Velkommen til Parlamentsmøte 2/2019

Transkript

1 Velkommen til Parlamentsmøte 2/2019 Dag og dato: tirsdag, 5. mars 2019 Tidspunkt: Rom: Q1015 Det er viktig at alle gir beskjed om de kommer eller ikke av to grunner. Det blir servert mat til antallet påmeldte og for representantene må vi vite om vi skal innkalle varaer. Meld deg på her: Send gjerne inn forslag på forhånd her: Innkomne forslag kan leses her: HxrcSXR2jTFTcRAyc/edit?usp=sharing

2 Innkalling til: Parlamentsmøte 2/2019 Til: Kopi til: Representanter i Studentparlamentet m/vara OsloMet v/rektoratet, Norsk studentorganisasjon (NSO), Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA), Studentombudet ved OsloMet, International Students Union at OsloMet (ISU), Studentparlamentet ved UiO, Universitas, Khrono, Radio Nova, Studentråd ved OsloMet, Studentenes Fakultetsråd ved OsloMet og Studentrepresentanter i Universitetsstyret Tidsplan og saksliste for møtet: Tidsplanen er veiledende. Tid: Saksnr: Sak: Sakstype 17:00-17:10 Psak 00/19 a,b,c, e Konstituering Konstituering 17:10-17:30 Psak 00/19 d Orienteringer 17:30-17:40 Psak 04/19 Vedtektsendring Votering 17:40-17:50 Psak 05/19 Regnskap Vedtak 17:50-18:00 Psak 06/19 Valg Kontrollkomiteen (KK) Valg 18:00-18:40 Psak 07/19 Politisk dokument om campusstrategi Vedtak 18:40-19:00 Psak 08/19 Resolusjoner Vedtak Hygienisk fylling av vann Ja til variert kunnskap, nei til avkolonisering. Avkolonisering av høyere utdanning (Decolonization of Higher Education ) 19:00-19:30 Pause med pizza (husk å melde deg på) Saksbehandler: Jannicke Døvre Politisk dokument om Likestilling, 19:30-20:10 Psak 09/19 inkludering og mangfold Vedtak 20:10-20:40 Psak 10/19 Rapport om tverrfaglighet Diskusjon 20:40-21:00 Psak 11/19 Samlokalisering av bibliotekene Diskusjon 21:00-21:20 Psak 12/19 Betaling av NSO kontingent via VT Vedtak 21:20-21:40 Psak 13/19 Fakultetsråd Diskusjon 21:40-22:00 Eventuelt, møtekritikk og rydding 1

3 11 12 Til: Studentparlamentet (SP) Fra: Organisasjonskonsulent (OK) Saksbehandler: Jannicke Døvre Konstituering PSak 00/18 a, b, c, d og e a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Forslag til vedtak: Sunniva Myrene Braaten og Jens Folland velges til ordstyrere Jannicke Døvre velges til referent KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte Forslag til vedtak: d) Orienteringssaker - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet Orienteringer fra: - AU - KK - Universitetsstyret - LMU Forslag til vedtak: - Sakene tas til orientering. - Rektoratet - VT - SPs egne komiteer - Studentenes fakultetsråd og Studentråd. e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Godkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. Forslag til vedtak: Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes. 2

4 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Orientering fra Arbeidsutvalget Saksbehandler: Jannicke Døvre 39 Psak 00/18 d Bakgrunn: Ved hvert SP-møte skal AU levere en orientering om hva vi har gjort siden forrige parlamentsmøte, slik at representantene skal ha kontroll og oversikt over arbeidet AU gjør. Parlamentsmedlemmene oppfordres til a stille spørsmål om orienteringen på forhånd, slik at AU kan svare på det under vår muntlige orientering. Det vil også bli mulighet for å stille spørsmål under møtet. Etter AU sin orientering kan man diskutere arbeidet AU har gjort. Generell orientering Ettersom det er 3 uker siden forrige møte er det få orienteringer. Pga. mye sykdom har enkelte saker måttet bli utsatt. AU har siden P1 jobbet opp mot parlamentsmøte 2 for å ferdigstille saker og sakspapirer. Vi har også innledet arbeidet med den reviderte handlingsplanen og hvordan vi skal legge opp de nye punktene som kom med, og vi har jobbet for å supplere delegatlisten vår til Norsk Studentorganisasjon sitt landsmøte. Leder Leder har innledet et samarbeid med medieseksjonen for å forsøke å bygge opp en sterkere medieprofil til parlamentsvalget neste år. Helt konkret har vi et ønske om å få laget en animasjonsfilm som kan brukes år etter år. Denne skal være morsom og informativ for å få studenter til å stemme i valget. Denne skal også kunne vises i klasserommene. Leder har vært i første møte i styringsgruppen til den digitale studentreisen. Dette er et prosjekt som skal ende opp i et digitalt produkt som skal kunne gi OsloMet-studenten all den informasjonen som behøves, gjennom interaktive nettsider, og muligens en chat-bot. Dette er et utrolig spennende prosjekt, og de første delene av det er ventet å rulle ut til studiestart i august. Leder var på NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanning) sitt fremlegg av resultatene for Studiebarometeret, og holdt også et innlegg på OsloMets fremlegg av egne resultater. Resultatene er ikke så veldig varierende fra tidligere år, og vi ser igjen at organisering av studier og informasjonsflyt er det store ankerpunktet til OsloMet. Opplevelsen av medvirkning blant studentene er også lav, noe som absolutt må jobbes med. 3

5 Nestleder Siden P1 har NL sammen med SFR arbeidet mye med studentrådssaker. De fleste studentrådene avholder allmøter med valg og revidering av vedtekter i vårsemesteret. Studentrådet ØAS og Studentrådet SHA har fått hjelp til å revidere vedtekter og planlegging av mulige omstruktureringer. Det ser for øyeblikket ut til at det kan opprettes flere nye studentråd. Institutt for Journalistikk og Mediefag fått et fungerende styre og har fått utarbeidet et forslag til vedtekter i samarbeid med SFR-SAM. Handelshøgskolen ønsker å løsrive seg fra Institutt for Sosiale fag og SHA ser på muligheten for å opprette egne studentråd knyttet til studiesteder. Den 26. februar kommer SFR-HV, SFR-LUI, SFR-SAM og SFR-TKD i samarbeid med NL til å avholde opplæringskveld for alle studentrådsstyrene. NL bidrar til forarbeidet for OsloMet-delegasjonens egne formøter til LMNSO. Avdelingsdirektør for utdanning ved OsloMet har nå fastsatt retningslinjer for eksamens- og timeplanlegging. NL har vært studentenes representant i Prosjektgruppe for timeplanlegging og fremmet studentenes ønsker for timeplaner. Ønsket om en lengere pause på fulle dager er nå ivaretatt. Det vil være studieleder som har ansvar for å planlegge undervisningen slik at studentene får denne pausen. Fagpolitisk ansvarlig Siden siste parlamentets møtet har FPA jobbet med rapport om tverrfaglighet og ble ferdig med å skrive emneforslaget til Entreprenørskap og Innovasjon. Dette skal videre presenteres til ledelsen for å se på prosessen videre. FPA har også jobbet med planlegging av innovasjonskamp på Kjeller, hatt møtet med fagmiljøer og med VIE-teamet som skulle hjelpe med å arrangere dette. Det viser seg at VIE-teamet kan bli kraftig redusert, og derfor ble dette prosjektet satt på vent inntil videre. FPA har også hatt møtet i utdanningsutvalget, der det ble diskutert studentutveksling og utkast til kvalitetsrapport ved OsloMet. I kvalitetsrapporten står det bl.a. at studentene er misfornøyde med hvordan deres innspill blir fulgt opp. FPA spilte inn at det burde lages en oversikt over tiltakene som blir satt i gang etter de forskjellige evalueringer. Resten av tiden har gått til forberedelser til forskjellige møter og lesing av sakspapirer. Læringsmiljøansvarlig Siden sist møte så har jeg forberedt meg til, og deltatt på vårseminaret til Velferdstinget. Der ble blant annet handlingsplanen, grunnpolitisk dokument og diskusjon om boligpolitisk dokument tatt opp. OsloMet var en sterk delegasjon under vårseminaret, og jeg er veldig stolt! Har deltatt på samenes nasjonaldag, holdt innlegg på eksamensvaktenes introdag og startet arbeidet med en sikkerhetsdag for studentene i samarbeid med 4

6 studentlivskoordinator. Har ferdigstilt politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold, og i den forbindelse har jeg også hatt møte med studentprest, studentombud og holdt mailkorrespondanse med samfunnskontakt for å innhente mer informasjon, inspirasjon og innspill til dokumentet. Jeg ser frem til god diskusjon rundt dokumentet, og håper dere velger å godkjenne dokumentet med de endringene som måtte fremkomme! Til Studentparlamentet (SP) Fra styrerepresentant Orientering fra styret Psak 00/18 d Saksbehandler: Rune Keisuke Kosaka (Jannicke Døvre) Det har siden vi orienterte sist blitt avholdt et møte i universitetsstyret, dette møtet ble avholdt i Amsterdam 6. februar og ble kombinert med et seminar og besøk ved Amsterdam University of Applied Sciences den 7. februar, et av Europas største og mest utdanningsaktive universitet. På møtet ble OsloMets sentrale valgreglement gjennomgått og revidert, der valg av og blant studenter blant annet har blitt tydeliggjort og mer av makten til å definere egne valgregler er blitt flyttet til Studentparlamentets eget valgreglement, og en tydeliggjøring av hvordan valg av ansattrepresentanter til styret skal velges for den neste fireårs perioden. Vi har sendt våre forslag til eksterne styremedlemmer til KD, nytt av året er at alle eksterne styrerepresentanter skal oppnevnes av departementet og ikke en deling mellom Akershus, Oslo og stat. Tre av de sittende representantene inkludert styreleder er foreslått videre, i tillegg til en rekke næringstopper og politikere. I tillegg ble den nye stillingen som viserektor for FoU utlyst og det vil være viktig for både styret og Studentparlamentet og være tydelige på hvordan den nye stillingsstrukturen i divisjon for FoU kan brukes til å nå de målene vi har satt oss selv. Til slutt ble sittende instituttleder ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU Carl Thodesen tilsatt i åremålet som dekan ved fakultetet TKD for perioden Av diskusjonssaker ble vi orientert om evalueringen av fakultetsråd og vi venter nå på høringssvar fra ulike enheter og organisasjoner ved OsloMet før vi bestemmer den fremtidige strukturen av nivå 2 ved OsloMet. Periodens neste styremøte finner sted og sakene som skal opp på det måtet vil bli orientert muntlig om på møtet. 5

7 Til Studentparlamentet (SP) Fra SFR LUI og HV, ved ledere Saksbehandler: Rolf Martin Aspenes, Tor Løvset Waage (Jannicke Døvre) Orientering fra studentenes fakultetsråd (SFR) LUI og HV Psak 00/18 d SFR LUI: Leder har deltatt på fremleggelsen av Studiebarometeret 2018, hvor LUI generelt sett gjør det ganske bra. Grunnskolelærer 1-7 scorer dårligere på tilfredshet for andre året på rad, noe SFR vil følge opp med fakultetsledelsen. Styret arbeider med to resolusjoner, som vil bli tatt opp på parlamentsmøte 4. Disse tar for seg masterplasser og sexolog på OsloMet. Planleggingen av allmøtet har startet, og SFR-LUI vil avholde dette den 8. mai. Fremover vil vi utarbeide med mediestrategi, og ulike måter vi kan rekruttere studenter til verv på fakultetsnivå. SFR HV: SFR-HV jobber med å inkludere flere av de tillitsvalgte i studentrådet ved institutt for naturvitenskapelig helsefag. Det er lite oppmøte fra andre utdanninger enn Bioingeniør. Videre samarbeider SFR-HV med NL om å få i gang et studentråd ved institutt for adferdsvitenskap. Leder i SFR-HV jobber sammen med ansatte på fakultet for å utvikle nye samarbeidsavtaler med praksisfeltet. SFR-HV er også inkludert i opprettingen av et arrangement om menn i sykepleieyrket, for å belyse problematikken rundt kjønnsulikhet og for å skape litt diskusjon rundt det. 6

8 Til Studentparlamentet (SP) Fra Organisasjonskonsulent (OK) Saksbehandler: Jannicke Døvre Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Psak 00/18 e Bakgrunn: Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom parlamentsmøter. Vurdering: AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: Oppnevninger: Emil Elde Skårset har rykket opp til fast representant i ansettelsesutvalget for forsker, dosenter og professorer. Etter at den faste representanten trakk seg fra vervet. I samme anledning trakk han seg fra fast plass i ansettelsesutvalget for UF-tilsatte og gikk inn som vara. Hedda Marie Westlin er valgt til fast representant i ansettelsesutvalget for UF-tilsatte og vara i ansettelsesutvalget for forsker, dosenter og professor. Tuan Minh Nguyen er supplert inn som delegat til Landsmøte til Norsk studentorganisasjon 2019 Marie Knutsen Bruntveit er supplert inn som 1. vara til Landsmøte til Norsk studentorganisasjon 2019 Høringssvar: AU har ikke sendt noen høringssvar Forslag til vedtak: SP godkjenner eventuelle oppnevninger, valg og høringssvar. 7

9 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Vedtektsendring, votering Psak 04/19 Saksbehandler: Jannicke Døvre Bakgrunn: På forrige møte diskuterte vi en eventuell omstrukturering av Arbeidsutvalget (AU). I den forbindelse ble det lagt frem et forslag til endring av vedtekter som ville vært nødvendige om man ønsket å gå fra 4 til 3 i AU. I følge SP sine vedtekter må eventuelle endringer foreslås på et møte, så skal de diskuteres og stemmes over på neste møte, jf For å endre vektene må man ha et 2/3 absolutt flertall, jf SP består av 27 medlemmer, dersom disse vedtektsendringene skal gå igjennom trenger man altså 18 stemmer for. På forrige møte ble det holdt en prøvevotering for å se hva SP mente om forslaget resultatet av den var: Enig med forslaget til vedtak (3 i AU): 8 Uenig med forslag til vedtak (4 i AU): 6 Avholdende: 4 Dersom forlag 1 blir vedtatt vil man fra neste Arbeidsutvalg ha tre medlemmer, siden man fjerner en stilling i vedtektene. Vedtektene til OsloMet kan leses i sin helhet her: Vurdering: Forslag 1: Strykning Linjenummer: 66 Gammel tekst: Nestleder Forslag 2: Endring Linjenummer: Gammeltekst: Studentparlamentets arbeidsutvalg skal ved fagpolitisk være representert i Utdanningsutvalget ved OsloMet Ny tekst: Studentparlamentets arbeidsutvalg skal ved fagpolitisk være representert i Utdanningsutvalget og Forsknings og utviklingsutvalget ved OsloMet Forslag til vedtak: - SP vedtar vedtektsendringene som er fremmet over. 8

10 Til Studentparlamentet Fra Arbeidsutvalget Regnskap for 2018 Parlamentssak 05/19 Vår ref.: Psak Regnskap 05/19 Saksbehandler: KEZ Bakgrunn: Regnskap for foregående år skal ifølge Studentparlamentets vedtekter legges frem for Parlamentet. Parlamentet ønsket å forholde seg til regnskap og budsjett i en «enklere» utgave, derfor blir regnskapet presentert i sekkeposter. Drift Rammen fra OsloMet var på ,- i Regnskapet viser et overforbruk på ,83,-. Dette er det hovedsakelig to grunner til. Det ble foretatt en justering av feriedagene til Arbeidsutvalget(AU) noe som slår ut på lønnsbudsjettet. En annen viktig årsak er overgangen til Universitet, navn- og logo endring, noe som har ført til ekstrakostnader på profilering og informasjon. Endringen lå ikke til grunn i budsjettet i Det ble også en del ekstra markedsføringskostnader knyttet til flyttingen av kontorer til P52- Studenthuset. I tillegg til dette er det flere mindre avvik, noe som er helt normalt. Se noter for mer info. OsloMet-potten: Det ble kun innvilget ,- i Hele summen var til OsloMet revyen ,- ble utbetalt og ,- var innvilget som underskudds garanti, noe de ikke fikk behov for. Ordningen er vedtatt for 3 år. Midler som ikke blir delt ut i perioden, forlenger ordningen. Er det spørsmål om regnskap, send mail til okkons@studentparlamentet.no Forslag til vedtak: - Parlamentet er orientert om Regnskap for Vedlegg: Regnskap

11 Vedlegg P/Sak 05/19 Regnskap 2018 Inntekter Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik Noter kr kr Tilskudd fra OsloMet 000,00 000,00 kr - 1 Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr - Kostnader Lønn kr ,30 kr ,00 -kr ,30 2 kr 17 kr 10 -kr 7 Kontorrekvisita 450,79 000,00 450,79 3 Møtekostnader kr 6 628,00 kr 7 000,00 kr 372,00 4 kr 13 kr 20 Reisekostnader 900,63 000,00 kr 6 099,37 5 kr 42 kr 40 -kr 2 Kurs og opplæring AU 963,52 000,00 963,52 6 kr 37 kr 40 Trykking 679,00 000,00 kr 2 321,00 7 Informasjon og kr 80 profilering kr ,42 000,00 -kr ,42 8 kr 94 kr 90 -kr 4 Bevertning 456,27 000,00 456,27 9 kr 21 Egne konferanser kr ,04 kr ,00 880,96 10 Gaver eksterne kr 4 204,30 kr 5 000,00 kr 795,70 11 Andre kostnader kr 336,00 kr 336,00 12 Sum kostnader kr ,27 kr ,00 -kr ,27 Resultat kr ,27 kr - kr ,27 Noter: 1 Rammetildeling OsloMet 2 Alle lønnskostander 400% stilling AU. Justering av feriedager og en liten feilberegning er årsak til avvik. 3 Kontorrekvistia, kjøkkenutstyr i nye lokaler, ny macbook og lisens til Adobe Illustrator 4 Planleggingsdag for kontoret utenfor OsloMet 5 Tjenestereiser og diettkostnader. 6 Opplæringstur for AU og deltaeravgift konferanser. 7 Alt av trykk, plakater, sakspapirer og dassaviser 8 Profileringsartikler og div. til stand, kampanjer og valg. Alle profilering, bannere, rollups måtte byttes ut. Mangler en refusjon fra NSO på ,- 9 Julebord for 2017 og 2018, sommerfest, møtebevertning, komiteer og utvalg. 10 Vinter og høstseminar for Studentparlamentet, inkl buss. Avvik skyldes ledige plasser på høstseminar 10

