NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA. Saksfremlegg. Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Transkript

1 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 1/ Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Innstilling til vedtak: Møteinnkalling og sakliste godkjennes

2 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 2/ Valg av to personer til å godkjenne protokollen Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Side 2 av 18

3 Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 3/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - klage på vedtak i NP-sak 50/ Ola Myrtrøen Søker: Ola Myrtrøen Vedlegg: Klage fra søker datert Særutskrift i sak 50/2012 for nasjonalparkstyret Uttalelse/kommentar fra Hedmark fylkeskommune (ettersendes eller forelegges i møtet) Andre dokumenter i saken: Begrunnelse for søknad med bilder (vedlegg til byggesøknad) Tilleggsbegrunnelse med kostnadsoverslag og bilder, datert Byggetegning nytt seterhus datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune av Byggesøknad (søknadsskjema) Drøftingssak 43/2012 i nasjonalparkstyret Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykt 2010) Saksopplysninger Klagen Klager viser til at uttalelse fra fagpersonell (Dalsbygda Bygg og Laft) ikke er tillagt vekt i søknadsbehandlingen. Uttalelsen viser på bilder alt tømmeret det er råte i. Utskiftingen vil bli et lappverk av gammelt og nytt, og resultatet her kan da ikke bli pent! Tømmeret som er merket råteskadet er også minimum, det kan ved nedlegging vise seg at mer tømmer må skiftes ut. Kostnadene vil naturlig nok være mer uforutsigbare. En del av langveggen er også betydelig ute av lodd, som vist på et av de medsendte bildene. Det er målt til ca 15 cm i veggens høyde. Dette er ikke nevnt eller tatt hensyn til i saksfremleggingen. Hvordan skal dette løses? Rapporten fra fylkets representant sier at det meste av tømmeret er fullt brukbart og av høy kvalitet. Hvordan kan han si det? Han gikk rundt og så på, og tok bilder. Og ingen videre undersøkelser. Jeg var selv med på befaringen. I saksfremleggingen og i rapporten fra fylkets representant henvises det til bakstue som byggeskikk i området. Også i vedtaket synes dette å være lagt til grunn. Dette benekter jeg er byggeskikk i området, og undrer på hva slags dokumentasjon som ligger til grunn for dette. Dette punktet er også nevnt i min søknad. Side 3 av 18

4 Saksfremleggingen legger stor vekt på SEFRAK-registreringen utført på midten av 1980-tallet. Registreringen gir, meg bekjent, ikke automatisk vernestatus, og legger heller ikke spesifikke restriksjoner på hva som kan gjøres med det. Det sier heller ikke noe om seterhusets verneverdi. Seterhuset er ikke fra før 1850, som ifølge loven er et skille. Seterhuset er, som tidligere nevnt, antatt bygget på slutten av 1800-tallet, men kan også være satt opp først på 1900-tallet. Det er heller ikke usannsynlig at deler av huset er satt opp noen år senere enn det første. Jeg har for egen del ikke mottatt informasjon om verning av seterhuset. I saksfremleggingens henvisning til naturmangfoldlovens 10 er det sagt at riving i dette tilfellet vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i området. Er ikke presedens allerede skapt? Eksempelvis er det nå 2 nybygde seterhus i Storvollia i Vangrøftdalen, kun et par kilometer unna. Og disse tror jeg ikke er mindre enn mitt omsøkte seterhus. Avslutningsvis ser jeg nå at mitt arbeide over mange år med restaurering og vedlikehold av husene på setervollen fører til at jeg ikke får lov til å utføre omsøkte arbeid. Jeg er bekymret for aktiviteten i seterdalene dersom avslag som dette er malen for fremtidige søknader. Saksvurdering Tilstandsvurdering Klager viser til at han mener tilstandsvurderingen er tillagt for lite vekt i behandlingen av søknaden. Tilstandsvurderingen viser at det er et betydelig arbeid som må gjøres, men at dette likevel er arbeid det er mulig å gjennomføre. Kostnadene med restaureringen kontra nybygg er vurdert til å være noenlunde det samme. Dersom tiltakshaver ved en restaurering vil søke om tilbygg vil dette komme i tillegg til kostnadene med restaureringen. Det vil alltid være et visst usikkerhetsmoment rundt restaureringsarbeid, da arbeidet ofte kan bli større enn man tror, og dermed kan kostnadene øke. Samtidig er det svært mange bygg som er av dårligere forfatning enn dette, som man likevel ønsker å ta vare på. Avveiingen av hvilke bygg som bør tas vare på i forhold til hvor langt forfallet har kommet må avgjøres i hvert enkelt tilfelle ut fra byggets verneverdi, som del av et miljø, kostnader med istandsetting, muligheter for tilskudd mv. slik det er skissert i saksutredningen i sak 50/2011. Klager viser til at uttalelsen fra fylkeskommunen (i forhold til byggets tilstand) er tillagt for mye vekt i saksvurderingen i forhold til tilstandsrapporten som er utarbeidet etter at fylkeskommunens uttalelse forelå. Nasjonalparkforvalter har derfor oversendt tilstandsrapporten og klagen fra søker til fylkeskommunen for en uttalelse/kommentar før klagen legges fram for nasjonalparkstyret til behandling. Uttalelse fra fylkeskommunen vil bli framlagt for styret før saken tas opp til behandling. Bakstue som byggeskikk Bakstue er nevnt som en mulig løsning som kan vurderes dersom søker restaurerer eksisterende seterstue og har behov for mer soveromsplass. Det er ikke tatt stilling til denne løsningen, men løsningen skisseres som en mulighet det eventuelt kan søkes om. Løsningen med bakstue på seterstuene er vanlig mange steder i Nord-Østerdal, da det gir en god tilpasning mellom gammelt og nytt. I andre tilfeller har man valgt å forlenge seterstuene i lengderetningen. Ulike løsninger for tilbygg er ikke avgjørende for vurderingen av om eksisterende seterstue bør ivaretas eller ikke. Det er byggets tilstand, verneverdi som enkeltbygg, som del av et helhetlig setermiljø og landskapsbildet som er avgjørende for om riving kan tillates eller ikke. Side 4 av 18

