Status og utfordringer på landbruks- og matområdet 2011

Transkript

1 Status og utfordringer på landbruks- og matområdet 2011 Nord-Trøndelag fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Status og utfordringer for fylkeskommunens oppgaver på landbruks- og matområdet Verdiskaping i landbruket Klima, areal og samfunnsplanlegging Rekruttering. likestilling og kompetanseheving i landbruket Rammedirektivet for vann Innspill til jordbruksforhandlingene Utfordringer Samarbeid og samhandling med aktuelle aktører om gjennomføring av landbrukspolitikken Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (RLK) Rammer og føringer i NTFK Tildelte RLK-midler i Forvaltning av RLK -midler Bilde forside: Ask Viljar 2 år studerer traktorparken til goffa. Foto: Siv Merethe Gederaas Belbo

3 1. Innledning Nord-Trøndelag fylkeskommune rapporterer årlig til LMD på aktiviteter knyttet til landbruksog matområdet. Fylkeskommunene fikk i 2010 en utvidet rolle som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet. I tildelingsbrev fra LMD datert er det presisert at fylkeskommunen skal ivareta oppgaver innenfor verdiskaping i landbruk, klima og samfunnsplanlegging samt rekruttering og kompetanseheving. Videre skal fylkeskommunen: Styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbrukets og dets ressurser Stryke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken Stryke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken Sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunens øvrige ansvars- og arbeidsområder. 2. Status og utfordringer for fylkeskommunens oppgaver på landbruks- og matområdet 2.1. Verdiskaping i landbruket Landbruket er ei stor og viktig næring i Nord-Trøndelag. I deler av Nord-Trøndelag har landbruket avgjørende betydning for bosetting og verdiskaping. Landbruket representerer en komplett verdikjede, og gir derfor store ringvirkninger. Det er spesiell grunn til å trekke fram melkeproduksjon som basisproduksjon i landbruket med store utfordringer og betydelig økonomisk og samfunnsmessig betydning i Nord-Trøndelag. Landbruk er et viktig satsningsområde for NTFK. En betydelig andel av de regionale utviklingsmidlene går direkte til landbruksrelatert prosjektstøtte, både innen jordbruket inkl. matsatsinga og til skogbruket. Videre er verdikjede mat et prioritert innsatsområde innen VRI Trøndelag (Virkemidler for regional FoU og innovasjon i Trøndelag) og i Regionalt forskningsfond Midt-Norge. VRI Trøndelag er delfinansiert med regionale utviklingsmidler og med midler fra Innovasjon Norge. Politisk er engasjementet og interessen for landbrukspolitiske spørsmål stort. Det kan bl.a. vises til prosessen med utarbeidelse av en regional landbruksmelding som landbrukspartnerskapet samlet stod bak og hvor det nå arbeides med oppfølging av denne meldinga gjennom en felles handlingsplan med Sør-Trøndelag. I tillegg jobbes det med fylkesspesifikke tema. Som et sentralt tiltak i oppfølgingen av Landbruksmelding for Trøndelag arbeides det nå med hovedprosjektet Kompetanseløft for trøndersk landbruk. Utfordringer i tilknytning til kompetanse er grundig behandlet i regionale meldinga og er også godt i samråd med det som