12 11 Oppmerksomhet til ordstyrere og andre eksterne innledere. 12 Rammejustering Studenttieren Regnskap Budsjett Avvik Noter: Inngående balanse 1.1 -kr ,09 -kr ,09 kr - kr 50 Tildelinger HiOA potten 000,00 kr ,00 kr ,00 13 Utgående balanse kr ,09 -kr ,09 kr ,00 Noter: Kun en tildeling i OsloMet revyen fikk utbetalt ,-. De hadde ikke behov for underskuddsgarantien på ,- 11

13 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Valg av Kontrollkomiteen (KK) Psak 06/19 Saksbehandler: Jannicke Døvre Bakgrunn: I følge SP-OsloMets vedtekter skal SP ha en Kontrollkomite (KK) bestående av tre medlemmer. Ett av medlemmene velges på valgmøtet om våren, mens to velges på det siste møtet i høstsemesteret. På siste møtet i høstsemesteret fikk vi kun valgt inn en kandidat. Dermed er det en ledig plass i kontrollkomiteen. Den som blir valgt nå vil sitte ut året 2019, da dette er et suppleringsvalg til valget i høst. Alle semesterregistrerte studenter ved OsloMet kan stille til valg, men SP-OsloMet kan fravike kravet om å være semesterregistrert ved 2/3 flertall. Medlemmer av KK har møteplikt på SP-OsloMet sine møter. Medlemmer av KK kan ikke samtidig sitte i SP-OsloMet, AU, eller VK. KKs oppgaver er å kontrollere at SP-OsloMet og dets organer opererer i henhold til norsk lov, SP-OsloMets vedtekter, reglement og vedtak. KKs medlemmer bør derfor bestå av personer med erfaring fra studentpolitisk arbeid, samt interesse og/eller forståelse for juridisk språk og fortolkning av dette. Arbeidet vil rent praktisk bestå av å følge med på AUs møtevirksomhet gjennom sakspapirer og referatene fra disse møtene, samt møte på parlamentsmøtene. Sittende KK, SP-OsloMet sine konsulenter og AU vil sørge for kursing og innføring i vervet. Det bør etterstrebes kjønnsbalanse i KK. Per nå er det to menn i komiteen. Valgkomiteen legger frem sin innstilling. Hver kandidat får inntil 3 minutter til å presentere seg selv. Forslag til vedtak: - SP velger en representant for året 2019 til Kontrollkomiteen (KK) 12

14 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Politisk dokument for Campusstrategi Psak 07/19 Saksbehandler: Vilde Henningsgård Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2019 pålagt statlige universiteter og høgskoler å ha campusutviklingsplaner. Disse planene skal legge grunnlaget for prioritering av oppgraderings- og byggeprosjekter på den enkelte institusjon. Etter Campus Romerike-saken i 2018 ble det synlig at SP ikke har politikk om campus og studiesteder. Det er bestemt i handlingsplanen for at AU skal utforme et politisk dokument for campusstrategi, for å fremme studentenes ønsker for campus i dag og for framtiden. AU har hentet inn innspill til hva dette dokumentet bør si noe om fra studentråd, studentenes fakultetsråd og SP gjennom høsten Utkastet til dokumentet presenteres på P2 til diskusjon og vedtak. Utkastet til dokumentet er basert på meningene til studenter ved OsloMet og Kunnskapsdepartementets rapport Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring - en systematisk kunnskapsoversikt fra Dokumentet tar for seg både utformingen av fysiske bygg, ressurser og tilbud på campus, bruk av campus og visjoner som bør ligge til grunn for campusutforming. Vurdering: AU mener det er viktig å ha et dokument for campusstrategi opp mot OsloMet sin egen campusstrategi. AU vil minne om at det på dette møtet kommer en egen sak om bibliotek senere, som er et tema som nevnes i kapittel 6 av campusdokumentet. Forslag til vedtak: - SP vedtar «Politisk dokument for Campusstrategi» med de endringer som framkommer - AU får mulighet til å gjøre redaksjonelle endringer Vedlegg: - Politisk dokument for Campusstrategi 13

15 Politisk dokument om campusstrategi Vedtatt: Innhold 1 Campus Fysiske bygg Universell utforming Undervisningsrom og auditorier Strømtilgang Leseplasser og grupperom Lesesaler og arbeidsplasser Døgnåpne lesesaler Grupperom Uformelle læringsomgivelser Arealer for studentaktivitet Organisert aktivitet Sosiale møteplasser Inneklima Grønt OsloMet Utearealer og praktiske områder Beliggenhet av campus Faglig sammensetning Praksismuligheter Tverrfaglig samarbeid

16 Tjenester og tilbud på campus Bibliotek Spesialrom utenom undervisning

17 Politisk dokument om campusstrategi Politisk dokument om campusstrategi legger grunnlaget for Studentparlamentets politikk for campus og studiesteder ved OsloMet. Politikken angår både dagens og framtidens campus. Dokumentet ble utarbeidet av arbeidsutvalget i perioden høst 2018 til vår 2019 med nestleder Vilde Henningsgård som hovedansvarlig. Dokumentet er underlagt Studentparlamentets prinsipprogram. 1 Campus En campus består av bygg, arealene rundt byggene og nødvendig infrastruktur som til sammen utgjør det fysiske undervisnings- arbeids- og læringsmiljøet for studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler 1. Et campus skal være mer enn bygg der studenter får undervisning i formell setting. Campus i sin helhet må være planlagt, både for nåværende drift og framtidige behov. Studentparlamentet mener at OsloMet skal ha en tydelig plan for campus og ta aktiv del i planleggingsfasen av ut- og ombygging på campus. En hensiktsmessig utformet campus bidrar til studenters gjennomføringsgrad og tilsattes undervisnings- og forskningsaktivitet. Studentparlamentet mener at OsloMet sine campus må utformes med en infrastruktur som bidrar til dette. OsloMet skal forberede seg på den framtidige studentmassen. Et framtidig campus skal være fleksibelt for de endringene som kan komme i studentmassen, undervisningsformer og utdanning. OsloMet sine campus skal fokusere på trivsel for både studenter og tilsatte. OsloMet skal ha et levende campus, der det foregår aktivitet over større deler av døgnet. Dette kan være både organisert aktivitet fra universitetet selv, og studentorganisert aktivitet. Studentparlamentet forventer at OsloMet leverer samme kvalitet på samtlige av institusjonens studiesteder. 1 Meld. St.16 ( ). Kultur for kvalitet i høyere utdanning 16

18 Fysiske bygg 2.1 Universell utforming OsloMet sine campus skal være universelt utformet. Den universelle utformingen på OsloMet sine campus skal føre til at mennesker med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov kan benytte seg av arealer og fasiliteter, uten at dette krever spesiell tilrettelegging eller spesialløsninger. Universell utforming skal dermed være en standard, ikke et unntak. Den universelle utformingen av bygg omfatter tilgang til byggene, tilgang til rom og fasiliteter innad byggene, digitale tilgangssystemer, samt sikkerhets- og alarmsystemer. Til eksempel må kortlesere være tilpasset for personer med redusert syn og blindhet. OsloMet skal være en institusjon der mennesker med funksjonsnedsettelser skal møte på så få fysiske barrierer som mulig. Dette gjelder også for uteområdene på campus. For at studenter, tilsatte og gjester enkelt skal kunne bruke og finne fram til fasiliteter på OsloMet skal bygg være tydelig merket og skiltet til. Alle skilt skal stå på både norsk og engelsk. Dette gjelder også skilting inne i bygg. 2.2 Undervisningsrom og auditorier God utforming av læringsrom forutsetter at de som skal bruke rommene er inkludert i planleggingsprosessen, og at OsloMet vektlegger kunnskapsbasert campusutforming. Dette vil kunne være med på å sikre tilfredsstillende fysisk utforming av læringsmiljø. Undervisning må bruke mindre tid på tradisjonelle forelesninger og enveiskommunikasjon, og mer tid på undervisning som inkluderer diskusjon og kontakt. Studentparlamentet mener at dette skal reflekteres i utformingen og bruken av undervisningsrom. OsloMet bør satse på fleksible undervisningsrom som kan brukes til flere typer undervisning. OsloMet bør tørre å satse på nytenkende klasseroms- og auditorieløsninger. Pilotprosjektet R2 ved NTNU - Trondheim er et eksempel på en slik satsning. Undervisningsrom skal være tilpasset slik at alle skal kunne se tavle/skjerm og foreleser. Rom må være dimensjonert for mengden studenter som det tilhørende studieprogrammet tar opp ved opptak. Spesialrom for undervisning må ha oppdatert og fungerende utstyr. Tilsatte på OsloMet kan booke undervisningsrom i alle bygg. Studenter ved OsloMet skal så langt det lar seg gjøre ikke få oppsatt undervisning i forskjellige bygg i løpet av samme undervisningsdag, med mindre undervisningens natur tilsier at det er nødvendig. At 17

19 studentene får hatt så mye som mulig av sin undervisning i ett bygg igjennom studiet kan bidra til studentenes identitetsfølelse og sosiale tilknytning Strømtilgang Samtlige arealer der studentene har undervisning, eller er ment å gjennomføre gruppearbeid og selvstudium, skal det være tilgjengelige stikkontakter og/eller strømtårn. Dette inkluderer også auditorium. Stikkontakter skal prioriteres framfor strømtårn der det er mulig, for å ikke være til hinder for framkommelighet. 2.3 Leseplasser og grupperom Studenter på OsloMet trenger tilstrekkelig antall leseplasser og arealer for selvstudium Lesesaler og arbeidsplasser I tillegg til sosiale arealer og lesesaler der studenter kan jobbe i grupper skal det være egne stillesaler der studentene kan jobbe uforstyrret. Stillesaler skal være tydelig avgrenset og skal ha skjermede leseplasser. Studentene ønsker også å ha læringsomgivelser som ikke krever fullstendig stillhet, men som samtidig ikke er preget av stor gjennomstrømming av mennesker og unødig støy som ikke stammer fra andre studenter sitt arbeid. Lese- og arbeidsplasser skal derfor ikke plasseres der det er stor gjennomstrømming av mennesker, som f.eks. i inngangspartier og kantiner. En lesesal skal være et avgrenset område, og ikke forveksles med uformelle læringsomgivelser Døgnåpne lesesaler Det skal være mulig for studenter å benytte seg av lesesaler utover det som regnes som normal arbeidstid. Tall fra 2017 viser at 1 av 4 studenter under 21 år arbeider ved siden av studier, og andelen øker med studentenes alder 2. Dette innebærer at flere studenter ikke har anledning til å benytte seg av lesesaler innenfor normal arbeidstid. Studentparlamentet anerkjenner at det krever mer ressurser å ha døgnåpne lesesaler, men viser til andre institusjoner som NTNU og UiT, der lesesaler er døgnåpne med studenttilgang. Studenter skal ha døgntilgang til lesesaler på OsloMet sine campuser Grupperom 2 Statistisk sentralbyrå, For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden (2017) 18

20 Det må være et tilstrekkelig antall grupperom. Grupperom er rom for samarbeid ansikt-tilansikt og i mindre grupper 3. Studenter bør ha tilgang på grupperom i de byggene der de også har undervisning. Studenter skal ha tilgang til alle grupperom på OsloMet, uavhengig av fakultets- eller byggtilhørighet. Det skal være enkelt å booke grupperom, og enkelt å se i hvilke tidsrom de er ledige for bruk. Masterstudenter skal ha egne arbeidsrom med skap. 2.4 Uformelle læringsomgivelser Uformelle læringsomgivelser er arealer der det foregår både læring og sosial aktivitet, utenom undervisnings- og forskningsaktivitet. Disse områdene og omgivelsene kan bidra til et levende campus der studentene ønsker å oppholde seg. Uformelle læringsomgivelser skal være forbeholdt studenter og aktivitet som direkte angår studentene. Åpne lesesaler er ikke en uformell læringsomgivelse. 2.5 Arealer for studentaktivitet Utforming og bruk av arealer på campus skal bidra til økt faglig- og sosial kontakt mellom studentene. Disse arealene skal være synlige og lett tilgjengelige Organisert aktivitet Arealer for studentaktivitet vil være et hvilket som helst rom og/eller område der studenter kan drive frivillig og organisert aktivitet utenom undervisning. Det skal være enkelt for studenter å drive organisert aktivitet på campus. Dette omfatter tilgang til rom, direkte kontaktpunkter for leie av utstyr og tydelige retningslinjer for bruk av OsloMet sine fasiliteter. Foreninger, organisasjoner og tillitsvalgtstyrer trenger også faste lokaler for administrativ virksomhet Sosiale møteplasser Det skal være uformelle arealer i hvert bygg som skal brukes til lavterskel organisert sosial omgang mellom studenter. Å ha slike områdene skal bidra til aktivitet i bygg utenom undervisningstid og kan bidra til økt følelse av tilhørighet til eget bygg og/eller studiested. 3 Lillejord S., Børte K., Nesje K., & Ruud E. (2017). Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring - en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning 19

21 Studenter skal ha mulighet til å avholde både faglige og større sosiale arrangementer på campus. Det skal være tydelige retningslinjer for bruk av OsloMet sine lokaler og gjennomføring av slike formål. 2.6 Inneklima Inneklima på OsloMet skal være i tråd med anbefalinger fra arbeidsmiljøtilsynet. Studentparlamentet mener at så lenge der er ressursmessig forsvarlig skal lufteanlegget være slått på etter ordinær arbeidstid i perioder der det kan forventes at det er mange personer i byggene. Dette gjelder for eksempel i eksamensperiodene. 2.7 Grønt OsloMet I henhold til Studentparlamentets dokument om miljø og bærekraft bør OsloMet sikte på å utvikle campus som reduserer klimafotavtrykket og bli en nullutslippsinstitusjon. Det skal være enkelt for studenter å kildesortere i alle bygg. 3 Utearealer og praktiske områder Studenter på OsloMet skal ha tilgang til utearealer på campus. Utearealene skal bidra til estetikk og trivsel. Det skal være tydelig oppmerkede områder for røykere og disse skal være plassert tilstrekkelig langt unna inngangspartier. 4 Beliggenhet av campus OsloMet sine campus skal ha en hensiktsmessig plassering i forbindelse med praksismuligheter, forskningsmiljø og samarbeidspartnere. Det skal være gode kollektivløsninger i umiddelbar nærhet til campus. Gode kollektivmuligheter bidrar til et levende campus. Der det ikke finnes gode kollektivløsninger i umiddelbar nærhet skal OsloMet enten sette inn tiltak for transport av studenter og tilsatte, eller samarbeide med vertskommunen om bedre kollektivmuligheter. 5 Faglig sammensetning OsloMet skal være et profesjonsuniversitet og skal jobbe for å bli ledende innen tverrfaglig samarbeid mellom utdanningene på institusjonen. Flere at studieretningene på OsloMet kommer til å samarbeide i arbeidslivet, og den faglige aktiviteten på campus bør forberede OsloMet-studentene på dette. 20

22 Praksismuligheter Som profesjonsuniversitet skal OsloMet arbeide for praksismuligheter i vertskommunen der campus og studiested befinner seg. Praksis skal være veiledet og relevant, og så langt det lar seg gjøre være i campus sitt nærmiljø. Dette handler blant annet om å redusere studentenes utgifter til reise, og å skape tett samarbeid med arbeidslivet og forskningsmiljøer. Hvilke praksismuligheter som er tilgjengelig i vertskommunen kan påvirke den faglige sammensetningen på campus og studiested. Dette gjelder også forskningsaktivitet og muligheter for samarbeid med arbeidslivet. 5.2 Tverrfaglig samarbeid Det bør være en strategisk sammensetning og plassering av fagmiljøer på campus for å bidra til økt tverrfaglig- og profesjonell samhandling. Dette vil være positivt for forskning, undervisning og samarbeid med arbeidslivet. 6 Tjenester og tilbud på campus På et campus skal det finnes ordninger og tjenester som bidrar til studentenes gjennomføringsgrad. De tjenester, tilbud og ressurser som OsloMet tilbyr sine studenter skal være fysisk tilgjengelige for studentene og befinne seg innenfor OsloMet sitt campusområde. Der det ikke er resursmessig rimelig å kreve fysisk tilstedeværelse av tjenester og tilbud skal det være tiltak som gjør at de berørte studentene likevel kan benytte seg av de tjenester og tilbud som eksisterer på OsloMet. Dette kan for eksempel gjøres gjennom digitale løsninger og samarbeid med andre aktører i vertskommunen. I henhold til Studentparlamentets dokument om velferd skal det være både helsetilbud og treningstilbud knyttet til alle OsloMet sine campus og studiesteder. Tjenester og tilbud på campus må være tilpasset studentmassen og dens behov. Dette kan innebære egne typer tilbud til f.eks. Kjellerstudentene. Uavhengig av studiested skal studenter på OsloMet ha tilgang til de tjenester og tilbud som befinner seg på campus. Videre politikk om velferdstilbud og tjenester er dekket av Dokument om velferd og Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold. 6.1 Bibliotek Universitetsbiblioteker brukes av studenter til gruppearbeid og som lesesal. Et bibliotek må derfor i tillegg til tilby faglige ressurser, brukerstøtte og veiledning, også ha arbeidsplasser til studenter. 21

