SST underavdelingssamling

Transkript

1 SST underavdelingssamling 14. og 15. mars 2019 Holmenkollen Park hotel 1

2 Velkommen! 2

3 Program Torsdag Sesjon: 09:00-09:30 Ankomst, med kaffe og noe å bite i 09:30-10:30 Innledning ved Lill 10:30-10:50 Pause :00 Masterplan / IT-driftsprosjektet 12:00-12:15 Pause 12:15-13:00 Masterplan / IT-driftsprosjektet 13:00-14:00 Lunsj 14:00-15:00 Arkiv v/ Tor-Audun og Geir-Magnus W 15:00-15:20 Pause med innsjekk 15:20-16:30 LSIS, Huawei, reiseråd, etterforskning mm v/it-sikkerhet 18:00-19:00 Sosialt liv sammen i underavdelingen v/marit, Martin, Mari og Vilde 19:00-19:30 Aperitif 19:30 Middag Fredag 09:00-09:15 09:15-10:30 10:30-10:50 10:50-12:45 12:45-12:50 12:50-14:00 Sesjon: Oppsummering Lean v/morten Omvik, Metier Pause med utsjekk Lean fortsetter, med benstrekk Oppsummering v/lill Lunsj i de 5 stuer - og vel hjem! 3

4 Innledning Endringstid Digitalisering Krav fra forskere, studenter, undervisere, administrativt ansatte Krav fra regjering, KD, UiO styre, UiOs ledelse Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Fem hovedproriteringer Brukeren i sentrum IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet Styrket digital kompetanse og deltakelse Effektiv digitalisering av offentlig sektor Godt personvern og god informasjonssikkerhet 4

5 Føringer og krav Digitaliseringsrundskrivet (årlig) Krav, anbefalinger og veiledning Nasjonal strategi for bruk av skytenester (2016) «Dei siste åra har skytenester etablert seg som eit viktig alternativ for tenesteutsetting» Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata (2017) Strategien slår fast tre grunnprinsipper for offentlig finansierte forskningsdata i Norge: Forskningsdata skal være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. Forskningsdata bør håndteres og tilrettelegges slik at verdiene i dataene kan utnyttes best mulig. Beslutninger om arkivering og tilrettelegging av forskningsdata må tas i forskerfellesskapene. 5

6 Føringer og krav UH-sektoren Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren /id /sec1 Handlingsplan for digitalisering i høyere utdanning og forskning Tildelingsbrev 6

7 Digitalisering Lånekassen Marianne Andreassen, statssekretær i Finansdepartementet, direktør i Direktoratet for økonomistyring, direktør for Statens Lånekasse for utdanning, nå direktør for Stortingets administrasjon Var medlem av Produktivitetskommisjonen

8 Gruppeoppgave Hva hørte dere nå? Er det noe av dette vi bør ta med oss? 8

9 IT-driftsprosjektet / Masterplan for universitetets IT IT-driftsprosjektet Er ett av fire prosjekter under Program for administrativ forbedring og digitalisering Prosjektet skal forbedre prosesser innenfor basis IT, og har sett på følgende områder: Innkjøp Brukerstøtte Drift av arbeidsstasjoner Utskrift AV Drift av nettverk Prosjektet gjennomføres foreløpig uavhengig av Masterplan for IT 9

10 IT-driftsprosjektet Prosjektets styringsgruppe Benedicte Rustad (leder, fakultetsdirektør, JUS) Lars Oftedal (IT-direktør) Monica Bakken (fakultetsdirektør, HF) Line Altern Halvorsen Valbø (kontorsjef, kjemisk institutt) Tor Holmen (ekstern, UNIT) 10

11 IT-driftsprosjektet Prosjektgruppen fase 1 Frank Paul Silye (HF, prosjektleder) Mari Anne Ramstad (SV, nestleder) Thomas Hansen (MATNAT, IFI) Morten Fahle (MED, IMB) Gunnar Horrigmo (USIT) Francis Augusto Medeiros-Logeay (USIT) 11

