Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Transkript

1 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

2 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram Nasjonale føringer Mål for landbruks og matpolitikken Regionale Bygdeutviklingsprogram Forhold til Fylkeskommunenes øvrige planarbeid Regionalt næringsprogram skal bidra til: Nasjonale føringer Status for landbruket i Sør-Trøndelag Jordbruk Skogindustri Bygdenæringer Mål for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag Gjennomgående innsatsområder i regionalt næringsprogram Ressursgrunnlaget Optimalisering (differensiering) Innovasjon Nettverk Kompetanse Regionalt næringsprogram delmål fordelt på satsingsområder Økt matproduksjon Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Retningslinjer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene i Sør-Trøndelag Generelle vilkår Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringer til bygdenæringer Bioenergi Lokalmatprogrammet, grønt reiseliv og innlandsfisk Støttenivå for investeringer Rentestøtte Risikolån... 23

3 3 7.7 Generasjonsskifte Etablererstipend Bedriftsutvikling Andre tiltak Utrednings- og tilretteleggingstiltak Oversikt over figurer og kart: Figur 1 Regionalt næringsprogram i målhiarkiet kilde: FMST... 4 Figur 2: Prosentandel av alle jordsbruksforetak i egen kommune som har fått BU-tilskudd til tradisjonelt landbruk Kilde: Innovasjon Norge bearbeidet av FMST... 8 Figur 3 Kartet viser Inn på tunet og mat/ reiselivsbedrifter i Sør-Trøndelag fordelt på postnummer Kilde: FMST... 11

4 4 1. BAKGRUNN FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM Med bakgrunn i Meld. St. 9, 2012 Velkommen til bords om Landbruks- og matpolitikken og oppdragsbrev fra LMD datert 9. november 2012 skal det utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram. I Trøndelag har man valgt å utforme et felles program som gjelder begge fylkene. I tillegg til å svare på bestillingen fra stortingsmeldingen, skal programmet være handlingsplan for landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene vedtatt i Bygdeutviklingsprogrammet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet hvor bla. Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. Bygdeutviklingsprogrammet har en god kobling mot fylkeskommunens arbeid for regional utvikling for øvrig. I tillegg til det fylkesovergripende Bygdeutviklingsprogrammet, utarbeides det for hvert av Trøndelagsfylkene et Regionalt næringsprogram, et Regionalt miljøprogram og et Regionalt skog og klimaprogram. Dette er delprogrammer under det Regionale bygdeutviklingsprogrammet. Figur 1 Regionalt næringsprogram kilde: FMST Med bakgrunn i sentrale føringer overfører Fylkesmannens landbruksavdeling ansvaret for administrasjonen av de bedriftsrettede BU-midler til Innovasjon Norge regionalt. Dette omfatter alle bedriftsrettede virkemidlene både innenfor tradisjonelt jordbruk, skogbruk, bioenergi og bygdenæringer. Bygdeutviklingsmidlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen. For nærmere føringer viser vi til retningslinjer i kapittel 7..

5 5 2. NASJONALE FØRINGER 2.1 Mål for landbruks og matpolitikken Regjeringens ambisjoner for landbruks- og matpolitikken er tydeliggjort i Meld. st. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Her blir de fire overordna målene for norsk landbruks- og matpolitikk definert: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Landbruket, som andre næringer, er helt avhengig av at verdiskapingen økes slik at det å investere og arbeide i landbruket er konkurransedyktig målt opp mot andre næringer. I denne sammenhengen snakker vi om økt verdiskaping både i det tradisjonelle landbruket og i bygdenæringene. I landbruksmeldingen fokuseres det også på viktigheten av samhandling med det øvrige næringsliv. Målsettingen om bærekraftig landbruk betyr i denne sammenhengen at landbruksproduksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Produksjonen skal ikke føre til belastninger utover naturens tålegrenser. 2.2 Regionale Bygdeutviklingsprogram Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBP) er en samlebetegnelse for tre tidligere strategi-/forvaltningsområder på landbruk, og skal inneholde regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljøog klimaarbeidet i sektoren. Det vil bestå av følgende tre hovedelementer: Regionale næringsprogram (RNP). RNP vil bestå av dagens Bygdeutviklingsmidler, men styrket gjennom overføring av sentrale Bygdeutviklingsmidler Fra 2013 vil virkemidler som tidligere har ligget i nasjonale program bli overført til fylkene. Regionale miljøprogram (RMP). RMP skal strukturelt videreføres omtrent som i dag, men med et forsterket forurensings- og klima)mål (se eget notat) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK). RSK skal bestå av tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering og tilskudd til skogsveger. Programmet vil for en vesentlig del bygge på dagens NMSK-ordning (nærings- og miljøtiltak i skogbruket), og som vi allerede har retningslinjer for bruken av (se eget notat)

6 6 Formålet med å etablere RBP er å styrke samhandlingen mellom dagens tre separate programområder for dermed å kunne tilpasse disse til regionale utfordringer og muligheter på en bedre måte enn i dag. Det er videre et mål å oppnå en økt synergieffekt ved å styrke samhandlingen mellom de tre programmene. Fylkesmannen skal lede arbeidet med å utvikle og gjennomføre det regionale bygdeutviklingsprogrammet (RBP) Dette skal skje i nært samarbeid med det regionale partnerskapet. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge er nevnt spesielt Regionalt næringsprogram består som nevnt over av dagens fylkesvis BU-midler som styrkes gjennom omdisponering av midler fra nasjonale program til regionalt nivå. Dette innebærer at nye bedriftsrettede midler legges inn i ordningen. Dette gjelder bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfiske, samt bedriftsrettede midler fra Bioenergiprogrammet øremerket bioenergi. Til grunn for utvikling av bygdeutviklingsprogram ligger en intensjon om at myndighetene skal vektlegge: Tilrettelegging for entreprenørskap Nettverk og innovasjonssystem Kunnskapsformidling Samarbeid og synergien mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling 2.3 Forhold til Fylkeskommunenes øvrige planarbeid Regionalt bygdeutviklingsprogram skal ha en god kobling mot Fylkeskommunens arbeid for regional næringsutvikling for øvrig. Det regionale næringsprogrammet skal bidra til økt samarbeid og skal gi bedre samordning av virkemiddelbruken, og er en invitasjon til virkemiddelapparat og utviklingsmiljø om å øke innsatsen innenfor landbruksområdet. I Sør-Trøndelag er det utarbeidet en plan for innovasjon og nyskaping etter oppdrag fra fylkestinget. Planen setter landbrukets næringsutvikling inn i en bredere kontekst og bidrar til samhandling om virkemiddelbruken. 2.4 Regionalt næringsprogram skal bidra til: å styrke og samordne det regionale næringsarbeidet på landbruks- og matområdet økt mobilisering av lokale ressurser å bygge opp under den lokale vekstkraften konkretisering av hvordan en skal bidra til å utnytte, utvikle og realisere den enkelte regions fortrinn tydeliggjøring av hvilke områder og utviklingsarbeid som skal prioriteres med de økonomiske og menneskelige virkemidlene strategien omfatter forutsigbarhet for landbruksnæringen

7 7 2.5 Nasjonale føringer RNP skal bidra til å utløse regionale fortrinn og potensial for næringsutvikling knyttet til hele bredden av landbrukets ressursgrunnlag Følgende føringer legges til grunn for RNP: Næringsutviklingsarbeidet i landbruket må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene for landbruket og næringsmiddel-industrien, herunder betydningen av de generelle økonomiske virkemidlene og tollvernet. Strategiene for vareproduksjonen må vurderes løpende ift. målene for landbrukspolitikken og markedsmuligheter og utsikter. Det skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Midler til investeringer skal fordeles slik at de bidrar til en variert bruksstruktur. Støtte til investeringer skal gis økt prioritet. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Bedriftsrettede midler til utvikling på lokalmat- og reiselivsområdet er i sin helhet overført til regionalt nivå og fylkene må derfor ta høyde for dette i sine strategier. Støtte til bedrifter med vekstambisjoner og forpliktende produsentsammenslutninger er fortsatt et nasjonalt ansvar. Dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på investeringer for å kunne motta støtte. De fylkesvise BU-midlene skal bidra til utvikling både innenfor tradisjonelt Landbruk og bygdenæringer. Det legges til grunn at det enkelte fylke finner fram til en hensiktsmessig fordeling av tilskudd mellom formålene, ev. setter måltall for fordeling mellom tradisjonelle næringer og bygdenæringer. Det enkelte fylke tar stilling til om det er landbruksavhengige områder som bør gis særlig oppmerksomhet i gjennomføring av RNP. Innenfor rammene av nasjonale føringer og forskrift for investeringsvirkemidlene, inkl. maksimalsatser for tilskudd, videreføres det regionale handlingsrommet til å angi nærmere bestemmelser om fastsetting av satser for tilskudd og utviklingsarbeidet

8 8 3. STATUS FOR LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG 3.1 Jordbruk For å kunne nå målet i nasjonal landbruks- og matmelding om en produksjonsøkning på 20 % innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Trøndelag har gjennom RBP enda større ambisjoner, og skal innen 2030 ha en produksjonsøkning på 30 %. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er en av bærebjelkene for matproduksjon i framtiden. Sør-Trøndelag er det fjerde største landbruksfylket i landet. Matproduksjonen i fylket kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hovedproduksjoner. Det å sikre målet om fremtidig matproduksjonsøkning i Sør- Trøndelag krever aktive grep og fokusert målavklaring, hvor jordvernet er en av premissene. Figur 2: Prosentandel av alle jordsbruksforetak i egen kommune som har fått BU-tilskudd til tradisjonelt landbruk Kilde: Innovasjon Norge bearbeidet av FMST Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Sør-Trøndelag er et fylke med store variasjoner både når det gjelder bruksstørrelse, men ikke minst med store klimatiske forskjeller. Melkeproduksjon er bærebjelken i sørtrøndersk husdyr- og landbruksproduksjon. En undersøkelse gjennomført av NILF i 2011 viser at melkeproduksjonen står for 70 prosent av total verdiskaping og 64 prosent av total sysselsetting i landbruket i fylket. Antallet jordbruksforetak har gått jevnt nedover de seinere år. Nedgangen har ligget på 2-3 % årlig de siste årene. På tross av denne nedgangen er jordbruksarealet fortsatt relativt stabilt. Sør-Trøndelag har omtrent 10 % av alle landets melkekyr og melkeprodusenter, og i underkant av 9 % av grovfôrarealet. Strukturendringene innen landbruket har over lang tid vært omfattende i Sør- Trøndelag, slik som i resten av landet. På knappe 50 år er antallet driftsenheter redusert med nesten 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som fjørfeproduksjonen som har hatt en betydelig vekst de senere år Det har

