Driftsplanlegging ein robust driftsplan for endring, mål og styring

Transkript

1 Driftsplanlegging ein robust driftsplan for endring, mål og styring Seminar: Driftsplan opp av skuffa NILF og FMLA Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Torfinn Nærland Tlf

2 Kor i verden? 2

3 1. Bioforsk Vest 2. Plantchem 3. Vinterlandbruksskulen på Jæren 4. Høgskulen for landbruk og bygdenæringar 5. Rogaland Landbrukspark 6. Tine Rådgivning 7. Norsk landbruksrådgivning Rogaland 8. NLR Veksthus 9. Klepp Regnskapslag 10. NSG Semin 11. Geno 12. Bombus Pollinering Særheim Klepp kommune

4 Om oss Klepp Rekneskapslag SA Stifta 1956 Samvirkeføretak eigd av 585 medlemmer 777 rekneskap Landbruk ca 75%, anna næring ca 25% Omsetting kr. 18 millionar 27 tilsette ca 23 årsverk Sivilagronomar, autoriserte rekneskapsførar, revisor, sekretærar Torfinn Nærland Oppvaksen på gard mjølk, potet, gulrot, korn Norges Landbrukshøgskule 1991 Landbruksøkonomi Bakgrunn: Forsøksring Lærar jordbruksskule Jordbruks- og næringssjef i kommune Innovasjon Norge - landbrukssaker SpareBank1 SR-Bank Rekneskapslag - økonomirådgjeving 4

5 Utviklingsorientering Våre rådgjevingstilbod Utvikle Kjøp Vedlikehalde Avvikle Rekneskapsføring, skatte- og avgiftsrådgjeving, nøkkeltal/db-analyse Eigarskifte Tid Salg 5

6 Utviklingsorientering Våre arbeidsområder og rådgjevingstilbod Gardsråd/mentor Driftsplan Utvikle Gardsråd 3. Prosessrådgjeving halde Vegvalg Vedlike- Driftsplan Avvikle Etabl. selskap Budsjett Driftsplan 1. Skatterekneskap og -rådgjeving 2. Driftsøkonomisk rådgjeving 4. Planlegging Optimalisering Driftsplan Etabl. selskap Ny næring? Budsjett Likv.budsjett Rekneskapsføring, skatte- og avgiftsrådgjeving, nøkkeltal/db-analyse Eigarskifte Kjøp Eigarskifte 6 Tid Salg

7 Endringar i Rogaland Tal Tal Pr. føretak med produksjon føretak dyr/daa/kg Endring Jordbruksføretak -20 % Mjølkekyr -44 % -16 % % Vinterfôra sau -21 % 4 % % Verpehøns -50 % 27 % % Slaktekylling 23 % 110 % % Slaktegris -32 % 53 % % Tomat kg -47 % 0 % % Agurk kg -44 % 43 % % Korn -59 % -31 % % Potet -73 % -14 % % Grønsaker friland -47 % 38 % % Leigejord: auka frå 20% til 34% 7

8 Verdiskapinga i jordbruket i Rogaland 8

9 Bankane får større engasjement Sparebank1 SR-Bank Av alle landbrukskundar: Over kr. 5 mill: 12% Over kr. 10 mill: 1,4 % 12% av kundane står for ca 50% av utlåna Time Sparebank Av 352 landbruksengasjement: Over kr. 5 mill: 22% Over kr. 10 mill: 7% Klepp Sparebank Av 293 landbruksengasjement: Over kr. 5 mill: 17% Over kr. 10 mill: 6% Eigar av driftsplanverktøy Driftsplan investeringar > 2 mill. Diskuterar driftsplan og føresetnader med kunde 9

10 Kvifor driftsplan i Rogaland? Reelt bruk for driftsplan store investeringar, auka lånebelastning Store endringar i økonomien og produksjonen på relativt kort tid Bankane presser på større låneengasjement Rekneskapslag og TINE er leveringsdyktige - kompetanse og verktøy Driftsplanar tufta på reelle tal for kunde Marknadsføring og synleggjering 10

