Referat P2, 2019 SP OsloMet

Transkript

1 Referat P2, 2019 SP OsloMet Tilstede med stemmerett: Ola Gimse Estenstad, Hanan Murad, Kaja Sofie Toresdatter Lorentzen, Marius Toresen, Nora Johannessen, Anna Rebekka Rommetvedt Løvmo, Elsa Kuvene Skaret, Helene Wilhelmsen, Marie Knutsen Bruntveit, Snorre Grenness Klanderud, Stig Todsen Marmelund, Ann Sofie Borge, Tuan Minh Nguyen, Hedda Marie Westlin. PSak 00/18 a, b, c, d og e a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps Kine Nossen og Jens Folland velges til ordstyrere Jannicke Døvre velges til referent KK velges til tellekorps b) Godkjenning av innkalling og saksliste Ordstyrerbordet la frem forslag om at rapporten om tverrfaglighet får mindre tid i tidsplanen, siden det er en orienteringssak. Vedtektsendringer ble også flyttet til neste møte, på grunn av lavt oppmøte og vedtektsendringer krever 2/3 absolutt flertall. Innkalling og saksliste godkjennes. c) Godkjenning av protokoll fra siste møte - Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet d) Orienteringssaker Arbeidsutvalget (AU): I løpet av den siste perioden har AU vært mye syke og dermed vært litt reduserte. Dette ser man også i sakspapirene ved at Jannicke er saksbehandler på en del av sakene. Sammen med ledelsen har de snakket om å få økt mulighetene for å samarbeide mellom fakultetene. Bøter for forsinket sensur har også blitt diskutert og blir nå sett på som en mulighet. Fagpol har deltatt på møtet i forny prosjektet, som jobber med å etablere en selvstendig støttefunksjon som skal styre arbeidet med verdiskapning, innovasjon og entreprenørskap, dette skal hete OsloMet og skal være en møteplass for studenter, næringsliv og studenter. Kom gjerne med innspill til dette initiativet og hva de kan gjøre til Egle. LMA har jobbet en del med representanter for å skrive resolusjoner til NSO, VT eller eget parlament. På de rosa lappene på plassene deres vil hun gjerne ha innspill på hva 1

2 pantepengene på OsloMet kan brukes til. Hun har begynt å jobbe med en brosjyre for å synliggjøre studenttilbudene og å gjøre nettsidene til OsloMet mer interaktive. Oppklarende spørsmål: Jeg lurer på om noen av dere kan si litt om hva Vilde har gjort siden sist, siden hun er syk. Det er vanskelig å ha orientering for andre, men hun har jobbet mest med å jobbe med valget som skal være neste møte, hun har også jobbet en del med forberedelser til landsmøte til NSO. Velferdstinget (VT): Velferdstinget er et parlament for alle parlamentene i Oslo som er medlemmer av SiO. De har hatt vårseminar og et møte hvor de gikk gjennom søknadsprosessen til tildelingsmøte og laget et boligpolitisk dokument. De har også satt ned en komite som skal arbeide med å revidere alle dokumentene deres. Valgkomiteen (VK): De har fordelt oppgaver internt for å forbedre prosessen mot valget. Pia har begynt å følge opp samtalene hun hadde med noen på oppstartsseminaret. 8. april legges kandidatskjemaet ut. Alle oppfordres til å hjelpe til å finne kandidater til valgmøtet. De kommer ikke til å innstille på KK valget denne gang siden de ikke har fått noen kandidater. Minner om at VK har taushetsplikt, så bare ta kontakt for en uforpliktende samtale. SFR SAM: Det har skjedd mye siden sist, vi har opprettet et studentråd for journalistikk og mediefag. De skal også splitte opp et stort studentråd i to. De har hatt opplæringskveld for studentråd og supplert en del verv. De er også i gang med å ansette tre nye instituttledere og har funnet studentkandidater til de komiteene. Vi har fått retningslinjer for alkohol på skolen og dermed begynner det å komme litt flere arrangementer igjen. Så takk til de som har fått på plass ruspolicyen som studentene elsker. - Sakene tas til orientering. Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Psak 00/18 e Oppnevninger: Emil Elde Skårset har rykket opp til fast representant i ansettelsesutvalget for forsker, dosenter og professorer. Etter at den faste representanten trakk seg fra vervet. I samme anledning trakk han seg fra fast plass i ansettelsesutvalget for UF-tilsatte og gikk inn som vara. Hedda Marie Westlin er valgt til fast representant i ansettelsesutvalget for UF-tilsatte og vara i ansettelsesutvalget for forsker, dosenter og professor. Tuan Minh Nguyen er supplert inn som delegat til Landsmøte til Norsk studentorganisasjon 2019 Marie Knutsen Bruntveit er supplert inn som 1. vara til Landsmøte til Norsk studentorganisasjon

3 Høringssvar: AU har ikke sendt noen høringssvar SP godkjenner eventuelle oppnevninger, valg og høringssvar. Vedtektsendring, votering Psak 04/19 Forslag 1: Strykning Linjenummer: 66 Gammel tekst: Nestleder Forslag 2: Endring Linjenummer: Gammeltekst: Studentparlamentets arbeidsutvalg skal ved fagpolitisk være representert i Utdanningsutvalget ved OsloMet Ny tekst: Studentparlamentets arbeidsutvalg skal ved fagpolitisk være representert i Utdanningsutvalget og Forsknings og utviklingsutvalget ved OsloMet - Saken ble utsatt ettersom vi ikke hadde nok medlemmer tilstede for å behandle den. Regnskap for 2018 Parlamentssak 05/19 Bjørn Harald innledet. Økonomikonsulenten har laget dette og det ligger i sakspapirene. - Parlamentet er orientert om Regnskap for