5 I de tilfeller at riving tillates bør det også legges stor vekt på at nye seterstuer som erstatning for den gamle oppføres i tråd med tradisjonell byggeskikk og retningslinjene i forvaltningsplanen mht. størrelse, utforming og plassering. SEFRAK-registreringer Bygningene innenfor landskapsvernområdene er ikke fredet etter kulturminnelovens bestemmelser, men de er vernet som en viktig del av seterlandskapet jfr. formålet med vernet: Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Det er meldeplikt for tiltak på bygninger eldre enn 1850, men mange bygninger av nyere dato kan ha verneverdi som enkeltbygg, som typisk eller representativ for sin tid, eller som en viktig del av et helhetlig setermiljø. Fylkeskommunens uttalelse i slike saker vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurdering av tiltak etter verneforskriften. Fylkeskonservator har vært på befaring på stedet. Det samme har nasjonalparkstyret. Presedens Klager mener at flere saker i nyere tid allerede har skapt presedens for andre saker. Det vises til to saker i Storvollia i Vangrøftdalen der det er gitt tillatelse til oppføring av nye seterhus i nyere tid. Ingen av sakene er behandlet av sittende nasjonalparkstyre. Det må som tidligere nevnt foretas en vurdering i hvert enkelt tilfelle om riving kan tillates ut fra tilstand og verneverdi. Der forfallet er kommet svært langt vil man måtte vurdere om riving kan tillates sett i forhold til byggets alder og verneverdi og muligheter for istandsetting. Som utgangspunkt vil man ønske at eksisterende eldre bebyggelse ivaretas så langt det er mulig, da dette er viktig for å formidle områdets natur- og kulturhistorie. I dette konkrete tilfellet har nasjonalparkstyret vurdert det slik at en restaurering bør være mulig og ønskelig ut fra seterstuas tilstand og verneverdi. Seterstua er ei typisk seterstue for området, og utgjør sammen med øvrige bygninger på setra et helhetlig og verdifullt setermiljø som man bør forsøke å ta vare på. Tilstandsrapport forelå som grunnlag for behandlingen av søknaden i sak 50/2012. Det er i klagen ikke fremkommet nye opplysninger som ikke var kjent ved første gangs behandling av søknaden i sak 50/2012. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret viser til saksutredning ovenfor. Det er i klagen ikke fremkommet nye opplysninger som ikke var kjent ved første gangs behandling av søknaden. Nasjonalparkstyret opprettholder sitt vedtak i sak 50/2012. Klagen tas dermed ikke til følge. Saken oversendes Miljøverndepartementet (via Direktoratet for naturforvaltning) for klagebehandling. Side 5 av 18

6 Arkivsaksnr: 2012/7461 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 4/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om oppføring av tilbygg til hytte - Jon Iver Grue Søker: Jon Iver Grue Vedlegg: Foto Andre dokumenter i saken: Søknad om dispensasjon, datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykt 2010) Saksopplysninger Søknaden Jon Iver Grue søker om å utvide eksisterende tilbygg på 10 m 2 med 12,2 m 2 i tillegg for toalett/dusj. Hytta ligger på eiendommen 131/149 i Kjurrudalen, innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Til venstre: skisse av tilbygg til hytte Til høyre: fritidseiendom på østsiden av vegen. Hytte avmerket med sirkel Tilleggsopplysninger innhentet fra Os kommune og søker: Omsøkte bygning ble oppført som hytte i 1960, og hyttetomt på 4,2 dekar ble fradelt i Eksisterende tilbygg til hytta ble oppført på slutten av 70-tallet. Side 6 av 18

7 Eiendommen har formell status som fritidseiendom. På eiendommen er det hytte, uthus og løe (vedskål). Ingen SEFRAK-registrerte bygninger på tomta. Det er innlagt sommervatn i hytta, men søker ønsker nå å legge inn toalett og dusj. Han viser til at flere andre hytte- og setereiendommer i Kjurrudalen har det samme. Forholdet til øvrig lovverk Oppføring av tilbygg krever behandling og tillatelse etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. Innlegging av vatn/utslipp av vatn krever behandling etter forurensingsloven og forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann (egen forskrift for kommunene i Nord-Østerdal). Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Verneforskriften Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av eldre seterbebyggelse mv. (verneforskriftens 3, punkt 1). Når virksomheten kan skje uten at det strider mot formålet med vernet, og når særlige grunner taler for det, kan forvaltningsmyndigheten på nærmere vilkår gi tillatelse til: Tilbygg til eksisterende bygninger ( 5, punkt 3) Det åpnes ikke for etablering av ny hytte-bebyggelse i området, kun tilbygg. Vurdering Kunnskapsgrunnlaget 8) og Føre-var-prinsippet ( 9) Temaet er utredet gjennom kap. 4 i forvaltningsplanen for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, og da spesielt kap og Kap legger stor vekt på at det skal stilles krav til utformingen av bebyggelsen. Det er i tilknytning til forvaltningsplanen utarbeidet en formingsveileder for byggeskikken i området. Hensikten med retningslinjene er å styre utviklingen av bebyggelsens overordnede trekk. I utgangspunktet bør tilbygg skje i lengderetningen av bygget, kun mindre tilbygg kan tillates på tvers av lengderetning. Dette gjelder særlig seterbebyggelse og bebyggelse som ligger eksponert i forhold til landskapsbildet eller setermiljø/bygningsmiljø. I kap er det gitt retningslinjer som spesifikt omtaler fritidsbebyggelse. Det kan åpnes for tilbygg til eksisterende bygninger som hytter og uthus. For hytter bør tilbygg av vedskjul, do, lagerplass og uthus av beskjeden størrelse kunne tillates dersom man ikke har dette fra før. Følgende retningslinjer for utvidelse av og tilbygg til hytter gjøres gjeldende: Utvidelse av eksisterende hytter kan godkjennes inntil totalt bebygd areal er 60 m2. Utvidelsen skal tilpasses utformingen og detaljeringen av eksisterende hytte Bebyggelsen skal ha saltak hvor takvinkelen tilpasses eksisterende hytte Anneks og uthus kan være inntil 2,2 m målt fra topp grunnmur Materialbruk og utforming bør tilpasses byggeskikken i seterdalene Den generelle formingsveilederen gjelder også for hyttebebyggelsen Side 7 av 18

8 Utforming og landskapsbilde Ser vi på sammenlignbare saker i området er det stilt strenge krav til at tilbygg skal være i lengderetningen av bygget, og kun mindre tilbygg på tvers. Dette kravet vil generelt være strengere for seterbebyggelsen (bygninger oppført som seterhus) og bygninger som er en del av et setermiljø eller i eller i randsona til et åpent seterlandskap. Vi ser også at flere eldre hytter har en annen utforming enn den tradisjonelle seterbebyggelsen, uten at de blir dominerende i landskapsbildet. Plassering av tomt og hytte, fargebruk etc. vil her være viktig. Det omsøkte tilbygget vil ikke bli dominerende i landskapsbildet, da tilbygget vil være en utvidelse av eksisterende tilbygg på baksiden av hytta (mot øst) mot ei skrånende skogli. Hytta ligger i frodig bjørkeskog. Fritidseiendommen er markert med stor rødsirkel. Vernegrensen i Kjurrudalen i sør. Total størrelse på hytta og størrelse på tilbygg I utgangspunktet kan hyttene i seterdalene ikke utvides ut over 60 m 2. Det bør foreligge særlige grunner dersom man skal fravike retningslinjene i forvaltningsplanen. Dette kan gjelde eks. behov for mindre tilbygg til eksisterende eldre bygninger, når dette er forenlig med byggeskikken i området, byggets eventuelle verneverdi, og i forhold til landskapsbildet og omkringliggende bebyggelse. Formålet med tilbygget bør også tillegges vekt. Hytta er i utgangspunktet stor, slik at det bør foreligge særlige grunner for å kunne vurdere mindre utvidelser. I dette tilfellet søkes det om et tilbygg på 12,2 m 2 som en utvidelse til eksisterende tilbygg på rundt 10 m 2. Det foreligger ingen detaljerte byggetegninger til søknaden. Tilbyggets størrelse må ses i sammenheng med størrelsen på hytta som antas å være i overkant av 80 m 2. Tilbygget er dermed ikke av beskjeden karakter. Behov for utvidelse/formål med tiltaket Nasjonalparkstyret tar ikke stilling til om man kan legge inn vatn/toalett (vannklosett) i hytter og seterhus eller hvilke krav som bør gjelde for slike tiltak, da dette er forhold som blir behandlet etter forurensingsloven med tilhørende forskrifter i kommunene. Nasjonalparkstyret må likevel ta stilling til om behov for vannklosett er formål man ønsker å tilrettelegge særskilt for i seterdalene gjennom utvidelse av eksisterende bygninger. I denne aktuelle byggesaken er det også naturlig å se til nasjonalparkstyrets vedtak i sak 52/2011 (behandlet av det forrige styret ). Tiltakshaver hadde her søkt om tilbygg til hytte (tidligere seterstue) i Kjurrudalen, noe utover total ramme på 60 m 2. Tillatelse til tilbygg ble gitt, men innenfor rammen på 60 m 2. Side 8 av 18

9 I dette tilfellet fant man ingen grunn til å fravike retningslinjene i forvaltningsplanen. Søknadene/tiltakene er ikke direkte sammenlignbare, men bør likevel nevnes. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere søknaden. Naturmangfoldlovens 9 kommer derfor ikke til anvendelse. Økosystemtilnæring og samlet belastning ( 10) Nasjonalparkforvalter kan ikke se at tilbygget til hytta som omsøkt vil ha negativ betydning for landskapsbildet eller bygningens egenverdi (ikke verneverdig bygg eller del av setermiljø) når vi ser på den enkelte saken isolert. Saken vil imidlertid kunne skape presedens for andre søknader, både ut fra formål med tiltaket, størrelse på hytta totalt og tilbyggets størrelse. Det er også viktig å legge vekt på at landskapsvernområdet fortsatt skal være en seterdal med relativ enkel og tradisjonsrik bebyggelse, der man ikke får en utvikling med stadig større bygg med krav til høyere standard. Nasjonalparkforvalter vil i dette tilfellet konkludere med at det samlet sett er vanskelig å tilrå tilbygg som omsøkt. Naturmangfoldlovens 11 (kostnader ved miljøforringelse) og 12 (miljøforsvarlige teknikker) kommer ikke til anvendelse i denne saken. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Forollhogna avslår søknad fra Jon Iver Grue om tillatelse til tilbygg til hytte på eiendommen 131/149 i Kjurrudalen. I dette tilfellet mener styret det ikke foreligger særskilte eller tungtveiende grunner for å fravike de overordnede retningslinjene i forvaltningsplanen. Det er i tillegg lagt vekt på den presedens saken kan skape for tilsvarende saker i området og at formålet med tiltaket vil kunne føre til økt press for en utvikling med hytter av høyere standard enn det som er naturlig i en seterdal. Det vises forøvrig til saksutredning. Hjemmel: 3 i verneforskriften for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde» Side 9 av 18

10 Arkivsaksnr: 2012/9652 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 5/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om mindre fasadeendring på seterstue - Bjørn Øverhaug Søker: Bjørn Øverhaug Vedlegg: Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune (ettersendes) Andre dokumenter i saken: Søknad til Os kommune om mindre fasadeendring datert Brev fra Os kommune datert Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde av 21. desember 2001 Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, 2004 (trykt 2010) Saksopplysninger Søknaden Bjørn Øverhaug søker om endring av fasade på seterstue på Øverhaugsvollen GID 131/27 i Vangrøftdalen. I forbindelse med restaurering av setra i Åslia har de kommet fram til at de ønsker å foreta to endringer på fasade mot nord på seterstua: 1. Overbygg over inngangsdør. Det er den gamle labankdøra som skal skjøtes på 10 cm og hengsles om så den slår utover. Takskjegget er da for lavt til det at dette er mulig så vi finner det mest hensiktsmessig å bygge et tverrøste over inngangsdøra. Dette vil komme 1 m ut fra vegg og være 1,6 m bredt. 2. Sette inn vindu ved siden av døra for å få mer lys/gjennomlys i skjælet. Side 10 av 18