11 Tema i føredraget Prosessen Forankring hjå brukarfamilien Aktørar og samordna rådgjeving Viktige aspekter i driftsplanarbeidet Praktisk bruk av driftsplan for mål og styring 11

12 Prosess Inngang til driftsplan: Eigarskifte Vegval og avklaringar Eksisterande eller ny produksjon på bruket Storleik på investeringa Bruk med økonomiske utfordringar Innverknad på: Fokus hjå kunde Korleis legg me opp løpet? Kor omfattande? Talmaterialet 12

13 Prosess forskjell driftsplan og budsjett Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Prioriteringar Privatforbruk Lønsinntekt Familien Driftsplan/ budsjett Foretaket Planteprod. Husdyrprod Maskinar Bygningar Arbeidskraft Lånekapital Eigenkapital Finansiering Omverda Ramevilkår EU/WTO 13

14 Prosess total økonomi eller prosjektøkonomi? Avklare kva kunden vil: Total økonomi: Går reknestykket rundt har me råd? Prosjektøkonomi: Er prosjektet lønsamt isolert sett? Utfordringar og konsekvens: Vil heile familien dette like mykje? Risikovurderingar Dekker over ulønsame prosjekt Utfordringar og konsekvens: Isolere økonomien pr. produksjon ikkje mange prosjekt som blir realisert med blårusstenking Meir realisme i forhold til byggekostnad 14

15 Prosess typisk forløp Telefon / møte for å legge premissane Utarbeiding utkast Utsending av utkast på mail som forbereiing til møte Møte med gjennomgang av utkast på storskjerm foreta endringar Skrive verbale kommentarar og føresetnader - utsending Etterarbeid: justeringar, spørsmål bank Svake punkter: Manglande besøk på bruket: Inntrykk av bonden som driftsleiar Andre investeringsbehov Bare ein ektefelle representert, yngre ofte begge Lite / ingen samspel med fagrådgjevarar 15

16 Forankring hjå brukarfamilien Kva vil familien med garden og livet framover? Størsteparten har avklara at dette vil dei, bare tala viser OK Når det synes å vera ulike meiningar / store vegvalg Føremålet med driftsplan kva den skal nyttast til og kva informasjonen den viser Talmaterialet i driftsplanen Kva me bygger tala i driftsplanen på eksisterande drift eller tal frå driftsanalysar Reknestykket i driftsplanen, frå DB til botnlinje 16

17 Forankring hjå brukarfamilien Viser økonomisk resultat pr. år neste 5 år Alle inntekter og utgifter for : - føretaket - familien Omfatter altså både - garden sine ressursar - anna næring - privat - skatt, lånekostnader 17

18

19 Aktørar og samordna rådgjeving Rekneskapskontor i kvar kommune, nokre har fleire Fleire lagar driftsplanar, enkelte fasar ut Kritisk masse og lojalitet Tveit Regnskap AS TINE, (Nortura), Fatland Lite samordna rådgjeving konkurranse, pris, bonden stiller ikkje nok krav Rekneskapslaga på Jæren og Dalane 19

20 Viktige aspekter i driftsplanarbeidet Realisme Fagleg integritet Kommunikasjon Driftsgreinanalyse utgangspunkt Basis i tal frå fleire år Samdrift og enkeltmansføretak Nye næringar Privatforbruk Utfordringar 20

21 Viktige aspekter - realisme Ressursgrunnlaget: Mengde grovfôr og husdyrgjødsel Avstandar Arbeidsmengde Bygningar Maskinar og reiskap Kva er kunden sine sterke og svake sider / interesser? adf 21

22 Ressursgrunnlaget - jord 20 kyr+50% påsett Behov 570 daa Kvote Ny-situasjon 60+50% slaktegris Eget areal 180 daa - rundt dørene Leige/samdriftspart 270 daa avstand langs veg 2 km Leige 125 daa avstand langs veg 7 km Kvote