23 OsloMet har per 2019 to campus som er svært ulike, der Kjeller består at ett bygg og Pilestredet har 12. I tillegg har vi studiestedet Sandvika. Dette stiller ulike krav til bibliotekstjenesten. I Pilestredet bør det være flere biblioteker spredt over campus, der hvert bibliotek bør spesialisere seg på de studieretningene som tilhører det aktuelle bygget biblioteket ligger i. Bibliotekene skal generelt tilby kurs, hjelp og veiledning, samt gi tilgang til databaser og andre digitale fagressurser. 6.2 Spesialrom utenom undervisning Det skal være et tilstrekkelig antall spesialrom spredt rundt på campus. Spesialrom utenom undervisning omhandler bønne-, amme- og stillerom. Disse skal være skjermet fra områder med mye støy og gjennomstrømning av mennesker, men være tydelig oppmerket og enkelt å finne. 22

24 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Resolusjoner Psak 08/19 Saksbehandler: Jannicke Døvre/Vilde Henningsgård Bakgrunn: Det har blitt sendt inn tre resolusjoner til dette møtet. En kommer fra SAiH (på norsk og engelsk) og to er sendt inn av Ola Gimse Estenstad. Vurdering: Avkolonisering av høyere utdanning. AU mener at denne resolusjonen bygger på gode prinsipper, men legger for mye av et nasjonalt ansvar lokalt hos studentdemokratiet på institusjonen. Derfor innstiller de ikke på denne resolusjonen. Leders dissens for å vedta SAIH sin resolusjon i sin helhet. "Arbeidet med avkolonisering er et arbeid som er viktig og riktig å jobbe for lokalt, og et arbeid som kan gi ringvirkninger ut over våre grenser på OsloMet. Dette arbeidet fordrer et godt samarbeid med organisasjoner som SAIH og NSO, og det vil være et stort arbeid, men vi i Studentparlamentet på OsloMet må vise at vi faktisk ønsker å jobbe for en endring selv, ikke bare kreve endring av andre. I tillegg har vi et punkt i vårt prinsipprogram som sier at vi skal være delaktig i utformingen av relevant nasjonal politikk, så selv om denne resolusjonen krever at vi jobber med nasjonal politikk, så er det ikke et hinder for å vedta den." Ja til variert kunnskap, nei til avkolonisering. AU har allerede tidligere i år gått ut og støttet avkolonisering av akademia. SP står fritt til å endre synspunkt i denne saken, men AU vil ikke innstille på å gjøre det. Hygienisk fylling av vann. AU mener resolusjonen vil gi et positivt bidrag til campuspolitikken. Forslag til vedtak: - SP vedtar - Avkolonisering av høyere utdanning med unntak av siste underoverskrift og påfølgende tre punkter. (leder har dissens her) - SP vedtar ikke - Ja til variert kunnskap, nei til avkolonisering. - SP vedtar Hygienisk fylling av vann Vedlegg: 23

25 Avkolonisering av høyere utdanning (Decolonization of Higher Education, den engelske versjonen ligger i eget dokument) - Nei til avkolonisering av akademia - Hygienisk fylling av vann Vedlegg 1: Avkolonisering av høyere utdanning Å jobbe for like forutsetninger og muligheter innenfor akademia Innledning Utdanning er et viktig verktøy for å oppnå frigjøring, men gjennom historien har utdanning også vært et verktøy for undertrykkelse. Kolonimakter brukte utdanning for å dominere, gjennom å fremstille koloniherrenes språk, kultur og verdensforståelse som det eneste gyldige. I dag finner man fortsatt eksempler på fordommer og skjeve strukturer i akademia, både i Norge og internasjonalt. I Sør-Afrika ble Rhodes Must Fall-kampanjen ved Cape Town University i 2015, hvor de fjernet statuen av den tidligere koloniherren Cecil Rhodes fra campus, et symbol på studenters og akademikeres ønske om å ta et oppgjør med institusjonell rasisme ved landets universiteter. I Norge ser vi også et behov for en mer nyansert kunnskapsproduksjon for å gjøre utdanningsinstitusjonene våre mer demokratiske, rettferdige og inkluderende. Høyere utdanning må legge til rette for kritisk og selvstendig tenkning. Dette vil gjøre det mulig for studenter å identifisere skjeve og urettferdige strukturer som skaper ulikheter i forutsetninger og muligheter innenfor akademia. For å skape forandring er det viktig å støtte studenter og akademikere, nasjonalt og internasjonalt, som stiller kritiske spørsmål og fremmer avkolonisering av høyere utdanning Hva er avkolonisering? Avkolonisering er et begrep som kan forstås på flere ulike måter. Begrepet avkolonisering blir ofte brukt for å beskrive frigjøringsprosesser i land som ble utsatt for politisk og økonomisk kolonialisme. Det kan imidlertid også referere til en prosess som avkoloniserer menneskers 24

26 tankesett, hvor man stiller spørsmål ved etablerte normer og tankesett. Avkolonisering av høyere utdanning handler om å identifisere hvordan bredere koloniale prosesser har skapt undertrykkende og skjeve strukturer som påvirker hva som anerkjennes som kunnskap, hva som undervises og av hvem. Bredere koloniale prosesser har bidratt til å forme vestens historiske dominans og bidratt til å innsnevre kunnskapsproduksjon og vår forståelse av verden. Siden sekstitallet har norske studenter arbeidet sammen med medstudenter globalt for avkolonisering fra kolonimaktene, blant annet gjennom det sterke engasjementet i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika og ved å støtte frigjøringsbevegelser i Latin-Amerika. Studenter i sørlige Afrika og Latin-Amerika erfarte at universitetene ikke leverte allmenngyldig, nøytral kunnskap og innsikt, men lærte studentene å føle seg mindreverdige overfor koloniherrene. Norske studenter har støttet og støtter fortsatt avkolonisering internasjonalt gjennom de frivillige SAIH-tierne, som er ordningen vedtatt av norske studentdemokratier over hele landet. Disse pengene har blant annet gått til SAIHs partnere som blant annet arbeider med urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika og støttet opp om deres rett til utdanning i tråd med internasjonale rettslige rammeverk som ILOs konvensjon 169 og FNs erklæring for urfolksrettigheter. Utdanning har historisk sett vært et sentralt middel for å svekke eller utrydde urfolks språk, kultur og verdensbilde. Statlig assimileringspolitikk gjennom utdanningssystemet har hatt alvorlige konsekvenser for urfolks liv og samfunnsutvikling. Urfolk har ved flere tilfeller kritisert forskning om urfolk for å ikke være nøytral eller objektiv. I mange tilfeller har denne forskningen ikke blitt opplevd som relevant for problemstillinger de møter. I tillegg har mye av forskningen vært preget av et kolonialt blikk (f.eks ved å legitimere undertrykking ved forskning på rasebiologi). I Norge ble Samisk Høgskole (Sámi allaskuvla) i Kautokeino godkjent som en likeverdig høyere utdanningsinstitusjon på 80-tallet. Dette skjedde med bakgrunn i en norsk forsoningsprosess som anerkjente konsekvensene fornorskningspolitikken hadde hatt overfor samer og deres rettigheter som urfolk. I mange land anerkjenner ikke nasjonale myndigheter urfolks språk, epistemologi, kultur og verdensbilde i institusjoner som følger vestlige universitetstradisjoner, og urfolksuniversiteter kjemper en hard kamp for å bli anerkjent. Mangelen på anerkjennelse av høyere utdanningsinstitusjoner som utfordrer det etablerte vestlige kunnskapssynet blir i praksis en videreføring av diskrimineringen fra kolonitiden. Dette handler ikke om å endre vitenskapens prinsipper og metoder eller erstatte vestlig kunnskap, men om å anerkjenne og respektere at andre perspektiver og kunnskapssystemer har en verdi. Avkoloniseringsprosesser handler om å bevisstgjøre hvem som siteres i fagtekster, hvem som blir lest, hvem som produserer og formidler kunnskap og hvem som føler seg hjemme på 25

27 universitetet. Skal utdanning være et verktøy for frigjøring må undervisningen ta utgangspunkt i studentenes egen situasjon og erfaring 4. Lokale forhold, språk, kultur og verdensforståelse må tas i betraktning i høyere utdanning. Hvis dette ikke gjøres, risikerer man å reprodusere stereotypier, urettferdige strukturer og, i likhet med kolonitidens utdanningsinstitusjoner, sette én kunnskapsforståelse høyere enn andre. Unge og studenter er viktige aktører for å skape positiv samfunnsutvikling, men det forutsetter at utdanningen deres legger til rette for kritisk og selvstendig tenkning. Både akademikere og studenter vil kunne få utbytte av å gjennomgå en avkoloniseringsprosess som åpner opp for et større mangfold av perspektiver og bredere representasjon. Hvordan dette kan gjøres i Norge I norsk sammenheng bør akademikere og studenter jobbe for en mer nyansert kunnskapsformidling og adressere skjeve strukturer i akademia. Disse strukturene må belyses og det er et behov for økt bevissthet rundt vår egen koloniale fortid. Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse. Ett eksempel på dette er at pensum på områdestudier bør inkludere tekster fra flere forskere og forfattere fra de omtalte områdene, og ikke utelukkende vestlige akademikeres. Akademikere fra det globale sør må anerkjennes som medprodusenter av kunnskap. Generelt bør alle studieretninger legge til rette for at studenter kan sette sine fagfelt inn i en samfunnskontekst, være kritiske og i stand til å identifisere urettferdige strukturer. Mange studenter og akademikere har et behov for å bli mer bevisstgjort hvilke perspektiver som presenteres innad i deres fagretninger samt kontekstforståelse for hvordan kunnskapen har blitt produsert. I tillegg til hvorfor akkurat visse kunnskapssyn er dominerende og hvem som har tilgang til å delta i samfunnsdebatter. Norske høyere utdanningsinstitusjoner forsterker på denne måten vestens dominans i kunnskapshierarkiet hvor ikke-vestlig kunnskapsproduksjon i stor grad ekskluderes. Gjennom å bevisstgjøres hvem sin kunnskap man bygger videre på og å anerkjenne ikke-vestlige forskeres bidrag blir man en del av en avkoloniseringsprosess. Studentparlamentet OsloMet mener at: God utdanning skal legge til rette for kritisk og selvstendig tenkning. 4 Freire, Paulo (2000). Pedagogy of the Oppressed (30 Years Anniversary Edition). New York: Bloomsbury Academic 26

