NÆRINGSKLYNGER. for fremtidens innovative næringsliv. 2014

Transkript

1 NÆRINGSKLYNGER for fremtidens innovative næringsliv Klyngeprogrammet på lufta Lanserer Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters Nært samarbeid på tvers av klynger To styreledere ser nytten av samarbeid Klyngesamarbeid basert på næringslivets behov Kan klyngene ha en rolle ved større teknologiendringer?

2 INNHOLD Intervju med Bardalen, Reve og Ketels LANSERER KLYNGEPROGRAMMET NORWEGIAN INNOVATIon CLUSTERS Intervju med styreledere i ikuben og NCE NODE NÆRT SAMARBEID PÅ TVERS AV KLYNGER NCE Maritime, ikuben, Norwegian Rooms, Legasea klyngesamarbeid på Møre NCE Raufoss, NCE Maritime, Norwegian Rooms, Arena Eyde ØKT KONKURRANSEKRAFT GJENNOM AUTOMATISERING Arena Lønnsomme Vinteropplevelser finsk inspirasjon ga internasjonalt samarbeid NCE Smart Energy Markets Klyngesamarbeid basert på næringslivets behov MediArena FREMTIDENS MEDIELØSNINGER SKAPES I BERGEN NCE Micro- and Nanotechnology FYSISK INFRASTRUKTUR AVGJØRENDE FOR NYE INNOVASJONER NCE Systems Engineering INTERNASJONAL KOMPETANSE OG LOKAL BEDRIFTsRELEVANT UTDANNING Oslo Medtech INTERNASJONALT KLYNGESAMARBEID GJENNOM INNOVATION EXPRESS Arena Frukt og Bær SAMARBEID I SOGN OG FJORDANE GIR SUNN SAFT OG INNOVASJONSKRAFT 30 Oslo Cancer Cluster INNOVASJON MED INTERNASJONAL EXPERTISE NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE OG ARENA Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arenaprogrammet har som formål å utløse og forsterke innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i regionale næringsklynger og -miljøer. Dette skal skje gjennom et nært samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forskningsog utviklingsaktører og relevante offentlige partnere. NCE retter seg mot de mest modne og dynamiske næringsklyngene, som har forutsetninger for å utvikle en internasjonal eller sterk nasjonal posisjon. Arena er tilbudet til miljøer som er i en tidligere utviklingsfase, men som har gode muligheter for å forsterke innovasjonssamarbeidet. Begge programmene gjennomføres i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, med førstnevnte som hovedansvarlig. Programmene er finansiert med midler fra to departementer; Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2013 ble det bevilget om lag 124 mill kr til å støtte de utvalgte klyngeprosjektene i NCE og Arena. Av disse ble 10 mill kr bevilget til et pilotprosjekt for å stimulere til økt innovasjon gjennom flere felles innovasjons- og forskningsprosjekter mellom bedrifter; Innovasjonsrammen. Fra venstre Gaute Moldestad, Siva, Bjørn Arne Skogstad, Innovasjon Norge, Åse Kaurin, Norges forskningsråd, Eivind Petershagen, Innovasjon Norge, Espen Warland, Innovasjon Norge, Jon Kveine, Innovasjon Norge, Eivind Ingdahl, Innovasjon Norge, Olav Bardalen, Innovasjon Norge Kort om Arena i 2013: Programmets utlysning i 2013 resulterte i at fem nye Arena-prosjekter ble godkjent: Arktisk Maritim Klynge (Troms) Legasea (Møre og Romsdal) Norwegian Rooms (Møre og Romsdal) DesignArena (Hordaland) Subsea Valley (Akershus og Buskerud) Tre Arena-prosjekter gikk ut av programmet: Arena Magica Arena Helse i Valdres Arena Frukt og bær Ved inngangen til 2014 var Arena engasjert i 25 klyngeprosjekter. Nøkkeltall: Arena-prosjektene involverte: 1574 bedrifter 170 FoU- og kunnskapsmiljøer 96 øvrige utviklingspartnere Arena-prosjektene utløste eller forsterket: 292 Innovasjonsprosjekter 133 prosjekter med internasjonal forretningsutvikling som formål 180 prosjekter med utdanning/ kompetanseutvikling som formål Kort om NCE i 2013: Programmet gjennomførte sin foreløpig siste utlysning i 2009 og var i 2013 engasjert i 12 NCE-prosjekter: Seks iverksatt i 2006: NCE Instrumentation, NCE Maritime, NCE Micro- and NanoTechnology; NCE Raufoss, NCE Subsea, NCE Systems Engineering Kongsberg Tre iverksatt i 2007: NCE Aquaculture, NCE Culinology, NCE Oslo Cancer Cluster Tre iverksatt i 2009: NCE NODE, NCE Smart Energy Markets, NCE Tourism Nøkkeltall: NCE-prosjektene involverte: 1275 bedrifter 157 FoU-institusjoner 227 øvrige utviklingspartnere NCE-prosjektene utløste eller forsterket: 288 innovasjonsprosjekter 119 prosjekter med internasjonal forretningsutvikling som formål 132 prosjekter med utdanning/ kompetanseutvikling som formål

