Vedlegg 3: Kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Vedlegg 3: Kunnskapsgrunnlag Vedlegget utdyper kunnskapsgrunnlag for silingsfasen og omfatter temaene Naturmangfold, naturressurser og kulturarv, samt informasjon om trafikktrygghet og skredfare. Tema naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget er brukbart. Det er gjort grundige biologiske undersøkelser knytta til det utvalgte kulturlandskapet Flateland-Rygnestad, se Bioforsk rapport Vol. 4 Nr. 112/2009. Det er utvilsomt i denne delen av området de største biologiske verdiene finnes, dog konsentrert til arealene noe unna rv 9 og i særdeleshet i Rygnestadområdet. Her er det store biologiske verdier, bl.a. knytta til utvalgt naturtype «slåtteeng». Det er gjort naturtypekartlegging i Valle. Selv om kartleggingen er 15 år gammel er den utført av personer med høy biologiske kompetanse og må vurderes som bra. Rapport fra arbeidet er publisert; Brandrud, T.E Kartlegging av verdifulle naturtyper for biomangfold i Bykle og Valle kommuner. I Generell del. Fylkesmannen i Aust-Agder, rapport. Naturbase. Alle lokalitetsdata fra de to nevnte kartleggingene er tilgjengelig gjennom naturbase (se kart under). Det er ikke kartlagt potensielt verdifulle områder gjennom «miljøregistrering i skog». I artskart er det dokumentert noen spredte funn av fugl i det aktuelle områder, men ingen funn/arter som vurderes som relevant for dette arbeidet. Enkelte arter av nasjonal forvaltningsinteresse er registrert i området. De fleste funnene er i den delen av det utvalgte kulturlandskapet som ikke berøres av planarbeidet for ny rv. 9. Utenom dette er de mest interessante funnene to funn av solblom (VU) i området Fodtveit-Lunden. Dette viser at det er potensial for (rest) forekomster av denne rødlistearten også utenfor det utvalgte kulturlandskapet. Gjennom grunneier har vi også fått informasjon om solblom på Åsen, i beitebakkene i nærheten av Flateland. I artskart ligger også noen få funn av fremmede arter. Fremmede arter vil håndteres i senere planfaser, og vurderes ikke som relevant i planprogramfasen. I samband med kartlegging av «artsrik veikant» har Statens vegvesen kartlagt en strekning med forholdsvis artsrik naturengveikant forbi Brokka nord i området (se kart under).

2 Solblom, VU. Habitat: Rydda linjetrasé Solblom, VU. Mellom eng og elvebredd Solblom, VU. I beitebakke v/åsen. Tips fra drivere på gården. Regsitreringer i Grønne diamantsymboler er fremmede arter. Tilgang oktober 2018.

3 Naturengveikant, Brokka. Reg. SVV. Kilde artskart Registrerte «artsrike veikanter» ved Brokka. Kilde: artskart. Tilgang oktober Verna vassdrag: Det varig vernede vassdraget «Njardarheim» omfatter store deler av Setesdal vesthei, og områdeavgrensningen går helt ned til Otras østbredd.

4 Tema naturressurser Kilden, Nibios innsynsverktøy med verdivurdering til bruk i KU. Det eksisterer ikke jordsmonnkart i det aktuelle området (kun for deler av Rygnestad). Verdiklassifisering må derfor gjøres på bakgrunn av arealressurskart (AR5 og DMK). Dette verdikartet er vist under. «Stor verdi» er symbolisert med rød streking. Dette omfatter fulldyrka jord som er jorddekt og ikke tungbrukt. «Middels verdi» er symbolisert med oransje streking. Dette omfatter fulldyrka organisk jord, fulldyrka tungbrukt jord, samt innmarksbeite og overflatedyrka jord som er jorddekt (ingen områder med «noe verdi»/gul stravur som benyttes for innmarksbeite og overflatedyrka jord som er grunnlendt eller har organiske jordlag). Verdikart for dyrka mark i området. Kilde: Tilgang oktober 2018.

5 Dyrkbar jord forekommer flere steder, i noe omfang særlig på Flatelandsmoen. Se kart under. Middels verdi (rød stravur) er dyrkbar jord som er selvdrenert og ikke blokkrik, samt tidligere jordbruksareal som kan dyrkes opp igjen. Noe verdi (gul skravur) er annen dyrkbar jord. Det er hovedsakelig middels verdi i det aktuelle området, på Flatelandsmoen og ved Fodtveit. Dyrkbar jord, kilde Tilgang oktober I grusdatabasen er det en forekomst i området, Flatlandsmoen Dette er en breelvavsetning med mektighet 4 m. Kornfraksjoner 60% sand, 20 % grus, 17 % stein og 2 % blokk. Sannsynligvis ikke dypt til fjell. Material sand og grus, råstoffbetydning Liten lokal betydning. Det eksisterer ett massetak i området.

