STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG Revidert utgave for 2012

Transkript

1 STRATEGI FOR LANDBRUKSRELATERT NÆRINGSUTVIKLING I NORD-TRØNDELAG Revidert utgave for

2 Innholdsliste 1 Sammendrag Innledning Relevante plandokumenter Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag 4 5 Gjennomgripende prioriteringer Lokal sysselsetting og verdiskaping Kulturlandskap, klima og miljø Kompetanseutvikling Likestilling Ungdom og rekruttering Nyskaping Internasjonalisering Satsingsområder Matproduksjon Lokal matforedling og matspesialiteter fra Trøndelag Økologisk produksjon Husdyrproduksjon Planteproduksjon Skog og trebruk Skog Trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå Vilkår Generelt om investeringer Investeringer i tradisjonelt landbruk Nye næringer Tiltaksgrupper og støttenivå Bedriftsretta utviklingstiltak Investeringer Andre tiltak Vedlegg: Diverse statistikk for landbruket i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 1

3 1 Sammendrag Landbruks- og matdepartementet har gitt Fylkesmannen ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Hovedmålet med strategien er at den skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det er fastsatt fem delmål: 1. Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene 2. Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene 3. Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene 4. Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon 5. Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: Lokal sysselsetting og verdiskaping Kulturlandskap, klima og miljø Kompetanseutvikling Likestilling Ungdom og rekruttering Nyskaping Internasjonalisering Strategien synliggjør seks hovedsatsingsområder for Nord-Trøndelag: Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Viktige prioriteringer innenfor disse satsingsområdene vil være økologiske produksjoner, melke- og storfeproduksjon, lammekjøttproduksjon, driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel og aktiv beitebruk. Tiltaksgrupper og støttenivå for bruk av BU-midler: Etablererstipend Stipendet kan omfatte utviklingsfasen og etableringsfasen. Det kan gis med inntil kr pr person/foretak for begge fasene til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag i begge fasene. Investeringer som inngår som en del av støttegrunnlaget for stipendet, trekkes ut og støttes med inntil 25 %. Bedriftsutvikling Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Investeringer det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Den generelle regelen er at tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 2

4 avgrenset til kr Det gis ikke støtte til melkestall/melkerobot i ombyggingsprosjekter. Rentestøtte kan gis til lån inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Det åpnes for å gi inntil kr ekstra i tilskudd for økt trebruk i landbruksbygg. Denne bruken må erstatte andre bygningsmaterialer. Generasjonsskifte det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år, og med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kr Innledning I Landbruks- og matdepartementets brev av ble Fylkesmannen tillagt ansvar for å koordinere utformingen av en strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region, samt koordinere bruken av de fylkesvise Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene). Målsettingen var å oppnå økt lønnsomhet i den landbruksrelaterte næringsvirksomheten gjennom nyskaping og markedsorientering. Den fylkesvise strategien godkjennes for fire år av gangen av Landbruks- og matdepartementet, etter samråd med næringsorganisasjonene. Denne strategien er en revidering av Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Sitat fra St.meld. nr 19 ( ): Bygdeutviklingsmidlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket. Ved prioriteringer og fordeling av midlene blir områder med store utfordringer knyttet til fraflytting, sysselsetting, rekruttering og demografisk utvikling prioritert. I St.meld. nr 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken, understrekes handlefriheten som gis til å fastsette regionale strategier for bruk av BU-midlene innenfor de nasjonale rammer. Med bakgrunn i føringer fra Landbruks- og matdepartementet og den regionale strategien for landbruksrelatert næringsutvikling, vil Fylkesmannens landbruksavdeling tildele bedriftsrettede BU-midler til Innovasjon Norge regionalt. Disse midlene, rettet mot etablering og virksomhetsutvikling både i tradisjonelt jordbruk og nye næringer, administreres av Innovasjon Norge. Utviklingsmidler til utrednings- og tilretteleggingstiltak på fylkesnivået administreres av Fylkesmannens landbruksavdeling. Departementet har forutsatt at andelen av midlene som går til bedriftsrettede tiltak ikke skal reduseres i forhold til Det er lagt til grunn at Fylkesmannen forvalter midler til tilretteleggingstiltak på samme måte som i 2004, men at det gjennom strategien også kan tildeles midler til tilretteleggingstiltak til kommunene. Fylkesmannen er ansvarlig for å årlig rapportere til Landbruks- og matdepartementet om fylkets samlede innsats. Rapporten skal være i henhold til de prioriteringer og målsettinger som er lagt i denne strategien. Målformuleringen for bygdeutviklingsmidlene er: Hovedmålet for bygdeutviklingsmidlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. St.meld. nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, St.prp.nr. 66 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2004, St.prp. nr. 68 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2006, St.prp. nr. 69 ( ) Om jordbruksoppgjøret 2008 endringer i statsbudsjettet for 2008, Regjeringens Prop. 1 LS ) Skatter, avgifter og toll 2012 m.m., samt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 3

5 Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling; Ta landet i bruk! er alle viktige dokumenter som er lagt til grunn i utformingen av strategien. I 2009 ble det utarbeidet en Landbruksmelding for Trøndelag (vedtatt i begge fylkesting i 2010) med følgende hovedsatsingsområder for trøndersk landbruk: Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive bygdesamfunn Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø- og klimavennlig næring Trøndelag er en viktig del av kystskogbruket 3 Relevante plandokumenter Partnerskapet legger stor vekt på god sammenheng i virkemiddelbruk og i plansystemet i Nord-Trøndelag. Felles næringspolitikk og ressursforvaltning på regionalt nivå bidrar til samordnet innsats og bedre effekt av virkemiddelbruken. Viktige virkemidler og plansystem som er lagt til grunn for strategien, og som må ses i sammenheng er: Felles fylkesplan for Nord- og Sør-Trøndelag ( ) Landbruksmelding for Trøndelag (2010) Regionalt utviklingsprogram (RUP) /Handlingsprogram Tenkeloft trøndersk landbruk Kystskogmeldinga Skognæringa i Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag Handlingsplaner for satsingsområder - Handlingsplan for lokal mat i Trøndelag - Handlingsplan for økologisk landbruk i Trøndelag - Handlingsplan for bioenergi for Nord-Trøndelag - Handlingsplan for bær og grønt i Trøndelag - Kornstrategi for Trøndelag - Forstudie næringsutvikling i utmark i Nord-Trøndelag - Handlingsplan kjøtt for Trøndelag. - Handlingsplan Inn på tunet Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Verdiskapingsprogrammene Fylkesdelplan for Indre Namdal Riksrevisjonens undersøkelse av næringsutvikling i landbruket Regjeringens bioenergistrategi (2008) St. melding nr 39 (2008/09): Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen Fylkeskommunens klima- og energiplan (2009) 4 Målsettinger for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord- Trøndelag Hovedmål: Strategien skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommer spesielt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 4