4 står i den nye landbruks- og matmeldinga Velkommen til bords. Kompetanse anses som en viktig strategi for å øke konkurransekraften i trøndersk landbruk som igjen innebærer bedre lønnsomhet, økt verdiskaping, økt rekruttering til næringa og bærekraftig utvikling. I den fylkespolitiske plattformen for perioden står landbruk som en av de viktigste satsingsområdene, vist i grønn ramme. I forbindelse med behandling av Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nord-Trøndelag 2011, ble det fattet vedtak i Fylkestinget om at landbruk må gis større fokus i RUP. Det forsterka ansvaret fylkeskommunen har fått for landbruk, må være basis for økt landbruksbasert næringsutvikling og verdiskaping Klima, areal og samfunnsplanlegging Fylkeskommunen samhandler aktivt om arealspørsmål med kommunene for å utvikle en differensiert regional arealpolitikk. Kommunene, fylkeskommunen og regionale etater har tidligere samarbeidet om utarbeidelse av Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) Arealmeldingen. Dette dokumentet brukes som retningsgivende for regional- og kommunal planlegging. Arealmeldingen revideres Landbruk 1. Vi vil bidra til å opprettholde og utvikle nordtrøndersk jord- og skogbruk gjennom oppfølging og realisering av regionalmelding for Trøndersk landbruk. 2. Vi vil, i samarbeid med andre, videreutvikle Mære landbruksskole som kompetansesenter for landbruksbaserte næringer. 3. Vi vil arbeide for å sikre utdanningstilbud for landbruket på høyskolenivå. 4. Vi vil arbeide for å styrke lønnsomheten i de store produksjonene i landbruket. 5. Vi vil arbeide for økt videreforedling og økt småskala produksjon av landbruksvarer i fylket. 6. Vi vil legge til rette for nye næringer i landbruket. 7. Vi vil rullere Kystskogmeldinga i løpet av perioden. 8. Vi vil stimulere til økt avvirkning fra skogen, økt skogsveibygging og økt satsing på fornyelse og skjøtsel. 9. Vi vil ha fokus på reindriftsnæringens driftsvilkår. 10. Vi vil søke samarbeid med landbrukets organisasjoner ved innspill til de årlige Jordbruksoppgjørene. (hentet fra NTFKs politisk plattform ) nå i form av en Regional plan for arealbruksom som vil bli vedtatt i Den vil inneholde regionalpolitiske strategier og retningslinjer i forhold til jordvern. I forhold til det fastsatte målet fra departementet når det gjelder omdisponering av dyrkajord synes Nord-Trøndelag å oppfylle målet bedre enn mange andre fylker. Det er likevel behov for å videreutvikle en felles holdning for å bevare verdifulle jordressurser. Det legges i utgangspunkt ikke opp til at det skal utarbeides juridisk bindende regionale planbestemmelser etter plan- og bygningslovens 8-5, men dersom det er enighet om det kan det være et virkemiddel. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt en klima- og energiplan for fylket, der landbruk er et viktig område. Det er fokusert både på binding av karbon i skog og tiltak for å redusere utslippene i jordbruket. Vårt eget bidrag er vesentlig knyttet til oppbygging av et klimasenter for landbruket på Mære landbruksskole. I tilknytning til dette er det utprøving av tekniske løsninger for varmelagring ved skolens drivhus. Vi har engasjert oss i nettverket Gårdsgass Midtnorge, som har som formål å samle kompetansen og koordinere aktørene på området biogass.

5 Når det gjelder binding av karbon i skog har Nord-Trøndelag fylkeskommune initiert, og i det vesentlige finansiert, kampanjen Plant tre no ( Vi har også bidratt til et prosjekt for etablering av klimaskog, der bl.a. klimakvoter for våre egne flyreiser er en del. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært svært aktiv i arbeidet med Kystskogbruket, der bedre utnyttelse av de fornybare skogressursene er et viktig mål. Innen fornybar energiproduksjon knyttet til landbruket har vi vært en av aktørene i Bioenergiprosjektet i Nord-Trøndelag, som har gått over tre år og ble avsluttet i Prosjektet følges opp i 2012 med en satsing på området i et samarbeid mellom Mære landbruksskole og Institutt for skog og landskap. Dette må sees i sammenheng med klimasenteret, som er nevnt foran. Flere biobrenselsanlegg er etablert de seinere år, slik at i størrelsesorden 130 GWh produseres i flisfyringsanlegg i fylket. (De store industribedriftene er da ikke regnet med). Fylkestinget har vedtatt Strategier for små vannkraftverk, der det er fokusert på muligheter og ikke bare begrensingene. Det er der satt et mål på 800 GWh småkraft. I egen virksomhet jobbes det hardt for å konvertere til bioenergi og annen fornybar energi i alle egne bygg. I tillegg gjennomføres enøk og energieffektiviseringstiltak. Det er fokus på å benytte tre i egne bygg. I tillegg støttes interregg-prosjekt Verdiskaping i trebransjen i Trøndelag, der økt trebruk er et sentralt mål. Det er gitt støtte til to uavhengige prosjekt, men med tett samarbeid, der målet har vært å finne fram til gode og effektive enøk-tiltak i forskjellige landbruksproduksjoner. Resultatene er interessante, og vil trolig føre til en oppfølging. Miljøhensyn, også ut over det som er klimarelatert, inngår som en naturlig del av alt arbeid i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Blant annet er klima og miljø et av vurderingskriteriene når det gis støtte over Regionalt utviklingsprogram Rekruttering. likestilling og kompetanseheving i landbruket Med bakgrunn i landbruksnæringens betydning for Nord-Trøndelag, bidrar fylkeskommunen med virkemidler til næringen ut over det som er kanalisert via LMD. Oversikten nedenfor viser ulike landbruksrelaterte prosjekt som fylkeskommunen har finansiert via ordinære virkemidler over regionalt utviklingsprogram i De fleste av disse har fokus på kompetanseheving, både hos næringsutøvere og hos de gode hjelperne. I tillegg til disse prosjektene, er det flere prosjekter som er innvilget støtte over flere år fra 2009 og 2010 som er i gang. Søker Prosjekt Tildelt (kr) Bioforsk Kvithamar Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfor- og melkeproduksjon - Bedre forproduksjon og forutnytting basert på lokale ressurser (FORUT) Agrisjå 2011 Suksessbonden hvem er bonden som vil og ønsker å