9 9 vært en relativt jevn nedgang i denne perioden. Nedgangen har flatet noe ut, og har de siste fem årene også ligget på rundt 2-3 prosent i Sør-Trøndelag. Volumproduksjonen innenfor landbruket har imidlertid økt med ca 80 prosent de siste 50 åra. På samme tid er arbeidsinnsatsen redusert med 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som produksjon av fjørfekjøtt som har hatt en betydelig økning i antall driftsenheter. Volumet av fjørfekjøttproduksjonen utgjør nå mer enn halvparten av den totale kjøttproduksjonen i fylket. Endringen er et resultat av en betydelig effektivisering innen alle produksjonsgrener innen landbruket. Denne effektiviseringen handler om utvikling innen teknologi, planteforedling, husdyravl, kompetanse og driftsledelse. Sysselsettingen i landbruket i Sør-Trøndelag går jevnt nedover. I følge SSB sine tall for sysselsetting etter næring var det i personer som var sysselsatt i landbruket, derav i jordbruket og tilhørende tjenester. Skogbruket med tilhørende tjenester hadde 200 sysselsatte For 2010 var tallet for landbruket og for 2009 var det sysselsatte. Dette tallet refererer til personer i alderen 15 til 74 år som har si hovedinntekt fra landbruket. Denne beregningen fanger dermed ikke opp mange som har landbruket som binæring. I 2011 utgjorde landbruket i følge SSB 2,5 % av all sysselsetting i Sør-Trøndelag. Rennebu har flest sysselsatte i landbruket med knapt 20 % i landbruksnæringen. 3.2 Skogindustri Sør-Trøndelag sin styrke ligger i at vi har mange små og mellomstore bedrifter innenfor treindustri med nærhet til lokalt råstoff. Bedriftene dekker et bredt spekter av produkter som trelast, møbler, lafting, vinduer, dører, trapper, hus og hytter(tradisjonelle og lafta). Skogindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Transportkostnadene øker som følge av lange transportavstander da andelen lokalt virke er redusert. Det fokuseres derfor på mer kortreist virke, tilrettelegging for økt tømmer og flistransport med båt og jernbane og utbedring av flaskehalser. Samlet forbruk til skogindustrien i Trøndelag i 2011 var i størrelsesorden 1,5 millioner m3 råvare. Tilgjengelig tallmateriale tallmateriale viser at m3 kommer fra Trøndelagsfylkenes skoger, mens i størrelsesorden m3 ble fraktet inn fra tilgrensende områder. Herav utgjør import ca m3, mens resterende fraktes inn til Trøndelag fra Nordland, Vestlandet og Østlandet. (Arbeidsgruppe for økt avvirkning i Nord-Trøndelag, sluttrapport 2012). Sør-Trøndelag har to større sagbruk i virksomhet. Det er Kjeldstad Trelast avd. Sebu med et årlig tømmerforbruk på m3 og Kjeldstad Trelast avd. Støren med et årlig tømmerforbruk på 56000m3. Norske Skog, Skogn er viktig for Sørtrøndersk skogbruk. For Kjeldstad Trelast i Selbu utgjør salg av flis til Norske skog 17 millioner kroner i året.