6 Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: Delmål 5: Utvikle lønnsom sysselsetting i landbruket og på bygdene Skape kultur og strukturer for næringsutvikling i bygdesamfunnene Utvikle nye arbeidsplasser for kvinner på bygdene Øke verdiskapingen i fylkets landbruksproduksjon Bidra til å ta vare på, utvikle og synliggjøre fellesgoder og miljøkvaliteter som grunnlag for næringsutvikling og bosetting 5 Gjennomgripende prioriteringer For å nå målsettingene er det fastsatt sju gjennomgripende prioriteringer som legges til grunn for satsingen på landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag: 1. Ungdom og rekruttering 2. Lokal sysselsetting og verdiskaping 3. Kulturlandskap, klima og miljø 4. Kompetanseutvikling 5. Likestilling 6. Nyskaping 7. Internasjonalisering 5.1 Lokal sysselsetting og verdiskaping Et sentralt mål med landbrukspolitikken er å bidra til levende bygder. Mangfold og aktivitet er kjennetegn på bygder som framstår som attraktive og som fremmer bolyst. At landbruket representerer arbeidsplasser og muligheter for både kvinner og menn er en forutsetning. En annen forutsetning er at det også finnes alternative arbeidsplasser i bygda eller i nærheten. Det trengs videre stimulering til næringsutvikling ved å ta i bruk landbrukets ressurser for å utvikle nye tilleggsnæringer og lokal verdiskaping. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Lokal foredling av produkter med basis i landbruket. Satsinger som tar i bruk stedegne ressurser i opplevelses- og reiselivssammenheng. Prosjekter med grunnlag for lokal sysselsetting og aktivitet. Mobilisering med tanke på nyetableringer. Samarbeidsprosjekter. 5.2 Kulturlandskap, klima og miljø Tar man utgangspunkt i prognosene som peker på mulige temperaturøkninger, vil dette utvilsomt bety nye utfordringer for landbruket i Norge. I 2009 kom St. melding nr 39 Klimautfordringene Landbruket en del av løsningen. Den klargjør utfordringer, og legger føringer for landbruket framover. Nord-Trøndelag har en stor landbruksnæring som bidrar med 40 % av utslippene. I tillegg bidrar landbruksnæringen til binding av CO2 gjennom skogog planteproduksjon, og reduksjon av utslipp av CO2 gjennom å erstatte fossile energikilder med bioenergi fra landbruket. Når det gjelder betydningen av miljø og kulturlandskap vises det også til Regionalt Miljøprogram (RMP). I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Forbedre utnyttelsen av husdyrgjødsla i planteproduksjonen. Dette vil gi redusert bruk av kunstgjødsel og redusert forurensning. God og bærekraftig utnyttelse av skogressursene gjennom hogst og planting. Gjennom skogproduksjon bindes CO 2. Bioenergi; utnytte mer skogvirke, husdyrgjødsel og halm til energiformål. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 5

7 Aktiv kulturlandskapsskjøtsel. Miljøvennlig beitebruk i inn- og utmark for å bidra til utnytting av lokale ressurser i matproduksjonen. Økologisk matproduksjon. Erosjonshindrende tiltak. Jordvern tar vare på dyrka jorda som grunnlag for lokal og nasjonal matproduksjon. Bruk av miljøvennlige materialer - som trematerialer - ved oppføring av nye bygninger. 5.3 Kompetanseutvikling Kompetansetiltakene er viktige virkemidler for å nå strategiens målsettinger. Kompetanseoppbygging bør være brukerinitiert, men kan også være initiert fra miljøer som tilbyr kompetanse. Landbruksmelding for Trøndelag konkluderer med at kompetanse er en viktig premiss for å utvikle landbruksnæringa. Knyttet til visjonen Trøndersk landbruk livsglede og verdiskaping er ett av hovedmålene å skape en attraktiv næring for kompetente mennesker. Med utgangspunkt i Landbruksmelding for Trøndelag er det i 2011 igangsatt et forprosjekt Kompetanseløft Trøndersk landbruk, som skal legge premissene for videre arbeid. Samhandling med nasjonale miljøer for å få kvalitativt og nasjonalt gode utdanningstilbud er viktig. Det vises også til arbeidet med å styrke Grønn Forskning i Midt-Norge. I forbindelse med forvaltningsreformen (Ot.prp.nr. 10 (2008/09) og St.meld.nr 12 (2006/07) fikk fylkeskommunene et ansvar for rekruttering, kompetanse og likestilling innen landbruket. Denne satsingen finansieres delvis av at noen av de tilretteleggende BU-midlene blir overført fylkeskommunen. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Brukerinitiert kompetanseoppbygging. Kompetanseutvikling og nettverksbygging med nyskaping og økt verdiskaping som siktemål. FOU-prosjekter kan støttes der det er relevant. Det legges vekt på at prosjektet både faglig og økonomisk er støttet av nasjonale miljø. BU-midler prioriteres brukt i en forprosjektfase for å oppnå dette. 5.4 Likestilling Kvinner og menn har ofte ulik erfaringsbakgrunn, og ulik kompetanse og utdanning. Dette bidrar til større mangfold i forvaltning av lokale ressurser, og et bredere erfaringsgrunnlag for utvikling av lokal ressursutnyttelse, markedsmuligheter, kultur og lokalsamfunn. Kvinners muligheter for arbeid og inntekt er en av de mest sentrale utfordringer vi står overfor når det gjelder framtidig bosettings- og samfunnsmønster i distriktene. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som gir kvinner et godt grunnlag for å etablere ny aktivitet. Etableringsstipend og ved tilskudd til generasjonsskifte kan kvinner støttes med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Videreføring og videreutvikling av programmessige satsinger. Tiltak som synliggjør og mobiliserer kvinners interesser for bygdeutvikling f.eks. gjennom støtte til lokal nettverksbygging og gjennomføring av kurs. Fellestiltak som følger opp kvinner som har etablert egen virksomhet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 6

8 5.5 Ungdom og rekruttering I arbeidet med utvikling av bygdene i bred forstand, og utvikling av landbruksrelatert verdiskaping, representerer ungdom en viktig ressurs. Ungdom må trekkes inn på viktige samfunnsområder, og de må få mulighet til medansvar. I Nord-Trøndelag vektlegges følgende: Tiltak som styrker ungdoms motivasjon for å gå inn i landbruket og tilknytta næring. Etableringsstipend støtter ungdom med høyere prosentandel av godkjent kostnadsoverslag. Programmessig satsing på tiltak som styrker unge jenters interesser i landbruk, med hensyn til eiendomsrett, beslutnings- og påvirkningsmuligheter. Tiltak av mobiliserende og aktivitetsfremmende karakter som styrker ungdoms forhold til nærmiljøet og deres medvirkning til bygdeutvikling. Tiltak som fremmer entreprenørskap blant ungdom. 5.6 Nyskaping Nyskaping defineres som nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder eller ny anvendelse og design. I tillegg inngår nye organisasjonsmodeller i definisjonen av nyskaping. Nye virksomheter og bedrifter som etablerer seg med basis i kjente produkter, prosesser og tjenester, er ikke nyskaping etter denne definisjonen. Det er naturlig at denne forståelsen av nyskapingsbegrepet også gjelder ved behandling av BU-saker. En ny tjeneste vil kunne støttes i alle deler av fylket. Det stilles imidlertid krav om at tjenesten skal ha et potensial for lønnsom utvikling, og terskelen for å komme innenfor kategorien nyskaping bør være relativt høy. Støtte til tradisjonell tjenesteyting vil bare kunne vurderes i spesielt næringssvake strøk, der det ikke er aktuelle konkurrenter i geografisk nærhet. 5.7 Internasjonalisering Utviklingen mot en friere verdenshandel gjennom forpliktelser i forhold til WTO og EU vil påvirke rammevilkårene for landbruket i årene framover. Innenlands tradisjonell jordbruksproduksjon blir i stadig større grad utsatt for konkurranse fra varer produsert i utlandet og som tilbys til en lavere pris. Samtidig vil det også sette begrensninger for støttenivå og innretting av støtte over statsbudsjettet. Dette setter press på priser og lønnsomheten i den norske jordbrukssektoren. Et høyt kostnadsnivå medfører at norske jordbruksvarer i liten grad vil kunne konkurrere på det internasjonale markedet. Det vil imidlertid kunne være muligheter for lønnsom eksport av spesielle produkter basert på for eksempel småskala matproduksjon. Det vil i tillegg være mulig å utvikle lønnsom reiselivsnæring relatert til landbruket. 6 Satsingsområder Følgende satsingsområder er prioritert: Matproduksjon Skog og trebruk Fornybar energi Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Inn på tunet Bygde- og næringsmobilisering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 7