6 Grusdatabasen. Kilde: Tilgang oktober I malmdatabasen er det følgende forekomster i området (like utenfor planavgrensningen): Forekomst Flateland : Basemetaller, subtype kobber, elementer Kis Cu. Betydning er ikke vurdert Forekomst Rotemo : Edelmetaller, subtype gull, elementer Au Cu. Betydning ikke vurdert Flateland Rotemo Malmdatabasen. Kilde: Tilgang oktober 2018.

7 Tema kulturarv Kunnskapsgrunnlaget for temaet kulturarv er hentet fra nettstedene: Askeladden.no (Riksantikvaren sin database over registrerte kulturminner) og miljøstatus.no (Miljødirektoratet sin database med samlet informasjon for samtlige miljøtema). Informasjonen bygger på eksisterende kunnskap om bygninger og andre typer kulturminner i området. Alle kart er hentet ut fra miljøstatus Flateland Kart: Oversikt over registrerte kulturminner på Flateland Det er registrert noen lokaliteter av kulturminner ved Flatelandsmoen. Dette gjelder lokalitetene og 70284, kategori: arkeologisk minne, gravminne fra jernalder, automatisk freda ligger i dag nær eksisterende veg. Planområde ligger også nær mulig haug/ groplokalitet (144328). Den eldre bebyggelsen øst på Flateland ligger ikke i Sefrak-registeret og det foreligger av den grunn lite informasjon om denne. SVV har mottatt et kart som viser antatt verneverdi på de ulike bygningen. Posthuset er nevnt spesielt, som en bygning det er verd å ta vare på. (se kapitelet: Tilleggsinformasjon frå Aust-Agder fylkeskommune).

8 Lunden En badstue og ei smie er registrert ved bussholdeplassen. Disse er registrert med Sefrak-nummer og Begge blei bygd på 1700-talet. Foto: Badstove og smie ved bussholdeplassen på Lunden. Det er flere bygninger i Sefrak-registeret på gardane Fotveit, Lunden og Brokka. Fotveit: Badstue fra 1800-tallet ( ) og stall frå 1800-tallet ( ). Lunden: «Stogehus» fra 1600-tallet ( ) og stabbur fra 1600-tallet ( ). Brokka: Loft frå 1600-tallet ( ). Det er registrert flere ruiner etter eldre bygninger i heia øst for Lunden og Brokka. Gjelder badstue fra 1800-tallet ( ), ruin av stall ( ), ruin av fjøs fra 1600-talet ( ) og ruin av løe ( ). Kart: Oversikt over registrerte kulturminner på Lunden

9 Det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flateland Kart: Viser utstrekninga av det utvalgte kulturlandskapet Rygnestad og Flateland Det utvalgte kulturlandskapet strekker seg helt ned til Rv.9. Bebyggelsen på høyre side av vegen ligger som en del av det utvalgte kulturlandskapet. Mye av kunnskapsgrunnlaget er henta fra Bioforsk sin rapport og omhandler skjøtsel av kulturavhengig biomangfold: Vol. 4 Nr , Forvaltningsplan for Rygnestad og Flateland, Valle kommune. Skjøtsel av kulturavhengig biomangfold innen utvalgt kulturlandskap.

10 Tilleggsinformasjon frå Aust-Agder Fylkeskommune Som nemnd tidlegare er ikkje alle bygnader registrert i Sefrak-registret. Aust-Agder fylkeskommune har laga eit enkelt kart som viser antatt vernestatus på dei ulike bygnadene på strekninga. Raud ring Høg verneverdi Mørk blå ring Middels verneverdi Lys blå ring Låg verneverdi

11 Tema skredfare Informasjonen om skredfare er hentet fra miljostatus.no den Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred. Litt lenger opp i heia er det aktsomhetsområder for steinsprang helt sør og lengst nord i planområdet.

12 Tema trafikksikkerhet Gjennomgang av trafikksikkerhet med trafikkrevisor ( ) I tidsperioden er det registrert 4 ulykker innenfor prosjektet. 3 av ulykkene var utforkjøringsulykker og 1 ulykke var møteulykke med MC involvert. Alle lettere skadde. Disse er markert med grønt i kartet. Dødsulykken som er registrert i Norsk vegdatabank innenfor planområdet viser seg å være lagt inn feil i databasen. Hendelsen skjedde egentlig 3 km lengre nord. Forbi Lunden og utenfor prosjektområdet.