Kunnskapsrike og krevende sjømatelskere
|
|
- Hilmar Borge
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FRANKRIKE Kunnskapsrike og krevende sjømatelskere Franskmenn er opptatt av mat. Ikke bare er de i front i forhold til å adoptere nye trender, de er også blant de som har mest kunnskap om maten de spiser. Franskmenn spiser generelt mye sjømat gjennomsnittlig 90 måltid i året. Dette tilsvarer 15,6 millioner måltid konsumert hver eneste dag. 97 prosent av franske konsumenter spiser sjømat (helt ned til 3 ganger i året), og 3 av 4 spiser det minst én gang i uken. De foretrekker laks og torsk, og ligger over europasnittet på reker/skalldyr. 6 I løpet av de siste årene har det gjennomsnittlige sjømatkonsumet i Frankrike gått nedover og siste tilgjengelige tall viser 34 kilo pr person. 5 Høyere priser på sjømat har utvilsomt bidratt til denne utviklingen. 3 av 10 (34 prosent) spiser sjømat to ganger i uken eller mer, og 34 prosent representerer over 70 prosent av verdien i det franske sjømatnmarkedet. Disse personene er særdeles viktig for sjømat fordi de spiser størstedelen av den solgte sjømaten i Frankrike og fordi de har en høyere betalingsvilje enn andre konsumenter. De eldre konsumentene tenderer til å spise mer sjømat enn de yngre de har ofte bedre økonomi, bedre tid til å lage mat og er mer opptatt av sin egen helse. Imidlertid viser tallene for 2018 at denne trenden er på vei til å snu. Vi ser en overraskende positiv utvikling blant millenniumsgenerasjonen (personer som er født mellom 1981 og 1996) i løpet av fem år har antall sjømatmåltid per år økt fra 58 til 72 per pers. 6 ENDRING I SJØMATKONSUM Baby boomers ( ) Generasjon X ( ) Milennials ( ) Grafen over viser trendlinjen for antall sjømatmåltid for tre generasjoner. I kontrast til utviklingen vi ser hos millenniumsgenerasjonen, går sjømatkonsumet blant babyboomgenerasjonen (født ) ned fra 86 måltid i 2013 til 69 måltid i Kan millennialsenes økte konsum skape et hopp i morgendagens sjømatkonsum i Frankrike? 10 FISKEMARKED Høst 2018
2 Norge står spesielt sterkt som eksportør av Frankrikes prefererte sjømatprodukt laks. 84 prosent vet at Norge produserer det, 72 prosent bruker det og 43 prosent sier at de foretrekker det. 80 prosent ser at de oppfatter norsk laks som å være av god eller veldig god kvalitet, her er det kun skotsk og irsk laks som anses for å være bedre. Omdømmet til norsk laks har også sett en forbedring i de siste fire årene, og er nå på et relativt sterkt nivå. 6 Hvorfor spiser franskmenn sjømat? Helsegevinster og smak er de to viktigste årsakene til at franskmenn velger å spise sjømat. Fra 2013 til 2018 har det at sjømaten representerer et magert alternativ blitt en betydelig mindre viktig driver for konsumentene. Utviklingen kan blant annet skyldes en økt felles bevissthet om at sjømat er et magert alternativ og et avtakende fokus på å spise mindre fettstoffer. I dag er det i stedet et større fokus på å spise de riktige fettypene og her har sjømat en sterk posisjon. Selv om faktorene «miljøvennlig» og «trygt å spise» enda scorer lavt, viser grafen tydelig en positiv og rasktvoksende utvikling for begge disse. Dette viser at bevissthet og kunnskap om at sjømat er trygg og miljøvennlig mat øker blant franske konsumenter. Konsumentene vil ganske enkelt ha mer informasjon om sjømatproduktene de kjøper. Norsk sjømats posisjon i Frankrike Norge står relativt sterkt som produsent av sjømat i Frankrike. Norge det landet flest franskmenn vet produserer sjømat (56 prosent), og er foretrukket opphavsland av både laks, skrei og sjøørret. Imidlertid er ikke Norge like foretrukket som produsent av torsk og reker. 1 Hvor kjøper franskmenn sjømat? Hyper- og supermarkedene og lokale matbutikker fortsetter å være de største kanalene nærmere 90 prosent av konsumentene kjøper sjømat her. 6 Det framkommer tydelig at jo oftere konsumentene kjøper sjømat, jo mer sannsynlig er det at de kjøper sjømaten fra delikatessebutikker og fiskebutikker. Prisnivået i slike butikker er ofte betydelig høyere enn i hyper- og supermarkedene, noe som viser at de som handler i disse butikkene har en høyere betalingsvilje for sjømaten. HVORFOR SPISER FRANSKMENN SJØMAT? 100 % 90 % 80 % 70 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Enkelt å tilberede Kjapt å tilberede Inspirerende å tilberede Smaker godt Et magert alternativ Helse- fordeler Miljø- fordeler Trygt å spise Familien liker det Valuta for pengene FISKEMARKED Høst