4 Valg av Kontrollkomiteen (KK) Psak 06/19 Bjørn Harald innledet. Vi har en kontrollkomite i Studentparlamentet, i dag består den av to personer, men vi ønsker tre. Hva gjør egentlig kontrollkomiteen? De passer på at SP og AU følger vedtatt politikk, at prinsipprogrammet alltid opprettholdes i vedtakene våre. Vi passer også på at vedtektene våre og norsk lov følges. Ofte er vi også tellekorps. Det var ingen kandidater. - Det var ingen kandidater og dermed ble ingen valgt. Politisk dokument for Campusstrategi Psak 07/19 Bjørn Harald innledet. Dette er utviklet etter forespørselen i handlingsplanen. Vilde har brukt store deler av høsten på å samle inn hva dokumentet skal handle om og hva som skal tas med. Et politisk dokument er SP og AU sin database om politikk på et spesifikt område. Her kan dere endre ting, legge til ting eller fjerne ting. På linje 514 står det om bibliotek, her står det at vi ønsker spredt bibliotek om dere ikke er enige i det burde det kommer frem i debatten. Kontrollkomiteen til orden: I dette dokumentet er det et punkt 2.3 om leseplasser og grupperom. Der står det at vi skal ha tilstrekkelig antall leseplasser. I politisk dokument om utdanning har vi definert tilstrekkelig antall som 10%, dersom ingen foreslår å tallfeste dette høyere vil tilstrekkelig fortsatt være 10%. Det ble åpnet for debatt, dokumentet ble delt i to og først diskuterte man kapittel 1 og 2. Det kommer inn et forslag med ønske om å legge til en setning på linje 375. OsloMet skal være digitalt endringsdyktige. Jeg mener at digitalt læringsmiljø er viktig og ettersom samfunnet beveger seg fremover må universitetet følge med. På linje 464 står det at så lenge det er ressursmessig ansvarlig. Dette kan tolkes på mange måter, hva legger vi i dette? Universitetet kan for eksempel si at det er mer ressursmessig forsvarlig å heve lønna til Curt Rice. Jeg skal prøve å utforme noe her. For å besvare det litt, om vi ser for oss dette rommet her for eksempel, om det bare sitter 5 personer i et rom som 4

5 er beregnet for 100 studenter er ikke det god nok begrunnelse til å ha på ventilasjonen her. Det er et godt nok svar og jeg føler meg trygg på at det kan representeres godt fra dere i AU. Endringsforslag linje 380, denne setningen vil jeg endre. Punkt 2.6, linje 462. Det står at det skal være i tråd med anbefalinger fra arbeidsmiljøloven. Det står også at den skal være slått på i ordinær arbeidstid. Dette er et problem for deltidsstudentene, for de er gjerne her i helger eller kvelder. Så det burde vi gjøre om på en måte. En saksopplysning, når det gjelder helgejobbing skal foreleser søke til drift om at ventilasjonsanlegget skal være på. Det er ikke noe som heter arbeidsmiljøhensynet, men dette er redaksjonelt. Jeg vil se på dette med bibliotek. Jeg har hatt alle forelesningene mine i P48, i vinter var det ikke lett å komme seg mellom byggene. Det burde man tenke på i forhold til samlokalisering. Det kan bli vanskelig for folk å komme seg frem. Jeg vil rose AU for et veldig fint dokument med noe overordnet og noe mer spesifikt, det er også lett å revidere i fremtiden. Takk til AU for det. AU har gjort et godt stykke arbeid og oppfølgingen fra innspillene dere har fått tidligere er god. Men vi savner litt fokus på deltidsstudentene, så vi må tenke på campus også som en viktig del i deltidsstudiet. Dette burde tas i betraktning ved en eventuell revidering i fremtiden. Det er noen små skrivefeil, så AU burde få redaksjonell fullmakt. Endringsforslag 1. Marius Toresen, side 16, linje 375, tilleggsforslag Begrunnelse: Kjekt å være Ny tekst: OsloMet skal være digitalt endringsdyktige. Dette innebærer å ha campus rustet mot den digitale moderniseringen av samfunnet. Vedtatt 2. Marius Toresen, side 17, linje 380, endringsforslag Opprinnelig tekst: Ikke et unntak Endring: Bytte ut leddsetningen med en annen. Ny tekst: og studentenes fysiske læringsmiljø skal alltid være i fokus. Vedtatt. 5

6 SP vedtar «Politisk dokument for Campusstrategi» med de endringer som framkommer - AU får mulighet til å gjøre redaksjonelle endringer