12 IT-driftsprosjektet - status Fase 1: Kartleggingsfasen Prosjektet har gjennomført flere workshoper med IT-organisasjonen for å få kartlagt nåsituasjon og ønsket fremtidssituasjon Fase 2: Prosjektet starter nå med prosjektbeskrivelser for neste fase for de aktuelle prosessene 12

13 Innkjøp: Nåsituasjon Tall viser at UiO i 2017: Behandlet fakturaer for basis IT-utstyr Beløpet utgjør 10% av UiOs samlede fakturabeløp IT-innkjøp organiseres på forskjellige måter på enhetene Noe utstyr og programvare er standardisert og handles i volum, mens annet kjøpes enkeltvis 13

14 Innkjøp: Fremtidsvisjon Den ansatte rekvirerer selv utstyr og programvare fra en portal Det er færre og mer profesjonelle innkjøpere og rekvirenter Nyansatte får tilgang til portal når arbeidskontrakt er signert Alt utstyr og ønsket programvare er på plass når vedkommende begynner 14

15 Innkjøp: Gevinster Brukernært Reduserte totale kostnader forbundet med kjøp av basis IT-utstyr og programvare Redusere tid bruk av ansatte som skal ha utstyr Redusert antall behandlede fakturaer Redusert tidsbruk for IT-organisasjonen (frigjort tid til fagnær støtte) En ytterligere profesjonalisering av rekvirent- og innkjøpsrollen 15

16 Gruppeoppgave Hvordan sikre at gevinstene blir realisert? Hva er de kritiske suksessfaktorene for å lykkes med disse endringene? 16

17 Arbeidsstasjoner: Nåsituasjon Bencheitanalysen viser at UiO i 2017 brukte 61,3 millioner kroner (uten mva) på arbeidsstasjoner 20,5 årsverk er knyttet til arbeidsstasjoner Lokal IT bruker tid på kontroll av at installasjoner fullføres Lokal IT bruker tid på å sette opp maskinen slik brukeren ønsker, samt installere ytterligere ønsket programvare Utstyrsforvaltning: Lokal IT bruker tid på å legge inn informasjon i lokale utstyrsregistrene, samt til vedlikehold og videreutvikling av disse registrene 17

18 Arbeidsstasjoner: Fremtidsvisjon Bruker kan enkelt selv ta i bruk sin nye maskin Ved maskinbytte skal ønsket programvare og oppsett automatisk overføres Utstyrsforvaltning: En felles utstyrsdatabase som er mest mulig automatisert Sentral drift av det store volumet av standardiserte arbeidsstasjoner Kostnadseffektiv og standardisert avhending av utstyr 18

19 Arbeidsstasjoner: Gevinster Frigjøre ressurser og tid ved å: Sentralisere driften av standard arbeidsstasjoner Begrense antallet lokale tilpasninger Etablere en brukerportal for programvare hvor brukeren enkelt kan bestille opp programvare vedkommende har behov for og få det automatisk levert Standardisert avhending av kassert utstyr til leverandør 19

20 Gruppeoppgave Hvordan sikre at gevinstene blir realisert? Hva er de kritiske suksessfaktorene for å lykkes med disse endringene? 20

21 Brukerstøtte: Nåsituasjon I 2017 brukte UiO 45 mill på brukerstøtte og 60,5 årsverk var knyttet til dette UiO har brukerstøtte på flere nivåer med helpdesker ute på enhetene IT skiller i liten grad på hva som er basis brukerstøtte og støtte til forskning og undervisning Dagens ticketingsystem (RT) er ineffektivt Dårlig tjenestedesign på nettsidene gjør det vanskelig å finne fram 21

22 Brukerstøtte: Fremtidsvisjon UiO hjelper den mobile bruker uavhengig av tid og sted Single Point of Contact Et moderne brukerstøttesystem, med brukeren i fokus (portalbasert og med chatbot) Utstrakt bruk av fjernhjelpsverktøy Gode rutiner for saksflyt/prosesshåndtering 22