3 Den europeiske trenden med at de største hypermarkedene, gjerne utenfor byene, taper markedsandeler, er også tydelig i Frankrike. Intervju gjort med aktører i blant annet Carrefour viser at aktører forsøker å redefinere hva denne type butikk skal være, eksempelvis gjennom å etablere restauranter og cafeer inne i hypermarkedene, eller finne alternativ bruk for areal som i dag er brukt til butikk. De fleste kjeder tilbyr hjemlevering av dagligvarer og/eller såkalte «drive supermarkets». Der kan kundene kan kjøpe mat online for så å hente maten fra et pick-up point. I dag har online-handel av dagligvarer en liten markedsandel i Frankrike, og fortsatt er over halvparten av den franske befolkningen skeptiske til å handle dagligvarer online. Dette er 11 prosent færre enn i 2016, så det er tydelig at skepsisen mot å handle sjømat på nett blir mindre, selv om nok mange hadde forventet at den skulle falle raskere. For mer informasjon om utvikling av salg i e-handel, se «Digital sjømat» i denne utgivelsen av Fiskemarked. Hva er viktig for franskmenn når de skal kjøpe sjømat? For å kunne tilpasse sjømattilbudet til konsumentenes behov og forventninger, må vi undersøke hva de ser etter når de kjøper sjømat. Resultatene fra sjømatstudien viser tydelig at konsumentene vil ha mer detaljert informasjon om sjømaten de kjøper. De vil vite hvordan sjømaten er produsert og hva den inneholder. den klart viktigste faktoren, men også kvalitet, og sammensetning av fiskefôr er også viktige faktorer. Forventninger til fôret går hand i hand med fiskevelferd som er den tredje viktigste faktoren. Konsumentene synes også å etablere en link mellom god dyrevelferd og kvalitet på sluttproduktet. En god illustrasjon på dette er et sitat fra en 42-år gammel mann fra Paris som deltok på en av fokusgruppe vi arrangerte i 2017: «We could eat less fish, but of better quality. By respecting the animal, i.e. by allowing it to have more space ( ) we would consume a product of better HVA KJØPERE AV SJØMAT SER ETTER: Kvalitet/ferskhet Helsefordeler God smak Detaljert informasjon om produksjon og innhold Fri for GMO/antibiotika/dyreprotein i fòr Opphavsland de har tillit til (pålitelig opprinnelsesland) Bærekraftig fanget/oppdrettet Organisk Pris /verdi for pengene Kvalitet er veldig viktig for franskmenn, så hva er kvalitet når det kommer til sjømat? Klart vann er 12 FISKEMARKED Høst 2018
4 Franskmenn er opptatte av gjøre sunne og bærekraftige valg når det kommer til mat. 94 prosent av konsumentene sier at dette er ganske eller veldig viktig, og så mange som 43 prosent sier at det er veldig viktig for dem. 3 av 10 franske konsumenter ønsker å spise mer sjømat for grunner linket til helse og miljø. Dette står i kontrast til tallene for konsum av kjøtt, for 36 prosent av konsumentene ønsker å reduserer sitt inntak av kjøtt. 41 prosent av disse ønsker å erstatte kjøttet med sjømat. I Frankrike er det en klar trend for sunne og bærekraftige spisevaner, og denne trenden er med på å oppmuntrer folk til å spise blant annet mer sjømat. HVOR VIKTIG ER DET Å VELGE MAT SOM ER BRA FOR HELSA OG FOR PLANETEN? 43 % Veldig viktig 3 % Vet ikke quality, hence also a healthier product». Selv om faktoren «wild caught» kommer høyt opp på listen, har den blitt mindre viktig for konsumentene over de siste årene. Vi ser fra omdømmestudier om laks i Frankrike at også ferskhet er veldig viktig for franskmenn. På spørsmål om hva som er viktig for dem når de skal kjøpe laks, nevner 17 prosent ferskhet % Ganske viktig 3 % 17 % Ikke viktig Litt viktig HVA FORBINDER FRANSKMENN MED KVALITET? Clean water Balanced feed Respect of good fish welfare Feed naturally consumed in the wild Wild caught fish Capture method Low stocking density in farms Organically farmed Low stress-level during transportation of live fish Ethical slaughtering 81 % 77 % 74 % 73 % 71 % 71 % 65 % 63 % 61 % FISKEMARKED Høst
5 HVA LEGGER FRANSKMENN I BEGREPET «VALUTA FOR PENGENE» NÅR DET KOMMER TIL SJØMAT? Ferskhet Tilstedeværelse av kvalitetsmerker Kvaliteten på fisken Opphavsland de har tillit til (troverdig/pålitelig opprinnelsesland) Fri for GMO/antibiotika/dyreprotein i fòr Pris er ikke blant topp fem, og forklares med at få konsumenter har inntrykk av at de får god valuta for pengene ved kun å få en lav pris på et produkt. Et skifte når det kommer til vill- vs. oppdrettslaks? 1 av 3 franskmenn kjøper med glede oppdrettsfisk. Franskmenn evaluerer oppdrettsfisk betydelig mer positivt nå enn de gjorde for to år siden. Dobbelt så mange konsumenter sier at oppdrettsfisk er sunt, og antall konsumenter som mener at oppdrettsfisk er risikabelt å spise er nærmest halvert. I tillegg ser vi en nær dobling av konsumenter som mener at «dyrevennlig» og «miljøvennlig» er karakteristika for oppdrettsfisk. Årets sjømatstudie viser at oppdrettet sjømat er oftere ansett som «bærekraftig» enn vill sjømat, og oppdrettet og vill sjømat scorer omtrent likt på faktorene «miljøvennlig» og «dyrevennlig». Når det gjelder faktoren «naturell», er vill soleklar vinner. Oppdrettet sjømat har enda en vei å gå når det gjelder oppfattelse av smak i forhold vill. Fortsatt mener flesteparten av franskmennene at vill sjømat har høyere kvalitet enn det som kommer fra oppdrett. Dette er på vei til å endre seg. I løpet av to år har de som mener oppdrettet sjømat er av god kvalitet økt med 26 prosent. De utgjør i dag 4 av 10 franskmenn. HVA FRANSKMENN FORBINDER MED SJØMAT FRA OPPDRETT OG VILLFANGET 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Næringsrik Høy kvalitet Sunt Bære- kraftig Dyre- vennlig Miljø- vennlig Naturlig Risikabelt Smakfullt Trygt Verdi for pengene Oppdrett 2016 Oppdrett 2018 Villfanget 2016 Villfanget FISKEMARKED Høst 2018
6 FRANSKMENNS KJENNSKAP TIL MERKEORDNINGER 100 % 90 % 80 % 70 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Label Rouge Agriculture biologique Saveur de l Année Appellation d origine protégée Indication géographique protégée Fairtrade Euroleaf MSC ASC Friend of the sea Fra omdømmestudien ser vi at det er spesielt mye velvilje mot aquakultur. Her svarer de aller fleste at de har et positivt eller nøytralt inntrykk av aquakultur, både generelt og i Norge. Kun 18 prosent sier at de har et negativt inntrykk av aquakultur i Norge, mens 21 prosent har et negativt inntrykk av aquakultur generelt. Altså har franskmenn et noe bedre inntrykk av metodene brukt i Norge enn andre land. Når vi ser på oppdrettet sjømat opp mot vill sjømat, er oppdrettsfisk en klar vinner av «valuta for pengene» - 36 prosent for oppdrettsfisk mot 9 prosent for vill sjømat. Større oppmerksomhet mot merker! Bakgrunnen for at merker får større oppmerksomhet er at media de to siste årene har hatt stort fokus på matkvalitet og produksjonsforhold. Store mengder informasjon og ulike meninger har ført til at konsumentene har blitt usikre på hvilken mat de bør kjøpe, og flere føler at merker kan gi dem svar på dette. Mange merker som var lite kjent for to år siden, slik som MSC og ASC, har fått enorme oppsving. MSC og ASC har gått fra å være nærmest ukjente merker, til å bli gjenkjent av 35 prosent (MSC) og 20 prosent (ASC) av befolkningen. Likevel har mange kjente merker (deriblant BIO) vært utsatt for hard kritikk av media som mener blant annet at merker ikke nødvendigvis gir de perfektene svarene for kvaliteten på maten. Som er resultat har troverdigheten til mange merker blitt litt svekket. Dette kan forklare noe av årsaken til at konsumenter ser etter nye merker å stole på i forhold til kvalitet og produksjonsforhold, slik som MSC og ASC. Oppsummering Frankrike er et veldig viktig marked for norsk sjømateksport. Generelt er franskmenn interesserte i mat. De bryr seg om hva de spiser, og sammenlignet med andre europeiske land er de veldig engasjerte i kategorien sjømat. De ser mange grunner til å spise sjømat, og spesielt er kvalitet og bærekraft faktorer de ser etter når de skal handle. Norsk sjømat har en relativt sterk posisjon i landet, og særlig er preferansen for norsk sjømat høy. Vi ser flere interessante trender i det franske markedet. Merker har fått en viktigere rolle enn tidligere i en tid der franskmenn er usikre på hva de burde kjøpe, og vi ser også at holdningene mot oppdrett er i endring. I tillegg forteller en del unge at de spiser mer sjømat nå enn før, og dersom dette også er noe de gjør i praksis, går sjømatnæringa en spennende fremtid i møte i Frankrike. Sjømatrådets utsending i Frankrike Paal J. Frisvold pf@seafood.no FISKEMARKED Høst
Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller
NORGE Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller I 2013 lå Norge på 11. plass på lista over sjømatkonsum per person, men har de siste årene opplevd et fallende sjømatkonsum i hele befolkningen,
DetaljerHva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.
Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd. lm@seafood.no 10.000.000.000 Hva er viktig for valg av sjømat? 2 Et grønt skifte Hva er viktig
DetaljerEt sjømatkonsum i endring
Et sjømatkonsum i endring Sjømatkonsumet i verden er i vekst, og har vært det over flere år. 5 Fra til økte konsumet med over 20 millioner tonn, og selv om vi ikke har de siste tallene, er det all grunn
DetaljerVelger «saamon» på restaurant
JAPAN Velger «saamon» på restaurant Norsk laks og makrell står sterkt i det japanske markedet. Mens laks er favoritten til de unge på restaurant, velger stadig flere en sandwich med makrell i hverdagen.
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerFORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA
FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA Klimamarin, 5. juni 2014 Tor Erik Somby Konsumentanalytiker Norges sjømatråd AGENDA Er bærekraft og klima viktig for forbrukeren? Er dette viktig for handelen? Hvem i verdikjeden
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT Hermetisert fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 %
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerStore muligheter for norsk sjømat i Kina
KINA Store muligheter for norsk sjømat i Kina Eksporten av norsk laks til Kina økte med 595 prosent første 6 månder 218 sammenlignet med 217. Gitt økning i lakseproduksjonen, forventer Sjømatrådet at det
DetaljerHvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020?
Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020? Innsikt fra Mulighetsrom-studien Alexander Staubert 12. mars 2018 1 Bakgrunn Hva har vi gjort Mulighetsstudien 2017/2018 Mulighetsromstudien er
DetaljerMarkedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter
Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å
DetaljerSpiser fem ganger mer kjøtt enn fisk
USA Spiser fem ganger mer kjøtt enn fisk I gjennomsnitt spiser amerikanerne like mye sjømat som snittet i Europa. En femtedel av amerikanerne spiser ikke sjømat i det hele tatt, og et fåtall får i seg
DetaljerHVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER?
HVORDAN TILPASSER MARKEDET SEG TIL ØKTE RÅSTOFFPRISER? Situasjonsbeskrivelse - Frankrike Maria Grimstad de Perlinghi Fiskeriutsending Frankrike OVERSIKT Kontekst: fakta om Frankrike Import / eksport Situasjonsbeskrivelse
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerUTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011
UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM 2011 Denne presentasjon tar utgangspunkt i: Paneldata fra GfK-Norge, basert på 1500 norske husholdninger. Tallene er aggregert opp og gir et anslag av befolkningens
DetaljerFOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS
FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS Viktoria Eimind og Valeria Engelund Masterstudenter, NHH Hvordan har utviklingen for lavpriskjedene vært? AGENDA Hvilke
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT Hermetisert fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 %
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerMarkedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina
Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina AGENDA Konsumentinnsikt Hvem spiser laks Hvor spises laks Hvordan spises laks Hvordan henger laksekonsumet sammen med den makroøkonomiske
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerFiskeriutsending Frankrike & UK, Johan Kvalheim Hell,
Kvalitet av norsk laks sett fra et markedsperspektiv hvilke utfordringer har laksenæringen for å løse kvalitetsproblemer og samtidig skape et produkt med gode egenskaper Fiskeriutsending Frankrike & UK,
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerHva vil forbrukerne ha?
Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke
DetaljerHva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?
Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme? Amund Bråthen Senior Analytiker, Eksportutvalget for Fisk Foredrag på SATS PÅ TORSK, Bodø 11. februar 2010 Stort økning i mediefokus på tema oppdrett av torsk
DetaljerHvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?
Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig
DetaljerSNAPSHOT SØR-ØST ASIA. Laksekonferansen, 10. oktober 2013
SNAPSHOT SØR-ØST ASIA Laksekonferansen, 1. oktober 213 SØR-ØST ASIA STØRRE OG SNART RIKERE ENN EUROPA Sør-Øst Asia = Malaysia (29 mill), Indonesia (242 mill), Singapore (5 mill), Thailand (66 mill), Vietnam
DetaljerHVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?
HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under
DetaljerDYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR
DYBVIK FRA RÅVAREPRODUSENT TIL MERKEVARELEVERANDØR Vår historie! OMSTILLING - VÅR REISE: Fra en anonym tilværelse gjennom 80 år og en omsetning på 100 million til 30 million i omsetning og å bli «Klippfisk
DetaljerNorsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
DetaljerUndersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007
1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom
DetaljerHjemmeboende eldres matvaner
Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune
DetaljerForklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN
Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0
DetaljerSjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav?
Sjømatbedriften må den tilpasse seg markedets krav? Vidar Engen 23. Januar 2012 Kast ankeret hos forbrukeren Investering i forbrukerinnsikt, like viktig som investering i fangst og produksjon. Avsändare/Producent
DetaljerNytt år, ny kunnskap hva har vi lært siden sist?
Nytt år, ny kunnskap hva har vi lært siden sist? Ingrid Kristine Pettersen og Ingelill Jacobsen ikp@seafood.no ij@seafood.no 19.10.2018 Torskefiskåret 2017/2018 en tidslinje Potensialanalyse nye markeder
DetaljerSILDEPROSJEKT NORGE. Synne Guldbrandsen Prosjektleder Norges sjømatråd
SILDEPROSJEKT NORGE Synne Guldbrandsen Prosjektleder Norges sjømatråd BAKGRUNN Betydningsfullt sildefiske Tidligere hjørnesten Delikate biter BAKGRUNN Betydningsfullt sildefiske Tidligere hjørnesten Delikate
DetaljerUt i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014
Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected
DetaljerSUSHIMARKEDET I NORGE
SUSHIMARKEDET I NORGE Utviklingen av sushimarkedet i Norge 2016 23.06.2017 Kort om sushimarkedet 2016. Omsetningen i totalmarkedet for sushi var ca. 849 millioner kroner i 2016. Dette er en nedgang på
DetaljerOppsummering/konklusjon
Sunne matvarer Oppsummering/konklusjon De fleste i Norge er opptatt av å spise sunne matvarer i hverdagen. Både kjønn og utdannelse har betydning for hvor opptatt en er av dette, og spesielt kvinner med
Detaljerj p gg Produktinformasjon
Produktinformasjon Delikatesser fra havet Brødr. Remø AS er en tradisjonsrik fiskeforedlingsbedrift, som gjennom tre generasjoner har sørget for festmat på mangt ett middagsbord, både i Norge og i utlandet.
DetaljerTORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011
TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne
DetaljerBærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv
Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett
DetaljerHold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda
Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert
DetaljerUtfordringer fra et forbrukerperspektiv
Utfordringer fra et forbrukerperspektiv Gunstein Instefjord Fagdirektør Mat og handel 20.11.13 Forbrukerrettigheter og mat Forbrukerinteressen for mat er stor. Matfeltet berører en rekke av de grunnleggende
DetaljerReferat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004
Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004 Tilstede fra AMMT: Marianne Østerlie Deltakerliste er vedlagt Til alle som produserer, distribuerer og selger sjømat I Norge NSL Norske
DetaljerLAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER
LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER Asbjørn Warvik Rørtveit Consumer Insight Manager, PhD. Norges sjømatråd LAKS JA TAKK! Laks har en svært robust posisjon hos forbruker Norsk laks versus annen laks Laks versus
DetaljerKonsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig
Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerFISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
DetaljerMARKEDSINNSIKT. Arena Innovasjon Torskefisk, Svolvær september 2016
MARKEDSINNSIKT Arena Innovasjon Torskefisk, Svolvær 12.-13.september 2016 Ingrid Kristine Pettersen Analytiker, markedsinnsikt torskefisk Norges Sjømatråd AGENDA Sjømatrådet Innsikt Hvem kjøper torsk?
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerRapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien
Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking
DetaljerNORSK LAKS I ITALIA EN LAVMÆLT SUKSESSHISTORIE. Merete N Kristiansen, Fiskeriutsending Italia Kvartalsseminar Norges sjømatråd, 24.
NORSK LAKS I ITALIA EN LAVMÆLT SUKSESSHISTORIE Merete N Kristiansen, Fiskeriutsending Italia Kvartalsseminar Norges sjømatråd, 24. april 2014 AGENDA Totalmarked for laks i Italia økning på 130 % siste
DetaljerHvordan utnytte hvitfisken fra havfiskeflåten i markedet?
Hvordan utnytte hvitfisken fra havfiskeflåten i markedet? Morten Hyldborg Jensen COO Hvitfisk Ombordfrystkonferansen Ålesund, 10. desember 2019 OMBORDFRYSTKONFERANSEN 2019 Insula ble etablert i 2015 og
DetaljerFISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
DetaljerForbrukerundersøkelse - merkeordninger. Gjennomført i november 2016
Forbrukerundersøkelse - merkeordninger Gjennomført i november 2016 Agenda Bakgrunn, formål og metodebeskrivelse Screening Resultater Veien videre/avsluttende kommentarer Side 2 Bakgrunn, formål og metodebeskrivelse
DetaljerVil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål
Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Kristian Ellingsen, Cecilie Mejdell, Hanne Marie Nielsen, Ingrid Olesen, Pirjo Honkanen, Ståle Navrud Bakgrunn Del av prosjektet Breedwell
DetaljerHoldning til oppdrettet fisk hos et utvalg kjøkkensjefer i eksklusive restauranter
Holdning til oppdrettet fisk hos et utvalg kjøkkensjefer i eksklusive restauranter Jan Arvid Johansen Ulike forskningsmiljøer, myndigheter og andre sentrale aktører involvert i produksjon av matvarer har
Detaljer1. Preferanser. 2. Tillit
- 1 - - 2 - Modellen vår er lagt opp etter en konsumentside-studie som tar mål av seg å måle komperative tilfredshetsforskjeller i e-handel og fysiske utsalg, i en søken etter å finne de variabler som
DetaljerTuroperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)
Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerForbruksutvikling av frukt og grønt. Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010
Forbruksutvikling av frukt og grønt Fagdag for frukt, bær, grønnsaker og potet Nofima, Ås, 21. januar 2010 Forbruket har økt i 10 år Kilde: SSB/SLF/NFGF Norge har hatt en vekts i forbruket på både frukt
DetaljerHvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked
Hvordan kan barnehageansatte påvirke barns kosthold? Siril Alm Forsker, Ph.D., Avd.Forbruker og Marked Presentasjon for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Bergen, 25.januar 2017 Bakgrunn
DetaljerUndersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015
Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger
DetaljerOle Vinje - Konsernsjef Komplett ASA
Ole Vinje - Konsernsjef Komplett ASA Kort om Komplett konsernet Netthandel i Norge Kompletts suksesskriterier Forutsigbar og fleksibel logistikk Komplett konsernet Kort om Komplett Komplett er en ledende
DetaljerLerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling
Lerøy Seafood Norsk verdiskaping Sørøya 8. mars 2017 Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Ole Mikkel Lerøen 1899 Pionér Fullsortiment sjømatleverandør Serverer over 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerKvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk
Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk Bardon Steene Eksportutvalget for fisk Stortingsmelding nr 19 Initiere en frivillig merkeordning som representerer en nærmere definert kvalitet som skal være vesentlig
DetaljerReisebrev fra Kina. Målet med oppholdet. Noen høydepunkter. Reisebrev hjem fra Kina-reise 2012. Kort om Kina
18. februar 8. februar 8/-01 Reisebrev fra Kina Reisebrev hjem fra Kina-reise 01 Noen høydepunkter 19/-01 0/1-01 /-01 4/-01 Besøk på fiskenmarkedet i Beijing Besøk på den Norsk ambassade i Beijing, middag
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerDagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?
Dagligvareportalen Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil? Hvordan kan dagligvareportalen benyttes av forbrukerne? Et av hovedformålene med dagligvareportalen er
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerFiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010
Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:
DetaljerÅ gjøre alle til laks kan dårlig omdømme true vekst i lakseoppdrett?
Å gjøre alle til laks kan dårlig omdømme true vekst i lakseoppdrett? Harald Sørgaard Djupvik, avdelingsleder, TNS Gallup TEKMAR, desember 2009 Konklusjon Å gjøre alle til laks kan dårlig omdømme true vekst
DetaljerEt dypdykk i sjømatmarkedene Japan og Sør-Korea - med fokus på kongekrabbe
Et dypdykk i sjømatmarkedene Japan og Sør-Korea - med fokus på kongekrabbe Melissa Gotliebsen Prosjektleder Sør-Korea, NSC 5. juni 2018 Reke- og skalldyrkonferansen 2018 Sjømatmarkedene Japan og Sør-Korea
DetaljerMiljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk
Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på
DetaljerRapport utarbeidet av Kantar TNS for Visma Retail
Rapport utarbeidet av Kantar TNS for Visma Retail Hva er viktig for å skape gode handleopplevelser for digital natives og dermed etablere handlemønstre? 1. Hva kjennetegner «digital natives» 2. Generell
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? Vi kan vel være enige om at god helse er noe vi alle ønsker oss? Ikke bare for oss selv, men også for dem vi bryr oss om. I over 150 år har idrettsklubber
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerBygge konkurransefordeler gjennom bredt sortiment
Bygge konkurransefordeler gjennom bredt sortiment Bjørn M. Wiggen August 2018 Insula er blitt til gjennom mange selskaper Lofoten Aqua 2 3 Bredt sortiment GODE PRODUKSJONSMILJØER, DEDIKERTE SALGSORGANISASJONER
DetaljerMillennials Retailrapport. En undersøkelse utført av Kantar TNS for Visma Retail høsten 2016
Millennials Retailrapport En undersøkelse utført av Kantar TNS for Visma Retail høsten 2016 Visma Retail Detaljhandelens helhetsleverandør Vårt totalkonsept for butikkdata støtter og forbedrer alle viktige
DetaljerLedelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte
NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerHVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?
BLI MED PÅ LAGET! HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER? De fleste driver idrett primært for lekens og aktivitetens skyld, og for felleskapet man opplever i et idrettslag. Men vi kan vel også være enige om at
DetaljerFranske forbrukeres vurdering av norsk seifilet - sammenligninger mellom substituerende produkter
Franske forbrukeres vurdering av norsk seifilet - sammenligninger mellom substituerende produkter Pirjo Honkanen Sei har lenge vært et problembarn for norsk fiskerinæring, med konflikter mellom redskapsgrupper
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerKlimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?
Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi? Klimamarin 04.06.2014 Erik Skontorp Hognes, Teknologi SINTEF for Fisheries et bedre and samfunn aquaculture AS: Mail: erik.hognes@sintef.no,
DetaljerASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold. ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea
ASC- og MSC- sertifiseringer bidrar til å bevare havets mangfold ASC and MSC certifications help protect the diversity of the sea Fisk og sjømat du kan være trygg på ASC og MSC er sertifiseringsordninger
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerLERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse
LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har
DetaljerMarkedskrav og klimaregnskap
18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerLAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK
LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst
DetaljerBRUKTBILUNDERSØKELSEN 2011
BRUKTBILUNDERSØKELSEN 11 Stemningsrapport fra bruktbilkjøperen Av Anders G. Hovde, TNS- Gallup Metode og Utvalg 725 Web intervju mot Gallups Internett panel. Galluppanelet består av 66 personer som utgjør
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av
DetaljerUndersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser
Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som
DetaljerMat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006
Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere
DetaljerTNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016. Sperrefrist til 26. april 2016. #Helsepolitikk
#Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 Sperrefrist til 26. april 2016 Innhold Paginering ikke satt, venter forord. 1 Innledning 3 2 Forord 13 3 Helsepolitikk 18 4 Kreftarbeid 45 5 Psykisk
DetaljerFisk er fisk og kjøtt er mat?
Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner
Detaljer