Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Forollhogna

Transkript

1 Møteinnkalling Nasjonalparkstyret for Forollhogna Utvalg: Møtested: Vollan gård, Kvikne Dato: Tidspunkt: 10:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest pr. e-post til en av nasjonalparkforvalterne. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkallingen med saksliste legges ut på nasjonalparkstyrets hjemmesider. Kort kjøreplan for møtet: Kaffe/te og noe å bite i. Kl. 10: Oppstart av styremøte Ca. kl : Lunsj Kl : Orientering og åpning/ «avduking» av info-skjermen delprosjektet om Kunnskapsformidlingen, verdiskapingsprosjektet «Villreinfjellet som verdiskaper» v/olav Strand, Norsk Villreinsenter Sør. Styremøtet fortsetter. Omvisning på Vollan gård og nasjonalparksentret v/ Kristin Lund Austvik, daglig leder ved Vollan gård Orienteringer til slutt fra nasjonalparkforvalterne. Vel møtt! 3.mai 2019 Astrid Alice Haug Nasjonalparkforvalter Eli Grete Nisja Nasjonalparkforvalter

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 10/2019 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste, og valg av styremedlem til godkjenning av protokoll ST 11/2019 RS 3/2019 RS 4/2019 RS 5/2019 Referatsaker Forollhogna nasjonalpark - strømforsyning og lysforurensning i Hessjøen og Øyungen - klager Per Magnar Volden Høringsuttalelse Villreinnemnda for Forollhogna - fremføring av strøm til Vangrøftdalen - Os kommune Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - trekking av søknad om etablering av P-plass 2 - Else Stenersløkken 2019/ / /2565 ST 12/2019 DS 2/2019 DS 3/2019 DS 4/2019 DS 5/2019 DS 6/2019 Delegerte saker Forollhogna nasjonalpark - forlengelse av tillatelse til utplassering av fôringsautomater og åteblokker med kamera NINA Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til utkjøring av saltstein og transport til beitelagets egen hytte - Singsås Vestre beitelag Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter for næringsaktivitet på egen eiendom - Svein Fløttum - Midtre Gauldal 261/4 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter for utkjøring av saltstein til saltsteinautomat sør for Finntjønna - Endal beitelag Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter i perioden 25.april 5. juni 2019 i forbindelse med registrering av kalvingstid for villreinen i Forollhogna 2019/ / / / /5136 ST 13/2019 Øyungen landskapsvernområde - søknad om byggetiltak på seterstue i Båttjønndalen - Bjørg Hage 2019/4396

3 ST 14/2019 ST 15/2019 ST 16/2019 ST 17/2019 ST 18/2019 ST 19/2019 ST 20/2019 Forollhogna nasjonalpark - søknad om riving av Hallstjønnbua og oppføring av ny som erstatning for denne - Budal fjellstyre Forollhogna nasjonalpark - søknad om byggetiltak på Gjetarbua - Soknedal fjellstyre Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - klage på avslag om oppføring av grillhytte på fritidseiendom gnr 131 bnr 250 i Kjurrudalen, Os kommune - søker: Hanne Braathen og Stein Holm. Forollhogna nasjonalparkstyre - innhenting av tilbud på kontorlokaler på Røros. Plan for revisjon av forvaltningsplaner for verneområdene i Forollhogna Høringsuttalelse til Nord-Østerdal kraftlags oppstartmelding om fremføring av strøm i Vangrøftdalen (Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde) Eventuelt 2019/ / / / / /19545

4 ST 10/2019 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste, og valg av styremedlem til godkjenning av protokoll Saksopplysninger: Det velges ett styremedlem som sammen med leder skal godkjenne og underskrive protokollen for møtet. Dette skal gjøres ved møtets begynnelse. Jf. pkt. 7 i vedtekter for nasjonalparkstyret for Forollhogna av 7.sept Ingen innstilling til vedtak. Behandling: Vedtak:

5 ST 11/2019 Referatsaker Saksopplysninger Følgende saker refereres til nasjonalparkstyret: RS 3/2019 Forollhogna nasjonalpark - strømforsyning og lysforurensning i Hessjøen og Øyungen - klager Per Magnar Volden RS 4/2019 Høringsuttalelse Villreinnemnda for Forollhogna - fremføring av strøm til Vangrøftdalen - Os kommune RS 5/2019 Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - trekking av søknad om etablering av P-plass 2 - Else Stenersløkken Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna tar referatsakene RS 3-5 /2019 til etterretning. Behandling: Vedtak:

6 ST 12/2019 Delegerte saker Saksopplysninger Følgende saker er behandlet administrativt av nasjonalparkforvalter: DS 2/2019 Forollhogna nasjonalpark - forlengelse av tillatelse til utplassering av fôringsautomater og åteblokker med kamera 2019 NINA DS 3/2019 Forollhogna nasjonalpark melding om motorferdsel i forbindelse med uttak av tamrein DS 4/2019 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til utkjøring av saltstein og transport til beitelagets egen hytte - Singsås Vestre beitelag DS 5/2019 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter for næringsaktivitet på egen eiendom - Svein Fløttum - Midtre Gauldal 261/4 DS 6/2019 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter for utkjøring av saltstein til saltsteinautomat sør for Finntjønna - Endal beitelag DS 7/2019 Forollhogna nasjonalpark melding om motorferdsel i forbindelse med uttak av tamrein DS 8/2019 Forollhogna nasjonalpark - tillatelse til bruk av snøscooter i perioden 25.april 5. juni 2019 i forbindelse med registrering av kalvingstid for villreinen i Forollhogna Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna tar delegerte saker DS 2-8/2019 til etterretning. Behandling: Vedtak:

7 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/4396 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 13/ Øyungen landskapsvernområde søknad om byggetiltak på seterstue på setervoll med GID 125/6 i Båttjønndalen (Holtålen) Innstiling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Bjørg Hage/Bergstaden Bygg som ansvarlig tiltakshaver dispensasjon fra 3, punkt 1 i verneforskriften for Øyungen landskapsvernområde for byggetiltak på seterstue på GID 125/6 i Båttjønndalen (Båttjønndalsvegen 806) i Holtålen kommune. Tillatelsen gjelder: 1. Riving av eksisterende reisverk-del og oppføring av ny som erstatning for denne på samme tomt med samme mål. 2. Oppføring av tilbygg i forlengelsen av reisverkdel mot nord med maks areal 12 m2 BYA, samt oppføring av mindre overbygg over inngangsparti som omsøkt med maks areal 2,5 m2 BYA. Bygget som helhet (eksisterende og nytt) skal samlet sett ikke overstige 45 m2 BRA (bruksareal). 3. Mindre omlegging av adkomstveg inne på setervollen som omsøkt Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Vilkår: a. Arbeidet skal utføres i henhold til beskrivelse i søknad med tilhørende bygge-, fasade- og illustrasjonstegninger. b. Bygningen skal ha torvtak og fargevalg som tidligere og enkel detaljering som før (samme type vindskier) c. Takutstikk skal være knapt (ca. 20 cm) både ved raft og gavl. Tradisjonelle paneltyper skal benyttes. Det vises til byggeskikkveileder for området. d. Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nært bakken som mulig. Nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget kan aksepteres. Fundamentet skal gis en utforming som visuelt knytter bygningsvolumet til bakken. Grunnmur kan være av naturstein eller støpt betong. Grunnmur av betong bør forblendes med naturstein. e. Det forutsettes at alt arbeid knyttet til tiltaket skjer skånsomt av hensyn til naturmiljø, terreng og vegetasjon. Det skal utvises særskilt hensyn til villrein. f. Det forutsettes at det foretas opprydding etter utført byggearbeid, og at avfall transporteres ut av området og deponeres på forsvarlig måte. Hjemmel og begrunnelse: Tillatelsen er fattet med hjemmel i verneforskriftens 5, punkt 3 (tilbygg) og 4 (riving). Det er i avgjørelsen lagt vekt på at reisverkdelen av setra er i dårlig forfatning, mens eksisterende tømmerdel tas vare på. Eksisterende reisverkdel erstattes med ny og forlenges med et tilbygg i lengderetning av bygget, slik tradisjonene i området har vært. Søknaden er utformet innenfor

8 retningslinjene for byggeskikk gitt i forvaltningsplan for området. Arealbegrensninger for bygget samlet sett (gitt i forvaltningsplan), må overholdes, av hensyn til presedens. Det er behandlet flere søknader tidligere der denne arealgrensen er opprettholdt. Søknaden krever mindre omlegging av adkomstveg inne på selve setervollen. Tiltaket skal gjennomføres på en skånsom måte og er av mindre omfang og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Søker: Bjørg Hage Vedlegg: 1. Søknad om restaurering av Båttjønnvollen v/bjørg Hage (historie, tilstand og tiltak mm) 2. Byggetegninger; illustrasjonsskisse, plan- og fasadetegninger datert Andre dokumenter i saken: - Søknad datert med ansvarlig søker Bergstaden Bygg. Søknad oversendt fra Holtålen kommune - Brev fra Statskog SF av til tiltakshaver og til Holtålen kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Øyungen landskapsvernområde Forvaltningsplan for Øyungen og Ledalen landskapsvernområder Saksopplysninger Søknaden Bjørg Hage søker om byggetiltak på seterstue i Båttjønndalen. Setra ligger innenfor Øyungen landskapsvernområde. Båttjønnvollen sto tidligere 500 m lenger inn mot Båttjønnhøgda vest for setervegen. På kart benevnt som Gammelvollen. Gammelvollen ble flytta fram til Båttjønna like før første verdenskrig. Den gang var det ei tømmerkasse på 4 * 4 m pluss et skjæle som ble satt opp. I tillegg var det et fjøs som fortsatt står. På en stokk i fjøset er årstallet 1853 skåret inn. Senere ble det bygd på et soverom i plank. Skjælet ble ombygd til kjøkken. Disse påbyggingene ble antagelig gjort på 1940-tallet. Båttjønnvollen tilhørte tidligere gården Stensli søndre, og har vært i slektens eie siden t.v.: tiltakets plassering i verneområde, t.h.: situasjonskart på stedet

9 Nærmere beskrivelse av tiltak jfr. søknad: Søker ønsker å ta vare på gammel tømmerdel (4*4 m) av setra, men rive ned reisverkdel. Det søkes om følgende tiltak: 1. Rive ned kjøkken og soverom (reisverkdel) og sette opp nytt tilbygg som erstatning for dette. Denne delen er satt opp like etter krigen, og har ikke samme bevaringsverdi som tømmerkassen. Reisverkdelen er i veldig dårlig forfatning. 2. Forlenge setra/reisverkdelen med 3 meter for å få plass til to soverom, et «vaskerom» og større kjøkken. Innvendig bruksareal (BRA) blir dermed på 43,5 m 2. Tiltaket vil ikke endre møne og gesimshøyder. Det skal støpes ny ringmur med L-elementer og støpes golv for hele bygget for å hindre framtidige setningsskader. Den midterste delen skal rives, mens den eldste delen av bygget (tømmerkassen) skal jekkes opp, rettes opp og settes ned opp på ny grunnmur/betongplate. Nåværende ytterdør er 150 cm høg. De ønsker å sette inn ei dør på 190 cm ved å endre inngangspartiet jfr. tegning. Her vil det bli et lite takoverbygg. Nye vinduer ble satt inn ca Disse er topphengsla, De vil nå sette inn sidehengsla vindu på 100 * 70 cm. Dagens takkonstruksjon skal rives og forsterkes. Taket skal isoleres og det skal legges ny torv på taket. Det vil bli satt inn to vedovner, på stue og kjøkken. En forlengelse av seterstuggu vil kreve noe inngrep i terrenget for å få adkomst til fjøset (Vegen rundt bygget må legges om litt). Dette arbeidet skal utføres slik at det blir minst mulig terrenginngrep. Overskytende masse søkes lagt i terrenget og gjøre disse så lite synlig som mulig. Den gamle torva som tas av taket skal brukes som plastring på evt. terrenginngrep. Andre opplysninger til søknaden Statskog SF v/geir Wagnild Statskog har nå kommet til enighet med eierne av seterbua om eierskapet til gnr. 125/6. Hjemmelen til gnr. 125/6 er nå overført til Statskog. Statskog anser at Båttjønnvollen er en bruksrettsseter, og dermed en del av Hesjedal statsalmenning. Statskog har ingen merknader til framlagte byggeplaner/nødvendig grunnarbeid i forbindelse med omlegging av adkomsten. Grunneiers tillatelse til gjennomføring av tiltaket er gitt. Opplysninger fra Holtålen kommune Det er i dag ikke drift på setra og den benyttes kun til fritidsformål. Seterstua som i dag har bebygd areal 39 m2 ønskes tilbygget 3 meter i lengderetningen mot nord, slik at hytta får samlet bebygd areal om lag 51 m2. Tilbygget skal inneholde soverom. Det er i tillegg opplyst om bygningsmessige tiltak i bestående del ved at bærende konstruksjon skal forsterkes og at det er planlagt et nytt bislag ved inngangsdør- Videre skal dagens adkomstveg omlegges noe som følge av tiltaket.

10 Dagens seterstue, foto: Holtålen kommune. Bygningen søkes forlenget med et tilbygg som utgjør 30 % av dagens bygg Verneformål, vernebestemmelser og hjemmelsgrunnlag Formålet med opprettelsen av Øyungen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, der seterlandskapet med seterbebyggelse, setervoller og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, gravearbeid mv. Tiltak etter søknad Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3) - riving av eksisterende seterbebyggelse ( 5, punkt 4). Sakvurdering Kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldlovens 8 og 9) Det foreligger egen forvaltningsplan for verneområdet (2002), der verneverdier og utfordringer er beskrevet. Kapittel 4.2 i forvaltningsplanen omtaler seterbebyggelsen og byggeskikken i området, og i kapittel gis det særskilte retningslinjer for utvidelse og oppføring av seterbebyggelse. Området er vegetasjonskartlagt. Setra ligger på område karakterisert som beitevoll. Ingen kjente forekomster av sårbare eller sjeldne arter eller kulturminner i tilknytning til setervollen. Området inngår i regional plan for villrein (benevnt i planen som randområde). Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden.

11 Vurdering av tiltakene Eksisterende seterstue er på 9,2 * 4,2 m = 38,64 m2 BYA (utvendige mål). Det søkes om å rehabilitere reisverk delen (rive denne og bygge ny), samt føre opp et tilbygg i forlengelsen av dette mot nord på 12,6 m2 BYA for å få plass til to soverom. Samlet areal: 51,24 m2 BYA. I tillegg oppføre et overbygg over inngangsparti på 2,5 m2. Samlet bebygd areal («fotavtrykk») blir da: ca. 54 m2 BYA, mens samlet bruksareal blir noe mindre. Ved flytting av setra var det ei tømmerkasse + skjæle som ble satt opp. Senere ble det bygd til soverom. Seterstua hadde dermed den tradisjonelle tredelinga som har vært vanlig i setertraktene, og som er viktig å videreføre. Reisverk-delen søkes revet og erstattet med ny. I tillegg søkes det oppført et tilbygg for soverom. Det er dermed kun den opprinnelige tømmerdelen (18 m2) som blir stående igjen av den opprinnelige seterstua, mens hovedparten av bygget blir nytt. Den nye midt-delen kommer imidlertid som erstatning for den gamle. Omsøkte tilbygg er vesentlig mindre enn eksisterende bygg (utgjør 30 % av eksisterende bygg), og innenfor de rammer som forvaltningsplanen setter. Retningslinjer gitt i forvaltningsplanen (kapittel 4.2.3) - Tilbygg og nybygg skal i størst mulig grad tilpasses et naturlig terreng. Bygningsvolumet skal legges så nært bakken som mulig. Nødvendig og enkel bearbeiding av terrenget kan aksepteres. Fundamentet skal gis en utforming som visuelt knytter bygningsvolumet til bakken. Grunnmur kan være av naturstein eller støpt betong. Grunnmur av betong bør forblendes med naturstein. - Takflaten skal ikke brytes opp, men en mindre takark i forbindelse med inngang kan tillates. Takutstikk skal være knapt (ca. 20 cm) både ved raft og gavl. - Utvidelse av eksisterende bygning skal skje ved tilbygging i lengderetningen. Tilbygget skal ha samme bredde, takvinkel, mønehøyde og takutstikk som eksisterende volum. - Utvidelse av eksisterende volum ved påbygging i vinkel tillates ikke. Unntak fra dette kan gjøres i forbindelse med åpent bislag ved inngang. Størrelsen på bislag skal ikke overskride 3 m2. - For seterbuer og hytter anbefales stående låvepanel og stående tømmermannspanel.

12 Mindre omlegging av adkomst inne på setervollen Det søkes om mindre omlegging av adkomstveg inne på selve setervollen. Slik tiltaket er beskrevet i søknaden anses det for å ikke komme i konflikt med verneverdiene. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Søknaden er i all hovedsak tilpasset retningslinjene i forvaltningsplanen i området. Tilbygg er av begrenset størrelse i forhold til hovedbygning og søkes oppført i byggets lengderetning. Overbygg over inngangsparti er også innenfor de rammene som forvaltnignsplanen setter for denne type tiltak. Taktekking og farger skal være det samme som før. I forvaltningsplanen for Øyungen landskapsvernområde er det satt et maks øvre arealgrense på 45 m2 BRA (bruksareal) for fritidsbygg/fritidsbruk (setre og hytter). Denne arealgrensen har det vært holdt sterkt på i søknader om utvidelse av seterbebyggelsen i området, for å kunne opprettholde noe av seterbebyggelsens nøkterne preg. Nasjonalparkstyret har behandlet flere søknader som er relevante å sammenligne med. Den øvre arealgrensen bør derfor overholdes, samtidig må endelige byggetillatelser fra kommunen oppgi både bruksareal og bebygd areal. Overbygging over inngangsparti understøttet med stolper skal regnes med i samlet bebygd areal. Det oppgis fra kommunen at dette også inngår i bruksareal. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 11 ikke være relevant. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Med innstilling som foreslått vil vurderinger etter 12 ikke være relevant.

13 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/1768 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 14/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om riving av eksisterende bu ved Hallstjønna og oppføring av ny som erstatning for denne (Midtre Gauldal) Søker: Budal fjellstyre Innstilling til vedtak: «1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Budal fjellstyre dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for riving av Hallstjønnbua som omsøkt og for oppføring av ny bu som erstatning for denne. Vilkår: 1. Ny bu på 20 m2 BYA tillates oppført på samme tomt som før, og med tilnærmet samme bredde og lengde som eksisterende. 2. Bua skal som før ha en enkel og nøktern utforming. Bua skal oppføres med torvtak og med samme farge som før. Dør og omramming rundt dør og vinduer skal ha samme farge som bua. 3. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. 4. Det gis samtidig tillatelse til nødvendig transport med snøscooter for frakt av materialer og utstyr i forbindelse med byggearbeidet. Motorisert ferdsel skal begrenses til det nødvendige for gjennomføring av tiltaket. All motorisert transport skal skje før 15.april Aktører som utfører arbeidet/transporten på vegne av fjellstyret skal ha med seg særskilt tillatelse fra fjellstyret. Det skal føres kjørebok. 5. Arbeidet skal skje skånsomt av hensyn til naturmiljø, terreng og vegetasjon, og det skal utvises særskilt hensyn til villrein. 6. Det skal holdes ryddig på byggeplassen slik at ikke bygningsavfall ligger skjemmende rundt bua eller blåser utover, og når byggearbeid er avsluttet skal alt avfall transporteres ut av området og deponeres på forsvarlig måte. Hjemmel og begrunnelse for tillatelsen: Tillatelse til byggetiltak er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, 1.ledd. Forvaltningsplanen for nasjonalparken åpner for at det kan tillates riving og gjenoppbygging av buer med samme mål som eksisterende. Tiltaket vil ikke føre til økning i areal for beboelse/ opphold, men vil gi muligheter for å utnytte bygningsmassen på en bedre måte enn i dag. Det legges vekt på at tilstanden på bygget er dårlig, og at riving og gjenoppføring av nytt bygg derfor er nødvendig. Det legges vekt på at bua er viktig for både fiskere, jegere, beitenæring og som rasteplass/ly for turgåere. Bua er bygd på 1950-tallet og er en typisk representant for sin tid, med enkel og nøktern utforming slik bygningene ofte var på den tida. Den enkle utformingen (størrelse

14 og fasade) bør videreføres, slik at byggets preg ivaretas. Tiltaket vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Hjemmel for motorferdsel: Verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) 2. Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår søknad om utvidelse av bua fra 19 m2 BYA til 26 m2 BYA. Hjemmel og begrunnelse for avslag på søknad om nytt tilbygg: Verneforskriftens 3, punkt 1.1. Det legges vekt på at Hallstjønnbua ligger i et område som er særlig viktig for villrein i Forollhogna, og at økt bo-areal med flere sengeplasser også vil øke buas attraktivitet ettervinter/vår hvor villreinen/fostringsflokkene er spesielt sårbare i forhold til ferdsel. Det vises til arealbruks-kart for villrein. Økningen fra 19 m2 til 26 m2 anses heller ikke som en mindre endring, men som en vesentlig økning av areal. Økning av bo-areal som omsøkt vil kunne skape presedens for mange andre tilsvarende søknader i fjellet. Det legges også vekt på at man generelt ønsker å opprettholde den nøkterne standarden (mht. størrelse og utforming) som buene har hatt og fortsatt har i fjellet som helhet, med hovedformål ly for midlertidig opphold for jegere, fiskere, for beitenæring og for rast for turgåere. Det anses at en utvidelse av bua som omsøkt vil være i strid med verneforskriftens bestemmelser og forvaltningsplan for området. Tiltaket vil også være i strid med retningslinjer i regional plan for villrein. Det vises til saksutredning. Vedlegg: Ingen Saksdokumenter (følger saken) Søknad fra Budal fjellstyre v/trond Are Berge datert med vedlegg Søknaden er vurdert i forhold til: o Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 o Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av o Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden Budal fjellstyre søker om tillatelse til å rive en gammel bu og føre opp ei ny fjellstyrebu ved Halstjønna i Budal statsallmenning, Midtre Gauldal kommune. Den nye bua skal settes opp på samme tomt som den gamle. «Halstjønnbua» er åpen for allmenheten og eies av Budal fjellstyre. Bakgrunn og formål: Halstjønnbua er ei gammel bu, oppført på 1950-tallet, og var eid av private i Budalen. Bua har alltid vært åpen og til bruk for turgåere, jegere og fiskere til alle årstider. Fjellstyret har flere åpne buer i statsallmenningen. Dette er populære turmål og fjellstyret sørger for at de er utstyrt med ved, propan og nødvendige artikler som besøkende kan benytte seg av. Beliggenheten til Halstjønnbua gjør at den er et forholdsvis lett tilgjengelig turmål. Den benyttes av jegere under villreinjakta og av fiskere. Halstjønna er et populært fiskevann. Familier benytter bua, og også skoleklasser tar turer opp dit. Etter at nasjonalparken ble etablert, har besøket økt mye, noe som gjelder for flere av buene i verneområdet.

15 Budal fjellstyre sa seg villig til å overta Halstjønnbua fra private eiere for noen år tilbake og hadde planer om å renovere denne. Det har imidlertid vist seg at den er i så dårlig forfatning at det ikke er lønnsomt å gjøre dette, da både golv, stenderverk og tak er utsatt for vann- og råteskader over tid. Nasjonalparkforvalter og fjelloppsynet foretok en befaring sist vinter(april 2018) for bl.a. å se på bua og tilstanden på denne. Fjellstyret har nå kommet til at det er tid for å prioritere arbeidet med oppføring av ny bu. En ønsker derfor å innhente nødvendige tillatelser fra vernemyndighet-en slik at en kan komme i gang med arbeidet. Grunneier Statskog er informert om planene og er positiv til disse, da bua vil være åpen for allmenheten, som tidligere. Den gamle bua vil bli revet og alle materialer som ikke er brennbare vil bli fraktet ned til bygda. Oppføringen av ny bu vil være kostnadskrevende. Av den grunn har fjellstyret søkt og fått bevilget midler fra Grunneierfondet. Eksisterende bu Nåværende bu er noe mindre enn den som søkes oppført. Den eksisterende bua har to smale og korte senger i hovedrommet, og en stor gang med skap og seng. Størrelsen på bua som står i dag er 19 m2 BYA (3,60 x 5,25 m utvendige mål). I tilknytning til bua er det også uthus.

16 Bua mot vest (vestvegg) med uthus rett nord for bua. t.v.: Bua mot øst med dagens inngangsdør. T.h.: gavlvegg mot sør, foto nedenfor: nordvegg (uten vindu), og vestvegg Foto fra 11.april 2018, foto: AAH Utforming av ny bu Vedlagt søknaden er målsatte tegninger av ny bu, som settes opp på samme sted som den gamle.

17 Det er lagt opp til en nøktern løsning mht. størrelse. Innvendig mål er 3,40 m x 5,80 m. (20 m2). Utvendige mål er 6,5 m * 4 = 26 m2 BYA. M 1:50

18 Bua skal isoleres i tak, golv og vegger, og vil påføres farge som dagens. Det skal legges torvtak, slik det er i dag. Omramming rundt dør og vinduer vil ha samme farge som bua. Bua vil få seks sengeplasser, fire i den ene delen av bua og to i det som skal være oppholdsrom med oppvarming og kokemuligheter. Uttalelse fra villreinnemda, Sak 10/19 Buer i Midtre Gauldal Sekretariatet viser til regional plan og føringer for sone 1, nasjonalt villreinområde. Dette er viktige områder for villrein, og ny utbygging eller andre inngrep som forringer området for villrein skal unngås. Retningslinjenes punkt 9 c) er relevant for disse søknadene: «Det kan gis tillatelse til ombygging og mindre tilbygg på eksisterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye med samme størrelse, dersom tiltaket ikke berører villreininteressene. Søknader behandles som dispensasjon. Det skal ikke etableres nye masseuttak, gruvevirksomhet, kraftlinjer/ kraftutbygging eller utvidelse av eksisterende utbygging.» Sekretariatet tolker dette som at også ombygging/gjenoppbygging og mindre utvidelser må vurderes om de kan ha effekt på villreinen for eksempel gjennom å øke kapasitet eller bruk av åpne hytter slik at ferdsel og forstyrrelse gir negativ effekt. Sekretariatet viser også til sak 08/11, søknad om riving av gammer og oppsetting av buer ved Eventjønnloken og Midthøtjønna i Vingelen. Fordi Fylkesmannen i dette tilfellet var vedtaksmyndighet, valgte sekretariatet å legge denne saken fram for nemnda til høring uten forslag til vedtak. Nemndas vurdering og tilråding i denne saken er relevant for sakene i Midtre Gauldal: Nemnda ser nytte av tilbudet med åpne buer i fjellet, men ser også at dette vil innebære ei oppgrad-ering som kan gi økt bruk og generere ny ferdsel. Gammene ligger i et viktig område for villreinen. Gammene kan erstattes med buer, men disse må reduseres ned mot størrelsen på eksisterende gammer og maks 10m2. Buene må ikke framstå som attraktive turmål. Antallet sengeplasser må begrenses. Det bør også vurderes om buene skal stenges i kritiske perioder av året for villreinen, som tida rundt kalving.»

19 Nemndas vurdering og tilråding Nemnda ser nytte av tilbudet med åpne buer i fjellet, men ser også at disse tiltaka vil innebære oppgraderinger som kan gi økt bruk og generere ny ferdsel. Nemnda aksepterer at buer rives og bygges opp att til samme størrelse og funksjon, men frarår at det gis tillatelse til ombygging som øker kapasitet og bruk. Byggearbeider og transport bør ikke tillates etter 15. april for å ta hensyn til kalvingstida. Vurderinger Verneformål og vernebestemmelser Verneformål ( 2) Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - å bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag I følge verneforskriftens 3, punkt 1.1 er området vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel oppføring og riving av bygninger, uttak, oppfylling mv. Søknad om byggetiltak i nasjonalparken må behandles etter naturmangfoldlovens 48, 1.ledd: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Søknad om motorferdsel i forbindelse med byggearbeidet behandles etter verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) nødvendig transport av ved, materialer, utstyr mv. Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet ( 8 og 9) Det foreligger forvaltningsplan for nasjonalparken, der tema bygninger er drøftet i kapittel 4.2 og tilbygg/ombygging særskilt i kapittel 4.2.4, s.17. Området er sjekket ut i forhold til relevante kunnskapskilder som naturbase, artskart, Askeladden og kulturminnesøk. Området inngår i regional plan for villrein med tilhørende arealbrukskart for villrein. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden, og det er derfor ikke nødvendig å innhente ny kunnskap. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) og naturmangoldlovens 48 I følge forvaltningsplanens kap skal byggetiltak (tilbygg/ombygging) ikke være knyttet til bekvemmelighetshensyn, men være forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.). Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i

20 dag. Det vil være en svært restriktiv holdning til oppføring av nye bygninger. Det vil være en streng holdning til å tillate tilbygg til eksisterende bygninger Arealmål oppgitt i søknad: - Eksisterende bu utvendige mål: 3,6 * 5,25 = 18,9 (19 m2 BYA) - Ny bu, utvendige mål: 4 * 6,5 = 26 m2 BYA Ut fra arealbrukskart for villrein ligger bua i område karakterisert som både helårsbeite, trekkområde og kalvingsområde for villrein. Utvidelser av bua for å øke kapasiteten mht. opphold eller overnatting anses derfor for å være i strid med verneformålet og retningslinjer gitt i forvaltningsplanen. Søknaden innebærer en utvidelse i forhold til eksisterende bu på 7 m2 BYA (fra 19 m2 til 26 m2 BYA), noe som anses for en vesentlig utvidelse innenfor nasjonalparken. En utvidelse av bua for bo-formål vil skape presedens for mange andre søknader i Forollhogna nasjonalpark, der det i flere tidligere søknader er stilt klare arealbegrensninger ved søknad om tiltak. Flere av buene er sammenlignbare med omsøkte bu i forhold til størrelse. Bua er oppført på 1950-tallet og er en viktig representant for buer med enkel standard i fjellet på den tida. Tilsvarende bu med samme størrelse og utforming finnes også litt lenger sør. Disse buene har en egenverdi i å vise hvordan forholdene var på denne tida. I dette tilfellet har forfallet kommet så vidt langt at fjellstyret ikke ser seg i stand til å ta vare på bua slik den er, men vil bygge ny. Bua er i senere tid overtatt fra private eiere. Ut fra byggets tilstand og historie kan det tillates riving og gjenoppføring av ny bu, men da med samme mål som eksisterende. Ny bu bør oppføres på samme tomt som før. Utvendige mål, fargevalg og taktekking bør være som før. Byggets hovedpreg bør beholdes med enkel og nøktern utforming og med materialer som er i tråd med lokal byggeskikk. Oppføring av ny bu gir likevel muligheter for bedre utnytting av bua og mer komfort enn i dag. Samlet vurdering: Det kan gis tillatelse til riving og oppføring av ny bu med samme mål som eksisterende. Det bør ikke gis tillatelse til utvidelse av bua som omsøkt. Det vises til retningslinjer i forvaltnignsplan, regional plan, områdets betydning for villrein, kulturhistorie (enkle og nøkterne buer), samt den presedens saken vil føre med seg for tilsvarende søknader. Bua ligger i et viktig og sårbart område for villrein. Generelt er det også ønskelig å opprettholde buenes enkle standard slik det har vært i området. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det anses at tiltakene ikke vil føre til miljøforringelse med de vilkår som er satt i innstilling til vedtak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Byggearbeid skal skje skånsomt i forhold til naturen på stedet. Det forutsettes at det foretas opprydding etter utført byggearbeid, og at avfall transporteres ut av området og deponeres på forsvarlig måte. Nødvendig transport av materialer og utstyr i forbindelse med byggearbeidet skal skje vinterstid med snøscooter.

21 Kart med plassering av tiltak i Forollhogna nasjonalpark

22 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/4012 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 15/ Forollhogna nasjonalpark - søknad om byggetiltak/rehabilitering av Gjetarbua på Sandfjellet og oppføring av nytt uthus/do på GID 400/1 (Midtre Gauldal) Søker: Soknedal fjellstyre Innstilling til vedtak: «1. Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Soknedal fjellstyre dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for riving av deler av Gjetarbua som omsøkt (dagens rom for do og ved) og oppføring av separat uthus som erstatning for dette. Det gis samtidig tillatelse til nødvendig rehabilitering av eksisterende bu (hoveddel på 23 m2 BYA) som omsøkt med isolering av vegger og nødvendige fasadeendringer med flytting av dør fra østvegg til vestvegg. 7. Uthus kan oppføres inntil 7,5 m2 BYA for do, ved og utstyr som omsøkt. Uthus skal plasseres og utformes slik at det ikke blir dominerende i landskapsbildet. Farge på uthus skal tilpasses eksisterende bu. Tillatelsen forutsetter at eksisterende tilbygg (for do og ved) på Gjetarbua rives. 8. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato. 9. Det gis samtidig tillatelse til nødvendig transport med snøscooter for frakt av materialer og utstyr i forbindelse med byggearbeidet. Motorisert ferdsel skal begrenses til det nødvendige for gjennomføring av tiltaket. All motorisert transport skal skje før 15.april Aktører som utfører arbeidet/transporten på vegne av fjellstyret skal ha med seg særskilt tillatelse fra fjellstyret. Det skal føres kjørebok. 10. Arbeidet skal skje skånsomt av hensyn til naturmiljø, terreng og vegetasjon, og det skal utvises særskilt hensyn til villrein. 11. Det skal holdes ryddig på byggeplassen slik at ikke bygningsavfall ligger skjemmende rundt bua eller blåser utover, og når byggearbeid er avsluttet skal alt avfall transporteres ut av området og deponeres på forsvarlig måte. Hjemmel og begrunnelse for tillatelsen: Tillatelse til byggetiltak er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48, 1.ledd. Søknad om oppføring av uthus er knyttet til praktiske og nødvendige nytteformål. Bua har ikke uthus fra før, da uthusdelen har vært en del av selve bygningskroppen. Det legges vekt på at bua er åpen for allmenn bruk og tjener flere interesser (beite, jakt, oppsyn, friluftsliv mv). Det legges vekt på at eksisterende rom i bua for do og ved rives, og erstattes av et separat uthus til samme formål. Bakgrunnen for å oppføre nytt uthus er også at grunnforholdene på nordsida av bua er utfordrende, og at dagens tilbygg derfor bør rives.

23 Det legges vekt på at dette tiltaket ikke fører til økning i areal for beboelse/opphold. Det legges også vekt på at bua etter rehabilitering/ombygging og riving av tilbygg vil være av en slik størrelse (23 m2 BYA) at det er mulig å få til praktiske og gode løsninger for bruken av denne. Det vises til sammenlignbare søknader behandlet tidligere jfr. saksutredning. Tiltaket vil derfor ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Hjemmel for motorferdsel: Verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) 2. Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår den del av søknaden som gjelder nytt tilbygg mot øst for utvidelse av bo-delen av Gjetarbua. Hjemmel og begrunnelse for avslag på søknad om nytt tilbygg: Verneforskriftens 3, punkt 1.1. Det anses at nytt uthus for do og ved erstatter den delen av bua som rives, mens det omsøkte tilbygget mot øst vil innebære økning i areal for beboelse/ opphold. Tilbygg som omsøkt vil øke bo-arealet i bua, noe som vil skape presedens for flere søknader i området. Tilbygget endrer også bygningens karakter, da eventuelle tilbygg fortrinnsvis bør komme som en forlengelse av selve bua. I dette tilfellet legges det særlig vekt på at bua ligger i et viktig og mye brukt område for villrein, også av fostringsflokker i særlig sårbare tider av året (ettervinter/vår). Tilbygget som tillates revet er på ca. 4 m2, mens nytt uthus tillates oppført med 7,5 m2 BYA. De tiltak som tillates i pkt. 1 vil øke bruksverdien og gi muligheter for en bedre utnytting av bua, selv om bo-arealet ikke økes. Det samlede arealet (bu + uthus) blir likevel større enn før. Vedlegg: Ingen Saksdokumenter (følger saken) Søknad fra Soknedal fjellstyre v/trond Are Berge datert med vedlegg Søknaden er vurdert i forhold til: o Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 o Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av o Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark (2004) Saksopplysninger Søknaden Søknad av Soknedal fjellstyre har tre hytter i Soknedal søndre statsallmenning. De står alle åpne for allmennheten. Hyttene er godt besøkt gjennom hele året. Fjellstyret driver tilsyn med buene og sørger for at det er ved, kokemuligheter og utstyr tilgjengelig for besøkende. Ei av hyttene, Gjetarbua, er imidlertid i så dårlig forfatning nå, at fjellstyret har vedtatt at den må renoveres. Soknedal fjellstyre søker om: - å rehabilitere eksisterende hytte - rive eksisterende tilbygg for do/ved (4 m2 BYA) mot vest og flytte dagens inngangsdør på østsiden til vestsiden av hytta - oppføre nytt frittstående uthus/do ved hytta på 7,5 m2 BYA - oppføre nytt tilbygg til bu mot øst på 3,2 * 1,3 m = ca. 4 m2 BYA (økt bo-areal) Fjellstyret har foretatt en befaring på stedet, og har kommet til at en del av hytta kan bevares, mens den andre delen, tilbygg mot vest, må fjernes. Tilsvarende størrelse på den delen som fjernes, bygges opp på østsiden av den delen som blir bevart. Der er grunnforholdene stabile. Det innebærer altså at hytta får samme mål/størrelse som tidligere.

24 Totalarealet på eksisterende bu er 27 m2 BYA. Ettersom rehabiliteringen gir mulighet til bedre isolering (15 cm) av bua, vil nødvendigvis de ytre målene bli deretter. Omsøkte tilbygg (økt bo-areal) søkes oppført mot øst (dagens tilbygg er mot vest jfr. foto nedenfor) Eksisterende bu med tilbygg mot vest. Tilbygg søkes revet (rommer i dag inngang via rom for ved og do)

25 Ny fasade mot vest etter at dagens tilbygg er revet. Omsøkt ny fasade mot vest. Gjetarbua, med sin beliggenhet, gjør at den er et populært turmål både for turgåere og jegere. Gjetarbua i Soknedal s. statsallmenning ligger høyt til fjells (1050 moh) og er svært utsatt for vær og vind. Beliggenheten gjør at den er svært godt besøkt gjennom hele året og benyttes både som dagsturmål og til overnatting. I løpet av de siste årene har snø og fukt ført til lekkasjer, både i vegger og tak. Grunnforholdene gjør at den nordligste delen av hytta har seget og dører går ikke igjen. I en del av hytta er det et utedo som medfører luktproblemer og lite trivelige forhold for besøkende. Dagens tilbygg mot vest rommer både inngang, ved og do før man går via gang og ekstra seng til oppholdsrom/overnattingsrom. Det søkes derfor om å sette opp et egnet uthus med utedo og nødvendig plass til ved og utstyr for vedlikehold etc. Uthus/do med mål 2,5 * 3 m (7,5 m2) vil bli plassert ca. 9 meter nord-vest for hytta (UTM-koordinater 32V / ).

26 Målestokk 1:50 Om det skal være mulig å foreta seg noe, må det skje så snart som mulig. Arbeidet vil være omfattende, men nødvendig. Fjellstyret har fått tilsagn om noen midler til prosjektet, gjennom Grunneierfondet, som styres av Statskog og med Norges fjellstyresamband som fjellstyrenes fellesorgan. Vedlagt søknaden er tegninger av hytta med tilbygg slik den er tenkt oppført, tegninger av uthus, samt foto og målsatt skisse av hytta slik den er i dag. Uttalelse fra villreinnemda, Sak 10/19 Buer i Midtre Gauldal Sekretariatet viser til regional plan og føringer for sone 1, nasjonalt villreinområde. Dette er viktige områder for villrein, og ny utbygging eller andre inngrep som forringer området for villrein skal unngås. Retningslinjenes punkt 9 c) er relevant for disse søknadene: «Det kan gis tillatelse til ombygging og mindre tilbygg på eksisterende bygg, samt riving av gamle for oppføring av nye med samme størrelse, dersom tiltaket ikke berører villreininteressene. Søknader behandles som dispensasjon. Det skal ikke etableres nye masseuttak, gruvevirksomhet, kraftlinjer/ kraftutbygging eller utvidelse av eksisterende utbygging.» Sekretariatet tolker dette som at også ombygging/gjenoppbygging og mindre utvidelser må vurderes om de kan ha effekt på villreinen for eksempel gjennom å øke kapasitet eller bruk av åpne hytter slik at ferdsel og forstyrrelse gir negativ effekt. Sekretariatet viser også til sak 08/11, søknad om riving av gammer og oppsetting av buer ved Eventjønnloken og Midthøtjønna i Vingelen. Fordi Fylkesmannen i dette tilfellet var vedtaksmyndighet, valgte sekretariatet å legge denne saken fram for nemnda til høring uten forslag til vedtak. Nemndas vurdering og tilråding i denne saken er relevant for sakene i Midtre Gauldal: Nemnda ser nytte av tilbudet med åpne buer i fjellet, men ser også at dette vil innebære ei oppgrad-ering som kan gi økt bruk og generere ny ferdsel. Gammene ligger i et viktig område for villreinen. Gammene kan erstattes med buer, men disse må reduseres ned mot størrelsen på eksisterende gammer og maks 10m2. Buene må ikke framstå som attraktive turmål. Antallet sengeplasser må begrenses. Det bør også vurderes om buene skal stenges i kritiske perioder av året for villreinen, som tida rundt kalving.» Nemndas vurdering og tilråding Nemnda ser nytte av tilbudet med åpne buer i fjellet, men ser også at disse tiltaka vil innebære oppgraderinger som kan gi økt bruk og generere ny ferdsel. Nemnda aksepterer at buer rives og bygges opp att til samme størrelse og funksjon, men frarår at det gis tillatelse til ombygging som øker kapasitet og bruk. Byggearbeider og transport bør ikke tillates etter 15. april for å ta hensyn til kalvingstida.

27 Vurderinger Verneformål og vernebestemmelser Verneformål ( 2) Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er: - å bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde - å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme - å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag I følge verneforskriftens 3, punkt 1.1 er området vernet mot tekniske inngrep av enhver art, som for eksempel oppføring og riving av bygninger, uttak, oppfylling mv. Søknad om byggetiltak i nasjonalparken må behandles etter naturmangfoldlovens 48, 1.ledd: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Søknad om motorferdsel i forbindelse med byggearbeidet behandles etter verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) nødvendig transport av ved, materialer, utstyr mv. Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet ( 8 og 9) Det foreligger forvaltningsplan for nasjonalparken, der tema bygninger er drøftet i kapittel 4.2 og tilbygg/ombygging særskilt i kapittel 4.2.4, s.17. Området er sjekket ut i forhold til relevante kunnskapskilder som naturbase, artskart, Askeladden og kulturminnesøk. Området inngår i regional plan for villrein med tilhørende arealbrukskart for villrein. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden, og det er derfor ikke nødvendig å innhente ny kunnskap. Økosystemtilnærming og samlet belastning ( 10) og naturmangoldlovens 48 Omsøkte byggetiltak er i utgangspunktet knyttet til et praktisk nytteformål behov for vedlike-hold/ istandsetting og bedre løsninger spesielt mht. do og luktproblemer i bua. Dagens bu er på ca. 27 m 2 BYA, der tilbygg for do og ved (mot vest) utgjør ca. 4,2 m2 BYA. Det søkes om å rive tilbygget, og flytte og bygge opp tilsvarende tilbygg mot sør-øst, samt flytte inngangsdør fra østside til vest-siden av bua. I tillegg søkes det om oppføring av uthus på 7,5 m2 BYA jfr. byggetegning. I følge forvaltningsplanens kap skal byggetiltak (tilbygg/ombygging) ikke være knyttet til bekvemmelighetshensyn, men være forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.). Det vil normalt kunne gis tillatelse til etablering av utedo der det ikke finnes tilfredsstillende løsninger på dette i dag. Det vil være en svært restriktiv holdning til oppføring av nye bygninger. Det vil være en streng holdning til å tillate tilbygg til eksisterende bygninger

28 Nytt tilbygget mot sør-øst vil øke boarealene i bua noe som er problematisk i forhold til både retningslinjer i forvaltningsplanen og områdets betydning for villrein, selv om total-arealet på bua samlet sett ikke øker. Bua har ikke separat uthus fra før, da uthusfunksjonene inngår i selve bua pr. i dag. Det er som utgangspunkt ikke ønskelig å oppføre nye bygg i nasjonalparken, men oppføring av uthus for do og/eller ved kan vurderes når dagens løsninger er utfordrende. Vurdering av ulike løsninger: a) Nytt uthus for do og ved på 7,5 m2 erstatter dagens tilbygg mot vest for samme formål. Avslag på tilbygg på bua, da dette øker bo-areal. Ses i sammenheng med de fordeler man får med nytt uthus av en viss størrelse. b) Nytt uthus for kun do av mindre størrelse. Vedplass løses som en del av bua som før. Nytt tilbygg mot sør på 4 m2 kan da erstatte dagens tilbygg mot vest (samme areal på bua som før). Tilbygg bør komme som naturlig forlengelse av eksisterende bygg. Tiltakshaver har uttrykt at dette ikke er en ønskelig løsning av praktiske årsaker. Det viktigste er å få oppført nytt uthus som omsøkt. c) Nytt uthus som omsøkt for do og ved, samt nytt tilbygg mot øst. Skaper i større grad presedens, selv om bua ikke øker sin samlede størrelse. Eventuelt tilbygg bør uansett komme som en naturlig forlengelse av bua mot sør. Oppføring av uthus som erstatning for eksisterende tilbygg for å løse utfordringer med luktproblemer og behov for rom til ved anses for å ikke være i strid med verneformålet i dette tilfellet. Det vises til sammenlignbare søknader og tidligere tillatelser gitt av nasjonalparkstyret og arbeidsutvalget. Tilsvarende tillatelse er blant annet gitt i AU-sak 8/2015, arkivsaksnr.: 2015/1424 (arkiv Sør-Trøndelag). Her ble det gitt tillatelse til Dalsbygda jaktlag for oppføring av nytt uthus for do og ved ved Håkkårabb-bua i Os kommune. Det ble gitt tillatelse til å oppføre nytt uthus på ca. 7 m2 BYA. Eksisterende do i tilknytning til bua ble da revet. Oppføring av uthus førte i dette tilfellet ikke til økt bo-areal i bua. Mange av buene i fjellene i Forollhogna har egne uthus med kombinert formål do/ved, eller separat del av bua til samme formål. Ut fra arealbrukskart for villrein ligger bua i område karakterisert som både helårsbeite, kalvingsområde og trekkområder for villrein. Utvidelser av bua for å øke kapasiteten mht. opphold eller overnatting anses derfor for å være i strid med verneformålet og retningslinjer gitt i forvaltningsplanen. Dette selv om tilbygget er lite. En utvidelse av bua for bo-formål vil skape presedens for mange andre søknader i Forollhogna nasjonalpark, der det i flere tidligere søknader er stilt klare arealbegrensninger ved søknad om tiltak. Flere av buene er sammen-lignbare med omsøkte bu. Samlet vurdering: Generelt skal det føres en restriktiv holdning til oppføring av nye bygg i nasjonalparken. I dette tilfellet tilrås det å tillate oppføring av uthus med kombinert formål do og ved, samt fasadeendring og ombygging av eksisterende bu som omsøkt. Forutsetningen bør være at eksisterende tilbygg rives, og at søknad om nytt tilbygg avslås. Disse tiltakene vil ikke føre til økt bo-areal, og er knyttet til et nødvendig nytteformål. Det totale samlede arealet på stedet vil likevel bli større enn før. Oppføring av uthus og flytting av inngangsdør gir muligheter for å utnytte resterende del av bygningsmassen på en bedre måte enn i dag. Tiltaket vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Oppføring av nytt tilbygg mot øst kan i praksis ikke regnes som en erstatning av den delen som rives, men må vurderes som et nytt tilbygg som øker bo-delen av bua. Denne delen av søknaden bør derfor avslås. Det legges særlig vekt på at tiltaket ligger i et sårbart område for villrein. Tillatelse

29 til utvidelse som omsøkt vil føre til presedens for andre sammenlignbare saker. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det anses at tiltakene ikke vil føre til miljøforringelse slik tiltakene er beskrevet i søknaden. Nytt uthus skal oppføres i tilknytning til bua og på en slik måte at det ikke blir dominerende i landskapsbildet. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Byggearbeid skal skje skånsomt i forhold til naturen på stedet. Det forutsettes at det foretas opprydding etter utført byggearbeid, og at avfall transporteres ut av området og deponeres på forsvarlig måte. Nødvendig transport av materialer og utstyr i forbindelse med byggearbeidet skal skje vinterstid med snøscooter.

30 VEDLEGG. Geografisk plassering av tiltak lengst vest i Forollhogna nasjonalpark, Sandfjellet (Midtre Gauldal kommune)

31 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/1772 Saksbehandler: Eli Grete Nisja Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 16/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - klage på avslag om oppføring av grillhytte på fritidseiendom gnr 131 bnr 250 i Kjurrudalen, Os kommune - søker: Hanne Braathen og Stein Holm. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna opprettholder sitt vedtak i NP-sak 7/2019 om avslag på søknad fra Hanne Braathen og Stein Holm om oppføring av grillhytte på fritidseiendom gnr./bnr. 131/250 i Kjurrudalen innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde i Os kommune. Begrunnelse Nasjonalparkstyret viser til vedtak i NP-sak 7/2019, og kan ikke se at det er framkommet nye opplysninger i klagen som gir grunn for å endre vedtaket. En tillatelse til oppføring av grillhytten vil medføre både et bygg som ikke er tilpasset den tradisjonelle bebyggelsen i landskapsvernområde og en utvidelse av BYA utover det som er gitt i retningslinjene i forvaltningsplanen. Dette vil kunne skape en presedens for både Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og andre verneområder, og tiltaket vil kunne påvirke verneverdiene på en negativ måte. Saken oversendes til Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Saksdokumenter 1. Klage på vedtak om avslag på søknad om oppføring av grillhytte, datert , fra Hanne Braathen og Stein Holm. 2. Særutskrift av NP-sak 7/ Søknaden om å sette opp grillhytte på eiendom 131/250, fra Hanne Braathen. 4. Generell begrunnelse for å gi tillatelse for oppføring av enkel bygging innenfor Vangrøftdalen- Kjurrudalen landskapsvernområde, fra Hanne Braathen og Stein Holm. Andre saksdokumenter: - Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - Naturmangfoldloven

32 - Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykket i 2010) - Regional plan for Forollhogna villreinområde, Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, Veileder M , Miljødirektoratet (Veileder M ). Saksopplysninger Nasjonalparkstyret har mottatt klage fra Hanne Braathen og Stein Holm på vedtak i NP-sak 7/2019. Det ble den fremmet en søknad om oppføring av en grillhytte på 9 m 2 på fritidseiendom gnr 131 bnr 250 i Kjurrudalen i Os kommune, innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, jf. vedlegg 3 og 4. Nasjonalparkstyret behandlet søknaden i sak 7/2019 i sitt møte den hvor det ble gitt avslag på søknaden, jf. vedlegg 2. Vedtak i NP-sak 7/2019 Nasjonalparkstyret for Forollhogna gir Hanne Braathen og Stein Holm avslag på søknad om oppføring av grillhytte på fritidseiendom gnr./bnr. 131/250 i Kjurrudalen i Os kommune innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 3 vernebestemmelser, punkt 1 hvor det heter at området er vernet mot tiltak som kan virke inn landskapets art eller karakter slik som oppføring av bygninger. Avslaget begrunnelse i at fritidseiendommen alt har en hytte på 95 m2 BYA og uthus på 10 m2 BYA. Videre er en grillhytte slik det her søkes om ikke er i tråd med retningslinjene for byggeskikk for hyttebebyggelsen innenfor landskapsvernområdet. Søker fikk melding om vedtak tilsendt pr epost hvor det ble opplyst om 3 ukers klagefrist. Klage på vedtaket ble mottatt den som er innenfor klagefristen. Klager har fått tilbakemelding om at klagen er mottatt og vil bli lagt fram for behandling i det førstkommende møtet i nasjonalparkstyret som er 10.mai Søknaden ble beskrevet og vurdert i forbindelse med nasjonalparkstyret sin første behandling av saken, og det vises derfor til NP-sak 7/2019, jf. vedlegg 2. Det gjengis likevel korte saksopplysninger om beliggenhet og innhold i søknaden for lettere å følge vurderingene i forhold til klagen.

33 Kartutsnitt som viser beliggenheten for fritidseiendommen i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Fritidseiendommen ble etablert i 1966 og har et tomteareal er på m 2. Fritidseiendommen beskrives å ligge i bjørkeskogbeltet, i svak helling og slik at bebyggelsen er skjermet. Det er i dag tre eiere på fritidseiendommen. Grillhytten oppgis med grunnflate på 9 m 2, skal settes på steiner uten inngrep i terrenget, og beises i samme farge som hytten. Det oppgis i søknaden at eksisterende hytte er om lag 95 m 2 bebygd areal (BYA), uthus 7 m 2, redskapsskjul 3 m 2. Begrunnelsen for oppføring av grillhytten var å øke eiendommens kapasitet i perioder hvor mange personer ønsker å bruke eiendommen. Klagen gjengis i sin helhet her, jf. vedlegg 1: Klagen framsettes etter føring i Forskrift om verneplan for Forollhogna osv. Viser til 3 Vernebestemmelser pk.1 I bestemmelsen er det opp- ramset mange typer "tekniske inngrep" som ikke kan tillates innenfor landskapsvernområdet. Felles for alle tiltak er at det ikke kan gi "vesentlig" endring eller virke inn på landskapets art eller karakter. I Vedtak om avslag er det ikke nevnt at tiltaket kan gi «vesentlig» endring osv. Tiltaket er ikke i konflikt med bestemmelsen. Oppføring av en liten grillhytte på et allerede opparbeidet hyttetun må ikke sammenlignes med (de fleste) tiltakene i bestemmelsen, som utvilsomt kan gi vesentlig endring eller virke inn på landskapets art eller karakter. Terrenget vil overhode ikke bli berørt da bygningen skal stå på "nåvstener" uten arrondering eller grunnmur som lager varige inngripen i terrenget. Hyttetunet er ikke synlig fra vei og adkomst til eiendommen brukes ikke av andre. Viser til Deres Vedtak i saken hvor det kan leses at en grillhytte ikke er i tråd med retningslinjer for byggeskikk for hyttebebyggelsen innenfor landskapsvernområdet. Dette faller på sitt eget urimelige utsagn. Vi har aldri hørt at en grillhytte ikke er passende på et hyttetun.

34 Grillhytter er i all hovedsak oppført på hyttetun og vi kan ikke se av bestemmelsen at det finnes retningslinjer for byggeskikk for hyttebebyggelsen som utelukker grillhytte som byggeform. En grillhytte har i utgangspunktet utseende som en lavvo som er av de eldste «byggverk» som finnes og kan vel sies å være opprinnelsen for saltaket. Det blir aldri stilt spørsmål om en lavvo passer inn i landskapet! Vi kan tilføre grillhytta «staurer» utvendig og kle den med lavvoduk om det vil være en bedre løsning. Vi ber, i den grad det finnes rom for skjønn, at det tas hensyn til at det er 3 generasjoner og i alt 11 personer som bruker hytta og at det til tider er stort behov for et ekstra oppholdsrom (gjerne adskilt fra eksisterende hytte). Vennlig hilsen Hanne Braathen og Stein Holm 2552 Dalsbygda Myndighet Nasjonalparkstyrer for Forollhogna er forvaltningsmyndighet og skal behandle klagen etter verneforskriften for landskapsvernområdet. Klagesaken forberedes for nasjonalparkstyret og alle sider ved saken kan tas opp til behandling i forbindelse med klagebehandlingen. Dersom nasjonalparkstyret opprettholder sitt vedtak, sendes klagen over til Miljødirektoratet for sluttbehandling. Hjemmelsgrunnlag verneforskriften og naturmangfoldloven (NML) Verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdet er: «å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart». I vernebestemmelsen 3 heter det at: «området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter slik som f.eks. oppføring av bygninger» mm. I verneforskriftens 4-5 er det oppgitt hvilke generelle unntak som kan tillates og hvilke eventuelle unntak etter søknad som kan tillates. Når det søkes om dispensasjon til tiltak som ikke er direkte nevnt i verneforskriften, skal søknaden vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i Naturmangfoldloven 48 dispensasjon fra vernevedtak.

35 Selv om søknaden ikke ble behandlet etter NML 48 i, vil klagebehandlingen kunne foretas etter nevnte lov og paragraf. Naturmangfoldloven (NML) 48 i NML er en generell dispensasjonsbestemmelse som i første ledd, første alternativ, åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot verneformålet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Begge punktene må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Av rundskrivet «forvaltning av verneforskrifter» fra Miljødirektoratet går det frem at det bare kan dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette gjelder i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser som er av stor betydning for søker sammenholdt med verneinteressene. I rundskrivet står det videre at tiltaket eller aktiviteten vil være i strid med verneformålet dersom en tillatelse vurderes å ha en negativ påvirkning på verneformålet samlet sett. Videre heter det at i vurderingen av om en tillatelse bør gis, skal eventuelle presedensvirkninger av en tillatelse vurderes. Presedensvirkning kan være relevant både når det gjelder tilsvarende søknader innenfor samme verneområde, men også generelt i forhold til andre verneområder. I tillegg skal alle tiltak som kan berører naturmiljøet og påvirke naturmiljøet vurderes etter miljørettsprinsippene i Naturmangfoldlovens Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde gir nærmere retningslinjer for hvordan verneforskriften skal praktiseres mht. utvidelse av og tilbygg til hytter, og at det kan åpnes for tilbygg til eksisterende hytter. Fra forvaltningsplanen, kap Utvidelse av og tilbygg til hytter Følgende retningslinjer for utvidelse av og tilbygg til hytter gjøres gjeldende: Utvidelse av eksisterende hytter kan godkjennes inntil totalt bebygd areal er 60 m 2. Utvidelsen skal tilpasses utformingen og detaljeringen av eksisterende hytte. Bebyggelsen skal ha saltak hvor takvinkelen tilpasses eksisterende hytte. Anneks og uthus kan til sammen utgjøre 15 m 2 bebygd areal. Gavlbredde for anneks og uthus kan være inntil 3 m utvendig målt. Gesimshøyde for anneks og uthus kan være inntil 2,2 m målt fra topp grunnmur Materialbruk og utforming bør tilpasses byggeskikken i seterdalene. Den generelle formingsveilederen gjelder også for hyttebebyggelsen. Retningslinjene i forvaltningsplanen har vært praktisert ved at hytter har fått tillatelse til utvidelse inntil 60 m 2 BYA og uthus inntil 15 m 2 BYA. Der hvor det er vanskelig å få til en

36 god løsning med tilbygg på eksisterende hytte, kan «overskytende areal innenfor rammen på 60 m 2» benyttes til oppføring av anneks. Det er generelt et prinsipp i seterdalene at hyttebebyggelsen skal underordne seg seterbebyggelsen, og retningslinjer for seterbebyggelsen vil dermed også gjelde for fritidseiendommene. Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde omfattes av regional plan for Forollhogna villreinområde, og den omsøkte hytten ligger i randområde til det nasjonale villreinområdet. Vurderinger I vurderingen av søknaden i NP-sak 7/2019 ble det vist til at verneforskriftens 5 åpner for at det etter søknad kan gis tillatelser med vilkår dersom tiltaket ikke strider mot verneformålet og ellers dersom særlige grunner taler for det. Forskriften har ikke omtale av nye bygninger knyttet til fritidsbebyggelse, men forvaltningsplanen har retningslinjer som omhandler utvidelser og tilbygg på hytter hvor det gis føring for utforming og materialbruk, og hva som kan tillates mht. det totale bebygde arealet for en fritidseiendom. Tiltakshaver fremmer i sin klage at grillhytten ikke vil ha noen innvirkning på landskapet da hyttetunet ikke er synlig fra vegen og ingen andre benytter adkomsten til eiendommen. Videre påpekes det at grillhytten skal settes på «nåvsteiner» og ikke på grunnmur som vil kunne medføre tekniske inngrep i terrenget, og at grillhytten kan sammenlignes med en lavvo mht. utforming. Selv om grillhytten er konstruert slik at den kan settes opp på hjørnestein og lett kan flyttes, er en grillhytte å anses som en permanent innretning beregnet for opphold. En lavvo som er en mobil innretning. Grillhytten har ikke den samme utforming som eksisterende hytte, og materialbruk og utforming er ikke tilpasset byggeskikken i seterdalen slik forvaltningsplanen gir retningslinjene om. Fritidseiendommen framstår i dag med et forholdsvis stort bebygd areal på omlag 95 m 2 BYA, og grillhyttens 9 m 2 vil inngå i beregningen for bebygd areal (BYA) for eiendommen. En oppføring av grillhytten vil derfor medfører at det totale BYA for eiendommen blir større enn det retningslinjene tillater ved utvidelse med tilbygg og/eller anneks/uthus. Det peke på at hyttetunet ligger usjenert til og en grillhytte vil ikke påvirke landskapet, men dersom det tillates oppføring av grillhytter innenfor landskapsvernområdet vil det samlet sett bli en synlig del av bebyggelsen i verneområdet og dermed påvirke landskapsbildet. Klagen inneholder ikke nye opplysninger, og det begrunnes fortsatt med at det er behov for mer plass for storfamilien. Det er ikke vanskelig å forstå dette ønsket og behovet. Det kan imidlertid ikke forventes at bebyggelsen på en fritidseiendom kan økes for hver generasjon for å dekke et økende behov for oppholdsrom, og dette er heller ikke beskrevet som en dispensasjonsgrunn. Det har tidligere vært lignende byggesaker med ønske om å få utvidet areal for opphold og overnattingsplasser på fritidseiendommer innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen

37 landskapsvernområde, og nasjonalparkstyret har lagt retningslinjene om maks 60 m 2 BYA til grunn for behandlingene. Søknaden er vurdert i forhold til bestemmelsene i verneforskriften inkl. dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48 og retningslinjene i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, og fyller ikke kriteriene for dispensasjon. Videre vurderinger av søknaden etter naturmangfoldlovens 8-12 er derfor ikke relevant i denne saken. I forhold til regional plan for villreinområdet er det gitt retningslinjer for de ulike sonene innenfor villreinområdet. Forvalter har vurderte at det ikke er hjemmel i verneforskrift for å tillate tiltaket, og det er derfor ikke grunnlag for å oversende saken til villreinnemnda for uttalelse. Dersom klagen tas til følge og vedtaket omgjøres slik at det tillates oppføring av grillhytten, må saken sendes på høring til villreinnemnda. Samlet vurdering Det fremkommer ikke nye opplysninger i klagen. Grillhytten på 9 m 2 er en permanent innretning beregnet for opphold og vil inngå i det samlede BYA for fritidseiendommen. Videre har ikke grillhytten en utforming som er tilpasset byggeskikken i seterdalen. Å tillate oppføring av grillhytten vil derfor ikke være i tråd med retningslinjene i forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret har ved tidligere søknader innenfor landskapsvernområdet lagt retningslinjene i forvaltningsplanen til grunn for behandlinger, denne praksisen videreføres og klagen kan ikke tas til følge. Det har også vært søknader om oppføring av grillhytter i andre verneområder utenfor Forollhogna-området hvor det er blitt gitt avslag. En tillatelse til oppføring av et bygg som både øker BYA på eiendommen langt utover det som forvaltningsplanen gir retningslinjer om og skiller seg ut fra øvrig bebyggelse i området, vil kunne påvirke verneverdiene på en negativ måte da det vil kunne skape en presedens for både Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde og andre verneområder.

38 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/5970 Saksbehandler: Eli Grete Nisja Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 17/ Forollhogna nasjonalparkstyre felles kontorlokaler på Røros. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna ser at en samlokalisering for nasjonalparkforvalterne og Reindriftsavdelingen vil kunne bidra til et større fagmiljø og en mer effektiv ressursbruk, og ser dette som en positiv utvikling av knutepunktet på Røros. Saksdokumenter (følger saken) 1. Lokaler på Røros, brev fra Fylkesmannen i Trøndelag, Saksopplysninger Fylkesmannen i Trøndelag er i oppstart med å innhente tilbud på felles kontorlokaler for nasjonalparkforvalterne og Reindriftsavdelingen på Røros, og har i den anledning sendt et brev til nasjonalparkstyrene for både Forollhogna og Femundsmarka for å orientere om saken, jf. vedlegg 1. Det vil i løpet av kort tid gå ut en annonse i Arbeidets Rett om behovet for kontorlokaler. Reindriftsavdelingen med 4 ansatte har lokaler på Øra og Klima- og miljøavdelingen med 3 nasjonalparkforvaltere har kontorplass på Doktortjønna, og en samlokalisering vil bidra til både å styrke fagmiljøet og gi mer kostnadseffektive løsninger. Fylkesmannen er bundet av statlige instrukser som innebærer at statlig sivil sektor skal ut i markedet og innhente tilbud på lokaler. Begge dagens kontorsteder har kontrakter som kan sies opp med 6 måneders varsel. Det tas sikte på å få gjennomført prosessen i løpet av Vurderinger Nasjonalparkforvalterne for Forollhogna ser det som positivt at det kan bli et kontorfellesskap med Reindriftsavdelingen. Dette vil være en styrke for både fagmiljøet og arbeidsmiljøet, og positivt for å få gode tekniske løsning. Det er imidlertid viktig at nasjonalparkforvalterne for både Femundsmarka og Forollhogna fortsatt blir i samme kontorlokaler og ikke splittes.

39 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/6064 Saksbehandler: Eli Grete Nisja Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 18/ Plan for revisjon av forvaltningsplaner for verneområdene i Forollhogna Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna slutter seg til forslaget til plan for revisjon av forvaltningsplaner for verneområdene i Forollhogna, og ber om at det legges ut på høring i perioden 15. mai til 15. august Saksdokumenter (følger saken) 1. Forslag til plan for revisjon av forvaltningsplaner for verneområdene i Forollhogna. Sendes ut separat. Andre saksdokumenter: Forvaltningsplanene for verneområdene i Forollhogna ligger på hjemmesidene til nasjonalparkstyret under hvert sitt verneområde ( Saksopplysninger Det foreligger godkjente forvaltningsplaner for alle de 10 verneområdene i Forollhogna. Planene ble utarbeidet i tiden etter at verneområdene ble opprettet i 2001, og det er flere forhold som har endret seg i løpet av disse årene. Den største endringen er skiftet av forvaltningsmodell hvor det fra 2012 ble opprettet eget nasjonalparkstyre med delegert forvaltningsmyndighet fra Miljødirektoratet. Det er nå behov for å foreta en revisjon av alle forvaltningsplanene i Forollhogna-området, men alle planene kan ikke revideres samtidig. Det er likevel hensiktsmessig å lage en felles plan for revisjonen av forvaltningsplanene hvor det fremgår felles formål, føringer, organisering, og tids- og fremdriftsplan. Planen vil derfor være av mer generell karakter, og det må være mulig å justere på både rekkefølge og tidsrammene for de ulke områdene dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Dette må kunne tas i forbindelse med oppstartsmeldingen for det enkelte verneområde.

40 Nasjonalparkstyret vil være styringsgrupper for planarbeidet, og nasjonalparkforvalterne vil være prosjektledere for arbeidet. Videre organisering beskrives i forslaget til plan. Forslaget til plan for revisjonen legges fram for nasjonalparkstyret, som gjør vedtak om at planen kan sendes på høring til de berøre kommunene, fylkeskommuner og fylkesmenn, samt at det kunngjøres på hjemmesidene til nasjonalparkstyret. Høringsperioden settes til 15.mai til 15.august 2019, og det tas sikte på at planen med høringsuttalelser kan legges fram til nasjonalparkstyret den 30. august. Nasjonalparkforvalterne vil ta en gjennomgang av forslaget til plan for revisjon av forvaltningsplanene med administrativt kontaktutvalg i møte den 28. mai. Utkastet til plan for revisjon av forvaltningsplanene sendes ut separat. Det vil bli en gjennomgang av planen på styremøtet.

41 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/19545 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 19/ Høringsuttalelse til Nord-Østerdal kraftlags oppstartmelding om fremføring av strøm i Vangrøftdalen, Os kommune Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna har følgende innspill og merknader til oppstartmelding fra Nord-Østerdal kraftlag om fremføring av strøm i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvern-område: 1. Nasjonalparkstyret er positiv til at det ses på muligheter for fremføring av strøm i Vangrøftdalen for å styrke og lette drifta av setre med melkeproduksjon. Dette er selve grunnlaget for å vurdere strømfremføring i seterdalen. Tiltak og trasèer må derfor planlegges ut fra dette hovedformålet. Aktiv seterdrift, skjøtsel og bruk av setervoller og dyr på utmarksbeite er avgjørende for å ivareta verneverdiene i seterdalen. 2. Nasjonalparkstyret vil i tillegg skissere følgende prinsipper som grunnlag for utbeiding av formell søknad: a. Fremføring av strøm bør i hovedsak planlegges med kabel i kabelgrøft langs eksisterende veg for å minske inngrep i naturen. b. Korte trasèer i utmarka (nært veg) kan vurderes der dette er hensiktsmessig og der tiltaket ikke er i konflikt med viktige natur- og/eller kulturverdier. c. Det vil være en streng holdning til fremføring av kabelgrøft over lengre strekninger i utmark særlig der trasèen krysser sårbare naturtyper (eks. myr). Alternative løsninger må utredes for trasèene som går i utmark fra Brøttet via Storvollia til Skarvdalen og fra Kløftåsen via Bratthaugen til Såttåhaugen. Disse strekningene bør planlegges med utgangspunkt i eksisterende veger. d. Trasèer langs gamle vegfar kan vurderes når tiltaket ikke kommer i konflikt med viktige natur- eller kulturhistoriske hensyn. e. Det vil være en særlig streng holdning til fremføring av luftlinjer, også langs veg. 3. Nasjonalparkstyret for Forollhogna slutter seg til saksbehandlers vurdering av behov for supplerende kunnskap som grunnlag for utarbeiding av endelig søknad og som grunnlag for nasjonalparkstyrets vurdering av tiltaket etter verneforskriftens bestemmelser. Det vises særlig til følgende momenter:

42 3.1. Kunnskap om tiltakets og de enkelte trasèenes påvirkning på naturen og omgivelsene, herunder landskapsbildet må foreligge som del av søknaden. Det må foretas en kartlegging av sårbare naturtyper og arter som blir berørt av de ulike trasèene, med en faglig vurdering av tiltakets innvirkning på naturmiljøet. Tiltakshaver er ansvarlig for at slik kartlegging blir utført Tiltak for eventuell kryssing av vassdrag må beskrives nærmere og avklares særskilt med berørt vassdragsmyndighet Det bør foreligge en samlet landbruksfaglig vurdering av tiltaket, der tiltaket som helhet og de ulike trasèvalg er vurdert i forhold til landbruksinteressene i området. Det vises til vurderinger i saksfremstilling I tråd med oppstartmelding forutsettes det at forholdet til kulturminner og kulturverdier er avklart og at nødvendig kunnskap om disse inngår som en del av kunnskapsgrunn-laget for søknaden. Dette gjelder også forholdet til samiske kulturminner Ved søknad om fremføring av luftlinje forutsettes at det er foretatt en landskapsmessig vurdering av tiltaket som grunnlag for søknad, og at det foreligger en særskilt landbruksmessig begrunnelse for tiltaket. 4. Nasjonalparkstyret ber om at det som del av kunnskapsgrunnlaget også ses på og vurderes/utredes andre muligheter for tilgang til strøm til de setrene som er i aktiv drift med melkeproduksjon i Vangrøftdalen som alternativ til det fremlagte tiltak. 5. Strømfremføring i seterdalen berører mange ulike interesser, og vil indirekte kunne føre til press på viktige natur- og kulturverdier i området. Det vises til saksutredning. Nasjonalparkstyret anbefaler derfor at Os kommune som planmyndighet tar ansvar for å gjennomføre en bred lokal høring av tiltaket før søknad legges frem for behandling i nasjonalparkstyret. Vedlegg: Oppstartmelding fra Nord-Østerdal kraftlag datert med vedlegg NØK-notat fra kartleggingsmøte for utbygging av strøm i Vangrøftdalen, datert Brev fra Nasjonalparkstyret for Forollhogna til NØK forespørsel om status og formelt ansvar for planlagt tiltak strømfremføring i Vangrøftdalen Andre saksdokumenter: Høringsuttalelse fra villreinnemda for Forollhogna (møte ) Møteinvitasjon brev fra NØK , invitasjon til møte for kartlegging av godkjenningsprosess for utbygging av strøm i Vangrøftdalen Referat fra møte i Os kommune Saken er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven Verneforskrift for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2001) Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2010) Saksopplysninger