23 Ressursgrunnlaget husdyrgjødsel Gjødsel Gjødsel m3 Dyreslag Dyretal m3/dyr/mnd 12 mnd Mjølkekyr 63 1, Ungdyr/slakteokse 82 0,6 590 Sum % strø, spillvatn nedbør i opent gjødsellager 687 Sum

24 Ressursgrunnlaget husdyrgjødsel Gjødsel + vatn 5 + 1,3m 3 /daa Avstand Teig / skifte Daa Volum, m 3 km Heime Avst 2 km Avst 7 km v 8 t/dag Lessing, spreiing + transport Kapasitet gjødselvogn 3,5 m 3 6 m 3 12 m Leigetransport Gjødsel Gjødsel m3 Dyreslag Dyretal m3/dyr/mnd 12 mnd Mjølkekyr 63 1, Ungdyr/slakteokse 82 0,6 590 Sum % strø, spillvatn nedbør i opent gjødsellager 687 Sum

25 Ressursgrunnlaget - grovfôr Maskinkostnader Snitt-tal Rekneskapslaga Jæren og Dalane kr. / daa Teig Areal, daa Kostnad, kr. 0 km km km Sum Men avstand gir transport Tid Eiga tid Leigd tid Pengar Dekk Diesel Maskinslitasje 25

26 Ressursgrunnlaget - grovfôr Enkel modell Ekstra kostnad med stor avstand Kostnad 10 % pr. 1 km 2 km = 20 % 7 km = 70 % Ein auke på kr Totalt kr pr. daa 25% auke Teig Areal, daa Kostnad, kr. Tillegg avstand Sum 0 km km km Sum

27 Arbeidsmengde og tilgjengeleg arbeidskraft Ein klare ofte å effektivisere fjøset ( frå bås til robot ) Arbeid med jorda aukar lineært med areal Vedlikehald aukar ved: Meir bygningar og teknisk utstyr i desse Større og meir avanserte maskinar Meir jord Spesielt på leigejord ofte ikkje i så god stand Ofte meir stein meir arbeid med attlegg Dårlegare grøfter, dårlegare gardsvegar etc. 27

28 Arbeidsmengde og tilgjengeleg arbeidskraft Båsfjøs 20 kyr 4 t fjøs kvar dag 0,5 t administrasjon 25 t gjødsel + 25 t våronn 185 t slått + 60 t gjødsel Vedlikehald av maskinar, bygg og jord ca t Totalt ca timar X 3 Lausdrift 60 kyr 4 t fjøs kvar dag 1 t administrasjon 75 t gjødsel + 75 t våronn 370 t slått t gjødsel Vedlikehald av maskinar, bygg og jord ca 1500 t Totalt 4360 timar 28

29 Viktige aspekter - fagleg integritet og kommunikasjon Fagleg integritet Tenke langsiktig når kundar presser på for sitt prosjekt Godt rykte avgjerande for framtidige oppdrag Truverde blant kundar og bankar Kommunikasjon Kvalitet OG kommunikasjon er essensielt Tydeleg i kommunikasjonen med kunden Skriftleg formidling av føresetnader, konklusjonar og risikomoment i driftsplan 29

30 Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt Samarbeid Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Analyse av kunderekneskap DB i dei fleste jordbruksproduksjonar: middels, snitt av beste 30%, snitt av lågaste 30% 30

31 Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt Kvifor utgangspunkt i dekningsbidraget? Dagens DB fortel mykje om brukaren Samanlikningstal realistisk å oppnå, potensiale å strekke seg etter Realistiske tal for nye produksjonar og nye brukarar Arbeidsmessig enklare Utfordring: måling plan mot resultat 31