9 6.1 Matproduksjon Lokal matforedling og matspesialiteter fra Trøndelag Utvikling av lokale matspesialiteter er en næring som er i utviklingen. Utvikling av matspesialiteter med lokalt særpreg har vært en viktig strategi innen nasjonal matpolitikk i de siste 10-årene. Nytt nasjonalt lokalmatprogram ble vedtatt i 2011 og landbruksmeldingen (Stortingsmelding 9, ) holder fast ved videre satsing. Lokalmatprogrammet består av følgende tre hoveddeler: 1. Lokalmatprogrammet som inneholder økonomiske virkemidler til primærprodusenter, små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og produsentsammenslutninger. 2. Kompetansetilbud i form av kompetansepunkt og et tilbud om markedstjenester til lokalmatprodusenter. 3. Omdømmebygging for norsk matkultur, norske matspesialiteter og mat og reiseliv. I 2011 er det jobbet fram ny Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag der hovedmålet for videre arbeid er å bidra til større mangfold, økt lønnsomhet og økt verdiskaping basert på matspesialiteter fra Trøndelag. Der det er fokus på følgende strategiske handlingsområder: 1. Mobilisering/rekruttering 2. Omdømmebygging 3. Kompetanse 4. Samarbeid og nettverk 5. Markedsaktiviteter og mer trønderske matspesialiteter i reiseliv Tilbakemeldinger på omsetning av matspesialiteter fra Trøndelag i 2011 tyder fortsatt god vekst og det registreres noe rekruttering, spesielt i områder der det er bra matmiljø fra før. Hovedutfordringen videre er både mer markedsorientering og rekruttering. Prioriteringer Lokal mat skal være en viktig og naturlig del av opplevelsesnæringa i Trøndelag. Bidra til økt mangfold ved etablering av nye matbedrifter. Legge til rette for videre vekst og utvikling hos etablerte matbedrifter. Legge til rette for økt salg via spesialmatbutikker og dagligvare Regionale utviklingsprosjekter som satser på nettverksbygging Samhandling med Kompetansenav for småskala matproduksjon i Midt-Norge ved Mære landbruksskole og Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Økologisk produksjon Økologisk landbruk er et satsingsområde i norsk landbrukspolitikk. Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag samarbeider om felles økologisk handlingsplan, og er av Landbruks- og matdepartementet (LMD) utpekt til foregangsregion på økologisk melk. Utviklingen av økologisk areal har hatt en positiv framgang i begge fylkene, mye på grunn av et oppegående og velfungerende veiledningsapparat, samt god samhandling i hele verdikjeden. For å få til ei videre økning av areal og produksjon, må det likevel settes inn større ressurser opp mot enkelte flaskehalser. I Nord-Trøndelag er det nå 9,2 % av det samla jordbruksarealet som drives økologisk (øko + karensareal). Det er en utfordring å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. Utfordringene er knyttet til distribusjon, omsetning og dyrkingsteknikk. For kornproduksjon er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 8

10 det viktig med godt vekstskifte og styrket kompetanse. Undersøkelser viser at mange økologiske melkebruk har god lønnsomhet. For storfekjøtt og lam er det en utfordring å styrke lønnsomheten. Det er viktig med samhandling mellom planteprodusenter og husdyrprodusenter for å få til vekstskifte og tilgang på husdyrgjødsel. En ny handlingsplan for økologisk landbruk er under arbeid, og vil bli ferdig i første halvdel av Målsetting med den er at Trøndelag fortsatt skal være den ledende regionen på økologisk landbruk. Fylket tildeles en årlig ramme for oppfølging av handlingsplanen. Prioriteringer Økologiske produksjoner er høyt prioritert. Kompetanseheving for å styrke agronomi og lønnsomhet. Tiltak for å fremme distribusjon, omsetning og samarbeid. Bidra til å utvikle økologisk lokal mat Husdyrproduksjon Melkeproduksjonen er bærebjelken i nordtrøndersk husdyrproduksjon og landbruksproduksjon. Melkeproduksjonen er kvoteregulert og markedstilpasset, og det er en arbeidsintensiv driftsform. Våren 2011 gjennomførte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag en spørreundersøkelse blant nordtrønderske melkeprodusenter. Denne viste at mange er usikre på om de vil fortsette som melkeprodusenter. I Steinkjer kommune svarte 60 % av melkeprodusentene at de var usikre på sin motivasjon som melkeprodusenter om 5 år. 60 % sier at de har driftsbygninger som vil være tilfredsstillende i et tidsperspektiv på under 10 år, hvorav 53 % ikke vil fornye eller er usikre på om de vil fornye driftsbygningen. Dette illustrerer de utfordringer og framtidsvalg som ligger hos næringsutøverne innen melkeproduksjon i Nord Trøndelag. Det har foregått en meget sterk strukturrasjonalisering i melkeproduksjonen, og denne utviklingen ser ut til å være akselererende. Strukturendringene har i stor grad skjedd gjennom etablering av samdrifter. I tillegg har det skjedd store kvoteoppkjøp hos enkelte produsenter. Fra 2009 ble det åpnet for kvoteleie, og dette er blitt mer attraktivt for enkelte enn det å etablere samdrift. Flere samdrifter er blitt oppløst eller omorganisert, og erstattet av kvoteleiekontrakter. Fra 1999 til 2011 er antall melkekvoter i fylket mer enn halvert, med en reduksjon på 1240 til 1066 bruk i Antall kyr har gått noe ned, mens ytelsen er vesentlig økt, slik at produksjonsomfanget er opprettholdt på melk. Det er en vesentlig underdekning av norskprodusert storfekjøtt i det norske markedet, og dermed rom for betydelig større produksjon. Både melkeproduksjon og spesialisert kjøttproduksjon på storfe er produksjoner som er godt tilpasset, og sterkt ønsket, i nordtrøndersk landbruk. Fylket har store beiteressurser og et landskap som trenger aktivt beitebruk for å holde kulturlandskapet i god hevd. Kjøttproduksjon basert på kastrater er også eksempel på en driftsform som har fått bedre lønnsomhet i takt med høyere beitetilskudd. Svineproduksjonen er sentral for nordtrøndersk landbruk. Som for melkeproduksjonen har det skjedd en sterk strukturendring de siste 10 år. I 1999 var det 510 bruk med avlspurker mens det i 2011 er 210 bruk. Purketallet er i samme periode redusert fra til Det har imidlertid vært en økning i produsert smågris pr årspurke slik at antall slaktegris produsert har gått opp. I tillegg er det noen produsenter som har meget høy rekrutteringsprosent av purker i besetningen. Noen få produsenter tar bare ett smågriskull fra purka før Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 9