28 Studenter skal gjennom utdanningen sin være i stand til å identifisere skjeve strukturer og identifisere hvilken påvirkning disse har for studenters og akademikeres forutsetninger og muligheter innenfor akademia. Høyere utdanningsinstitusjoner bør formidle et mangfold av perspektiver og kunnskap som ikke ensidig fremmer en vestlig kunnskapsforståelse. Høyere utdanning som tar utgangspunkt i urfolks og afroetterkommeres verdenssyn, kultur og kunnskapsforståelse må anerkjennes. Studentparlamentet OsloMet skal: Øke bevisstheten blant studenter og akademikere i Norge om problemene ved ensidig og ikke-inkluderende kunnskapsformidling. Jobbe for at mangfold i verdens- og kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Støtte studenter og akademikere som fremmer avkolonisering av høyere utdanning og utfordrer ensidig kunnskapsformidling, både i Norge og internasjonalt. 27

29 Vedlegg 2: Ja til variert kunnskap, nei til avkolonisering Avkolonisering av akademia har vært en het debatt blant studenter i Norge. Kort sagt handler avkolonisering om å fjerne eller redusere antallet vestlige tenkere fra pensum, og da heller erstatte de med urfolks og afroetterkommeres tanker. 5 Mye av grunnen til at man ønsker en slik endring er fordi man mener vesten er for ensidig i sitt pensumvalg. I Universitas kan man derimot lese at denne debatten egentlig handler om noe annet. Sara Andersen Vågenes skriver «ikke flere døde, hvite menn», som en stereotypi på de som skriver hennes pensum. 6 Debatten handler ikke da bare lenger å få flere kulturelle perspektiver inn i pensum, men også om å fase ut hvite menn sin kunnskap. Undervisere bør ikke ha kvotering av kjønn, rase, seksualitet, handikap og så videre, i tankene når de skal bestemme pensum. Om alle skal inkluderes, er det alltid noen som kommer på utsiden. Studentene bør heller selv søke opp den kunnskapen de ønsker om et tema, som for eksempel når de skal velge en eller flere forskningsartikler til en oppgave. Studentparlamentet: Støtter ikke avkolonisering av akademia. Mener at faktorer som kjønn, seksualitet, hudfarge, kultur, handikap og liknende ikke skal ha betydning for hvilke litteratur som kommer på pensum, men heller den kunnskap som faktisk er i pensum. 5 Hentet fra: (27.des 2018) 6 Hentet fra: (27.des 2018) 28

30 697 Vedlegg 3: 698 Hygienisk fylling av vann Studenter ved OsloMet opplever en mangel av vanndispensere på campus. Alternativet for mange blir da å fylle vann på do, noe som kan lede til smitte av mange forskjellige sykdommer. Vanndispensere vil gi studentene vann på en mye mer hygienisk måte. På grunn av få vanndispensere blir påfylling et tiltak mange prøver å unngå, mest på grunn av lange køer eller utilgjengelighet. Det er ikke bra nok for studentene ved OsloMet at vann skal være et problem, derfor bør situasjonen løses så fort som mulig Fordelene ved å ha flere vanndispensere er mange. For det første vil studenter kanskje oppleve en større trivsel i det å være på campus. Behovet for væske og ernæring er viktig, og vann er det sunneste man kan drikke for å tilfredsstille dette grunnleggende behovet Studentene ved OsloMet ser også muligheter i å utvikle disse drikkestasjonene ytterligere med mat-dispensere eller liknende. Vi ser likevel ikke på dette som en prioritet, men heller som et forslag til hvordan man kan utvikle campus enda mer. Slike trivselsstasjoner bør også være strategisk plassert Studentparlamentet ønsker at: - Det skal være flere strategisk plasserte vanndispensere på campus - Det skal ikke være nødvendig å fylle på vann på toalettene - Trivselsstasjoner skal ses på som en utviklingsmulighet av vanndispenser-området. 29

31 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Saksbehandler: Jeanett Indianne Andersen Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold Psak 09/19 Bakgrunn: Norsk Studentorganisasjon vedtok sin politiske plattform for likestilling, inkludering og mangfold på Landsmøtet Det ble der tydelig at SP ikke har hatt samlet politikk for dette området. I handlingsplanen for har SP vedtatt vi skal ha mer politikk på dette området. AU presenterer dermed et utkast til en politisk plattform for likestilling, inkludering og mangfold. Utkastet til dokumentet er utarbeidet med Læringsmiljøansvarlig Jeanett Indianne Andersen som hovedansvarlig. Utkastet er utformet med bakgrunn i resultatene fra SHoTundersøkelsen 2018, Proba-rapport nr : Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne, SP sitt eget dokument Politisk dokument om utdanning, rapporten Mobbing i høyere utdanning, fleip eller fakta? fra 2017 av Ingrid Lund, Likestillings-, inkluderings- og mangfaldspolitisk plattform fra NSO, rapporten Hva er mangfold? Mangfold og ulikhet i et læringsmiljøperspektiv fra Universell, samt innspill fra Universellforum i Kristiansand Vurdering: AU mener det er viktig å ha en tydelig og samlet politikk for likestilling, inkludering og mangfold. Mye av SP sin politikk på andre områder gjenspeiler allerede problematikk som berøres av temaet. Forslag til vedtak: - SP vedtar politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold med de endringer som framkommer Vedlegg: - Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold. 30

32 Vedlegg: Innhold Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold Vedtatt: 1 Første del av studietiden Under studieløpet Studiestart First year experience (FYE) Tilrettelegging av studier Undervisning Praksis Digitale barrierer Studenter med barn Administrasjon og ansatte Internasjonale studenter Semesterstart Bolig Språkkurs Studentstøttetjenester Tilgang på spesialrom Amme- og stellerom Hvilerom Studentliv Foreninger Sosiale arrangementer Mobbing, trakassering og diskriminering Rollen til tillitsvalgte

33 Praktisering av tro og livssyn på campus Bønnerom Stillerom Ansiktsdekkende hodeplagg Råd og utvalg ved OsloMet Læringsmiljøutvalget Mangfoldskomitéen Dette politiske dokumentet legger grunnlaget for Studentparlamentet OsloMet sin politikk om likestilling, inkludering og mangfold, og dets underliggende områder. Dokumentet berører områder som Studentparlamentet allerede har politikk på, og bør sees som et supplement til andre politiske dokumenter. Dokumentet ble utarbeidet av arbeidsutvalget i perioden høst 2018 og vår 2019 med læringsmiljøansvarlig Jeanett Andersen som hovedansvarlig. Dokumentet er underlagt Studentparlamentets prinsipprogram gjennom at OsloMet skal være en nøytral arena for ytringsfrihet for studenter, ansatte og samfunnet og at man skal gjenspeile samfunnet. 1 Første del av studietiden Tiden før studiestart er for mange starten på et nytt kapittel. Man møter nye forventninger, krav og nye vaner skal legges. Fra man har fått bekreftelse på opptak ved OsloMet, og til studenten starter studiene sine, så skal studenten føle seg trygg på hva hen går til. Studentparlamentet mener at det må utvikles nettsider som er universelt utformede, og skal inneholde konkret informasjon som er lett tilgjengelig. Studentparlamentet mener at all digital informasjon skal kunne være utformet slik at man kan bruke skjermlesningsprogrammer uten barrierer. Informasjon om tilrettelegging skal foreligge sammen med opptaksbrevet, dette for å tidlig informere studentene om at man har rett på tilrettelegging av studiet om det er nødvendig. 2 Under studieløpet Et studieløp baserer seg på lengden av studiet og kan vare alt fra noen måneder opptil flere år. Et studieløp kan være deltidsstudier, et nettbasert studie samt inneha opphold utenlands. 32