10 10 Ringvirkningsanalyser av skogbruket i Trøndelag(NILF/TFoU 2009) viser at 1 sysselsatt i skogbruket i Sør-Trøndelag gir grunnlag for 8,25 sysselsatte i øvrig næringsliv. Tilsvarende sysselsettingsvirkning er 7,39 i Nord-Trøndelag og for Trøndelag som helhet er den beregnet til 8,04. Skogbruket medregnet ringvirkninger er beregnet til totalt arbeidsplasser i Trøndelag. Målt i antall sysselsatte er skognæringa den tredje største, kun bygg- og anleggsnæringa og jordbruk og næringsmiddelindustri, har flere årsverk direkte sysselsatt. Utviklingen for den tømmerforbrukende industrien preges av raske strukturelle endringer. Utviklingen går i retning av færre enheter, økende snittstørrelse, færre eiergrupperinger, og mer regionale enheter. Industrien ønsker bedre forhold mellom råvarepris og salgspris og lavere transportkostnader. 3.3 Bygdenæringer Bygdenæringer er den nye samlebetegnelsen for næringsvirksomhet utenom det tradisjonelle jord- og skogbruket, men som har basis i gårdens samla ressurser. Bygdenæringsbegrepet er vidt og omfatter virksomheter innen jakt, fiske, reiseliv, kunst, kultur, håndverk, matproduksjon, helsetjenester, konsulenttjenester med mer. Vi har ingen god oversikt over omfanget av bygdenæringene, men tall fra bl.a. SSB og NILF viser at både omfang og den økonomiske betydningen er økende. Innen matspesialitetsfeltet har Sør-Trøndelag om lag 75 produsenter. Det har vært en jevn økning i antall produsenter de siste 10 årene. Bondens Marked og Trøndersk Matfestival er her viktige arenaer for salg og markedsføring av matspesialiteter. Oi Trøndersk mat og drikke er en viktig organisasjon for utvikling av kompetanse og markedsføring knyttet til trønderske matspesialiteter. Det er etablert et partnerskap for utvikling av reiselivet i Trøndelag, kontaktforum for reiseliv i Sør-Trøndelag Strategiplan for Trøndelag Reiseliv går fram til 2020 og danner grunnlag for handlingsplaner som omhandler de fire reiselivsfyrtårnene i begge fylkene. Et femte fyrtårn i strategiplanen er lokal mat og bruken av lokal mat som en del av opplevelsen. Utviklingen i reiselivet er positiv, og det er mange gode koblinger mellom tradisjonelt reiseliv og opplevelser/aktiviteter knytta til landbruk og matproduksjon. Inn på tunet er et satsingsområde i Sør-Trøndelag og vi har i dag ca 70 Inn på tunet-gårder i fylket. Inn på tunet - arbeidet i Sør-Trøndelag bærer preg av en god tverrfaglig samhandling. Fra 2013 organiserer tilbydere av Inn på tunet tjenester i en organisasjon med navnet Inn på tunet Midt Norge I Sør-Trøndelag er det pr i dag etablert 10 Bygdeserviceforetak med til sammen 159 aktive medlemmer. I tillegg leies det inn ca 125 personer etter behov. Omsetninga var i 2011 på i overkant av 23 mill. kr. i Sør-Trøndelag.

11 11 Det ligger store potensialer i å ta i bruk landbrukets samlede ressurser til næringsutvikling. Samtidig er det viktig å skape vekst og utvikling i det som allerede er etablert av bygdenæringer. Figur 3 Kartet viser Inn på tunet og mat/ reiselivsbedrifter i Sør-Trøndelag fordelt på postnummer Kilde: FMST 4. MÅL FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR SØR-TRØNDELAG Landbruksmeldinga for Trøndelag (januar 2010) beskriver sentrale utviklingstrekk for landbruket i Trøndelag, synliggjør utfordringer og muligheter og foreslår aktuelle strategier framover. Landbruksmeldinga formulerer følgende mål for Trøndersk landbruk. Attraktiv næring for kompetente mennesker Attraktive mennesker Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser Miljø-og klimavennlig næring Trøndelag en viktig del av kystskogbruket Disse målene gjelder også for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag

12 12 5. GJENNOMGÅENDE INNSATSOMRÅDER I REGIONALT NÆRINGSPROGRAM I tillegg til de mål og føringer som er nevnt ovenfor er fire strategiske innsatsområder prioriter. Disse områdene er grunnlag for vurderingen av tiltak og bruken av virkemidlene. Ressursgrunnlaget Differensiering / optimalisering Innovasjon Nettverk Kompetanse 5.1 Ressursgrunnlaget Sørtrøndersk matproduksjon kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hovedproduksjoner. For å kunne nå målet i den nasjonale landbruks- og matmeldingen om en produksjonsøkning på 20 % (og for Trøndelag 30 %) innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er en av bærebjelkene for matproduksjon i framtiden. Å sikre målet om fremtidig matproduksjonsøkning i Sør-Trøndelag krever aktive grep og fokusert målavklaring, og hvor jordvernet er en av premissene. Jordvern som en matproduksjonsstrategi handler ikke bare om å ivareta dyrka og dyrkbar jord, men også å fokusere på å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Sør-Trøndelag er et fylke med store variasjoner både når det gjelder bruksstørrelse, arrondering, jordsmonn og ikke minst store klimatiske forskjeller. Andre sentrale momenter knyttet til jordvern og matproduksjon er potensialet for nydyrking i regionen, økonomisk verdsetting av dyrka og dyrkbar jord og kommunale kjerneområder for landbruk. En aktiv skogbruk vil være en forutsetning for å utnytte skogenes potensial, og slik sett være en viktig premiss i forhold til verdiskaping lengre ute i verdikjeden, jfr. utvikling av bioenergi og bruk av tre i byggerier. Innsatsområdene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) (kompetanse og skogeierveiledning, skogbruksplan med miljøregistreringer og skogbrukets infrastruktur) er viktig i så måte.