32 Viktige aspekter - driftsgreinanalyse utgangspunkt MJØLKEPRODUKSJON, Påsett < 80% Nøkkeltal Høgaste 30% Middel Lågaste 30% Middel Middel Middel Db kr. pr. liter 4,17 3,47 2,79 3,31 3,22 3,17 Db kr. pr. årsku Db kr. pr. daa grovfôr Db m/tilskot kr. pr. daa grovfôr Oppnådd mjølkepris kr. pr. liter 5,00 4,90 4,84 4,53 4,44 4,11 Oppnådd slaktepris kr. pr. kg kjøt 41,46 41,10 40,48 38,37 36,80 36,64 Variabel grovfôrkostnad kr. pr. daa Maskinkostnadar kr. pr. daa Maskinkostnadar kr. pr. liter 1,10 1,04 0,98 0,96 0,96 1,01 Leveranse mjølk liter pr. årsku Påsettprosent 64 % 60 % 57 % 61 % 62 % 63 % Kvoteoppfyllingsprosent 96 % 96 % 94 % 98 % 100 % 101 % Korrigerte dekar pr. "kueining" 6,8 6,1 5,4 6,5 6,3 Årskyr, stk. 27,8 26,9 25,7 25,6 25,3 24,0 Mjølkekvote, liter Tal bruk totalt med analyse Tal bruk pr. gruppe

33 Viktige aspekter - basis i tal frå fleire år Jamne ut forskjellar : DB Faste kostnader Nye produksjonar på bruket Ny brukar Historiske tal for bruket Ca middel-tal Faste kostnader ut frå erfaringstal frå liknande produksjonsvolum 33

34 Viktige aspekter - følsomheitsanalyse Endring produksjon og DB Endring faste kostnader Kapitalkostn

35 Viktige aspekter - samdrift og enkeltmannsføretak Avklare driftsmessige forhald Grovfôrproduksjon Maskinarbeid Dagleg arbeidsfordeling og krav til arbeidsvederlag Kapitalforpliktingar tåle renteauke Arbeidsvederlag salderingspost (?) 35

36 Mål Driftsplan 5-årig 5-årig driftsplan kunde Tre alternativ for følsomheitsanalyse 5-årig driftsplan samdrift Arbeidsvederlag, leige for jord kvote, bygning 5-årig budsjett anna næring Maskinstasjon Inn på Tunet osv Driftsplan enkeltkunde Egen produksjon i føretak lønsinntekt, privatforbruk, lån Investeringar Finansiering Driftsplan samdrift Mjølkeproduksjon Start 36

37 Viktige aspekter - nye næringar Utfordrande å budsjettere : - marknad - prisar og overskot - Ting Tar Tid - disponibel arbeidstid Vidareføring dagens drift - auke landbruksproduksjon kor mykje tid til disp.? Ny næring 3 Maskinstasjon og utleige År Driftsinntekter Mengde Pris Mengde Pris Slåing Pressing Utleige hus Sum driftsinntekter Variable kostnader Mengde Pris Mengde Pris Rundballeplast Sum variable kostnader Dekningsbidrag Lønn, sos.utgifter 0 0 Avskrivingar 0 0 Faste kostnader: - Drivstoff, energi Rekneskap,tlf.,kontor Møter,kurs,reise Leige, leasing Vedlikehald Forsikring,reklame Mindre kjøp/inv. 0 0 Sum faste kostnader/lønn Driftsoverskot

38 Viktige aspekter - utfordringar i driftsplanarbeidet Viktige OBS-punkter: 1. Opptrapping eller oppstart av produksjon over tid eigenrekruttering av livdyr Bevisst valg eller alltid gjort det slik? Tapt inntekt/db Renter og avdrag betalast uansett Andre oppstartsproblem fokus på likviditet Viktige OBS-punkter: 2. Stor auke av produksjon Maskinkostnader pr. daa Avstandar til areal Arbeidsmengde og arbeidsrutinar Følgeinvesteringar i nye og større maskinar? Arbeidskostnader behov for meir leigd arbeid? 38