23 Brukerstøtte: Gevinster Redusert antall årsverk knyttet til basis brukerstøtte Tydelig hvor bruker kan henvende seg (Single Point of Contact) Brukeren selv finner fram til aktuell informasjon Mer tidseffektiv problemløsning 23

24 Gruppeoppgave Hvordan sikre at gevinstene blir realisert? Hva er de kritiske suksessfaktorene for å lykkes med disse endringene? 24

25 Masterplan for universitetets IT Leveranser: En oppsummering av nåsituasjonen når det gjelder universitetets bruk av IT i sin virksomhet En oversikt over de viktigste trender og utviklingstrekk på området: I universitetets bruk av IT i virksomheten I sammenlignbare virksomheters IT-bruk I teknologisk og tjenestemessige utvikling og andre ytre forhold som kan påvirke universitetets IT-bruk Visjon og målbilde Utfordringer og brukerbehov En vurdering av finansieringsbehov og aktuelle finansieringsmodeller En anbefaling av tiltak for hensiktsmessig bruk av IT for å nå universitetets mål 25

26 Masterplan for universitetets IT Arbeidsgruppe Leder av arbeidsgruppa: Dekan Sten Ludvigsen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Representanter for utdanning: Studiedekan Erling Hjelmeng, Det juridiske fakultet Studiedekan Solveig Kristensen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Representanter for forskning: Leder av Fagråd for einfrastruktur Lex Nederbragt Nestleder av RITMO Alexander Refsum Jensenius Representant for innovasjon: Visedekan Kristin Vinje, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Representant for Universitetsbiblioteket: Håvard Kolle Riis, UB Digitale tjenester Representant for IT-ledernettverket: Willy Syvertsen, IT-leder v/det samfunnsvitenskapelige fakultet Representant for studentene: Johannes Saastad, Studentparlamentet Konsultativt medlem: IT-direktør Joakim Nejdeby, Universitetet i Linkøping 26

27 Masterplan for universitetets IT Rektoratet opprettet følgende styringsgruppe for arbeidet: Viserektor Per Morten Sandset Assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen Leder av arbeidsgruppa Sten Ludvigsen IT-direktør Lars Oftedal og strategisk systemeier Johannes Falk Paulsen med støtte fra USIT er sekretariat for både arbeidsgruppa og styringsgruppa 27

28 Masterplan for universitetets IT Diskusjonssak på møtet i universitets styret 5. februar Revurdering av universitetets IT Premiss for retningsvalg: Utvikling i to hastigheter, hybrid tjenesteplattform og mobile brukere Brukernes generelle og fagspesifikke kompetanse og ferdigheter Generell og fag-/domenenær IT-støtte Digitalisering av lærings- og studiemiljø Forskningsressurser og forskningsomgivelser i endring Informasjonssikkerhet Administrativ IT Leveransestrategi ( sourcing -strategi) Styring Organisering Finansiering 28

29 Finansiering Vurdering av finansieringsbehov og finansieringsmodeller En kartlegging av ressursflyt i universitetets IT-virksomhet Rapporten ble levert i oktober 2018 og kan leses her: Vurdering av finansieringsmodeller for IT Rapporten er ferdig i disse dager (mars 2019) og kan leses her: Arbeidsgruppen som har utarbeidet disse delrapportene består av Stabsdirektør hos USIT, Lill R. Mardal (leder), seniorrådgiver i EIA/USIT Erna Årsetøy, seniorrådgiver i VØS Stein Helgesen, seksjonssjef hos SV,Terje Hegge og seniorrådgiver hos MN, Frode Bremnes 29

30 Gruppeoppgave Hva hørte dere? Hvilken betydning tror dere dette vil ha for USIT? For SST? 30

31 Lunsj!! 31

32 Ekstra foiler. 32

33 Innhold i kartleggingsrapporten Sammendrag 1. Bakgrunn 2. Kartlagt informasjon 2.1 IT-kostnader, BencHEIT 2.2 IT-kostnader, enheter ved UiO 2.3 IT-kostnader, USIT 2.4 Finansiering, BOTT-institusjonene 2.5 Finansiering av IT, enhetene ved UiO 2.6 Finansiering av IT, USIT 2.7 Forbruk av IT-tjenester Presentasjonen følger kapittelinndelingen og tilhørende figurer 33