43 Høring/oppstartmelding fra NØK Bakgrunn Nord-Østerdal kraftlag (NØK) har som nettselskap med områdekonsesjon for bygging og drift av elektrisk fordelingsnett i Os kommune mottatt forespørsel om forsyning av strøm i Vangrøftdalen. Områdekonsesjonær har etter Energiloven plikt til å tilknytte nye anlegg innenfor sitt konsesjonsområde til strømnettet for uttak av elektrisk energi. Det aktuelle området er en del av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, og tiltaket er søknadspliktig i henhold til verneforskriftene for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Som tiltakshaver for prosjektet vil Nord-Østerdal kraftlag søke Nasjonalparkstyret for Forollhogna som forvaltningsmyndighet for verneområder om tillatelse til fremføring av kraftlinjer og kabler til Vangrøftdalen som beskrevet i oppstartmeldingen. Tiltakshaver opplyser at tiltaket ikke er søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven, og er ikke pliktig til å utføre en konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det foreligger ingen konflikter med kjente eller registrerte kulturminner slik tiltaket er beskrevet i oppstartmeldingen. Formål Formålet med tiltaket er å legge til rette for å opprettholde ei aktiv seterdrift i Vangrøftdalen i tråd med bakgrunnen for opprettelsen av landskapsvernområdet. Det bes om høringsinnspill til oppstartmeldingen innen 15.mai Innkomne høringsuttalelser vedlegges endelig søknad om tiltak til Nasjonalparkstyret for Forollhogna. Det er planlagt arkeologisk befaring i regi av Hedmark fylkeskommune sommeren Endelig søknad vil utformes basert på innspill fra befaringen. Beskrivelse av tiltaket Tiltaket med utbygging av strøm i Vangrøftdalen er skissert med: ca. 20 km høyspent kabel i kabelgrøft om lag 1 km høyspent luftlinje 12 nettstasjoner Lavspentkabler ut fra nettstasjoner forelegges i kabelgrøft. Høyspent kabelgrøfter er så langt det er hensiktsmessig plassert langs veifar for å redusere terrenginngrep. Langs veifar etableres kabelgrøft hovedsakelig i veiskulder. For å redusere mengden kabelgrøfter i prosjektet benyttes så langt dette er praktisk fellesføring med høyspent og lavspent i samme kabelgrøft Det søkes om fremføring av strøm til alle aktive setre og naturlig tilstøtende fritidsboliger i Vangrøftdalen. Fremføring av lavspentkabler fra nettstasjon til abonnent vil enten gjøres som fellesføring i høyspent kabelgrøft, grøft langs veifar eller grøft på tun/dyrka mark. I søknaden til nasjonalparkstyret vil det bli omsøkt en generell tillatelse til fremføring av lavspentkabler til aktuelle abonnenter på ovennevnte vilkår. Traseer for høyspent kabel og linje beskrives og begrunnes i tabell og vedlagte kart (vedlegg 1). Traseer for høyspent kabel og linje er prosjektert i dialog med arbeidsgruppe for strøm i Vangrøftdalen. Nettstasjoner plasseres på bakke. Se vedlegg 2 i søknad for beskrivelse av tverrsnitt for kabelgrøfter. Se vedlegg 3 i søknad for beskrivelse av høyspent luftlinje.

44 Vurderinger Verneformål, vernebestemmelser og hjemmelsgrunnlag Verneformål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Vernebestemmelser 3) I følge verneforskriftens 3, punkt 1 er området vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftledninger og annen form for grave-, sprengnings- eller borearbeider mv. Eventuelle unntak etter søknad ( 5) Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: - Fremføring av nye kraftlinjer, kabler eller telelinjer ( 5, punkt 6) Kommentar: Verneforskriftens tillatelsesbestemmelser ( 5, punkt 6) åpner for å kunne vurdere strømfremføring i Vangrøftdalen. Vilkåret for dette jfr. bestemmelsene er at tiltaket ikke må stride mot formålet med vernet. I tillegg må det foreligge særlige grunner for tiltaket. Forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår knyttet til tillatelsen. Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde (2010) Mulighetene for strømforsyning i området er omtalt i kapittel 5.1, s. 18 i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen: «Bensin- eller dieselaggregater gjør at mjølkeproduksjonen i dag i sin helhet er maskindrevet. I Kjurrudalen drives også mjølkeproduksjonen ved hjelp av elektrisk kraft fra strømnett etter at det ble fremført høyspenningsledning i Kjurrudalen i forbindelse med forsvarets anlegg på Vardhøgda. Å opprettholde ei aktiv seterdrift er helt nødvendig for å ivareta områdets verdier som seterlandskap. Det er viktig å legge til rette for at den aktive setringen i området kan opprettholdes, minst på nåværende nivå. Strømforsyning fremheves som viktig for mange, både med hensyn til melkeleveranse fra setra og i forhold til eventuell småskalaproduksjon i forbindelse med turisme. Av hensyn til områdets verdi som seterlandskap, bør eventuelle strømframføring skje ved kabel/ hengekabel og framføring må skje på en skånsom måte. Det må stilles strenge krav knyttet til strømbruken i forhold til estetikk og landskap. Det skal ikke være tillatt med utelamper, parabol-antenner eller lignende som er å regne som fremmedelement i det tradisjonelle seterlandskapet.» Kommentar: Aktiv bruk av området til setring, skjøtsel og beite er avgjørende for å ivareta verneverdiene i landskapsvernområdet. Det viktigste grunnlaget og utgangspunktet for å kunne vurdere fremføring av strøm i Vangrøftdalen er knyttet til behovet i landbruket, og da fortrinnsvis for å styrke og videreføre aktiv seterdrift med melkeproduksjon og dyr på utmarksbeite. Formålet med strøm må være å lette seterdrifta og stimulere til fremtidig setring, samt oppfylle krav til kjøling av melk. Setre med melkeproduksjon er derfor utgangspunktet for å kunne vurdere strømfremføring. I tillegg vil det kunne legges vekt på tiltakets betydning for landbruksmessig drift (og tilleggsnæring) på øvrige setre i området, når setrene er knyttet til gardsbruk og er en del av ressursgrunnlaget til garden.

45 Naturmangfoldloven Nasjonalparkstyret og andre offentlige aktører skal vurdere tiltaket etter naturmangfoldloven. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget 8 og «føre-var-prinsippet» 9 8: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9: Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak. Kommentar: Før nasjonalparkstyret vurderer et tiltak etter verneforskriften må det foreligge et godt nok kunnskapsgrunnlag for vurderingene. Det må foreligge tilstrekkelig kunnskap om de enkelte tiltaks-/trasèers påvirkning på naturmiljøet, samt nødvendig kunnskap om tiltakets mulige positive og negative virkninger (direkte og indirekte) på verneverdiene i området på både kort og lang sikt. Alternative trasèer må vurderes der tiltaket kan komme i konflikt med naturmiljøet og verneverdiene. Vurderinger av kunnskapsgrunnlaget Kabel i grøft langs veg Som tidligere nevnt i innspill til kraftlaget og arbeidsgruppe for strøm vil grøftekabel langs veg vurderes å være det enkleste i forhold til verneverdiene, så fremt det er mulig å legge kabel i eksisterende grøft/skulder, uten særlig nye inngrep i naturen. Endelig søknad må klart beskrive hvilke tiltak som er nødvendig på de enkelte trasèer og delstrekninger og hvilke arealer som blir berørt. Eventuelle behov for standardheving av veg (eks. breddeutvidelse, større grøft/skulder) som følge av tiltaket må beskrives. Kabel i grøft i utmarka Kabel i grøft i utmarka må ses i forhold til naturmiljøet på stedet. Særlige sårbare områder er vassdrag (med elv- og bekkekanter), myr og tørrlendt/grunnlent mark. Trasèene må sjekkes ut i forhold til sårbare naturtyper, og sårbare og sjeldne arter. Kartlegging av botaniker anses som en nødvendig del av kunnskapsgrunnlaget for å vurdere de tiltakene som endelig fremmes i en formell søknad. Trasèene må også avklares i forhold til kulturminner/kulturhistoriske verdier (inklusive samiske kulturminner, og verdien av gamle veger og stier som eventuelt blir berørt av tiltaket. Der det er foreslått «snarveier» med kabel i grøft i utmarka istedenfor å følge seterveg, krever dette en særskilt begrunnelse. Alternative løsninger langs vei bør beskrives og vurderes sett opp i mot foreslått alternativ. Høyspent hengekabel Høyspent hengekabel vil ha direkte innvirkning på landskapsbildet. Søknad må derfor inneholde en landskapsfaglig vurdering av tiltaket. Som utgangspunkt vil det være en svært streng holdning til fremføring av hengekabel i landskapsvernområdet. Det må foreligge særlige grunner for tiltaket som må begrunnes i søknaden. Tiltakets betydning for aktiv landbruksdrift vil være avgjørende.

46 Landbruksfaglig vurdering Som grunnlag for behandling av tiltaket må det foreligge tilstrekkelig kunnskap om dagens landbruksdrift i området, og betydningen av tiltaket for de som driver aktivt i næringa. Det bør foreligge en særskilt landbruksfaglig vurdering av tiltaket der følgende bør inngå: 1. Oversikt/kart som viser: - setre i drift med melkeproduksjon - øvrige setre i bruk med slått og beite og eventuell tilleggsnæring der setra er knyttet til gardsbruk i drift (eller er en del av en samlet landbrukseiendom/driftsenhet) - hvilke av aktørene i pkt. 1 og 2 som ønsker å knytte seg til tiltaket 2. En vurdering av tiltaket og de omsøkte trasèer for drift og utvikling av setre med melkeproduksjon og for landbruksmessig drift av øvrige setre i området. 3. Betydningen av tiltaket (direkte og indirekte) for områdets status som «Utvalgt kulturlandskap i jordbruket» Vurdering av andre alternativ Andre alternative tiltak/muligheter for å dekke behovet for strøm til setre i drift med melkeproduksjon bør også vurderes og inngå som en del av det samlede kunnskapsgrunnlaget. Dette både for området som helhet, men også med tanke på drift av enkeltsetre som eventuelt ikke blir en del av tiltaket/søknaden. Setre i drift med melkeproduksjon innenfor verneområdet i Vangrøftdalen (kart utarbeidet av: Berit Siksjø, Os kommune)

47