39 Viktige aspekter - utfordringar i driftsplanarbeidet Viktige OBS-punkter: 3. Stor eigeninnsats i byggesaker Spart byggekostnad ja, men kostnadssida? Tapt produksjon i byggeperiode og igangkøyring? likviditet Utslitt når driftsfasen startar? Slitasje på helse og samliv? Viktige OBS-punkter: 4. Kostnadssprekk byggesaker Må ha! Endringar i prosjektet i sjølve byggeperioden Mangelfullt planarbeid Overraskingar Halde seg til planen! Legg inn uføresett i kostnadsbudsjett Bankar likar ikkje overraskingar 39

40 Viktige aspekter - privatforbruk/rest til arbeidsvederlag Ingen fullstendig føring av privatforbruk hjå våre kundar Privatforbruk: forbruk pr. år (utanom kjøp av bil, større private investeringar) Ut frå rekneskap: endringar i verdiar, kontoar, skatt og inntekter Tilnærming: forbruk pr. månad egne erfaringar, evt. SIFO 40

41 Risiko og følsomheit i driftsplanen Garden + Familien + Finansiering + DB Faste kostnader Arbeidskraft Kompetanse Ressursgrunnlag Samlivsbrot Død/skade/sjukdom Endring rente Tilgang kapital Vurdering av risiko for desse momenta, og konsekvensar av dei Omverda Politisk velvilje Marknad 41

42 Praktisk bruk av driftsplan for mål og styring Akillesen for lite fokus og bruk i dag Kunden etterspør ikkje ajourført driftsplan me tilbyr heller ikkje Avgjerande moment: Kvalitet: årleg måling av rekneskap mot driftsplan oppdatering plan Potensiale for rådgjeving Kommunikasjon: halde planen varm 42

43 Budsjett +Kr. Alt.2 Driftsplan 0 Rekneskap Budsjett 1-årig Framtida - Kr

44 Budsjettering mengde x pris Jan-Feb Mars-Apr Mai-Jun Budsjett Mengde Pris Mengde Pris Mengde Pris 3043 Slakt avlsgriser Slakt slaktegriser Livdyr gris GRIS GRIS Rekneskap 3043 Slakt avlsgriser Slakt slaktegriser Livdyr gris

45 Budsjettrapport hittil i år Ola Bonde Avvik rekneskap hittil i år + budsjett resten av året, samanlikna årsbudsjett Inntekter Finansinntekter Finanskostnader % Sum finanskostnader % Resultat % Budsjett Rekneskap Budsjett Sum Rekn+Budsj Årsbudsjett jan-aug Jan-Okt sept-des kr. % Mjølk salg % Storfe slakt/livdyr % Gris slakt/livdyr % Prod.tilskot + leigeinnt % Sum Omsetning % Varer Kraftfôr,grovfôr,dyr beite % Vetr,,ins.,husdyrktr.,anna % Gjødsel,kalk,konservering % Plantevern,tenester % Sum Varekostnad % Bruttofortjeneste % Faste kostnader landbruk Maskinar % Bygg % Leigd hjelp % Energi,adm % Avskrivingar - alle prod Avvik frå årsbudsjett Sum faste kostnader % Driftsresultat %

46 Regnskapsrapport fokus botnlinje Samanlikning m/periode i fjor Alle avdelingar: - jordbruk - pelsdyr - anna næring Faste kostnader pr. avdeling Rente og kapitalkostn. Driftsresultat pr. avd

47 Regnskapsrapport fokus botnlinje hittil i år + resten av året i fjor = prognose i år Prognose: føreset at produksjon er omtrent lik pr. år

48 Regnskapsrapport fokus botnlinje 48

49 Oppsummering Kundar og bankar har behov for driftsplan pga. større prosjekt og strukturendringar gjev mindre marginar Kundetilnærming Kunden må takast med i talforståinga og føresetnader eigarforhold Driftsplanleggar Fokus på kvalitet og kommunikasjon Kompetanse og volum I utarbeidinga av driftsplanen: Realisme i føresetnadene vera ærleg Bygge på oppnådde tal for kundebruket / produksjonen Få fram statistisk grunnlag i ulike produksjonar Bak inn måling rekneskap mot driftsplan løpande oppdatering 49

50 Lukke til med å samle trådane 50