34 IT-kostnader største IT-kostnader (tall i tusen) NO UiO NO NTNU FI UH SE UU DK AU CH_ETH CH_UZH IT sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert Totale IT-kostnader Andel IT av totale kostnader 5,6 % 7,0 % 5,1 % 5,9 % 6,2 % 9,0 % 5,4 % Inntekter fra IT-tjenester til andre org IT-kostnader fordelt på avdeling CH_UZH 55% 0% 28% 18% CH_ETH 56% 9% 35% 0% DK AU 35% 19% 47% 0% SE UU 35% 20% 46% 0% FI UH 42% 32% 11% 16% NO NTNU 53% 19% 28% 0% NO UiO 42% 19% 40% 0% IT sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert

35 IT-kostnader norske IT-kostnader (tall i tusen) UiO NTNU UiB UiT NMBU OsloMet BI IT sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert Totale IT-kostnader Andel IT av totale kostnader 5,6 % 7,0 % 6,0 % 6,7 % 4,3 % 4,3 % 6,4 % Inntekter fra IT-tjenester til andre org IT-kostnader fordelt på avdeling BI 78% 16% 7% 0% OsloMet 64% 31% 5% 0% NMBU 47% 33% 20% 0% UiT 69% 18% 14% 0% UiB 54% 23% 23% 0% NTNU 53% 19% 28% 0% UiO 42% 19% 40% 0% IT sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert

36 Sentral/desentral utvikling Centralized IT costs IT costs in academic units 80% 50% 70% 45% 40% 60% 35% 50% 30% 40% 25% 20% 30% 15% 20% % NTNU UiO UiB UiT Helsinki Uppsala NTNU UiO UiB UiT Helsinki Uppsala 36

37 Totale IT-kostnader per årsverk (FTE) (tall fra Bencheit) UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University Gj.snitt 37

38 Totale IT-kostnader per student (FTE) (tall fra Bencheit UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University Gj.snitt 38

39 Totale IT-kostnader (tall fra Bencheit) Totale IT-kostnader UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University Gj.snitt 39

40 Kostnadskategori 2017 Kostnadskategori (tall i tusen) UiO NTNU UiB UiT NMBU OsloMet BI Maskinvare Programvare Personell Lokaler Outsourcing Uspesifisert* Totalt Kostnadskategori andeler BI 9% 23% 40% 1% 21% 7% OsloMet 21% 6% 37% 8% 29% NMBU 22% 8% 40% 2% 22% 6% UiT 25% 9% 41% 4% 17% 4% UiB 32% 6% 39% 6% 12% 6% NTNU 36% 15% 29% 3% 5% 11% UiO 18% 9% 55% 4% 11% 4% Maskinvare Programvare Personell Lokaler Outsourcing Uspesifisert *Uspesifisert på UiO er kostnader som ikke hører hjemme i de andre kategoriene. F.eks. samtalekostnader på telefon (fast+mobil), bredbånd, reiser, møtekostnader, kurs og konferanser, kontorrekvisita osv. Størstedelen av disse kostnadene er på USIT.

41 Kostnadskategori personell utvikling Personell Gj.snitt UiO NTNU UiB UiT

42 IT-ansatte 2017 (årsverk) IT-ansatte (årsverk) UiO NTNU UiB UiT NMBU OsloMet BI IT-sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert Totalt IT-ansatte (årsverk) Andel årsverk som jobber med IT 5,1 % 3,8 % 3,9 % 4,6 % 2,6 % 2,5 % 6,0 % BI 98% 2% 0% OsloMet 85% 9% 6% NMBU 88% 12% 0% UiT 73% 17% 10% UiB 77% 18% 6% NTNU 73% 8% 20% UiO 46% 12% 42% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% IT-sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Uspesifisert