11 den slaktes. Disse besetningene kan innenfor regelverket produsere to til tre ganger så mange smågris pr årspurke som besetninger med normal rekrutteringsprosent. Selv i de mest husdyrtette områder i fylket er det fortsatt godt om spredeareal for husdyrgjødsel. Markedsprognosene for svinekjøtt viser et marked i tilnærmet balanse. Fra en problematisk overproduksjon med virkning på økonomien for produsentene i flere omganger i 1990-årene og i perioden , ble det et underskudd av norsk gris i 2007 og Når har vi igjen en overskuddssituasjon. Nortura Totalmarkeds prognose for svinekjøttmarkedet for 2012, viser en overproduksjon i 4600 tonn svinekjøtt. Selve produksjonen forventes å øke med to prosent, mens salget forventes å øke med én prosent. Lammekjøttproduksjonen står fortsatt sterkt i Nord-Trøndelag, på tross av et betydelig rovviltpress i de fleste kommuner. Saueholdet er vesentlig svekket i Indre Namdal og andre områder med mye rovvilt. De siste 10 år har antall bruk med sau gått ned fra 790 til 510 ved siste årsskifte. Søyetallet har gått ned i samme periode, men ikke like sterkt som antall bruk. Det er et underskudd av lammekjøtt i det norske markedet. Fjørfeholdet blir mer og mer sentralt i Nord-Trøndelag. Fylket øker sine markedsandeler i det nasjonale markedet. De siste 10 år har eggproduksjonen mer enn doblet seg, og kyllingkjøttproduksjonen er mer enn femdoblet i samme periode. Antall produsenter med verpehøner er i samme periode halvert, mens bruk med slaktekylling viser en vesentlig vekst. EU-forskriften som forbyr hold av høns i tradisjonelle bur fra 1.januar 2012 har de siste par årene satt fart på ombygging og nybygg. Mange eggprodusenter er godt i gang med å legge om til bygningsløsninger tilpasset nytt lovverk, eller de har allerede avviklet alt hold av verpehøns i tradisjonelle bur. Etter hvert forsvinner standard-eggene fra butikkhyllene, og det blir mer egg fra høns i miljøbur og egg fra frittgående høns - deriblant økologiske. Nortura anslår at 60 prosent av alle verpehøns i 2012 vil være i miljøinnredning og 40 prosent vil være frittgående. På grunn av høyere engrossalg i år enn tidligere antatt peker nå septemberprognosen fra Nortura Totalmarked kjøtt og egg mot et underskudd av egg på om lag 100 tonn i Det ble produsert mer enn 22 millioner slaktekyllinger i Nord-Trøndelag i Fjørfekjøtt har ikke målpris, men kun en referansepris. Både eggproduksjon og leveranse av fjørfekjøtt er avhengig av kontrakter med varemottakere. Økonomien i fjørfeholdet har de siste årene vært på et nivå som har gjort investeringer interessant. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at produksjon av slaktekylling er fullstendig avhengig av at produksjonen ikke overstiger den nasjonale etterspørselen. Selv et lite overskudd i markedet vil påvirke prisene til produsent vesentlig sterkere enn for vareslag som har målpris i jordbruksoppgjøret. Totalt sett er fjørfeholdet en markedsutsatt produksjon. Prioriteringer Melke- og storfekjøttproduksjon prioriteres høyt. Lammekjøttproduksjon prioriteres høyt, på samme nivå som melke- og storfekjøttproduksjon. Smågrisproduksjon prioriteres, mens ren slaktegrisproduksjon prioriteres ikke. Slaktekylling, kalkun og eggproduksjon prioriteres ikke. Driftsopplegg med god utnytting av husdyrgjødsel (lagerkapasitet på ni måneder prioriteres før de med kortere lagringskapasitet). Driftsopplegg med aktiv beitebruk i inn- og utmark prioriteres. Miljøvennlige byggematerialer, spesielt tre, prioriteres. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 10

12 6.1.4 Planteproduksjon I all hovedsak kan en fordele plantedyrking i Nord-Trøndelag på to store produksjoner når det gjelder arealbruk: omtrent 2/3 av dyrka areal brukes til produksjon av grovfôr og ca 1/3 til kornproduksjon. 90 % av kornproduksjonen er bygg. Potetproduksjon foregår på 1,5 % mens produksjon av grønnsaker og bær utgjør ca 0,5 % av samla jordbruksareal i fylket. Potet, bær og grønnsakproduksjonen utgjør en liten del av arealet, men en betydelig del av verdiskapingen og sysselsettingen i planteproduksjonen. En utfordring i grovfôrproduksjonen er å produsere fôr av god kvalitet og på samme tid holde kostnadene nede for å gi en lønnsom melk- og kjøttproduksjon. Tradisjonelt har man hatt hovedfokus på de variable kostnadene knyttet til grovfôr (såfrø, gjødsel, kalk mv), men de faste kostnadene har blitt viktigere etter hvert som større og større enheter fører til mer transport og behov for større og mer effektive maskiner og redskaper. Norsk Landbruksrådgivning Namdal har igangsatt et prosjekt som har fokus på transportens betydning for grovfôrkostnadene. Potetproduksjonen foregår stort sett på lett jord med liten vannledningsevne. I tørre år kan mangel på vann føre til reduserte avlinger. For å sikre kvalitet og forutsigbar leveranse er det behov for flere og bedre vanningsanlegg. Både bær og grønnsakproduksjonen er konsentrert til enkelte områder i fylket. Strenge krav til effektivisering og kostnadsreduksjoner har bidratt til at antall bruk med produksjon av bær og grønnsaker er redusert, samtidig som brukene med produksjon har blitt større. Det stilles strenge kvalitetskrav til denne næringa. Gode produksjonskunnskaper, lager og lagringsmetoder er viktig for kvaliteten. Gode lagervilkår kan bidra til salg av trønderske kvalitetsprodukter også utover våren. I de senere åra er det satt mye fokus på de sunne innholdsstoffene i bær. Omsetninga av konsumbringebær har i løpet av få år økt fra 0 til 1000 tonn. Solbær og rips er også aktuelle for konsumproduksjon. I tilegg har flere gårdsmatprodusenter startet opp med produksjon av råpresset saft og andre frukt- og bærprodukt. Forbruket av bær og grønt er økende, og forbrukerne ønsker mangfold. Her ligger det muligheter for økt produksjon og produksjon av nye kulturer og kvaliteter. Fylket mangler mottak og foredlingsanlegg for bær. Fra jordbruksoppgjøret i 2009 ble det åpnet for å gi rentestøtte til investeringer i grøfting. Denne ordningen er innført for Nord-Trøndelag, men så langt benyttes den i svært liten grad. Prioriteringer Bruksutbygging som gir gode løsninger for planteproduksjon. Styrke primærprodusentenes konkurransekraft innen bær- og grøntsektoren. Lager for bær og grønt. Kompetanseheving i takt med nye dyrkningsvilkår og krav. Merkevarebygging av trønderske bær- og grøntprodukter. Kompetanseheving og informasjon/mobilisering for økt bærproduksjon. 6.2 Skog og trebruk Skog Skog- og trenæringa er den nest største næringa i Nord-Trøndelag. Produksjonsverdien ligger på omtrent 3,6 milliarder kroner, representerte en sysselsetting på årsverk (Westeren 2004). Skognæringa i Trøndelag er den klart største eksportnæringa med en eksportverdi på 3 milliarder kroner pr. år (2003). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 11

13 Analyser viser at skogressursene gir grunnlag for en langt høgere avvirkning enn det nivå det ligger på i dag. I Nord-Trøndelag vil en kunne avvirke m 3 pr år, når tilgjengelighet og ivaretakelse av miljøverdiene i skogen er tatt hensyn til. Ressurstilgangen tilsier at vi har svært gode muligheter til å øke avvirkningen betydelig innenfor de gammelskogreserver som finnes. Imidlertid er det en forutsetning at en større del av skogarealet gjøres økonomisk drivbart for å kunne forsyne industrien med virke. Vi må høste av dagens gammelskog i år til før sluttavvirkningen kan flyttes til kulturskog. Denne gammelskogen kjennetegnes av: Lav bestokning (under 10 m 3 pr. dekar) 1/3 av kubikkmassen står mer enn 1 km fra veg 1/3 av kubikkmassen står i bratt terreng Innsatsen når det gjelder økt veibygging og drift i vanskelig terreng må økes betydelig hvis en skal nå målet om økt avvirkning. Forskningsarbeidet Den nye skogeieren viste at skogeieren har ulike utgangspunkt for det å eie og drive skog. For å øke kunnskapen om skogeieren og for bedre å være i stand til å komme i kontakt med alle ulike skogeierkategorier, er det også nødvendig å ha en tilnærming til det å forstå skogeieren som forvalter og næringsutvikler. Bedre kunnskap om mekanismene i næringa vil gjøre forvaltinga og næringsaktørene i bedre stand til å bidra til større aktivitet og verdiskaping. Forumet Skognæringa i Trøndelag har vist at nettverksbygging er viktig og avgjørende for å få til økt aktivitet og økt verdiskaping. Denne måten å arbeide på må gis en forankring i kommunene slik at det kan etableres flere lokale skognæringer. Dette vil være et svært viktig arbeid for å få til samhandling for økt aktivitet i skogbruket. For å øke verdiskapingen i næringa er det avgjørende å skaffe nok virke til industrien. Forumet Skognæringa i Trøndelag har pekt på en rekke tiltak som vil bidra til å øke avvirkningen. Økt avvirkning i bratt terreng er avhengig av utvikling av et rasjonelt og tilpassa utstyr for skog- og terrengforholdene i våre områder. I tillegg vil det være viktig at det legges til rette for å etablere et tilbud knyttet til drift i bratt terreng. Dette handler også om oppbygging av en langsiktig kompetanse. Generelt vil tiltak for å øke rekrutteringen være viktig å understøtte. I fylket er det mange små skogeiere som til sammen har store skogressurser. Mange av disse skogeierne har lite eller ingen kontakt med veiledningsapparatet. Utvikling av informasjons- og veiledningsopplegg med fokus på disse skogeiergruppene blir viktig i framtida. Dette bør skje med basis i kunnskap om skogeieren som forvalter og næringsutvikler. Oppbygging av en kvalitetsmessig og bærekraftig god framtidsskog er nødvendig for å sikre framtidig verdiskaping. Dette vil også være sentralt med hensyn på å utnytte skogens muligheter i klimasammenheng. Nedgangen i investeringsnivået har vært så stor de ti siste årene, at det representerer en betydelig reduksjon i framtidig produksjon om trenden ikke snus. Det er derfor av avgjørende betydning å stimulere til tiltak som kan sette fokus på oppbyggingen av fremtidig produksjonsskog. I tillegg vil det komme opp tiltak med utgangspunkt i meldingen om Kystskogbruket og satsinger i forumet Skognæringa i Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 12

14 Prioriteringer: Legge til rette for økt avvirkning, med spesiell vekt på drift i vanskelig terreng. Bidra til økt rekruttering og kompetanseoppbygging i skogbruket. Midtnorsk Skogsenter på Mære vil kunne ha en sentral rolle i denne satsinga. Skogeierretta satsinger for å bevisstgjøre og aktivisere skogeierne gjennom mer effektiv veiledning. Bidra til etablering og utvikling av skognæringsnettverk lokalt og regionalt. Oppfølging av tiltak gjennom Kystskogbrukssamarbeidet. Satsinger som har som formål å sikre framtidig kvalitetsskog Trebruk Verdiskaping Trebransjen Trøndelag (VIT) videreføres gjennom arbeidet ved Midt-Norsk skog og tresenter på Mære. Satsinga har som mål å få økt nyskaping med utgangspunkt i trevirke som råstoff gjennom arenaetablering, nettverksbygging og samarbeid med forskningsmiljøene i regionen. For å øke verdiskapingen i næringa er det avgjørende å øke bruken av tre og å utvikle nye produkter med god betalingsevne. Tresatsingstiltakene må utvikles slik at innovasjonsarbeidet blant annet støtter best mulig opp om økt verdiskaping og økte miljøgevinster ved bruk av trevirke. Tresatsinga har en langsiktig effekt ved at de skaper bevissthet om kvalitetsegenskapene ved tre, og dermed også vil kunne bidra til økt etterspørsel etter tre på lengre sikt. Småskala videreforedling av trelast bør fortrinnsvis baseres på lokalt råstoff. Her legges det vekt på utvikling av spesialiteter med særlige kvaliteter, dimensjoner og foredlingsgrad. Konkurranseevnen til småskala industri er avhengig av samarbeid, og det er derfor viktig for dem å utvikle nettverk og kompetansemiljøer for å tilegne seg kunnskap og markedsinnsikt. Tiltakene bør ikke virke konkurransevridende i forhold til eksisterende industri, men derimot virke som et supplement til denne. Prioriteringer: Tiltak som gir økt bearbeidingsgrad av treproduktene. Tiltak som innebærer en økt anvendelse av lauvskogressursene, herunder utvikling av omsetningssystemer. Tiltak for å utvikle produkter som kan konkurrere med andre materialer, dermed øke bruken av tre. Nye, utradisjonelle produktområder og nye markedssegmenter. Innovasjonsrelaterte prosjekter. Spredning av kompetanse og produktutvikling gjennom kobling av aktører. 6.3 Fornybar energi St.meld. nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen gir en bred gjennomgang av status, muligheter og utfordringer i klimaarbeidet knyttet til landbruket, med basis i den klimapolitiske plattform som ble lagt gjennom St.meld. nr 34 ( ) Klimameldingen og det klimaforlik som ble inngått i Stortinget. Energipolitikken i Norge i dag legger stor vekt på utbygging av fornybar energiproduksjon; vann- og vindkraft, solenergi, bølgekraft og bioenergi. For landbruket vil både vind, småkraft, solenergi og bioenergi være alternativer som vil kunne utnyttes i årene framover. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 13

15 Klimameldinga legger opp til økt produksjon og bruk av bioenergi, noe som er blitt konkretisert gjennom regjeringens Bioenergistrategi. Her er målet å øke utbyggingen av bioenergi med 14 TWh innen Det pekes på utvikling av to nye verdikjeder: - Verdikjede for lite foredlet biobrensel - Verdikjede for foredlet biobrensel Strategien tar sikte på en balansert utbygging av disse to verdikjedene. Som en oppfølging ble det i 2009 innført nye tilskuddsordninger til uttak av biobrensel i form av flis. Bioenergiprogrammet som forvaltes av Innovasjon Norge er videreført og styrket. Skogfondsordningen er justert slik at skogeiere som produserer og selger varme ut over eget bruk, kan få benytte skogfond med skattefordel til å delfinansiere investeringer i bioenergianlegg og utstyr for varmeleveranse. Det er pekt på et teknisk potensial for biovarme på TWh fra skogen, 4,5 TWh fra halm og kornavrens samt 1,2 TWh fra husdyrgjødsel. Det vil være viktig å legge til rette for økt råstoffproduksjon og at næringen får rammevilkår som gjør det økonomisk interessant å høste tilleggsbiomasse egnet til bioenergiformål. Dette er i liten grad fulgt opp til nå, bortsett fra flisordningen som er omtalt over. Grønne sertifikater vil sikkert bidra til økt produksjon av ny fornybar energi i form av strøm når det blir innført for fullt fra Energieffektiviteten er langt høyere dersom biomassen benyttes til varmeproduksjon heller enn til strømproduksjon. Nye krav i Plan og Bygningslov samt TEK 09 vil føre til at nye bygg vil få et betydelig mindre varmebehov, og dermed redusere inntjeningen for biovarmeanlegg. Men endringene i PLB har også gitt kommunene større mulighet til å pålegge bruk av vannbåren varme og dermed legge bedre til rette for fjern- og nærvarme. Innen landbruket vil det fortsatt være betydelig varme- og energibehov for en rekke produksjoner. Dette er et behov som i langt større grad bør kunne dekkes med egen energiproduksjon på gården eller gjennom samdriftsopplegg. I tillegg til biovarme bør man se nærmere på hvilke muligheter kombinasjonsanlegg med solfangere og mindre vindmøller kan gi for enkeltbruk eller grender. Binding av klimagasser gjennom valg av materialer i bygg og endra produksjonsteknikk vil også være bidrag som landbruket vil kunne levere som svar på de store klimautfordringene vi står ovenfor. Prioriteringer: Bidra til oppfølging av kommunenes og fylkeskommunens klima- og energiplaner. Utvikle gode og sikre forsyningskjeder for bioenergi. Påvirke offentlige eiendomsaktører til økt bruk av ny fornybar energi. Veiledning i forbindelse med utbygging av småkraftverk. Mære Landbruksskole bør utvikles til å bli et ressurssenter for ny fornybar energi. Hensynet til biologisk mangfold skal være ivaretatt ved all videre utvikling av ny fornybar energi. Tilrettelegging og bruk av bioenergi og andre alternative energikilder vektlegges i forbindelse med investeringer i ny og tradisjonell næring. 6.4 Reiseliv, utmark og opplevelsesnæring Reiseliv er en av de største næringene i Trøndelag. Regjeringens strategi for reiselivsnæringen, Verdifulle opplevelser, fokuserer på at reiselivsnæringen må ta steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 14