3 Lanserer klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters Norwegian Innovation Clusters er nå en realitet. Responsen på det forsterkede klyngeprogrammet har vært stor og Innovasjon Norge mottok hele 51 prosjektskisser fra de ulike næringsmiljøene i første runde. Olav Bardalen, Programansvarlig for Norwegian Innovation Clusters i Innovasjon Norge Torger Reve, Handelshøyskolen BI Foto: Nicolas Tourrenc Christian Ketels, Harvard Business School Foto: TCI Network Responsen var formidabel. Basert på tilbakemeldingen til skissene bestemte noen seg for at de ikke var modne nok, og vi sitter nå og behandler 33 velutviklede prosjektforslag til nye klyngeprosjekter. Vi kjenner at vi møter en veldig klar etterspørsel, forteller Olav Bardalen. Bardalen er programansvarlig for Arena og NCE hos Innovasjon Norge. Han må nå forberede seg på å legge de tre bokstavene «GCE» til på ansvarslisten. Klynger i ulike faser Det nye helthetlige klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters» innfører et nytt nivå for de mest modne miljøene, Global Centres of Expertise (GCE). Men det er ikke bare GCE-nivået som er nytt i forslaget til Norwegian Innovation Clusters. Generelt er målet å gjøre klyngeprogrammet mer helhetlig, skreddersydd og differensiert. Vi kjørte en felles evaluering i 2011 som viste at Arena og NCE fungerte veldig bra, men som også sa at det kunne være behov for å forsterke synergiene ytterligere. Sammen med oppspillet som lå i «Et kunnskapsbasert Norge», og ikke minst dialogen med klyngene kom vi på sporet av et behov for å forsterke og tilpasse tilbudet vårt, utdyper Bardalen. I mars 2012 deltok både Torger Reve fra BI og Christian Ketels fra Harvard Business School og TCI på Innovasjon Norges Norwegian Cluster Manager Forum som hovedtalere og paneldeltakere. Dette var kort tid etter at Reve hadde lansert boken «Et kunnskapsbasert Norge». Da var det allerede snakk om GCE-samarbeid, og nå to år etter er implementeringen snart ferdigstilt. GCE bygger direkte videre på de to andre programmene, Arena og NCE. GCE er internasjonalt og handler om miljøer som har hoveddelen av markedet ute. Nå er det veldig mange som har søkt. Skal vi bli gode er vi for små til å ikke ha en kobling til de beste miljøene i utlandet. Da må du ha koblingen både til kundene ute, universiteter ute og internasjonale bedrifter, sier Torger Reve. Tydeligere struktur Kortversjonen er at Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd etablerer nye strategiske innsatsområder og forsterker innovasjonssamarbeid, kunnskapskoblinger og klynge-til-klynge-koblinger. I tillegg blir det en enda tydeligere struktur i tilbudet til klyngeinitiativ i ulike faser og med forskjellig potensial. Arena videreføres som et tilbud til klynger som er i en tidlig fase i sitt samarbeid. NCE videreføres som et tilbud til modne klynger som har potensial for å bli et klart nasjonalt tyngdepunkt. Gjennom GCE vil vi støtte modne klynger som også har en global posisjon, forklarer Bardalen. Christian Ketels er en av de globale premissgiverne innen utviklingen av klyngesamarbeid. Han er leder for Michael E. Porters forskningsteam ved Harvard Business Schools Institute of Strategy and Competetiveness, og leder TCI, det globale nettverket for konkurranse, klyngesamarbeid og innovasjon. Ketels har