43 43

44 IT-ansatte (på institusjoner med mer enn ansatte) IT-ansatte (årsverk) CH_ETH CH_UZH DE_WWU DK_AU DK_DTU FI_UH NO_NTNU NO_UiO SE_SU SE_UU IT-sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter Totalt IT-ansatte (årsverk) C H _ E T H 50% 10% 41% C H _ U Z H 55% 0% 45% D E _ W W U 42% 37% 21% D K _ A U 37% 14% 49% D K _ D T U F I _ U H 59% 65% 30% 22% 11% 13% IT-sentralt Sentraladministrasjon Fakulteter N O _ N T N U 73% 8% 20% N O _ U I O 46% 12% 42% S E _ S U 51% 17% 33% S E _ U U 38% 17% 45% 44

45 Årsverk Lokal IT UiO Årsverk allokering Lokal IT 2017 Kategorier MN MedFak SV HF OD Jus UV UB KHM NHM TF Sum Brukerstøtte 11,4 9,9 7,5 5,6 3,1 3,4 2,7 1,5 1,9 0,6 0,4 48,0 Annet* 6,1 6,6 0,5 1,0 1,4 1,8 0,7 0,1 18,2 Arbeidsstasjoner 4,9 1,8 2,0 1,3 2,0 0,7 0,5 1,4 0,3 0,2 0,3 15,5 AV 2,4 2,5 2,0 2,5 0,8 1,4 0,8 2,5 0,3 0,1 0,1 15,4 Infrastruktur 3,6 1,5 1,5 3,7 1,8 0,1 0,8 0,2 0,0 0,1 0,1 13,3 Led./adm/info 2,9 1,6 1,5 1,0 0,7 0,3 1,0 0,6 0,2 0,1 0,0 9,9 Infrastruktur HPC 7,2 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 8,3 Nettverk 2,9 0,4 0,7 0,3 0,5 0,2 0,4 0,4 0,1 0,2 0,1 6,2 Administrative systemer 1,7 1,0 1,0 1,0 0,1 0,5 0,1 0,0 0,1 0,1 5,5 Print 1,2 0,6 0,5 0,1 0,5 0,6 0,1 0,5 0,0 0,1 0,1 4,3 Totalt 44,2 27,0 17,2 16,5 9,5 8,5 8,2 7,8 3,0 1,5 1,2 144,4 *Annet består av blant annet forsknings og undervisningsstøtte og innkjøp 45

46 Årsverk sentralt/desentralt Sentraliserte IT-årsverk IT-årsverk fakultet 80% 50% 75% 45% 70% 40% 65% 35% 60% 30% 55% 25% 50% 20% 45% 15% 40% 10% 35% 5% 30% % NTNU UiO UiB UiT Helsinki Uppsala NTNU UiO UiB UiT Helsinki Uppsala 46

47 Kostnad per tjeneste 2017 Kostnad per tjeneste (tall i tusen) UiO NTNU UiB UiT NMBU OsloMet BI Infrastruktur Arbeidsstasjoner Brukerstøtte Datanettverk Telefoni Administrative systemer Ledelse, adm, sikkerhet, arkitektur Audiovisuelle tjenester Uspesifisert IT-kostnader totalt BI 10% 5% 2% 1% 9% 58% 10% 3% 0% OsloMet 11% 25% 10% 8% 5% 31% 9% 2% 0% NMBU 6% 22% 14% 4% 4% 30% 13% 5% 1% UiT 12% 19% 8% 8% 3% 31% 6% 13% 1% UiB 14% 25% 4% 6% 4% 29% 6% 11% 0% NTNU 14% 33% 4% 7% 5% 21% 6% 8% 1% UiO 23% 18% 10% 6% 2% 21% 9% 6% 6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Infrastruktur Arbeidsstasjoner Brukerstøtte Datanettverk Telefoni Administrative systemer Ledelse, adm, sikkerhet, arkitektur Audiovisuelle tjenester Uspesifisert *Uspesifisert på UiO er årsverk på USIT og Lokal-IT årsverk på fakultet som ikke kan knyttes til tjenester i analysen. F.eks diverse Web-tjenester, digitalt læringsmiljø og annet meldt inn fra fakultet.

