Aktuelt datagrunnlag

Transkript

1 Aktuelt datagrunnlag Seniorrådgiver Karen Lie, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS-samarbeidet Telemark, Buskerud, Vestfold,19.oktober 2010

2 Jeg skal snakke om Datagrunnlag for GIS vedr. samfunnssikkerhet i kommunene: ROS-analyser etter Plan- og bygningsloven ROS-analyser etter Lov om kommunal beredskapsplikt Data til beredskap og krisehåndtering Informasjonssikkerhet

3 Dialog med beredskapsfolket Det finnes veiledere om databehovet i forhold til plan- og bygningsloven. DSB skal lage en veileder om kommunal beredskapsplikt, men denne er ikke engang påbegynt GIS-folket og beredskapsfolket må samsnakke, gjerne med utgangspunkt i data som er greit tilgjengelige. 3 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

4 Arealplanlegging: -Er arealene trygge som byggeområder? Beredskap: -Hvilke beredskapstiltak kreves fordi veiene her er utsatt for å bli stengt pga. skred? 4 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

5 ROS på oversiktsnivå Helst kommunedekkende Områder for utbygging i kommuneplanen Reguleringsplan for utbyggingsområde Detaljert bilde av risiko og sårbarhet. Forskjellig krav til nøyaktighet og detaljering på forskjellig plannivå. På de laveste nivåene MÅ sikkerhet være dokumentert. Detaljerte undersøkelser kan pålegges utbygger. Utbygging/byggesak -Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet før byggestart. Utforming av areal og bygg

6 Eksempler på tema å vurdere i ROS-analyser for arealplaner Fra DSBs veileder: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging

7 Eksempler på tema i en total- ROS Fra Risiko og sårbarhet i Lillehammer

8

9 Datakilder

10 Kommunal dataetablering Nasjonale etater leverer ikke alle data som trengs i et område og ikke alltid med ønsket detaljering. Kommunen må være forberedt på å stå for nykartlegging Prioriterte tema Prioriterte områder Det er en god leveregel å ikke etablere data som man ikke klarer å ajourholde. 10 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

11 Kartleggingsprogram naturrisiko Bergen Vindsoner/ekstremvind levert av DNMI Bølgesoner og ekstremflo DNMI Nedbørsoner ekstremnedbør DNMI Skred: Aktsomhetskart og faresoner, NGU/andre Flomsonekart, NVE NB: Sikkerhet i allerede utbygde områder.

12 Kommunal dataetablering forts. Gjennom samarbeid mellom kommunale etater kan man få fram mer data. Brannvesenet har oversikt over mye menneskeskapt risiko Det har ofte vært gjort ROS-vurderinger på enkeltsektorer som delvis er relevante i arealplanlegging, for eksempel på vannforsyning og annen teknisk drift. Slike opplysninger kan overføres til GIS-systemet. Det kan være nødvendig å gjøre en jobb på å lage GISdata fra analog informasjon 12 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

13 Utfordring for nasjonale etater? Det kommer til å bli en stor utfordring at kommunene vil etablere detaljerte data for mange tema som nasjonale fagetater har grove data for. Det bør komme systemer for å forvalte slike data. 13 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

14 Nye landsdekkende skreddata Aktsomhetskart basert på GIS-analyser. - Steinsprang ferdig - Snøskred ferdig - Jordskred/flomskred - metodeutvikling pågår

15 Kommunisere begrensingene i dataene Fra DSBs veileder: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 15 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

16 Skredhistorikk 16 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

17 Fareområder for kvikkleireskred Kartlagte områder

18 Kvikkleire alle områder med marin leire er obs-områder

19 Flomsoner Aktsomhetskart for flom kommer, inkl. springflo

20 Finnes bl.a. på

21

22 Prognoser for havnivåstigning og stormflo Stormflonivå år 2100 (+1,96 m) Her bør en ha en sterk bevissthet om hvordan dette presenteres i ulike sammenhenger stor usikkerhet.

23 Radon Aktsomhetskart for radon foreligger kun i dette området. Foreløpig bare leveranser som wms. Enkelte bergarter er ekstreme mht. radon henvende seg til NGU?