7 Resolusjoner Psak 08/ Det har blitt sendt inn tre resolusjoner. AU har innstilt på en resolusjon, innstilt med endring i en og ikke innstilt på den siste. SAiH fikk legge frem sin resolusjon. Vi mener studentene må bli opplært til å tenke mangfoldig. Derfor er bredde og mangfold viktig. Med å berike pensum med mer varierte pensum og forskning. Akademikere fra det globale sør må anerkjennes som viktig kunnskap. Kvinner var lenge underrepresentert. Ville vi i dag godtatt at alt som ble skrevet av kvinner ble lagt frem og undervist av menn? Er det derfor rett at det nesten utelukkende undervises av akademikere fra vesten. Det å åpne for mer mangfold betyr ikke at man skal bli mindre kritiske til innholdet, men man burde være like kritiske til alt pensum. OsloMet har en viktig rolle i å skape bevissthet rundt dette og håper OsloMet vil være med å ta dette ansvaret. Ola fikk legge frem sin resolusjon om ja til variert kunnskap, neo til avkolonisering. Det er noe problemer med avkolonisering. For det første mener jeg debatten har gått i feil retning, for eksempel i media får man inntrykk av at man vil fjerne hvite menn fra pensum. Jeg er ikke mot mangfold, men jeg er for kunnskap. Om man kommer fra Norge, Sverige eller Uganda og uavhengig av seksuell legning er kunnskap kunnskap. Om man skal inkludere noen fra Mocambique, da hva med de fra Cuba eller andre land. De som setter opp pensum, har et ansvar for å finne den beste kunnskapen, ikke kvotere inn noen grupper. Skal alt med vil vi få for mye pensum. Jeg mener vi burde si nei til avkolonisering og ja til kunnskap. Dere kan ikke vedta begge resolusjonene om avkolonisering siden de er motstridende. Derfor må man først diskutere hvilken vi skal forholde oss til. Det er bra med diskusjon, men jeg føler vi misforstår hverandre litt her. Vi snakker ikke om kvoter, men å se på grunnen til fordelingen. Avkolonisering er ikke anti kunnskap eller vitenskap, det handler om å få flere perspektiver tilgjengelig. Det handler ikke om å fjerne vestlige personer fra pensum, men å ha et reflektert forhold til hva som er på pensum. De som underviser har enorm makt og om ikke flere skal komme til ordet i diskusjonen om pensum er det problematisk. Dette temaet er veldig vanskelig. Jeg synes vi må gå for SAiH sin, jeg er ikke for at vi koloniserer. Dette er litt som barnehagen, vi har disse normene, tankesettet og kulturen. Vi må prøve å komme seg litt bort fra tankesettet som har satt seg i noen hoder. Det er også 7

8 fint at SAiH har definert avkolonisering på en god måte. Jeg synes vi burde gå for den resolusjonen. Jeg håper at så mange som mulig stiller spørsmål eller tar ordet, så vi får varierte meninger selv om det er et vanskelig tema. Det har tidligere blitt nevnt at folk må bli representert. Konsekvensen av dette er mer pensum og vi har allerede en stor mengde pensum, Problemet med at folk skal bli representert. Om alle skal representeres i alle fag og alle eksamener blir det vanskelig. Vi som studenter kan også oppsøke kunnskap selv og professorer kan sette dette på pensum slik det er i dag. Jeg tror dagens forelesere setter det beste pensumet på planen. Jeg har hatt historie og der er alt pensum også om andre kontinenter skrevet av eldre hvite menn eller kvinner. Det samme ser jeg i pensum om samisk historie på barnehagelærerutdanningen. Så hvordan skal vi sikre at dette gjøres. Det er ikke gitt at dette blir bedre ved at man oppfordrer til dette. Det er en interessant problemstilling, men her er det snakk om at studenter selv har et ansvar, det samme har forelesere og professorer som velger ut pensum og hva som er den rette meningen. Hvem bestemmer hvilken mening som er rett. Når blir det nok meninger? Ola sin resolusjon burde legges til grunn, for når jeg leser SAiH sin resolusjon skjønner jeg ikke hva det går ut på, det er veldig vagt. Det virker som det handler om at vi i vesten undertrykker andre kulturer, men nå handler det også mye om kjønn og identitet på de som skriver pensum. Jeg synes heller ikke definisjonen er i samsvar med det som blir diskutert i media. Jeg er ikke imot mangfold på noen måte, men å kjempe for en så utydelig og vag resolusjon blir litt feil. Da er det viktigere å gå for en resolusjon som handler om å øke mangfoldet på en tydeligere møte. Det er et godt poeng at debatten har blitt veldig polarisert, det er ikke alle meningene i media som representerer SAIH. At den andre legger opp til mangfold kan man ikke si. Et har noe å si hvem som diskuterer saken og det handler ikke om å ha mye pensum, men å ha et reflektert syn på det som omtales i pensum. Det handler om at folk fra det globale sør også kan bidra i forskning. Hva er grunnen til at dette kommer nå? Når vi begynte å jobbe med dette i vår hadde vi ikke forventet denne responsen. Denne politikken har vi hatt siden oppstarten. Vi har alltid jobbet for det og vi liker at det fortsatt er et betent tema. Hvilken bakgrunn har du for å si at dette vil føre til en økt mengde pensum? Grunnen til at det kommer nå tror jeg er at vi har en kultur for å kvotere inn og få inn et mangfold også der 8

9 det ikke er nødvendig. Vi har sagt at vi ikke har tenkt å gjerne vestlige tenkere fra pensum, så da blir det mer pensum. Det stilles allerede i dag krav til kunnskapen som skal være på ulike studier, det skal være nøytralt og forskningsbasert. Selvsagt har alle ulike syn på ting og det kan jeg se i enkelte temaer. Men for eksempel i anatomi er ikke dette veldig relevant, for ting er som de er. I historie blir det annerledes, men jeg tror at allerede i dag har vi et nøytralt syn på dette. Ikke alle kunnskapstest trenger ikke å bli avkolonisert, men det er bygget på kunnskap som er laget i en annen tid. Så det kan være behov for å gå gjennom eldre forskning for å fjerne spor fra kolonitiden. Vi trenger ikke avfeie ting, men må se på ting med et kritisk blikk. Hva er det egentlig utdanningsinstitusjoner holder på med. Jo vi utdanner kandidater til arbeidslivet, er dette noe arbeidslivet trenger? Og hvem er dette relevant for, jeg forstår at det er relevant for eksempel i historie, men når vi tenker sykepleiere eller matematikere er det ikke relevant for de. God forskning er forskning som er objektiv og beviselig. Det er god forskning som havner i pensum. Vi må ta høyde for at det som står i pensum i dag er objektivt og noe arbeidslivet trenger. Jeg er helt uenig og mener dette er kjempe relevant, spesielt for oss på OsloMet. Denne vestlige tankegangen, for eksempel når vi får flyktninger fra Syria med høy utdanning og blir ansatt som vaskehjelp her. Dette er en av grunnen til at jeg er for dette. Det gjelder også oss som går yrkesrettet utdanning, for vi får et større og større press på å ha høyere utdanning. I forhold til naturvitenskapelige fag viser historien at mye kunnskap på dette området har blitt gitt til vesten, alt fra tellesystem og printemaskiner. Det er også et perspektiv å ha at all kunnskap er der for en grunn. Jeg er glad for at vi ikke bare godkjenner utdanninger fra andre land om de skal jobbe her. Vi må sette en del krav til de. Det er kunnskapen vi har i vesten som skiller oss fra resten av verden og man skal si det på en brutal måte. Nå i en ekstremt global verden er all informasjon tilgjengelig og den beste informasjonen trumfer den dårlige. La oss nå anta at avkolonisering blir vedtatt. Informasjon som kommer inn, hvordan vet vi om det er propaganda eller ikke, hvordan vet vi at forskningsartiklene ikke er basert på en løgn som skal få vesten til å falle, for eksempel fra Russland, Men la oss si at det ikke er propaganda, hvordan vet vi hva som er relevant for Norge og hvilken informasjon vi burde benytte oss av? Det har vi ikke kontroll på i dag heller. Dette er et poeng som er vanskelig eller farlig gå ta. Vi må håpe på at det er kompetanse mennesker som velger ut relevant pensum med oppdatert forskning og praksisnærhet. 9

10 Det er som SAiH sa, dette er en resolusjon flere studentparlamenter har vedtatt, da kan vi stå sammen som en samlet studentmasse. Den tenkning trenger vi for å jobbe med de store sakene. Det å vøre uenig som studentmasse er også positivt for å få frem flere synsvinkler i saken. Å alltid være enig er ikke nødvendigvis positivt. Vi burde stå samlet og etter beste mulig evne stemme for mitt forslag. Ja, selvsagt skal vi være uenige om en del, men vi må være enige om noe også, dersom vi skal få noe gjennom. Det vi skal være spesielle på ved OsloMet står i de andre dokumentene våre. Vi skal satse på yrkesnære utdanninger og satse på digitalisering og satsning. På de store spørsmålene er det allikevel greit at vi er samlet. Det sto ikke noe om kjønn i vedlegg en, handler det kun om diskriminering på rase og ikke kjønn? Vi har ikke spesifisert alt i denne resolusjonen, men det skal ikke bli bortvist å ha noe å si i saken basert på kjønn. Om saken handler om kvinners situasjon er det mer naturlig at en kvinne omtaler det, men om det handler om hvordan en mennesker har det i Kenya, er det ikke nødvendigvis naturlig at det er en kvinne fra vesten uttaler seg om det. Først og fremst vil jeg takke alle som har deltatt i debatten, jeg skjønner at det er et følelsesmessig tema, men er stolt av å være med i SP når vi har så gode debatter. Kunnskapen som blir fremstilt er ensidig og ikke inkluderende står det i resolusjonen. Det er jeg ikke enig i, ofte er informasjonen inkluderende. Først og fremst er det en veldig god tanke som ligger bak vedlegg 1 og det er fint. Men jeg tror også at Ola har et godt poeng. Jeg tror det er ganske splittet hvilke studier dette gjelder og det er mange det ikke gjelder føler jeg. For eksempel blir vi i mitt studium alltid oppfordret til å alltid være kritiske til det vi leser og jeg emner vi blir gitt det pensumet av best kvalitet i dag. Derfor heller jeg mot å gå for vedlegg to. Om man er opplært til å tenke kritisk om pensum burde man klare å skille det man mener er bra o det man mener er dårlig. Jeg tror vi alltid har en kultur eller noe som sitter igjen fra hvordan vi er opplært og det gjelder alle fakulteter. Vi ser at vi kjønnskvoterer inn i styrer i dag for å øke mangfoldet, så det er noe like relevant uansett hvordan studie du går. Jeg vil poengtere at i de fleste studier er det ikke alltid reflektert godt nok rundt hva som er der og om det er det vil det ikke vøre et problem å reflektere litt ekstra. Vi ser at land velger å fortelle sin historie fra sitt perspektiv. For eksempel i Norge har vi lite om samenes rolle og politikken som ble ført mot de. Det er på høy tid at vi tar denne debatten og tar en oppgjør med vår egen fortid. Vi legger innstillingen til grunn og har en cupvotering. 10

11 Det var flertall for å fortsette å diskutere vedlegg en, SAiH sin resolusjon. Leder av AU har tatt ut en dissens på forslag til vedtak. De er enige i at resolusjonen burde vedtas, men flertallet vil ikke ha med det siste punktet i resolusjonen. Leder ønsker å ha med dette punktet. Det ble åpnet for debatt på SAiH sin resolusjon. Det kom inn et endringsforslag om at avkolonisering ikke skal føre til mer pensum. Jeg vil si fort at ingen har tatt til ordet at det skal bli mer pensum og mener heller ikke det er behov for å ha det der. Der er jeg uenig, for skal du ha flere synspunkter i pensum blir det gjerne mer pensum. Dette har kanskje vært en manglende del av pensum. Derfor vil jeg fremme forslaget. Jeg er enig i at vi burde vedta den i sin helhet hvis vi vedtar den. Om vi ønsker å gjøre noe med det burde vi også si noe om hva vi skal gjøre. Dette blir feil om man skal få en gevinst for å mene det ene mer enn det andre. Greit nok om vi skal gå for avkolonisering, men måten dette er skrevet på er at vi sier mye om hva som har skjedd og jeg er enig i at det ikke er bra. Men hva vil vi videre med at vi har vært fæle. Det siktes også til skjeve strukturer, hvilke strukturer henvises det til her? Det blir feil å vedta et dokument som er såpass utydelig. Jeg mener også det er utydelig hva som menes med avkolonisering. Det som menes med skjeve strukturer er selve grunnen til hvorfor vi har kvoter. Hvorfor er for eksempel nesten alt pensum på afrikanske studier på NTNU skrevet av vestlige forskere. Hvilke signaler sender det til minoriteter og andre? Dette handler også om å vise at vi vet at det er en forskjell der ute. Dette er det også i arbeidslivet, det er masse presedenser der ute som hvilke jobber du burde søke på ut ifra hvilke kjønn du har. Det er mange skjeve strukturer som vi må ha fokus på. Jeg vil gjerne poengtere at det er viktig å mene og gå sammen med mange andre studentparlament for å øke bevisstheten rundt denne tematikken. Dere må ta ansvar og støtte denne bevegelsen som allerede er i gang. Forslag: Ole Gimse Estenstad, side 27, linje 666 Tilleggsforslag: Begrunnelse: Ønsker at pensum ikke kan økes. 11

12 Ny tekst: Avkolonisering ikke skal medføre til mer pensum. Forslaget som kom inn falt. Dissensen fra leder om å ha med siste underoverskrift i resolusjonen falt. Resolusjonen om hygienisk fylling av vann ble innledet av Ola. Noen steder har vi få steder å få fylt på vann hygienisk. Det å få flere vanndispensere på OsloMet vil gjøre det bedre å være på campus. Jeg har også et forslag om utvidelse av disse drikkestasjonene. Jeg er ikke imot hygiene prinsipper ved universitetet. Det å skulle passe på at vi er friske studenter er viktig. Det eneste som er litt problematisk er å bruke hygiene som argument for vanndispensere. For dispenserer er ikke nødvendigvis hygieniske, det handler om måten de brukes på. Dette er også et spørsmål om økonomi, det vil koste noe og kommer til å gå på bekostning av noe annet. Ja det er viktig, men kanskje ikke dette er det aller viktigste å drive med? Tusen takk for innspill, men jeg vil si meg uenig. Når alternative er at studentene fyller vannflaske på toalettene vil dette være et mye mer hygienisk alternativ. Dette er god bruk av ressurser, alle videregående skoler i hele Norge har dette plassert på hele skolen. Dette fikset de fort på min videregående skole. Dette kan fikses lett og er ikke spesielt dyrt. Det har også blitt etterspurt av mange. Jeg er glad i resolusjonen din, men har to endringsforslag. Det ene er setningen på 712, den vil jeg stryke. På 713 vil jeg endre fra bør til skal. Innsendte forslag: Marius Toresen Linje , side 29 Opprinnelig tekst: Vi ser likevel ikke på dette som en prioritet, men heller som et forslag til hvordan man kan utvikle campus enda mer. Forslag; Stryke setningen Forslaget ble vedtatt. Marius Toresen Linje 713, side 29 Endre fra bør til skal. Forslaget ble vedtatt. - SP vedtar - Avkolonisering av høyere utdanning med unntak av siste underoverskrift og påfølgende tre punkter. - SP vedtar Hygienisk fylling av vann 12

13 Politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold Psak 09/19 Jeanett innledet. Det er sendt inn noen endringsforslag. Det ene er at hun ønsker redaksjonell fullmakt, hun vil også tillegge et oppslagsverk i slutten av dokumentet som ikke er meningsbærende, men forklarende. På linje står det at SP mener at OsloMet skal utvikle et emne om hvordan det er å være universitet student. Skal dette være et emne som er obligatorisk eller noe man må ta? Dette er ganske kontroversielt egentlig, i USA har de et lignende emne. Her får man studiepoeng for å være for eksempel tillitsvalgt eller engasjert i å hjelpe førsteårs studentene gjennom sitt første år. Er ikke dette det samme som introuken? Så knytter man forbindelser for å komme gjennom den første uken og det første året. Det er litt oppklarende spørsmål under punkt praksis. Det står at praksis skal tilrettelegging for de med barn eller en form for funksjonsnedsettelser, hvorfor er ikke de med psykiske lidelser nevnt? Jeg skal sende inn et tilleggsforslag på punkt 2.4. Punkt heter amme og stellerom, her vil jeg få inn noe om bønnerom så vi er konsekvente i forhold til campusdokumentet. Jeg vil også legge til noe om stellebord. I punkt står det om bønnerom. Når det gjelder emne om universitet student så har vi en fadderordning som fungerer godt for heltids bachelor studenter, men ikke like godt for alle andre. Dette er noe vi kan iverksette som kan være åpent for alle. Når det gjelder psykiske lidelser, BUFDIR definerer funksjonsnedsettelser som at det også kan inneholde psykososiale lidelser, men det kan sendes inn forslag på dette om det vil spesifiseres. Her snakkes det om ansiktsdekkende hodeplagg, jeg vil sende inn et endringsforslag som forby ansiktsdekkende hodeplagg. Det er viktig at man på noen studier ser ansikter i praksis på en del studier. Jeg har ikke noe imot religiøse hodeplagg, men mener det er viktig med ansikter i en del yrker. Her har jeg glemt å legge inn en del om at noen utdanninger ikke får ha det, men gjerne formuler en slik setning. Jeg ønsker å fremme en endring på punkt der det konkretiseres at i mellommenneskelige studier kan man ikke bruke heldekkende hodeplagg. 13

14 Jeg synes ikke man skal stemme for dette forslaget, fordi det går imot prinsippet om lik rett til utdanning. Dette blir en heksejakt på noen mennesker. Disse hodeplaggene brukes gjerne av en religiøs grunn og det burde de få mulighet til å bruke. Så er det opp til stedet du skal ansettes om du blir ansatt der eller ikke. Jeg er helt uenig. Om jeg er i praksis på en sykehjem og møter noen i niqab, det er mye bekreftende i ansiktsuttrykk og øyne. Det er en konsekvens for pasienter om de ikke kan se ansiktet ditt. Jeg vet ikke om dette hører hjemme i papiret, det er ikke nødvendig at det står der. Dette trenger ikke spesifiseres i vårt politiske dokument, det blir en slags sjikanering av enkelte mennesker. I dette dokumentet står det noe om utdanning. Jeg må støtte Ola sitt innlegg. Det å ta utdanning innenfor helsefag krever faktisk at du kan vise ansiktet ditt. Skal vi ha likestilling i utdanning vil man ikke kunne gjennomføre dette for studenter som bruker niqab siden de ikke kan gjennomføre praksis. I enkelte utdanninger kan man ikke bruke dette, mens i andre studier er det helt i orden at de bruker det. Det er ikke nevnt skjeive i hele dokumentet er det bevist med tanken ingen nevnt ingen glemt? Så er det universell utforming, vi har en mastergrad på dette, kan vi foreslå et prosjekt til fakultetet? I dokument om utdanning står det noe om det. Jeg har glemt å legge det inn her. Dere må gjerne skrive en resolusjon om universell utforming det eller få det inn i dokumentet. Nå har vi sjekket litt og i utdanningspolitisk dokument står det et eget kapittel om at skjeive studenter ikke skal bli diskriminert i utdanningssituasjonen. Så om dere føler det er en god nok og utfyllende politikk er det dekket der. Om vi vil ha det inn i dette dokumentet må det fremmes. Er dette det eneste som skal bli stående om LGBTQI+ personer. I så fall foreslår jeg at vi får inn en resolusjon til neste møte, hvor vi kan behandle det. Forslag Ola, side 39, linje 1027 Endring og begrunnelse: Det å se pasienten eller personen du snakker med er viktig i mellommenneskelige studier. Ny tekst:, men at det på mellommenneskelige studier ikke skal legges tilrette for bruk av ansiktsdekkende hodeplagg. Forslaget fikk stemmelikhet, dermed ble innstillingen liggende til grunn og forslaget falt. Jeanett Mangler et «oppslagsverk» bakerst i dokumentet som forklarer ulike ord, organisasjoner osv. Foreslår å tillegge en ordliste med forklaringene. Vedtatt 14

15 Jeanett Redaksjonell fullmakt, vedtatt - SP vedtar politisk dokument om likestilling, inkludering og mangfold med de endringer som framkommer - AU får redaksjonell fullmakt Rapport om tverrfaglighet Psak 10/19 Egle innledet om saken. I handlingsplanene er det vedtatt at det skal skrives en rapport om tverrfaglige muligheter. Dette har hun kartlagt og laget en rapport om. Rapporten baserer seg mest på meninger som er samlet inn fra SP, SR og SFR. Men også møte med ledelsen, prodekaner, makerspace og teamet som jobber med verdiskapning og entreprenørskap. Vi har ikke så mange muligheter i dag, det meste som foregår er på instituttnivå og det er ikke åpent for andre studenter. OsloMet burde være flinkere til å synliggjøre tilbudene som finnes i dag. - SP tar rapporten til orientering

16 Samlokalisering av bibliotek Psak 11/19 Leder for bibliotekstjenesten Lars Egeland skal utreder om de skal fortsette å ha flere bibliotek spredt på campus Pilestredet eller om de skal samles i et stort bibliotek i P48. Vi vil gjerne ha parlamentets meninger om dette. Jeg liker at det er et stort bibliotek som alle kan forholde seg til. Da vil man få alt på et sted og trenger ikke lure på hvor man finner det man trenger. Jeg mener det er greit at bibliotekene er litt spredt. Det gjør at vi finner mer pensumsrelevant litteratur et sted. Fels sykepleiere finner da sitt pensum på biblioteket i P32, men jeg ser også at det kan vøre noen fordeler med et stort bibliotek. Jeg mener allikevel at dagens ordning er veldig grei. Jeg ser ingen utfordring med å ha et par mindre biblioteker med litt plass og noen ekstra dataer, men å ha et stort bibliotek som alle vet om ville vært fint. Det er fint som sånn det er nå, da får man litt variasjon og vi får et bibliotek nærme. Det er fint å ha noe nært, selv om jeg ser poengene for å ha et stort. Med tanke på tilrettelegging er det fint med forskjellige bibliotek. Dette handler om ressursbruk og jeg tror vi bruker mindre ressurser på å ha de litt spredt. Hva vil skje med rommene om det blir et stort samlet bibliotek. Jeg liker med i P35 og synes det er fint å ikke måtte reise til P48 for å låne en bok. Når man har spesifikke bibliotek må man ikke forflytte seg så mye og det er lettere å finne sine fagspesifikke bøker. Ressursbruk er en av grunnene til å samle bibliotekene mer, dette er god nok grunn til å samler de litt mer. Jeg liker også når ting er samlet og er litt større. Et større bibliotek vil kunne sette en standard. Man trenger ikke legge ned de andre, men å satse på et som hovedbibliotek. Satser man på et bibliotek vil noen av de andre helt klart legges ned. - Studentparlamentet diskuterer saken - AU tar med diskusjonspunkter fra P2 til videre innspill til utredningen

17 Betaling av NSO kontingent via VT Psak 12/19 Jeanett innledet. Jeanett har også lagt inn en dissens for å få en nyansert debatt. Det ble gitt talerett til to representanter fra VT. Denne saken blir tatt opp både her og i VT. I følge loven kan vi ikke ta ulik semesteravgift fra ulike institusjoner. Dermed vil det gå mer penger ut fra potten om flere melder seg inn i NSO. Det vi ønsker at dere skal ta stilling til. Jeg vil snakke for AU sitt eget forslag. Jeg forstår at NSO dekker alle, men jeg er for retten vi har til å ikke være medlem av noe. Det er ikke greit at vi betaler likt til SiO også er det de pengene som brukes til å betale kontingenten. At den enkelte institusjon betaler burde vi gå for. Det er mest rettferdig. Jeg er ikke for å øke semesteravgiften. Vi har allerede en veldig høy avgift. Det må være minimalt med utdanninger som er en del av SiO, men ikke er en del av NSO. Debatten handler egentlig om et prinsipp. Jeg støtter det om at man selv velger om amn skal være med på noe og dermed om man skal betale for det. Det er ca studenter som ikke er med i NSO, men som er med i SiO. De 4000 studentens 32 kroner går ikke til NSO, men til SiO. Alle studenter betaler like mye i semesteravgift enten de er medlemmer av NSO eller ikke. Så betaler SiO 32 kr per medlem til NSO. Jeg er enig i at de studentene som ikke er medlemmer burde betale mindre semesteravgift. Hvis de 4000 studentene ikke er medlemmer og betaler 32 kr mer til SiO kan ikke de ta den kampen selv? Det er jo en prinsippsak, om dere ikke er medlemmer burde de ha de pengene selv. Jeg er enig i at de må være med å ta kampen. Men det er en prinsippsak. Det kommer sikkert noen stordriftsfordeler ut av at mange andre er medlem av NSO, for NSO gjør mye bra. Så jeg tenker at de 32 kronene er så lite utslagsgivende uansett. Som jeg forsto det kan man ikke kreve inn en lavere semesteravgift for noen. Så får vi heller ordne det opp lokalt. Vil man kunne ha NSO avgiften som et valg når man betaler for den som SAiH sin? Det er ikke enkeltstudentene som er medlemmer av NSO, for det er SP som bestemmer om man er medlem. 17

18 Dette er snakk om veldig lite penger og det er verdt å betale den prisen for Dere kan mene at loven skal endres. Fagskolene har også nå fått mulighet til å bli medlem av NSO, så det kan bli flere som ikke er medlemmer av NSO. Jeg vil støtte forslag en og ikke forslag to. Vi setter et prinsipp i denne saken og skal vi kunne melde oss ut av andre tjenester i SiO. Forslag to er en måte å løse forslag en på. Vi burde ha en tanke om hvordan det skal løses. Dette kan løses ved at OsloMet krever inn pengene via en ordning som kopiavgiften. Vi hadde en cupvotering. Om punkt to i vedtaket. Forslag: Jeanett, side 55, linje 1424 Endringsforslag Opprinnelig tekst: SP mener at SiO skal kreve inn lavere semesteravgift fra studenter ved institusjoner 1425 som ikke er NSO medlemmer tilsvarende kontingenten (32 kr per 2019) Endring og begrunnelse: Legger inn en dissens for å få en nyansert debatt. Velferdstinget setter satsen for semesteravgiften. Den ble sist økt i 2016 fra 550 kr til 600 kr. Dette som følge av bedre rusting av tjenesteområdet helse. Om man opprettholder satsen som er der i dag, men tillegge medlemslagene de 32 kr pr. student, så vil SiO få mer penger, til å gi bedre tjenester. Ny tekst: SP mener at SiO skal kreve inn samme semesteravgift, men tillegge NSO kontingenten til de utdanningsinstitusjonene som er medlemmer. Forslaget falt. - SP mener at medlemmer av NSO skal dekke sin egen medlemsavgift. - SP mener at SiO skal kreve inn lavere semesteravgift fra studenter ved institusjoner som ikke er NSO medlemmer tilsvarende kontingenten (32 kr per 2019) Innspill til høringssvar endring til fakultetsråd i 2015 Psak 13/19 Bjørn Harald innledet. For litt siden gikk man bort fra fakultetsstyrer og fikk heller fakultetsråd. Dermed ble man rådgivende og fikk ikke lenger vedtaksmakt. Det er tanker om å ta saken opp på nytt og da vil vi gjerne vite hva studentene mener. 18

19 Vi burde kjempe for et fakultetsstyre, da får også studentene mer makt fordi et styre skal ha studentrepresentasjon. Jeg er egentlig ikke for at man skal demokratisere alt, men i dette tilfelle er jeg for det. Fakultetsrådet har jeg sittet i selv, men ut ifra tilbakemeldingene jeg har fått ville de hatt mer makt og innflytelse hos dekanen om de var et styre. Dekanen kan velge å ikke bry seg om rådets mening, men i et styre må man lytte SP diskuterer saken Eventuelt og møtekritikk OsloMet skal ha nytt valgstyre og trenger en studentrepresentant. Denne personen skal ikke vurdere studentrepresentantene, men kan ikke stille til universitetsstyret pga. habilitet. Om noen er interessert i dette, gi beskjed til AU eller organisasjonskonsulenten. Møtekritikk. Gard fra VT AU, hyggelig å se dere i dag aldri vært på et møte her før og synes det var fint. Takk for en spennende debatt og for at SAiH fikk komme her i dag. Endelig talerett under møtekritikk, jeg har tatt notater fra debatten om NSO kontingent, den skal også opp i VT gleder meg til det. Det var interessant å være her, er en stund siden jeg har vært med på noe så stort, jeg er bare SR leder på EST. Kjempebra møte som vanlig, litt treg start bare og dårlig oppmøte, men det er jo ikke vår skyld. Veldig fint her i dag, litt mye pizza kanskje. Trolig pga, de som ikke kom. Veldig fine refleksjoner som kom frem i dag. Fin og god debatt i dag. Fint møte og god pizza. Litt dårlig oppmøte, AU burde ha litt mer kontroll på oppmøte, så vi ikke sitter som vi gjorde i dag. Kanskje hver enkelt på benkene kan muntre litt opp til å komme på møtet. God debatt og er fornøyd. Beklager at jeg ikke kom tidligere, men det er hyggelig å få komme. Som vanlig er det mye bra debatt, litt synd at det er de samme tre fire som går mye opp og ned, men sånn er det. Noen ganger kunne jeg ønske at vi fikk opp endringsforslagene på skjermen. Da slipper vi kanskje repetere igjen og igjen. Mye er sagt, men det er noe med oppmøte og viktig at det refereres for det er ikke vi som ikke møter opp. Hyggelig for meg som vara å få sitte på den ordentlige benken. Takk for et fint møte. Jeg synes vi har vært skikkelig flinke i dag, som har brukt mye tid selv om vi er få. Det har vært mye bra debatt. Noen av oss, inkludert meg kan være mer bevist på hersketeknikker. Alltid hyggelig å være her. Fint møte, god og spennende debatt, også veldig provoserende, men det er bare gøy. Litt rot kanskje, men sånt skjer og det går fint. Takk for fint møte. Bra møte, mye spennende 19

20 temaer. Heftige diskusjoner gjør det spennende å se og høre på ulike temaer. Bra møte, men argumentasjonene var litt det samme, ellers bra. Takk for tydelig informasjon, mitt første møte, så føler det var greit å forstå. Takk fro et hyggelig møte, litt gøy at ordstyrerne nesten ga VT stemmerett. Takk for godt møte, gir meg selv kritikk for hersketeknikker og skam. Gir min egen benk stor kritikk for å ikke være her. Skal jobbe for at flere møter opp neste gang. Håper AU kan samarbeide med oss som er på benkene ved å få folk til å delta. Bra arbeid fra AU og konsulent for å finne ut hvem som kommer eller ikke, de har faktisk lagt ned en innsats i å finne hvem som faktisk skal delta. Send inn endringsforslagene på forhånd, det sparer mye tid og gjør at folk kan forberede seg bedre på forhånd. Det handler også om å lese sakspirene og gå på formøter. Vi har forsøkt å få inn folk, men det har også vært litt sykdom. Jeg vil også oppfordre dere til å spørre om folk kommer på møtet, en melding kan gjøre mye. Istedenfor at man bare får mas fra AU. Jeg kommer ikke til å være så snill, vi har mye pizza ta med hjem, så slipper vi å kaste mat. Jeg følte det var mye snakking og fnising uten tegn i dag, det likte jeg ikke. Husk å ha ro i salen. Jeg vil gjerne se flere av dere nye på talerstolen, det er ikke noe press. Om dere ikke vet eller er bekymret for hvordan dere skal legge frem noe, kom gjerne til oss i AU, vi kan hjelpe dere med å skrive innlegg eller finne ut hva du vil mene noe om. Det har vært mye replikkutveksling mellom noen, det er fint med aktiv debatt, men vi vil gjerne ha flere inn. Etter møtet er det fint om noen av dere hjelper oss litt med å rydde rommet. Tusen takk. Alt i alt var det en del gode debatter her, dette var bra. Men som nevnt er det noen som er veldig gjengangere på talerstolen og det er ikke alltid en god ting for debatten i seg selv og hjelpe andre mennesker opp fremfor å gå opp selv. Gi gjerne bort noen meninger til andre. Da skaper man mer samhold og glede hos andre ved å kunne si noe. Om de samme går opp mye blir terskelen litt høyere for andre. Jeg tar litt selvkritikk, det var litt urolighet til tider og det er det vår (ordstyrernes) oppgave å sørge for at ikke skjer. Sette dere godt inn i sakspapirer og send inn endringsforslag på forhånd. Takk for et veldig bra møte, jeg er imponert over debattene dere klarer å ha. Dere har et høyt saklig og faglig nivå i mange av debattene. Vi kunne vært litt strengere i debattene, pass på hvordan dere argumenterer og gi plass. Jeg er litt lei meg for at ikke alle har sagt noe i dag. Jeg beklager for litt surr fra ordstyrere. Jeg har selv vært aktivt i SP i fire år, det er aldri AU sin feil at folk ikke stiller opp. Det er mest enkeltpersoner sin feil, men push på hverandre. Angående oppmøte så er det mange faktorer til at folk møter opp og ikke, men de vet vi ikke mye om. Hvis det er noen her som vet om hvorfor noen ikke møter eller dere har ideer til å øke oppmøte, kom gjerne med det. Alle her vil få bedre oppmøte, men da trenger vi litt hjelp fra dere som faktisk møter og skal lokkes til å komme. Vi kan endre oss om det trengs. Veldig mye god debatt. Den siste saken skjønner jeg er litt vanskelig, debatt er litt vanskelig og økonomi er litt vanskelig, men dere klarte dere godt allikevel. Neste møte er 4 mai og da skal vi velge til mange verv. Kom gjerne innom om dere lurer på noe, vi har kaffe, drops og en klem. Jeg håper mange stiller til valg. 20