13 Optimalisering (differensiering) For å nå de landbrukspolitiske målene benyttes det både juridiske og økonomiske virkemidler og tiltak. Svært mange av virkemidlene og tiltaka har en optimaliserende virkning Sonegrensene for melk er et av disse virkemidlene. Hensikten med disse grensene er å jevne ut inntektsforskjeller som følge av at vi bl.a. har forskjellig klima her i landet. Gjennom regionalt miljøprogram (RMP) prioriteres ulike tema og geografiske områder i Sør-Trøndelag. Dette innebærer en optimalisering av tilskuddsordningene innenfor RMP-ordningen hvor en ønsker å målrette innsatsen innen enkelte områder. Også landbrukets økonomiske virkemidler kan differensieres ytterligere ved hjelp av tilskudd, frafall av tilskudd, prioriteringer av BU-midler med videre. Kriteriene kan eksempelvis være knyttet til enkeltproduksjoner (melk, korn osv) produksjonsmåte (øko/konvensjonell) klima, avstander, beliggenhet og alder. Det kan være aktuelt med flere optimaliserende tiltak også på regionalt nivå for å nå de oppsatte målsettingene. For å kunne foreslå og iverksette aktuelle tiltak må man ha et godt analytisk grunnlag på de ulike segmenter og produksjoner. Det er også behov for å identifisere mulige optimaliseringstiltak med bakgrunn i fortrinn som kan bidra til å øke lønnsomheten i næringa og distriktspolitiske mål. Valg handler ikke ensidig om geografi, men kan også omhandle faktorer som klima, nettverk, produksjoner etc. Mye av det vi bygger på i dagens differensierende tiltak er resultatet av en utvikling vi har sett over tid. Et eksempel på dette er områder med spesielle produksjoner, nettverk innen lokal mat og differensiering ved bruk av miljøvirkemidler. I skogbruket er det etablert en samarbeidsmodell som består av fem lokale nettverk(lensa). Modellen er basert på det lokale initiativ og at nettverkene selv tar ansvar for tiltak som kan utvikle skogbruket med basis i lokale forhold og utfordringer. Utviklingen av LENSA vil være et viktig bidrag i forhold til en differensieringsstrategi 5.3 Innovasjon Regionenes virkemidler skal stimulere til innovasjon innen nye næringer og de tradisjonelle næringene. Innovasjonsbegrepet er svært ofte knyttet opp mot nyskaping i form av innføring av ny teknologi eller utvikling av nye produkter. De små innovasjonene som den praktiserende bonde gjør innenfor de eksisterende produksjonene kan også ha stor betydning for utviklingen av landbruket. Dette kan være nye metoder, utvikling av eksisterende produksjoner (jord /skog /andre bygdenæringer) og grep for å oppnå synergien mellom bygdenæringene

14 14 og andre næringer. Utfordringen er å synliggjøre de små forberedende nyvinningene for andre bønder. For å nå produksjonsmålet som er beskrevet i landbruksmeldingen er vi avhengig av å styrke det tradisjonelle landbruket samtidig som vi tar i bruk landbrukets samlede ressurser. Dette innbefatter de naturgitte og menneskelige ressursene, alene og samlet i bygdesamfunnene. Vi snakker om innovasjoner i forhold til produkt, tjenester, metoder m. m Det blir her viktig å følge opp tiltak i tilknytning til det foreslåtte forsknings- og utviklingsprosjektet Landbruk 21, mat og reiselivssatsingen, den økologiske satsingen og fokuset på trebruk og bioenergi som det legges opp til det regionale bygdeutviklingsprogrammet. 5.4 Nettverk Landbruket har i dag flere gode og velfungerende nettverk gjennom det offentlige, rådgivingstjenestene, faglagene og lagene for de ulike produksjonene. De ulike lagene er gjerne organisert både på grende-, kommune-, fylkes- regionog nasjonalt nivå. Nettverk og samarbeid er viktig både innen det tradisjonelle landbruket og i tilknytning til nye næringer, som nå omtales som bygdenæringer. Det å ta vare på gode produksjonsmiljø er viktig med tanke på både nye og tradisjonelle næringer. For å styrke landbruket har det i lang tid vært etablert nettverk og arenaer innenfor landbruksorganisasjonene med fokus på samhandling og kompetansebygging. I det nye programmet for matspesialiteter fremmes for eksempel arbeidet med produsentnettverk som en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med salg og markedsføring. Vi ser også at det etableres nettverk for Inn på tunet og andre bygdenæringer. Prosjekt LENSA innenfor skogbrukssektoren er også et godt eksempel på et velfungerende nettverk som gir gode resultater. Kompetanseløft Trøndersk landbruk legger opp til arenaer og samhandling for ulike næringene i landbruket og vil ha fokus på å legge til rette for møteplasser. Mange møteplasser er allerede etablert etter initiativ fra næringen selv, forvaltning og organisasjonene. I denne sammenheng er det viktig at en ser på alle typer nettverksformer som kan være med på å styrke landbruket enten de nå eksempelvis er amøbiske eller faster eller fysiske eller virtuelle.

15 Kompetanse Landbruksmelding for Trøndelag viser til at kompetanse i alle deler av landbruksproduksjonen er avgjørende for å lykkes. Fokus på kompetansehevende tiltak er også viktig i de ulike rådgivnings- og veiledningsapparatene. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som naturlig nok krever økt spisskompetanse også hos rådgiverorganisasjonene. Det vil derfor være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere, men også for de andre aktørene innenfor landbrukssegmentet. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende de siste årene. Det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Kompetanse kan også utvikles gjennom ulike former for nettverk og samarbeid. Et eksempel på nettverk er samarbeid innenfor skogområdet i LENSA. I Sør-Trøndelag står et bredt partnerskap bak etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Kompetansesenteret er et eksempel på hvordan flere fagmiljø kan samlokaliseres og igjen skape læringsmiljø og synergien mellom skole og ulike rådgivingstjenester og mellom organisasjoner i landbruket. Utvikling av førstelinjetjenesten er også et viktig og et uttalt mål i landbruksmeldingen. Kommunene er en viktig aktør innen næringsutvikling i landbruket. Kommunene er førstelinjetjeneste for mange av landbrukets virkemiddelordninger. Vi er i dag i den situasjonen at førstelinjetjenesten på landbruksområdet i kommunene er betydelig redusert i løpet av de siste åra. Dette innebærer en stor utfordring når kommunene skal vurdere søknader om økonomisk støtte, i tillegg til å gi råd til personer som vurderer å etablere næringsvirksomhet. Innenfor denne rollen er det viktig at kommunene har oversikt over virkemiddelsystemet, kompetansetilbud og andre ordninger som er etablert for å støtte opp under entreprenører..

16 16 6. REGIONALT NÆRINGSPROGRAM DELMÅL FORDELT PÅ SATSINGSOMRÅDER 6.1 Økt matproduksjon Satsingsområde Prioriteringer Matproduksjon Sikre arealressursene inkludert beiteressursene for å kunne nå målet om økt matproduksjon Fokus på god agronomi for å utnytte arealressursene. For å sikre god utnyttelse av husdyrgjødsla, må det fokuseres på tilstrekkelig lagerkapasitet. Ressursgrunnlaget må utnyttes på en bærekraftig måte både for landbruket og Reindrifta. Tre og treprodukter Økt bruk av tre i landbruksbygg som grunnlag for verdiskaping og ei klimavennlig næring. Bygdenæringer Styrke satsingen på utnytting av utmarksressursene til matproduksjon (både viltog fiskeressurser). Definere, sikre og følge opp vekstbedrifter og produsentsammenslutninger innen lokalmat Legge til rette for økt samarbeid mellom produsenter forskning og marked i grøntsektoren Bidra til mobilisering og rekruttering for å utnytte landbrukets samlede ressurser Øke kompetansen hos reiselivsaktører om landbruk og utmark Sikre og bidra til utvikling av nettverks innen Inn på tunet

17 Landbruk over hele landet Satsingsområde Matproduksjon Prioriteringer Produksjonsgrunnlaget skal utnyttes for å sikre at de ulike produksjonene foregår der potensialet ligger til rette for det. Det skal legges til rette for en variert bruksstruktur. Styrke satsingen på ivaretakelse og utvikling av kulturlandskapet som grunnlag for bygdenæringer. For å sikre økt beitebruk må tap til rovvilt i beitesesongen begrenses gjennom effektive tiltak. Legg til rette for økt rekruttering til næringa, samt kompetansegivende tiltak. Tre og treprodukter Legge til rette for et aktivt skogbruk hvor skogeierveiledning, skogbruksplan og infrastruktur er sentrale innsatsområder. Dette danner grunnlag for økt verdiskaping gjennom bioenergi og økt trebruk i hele fylket. Bygdenæringer Stimulerer til etablering av samarbeidsformer/grunneiersamarbeid for bl.a. bedre arealforvaltning Økt bruk av mat som en del av reiselivsopplevelsen i Trøndelag Ta i bruk landbrukets samlede ressurser for å opprettholde levende bygder, både vare og tjenesteproduksjon.

18 Økt verdiskaping Satsingsområde Matproduksjon Prioriteringer Økt fokus på melkeproduksjonen gjennom videreutvikling av produksjonsmiljøet. Styrke produksjonen av mørke kjøttslag Fokus på mulighetene til bruk av ledige driftsbygninger. Økningen i matproduksjonen skal videreforedles i fylket slik at næringsmiddelindustrien beholder sin markedsandel og styrker sin betydning Tre og treprodukter Økt trebruk Kople kompetanse som er etablert gjennom tredrivere ved tidligere Midtnorsk skog- og tresenter med kompetansemiljøene i Trondheim, prosjektet TREbyenTrondheim. Trøndelag må fremstå mer samla og med større kraft i forhold til økt verdiskaping med utgangspunkt i tre som råstoff. Bioenergi Gjennom Skjetlein Grønt kompetansesenter(sgk) skal bioenergi utvikles som en viktig del av satsingsområde fornybar energi. Utvikle LENSA som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i skogbruket og skogeierveiledning

19 19 Bygdenæringer Bidra til lokal næringsutvikling gjennom bygdemobilisering, informasjonsmøter, nettverkssamlinger Fyrtårnsområdene hos Trøndelag reiseliv prioriteres: Historiske Trøndelag, Trøndelagskysten, Verdensarven Røros og Trondheim som reiselivsby Økt verdiskaping i bygdeservice som ledd i arbeidet med utnytting av både menneskelige og tekniske ressurser i landbruket Innovasjon og nyskaping i arbeidet med lokal mat produksjon Inn på tunet tilbudene skal ha høy kompetanse og nettverksbygging skal stimuleres. Innovasjon og nyskaping innen Inn på tunet Det skal prioriteres investeringsstøtte til bygdenæringer når forholdene ligger til rette for dette og lønnsomheten er god. Markedet for Inn på tunet tjenester må styrkes 6.4 Bærekraftig landbruk Satsingsområde Prioriteringer Matproduksjon Andelen økologisk produksjon skal innen 2020 være 17 %. Økt satsing på beitebruk skal bidra til å ivareta kulturlandskapet og biologisk mangfold. For å sikre god utnytting av husdyrgjødsla skal det fokuseres på optimal bruk og spredetidspunkt. En levedyktig reindrift i fylket sikres ved å legge vekt på økologisk-, økonomisk og kulturell bærekraft i næringa. Tre og treprodukter Øke bruk av tre i bygninger og økt bruk av bioenergi som et viktig klimatiltak

20 20 Bygdenæringer Utvikle LENSA samarbeidet slik at vi får et aktivt skogbruk som gir grunnlag for økt karbonlager og økt råstoffuttak Reiselivsbedrifter som satser på bærekraftig reisemålsutvikling i tråd med Reiselivsstrategien prioriteres Økt økologisk grøntproduksjon i Trøndelag Jobbe aktivt for å øke bevissthet rundt økologisk matproduksjon Bidra til bedre kvalitet og mer miljøvennlig produksjon av grønnsaker Legge til rette for flere reiselivsprodukter som bruker gårdens ressurser

21 21 7. RETNINGSLINJER FOR BRUKEN AV BYGDEUTVIKLINGSMIDLENE I SØR- TRØNDELAG 2013 Gjelder for Innovasjon Norge Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har fastsatt nye retningslinjer etter diskusjon i Regionalt Landbruksforum den Tildeling av BU-midler i Sør-Trøndelag skal skje med utgangspunkt i gjeldende Forskrift om midler til bygdeutvikling av med tilhørende rundskriv, aktuelle mål i Regionalt næringsprogram, Regionalt Bygdeutviklingsprogram og Meld.St.9 ( ) Landbruks-og matpolitikken. Det vises også til brev fra Landbruks og matdepartementet "Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram", datert Retningslinjer for bruk av BU-midler i Sør-Trøndelag er et hjelpemiddel for best mulig forvaltning av BU-midlene og er underordnet formålet med Bygdeutviklings-midlene: å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Fylkesvise utviklings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen, mens de bedriftsretta utviklings- og investeringsmidlene forvaltes av Innovasjon Norge. 7.1 Generelle vilkår Generelt forutsettes det at Bygdeutviklingsmidlene nyttes på en slik måte at de er med og understøtter arbeidet med å nå gjeldende landbrukspolitiske mål. Tiltakene som støttes skal være med å bygge opp under de gjennomgående innsatsområdene: ressursgrunnlag, differensiering/optimalisering, innovasjon, nettverk og kompetanse. Det er viktig at tiltak og prosjekt fremmer likestilling og bidrar til rekruttering til landbruket. Bygdeutviklingsmidler kan gis til alle deler av fylket. Tiltaket det ytes tilskudd til skal til enhver tid være i samsvar med de krav som er gitt i gjeldende lover, forskrifter og standarder. Alle søknader skal inneholde forretningsmodell, prosjektplan eller forretningsplan. Investeringssaker må underbygges særskilt med kalkyler, investeringsbudsjett, likviditetsbudsjett eller driftsplan. Tegninger, arbeidsbeskrivelse og kostnadsoverslag må legges ved. Hvert prosjekt skal vurderes ut fra reelt kapitalbehov, lønnsomhet og markeds potensiale. Tilskudd skal ikke gis til løpende drift, men nyttes til nyskaping og utviklingstiltak. Det er ønskelig med samarbeidsløsninger dersom dette ikke kommer i konflikt med forskrift om produksjonstilskudd. Vedtak truffet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. Vedtak truffet av Innovasjon Norge kan påklages til Innovasjon Norges klagenemnd.

22 Investeringer i tradisjonelt landbruk Støtte til investeringer i tradisjonelt landbruk gis med mål om å opprettholde et variert landbruk. Søknaden må vise reelt bygge- og kapitalbehov og vil bli individuelt og konkret vurdert. Tiltak med framtidsretta driftsopplegg, kostnadseffektive løsninger og markedstilpassa produksjon, blir prioritert. De som har mottatt tilskudd til investeringer i tradisjonelt landbruk de siste 5 år før søknadstidspunkt, kan ikke påregne nytt tilskudd til innendørsmekanisering. Leid areal må være sikret med langsiktige avtaler på minimum 10 år. Ved tildeling av bygdeutviklingsmidler til tradisjonelt landbruk prioriteres følgende: Grovforbasert husdyrhold skal prioriteres. o Melkeproduksjon med tilhørende kjøttproduksjon over hele fylket. o Sauehold på gårdsbruk med tilgang på gode beiteressurser. Økologiske produksjoner over hele fylket. Tiltak innen grøntsektoren i områder med gode vilkår og med gode forutsetninger. Svinehold kan bare støttes når tiltaket ansees som viktig for å opprettholde et lokalt eller regionalt produksjonsmiljø. Miljøtiltak, herunder gjødsellager, kan støttes. 7.3 Investeringer til bygdenæringer Bygdeutviklingsmidler kan gis til utvikling av bygdenæringer med grunnlag i landbrukets ressurser. Investeringene skal bidra til å trygge og utvikle inntektsgrunnlaget på gårdsbruk i fylket. Videre vil det legges vekt på om tiltaket støtter opp under: Handlingsplan for matspesialiteter fra Trøndelag Reiselivsstrategi for Trøndelag og Handlingsplan for reiseliv Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag Nasjonal strategi for Inn på tunet Bioenergi I brev fra Landbruks- og matdepartementet datert , "Nasjonale føringer for arbeidet med Regionale bygdeutviklingsprogram", blir det slått fast at tildeling av midler til bioenergiformål i 2013 skal følge "Bioenergiprogrammet - retningslinjer for saksbehandling og tildeling av tilskudd i 2012" Lokalmatprogrammet, grønt reiseliv og innlandsfisk De nasjonale ordningene som frem til nå har vært kalt Lokalmatprogram, Utviklingsprogrammet for Grønt Reiseliv og Utviklingsprogrammet for

23 23 innlandsfiske blir slått sammen til en ordning på nasjonalt nivå "Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv". Bedriftsrettede midler til mat, reiseliv og innlandsfisk på til sammen 22 mill. kroner, som hittil har ligget i nasjonale program, overføres til de fylkesvise BU-midlene. Dagens fordelingsnøkkel legges til grunn for fordeling mellom fylkene. For behandling og prioritering av søknader henvises det til punkt 7.3. Når det gjelder investeringsmidler til lokalmat så kan det gis støtte til foredlingsanlegg. 7.4 Støttenivå for investeringer Bygdeutviklingstilskudd og rentestøtte til investeringer utmåles slik at både egenkapital og fremmedkapital utløses. Tiltak skal gjennomføres på en forsvarlig måte for både garden og samfunnet. Tilskudd til samarbeidstiltak blir som for tilskudd til enkelttiltak. Tilskuddssatser til investeringer Tradisjonelt Bygdenæringer landbruk Tilskudd, maksimal prosentsats Inntil 30 % Inntil 20 % Tilskudd, maksimalt kronebeløp Kr Kr Rentestøtte Rentestøtte kan gis på lån til investeringsformål.. Innovasjon Norge kan sette øvre eller nedre grense på rentestøtten. Rentestøtten blir utmålt etter en samla vurdering av økonomien i prosjektet/tiltaket. Rentestøttesatsen for 2013 er sentralt fastsatt til 0,7 %. 7.6 Risikolån Risikolån kan gis til tiltak som tematisk ligger innenfor prioriterte satsingsområder i Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling angir. 7.7 Generasjonsskifte Det kan gis tilskudd til generasjonsskifte til mindre investeringer som er viktige for å opprettholde drift på gården. Ordningen skal stimulere til at kvinner overtar gårdsbruk og tar aktivt del i drifta. Kvinnelige søkere skal derfor prioriteres. Tilskuddet kan gis til personer under 35 år innenfor tilskudd til investeringsstøtte i en periode på inntil 5 år etter eiendomsoverdragelsen. Tilskudd kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag, for kvinner inntil 60 % av kostnadsoverslaget. Maksimalt tilskudd kan begrenses.

24 Etablererstipend Det kan gis stipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter. Tilskuddet kan omfatte utviklingsfasen og/eller selve etableringsfasen. Etablererstipend kan gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling angir. 7.9 Bedriftsutvikling Det kan gis støtte til prosjekter innen produktutvikling, kompetansebygging, markedsutvikling, testsalg, nettverksbygging og lignende med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir. Kvinner og ungdom under 35 år kan få inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Tilskudd til bedriftsutvikling i tradisjonelt landbruk kan gis til planleggingsprosessen i forkant av en evt. investering Andre tiltak Det kan gis tilskudd til andre tiltak i særlige tilfeller når dette er i tråd med formålet for midler til bygdeutvikling og mål og strategier i Regionalt næringsprogram for fylket og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir Utrednings- og tilretteleggingstiltak Tilskudd kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket. Det kan gis tilskudd med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag når tiltaket er i tråd med formålet for midler til bygdeutvikling og mål og strategier i Regionalt næringsprogram for fylket og ellers slik som Forskrift om midler til Bygdeutvikling, angir. Tilskuddsmidlene forvaltes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og har søknadsfrister den 15. feb. og 15. sept