16 «Grønt reiseliv» er landbrukets bidrag til regjeringens reiselivspolitikk. Med utgangspunkt i jordbruksforhandlingene ble utviklingsprogram for Grønt reiseliv etablert i 2006, bl.a. med basis i gårdens og bygdenes ressurser. Målet for programmet er «økt verdiskaping og bedriftsøkonomisk lønnsomhet basert på aktivitetsbaserte natur- og kulturopplevelser i kombinasjon med lokal mat, kultur og tradisjoner». Grønt reiseliv er forankret i landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling «Ta landet i bruk». Midlene administreres av Innovasjon Norge og rammen for 2012 er på 17,5 millioner kroner. Grønt reiseliv innebærer at bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte, og at utviklingen av reiselivsproduktet i stor grad skal bygge på lokal kultur og tradisjoner kombinert med kunnskap om markedet. Eksempler på Grønt reiseliv kan være ulike opplevelsesaktiviteter som for eksempel vandring, padling, sykling, jakt og fiske i kombinasjon med servering av gode matopplevelser og overnatting. I juni 2008 vedtok fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene en felles reiselivsstrategi for Trøndelag, Verdifulle opplevelser gjennom kvalitet, samhandling og mangfold. Profilering av Trøndelag vil ta utgangspunkt i to hovedstrategier fyrtårn som profileringsverktøy på et overordnet nivå og bearbeiding av spesielle nisjer / markedssegmenter. Strategien følges opp med toårige handlingsplaner og ble sist revidert i Tiltakene i handlingsplanen legger stadig større vekt på utvikling av helhetlige tilbud og følger opp nasjonale målsettinger om å ta mangfoldet av ressurser i bruk. Det er en betydelig vekst i markedet for aktiviteter knyttet til natur og «autentiske» opplevelser. Det er en utfordring å utvikle konkurransedyktige og markedsrettede produkter av høy kvalitet, og få dem markedsført og solgt til de rette målgruppene. Utviklingen går langsomt da bransjen er ustrukturert, virksomhetene er spredt og foretakene er små. Ved vurdering av reiselivsprodukter må det legges stor vekt på at prosjektet støtter opp om utvikling av helhetlige reisemål. Samspillet mellom det tradisjonelle reiselivet og andre miljøer er her viktig, og må bygge på samarbeid mellom en rekke private og offentlige aktører. Utviklingen av nye, spennende produkter vil i stor grad skje i skjæringspunktet mellom reiseliv, landbruk, fiskeri og kulturnæringene. Klarer vi å få til koplingen mellom matopplevelse og reiselivsopplevelse kan Trøndelag bli en svært spennende destinasjon å besøke i framtiden. Prioriteringer Tematisert produktutvikling: - Fiske- og kystturisme - Aktive naturopplevelser, herunder verneområder, nasjonalparker og randsoner til disse - Rundreiser og opplevelsesreiser (vandring, sykkel, bil, kajakk m.m.) Utvikle konkrete rundturer / opplevelsesreiser. Eksempel: Trondheimsfjorden rundt på sykkel Kompetanseoppbygging Skape arenaer for samarbeid knyttet til kombinasjonen reiselivsopplevelse og matopplevelse Samarbeidsløsninger innenfor distribusjon, markedsføring og salg av reiselivsprodukter. Tiltak som bidrar til standardheving på overnattingstilbudet, eller der overnattingstilbudet inngår som en del av en opplevelsespakke. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 15

17 6.5 Inn på tunet Å ta i bruk gårdsbruk som arena for læring er etter hvert vanlig på flere skoler i flere kommuner. Det har i flere år vært satset på kompetanseoppbygging på området gjennom kursene Gården som pedagogisk ressurs, som har gjort gårdbrukere og lærere i stand til å utvikle tilbud der læring kan foregå med utgangspunkt i gårdsbruk og mat- og landbruksproduksjon. Det er i 2009 utarbeidet en handlingsplan for Inn på Tunet som tjenesteytende næring. Gjennom prosjektet Grønne helse- og velferdstjenester satses det på å fremme bruk av gården som arena for arbeidstrening og aktivitets- og utviklingsarena for mennesker med ulike behov. Prosjektet er tre-årig og skal gå fram til høsten Potensialet for denne type tjenester anses som stort. Tilbudene kan etableres slik at de tar vare på menneskers mulighet til å delta og mestre. Få andre aktører enn landbruket kan greie å gi tilbud med så lave terskler og i så stort omfang. Samarbeid og samhandling mellom tilbyderne er en forutsetning for å lykkes. Arbeidet med å utvikle tjenester foregår imidlertid i brytningspunktet mellom ulike kulturer, med arbeidsmarked, skole og helse på den ene siden, og næringsutvikling og primærnæring på den andre. Videre er det også et brytningspunkt mellom private og offentlige tjenester. Inn på tunet er en form for tjenesteyting som i hovedsak vil bli betraktet som nyskapende. Prioriteringer Kompetansehevende og nettverksbyggende tiltak. Bedriftsretta tiltak innen markedsintroduksjon og produktutvikling. Investeringsstøtte til prosjekter for tilrettelegging for tjenestetilbud. 6.6 Bygde- og næringsmobilisering Det er fortsatt behov for å styrke aktiviteten og interessen for ny landbruksrelatert næringsutvikling gjennom mobiliseringsprosesser forankret i landbruket. Mobiliseringsprosesser er nødvendig for å skape kultur og struktur for utvikling av tilleggsnæringer. Bredere mobiliseringsprosesser kan ivaretas gjennom større samordna satsinger der for eksempel Fylkeskommunen og Innovasjon Norge bidrar sammen med tilretteleggende BU-midler for å oppnå større effekt av virkemidlene. Det vil være både mulig og ønskelig å kombinere bygdemobiliseringsprosjekt med andre prosjekter. Dette kan være satsinger innenfor kulturlandskap, utmark, reiseliv med mer, da også slike prosjekter inneholder et betydelig mobiliseringselement. Å rette innsats mot spesielle målgrupper kan være aktuelt for å oppnå ønsket resultat. Tiltak mot grupper av ungdom kan for eksempel være hensiktsmessig i forhold til rekruttering, og tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønn kan defineres som mobilisering. Det er viktig i mobiliseringsprosjekter at prosessen kommer i fokus, og at tilretteleggingsmidlene ikke brukes til investeringer i fysiske tiltak. Når det gjelder individuell bedriftsrådgivning omfattes heller ikke dette av de tilretteleggende midlene. Prioriteringer Landbruksrelatert mobilisering. Prosjekter med bred forankring. Involvering av kommunene. Likestillings- og rekrutteringstiltak. Etablering og oppfølging av næringsnettverk. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 16

18 7 Vilkår, tiltaksgrupper og støttenivå Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) deles i bedriftsrettede BU-midler, der Innovasjon Norge er søkerinstans, og tilretteleggende BU-midler, der Fylkesmannens landbruksavdeling er søkerinstans. Midlene tildeles årlig fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), og fordeles med inntil 18 % til de tilretteleggende. Andelen av de bedriftsrettede BU-midlene som prioriteres til tilleggsnæringer settes til om lag 28 %. Det settes ikke av noe fast årlig beløp som bare kan tildeles tilleggsnæringer. En legger imidlertid opp til at en andel av midlene prioriteres til tilleggsnæringer fram til november det enkelte år. Etter dette tidspunktet kan det gjøres omprioriteringer mellom tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer ut fra aktivitet og søknadspågang til ulike formål. Det er innført to søknadsfrister for de tilretteleggende BU-midlene. En tidlig på året, og en tidlig på høsten. Det vil si at en andel av pengene ikke deles ut ved den første søknadsfristen. Det er ingen søknadsfrist i Innovasjon Norge for de bedriftsrettede BUmidlene. Strategien tar høyde for nye føringer og ordninger i jordbruksoppgjørene framover, slik at landbruket i fylket best mulig kan utnytte rammevilkårene. 7.1 Vilkår Det legges vekt på lønnsomhet, verdiskaping og innovasjon. Inntjeningsmuligheter, markedsog konkurranseforhold må være grundig vurdert. Ved støtteutmåling legges de godkjente kostnadsoverslag til grunn, og støtten baseres på de satsene som er fastsatt i strategien. Midlene kan ikke nyttes til garantier eller til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet. Det kan heller ikke gis støtte til gjeldssanering eller til løpende drift av bedrifter. Dersom anlegget anskaffes ved leasing eller annen leie, kan det ikke gis tilskudd eller rentestøtte Generelt om investeringer Ved søknad om støtte til investeringer skal anlegget være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Det legges vekt på prosjektets miljøkvaliteter. Leid areal som arealgrunnlag ved investeringer må være sikret med langsiktig leieavtale eller forpaktningsavtale i tråd med gjeldende bestemmelser. Det kan ikke gis støtte til tiltak på landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer deltar Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk skal gis slik at den bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer om sysselsetting og fordeling av produksjonen. Gode, langsiktige markedsutsikter vektlegges i forbindelse med støtte til investeringer i økt produksjonskapasitet. Markedet for produktene vurderes på nasjonalt nivå Nye næringer Normalt gis det ikke støtte til tjenesteytende næring som ikke er landbrukstilknytta og/eller nyskapende. Med nyskapende menes nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsprosesser, nye markeder, nye organisasjonsmodeller eller ny anvendelse og design. De fleste aktuelle sakene av denne typen vil komme fra de mest næringssvake områdene i fylket, og slike etableringer vil bli vurdert ut fra et stedsutviklingsperspektiv. Det understrekes at krav til både samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet vil stå sentralt ved vurdering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 17

19 slike saker. Det stilles krav til næringsmessig omfang og potensiale for å bli prioritert for støtte. 7.2 Tiltaksgrupper og støttenivå Bedriftsretta utviklingstiltak Etablererstipend Det kan gis etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Stipendet kan omfatte utviklingsfasen, dvs. før etablering eventuelt finner sted (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, reiseutgifter, konsulentoppdrag, markedsundersøkelser, begrenset prøveproduksjon m.v.) og selve etableringsfasen (dekking av levekostnader/driftsunderskudd, mindre investeringer i maskiner, utstyr og bygninger, markedsføring m.v.). I tillegg kan stipendmidlene i begge faser omfatte opplæring, barnepass, avløser, fadderordning og andre oppfølgingstilbud. Etablererstipend kan gis med inntil kr pr. person/foretak for utviklingsfasen og etableringsfasen til sammen. Stipendbeløpet kan dekke inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag i utviklingsfasen og etableringsfasen. Investeringer som inngår som en del av støttegrunnlaget for stipendet, trekkes ut og støttes med inntil 25 %. Bedriftsutvikling Det kan gis tilskudd til prosjekter innen produktutvikling, kompetanseoppbygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging, markedsføring o.l. Det kan ikke gis støtte til markedsføring knyttet til bedriftens eksisterende produkter eller markeder. Det kan også gis tilskudd til bedriftsutvikling i tradisjonelt landbruk i forbindelse med større investerings- og samarbeidsprosjekter med bygdeutviklingsperspektiv. Dette må være prosjekter utover tradisjonelle samdriftsetableringer. Interne kostnader vil vurderes kritisk i slike prosjekter. Bedriftsutvikling kan støttes med tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Kvinner og ungdom under 35 år, kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag Investeringer Det kan gis tilskudd og rentestøtte til investeringer i faste anlegg og i tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter i tradisjonelt landbruk og i nye næringer i tilknytning til landbruket. Det kan også gis rentestøtte til grøfting. For investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer er den generelle regelen at tilskudd kan gis pr. landbrukseiendom/driftsenhet med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til kr For investeringer i melkeproduksjon, skal det ikke gis støtte til melkestall og melkerobot ved ombygging. Taket for støtte ble vurdert hevet i Nord- Trøndelag, men på grunn av de positive virkningene forslagene i statsbudsjettet vil ha ble det valgt å beholde samme sats også i 2012 (Skattemessig effekt av skattefritak for tilskudd utgjør forutsatt skattetrekk 28 %). I Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll 2012, foreslår regjeringen flere tiltak innenfor skatteregelverket som skal bidra til økte investeringer i landbruket. Det innføres betinget skattefritak for tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling (BU-midler). Det innebærer at inngangsverdiene av slike investeringer ikke lenger reduseres med tilskuddet i forbindelse med avskrivinger. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 18

20 Saldoavskrivingene for husdyrbygg økes fra 4 til 6 prosent, og tilsvarende for enkle bygg og konstruksjoner økes fra 8 til 10 prosent. Enkelte geografiske områder i fylket står overfor spesielle utfordringer med hensyn til å videreutvikle næringsaktiviteten både innen det tradisjonelle landbruket og i tilleggsnæringene. Derfor legges det opp til at i særskilt næringssvake og sårbare områder med hensyn til fraflytting og demografisk utvikling, kan gis tilskudd avgrenset til kr pr. landbrukseiendom/driftsenhet. I disse områdene kan det i spesielle tilfeller også være aktuelt å gi risikolån. Det åpnes for å gi inntil kr ekstra i tilskudd for økt trebruk i landbruksbygg. Denne bruken må erstatte andre bygningsmaterialer. Det må minimum benyttes 25 m 3 trelast i nybygget for å kunne søke om dette. For større nybygg bør det stilles krav til bruk av tre som overstiger 25 m 3, slik at tiltaket faktisk bidrar til økt trebruk. Tilskuddsandelen beregnes ved at en kubikk trelast binder omtrent ett tonn CO 2, og det benyttes et CO 2 -bindingstilskudd på kr 500 pr tonn CO 2. Rentestøtte kan gis til lån på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For rentestøtte til grøfting kan det gis rentestøtte for lån på inntil 100 % av kostnadsoverslaget. To eller flere landbrukseiendommer som drives av samme bruker regnes som en driftsenhet. Fellestiltak/foretak med to eller flere interessenter regnes som en driftsenhet. Dette innebærer at samdrifter i melkeproduksjon i BU-sammenheng jamstilles med andre typer foretak i melkeproduksjon, og at fellestiltak i melkeproduksjonen får samme vilkår som fellestiltak i andre produksjoner. For tilskudd og BU-lån/rentestøtte til driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og etableringstilskudd ved generasjonsskifte gjøres fradrag for tilskudd og BU-lån som er innvilget til tradisjonelt landbruk de siste fem år. For investeringstilskudd og BUlån/rentestøtte til tilleggsnæringer gjøres også fradrag for tilskudd og BU-lån som er innvilget til tilleggsnæringer de siste fem år. Tilskudd ved generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til landbrukseiendommer som i forbindelse med generasjonsskifte trenger å gjennomføre mindre investeringer for å opprettholde tradisjonell landbruksdrift eller tilleggsnæring. Ordningen skal også stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta, og kvinnelige brukere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til brukere under 35 år. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. For kvinnelige brukere kan tilskudd gis med inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag begrenset oppad til kr pr. landbrukseiendom. Øvre kostnadsgrense for investeringer det kan gis tilskudd til er kr Fristen for å fremme søknad om tilskudd er tre år regnet fra tidspunktet for eierskifte Andre tiltak Det kan gis tilskudd til prosjekter/tiltak som ikke hører inn under punktene ovenfor, men som faller inn under formålet med BU-midlene. Tilskuddet fastsettes etter særskilt vurdering av Innovasjon Norge. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 19