11 Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Verneforskriften og naturmangfoldloven Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger, riving av eldre seterbebyggelse mv. (verneforskriftens 3, punkt 1). Overbygg over inngangsparti (tilbygg/ fasadeendring), forlenging av dør (fasadeendring) og nytt vindu (fasadeendring) behandles samlet etter naturmangfoldlovens 48, da det ikke er gitt noen direkte dispensasjonshjemmel for fasadeendringer. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Saksvurdering Kunnskapsgrunnlaget (Nmfl 8) og Føre-var-prinsippet (Nmfl 9) Setra ligger like innenfor vernegrensa i Åslia i Vangrøftdalen. Seterstua er SEFRAK-registrert og tiltak på seterstua er meldepliktige til fylkeskommunen (rød trekant på kartet nedenfor angir at bygningen har særskilt verdi). De tiltak det søkes om er beskjedne og vil normalt sett kunne tillates da de er i tråd med byggetradisjoner i området og de råd som gis i forvaltningsplan og formingsveileder for bebyggelsen. Noen seterhus har hatt et mindre overbygd inngangsparti, andre ikke. Det er fortsatt viktig å ta vare på og vise seterhus uten overbygde inngangsparti. I de tilfeller det gis tillatelse til overbygde inngangsparti bør disse være av beskjeden størrelse i tråd med byggetradisjonene i området. Øverhaugsvollen er en godt bevart setervoll med flere verdifulle bygninger. Side 11 av 18

12 Det er svært positivt at eldre og verneverdig bebyggelse restaureres og tas vare på. Mindre praktiske tilpasninger og fasadeendringer må kunne vurderes når disse er av beskjeden art og i tråd med tradisjonell byggeskikk. Endringene må ses i sammenheng med byggets funksjon, bruk, alder og verneverdi. For at kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å vurdere tiltaket etter verneforskriften krever saken en uttalelse fra fylkeskommunen i forhold til byggets verneverdi. Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune vil derfor bli lagt frem for styret før behandling (saken er oversendt Hedmark fylkeskommune). Det bør legges vekt på fylkeskommunens anbefalinger i det enkelte tilfelle. T.v.: Øverhaugsvollen. Røde trekanter er SEFRAK-regsitrerte bygg med meldeplikt for tiltak. T.h.: setra ligger like innenfor vernegrensen i Åslia i Vangrøftdalen Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden. 9 i naturmangfoldloven kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltakene er av beskjeden art ( 10). I dette tilfellet er overbygget av beskjeden størrelse. Søkeren legger stor vekt på å ta vare på det opprinnelige. Naturmangfoldlovens 11 anses som ikke relevant i dette tilfellet. Det anses at tiltakene ikke strider mot vernevedtakets formål og at det ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. De omsøkte fasadeendringene er av beskjeden art og i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Tiltakene må ses i sammenheng med det positive at seterhuset og øvrig bebyggelse på setervollen blir restaurert og tatt vare på. Det er i tillegg lagt vekt på at setra er i aktiv bruk i drifta på garden. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret gir Bjørn Øverhaug dispensasjon fra vernebestemmelsenes 3, punkt 1 for omsøkte tiltak på Øverhaugsvollen (131/27) i Vangrøftdalen. Det gis tillatelse til: 1. Oppføring av mindre overbygg over inngangsdør (tverrøste over inngangsdør) som omsøkt (1m ut fra vegg * 1,6 m bredt), samt påskjøting av dør med 10 cm. 2. Innsetting av et nytt vindu ved døra som omsøkt. 3. Tillatelsen gjelder i 3 år fra vedtaksdato Hjemmel: Dispensasjonen er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Side 12 av 18

13 Arkivsaksnr: 2012/6469 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP 6/ Forollhogna nasjonalpark - klage på vedtak i NP-sak 35/ Stig Østgård Søker: Stig Østgård Vedlegg: Særutskrift i sak 35/2012 Klage fra tiltakshaver, datert Andre dokumenter i saken: Behandling av sak i formannskap i Os kommune , sak nr. 85/12 Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert Søknad med vedlegg mottatt fra Os kommune Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Forollhogna nasjonalpark av 21.desember 2001 Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark, trykt 2004 Saksopplysninger Vedtak i NP-sak 35/2012 Det vises til vedtak i sak 35/2012, behandlet i nasjonalparkstyret Særutskrift er vedlagt. Her framkommer opplysninger om søknaden og saksvurdering. I sak 35/2012 ble det fattet følgende enstemmige vedtak: Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 gir nasjonalparkstyret Stig Østgård dispensasjon fra verneforskriftens 3, punkt 1.1 for å oppføre nytt naust som erstatning for eksisterende naust knyttet til GID 134/16 ved Fjellsjøen i Os kommune. Det gis samtidig tillatelse til å rive eksisterende naust. Med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 5.3 a) gis det tillatelse til 8 turer med snøscooter for frakt av materialer inn/ut fra Fjellsjøen til nasjonalparkgrensa. Tillatelsene er gitt på følgende vilkår: Nytt naust kan oppføres på ny tomt som omsøkt og da med 10 cm høyere raftehøyde. Det skal ellers oppføres med samme størrelse, utforming, materialbruk og farge som eksisterende naust. Dette innebærer at tradisjonelle paneltyper i området (ikke villmarkspanel) skal brukes. Før riving gjennomføres skal eksisterende bygg måles opp og størrelse og utforming kunne dokumenteres. Tillatelse til oppføring av nytt naust gjelder i 3 år fra vedtaksdato. Transport med snøscooter skal begrenses til det nødvendige. Side 13 av 18

14 Nasjonalparkstyret ser ellers positivt på at eksisterende eldre bu, i dag brukt som uthus, restaureres og tas vare på som et viktig kulturminne for sin tid, og at dagens bruk av bua som uthus for ved og do videreføres. Klagen (se vedlegg) Klagen ble levert til Os kommune innen fristen. Klager påpeker at naustet blir for smalt, slik at det ikke er mulig å komme forbi båten med garn som må lagres annet sted fordi naustet fylles med snø om vinteren. Han mener at det ikke er aktuelt å bygge nytt naust dersom det ikke kan gjøres visse tilpasninger. I dette tilfellet er det snakk om ca. 20 cm bredere naust og en meter lengre naust enn det det er gitt tillatelse til. Naustet er for lite til å være praktisk. Det koster så mye arbeid og penger å bygge ett nytt naust ved Fjellsjøen at det ikke er aktuelt å bygge et nytt for lite naust. Hvie myndighetene mener det gamle naustet også er verneverdig og bør stå som det er håper jeg det er mulighet for midler til tetting og oppgradering av tak og bærekonstruksjoner før det kollapser. Behandling av byggesaken i Os kommune Søknaden er også behandlet etter plan- og bygningslovens bestemmelser i Os kommune. Kommunen har lagt seg på de samme prinsipper i saken som nasjonalparkstyret. Det er gitt tillatelse til riving og oppføring av nytt naust med samme bredde og lengde som før. Saksvurdering Søker klager på den del av vedtaket som gjelder størrelsen på nytt naust. Eksisterende naust er i SEFRAK-registreringene målt til 4,8 m * 2,40 m. Søker er gitt tillatelse til riving av det gamle naustet og oppføring av naust på ny nausttomt, men med samme bredde og lengde som før. Det er gitt tillatelse til 10 cm høyere raftehøyde. Det er i klagen ikke framkommet nye opplysninger i forhold til da saken ble lagt fram for nasjonalparkstyret til behandling. Nasjonalparkforvalter har forsøkt å innhente ytterligere kunnskap om den praksisen som er ført i naustsaker etter at området ble vernet. Dette gjelder forvaltningspraksis i verneområdene generelt og i nasjonalparken spesielt. Saken har dermed vært utsatt i påvente av tilbakemeldinger fra kommunene om dette. På statsalmenning har Statskog lagt seg på en praksis der det er mulig å oppføre naust inntil standardmål 6 m * 2,5 m = 15 m 2. Dette uavhengig av om naustene er innenfor eller utenfor verneområder. I Øyungen landskapsvernområde (i Holtålen kommune) ga nasjonalparkstyret i 2012 tillatelse til oppføring av nytt naust på 15 m 2 (som erstatning for et eldre og mindre naust) Holtålen kommune har egne bestemmelser i kommuneplan som tilsier at båthus ikke skal være større enn 5,5 * 2 m og gesimshøyde inntil 1,5 m. I Holtålen kommune har slike bestemmelser vært mer nødvendig enn andre steder, fordi man her har vesentlig flere sjøer, og dermed flere båthus (naust). Nasjonalparkforvalter mener at det er naturlig å kunne vurdere noe større naust i seterdalene, enn i mer sårbare områder på fjellet. Samtidig må naustene ses på som en del av det miljøet de er en del av. Vernestatusen i nasjonalpark vil naturlig også være tyngre enn i landskapsvernområdene. Størrelsen på de gamle naustene i fjellet varierer. I nasjonalparken har det vært behandlet få saker om naustbygging etter vernet. Det er oppført 3 nye naust ved nordenden av Forollsjøen (i Midtre Gauldal kommune) som erstatning for de som brant ned i På dette tidspunktet (vår 2002) hadde Fylkesmannen i Sør-Trøndelag forvaltningsansvaret og behandlet søknadene etter verneforskriften. Side 14 av 18

15 Det ble søkt om oppføring av nye naust med samme størrelse som de gamle naustene. De gamle naustene ble oppgitt til å være mellom 2,1-2,5 * 6 m. Naustene hadde ulik bredde, men samme lengde. Det ble ikke foretatt kontroll av de oppgitte målene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ga tillatelse til å oppføre nye naust med samme størrelse som de eksisterende naustene: Fylkesmannen forutsetter at naustet ikke blir større enn det gamle naustet, at det bygges opp på samme sted som det gamle, og at tradisjonell byggeskikk og fargebruk for denne type bygg i området følges. I følge saksbehandler i Midtre Gauldal kommune har naustene ved Forollsjøen varierende bredde, men samme lengde og er bygd opp med de mål som forelå i søknaden. Naustene er oppført på samme sted, men utformingen er noe annerledes enn de opprinnelige som lå mye lavere i terrenget. Saksbehandler i Midtre Gauldal kommune tror at de fleste naustene i nasjonalparken i Midtre Gauldal kommune ligger innenfor en ramme på 2,5 * 6 m. De kjente sakene i området viser derfor at det i nasjonalparken er lagt vekt på at naustene skal oppføres med samme størrelse som før, samtidig som størrelsene på naustene i området varierer. Det vil si at det finnes flere naust av den størrelse som er omsøkt ved Fjellsjøen. I forhold til retningslinjene i forvaltningsplanen for Forollhogna er det lagt vekt på at nye bygg som erstatning for de gamle i utgangspunktet skal oppføres med samme mål. Det må foreligge særlige grunner for å avvike fra dette. Alternativt bør nasjonalparkstyret fastsette en maksimalramme for utvidelse av eksisterende naust og mål for nye naust som erstatning for gamle. I utgangspunktet er det mest ønskelig at de eksisterende naustene blir tatt vare på når dette er mulig. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret viser til saksutredning ovenfor. Det er i klagen ikke fremkommet nye opplysninger som ikke var kjent ved første gangs behandling av søknaden. Nasjonalparkstyret opprettholder sitt vedtak i sak 35/2012. Klagen tas dermed ikke til følge. Saken oversendes Miljøverndepartementet (via Direktoratet for naturforvaltning) for klagebehandling. Side 15 av 18

16 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 7/ Delegering av myndighet fra nasjonalparkstyret til nasjonalparkforvalter i nærmere spesifiserte motorferdselsaker Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken ( Brev fra Miljøverndepartementet datert (nyhetssak) ligger på nettsidene som nyhet Behandling av kurante motorferdselsaker i arbeidsutvalget i møte (styredokument og nyhetssak) Tidligere vedtekter (uten nytt tillegg) ligger på nettsidene under menypunkt «Styret» Saken er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni Forskrift om verneplan for Forollhogna med tilliggende dalfører, vedlegg 1, vern av Forollhogna nasjonalpark av 21. desember Forvaltningsplan for Forollhogna nasjonalpark av Saksopplysninger Brev fra Miljøverndepartementet I brev fra Miljøverndepartementet (MD) datert har MD foretatt noen endringer i vedtektene for nasjonalparkstyrene. Departementet viser til at flere nasjonalpark-/verneområdestyrer har ønsket adgang til å delegere myndighet til nasjonalpark-/verneområdeforvalteren. Dette gjelder spesielt saker knyttet til motorferdsel og annen ferdsel, hvor det er et stort antall saker, og hvor det regelmessig behandles tillatelser etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig at styrene gis adgang til å delegere myndighet til forvalter på dette saksfeltet, da det her er tale om et stort antall saker. Departementet har på bakgrunn av dette foretatt en endring i pkt. 6 i vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene. Nytt tillegg i vedtektenes punkt 6. Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. Forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. Side 16 av 18