34 Studiestart Studiestart har ingen konkret definisjon på omfang, men det omfatter første skoledag, fadderopplegg og de første månedene etter at studiet har startet First year experience (FYE) First-Year Experience er et konsept som kommer fra USA, hvor man legger til rette for et sosialt nettverk under studiestart, lære dem studiemestringsteknikker, og gi dem selvtillit, støtte og identitet som student i høyere utdanning. 7 Studentparlamentet mener at OsloMet skal innføre konseptet gjennom å utvikle et emne som baserer seg på hvordan det er å være universitetsstudent. Målet med dette emnet er å sikre gjennomstrømning og forhindre uønsket frafall. Forskning viser at studenter som trives faglig og sosialt, og som har en tydelig identitet knyttet til studiestedet, i større grad fullfører studiene. Tall fra SHoT og Studiebarometeret støtter opp under disse funnene. 2.2 Tilrettelegging av studier Et flertall av studenter med en form for nedsatt funksjonsevne mener at de må jobbe hardere med studiene enn andre, og at flere må redusere studieprogresjon fordi det er for lite tilrettelagt. 8 Studentparlamentet mener at OsloMet har et særlig ansvar for å identifisere og støtte opp for de studentene som har et sammensatt behov for tilrettelegging og oppfølging. 9 Studentparlamentet mener at informasjon om tilrettelegging skal være tilgjengelig for studentene i god tid før og under studiestart, på lik linje med annen praktisk informasjon. Studentparlamentet mener at kvalitetssikringssystemet kontinuerlig skal arbeides med for å få gode løsninger (Service Now burde sjekkes ut). Dersom studenten allerede har dokumentert behov for tilrettelegging, så skal det ikke skal være nødvendig med dokumentasjon mer enn en gang. Dokumentasjonen skal oppbevares etter retningslinjer tilknytter GDPR og kun etter studentens ønske. Det skal være et godt samarbeid mellom OsloMet, kommunen studenten bor i, samskipnaden, NAV og andre relevante aktører. 10 Inkludering i forelesning og praksis er en forutsetning for å kunne fullføre studiet sitt. Det skal ligge en minimumskompetanse hos forelesere når det kommer til tilrettelegging. Denne kompetansen skal fremmes gjennom kursing som skal være obligatorisk for alle forelesere, veiledere og lærere ved OsloMet ksjonsevne.pdf

35 Undervisning Alle undervisningsrom skal være utformet med gode lysforhold, og der man ser det nødvendig skal det også være gode lydforsterkende hjelpemidler. Teleslynge og mikrofoner skal bli prioritert installert og brukt i store forelesningssaler. Ved undervisning så skal rom som er universelt tilrettelagt bli brukt og prioritert for klasser med studenter som har bevegelseshemning eller andre funksjonsnedsettelser. Ramper, automatiske døråpnere, terskelutjevning og tilgjengelighet på fungerende heis skal alltid være tilstede. Forelesningsnotater skal der det er mulig, være sendt ut på forhånd. Dette for at studentene skal være forberedt på hva de får undervisning i, men også fordi at studenter med funksjonsnedsettelser skal få tid til å sette seg inn i undervisningen som blir gitt Praksis Kapittel om praksis er supplerende politikk og må sees i sammenheng med Studentparlamentets politiske dokument om utdanning. Studentparlamentet mener at tilrettelegging også skal gjelde under praksis, og OsloMet sitt ansvar videreføres selv når studenten tilegner seg kunnskap og erfaringer utenfor campus. Praksis skal tilrettelegges for de med barn eller en form for funksjonsnedsettelser. I arbeidslivet så er det fult mulig å jobbe i profesjonsyrker med barn eller en funksjonsnedsettelse, det er forankret i arbeidsmiljøloven. Studentene er omfattet av arbeidsmiljøloven under praksis, men man er ikke gitt at enhver praksisplass har evnen til tilrettelegginger for studentene. Dette skal derimot ikke stå til ansvar for studenten eller påvirke deres studieforløp. Studentparlamentet mener at det er OsloMet sitt ansvar å finne egnede praksisplasser som både gir faglig utbytte, og har evnen til å ta imot studenter som har behov for tilrettelegging Digitale barrierer Dette kapittelet om digitale barrierer er supplerende politikk og må sees i sammenheng med Studentparlamentets politiske dokument om utdanning. Fra januar 2018 ble utdannings- og opplæringssektoren omfattet av forskrift om universell utforming av IKT løsninger. Kravene gjelder alle nettløsninger rettet mot studenter og forelesere, og innebærer nettsteder, apper, digitale læringsmidler og selvbetjente automater. 34

36 Universell utforming av IKT innebærer at disse nettløsningene har en god lesbar tekst, intuitiv navigasjon, god kontrast, forståelig språk og løsninger som kan fungere med ulike hjelpemidler. 11 Digitale læremidler er nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter. Det kan derimot for noen oppleves som en barriere, fremfor et hjelpemiddel. Studentparlamentet mener at det ikke skal foreligge digitale barrierer og at OsloMet skal følge lovkravet som sier noe om teksting av video, bruk av farger og kontraster samt tilrettelegging for bruk av skjermavlesere. Digitale barrierer bør også sees i sammenheng med alder. Studentparlamentet mener at det ikke skal foreligge diskriminering av studenter som følge av at en ikke er komfortabel med digitale løsninger. Det skal være kursing og tilbud som hjelper alle studenter med forståelse og bruk av digitale hjelpemidler Studenter med barn Dette kapitlet om studenter med barn er supplerende til Studentparlamentets politiske dokument om utdanning og politisk dokument om velferd. Studenter med barn, eller som får barn under studiene blir ofte satt i en vanskelig situasjon. Mange studenter søker seg til permisjon, eller dropper ut som følge av for lite informasjon og tilrettelegging av studie. Studentparlamentet mener at studenter med barn bør få bedre støtteordninger i form av å øke de økonomiske rammene, 2G over tolv måneder. Studentparlamentet mener at studenter som søker seg til OsloMet skal få informasjon om og bør så langt det er mulig få tilbud om plass ved studentbarnehager som er campusnære. Fordi det finnes studenter som har praksis på kveldstid, så bør man etterstrebe å holde utvidet åpningstilbud. Foreldre som er i praksis skal også få muligheten til å ha medbestemmelser i turnus. Fleksibilitet i studiehverdagen er nødvendig når den virkelige hverdagen ikke kan være like fleksibel. Studentparlamentet mener også at barnehagene skal holdes åpent om sommeren, i likhet med offentlige barnehager Administrasjon og ansatte Utfordringene ved å være student, forandrer seg fra tiår til tiår, og det er viktig at de ansatte ved OsloMet klarer å følge med på den stadige utviklingen som skjer blant studentene. Administrasjon og ansatte skal ha kunnskap om hvilke tiltak man kan igangsette for å tilrettelegge for at studenten kan lykkes i høyere utdanning, samt hvordan best møte 11 Forskrift om universell utforming av IKT 35

37 studenten både i undervisningsrom men også i gangene. Studentparlamentet mener at det skal legges vekt på hvilke barrierer ulike studenter kan møte på i studieløpet, og man skal kunne ha årlige seminarer hvor man kan utveksle erfaringer og tiltak som har fungert, mellom fakultetene. 2.3 Internasjonale studenter Kapitel om internasjonale studenter er et supplement til Studentparlamentets politiske dokument om internasjonalisering samt politisk dokument om utdanning Semesterstart En felles semesterstart for de internasjonale studentene bør tilstrebes, og OsloMet skal i størst mulig grad jobbe aktivt for at de internasjonale studentene får faste datoer for når semesteret starter. Informasjonen skal være lett tilgjengelig både på nettsidene og i informasjonen som gis ut før studenten ankommer Norge Bolig I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil 12. Det er ikke en bærekraftig holdning å la de internasjonale studentene bruke store deler av budsjettet sitt på husholdningsutstyr som skal dekke de grunnleggende behovene under studietiden. Derfor mener Studentparlamentet at studentsamskipnaden skal legge til rette for gjenbruksstasjoner der det er hensiktsmessig, og at OsloMet fortsetter å subsidiere møblerte boliger for de internasjonale studentene Språkkurs God språkforståelse må ligge til grunn for å føle seg inkludert, og Studentparlamentet ser det er hensiktsmessig å utvide tilbud om kursing utover språknivåene A1 og A2. Der man ser det nødvendig, så bør studentene få tilbud om å ta del i samme kurs som de tilsatte Studentstøttetjenester Studentstøttetjenester skal være tilgjengelig på engelsk, og tilby tolk der man ser det nødvendig. Studentparlamentet mener at OsloMet skal etterspørre tjenester og kursing gjennom samskipnaden, og det skal utvikles en basispakke med informasjon som skal være tilgjengelig for studentene før de ankommer Norge. Denne basispakken skal inneholde nødnummer, informasjon om hvem man skal kontakte når de trenger råd eller veiledning vedrørende sin egen eller andres helse. Studentparlamentet mener at OsloMet har et særlig

38 ansvar for oppfølging av studentenes trivsel, og man skal kontinuerlig arbeide med kvalitetssikringen av studie og opphold. Studentparlamentet mener at OsloMet bør utlyse ledige studentjobber på universitetet på norsk og engelsk. 2.4 Tilgang på spesialrom Kapittel om spesialrom er supplerende politikk og må sees i sammenheng med politisk dokument om campus strategi og politisk dokument om utdanning Amme- og stellerom Ammerom skal være innbydende og praktisk tilrettelagt for bruk av både mor og far. Det skal som et supplement også være stellebord tilgjengelig i alle bygg, på alle campus Hvilerom Hvilerom kan være et nødvendig tiltak for studenter som har kognitive- og/eller psykososiale funksjonsnedsettelser, eller for de som bare trenger et avbrekk i studiehverdagen. Tilbudet om hvilerom skal enten tildeles til studenter gjennom avtale med tilretteleggingstjenesten, eller stå til åpent bruk for studenter som trenger et avbrekk fra studiene på campus. Studentparlamentet mener det skal være mulig å se om det er noen tilstede i rommet uten å måtte låse seg inn, eksempelvis gjennom lysteknologi. 3 Studentliv Studentparlamentet mener at universitetet skal legge til rette for at studentene får mulighet til å planlegge fremtiden gjennom å se på hvilke karrieremuligheter man har. Obligatorisk undervisning og arbeidskrav skal ikke være et hinder for å ta del i viktige dager som foreningsdagen, studentstøtte dagen og andre faglige og sosiale arrangementer som er med på å gi studentene en sosial plattform under studietiden. Faglige arrangementer som er arrangert for å rekruttere fremtidige arbeidstakere bør også være unnlatt dager med obligatorisk undervisning. Studentparlamentet mener det skal jobbes for godt studentliv og foreningsaktivitet på alle campus. 3.1 Foreninger Studentparlamentet mener at foreninger bør gjøre informasjon tilgjengelig både på norsk og engelsk. Ikke nødvendigvis for å rekruttere de internasjonale studentene, men for å inkludere gjennom å gi tillatelse for at alle studentene ved OsloMet til å forstå hva foreningen gjør. 3.2 Sosiale arrangementer Sosiale arrangementer er med på å gi økt inkludering og bør ta hensyn til mangfold. Studentparlamentet mener at OsloMet skal legge til rette for at foreninger og studenter 37

39 generelt får benytte seg av skolens arealer for sosiale arrangementer. Studentene skal gjøre seg kjent med retningslinjer for rus, og oppfordres til å følge dem. 3.3 Mobbing, trakassering og diskriminering SHoT 2018 viser tall på at studentene opplever mobbing, trakassering eller diskriminering i høyere utdanning. Samtidig viser resultater fra studiebarometeret 2019 at studentene ikke vet hvor de skal henvende seg når slike uønskede situasjoner oppstår. Studentparlamentet mener at det skal være nulltorelanse for mobbing, trakassering og diskriminering ved OsloMet. Dette gjelder hendelser på campus, men også hendelser utenfor campus herunder praksis og utveksling. Studentparlamentet mener at det skal legges til rette for en god og trygg tilbakemeldingskultur hvor både studenter og ansatte skal få mulighet til å melde ifra om saker uten å måtte føle at terskelen er for stor. Si ifra systemet skal være en naturlig instans både for studenter og ansatte. Det er OsloMet sitt ansvar å sikre at informasjonen om systemet når ut til studentene, og det skal foreligge god informasjon som er enkelt tilgjengelig for studentene på OsloMet sine nettsider. Saker bør oppfordres til å bli behandlet med en nøytral part, fortrinnsvis studentombud som en støttefunksjon. Avviksmeldingene skal behandles utenfor offentligheten, og de involverte i saken skal få kontinuerlig tilbakemelding på status i sak. Studenter som ytrer bekymring eller forteller om mobbing, trakassering eller diskriminering skal bli tatt på alvor, og skal ikke bli møtt med bagatellisering, gjengjeldelse eller latterliggjøring Rollen til tillitsvalgte Under opplæring av nye tillitsvalgte så skal konflikthåndtering og hersketeknikker være en del av opplæringen. Oftest vil studentene snakke med andre studenter, og ikke minst ha de med på laget da det er lettere å stå sammen fremfor alene med en slik sak. 13 Rollen til de tillitsvalgte må styrkes gjennom å gi økt kunnskap til de ansatte. De ansatte skal til enhver tid være oppmerksom på hvilke klasser som har tillitsvalgte, og det oppfordres til at de ansatte er engasjerte i å tilrettelegge for at de tillitsvalgte kan utføre en god jobb. 3.4 Praktisering av tro og livssyn på campus Kapitel om praktisering av tro og livssyn på campus er supplerende politikk og må sees i sammenheng med politisk dokument om utdanning. For at studentene skal lykkes i høyere utdanning så må de trives, ha gode levekår og et godt inkluderende læringsmiljø 14. Studentparlamentet mener at tro- og livssynspraksis speiler 13 Mobbing i høyere utdanning, fleip eller fakta? Lund, Kultur for kvalitet i høyere utdanning, Meld. St

40 samfunnets liv, og at praktisering i studietid ikke skal gå ut over forelesning som følge av et komprimert tilbud av bønne- og stillerom. Ved OsloMet så har vi et bønne- og stilleromsutvalg som er underlagt studiedirektør, læringsmiljøutvalget og eiendomsavdelingen. Den ledes av studentprest og studenter som representerer de ulike rommene på OsloMet. Studentparlamentet mener at når det dukker opp saker eller problemstillinger som direkte påvirker brukerne av rommene, så skal bønneog stilleromsutvalget skal være en naturlig prioritet som høringsinstans. Bønne- og stillerom skal ha gode løsninger som imøtekommer studentenes behov og skal være et tilbud som er tilgjengelig for alle, på alle campus Bønnerom Bønnerommene skal være utstyrt med tepper, en mulighet for oppheng til jakker, skohyller og opplegg for fotvask. Studentparlamentet mener at det er viktig at rommene skal være lokalisert sentralt for brukerne av rommet, så brukerne av rommet kan planlegge bønnetider og undervisning. Studentparlamentet mener man skal imøtekomme de studentene som ønsker kjønnsnøytrale bønnerom. Studentparlamentet mener at det bør utarbeides gode retningslinjer for prioritering og bruk av de ulike rommene. Bønne- og stilleromsutvalget skal inkluderes i arbeidet Stillerom Stillerom er et tros- og livssynsåpent rom og skal være tilgjengelig for de studentene som trenger et avbrekk under studietiden på campus. OsloMet er ansvarlig for at rommene møter studentenes behov Ansiktsdekkende hodeplagg Studentparlamentet mener at OsloMet skal være fremdriver for likestilling i utdanning, derfor bør OsloMet legge til rette for at studenter med ansiktsdekkende hodeplagg kan ta del i undervisning. 4 Råd og utvalg ved OsloMet Ved OsloMet så har vi en rekke råd og utvalg som jobber med å sikre likestilling, mangfold og inkludering i studiehverdagen. Likevel så ser man at det er få saker som blir sendt inn fra studentene, eller at sakene ikke blir fulgt opp. For å forsikre at studentstemmene skal bli hørt, så må man forankre ledelsen til de råd og utvalg hvor studentstemmen er sentral. 39

41 Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget er et lovfestet organ som har mål om å sette i gang og følge opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved OsloMet. Læringsmiljøutvalget skal også delta i planleggingen av tiltak om læringsmiljøet og spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Studentparlamentet mener at det må en ledelsesforankring til i dette utvalget i likhet med utdanningsutvalget. Studentparlamentet mener at læringsmiljøarbeid ikke er noe som kan suppleres bort som følge av andre prioriteringer. Læringsmiljøutvalget er det organet med sterkest representasjon av studenter, og det bør derfor også anses som et organ hvor det er viktig å få smaken av hvordan den jevne studenten har det på OsloMet. 4.2 Mangfoldskomitéen. Studentparlamentet mener at studenter bør inkluderes i handlingsplan for mangfold som en målgruppe. OsloMet har flere studenter enn ansatte, og det er studentene som skal fylle samfunnets behov, derfor er det viktig at studenter også er fokus i arbeidet om å skape et inkluderende miljø på OsloMet. Studentparlamentet mener også at studentrepresentanten i utvalget ikke skal ha en administrativ rolle. Dette er misbruk av studentstemmen, og man bør jobbe for å finne andre som kan utfylle denne rollen. 40

42 Til Studentparlamentet (SP) Fra Arbeidsutvalget (AU) Rapport om tverrfaglighet Psak 10/19 Saksbehandler: Egle Juodziukynaite Bakgrunn: Studentparlamentet vedtok i handlingsplanen at det skal kartlegges hvilke tverrfaglige muligheter studentene har i dag, og at det skal utformes en rapport om tverrfaglighet ved OsloMet. Denne rapporten ble utformet av Fagpolitisk ansvarlig og baserer seg på meninger samlet fra Studentrådene, Studentenes Fakultetsrådene og Studentparlamentet, samt universitetets ledelsen, prodekanene fra de fire fakultetene, Makerspace og VIE-teamet. Rapporten tar for seg hvilke fordeler, utfordringer og muligheter studentene ser med tverrfaglig samarbeid, men mangler konkrete løsningsforslag. Derfor er det ønskelig å åpne opp for diskusjon rundt hvilke tverrfaglige løsninger studentene ønsker. Forslag til vedtak: - SP tar rapporten til orientering Vedlegg: - Rapport om tverrfaglig samarbeid ved OsloMet 41

43 JANNICKE DØVRE Tverrfaglig samarbeid på OsloMet Muligheter og barrierer Egle Juoziukynaite 42