48 Brukerstøtte utvikling Brukerstøtte Gj.snitt UiO NTNU UiB UiT *Tall i hele tusen 12% 10% 8% Andel av totale IT-kostnader på brukerstøtte 6% 4% 2% 0% UiO NTNU UiB UiT Gj.snitt 48

49 Infrastruktur utvikling Andel av totale IT-kostnader på infrastruktur 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% UiO NTNU UiB UiT Gj.snitt 49

50 BM2017 Survey / University ranking and IT CH_ETH CH_UZH SE_KTH FI_UH NL_TUe SE_UU DK_DTU FI_Aalto NO_UiO CH_Unibas NO_UiB SE_SU NO_NTNU SE_LiU DE_WWU NO_UiT CH_HSG FI_TUT DK_SDU ETH Zurich University of Zürich Royal Institute of Technology University of Helsinki Eindhoven University of Technology Uppsala University Technical University of Denmark Aalto Univeristy University of Oslo University of Basel University of Bergen Stockholm University Norwegian University of Science and Technology Linköping University Westfälische Wilhelms-Universität UiT The Arctic University of Norway University of St.Gallen Tampere University of Technology University of Southern Denmark BencHEIT BM2017 Survey / EUNIS

51 Rank 2017 UNI Sum of Total operational costs Sum of IT share of institutio n total operation al costs Rank share of institution total operational costs Sum of IT Rank Rank IT UNI-UAS Country HEI-Name costs total Costs UNI Switzerland ETH Zurich ,0 % UNI Switzerland University of Zürich ,4 % UNI Norway Norwegian University of Science and Techn ,0 % UNI Denmark Aarhus University Denmark ,2 % UNI Norway University of Oslo ,6 % UNI Sweden Uppsala University ,9 % UNI Finland University of Helsinki ,1 % UNI Denmark Technical University of Denmark ,8 % UNI Switzerland University of Basel ,8 % UNI Sweden Stockholm University ,6 %

52 Bakgrunnsinformasjon - utvikling 2015 til 2017 Årsverk (FTE) Totale kostnader (tall i hele tusen) UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University Studenter (FTE) UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University UiO NTNU UiB UiT Uppsala University Helsinki University

53 UiO - IT kostnader per enhet verifisert (tall i hele tusen) Enhet TF JUS HF MN OD SV UV MF KHM NHM EA UB LOS Sum USIT Sum med USIT TF 12 JUS 14 HF 15 MN 16 OD 17 SV 18 UV 5 MED 27 KHM 28 NHM 32 EA 34 UB 36 LOS

54 IT-kostnader ift totale kostnader verifisert (tall i hele tusen) Enhet 2016 Total IT- kostnader Andel 11 TF ,9 % 12 JUS ,9 % 14 HF ,3 % 15 MN ,5 % 16 OD ,4 % 17 SV ,8 % 18 UV ,9 % 5 MED ,7 % 27 KHM ,2 % 28 NHM ,7 % 32 EA ,3 % 34 UB ,9 % 36 LOS ,3 % Sum ,9 % 35 USIT ,7 % Totalt ,0 % Enhet 2017 Total IT- kostnader Andel 11 TF ,2 % 12 JUS ,1 % 14 HF ,7 % 15 MN ,9 % 16 OD ,4 % 17 SV ,2 % 18 UV ,0 % 5 MED ,6 % 27 KHM ,9 % 28 NHM ,5 % 32 EA ,0 % 34 UB ,5 % 36 LOS ,8 % Sum ,7 % 35 USIT ,4 % Totalt ,1 % 54

55 Andel IT-kostnader fakultet/museer 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 11 TF 12 JUS 14 HF 15 MN 16 OD 17 SV 18 UV 5 MED 27 KHM 28 NHM Andel 2016 Andel

56 Andel IT-kostnader LOS, EA og UB 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 32 EA 34 UB 36 LOS Andel 2016 Andel

57 Årsverk og IT-kostnader per årsverk Enhet Årsverk IT-kostnad per årsverk Årsverk IT-kostnad per årsverk Gj.snitt 11 TF JUS HF MN OD SV UV MED KHM NHM Tall på årsverk er hentet fra DBH 57

58 Cost pools Kategorien annet (other) består av kjøp av einfrastruktur fra Sigma2, Uninett tjenesteavgift og kjøp av personvernombud for forskning. 58

59 USITs kostnader TBM-modell IT Resource Tower Sum kostnader USIT (TBM) Fratrukket kostnader til salg eksternt UiO kostnader Data Center Compute Storage Network End User Application Security & Compliance Delivery IT Management Ikke fordelt Sum totalt UiO-kostnader = trukket ut kostnader som tilhører salg av tjenester til eksterne Drift av tungregneanlegg for Sigma2 Forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt Drift av UNITs nasjonale systemer (FS, Cristin osv) Drift av andre systemer for UNIT og Uninett Drift av økonomisystem for BOT TSD for helsesektoren Lokal IT for randsone * Ikke fordelt er kostnader til kjøp av einfrastruktur fra Sigma2, Uninett tjenesteavgift og kjøp av personvernombud for forskning. Utnytter stordriftsfordel Hovedsakelig direkte årsverkskostnader som kan reduseres når salgsinntekter blir borte

60 2.4 Finansiering, BOTT-institusjonene Forespørsel til BOTT-institusjonene 60

61 Dialog med andre universiteter Settes av midler til IT NTNU: 100 mill. digitaliseringsprogram (strategi og omstillingsmidler) UiT: 20 mill årlig (ny fra 2018) UiB: økt med 3 mill. kr hvert år, fra mill. kr Hovedsakelig finansiering gjennom bevilgning Noe fra eksternfinansiert virksomhet Noe fra internt salg av tjenester Noe fra ekstern salg av tjenester 61

62 Funn fra finansiering, BOTT-institusjonene Alle BOTT-institusjonene har noen inntekter fra leveranse av ITtjenester til andre organisasjoner, men UiO har de største inntektene Hoveddelen av finansieringen kommer fra bevilgning for NTNU og UiT UiB og UiO har et større innslag av finansiering fra andre inntekter enn bevilgning De øvrige BOTT-universitetene har besluttet å øke midler til IT 62

63 2.5 Finansiering av IT, enhetene ved UiO Enhet Rammefinansiert/bevilgning % Ekstern finansiert/prosjektfinansi ert % Annet % 11 TF 93 % 7 % 0 % 12 JUS 98 % 2 % 0 % 14 HF 88 % 13 % 0 % 15 MN 83 % 17 % 0 % 16 OD 100 % 0 % 0 % 17 SV 97 % 3 % 0 % 18 UV 72 % 28 % 0 % 5 MF 86 % 14 % 0 % 27 KHM 68 % 32 % 0 % 28 NHM 96 % 4 % 0 % 32 EA 73 % 0 % 27 % 34 UB 96 % 4 % 0 % 36 LOS 100 % 0 % 0 % SUM 89 % 10 % 1 % 35 USIT 66 % 0 % 34 % Sum 78 % 5 % 18 % 63

64 2.6 Finansiering av IT, USIT (tall i hele tusen) Salg intern UiO kr % Tildeling drift kr % Salg utenfor UiO inkl. Ceres, MUSIT og BOT kr % Tildeling annet kr % 64

65 USIT bevilgning og salg (tall i hele tusen) Tildeling bevilgning 2017 Drift Tildeling bevligning annet 2017 Investeringer i IT einfrastruktur Sigma Uninettavgift Digitalt læringsmiljø Tjenester for sensitive data Infrastruktur digital eksamen Porteføljemidler 532 Sum bevilgning Salg internt på UiO 2017 Administrative systemer TSD (infrastruktur) Digital eksamen Applikasjonsdrift EA Web-tjenester Lokal IT/1. linje Lisenser Diverse Forskning Sum Salg til andre 2017 UNIT Sigma Nix og andre eksterne Lisenser Uninett MUSIT Lokal IT BOT (og ERP) TSD Diverse Neic Forskning Infrastruktur Cerebrum Salg til andre