lang erfaring og bred kjennskap både til hvilke tanker som beveger seg innen akademia, og blant politikere. Jeg tror at vi, spesielt i begynnelsen, var for internt fokuserte i arbeidet med klyngene. Klynger ble sett på som en prosess hvor man knyttet kontakt med partnere i sin region. Det er selvsagt viktig, men vi vet nå at konkurransen i disse sektorene er global. Derfor må vi se nærmere på hvordan man utvikler lokale styrker til også å bli mer attraktive for globale partnerskap. Dette kommer mer i fokus også internasjonalt, forteller Ketels. Christian Ketels og Torger Reve har begge en strategisk faglig forankring i det samme miljøet ved Harvard Business School. Sammen har de studert norsk konkurransedyktighet. Dette gjør at Ketels har god kjennskap til utviklingen i det norske klyngesamarbeidet. Hans vurdering av Norwegian Innovation Clusters er positiv. Jeg er nødt til å innrømme at jeg er ganske imponert over det norske klyngearbeidet. Norge er i en situasjon hvor oljen og den makroøkonomiske situasjonen landet har vært i over de siste årene, har gjort det lett å gjøre ingenting, også for politikerne. For 15 år siden gjorde Torger og jeg en studie på norsk konkurransekraft. På det tidspunktet var perspektivet vårt ganske kritisk og vi sa at det ikke var nok dynamikk og konkurranse og at landet var for lukket. Der har klyngeprogrammet spilt en viktig rolle, sier Ketels. Klyngene har ført til at det har blitt større konkurranse og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet. De fører ikke automatisk til mer profitt for bedriftene, men konkurransen innad i klyngen gjør lokalsamfunnene og regionene bedre. Klyngene har også mer innovasjon og entreprenørskap enn ikkeklynger, og bedre tilgang på kapital. Vi snakker om eierskapsattraktivitet og er en meget viktig side ved næringsutvikling, skyter Reve inn. Den norske økonomien har sine problemer, som andelen sykemeldte og uføretrygdede. Men det er sånn det blir når man får denne konstante stimulansen fra oljeinntektene. Klyngene har vært en god måte å motvirke disse effektene. Ser vi på andre land, som Australia som har mistet mesteparten av produksjonsindustrien sin på grunn av en boom i naturresurser, så har Norge fulgt en god strategi for å unnvike denne typen problemer, utdyper Ketels. Politisk støtte Alle tre er opptatt av at klyngesamarbeid også er et samarbeid med myndighetene. Dette har bidratt til at Norge ligger i verdensfronten for denne typen utvikling. Jeg er glad for å se at det er kort vei fra forskning til realitet i dette arbeidet. Det er ganske spesielt, for normalt er det lang avstand fra forskerne lanserer en idé til det blir en realitet. Det er gode grunner til at staten støtter klyngeutviklingen, fordi det gir gode resultater som andre aktører også høster av. Dersom myndighetene ikke støtter opp i dette arbeidet risikerer vi for lav investering i kunnskap. Så dette er god samfunnsøkonomi, sier Reve. Den norske økonomien har vært mye mer dynamisk enn hva jeg hadde trodd. Istedenfor å lene seg tilbake, fornøyd med tingenes tilstand, har innføringen av klyngeprogrammene bidratt til å skape global synlighet og markedsfokus, spesielt på områdene hvor det allerede var en kritisk masse, innrømmer Ketels. Også Olav Bardalen trekker frem hvor viktig myndighetenes innsats fortsetter å være for utviklingen. Den stabile finansieringen av klyngesatsingen gjennom midler fra Næringsog fiskeridepartementet og Kommunalog moderniseringsdepartementet har vært svært viktig for de resultatene som vi har oppnådd så langt, sier Bardalen. Økte rammer i 2014 ga oss mulighet for å forsterke innsatsen. Vi ser at det er en bred oppslutning om klyngeutvikling som et viktig instrument i både den nasjonale innovasjonspolitikken og den regionale utviklingspolitikken, avrunder han.

4 FAKTA Om ikuben Foto: Sevan Marine ikuben er en klynge og en samhandlingsarena av internasjonalt orienterte industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre. De fleste klyngebedriftene leverer systemer og komponenter innen maritim sektor og/eller utfører tilstandsinspeksjon og vedlikehold på avanserte systemer innen maritim sektor og olje- og gassektoren. Klyngen vil styrke sin konkurranseevne gjennom samarbeid, forsknings- Nært samarbeid på tvers av klynger basert innovasjon og kompetanseutvikling. ikuben fikk Arenastatus den En erfaren klynge for oljeteknologiindustrien på Sørlandet, og en fersk klynge for industribedrifter på Nord-Vestlandet skiller seg fra hverandre på mange områder. Men begge ser de både potensialet i og gevinsten ved å samarbeide med andre klynger. 14. juni Om NCE NODE NCE NODE er en næringsklynge NCE NODE ble etablert i 2005 som et klyngeprosjekt for leverandørindustrien Løfte oppgaver og prosjekter nasjonalt Løse problemstillinger på tvers av klynger med 63 bedrifter innen olje- og gassnæringen på Sørlandet. Bedriftene i NODE leverer alt fra på Sørlandet. Den erfarne klyngen teller Den ferske styrelederen i NCE NODE, Tor Begge er enige i at klynge- til klyngesam- komplette plattformløsninger til i dag 63 medlemsbedrifter, noen av dem Henning Ramfjord, er helt enig i at klynge- arbeid bidrar til økt innovasjon. ikubens høyteknologisk utstyr for bruk om blant landets fremste offshoreleveran- til klyngesamarbeid er et viktig satsings- klyngesamarbeid med NCE Maritime og bord i plattformer og skip. Kundene dører. ikuben fikk Arenastatus i juni Den relativt unge klyngen samler område. Gjennom tidligere ledere i NODE har de funnet frem til relevante samar- Knudtzon-senteret er et godt eksempel på et samarbeid som fører til flere innova- Sevan Marines syliderformede borerigg, Sevan Brasil er rigg-eiere, oljeselskaper og rederier nasjonalt og internasjonalt. internasjonalt orienterte industri- beidspartnere, og har blant annet tett sjonsprosesser. bedrifter i Romsdal og på Nordmøre, dialog med klyngene i Ålesund, Kongsberg I januar 2006 fikk NODE status og klynge bedriftene opererer stort sett innen maritim sektor og olje- og gass- og Raufoss. Der jobber de sammen i et nasjonalt omdømmeprosjekt for å synlig- Innovasjonsverktøyprosjektet «innovasjonsakselerator» er initiert og organisert dialog klynger imellom kan løse problem- Han fortsetter: Vinn-vinn situasjon som ARENA hovedprosjekt, og i 2009 ble NODE tildelt status som Styreleder i ikuben, Odd Tore Finnøy sektoren. Begge er de i gang med samar- gjøre olje- og gassnæringen globalt. av klyngen i Romsdal. I samarbeid med de stillinger som flere bedrifter på tvers av Felles utfordringer på for eksempel De to styrelederne er enige i at klyngesam- et NCE. beid på tvers av klynger. andre klyngene i regionen har de utviklet klynger står overfor. teknisk art har bedriftene i NODE klart arbeid kan skape en vinn-vinn situasjon Vi er bare i startgropen hva gjelder Vi har samarbeid med bedrifter internt i klyngen, men tror også at det er viktig en konkret verktøykasse som skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågå- Holde energinivået oppe å samarbeide på, selv om vi er konkurrenter. Og det er noe vi kan ta med oss for både involverte bedrifter og klyngen som helhet. For eksempel kan samarbeid klynge- til klyngesamarbeid, forteller at vi står tett sammen med de andre klyn- ende utviklingsprosesser innad i klyngene. De to styrelederne mener også at samar- og også gjøre på tvers av klynger. være svært lønnsomt når en klynge jobber styreleder i ikuben, Odd Tore Finnøy. gene for å videreutvikle klyngeteorien og beid klynger imellom kan være nyttig når med et prosjekt som en annen klynge al- Han understreker likevel at klynge- klyngemodellen i Norge, forteller han. Finnøy forklarer: Gjennom klyngesamarbeid skal bedrif- det kommer til den daglige driften. For eksempel peker Ramfjord på at det å holde Finnøy viser til at det kan være fint å få litt tips og råd på veien fra andre mer erfarne lerede jobber med. Det kan også føre til en raskere effekt enn om man hadde gjort det Et viktig virkemiddel til klyngesamarbeid er definert som et Ramfjord viser til at klyngene står sterkt i tene få et bedre grunnlag for å iverksette oppe en klynges aktivitetsnivå ikke alltid klynger for å drifte og holde klyngen aktiv på egenhånd. Avslutningsvis vil de begge trekke frem viktig tema for ikuben, og at neste trinn Norge. Et samarbeid klyngene i mellom kan og gjennomføre krevende innovasjons- er like lett. så man ikke mister energien. den rollen Innovasjon Norge har spilt som i arbeidet vil være å komme i dialog bidra til å tale næringslivets sak nasjonalt. prosesser, basert på samarbeid med For enkelte bedrifter kan et klyngesam- tilrettelegger for klyngevirksomhet. med andre klynger som de anser som relevante bedriftspartnere og kunnskaps- I lille Norge er vi avhengig av samar- Man har jo en livssyklus i en klynge arbeid være nødvendig fordi man står interessante samarbeidspartnere, deri- Selv om vi er konkurrenter er det nyttig aktører. Det skal også skapes bedre beid på mange områder. At samarbeid hvor energinivået gjerne holder seg høyt overfor noen spesielle problemstillinger Det initiativet og virkemiddelet som er blant Systems Engineering-klyngen på å utveksle erfaringer gjennom klynger, grobunn for nye virksom heter, gjennom er viktig har vi sett selv blant de store i en periode. Når man så har tatt ut det som ingen andre i klyngen kan relatere gjort tilgjengelig gjennom Arena og NCE, Kongsberg og materialteknikk-klyngen blant annet for å løfte oppgaver som kommersialisering av nye forretnings- konkurrentene i vår bransje, sier han. potensialet man så for seg, kan man hente seg til. Da kan man søke råd andre steder. og snart også GCE, er utrolig viktig. Det Styreleder i NCE NODE, Tor Henning Ramfjord på Raufoss. videreutdanning og kompetanseheving, samt prosjekter som nasjonal kommuni- ideer og gjennom lokalisering av eksterne virksomheter i klyngen. Dette er helt i inspirasjon fra andre klynger til å dra i gang nye prosjekter og skape ny energi, stimulerer til klyngevirksomhet, og som vi har erfart, er det veldig nyttig, sier kasjon og infrastruktur. kjernen av klynge samarbeid, hvor tett sier han. Finnøy.

5 NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE Norge har i dag 12 sterke NCE -klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. Kartet refererer til NCE-prosjekter i NCE Aquaculture 1 NCE Aquaculture 1. Med tyngdepunkt Nordland består klyngen NCE Tourism - Fjord Norway 4. NCE NODE 7. Den teknologibaserte olje og gassklyngen NCE Systems Engineering Kongsberg 10. av bedrifter og aktører som har verdens- Med utgangspunkt i en av verdens mest på Sørlandet er verdensledende innenfor Kongsbergklyngen består av kunnskaps- ledende posisjoner innenfor kommersiell attraktive råvarer Vestlandsfjordene, skal teknologiutvikling, produktutvikling og baserte selskaper som innehar verdens- produksjon av oppdrettsfisk og sjømat. aktører og bedrifter løfte destinasjonen til å systemer for offshore drilling og plattform ledende posisjoner innenfor krevende Markedet er globalt. være verdensledende innenfor tematurisme operasjoner. industrisegmenter - maritim, subsea, NCE Instrumentation 2 NCE Instrumentation 2. NTNU, Sintef, høgskoler og bedrifter i Trøndelag innehar en unik kompetanse og erfaring innenfor sensor, styrings og og opplevelsesprodukter. NCE Subsea 5. Hordaland har et av de sterkeste og mest komplette miljøene for undervannstekno- NCE Raufoss 8. Med utgangspunkt i industrimiljøet på Raufoss har klyngen verdensledende bedrifter innenfor utvikling og industriell bildeler, romfart og forsvar. NCE Micro- and Nanotechnology 11. Med utgangspunkt i Høgskolen i Buskerud NCE Maritime 3 NCE Tourism - Fjord Norway 4 kommunikasjonsløsninger. Viktige kundesegmenter er maritim, subsea, havbruk og medisin. logi i verden, med fokus på drift, modifisering, produktifisering, vedlikehold og operasjon av undervannsinstallasjoner. utnyttelse av lettvektsmaterialer. Klyngen er ledende innenfor automatisert produksjon av bildeler og forsvarsprodukter. Vestfold og bedriftene har miljøet i Horten bygd opp det viktigste kommersielle miljøet for micro og nanoteknologi i Norge, NCE Subsea 5 NCE Culinology 6 NCE NODE 7 NCE Raufoss 8 NCE Oslo Cancer Cluster 9 NCE Systems Engineering Kongsberg 10 NCE Micro- and Nanotechnology 11 NCE Smart Energy Markets 12 NCE Maritime 3. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal er verdensledende innen design, bygging, utrustning og operasjon av avanserte fartøy for den globale oljebaserte industrien. NCE Culinology 6. Mat og måltidsklyngen i Rogaland innehar en sterk kunnskapsplattform og et innovasjonspotensiale, som i hovedsak fokuserer på at kulinarisk differensiering skal sikre fremtidig norsk matproduksjon. NCE Oslo Cancer Cluster 9. Radiumhospitalets forskningsmiljø og bedriftene i klyngen innehar verdensledende kompetanse innenfor utvikling av kreftdiagnostikk og medisinering. og innehar også en ledende posisjon i det norske elektronikk og ICT miljøet. NCE Smart Energy Markets 12. Klyngens aktører fokuserer på å bli et kompe tanse -og innovasjonssentrum, som skal definere og møte behovene til fremtidens energi marked. Høgskolen i Østfold og bedriftene i Halden-miljøet vil eksempelvis være sentrale aktører innenfor Smart Grid og kommersiell energihandel.

6 Arenaprogrammet Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling. Kartet refererer til Arena-prosjekter i Arena Lønnsomme Vinteropplevelser 2 Smart Water Cluster 7 ikuben 9 Norwegian Rooms 10 Legasea 11 Arena NOW 12 Design Arena 13 MediArena 14 Maritime CleanTech West 15 Arena Ocean of Opportunities 16 Arena Eyde 17 Arena Usus 18 Arena Digin 19 Arena BioTech North 1 Arktisk Maritim Klynge 3 Mineralklynge Nord 4 Arena Smart Grid Services 5 Windcluster Norway 6 Arena NxtMedia 8 Arena Heidner 25 Subsea Valley 24 Oslo Medtech 23 Vannklyngen 22 Electric Mobility Norway 21 Arena Fritidsbåt 20 Arena BioTech North 1. Prosjektet skal stimulere til utvikling av en attraktiv og voksende bioteknologinæring i Troms. Arena Lønnsomme Vinteropplevelser 2. Bedrifter innen reiseliv og opplevelsesnæringen samarbeider om å utvikle Nord-Norge til et foretrukket reisemål med attraktive vinteropplevelser i Nordland og Troms. Arktisk Maritim Klynge 3. Denne nord-norske klyngen skal utvikle og implementere utstyr, design og prosesser som gjør maritime operasjoner i arktisk klima mest mulig effektive, trygge og miljørobuste. Mineralklynge Nord 4. Prosjektet skal bidra til økt aktivitet og verdiskaping i den nordnorske mineralnæringen gjennom samarbeid, satsing på kunnskap og internasjonal orientering. Arena Smart Grid Services 5. Bedriftene i denne klyngen i Trøndelag vil utvikle nye og smarte løsninger innenfor energisektoren. Windcluster Norway 6. Klyngen legger grunnlaget for en internasjonal leverandørindustri innen offshore og vind i Midt-Norge. Smart Water Cluster 7. Bedriftene i denne midtnorske klyngen vil i samarbeid utvikle systemer for gjenvinning og gjenbruk av vann. Arena NxtMedia 8. Prosjektet skal styrke medieinnovasjon og stimulere til utvikling av ny medieteknologi i Trondheims-regionen. ikuben 9. Denne klyngen med industribedrifter i Romsdal og på Nordmøre vil styrke sin konkurranseevne gjennom samarbeid, forskningsbasert innovasjon og kompetanseutvikling. Norwegian Rooms 10. Klyngen skal bidra til å bygge lønnsomme merkevarer på den internasjonale arenaen og utvikle en livskraftig ferdigvareindustri. Legasea 11. Denne klyngen på Nordvestlandet skal arbeide med utnyttelse av marine bioressurser og restråstoff i industriell skala. Arena NOW (Norwegian Offshore Wind) 12. Bedriftene i denne Vestlandsklyngen samarbeider for å sikre betydelige leveranser av norsk havvindteknologi til det europeiske markedet. Design Arena 13. Bedrifter i denne Vestlandsklyngen skal anvende, videreutvikle og bygge kompetanse innen designdrevet innovasjon. MediArena 14. Bedriftene i klyngen har som ambisjon å utvikle innovative løsninger for produksjon og formidling av digitalt innhold. Maritime CleanTech West 15. Bedriftene i denne Sunnhordlandsklyngen samarbeider om å utvikle miljøvennlige løsninger for maritime aktiviteter. Arena Ocean of Opportunities 16. Klyngen skal bidra til videre vekst for de deltakende bedriftene innen havbruk på Sør-Vestlandet. Arena Eyde 17. Bedriftene i klyngen samarbeider bl.a. om energieffektivisering, forbedring av produktivitet og kvalitet, og langsiktig rekruttering innen prosessindustrien på Sørlandet. Arena Usus 18. Bedrifter i denne kultur- og reiselivsklyngen vil styrke sin konkurranseposisjon gjennom systematisk, helhetlig og koordinert håndtering av gjestestrømmer i Agder. Arena Digin 19. Bedrifter innen IKT-næringen i Agder samarbeider for å møte informasjons- og kommunikasjonsteknologiske behov hos private og offentlige kunder. Arena Fritidsbåt 20. Bedrifter i denne klyngen vil styrke samspillet mellom båtprodusenter, underleverandører og andre aktører for å utvikle en innovativ og bærekraftig bransje. Electric Mobility Norway 21. Bedriftene i denne Buskerudklyngen samarbeider om å utvikle nye løsninger for el-kjøretøyer og el-bilbasert samferdsel. Vannklyngen 22. Bedrifter i Vestfold og Telemark samarbeider om ny- og videreutvikling av eksisterende teknologi innen vannbehandling. Oslo Medtech 23. Bedrifter, sykehus og forskningsinstitusjoner samarbeider om utvikling av medisinsk teknologi og innovasjon. Subsea Valley 24. Subsea Valley skal gjennomføre prosjekter innenfor HMS, kvalitet, kompetanse, teknologibehov og internasjonalisering. Resultatene av prosjektene skal komme alle medlemsbedriftene til gode og gjøre dem bedre rustet til å vinne i fremtiden. Arena Heidner 25. Bedriftene i denne bioteknologiklyngen i Hedmark samarbeider for å bedre fruktbarhet og helse hos husdyr og effektivisere matproduksjon. 11

7 I samarbeid og kappestrid klyngene i Møre og Romsdal Næringsklyngene i Møre og Romsdal er pådrivere for innovasjon og verdiskaping. Resultatet av samarbeidet er blant annet omfattende utdannings- og videreutdanningstilbud ved Høgskolen i Ålesund og en verktøykasse for innovasjon som presenteres i disse dager. Klyngene i Ålesund At prosjektledelsen for tre næringsklynger Kompetanseoppbygging står sentralt er samlet under ett tak, er unikt i norsk I fellesskap analyserer klyngene hvilke sammenheng. Ålesund Kunnskapspark kvalifikasjoner de har og ikke har, og huser både NCE Maritime, Norwegian velger ut hvilke retninger det skal satses på Rooms og Legasea. NCE Maritime har lang i samarbeidet med Høgskolen i Ålesund. erfaring som klyngeorganisasjon, mens Et viktig tiltak er å bidra til utdanning av de to andre ble Arenaklynger for vel ett kvalifisert arbeidskraft som igjen fører år siden. Gjennom daglig kontakt deles erfaringer og ideer, de ferske får tilbake- til at innovative og interessante bedrifter etablerer seg i området. Klyngeorganisa- Fra simulator i Ålesund Kunnskapspark melding fra de mer erfarne, og ideer testes ut. Den nære kontakten stimulerer og motiverer og bidrar til at klyngene raskere oppnår sine mål. Vi jobber innenfor ulike fagområder, men vi er nokså like i regionen, sier prosjektleder for Legasea, Oddvar Skarbø. Vi har andre utfordringer enn andre klynger på grunn av vårt regionale fellesskap. Kultur og holdninger varierer fra landsdel til landsdel. I Møre og Romsdal har vi mye til felles, og dette er et godt utgangspunkt for samarbeid. Sammen har de tre Sunnmørsklyngene i Ålesund tilgang til et av Norges mest omfattende inkubator- eller nyskapingssystem som betjener både klyngene og andre næringer i regionen. sjonene arrangerer kurs og seminarer for små og mellomstore bedrifter. «Kompetanseallmenningen» i Ålesund har et globalt perspektiv fordi medlemmene er sterkt eksportrettet. Jeg vil gjerne trekke fram fellesmøter mellom klyngelederne, sier Oddbjørn Hatløy i Norwegian Rooms. Her søker vi å utnytte synergiene mellom klyngene knyttet både til drift, strategi og utviklingsarbeid. Jeg vil også gi honnør til næringsavdelingen i fylkeskommunen som gjør en svært aktiv innsats for å støtte klyngene. Likheten og ulikheten styrker klyngene. Vi ser samarbeidsprosjekter og innovasjoner på tvers av maritime, marine og fornybar energi sektorer. For eksempel utvider samarbeidet med Legasea vår Fra lanseringen av prosjekt Innovasjonsakselerator På bildet: f.v.: Per Erik Dalen, Adm.dir NCE Maritime, Hilde Aspås, Daglig leder ikuben, Bergljot Landstad, Regional og næringssjef M&R Fylkeskommune, Bodil Hollingsæter, Adm.dir Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Roar S. Andersen, Styreleder Knudtzonsenteret. Foto: Per Tormod Nilsen blå havromsstrategi. Skipsdesign, utstyr og operasjoner smelter sammen i havrommet. Enten det gjelder olje og gass, maritim sektor, offshore vindmøller eller omega 3-oljer, så deler vi erfaringer og bruker dem til å videreutvikle innovasjonsplattformen. Slik styrkes konkurransekraften, sier Per Erik Dalen i NCE Maritime. Arena-samarbeid mellom Sunnmøre og Romsdalen Arenaklyngene Norwegian Rooms og Legasea i Ålesund har nært samarbeid med ikuben i Molde. Ikke fordi Omega3, ørelappstoler og kraner har så mye til felles, men fordi ferske ledere i nye Arenaprosjekter har mye å lære av hverandre. Det finnes formelle samlinger for alle prosjektlederne i regi av Innovasjon Norge. I tillegg møtes prosjektlederne i Møre og Romsdal til mer uformelle samlinger hvor de utveksler ideer og erfaringer. NCE Maritime er en viktig inspirator for arenaklyngene, sier Hilde Aspås i ikuben og Oddvar Skarbø i Legasea. Innovasjonsakseleratorprosjektet ikuben i Molde er en klynge for bedrifter i Romsdal og på Nordmøre som leverer tjenester og komponenter til maritim sektor og olje- og gassnæringen. Klyngen er sterkt bedriftsdrevet, og hovedaktivitetene finner sted i arbeidsgrupper der medlemmene setter agendaen og velger strategi. Involveringen gjør at bedriftene føler et sterkt eierskap til klyngen. ikuben har utviklet en utfordringsbank hvor bedriftene spiller inn sine utfordringer, forteller daglig leder Hilde Aspås. Her finner bedrifter med felles utfordringer sammen. Banken har bidratt til at to eller flere bedrifter har inngått felles samarbeid med forskningsinstitusjoner for å løse utfordringer. Til sammen er det igangsatt slike FoU-prosjekter for 119 millioner kroner i de to årene vi har eksistert. I en av arbeidsgruppene oppsto ideen om Innovasjonsakseleratorprosjektet. Målet med prosjektet er å utvikle systemer for innovasjonsprosesser, -metoder og -verktøy. Bedriftene trengte en verktøykasse slik at de systematisk og raskt skulle kunne gjennomføre innovasjonsprosesser i egen organisasjon. Innovasjonsakseleratorprosjektet er et samarbeid mellom Kunnskapsparken i Ålesund, NCE Maritime, ikuben og Knudtzon-senteret i Kristiansund. Med utgangspunkt i intervjuer med 12 bedrifter på Sunnmøre, Nordmøre og i Romsdal ble det i samarbeid med Sintef Raufoss laget en analyse av suksessfaktorer i respondentbedriftene. Hva hadde de gjort som førte til gode resultater? I workshops ble det skapt verktøy for å utvikle kulturer som stimulerer til kreativ tenkning, og verktøy til å skille de gode ideene fra de mindre gode. I regi av prosjektet er det også arrangert kurs i ledelse av kreative prosesser. En viktig tilleggseffekt av kurs, seminarer og workshops er at bedrifter som normalt ikke har noe med hverandre å gjøre, blir kjent og ser hvor de kan hente inspirasjon eller dele av sin kunnskap og erfaring. Resultatene fra prosjektet er testet ut i fem ulike bedrifter, i virksomheter fra to til flere hundre ansatte. Verktøykassen utgjør fase én i Innovasjonsakseleratorprosjektet og skal presenteres på et seminar i juni. Det er stor interesse for en fase to både fra Ålesund, Kristiansund og Molde, og det arbeides med å skaffe finansiering. Inspirere hverandre Flere av lederne i klyngeorganisasjonene i Møre og Romsdal understreker at det er viktig at de «heier på» hverandre, at de motiverer og stimulerer hverandre. Samtidig er det en positiv konkurranse mellom regionene. Når Ålesund-miljøet lykkes med å synliggjøre sine sterke bedrifter, utfordres både Kristiansund og Molde til være minst like gode. Eller Ålesundmiljøet føler at de andre puster dem i nakken. Samarbeidet mellom klyngene i Møre og Romsdal bidrar til at fylket er satt høyere på verdiskapings- og innovasjonskartet, både nasjonalt og internasjonalt