21 8 Vedlegg: Diverse statistikk for landbruket i Nord-Trøndelag Landbrukets betydning i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylke hadde innbyggere pr Fylket har en omfattende landbruksproduksjon sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Nord-Trøndelag har 2,7 % av landets befolkning, og står samtidig for omkring 11 % av landbruksproduksjonen. Dette innebærer at landbruket innen tradisjonelt jord- og skogbruk, nye næringer og med ringvirkninger, har stor betydning både næringsmessig og sysselsettingsmessig i fylket. Figur 1: Nord-Trøndelags prosentvise andel av hele landets produksjon for årene 2000 og Kilde: Statens landbruksforvaltning og SSB. Tallene fra Statens Landbruksforvaltning i 2011 er foreløpige Figur 1 viser at Nord-Trøndelag på flere områder har økt sin landbruksproduksjon i forhold til landet for øvrig i perioden 2000 til Dette har både sammenheng med at produksjonen har økt i Nord-Trøndelag, og at andre deler av landet har redusert sin landbruksproduksjon. Dersom en sammenligner resultatene for ulike næringer finner en at jordbruk med næringsmiddelindustrien er den største bransjen i fylket (tabell 1). Skogbruk med skogindustrien er den nest største. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 20

22 Tabell 1: Sammenligning av verdikjedene jordbruk, skogbruk og fiskeri med hensyn til produksjonsverdi og sysselsetting. Nord-Trøndelag. Kilde: NILF og TFoU 2009 Produksjon 1) i 2003 Sysselsetting 1) i 2007 Kroner Prosent av total produksjon Antall Skogbruk, trelast, Ca 3,27 mrd. Knapt 7 % % trevare, treforedling 2) Jordbruk, næringsmiddel 3) Ca 6,1 mrd. Knapt 13 % ,7 % Fiske og fangst, fiskeoppdrett, fiskeforedling Ca 1,3 mrd. Knapt 3 % 786 1,3 % Sum Ca 47 mrd ) Privat, kommunal og statlig tjenesteyting er med 2) Transport og møbelindustrien er ikke med 3) Transport er ikke med Prosent av total sysselsetting Undersøkelsen som NILF gjorde i 2008, viser at det er stor optimisme i landbruket i Nord- Trøndelag (tabell 2). De siste måneders finanskrise kan imidlertid ha endret dette bilde noe. Antall driftsenheter målt i antall bruk som søker om produksjonstillegg er blitt redusert fra om lag driftsenheter i 1969 til ca (Figur 2). Det har vært en halvering av antall aktive bruk i løpet av de siste 30 årene. De siste fem årene har det vært en prosentvis nedgang i antall bruk pr år på ca 2,5 prosent. Figur 2: Utvikling i antall aktive driftsenheter (søkere om produksjonstillegg) i Nord-Trøndelag i perioden 1969 til Kilde: SLF. Jordbruksarealet i Nord-Trøndelag utgjør i 2011 knapt dekar. Jordbruksarealet pr. bruk øker fortsatt, men denne økningen er avtagende. I 1969 hadde gjennomsnittsbruket 82 dekar, mens det i 2009 har 246 dekar. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 21

23 Tabell 3: Prosentvis nedgang i antall aktive bruk med jordbruksproduksjon i Nord-Trøndelag fra 2003 og 1996 til ANTALL ANTALL Prosent SØKERE SØKERE nedgang ANTALL ANTALL Prosent SØKERE SØKERE nedgang LANDET ,73 LANDET ,73 NORD- TRØNDELAG ,26 NORD- TRØNDELAG ,58 FLATANGER ,95 FLATANGER ,99 FOSNES ,38 FOSNES ,41 FROSTA ,62 FROSTA ,29 GRONG ,15 GRONG ,00 HØYLANDET ,10 HØYLANDET ,51 INDERØY ,19 INDERØY ,86 LEKA ,31 LEKA ,00 LEKSVIK ,74 LEKSVIK ,81 LEVANGER ,06 LEVANGER ,46 LIERNE ,02 LIERNE ,10 MERÅKER ,98 MERÅKER ,03 MOSVIK ,30 MOSVIK ,34 NAMDALSEID ,79 NAMDALSEID ,81 NAMSOS ,73 NAMSOS ,18 NAMSSKOGAN ,82 NAMSSKOGAN ,06 NÆRØY ,00 NÆRØY ,71 OVERHALLA ,95 OVERHALLA ,39 RØYRVIK ,00 RØYRVIK ,00 SNÅSA ,86 SNÅSA ,14 STEINKJER ,10 STEINKJER ,69 STJØRDAL ,17 STJØRDAL ,98 VERDAL ,76 VERDAL ,83 VERRAN ,81 VERRAN ,38 VIKNA ,81 VIKNA ,62 Tabell 3 ovenfor viser nedgangen i antall søkere av produksjonstilskudd fra 2003 til 2011 og fra 1996 til 2011 i Nord-Trøndelag. Den viser at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder nedgang i antall bruk de siste årene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 22

24 Figur 3: Totaloversikt Bygdeutviklingsmidler fra 2000 til 2010 fordelt på antall bruk i kommunene pr Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 23

25 Matproduksjon Lokal matforedling og spesialproduksjon Det finnes ikke noe register for denne typen bedrifter, men Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er en viss oversikt over aktiviteten. I 2010 var det 60 aktive gårdsmatprodusenter i fylket (salg av foredla produkter). Av disse 60 foretakene, er det 9 stk som driver økologisk, og 32 har en eller annen form for egen distribusjon og salg til butikker og restauranter. Resten selger i all hovedsak på Bondens marked (24 stk), fra eget utsalg og på sporadiske markeder. Kun 7 av disse 60 produsenter bruker grossist som distribusjonskanal. Besøksseter har vært en satsing de siste 4 åra og nå er det 42 gårder med besøksseter. I tillegg er det 10 lokale foredlingsbedrifter som produserer og selger trønderske matspesialiteter. Økologisk produksjon Det er en politisk målsetting at det skal være 15 % økologisk produksjon og forbruk innen I Nord-Trøndelag har vi nå 5,8 % økologisk areal (2009 tall). Dette betyr at omleggingstakten bør økes dersom en skal nå de politiske målene. Gammel kulturjord, god arrondering og fordeling mellom korn og grovforareal (samt husdyr) gjør at en har store muligheter til å få til økologisk produksjon i fylket. Kompetanse og fokus på lønnsomhet, agronomi og regelverk er viktige tiltak som settes inn i ulike prosjekt for å nå målene. Figur 4: Utviklingen av økologisk areal i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og hele landet fra 2000 til I tillegg vises målet for Kilde: Debio Politisk målsetting om 15 % økologisk produksjon og forbruk er utsatt til Det finnes økologisk drevet areal i alle kommuner i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Side 24