17 Adgangen til delegering innebærer at forvalter kan gis myndighet til å behandle alle typer søknader om ferdsel etter verneforskriftens spesifiserte tillatelsesbestemmelser. Dette inkluderer eksempelvis bla. motorferdsel både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen fastsettes rammene for hvordan slike saker skal håndteres. Omfanget av ferdsel må ikke være i strid med verneformålet, naturmangfoldlovens bestemmelser og de bevaringsmålene som er satt i forvaltningsplanen. MD presiserer at delegeringen ikke gjelder søknader om ferdsel som må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Verneforskrift for Forollhogna nasjonalpark I verneforskriften for Forollhogna nasjonalpark er det kun gitt spesifiserte tillatelsesbestemmelser knyttet til motorferdsel i verneforskriftens 3, punkt Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) Nødvendig transport av ved, materialer m.m. til eksisterende setre, buer og hytter på snødekt mark. b) Nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setre. c) Utkjøring av saltsteiner på snødekt mark. d) Lavtflyving i forbindelse med beitedyrleting og viltregistreringer. Verneforskrifter for seterdalene Det er ikke gitt særskilte bestemmelser om ferdsel (inkl. motorferdsel) i utmark i verneforskriftene for landskapsvernområdene rundt Forollhogna. For motorisert ferdsel gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag jf. verneforskriftenes 3, punkt 5. Grønntjønnan naturreservat Det er ikke gitt spesifiserte tillatelsesbestemmelser om ferdsel i verneforskriften for Grøntjønnan naturreservat. Vurdering Motorferdsel vinterstid 3, punkt 5.3 a) og c) De fleste søknadene om motorferdsel i Forollhogna nasjonalpark er knyttet til faste årlige oppdrag som utkjøring av saltsteiner, vedlikehold av saltsteinsautomater, utkjøring av ved til buer mv. Forvaltningen har over flere år (siden området ble vernet) lagt seg på en praksis der det gis 1-3 turer pr. bu årlig for frakt av ved og nødvendig utstyr. Disse tillatelsene er gitt for flere år. Ekstrabehov i forbindelse med byggearbeid, restaurering etc. kommer i tillegg og søkes om spesielt. Side 17 av 18

18 Behov for transport for nødvendige tiltak i landbruket (eks. utkjøring av saltstein) betraktes også som en kurant dispensasjonsgrunn. Det legges vekt på at tiltak blir samordnet, og begrenset til det nødvendige, gjerne samordnet med andre kjøreoppdrag. Etablert praksis er at det gis flerårige tillatelser. I de tillatelser som er gitt er det lagt vekt på å begrense antall turer til det nødvendige i forhold til formålet. Det stilles krav til kjørebok i de fleste tilfeller. Vi har lagt oss på en linje der kjørebok normalt sett ikke skal sendes inn til nasjonalparkstyret, men skal kunne forevises ved forespørsel. Antall søknader om motorferdsel i Forollhogna vinterstid er begrenset i forhold til mange andre verneområder. Det er liten motorisert ferdsel i nasjonalparken og den motoriserte ferdselen som pågår er knyttet til aksepterte nytteformål og forholdene er godt utredet gjennom forvaltningsplanen. Nasjonalparkforvalter mener det er viktig å skape gode rutiner og enkel saksgang på kurante og enkle saker. Delegering av myndighet vil gi mulighet til å svare søkeren nokså raskt, samtidig som politikerne (nasjonalparkstyret) kan konsentrer sin innsats om mer viktige og prinsipielle saker. Når det gjelder motorferdselsaker i Forollhogna, så viser behandlingen av saker i AU-møte hva slags type saker dette gjelder vinterstid, hva slags praksis man har lagt seg på i Forollhogna og hvilke vilkår som blir knyttet til den enkelte sak. På denne måten vil nasjonalparkstyret nå ha et godt grunnlag for å delegere tilsvarende saker til nasjonalparkforvalteren. Nasjonalparkforvalter vil også i den videre saksbehandling ha god kontakt til den enkelte kommune for informasjon og samordning av saksbehandling der dette er nødvendig. Fjellstyrene ved fjellstyreadministrasjonen er også viktige samarbeidspartnere. Lavtflyving, 3, punkt 5.3 d) Det gis også flerårige tillatelser til lavtflyving i forbindelse med viltregistreringer, da dette er faste årlige oppdrag i regi av villreinutvalget. Det kan i tillegg bli behov for «hastevedtak» i forbindelse med beitedyrleting. Motorferdsel sommerstid, 3, punkt 5.3 b) Når det gjelder nødvendig bruk av traktor på barmark etter kartfestede eksisterende kjørespor/traktorveger, så ønsker nasjonalparkforvalter å ta opp prinsipper for delegering i et senere møte. Dette for å kunne ta en gjennomgang av tidligere praksis og erfaringer med dette før en eventuell delegering foretas. Innstilling til vedtak Nasjonalparkstyret for Forollhogna delegerer myndigheten til å treffe vedtak til nasjonalparkforvalter i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftens spesifiserte tillatelsesbestemmelser i 3, punkt 5.1 a), c) og d). Nasjonalparkstyret anser at denne type søknader er godt utredet gjennom forvaltningsplanen og gjennom tidligere forvaltningspraksis. Forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og forvaltningsplan for området. Side 18 av 18