6 satse på næringa Mære landbruksskole Oppfølging av viktige områder utført av bionergiprosjektet i NT/ opprettelse av klima- og energisenter Mære landbruksskole Oppstart Midt-Norsk Skog- og Tresenter Norsk Landbruksrådgiving NT Økonominettverk Oi! Trøndersk Mat og Drikke Matsatsing Trøndelag Høylandet kommune FabLab Høylandet BliLyst Skarvan/Roltdalen nasjonalpark Norsk Landbruksrådgivning Nord-Trøndelag Beiteprosjektet Ung Tiltakslyst Camp Green INvenT Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Situasjon og utfordringer i norsk og trøndersk melkeproduksjon Landbrukspartnerskapet (formelt STFK) Kompetanseløft for Trøndersk Landbruk Fylkesmannen i Nord Trøndelag Verdiskaping i eksisterende landbruksbygg Skognæringa i Trøndelag Rekrutteringsprosjekt Velg skog Trøndelag Tine Rådgivning og Medlem Kunnskapsdeling og utvikling for melkeproduksjon. Budsjetteringsverktøy SUM På videregående skolenivå driver fylkeskommunen Mære landbruksskole. Mære har i år 135 elever i et ordinært skoleløp. I tillegg har skolen de to siste åra hatt mange voksne elever som har tatt gartner- og agronomutdanning. Gjennom etableringen av Midt-Norsk Skog- og Tresenter jobber Mære aktivt med kompetansetilbud og prosjektutvikling både i trøndelagsfylkene og resten av kyst-norge. Målet er økt skogaktivitet og økt bruksutnyttelse av tre. I dag er det aktivitet på både master- og doktorgradsnivå knyttet til Mære. Samtidig som dette er kompetanse som skal formidles til næringa, bidrar det også til viktig kompetanseheving internt på Mære. FoU-arbeidet er også viktig for høyskolestudentene og næringsutøverne. Naturbruksfagskolen i Midt-Norden (NMN) er et partnerskap mellom de selvstendige institusjonene Mære landbruksskole, Val videregående skole, Skjetlein videregående skole, Øya videregående skole, Vefsn landbruksskole, Åsbygden naturbruksgymnasium (Jämtlands Institutt for Landsbygdutvikling) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), og gjelder

7 samarbeid om faglig virksomhet innenfor partenes satsnings- og kompetanseområde. Partnerskapsavtalen ble signert 29. juni 2005 som foreløpig konklusjon på en samarbeidsprosess med mål om å få en naturbruksfagskole i drift. Tilbudet fagskole i naturbruk er unikt i sitt slag i Norge. Den lange tiden som er gått med til prosess, gjenspeiler i første rekke utfordringer knyttet til drift og spesielt finansiering av et slikt tilbud. Fylkeskommunen vil vurdere en søknad om støtte til et slikt fagskoletilbud i forhold til en helhetlig vurdering av at Nord-Trøndelag fra før har mange fagskoler. Det er viktig å være klar på at det vil være utfordrende å kunne drifte et slikt tilbud. Det er gledelig at LMD ønsker å engasjere seg mer i utviklingen av naturbruksutdanningen jf nylig fremlagt landbruks- og matmelding Velkommen til bords Rammedirektivet for vann Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet for hele Region Trøndelag, og har således ansvaret for å følge opp vannforskriftens bestemmelser. Fylkeskommunen er i gang med å utvikle forvaltningsplaner i hele området, samt etablere vannområder for konkret oppfølging av tiltak i områdene i tett samarbeid med kommunene og andre interessenter i vannområdene. Nord-Trøndelag fylkeskommune bistår vannregionmyndigheten i arbeidet med etablering av lokale vannområdeutvalg i Nord-Trøndelag. Arbeidet med forvaltningsplan og tilhørende tiltaksplan vil foregå i perioden , med etterfølgende behandling i fylkesting Innspill til jordbruksforhandlingene Fylkestinget i Nord-Trøndelag fremmet følgende innspill til jordbruksforhandlingene i 2011: 1. Økonomien i landbruksnæringa må styrkes. Melkeproduksjon må prioriteres spesielt. 2. Bedre driftsvilkårene for beitenæringene. Dette innebærer effektive uttak av skadedyr og styrking av erstatningsordningene samt stimulering til økt bruk av utmark og beiteområder til bærekraftig matproduksjon og for å motvirke gjengroing. 3. Skognæringa har i år spesielle utfordringer knyttet til uttak av lokalt virke, rammevilkårene må derfor bedres. 4. Styrke investeringsvirkemidlene ved at de tilpasses behovene i landbruksnæringa. 5. Øke virkemidlene for kompetanseheving og forskning i alle verdikjedene. 6. Innføring av særskilte tiltak for distriktene med stor avhengighet av landbruket som næringsvei. Som grunnlag for forslag til innspill lå arbeidet med Landbruksmelding for Trøndelag, høringsuttalelser til meldingen og drøftinger med faglagene i næringen. I tillegg kom innspill fra Allskog BA og Fylkesmannens landbruksavdeling Utfordringer I 2011 har det vært få utfordringer i forbindelse med oppgavene fylkeskommunen i varetar på landbruks- og matområdet. Fagområdet og næringens betydning for sysselsetting, bosetting og verdiskapingseffekt i fylket er godt kjent og det er et godt samarbeid mellom alle aktørene

8 i landbrukspartnerskapet. Men vi har hatt noen drøftinger med søkere som ikke har ønsket å samarbeide med andre antatte relevante samarbeidspartnere, noe fylkesmannens landbruksavdeling og NTFK har tatt tak i og vi har satt større krav til samhandling ved finansieringen av utviklingsprosjekter. Alle prosjekter der det søkes støtte både fra BUmidlene og RUP/RLK-midlene, blir derfor vurdert og diskutert på et helhetlig grunnlag før det eventuelt innvilges støtte. Dette har bidratt til at en søknad ble overflyttet fra fylkesmannens landbruksavdeling til NTFK, da det omsøkte prosjektet var mer relevant i forhold til målsetningene til RLK-midlene. En liten utfordring vi har merket er at tilsagnsbrevet fra LMD kommer ett stykke ut i året. Dette gjør at prosjekter som ideelt skulle ha gått over hele året, blir kortet ned da vi ikke kan gi tilsagn om midler før vi vet hvor mye vi har til disposisjon. Ellers har NTFK en intensjon om at RLK-søknadene skal omsøkes elektronisk på lik linje med RUP-søknadene. Dette vil forbedre kvaliteten på søknadene ved at nødvendige opplysninger kreves innlagt og lette saksbehandlingen hos NTFK. 3. Samarbeid og samhandling med aktuelle aktører om gjennomføring av landbrukspolitikken NTFK har hatt en egen landbruksstilling siden I denne perioden er det etablert et velfungerende landbrukspartnerskap. Det er tett samhandling med faglagene, Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling, både innad i fylket og med aktørene i Sør- Trøndelag. Det er formalisert en samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Formaliserte samarbeidsområder er: Virkemiddelsamordning Politikkutvikling Kompetanse Samhandling om arenaer: Landbruksforum Nord-Trøndelag Landbruksgruppa: arbeidsgruppe til Landbruksforum Andre relevante samarbeidsforum: Strategisatsing Kompetanseløft for trøndersk landbruk Tenkeloft Trøndersk Landbruk Team Matspesialiteter Initiativet Innovasjon i midtnorsk landbruk Skognæringa i Trøndelag Arbeidsgruppa til Landbruksforum består av Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget, Allskog BA, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling og NTFK. Landbruksforum Nord-Trøndelag er i tillegg utvidet med KS, Mattilsynet og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

9 4. Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket (RLK) 4.1. Rammer og føringer i NTFK Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk tildelt kr for 2011 til styrking av rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Fylkesrådet vedtok i møte og er valgt å videreføres i 2011: 1. Forvaltning og bruk av midlene skal ha forankring i aktuelle regionale strategier og plandokumenter. 2. Til grunn for forvaltning av midlene ligger drøfting og samhandling med næringens organisasjoner og det regionale partnerskapet for øvrig. 3. Følgende rammer legges til grunn: Ulike rekrutteringstiltak Tiltak for økt likestilling Ordningen for etterutdanning av bønder (EB-ordning) Øvrige kompetansetilbud Sum kr Midlene lyses i 2010 ut med to søknadsfrister; 15. mai og 15. oktober. Bruken av midlene må forankres i en eller flere av følgende planer/strategier: Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling i Nord-Trøndelag Landbruksmelding for Trøndelag Melding om Kystskogbruket Strategi for likestilling i landbrukssektoren (LMD 2007) Drøfting av fordeling og tildeling av midler ble gjort i samarbeid i det nordtrønderske landbrukspartnerskapet bestående av Norges Bondelag, Norges Bonde- og småbrukerlag, Innovasjon Norge og Fylkesmannens landbruksavdeling. Fylkeskommunen mottok i alt 22 søknader, inkludert 5 søknader som er overført til politisk behandling over RUP midlene. Totalt fikk 4 søknader avslag og 13 søknader fikk innvilget støtte via RLK potten Tildelte RLK-midler i 2011 Oversikten under viser hvilke prosjekter som fikk innvilget RLK-midler i Videre hva prosjektets tittel, hvilken kategori de tilhører (R= rekruttering, L= likestilling, K= kompetanse), totalbudsjett, omsøkt og tildelt sum. Prosjektansvarlig Skogselskapet i Trøndelag Prosjekttittel Kateg ori Budsjett Omsøkt beløp Tilsagn 2011 Our Wooden Future K

10 KUN Senter for kunnskap og likestilling Bygdefolkets studieforbund Midt- Norge Bygdefolkets studieforbund Midt- Norge Bygdefolkets studieforbund Midt- Norge Mære landbruksskole Partners involvering i gårdsdrift L Rammetildeling EB-midler K Landbrukshelga 2011 R Samordnet opplæring av fremtidens tillitsvalgte Voksenopplæringskurs: VG2 landbruk og gartneri, VG3 Gartner R/K K Mære landbruksskole Etterutdanningskurs bønder K Mære landbruksskole Kompetanseutvikl. Landbruk K Kompetansesenter Geit, Gibostad Midt Norsk Skog -og Tresenter Grong vgs Mære landbruksskole Nord-Trønderlag Bygdeungdomslag Totalt Geithøgskole K Oppfølging av hovedplan veg i Kystskogbruket - fagsamling Rekruttering og utvikling av landslinja for sportsfiske og jaktlinja Voksenopplæringskurs: Vg3 naturforvaltning og Vg3 Landbruk K R/L K Høstkurs for midt Norge R/K I tillegg er det flere prosjekter som går over flere år og som er innvilget støtte over RLKpotten for Dette gjelder: Høyskolen i Nord- Trøndelag Rett landbruksutdanning 2020 K Mære landbruksskole Etablering av kompetansesenter for skog og trebruk; Midt-Norsk Skogog Tresenter (samfinansiering med K

11 RUP-midlene) Nord Trøndelag 4H NyskjerrigOla 2010 R Steinkjer kommune Mangfold og likestilling i Steinkjerlandbruket L SUM Forvaltning av RLK -midler Pr er ingen av midlene utbetalt til prosjekter innvilget i 2011 bortsett fra ett par enkelttiltak som EB-kurs gjennom BSF/Mære landbruksskole. Dette har sammenheng med prosjektenes oppstart, varighet og frist for sluttrapportering. Fristen har NTFK satt til I 2011 ble det utbetalt 1,403 mill. kr til RLK prosjekter innvilget i 2010 og Noen prosjekter innvilget i 2010 er flerårige mens andre har fått utsatt frist til for sluttrapportering. Det er foretatt en omdisponering av midlene gitt i 2011 fra en etter- og videreutdanningsaktør til en annen på bakgrunn av at den ene aktøren ikke ville ha brukt opp midlene mens den andre ville ha fått ett overforbruk til EB-kurs. Dette ble gjort etter dialogmøter med kurstilbyderne høsten Alle prosjekter som har fått RLK midler er satt i gang og NTFK har hatt relativt tett oppfølging av prosjekteiere under prosjektperioden. Måloppnåelsen har i stor grad vært god. Anser allikevel det som aktuelt å få gjort en evaluering av prosjektenes måloppnåelse og dertil vurdere effekten av RLK-midlene i lys av fylkeskommunens øvrige arbeid innen landbruks- og matområdet. Ved at vi har fått en samordning av søknadsfrist og saksbehandling av BU-midlene og RLKmidlene forbedrer dette saksbehandlingen og det er lettere å se sammenhenger. Det er i tillegg enklere for søkerne å forholde seg til felles frister (15. februar og 15. september).