24 Risikovirksomheter fra DSB Storulykkeanlegg NB: Unntatt offentlighet

25 Andre anlegg med farlig stoff Ny forskrift etter Brann- og eksplosjonsvernloven krever innmelding fra eier for alle anlegg med brannfarlig og giftig gass, stoff og væske. Innmelding gjøres i et internettverktøy med kartfesting. Forskriften trådte i kraft i juli Hittil er over 5000 anlegg innmeldt. Fra før har vi en base med gassanlegg

26 Ikke siste versjon 26

27 DSB kan levere kartdata med farlig stoffanleggene, slik at kommunen / brannvesenet kan legge dem inn i eget kartprogram. Dataene må være beskyttet slik at de bare er tilgjengelige for dem som trenger dem. 27 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

28 Hvor nøyaktig er plasseringen i kartet? Anleggene er plassert i kartet av innmelder, ikke av en profesjonell kartkyndig. Vi kan derfor ikke stole på at innmelder har plassert anlegget riktig, selv om det står at stedfestingen er nøyaktig. Stedfestingen er likevel en sterk indikasjon på at det er farlig stoff på stedet eller i nærheten. 28 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

29 Farlig stoff-data fra SFT Forurensing

30 Transport av farlig gods Svært vanskelig å etablere og vedlikeholde gode data. DSB har data fra 2002 basert på en spørreundersøkelse hos bedrifter. Kun for hovedveinettet. Gir en grov oversikt over bevegelser av farlig gods i Norge. Dataene er ikke brukbare i kommuner med mye transport på lokalt veinett. Generelt anses sannsynligheten for hendelser som liten. Men det kan være lokale forhold som øker risikoen.

31 Transport av farlig gods 2002/2003 på hovedveinettet

32 Trafikkulykker og årsdøgntrafikk

33 Brannfareområder Verneverdig tett trehusbebyggelse med fare for områdebrann, dvs. ukontrollert spredning. Kartlagt av brannvesen for DSB og Riksantikvaren i 2005

34 Sårbare objekter Fredete kulturminner fra Riksantikvaren Verneverdig tett trehusbebyggelse Fredet og verdifull natur fra DN og Biologisk mangfold-kartleggingen Befolkningsdata: SSB har kartdata på grunnkretsnivå og i 1km rutenett Mange kommuner har befolkningsdata på adressenivå

35 Befolkning berørt av mulig hendelse

36 Sum folketall: 1022

37 Viktige/sårbare bygninger Det kan være interessant i en ROS-analyse å vise i kartet bygninger som det må tas spesielle hensyn til i en krisesituasjon: Bygninger med personer som trenger hjelp i en krisesituasjon, som institusjoner for barn, gamle og syke Bygninger der mange mennesker samles Bygninger med viktige offentlige tekniske installasjoner Bygninger for medier og kommunikasjon Bygninger som er trafikknutepunkt

38 Viktige/sårbare bygninger forts. Det er ønskelig å bruke bygningsdata fra Matrikkelen, fordi den blir ajourholdt. Men Matrikkelen inneholder ikke alle opplysninger som kan være av interesse i sikkerhetssammenheng. Og siden det er bygningen som er klassifisert, vises ikke for eksempel en familiebarnehage i et bolighus. Det finnes en wms Et mulig alternativ er at brannvesenet bygger opp og ajourholder en base for særskilte brannobjekter.

39 Infrastruktur Infrastruktur kan både være risikofaktorer og sårbare objekter. I arealplansammenheng er kanskje sårbarhet knyttet til drikkevannforsyning mest fokusert. I beredskapssammenheng er infrastruktur viktig. Mye infrastruktur er med i vanlige grunnkart. Kan med fordel framheves i forbindelse med en ROS-analyse.

40 Vannforsyning Restriksjonssoner ved overflatekilder finnes i kommuneplankartet Gode data for viktige drikkevannsbrønner mangler. Mattilsynet har en database med dårlig stedfesting, NGU har kartdata for borebrønner uten nødvendige egenskaper.

41 I beredskapssammenheng er plassering av beredskapsressurser interessante DSB har noe GIS-data om beredskap, som brannstasjoner, grenser for interkommunale brannvesen og data om sivilforsvaret. Det har vært jobbet på prosjektbasis i Hordaland med et NAsjonalt Ressursregister for REdning og beredskap (NARRE). Det finnes en slags metodikk. 41 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

42 Mer om temakart for samfunnssikkerhet på 42 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

43 Vårt ansvar som datatilretteleggere Enten vi laster ned data eller bruker wms-tjenester: Brukere av temadata har krav på: Tegnforklaring Noen ganger er egenskapsinfo nødvendig Litt metadata Er hele kommunen kartlagt? Nøyaktighet og detaljering Kodeverdier Hvordan skal dataene tolkes i en arealplansammenheng? (lenke til fagetat?)

44 Informasjonssikkerhet

45 Generell trend for kartdata Trenden har i noen år gått mot mindre hemmelighold. Tidligere: Sensur av flybilder og kart Nå: Verden ligger åpen på google earth Heller være tilbakeholden med detaljerte egenskapsdata 45 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

46 NSMs svar på alle spørsmål: Verdivurdering I denne sammenhengen er en verdivurdering en slags ROSanalyse for informasjon. Hva kan gå galt hvis man publiserer? Hva kan gå galt hvis man ikke publiserer? Altså: Tenk før du publiserer. 46 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

47 Lovverk Sikkerhetsloven: Gir hjemmel for å beskytte informasjon av hensyn til rikets sikkerhet og vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Offentlighetsloven: Unntak bl.a.der innsyn i opplysninger kan lette gjennomføring av straffbare handlinger ( 24) Beskyttelsesinstruksen: (gjelder statsforvaltningen) Hjemmel til skjerming av informasjon dersom offentliggjøring vil kunne skade offentlige interesser, en bedrift, institusjon eller enkeltperson. Personopplysninger 47 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

48 Det som faller inn under Rikets sikkerhet, burde være lite problematisk å vurdere Eksempler fra NSMs veileder i verdivurdering mye av dette skal selvsagt ikke offentliggjøres. Beredskapsplanverk Detaljinformasjon om medarbeidere i operative avdelinger Detaljert informasjon om lagre for strategiske ressurser Detaljinformasjon om samfunnskritiske forsknings- og utviklingsprosjekter Etterretningsrapporter Metode, mål og kapasiteter til etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene Plantegninger over samfunnskritiske bygninger 48 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

49 Hva er aktuelt i ROS-sammenheng? Sikkerhetsloven: Under vitale nasjonale sikkerhetsinteresser kan legges sikkerhet mot sabotasje mot viktig infrastruktur, energi-, mat- og vannforsyning, samferdsel og telekommunikasjon m.m. Disse vil også falle inn under Offentlighetslovens unntaksbestemmelser, sammen med andre kriminelle handlinger. Og også Beskyttelsesinstruksen (skade offentlige interesser, bedrift, institusjon). 49 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

50 Norge digitalt Generelle vilkår (kap 10) Noe av informasjonen som partene i Norge digitalt bidrar med i samarbeidet, kan være underlagt begrensinger i forhold til hva informasjonen kan brukes til. Det kan være behov for skjerming ut fra forskjellige sikkerhetsaspekter eller i forhold til personopplysninger. Produkter som er utarbeidet ved sammenstilling av geodata, kan være skjermingsverdige selv om dataelementene hver for seg ikke er det. Ansvaret for å vurdere hvilken informasjon som skal skjermes, ligger hos rettighetshaver. 50 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

51 Verdivurdering Avgjørelse om skjerming eller åpenhet skal bygge på en verdivurdering. På den ene siden: Kan offentliggjøring av opplysningene utgjøre en fare for rikets sikkerhet, kritisk infrastruktur eller lette gjennomføring av straffbare handlinger? På den andre siden: Hvilken risiko kan det medføre å holde tilbake opplysningene? Kan offentliggjøring være med på å forebygge risiko? Hvor sterkt er samfunnets behov for å vite? Er informasjonen allerede åpen i andre sammenhenger? 51 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

52 Eksempel: Farlig stoff-data fra DSB Omfatter gasser, brannfarlige væsker og reaksjonsfarlige stoffer over visse minstemengder. DSB har også data for storulykkebedrifter og lager av eksplosiver. 52 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

53 Behov for offentliggjøring DSB anser det som viktig at det tas hensyn til disse anleggene i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Man anser at faren for at det skjer ulykker pga. dårlig samfunnsplanlegging er mye større enn faren for at en terrorist skal bruke anleggene til terror. Parallell: Transport av farlig gods. DSB ønsker å gi ut opplysningene på en need-toknow-basis. Ikke ut på internett, selv om spredning til kommunene gir stor grad av åpenhet. 53 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

54 Eksplosivanlegg - unntatt offentlighet, men inn i planbehandling? Opplysninger om eksplosivanlegg er unntatt offentlighet, men samfunnsplanleggingen må ta hensyn til dem. Noen av eksplosivanleggene faller inn under storulykkeforskriften. Opplysningene må ut, men behandles unntatt offentlighet. Det er en utfordring å få slike opplysninger med i planbehandlingen, rent praktisk. 54 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

55 Publisering som grov oversikt Vi har sagt OK til å publisere et slikt kart, selv om noen av disse bedriftene er eksplosivanlegg. 55 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

56 Infrastruktur Kraftledninger og trafoer ligger i alle kart og flybilder. NVE holder tilbake informasjon om kapasiteter (=lite egenskapsinformasjon i dataene). Opplysninger fra analyser, som for eksempel spesielt kritiske eller svake punkt i infrastrukturen, er mer skjermingsverdige. 56 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

57 Vannforsyning Alle større drikkevannskilder er godt kjent og ligger bl.a. i plankart, ut fra behovet for å sikre dem. NGU og Mattilsynet legger data om borebrønner på internett, NGU i kart, Mattilsynet med adresse. (For øvrig, skulle det være strengere skjerming av opplysninger om mindre viktige vannkilder enn om viktige?) 57 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

58 Hva med ledningsnett? 58 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

59 Vanlige tema i ROS-analyser. Vanskelig å se at sammenstilling skal gi økt skjermingsbehov. Sammenstilling av ROSinformasjon 59 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

60 Sammenstilling av ROSinformasjon Jeg har vondt for å se at sammenstilling av slik kartinformasjon blir problematisk før kartene inneholder mye detaljerte egenskapsdata som muliggjør beregninger. Å sammenstille i kart opplysninger om lokalisering som man ellers kan finne fra andre kilder, kan etter mitt skjønn ikke gi grunnlag for skjerming. 60 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

61 Et par problemstillinger til Synliggjøre huller i beredskapen i kart i en ROS-analyse for beredskap (Må ned på detaljnivå før dette blir problematisk?) Info om sikkerhetstiltak rundt anlegg. Nei. Men dette er normalt et annet detaljnivå enn ROS-analysene. 61 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

62 Hvor offensiv skal man være i sin informasjonsformidling? Internett innsynsløsninger, WMS, WFS Hvis informasjonen er i grenseland mot skjermings-verdig, trenger vi kanskje ikke publisere i alle kanaler? Eller er verden slik at de slemme uansett finner informasjonen, hvis den ikke skjermes ala sikkerhetsloven, så vi trenger ikke å gjøre det vanskelig for de snille? 62 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

63 Oppsummering av noen momenter Dataeier har et hovedansvar for å vurdere om dataene skal skjermes. Hvis ikke dataeier selv skjermer, skal det mye til at andre trenger å gjøre det. Brukere av data skal også ha en bevissthet rundt dette og gjøre en verdivurdering. Denne må ta hensyn til både behovet for offentlighet og behovet for skjerming. Informasjon om fysiske forhold som er synlig i terrenget, er det liten grunn til å skjerme. Detaljert egenskapsinformasjon gjør dataene mer sensitive. 63 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar