Samordnet og intensiv innsats ved langvarig skolefravær

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samordnet og intensiv innsats ved langvarig skolefravær"

Haakon Edvardsen
5 år siden
Visninger:

1 Samordnet og intensiv innsats ved langvarig skolefravær Marit Tørstad Pedagogbistand.no

2 Hva jeg skal snakke om Utviklingsoppgaver i barne- og ungdomsårene på skolearenaen Hvordan forstå skolevegring/fravær og implikasjoner for tiltak/behandlingsarbeid og tilrettelegging Struktur og relasjon samarbeid med alle aktører Plan for tilbakeføring/eksponering

3 Utenforskap «Den stille epidemien» «Utdanningsmaraton» «Høyterskelsamfunnet» Kompetanse til å bruke mulighetene Finne løsninger for de som har stagnert, eller er blokkert for videre utvikling (Ivar Frønes 2018)

4 Skolen som utviklingsarena Nest etter hjemmet er det ingen utviklingsarena som er så viktig for barn og unge som skolen Den sosiale kommunikative kompetansen utvikles sammen med jevnaldrende Regulering av emosjoner og atferd i samspill med andre Skolen fungerer som en ressurs eller en risikofaktor for barn og unge, alt etter hvordan samspillet mellom dem og ulike deler av skolekonteksten fungerer (Nordahl og Drugli)

5 Barn og unges utvikling Vi trenger hverandre! Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000) Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse og uhelse Utvikling må foregå innenfor en ramme, i en kontekst, dette gjelder også behandling/terapi

6 Skolen kunnskapsformidler en institusjon med klare rollefordelinger sosial arena med mange jevnaldrende giver av varierte utfordringer en evaluerende institusjon premissleverandør for uka

7 Psykisk helse og kvalitet på lærer-elevrelasjonen Skolen er en viktig arena for elever med psykiske vansker Elever med psykiske vansker utfordrer relasjonen til lærer mest Negative lærer-elev relasjoner kan produsere eller opprettholde elevers psykiske vansker Psykiske vansker hemmer elevenes læring Gode relasjoner fremmer læring hos denne gruppen elever i tillegg til at psykisk helse blir bedre (Drugli)

8 Først: Gå for å se, ikke vente og se. Ta initiativ til å få eleven i tale, snakk med hovedpersonen selv, som sitter med førstehåndskunnskap om sin situasjon Hvordan har du det? Jeg er bekymret for deg. Hva skal til for at du får det litt bedre? Hvilke faktorer er viktige for at du møter på skolen? Viktig å bidra til å holde hverdagen gående på et eller annet vis Angst gradvis eksponering, forutsigbarhet God kontakt med foresatte, andre samarbeidspartnere kan vi få til noe sammen?

9 Sju kilder til psykisk helse Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap (Arne Holte,2014)

10 Når den psykiske helsen svikter «Jeg er ingenting» «Ingen har bruk for meg» «Jeg duger ikke til noe» «Jeg hører ikke hjemme noe sted» «Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd» «Ingen som kjenner meg, bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg om det trengs» «Jeg har ingen å dele mine tanker og følelser med, jeg er egentlig helt alene» (Arne Holte 2014)

11 Vi passerer en gjeng elever i det vi kjører bil forbi en bussholdeplass: og her sitter jeg med den sveisen.. Hva tror du de sier om det? (gutt 16 år)

12 Tidlige signaler Fra spedbarnsalderen helsestasjonen til videregående skole Risikofaktorer Overganger, annerledesdager, gym Konsekvenser av fravær akkumuleres over tid

13 Typisk forløp Høyt fravær Stadig lengre fravær, gjerne i etterkant av ferier Kan ende opp i 100% fravær fra skolen Kombinert med gradvis mer isolasjon i hjemmet. Noen ender opp med å isolere seg internt i hjemmet, på eget rom Ofte ingen som tar et samlet ansvar Ungdommen og familien blir kasteball eller stafettpinne i hjelpeapparatet, årene går fort i denne runddansen

15 Hvordan forstå skolevegring/frafall? Begrepsbruk Skolevegring er ikke et isolert problem ungdom sliter med alene. Et relasjonelt problem, der samarbeidet og samordningen på en eller annen måte ikke fungerer mellom de som er rundt ungdommene (Olsen og Tørstad, 2011) En kontekstbasert vanske fordi tilstøtende arenaer har mye å si for atferden som utvises (Knollmann 2010)

18 Risiko Samfunnsperspektiv Hva vil dette koste? Individuelt perspektiv Stor risiko for: Alvorlige psykiske plager både som ungdom og voksen Manglende utdanning og yrkesdeltakelse Sosial isolasjon

19 Unngåelse Vegring/fravær har begge unngåelse som drivkraft Selvforsterkende, angstdempende og angstøkende. En opprettholdende sirkel Pårørende/foreldre blir med i systemet Unngåelsen møter vi også i endringsarbeidet Etablert fokus å unngå all uro/angst Unngåelsen hindrer læring/erfaringer

20 Vi får se hvordan juleferien blir.. De siste årene har det ikke passet henne å ha julaften den 24. Så vi tar den dagen når det passer. (Far) Obs! Opprettholdende faktorer som ligger tett på gode intensjoner og ivaretagelse. Hvis jeg ikke skal beskytte mitt barn mot smerte, hvordan skal jeg da vise at jeg er en god mor?

21 På kvelden bestemmer jeg meg for å gå, men når jeg våkner så kjenner jeg at jeg ikke klarer det. Det er dagsformen.

22 Sykemelding Virker opprettholdende! Friskmelding!

23 Systemisk forståelse Ungdommen venner/fritid PPT, barnevern, BUP, NAV, fastlege, kommunehelsetjeneste Skole skoleerfaring/ relasjoner Familie bakgrunnshistorie

24 Ungdommen - kartlegging Psykiatriske problemstillinger: angst OCD, tilbaketrekning depresjon nevropsykiatri. Sårbarhet mestringsstrategier personlighetstrekk Læreforutsetninger Kartlegge når er det vanskelig å møte, når er det lettere? Motivasjon for endring, lyst til å komme tilbake Hvilke rammebetingelser mener ungdommen selv at skal til for å komme tilbake hvordan kunne han/hun tenke seg kontakt?

25 Foreldre og rammer for behandling Kriser i familien? Uheldig samspillsmønster, utrygghet? Foreldrerollen hvem er voksen hvem er barn, hvem bestemmer? Foreldre med lignende problematikk? Daglige rutiner, rammer i familien Får ungdommen ansvaret for å bestemme og dermed ansvaret/skyld for at det ikke går?

26 Å hjelpe foreldrene og skolen til å hjelpe barnet Skole: Det er jo ingenting vi kan få gjort når foreldrene ikke får han hit Foreldre: Det hjelper jo lite hva vi gjør når skolen ikke tilrettelegger

27 Skole Tilpasset undervisning Fokus på relasjon og trygging psykososialt miljø Forutsigbarhet helt ned på detaljnivå Oppgaver som gir muligheter for mestring Passe mengde Fokus på muligheter, ikke på tapt undervisning og hull

28 Struktur og rammer samarbeid mellom alle aktører. Relasjonell koordinering

30 Momenter Det er alltid noe som ikke virker som det skal «Den neste er det beste» Målrettet samhandling lagorganisering Samspillskriminalitet gi nødvendig info Primæransvar pluss det som faller mellom stoler Vi har lett for å se det andre skal gjøre

31 Relasjonell koordinering - Relasjonell koordinering

33 Resultatene - et utgangspunkt for dialog Resultatene fra undersøkelsen fremstilles i rapportform. Den viser resultater på alle nivåer og vil fungere som utgangspunkt for dialog og målrettet forbedringsarbeid. Skårene kategoriseres i svak, moderat og sterk ut fra gjennomsnitt på de 7 dimensjonene Gr 6 Gr 1 Relasjoner preget av: Felles mål Delt kompetanse Gjensidig respekt Kilde: IML (Institutt for medskapende ledelse) Gr 5 Gr 4 Gr 3 Gr 2 Kommunikasjonen som er: Hyppig nok I rett tid Presis Problemløsende Eksempel illustrert resultat

35 Samarbeidet Felles prosjekt Felles mål Helhetlig perspektiv Bred kartlegging samtidig med igangsetting av tiltak Struktur Forpliktelse Mandat til å ta beslutninger ledernivå Samarbeid er oftest nøkkelen til suksess!

36 Holdninger

37 O`hoi

38 Plan for tilbakeføring, behandling og eksponering Gradvis tilbakeføring til skolen trappetrinnsmodell. Vanntett opplegg fra begynnelsen av Det er smertefullt å komme tilbake! Det går ikke uten ubehag! Trylleformelen finnes ikke, kun hardt, gradvis og målrettet arbeid Målrettet eksponering

40 Plan - Suksessfaktorer Eleven og foreldrene er med på å lage planen, men med gitte rammer Trappetrinnsmodell Plan A, plan B og kanskje plan C Døgnrytme, rutiner, skoledag og fritid

41 Plan - Suksessfaktorer forts. Begynne i det små. Hva er godt nok? Sikre mestringsopplevelser Tydelige voksne, struktur Tenke utover rammene! Rom for å trå feil, ny sjanse i morgen! To skritt frem og et tilbake

44 Husk at selv små skritt kan være skritt i riktig retning!

45 Plan for arbeidet og samarbeidet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Før skolen Før skolen Før skolen Før skolen Før skolen Døgnrytme Døgnrytme Skole Skole Skole Skole Skole Aktivitet Aktivitet Behandling/ tiltak Behandling/ tiltak Fritid Fritid Fritid Venner Venner Døgnrytme/ Venner/ familie Gode vaner Mat Aktivitet Interesser/ engasjement Familie Familie

47 Skolekondis

48 Eksponering øve seg Tillit Klare avtaler for eksempel ikke strekke «strikken» lenger enn avtalt Eksternalisering Trøste, roe, trygge Alltid en ny sjanse Støtte eleven, ikke angsten

50 Veivalg

51 Hva videre? Hele folket i arbeid! Yes, we can! Det umulige tar bare litt lenger tid!

52 Det var alt! Pedagogbistand.no

Like dokumenter

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet