Det offentlige kartgrunnlaget kunnskapsgrunnlaget

Transkript

1 Det offentlige kartgrunnlaget kunnskapsgrunnlaget Konsept datainnhold Kartverkets forslag til opplegg Arvid Lillethun Statens kartverk Buskerud, 7/2 2012

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Opplyse en sak

11 Plantema - tema planleggingen må ta hensyn til (pbl 3-1, 1-8, SPR, SPB ) Bærekraftig utvikling/lokalt miljøvern Universell utforming Samiske interesser Barn og unge Estetikk By- og tettstedsutvikling Kjøpesenter Uteområder i by og tettsted Grønnstruktur og bymarker Friluftsliv og markaområder Forurensning Vern og fredning Samordnet areal- og transportplanlegging Landskap Naturmangfold Fornybar energi Kulturminner og kulturmiljøer Folkehelse Klima Klimatilpasning Strandsone sjø Strandsone vann og vassdrag Kystsone og farleder Mineralske forekomster/råstoffutvinng Reindrift Villrein Fjellområder Fritidshus/hytter Jordvern (Landbruk) Næringsutvikling Boligutvikling Verdiskaping Samfunnssikkerhet Trafikksikkerhet

12 Krav behov knyttet til KU - KU-forskrift indikerer behov for data om ulike forhold - Geografiske data om en del av disse forhold/verdier/interes ser finnes Store forventninger til vurderinger, hensyn, rasjonell planprosess - En del tema blir likevel vel perifere det er temadata ja, men ikke den prioriterte pakken det offentlige kartgrunnlaget

13 Det offentlige kartgrunnlaget i PBL = kunnskapsgrunnlag

14 LOVEN: 2-1: Kart og stedfestet informasjon Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles av loven.. Statlige, regional og kommunale organer skal legge stedsfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen

15 Forskrift 5: Det offentlige kartgrunnlaget skal være egnet til å løse kommunens oppgaver etter plan- og bygningsloven samt andre offentlige og private For støtte i prosessene Kommuneplanlegging Reguleringsplanlegging Byggesaksbehandling ROS KU For bruk mer direkte i produktene, situasjonskart osv

16 Definert innhold og ansvar Det offentlige kartgrunnlaget er definert i forskriften: det offentlige kartgrunnlaget, en samling geodata som kommunene, Statens kartverk og andre offentlige etater har ansvar for og som består av et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg geodata knyttet til administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold

17 Hvordan få data ut og i bruk? De store prosessene - må sikre at data kommer ut til alle som skal være del av prosessene - Off.kartgr./Temadata Planprosess - PBL Kom.plan Planregister Reg.plan Prioriterte data i den geografiske infrastrukturen Prosess Temakart som hører til planen Hensynssoner Konsekvens- Utredning, ROS Byggesak

18 Hva skal være del av Det offentlige kartgrunnalget?

19 Det offentlige kartgrunnlaget.. En liste over prioriterte datasett Definerte dataeiere leverandører Grunnkart og basisdata Tematisk informasjon En meny av data som kommunene skal forplikte seg til å ha tilgjengelig i PBL-prosessene Delvis data fra nasjonale fagetater Delvis kommunens egne fagbaser

20 Det offentlige kartgrunnlaget Basisdata ikke del av DOK Temadata ikke del av DOK Basisdata del av DOK Temadata del av DOK

21 Det offentlige kartgrunnlaget - en samling prioriterte Basis geodata FKB-data (inkl AR5) Grunnkart (N ) Matrikkel-data Ortofoto Kommunaltekniske data Høyde/Dybde Vbase/NVDB Andre referansedata Situasjonskart Grunnkart Temadata Befolkning Byggerestriksjoner Forurensning Friluftsliv Geologiske ressurser Kulturminner Kyst/fiskeri Landbruk Landskap Natur Reindrift Samferdsel Samfunnssikkerhet Annet

22 DOK-data foreløpig liste over temadata DN Naturvernområder og foreslåtte Naturtyper Utvalgte naturtyper Artsdata funksjonsområder Inngrepsfrie naturomr Villrein Helhetlige kulturlandskap Sikra friluftsområder, N+K Miljøtilstand i vassdrag NGU Løsmasser Grus-og pukk Mineralforekomster Bergrettigheter Grunnvannsbrønner Grunnvannsforekomster Kvikkleire Skredhendelser Snøskred aktsomhet Steinsprang aktsomhet Jordskred aktsomhet Radon aktsomhet Riksantikvaren Fredete kulturminner Andre kulturmiljøer Andre kulturminner Skog og landskap AR5 Dyrkbar jord Jordsmonn Vernskog NVE Flomsoner Flom aktsomhet Vassdrag vernet mot kraftutbygging Kystverket Farledsareal (kommer) Fiskeridirektoratet Diverse kystnære fiskeridata Oppdrettsanlegg/akvakultur Havforskningsinstituttet Utbredelse av koraller Sårbare naturtyper i sjø Statens vegvesen Årsdøgntrafikk Holdningsklasser avkjørsel Gang og sykkelveier (ruter) Reindriftsforvaltningen Drivingslei Oppsamlingsområde Vårbeite Reindriftsanlegg Direktoratetet for samf.sikkerhet Eksplosivanlegg Anlegg farlig stoff Storulykkeanlegg NVE/Statnett/kraft Restriksjon ledning SSB Befolkning, rutenett Avinor Byggerestriksjoner KLIF Forurenset grunn Kartverket Stier og løyper (ruter) Sårbare bygninger 100-meters belte Kommuner Ledningsdata? Støydata Hva er ikke med?

23 Hvorfor noen og ikke andre datasett? Viktige, nyttige, nasjonal dekning, nasjonal oppfølging, fagdata tydelige temakart,

24 Foreslåtte datasett 1 24 Et trygt og robust samfunn - der alle tar

25 Foreslåtte datasett 2 25 Et trygt og robust samfunn - der alle tar

26 Roller, ansvar,

27 Roller - ansvar Kommunen Bekrefte at en skal ha disse data tilgjengelig data til egen bruk Gi tilgang til opplysninger for alle involverte Etablere lokale data Kreve mer nøyaktige data fra forslagsstiller Levere lokalt innsamlede data til nasjonale etater Fagetater Levere egen informasjon God dokumentasjon Statens kartverk - Koordinering og oppfølging Alle kommuner Alle relevante fagetater Private forslagsstillere Systemleverandører

28 Data fra forslagsstiller 6. Krav om kartlegging Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag, konsekvensutredning eller søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven, skal framskaffe geodata når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget. Slikt krav kan bare framsettes dersom det offentlige kartgrunnlaget ikke er nøyaktig eller detaljert nok til å kunne ta stilling til forslaget. Kommunen skal så tidlig som mulig informere om at slikt krav kan bli aktuelt og grunnen til dette. Kommunen kan innarbeide mottatte geodata i det offentlige kartgrunnlaget. Dersom kommunen ikke selv innarbeider slike data i det offentlige kartgrunnlaget, skal den stille dem til rådighet for andre relevante offentlige organ i den grad det må antas å være anvendelig. Kommunen skal gi opplysninger om endelig vedtatte formålsgrenser i arealplan med så stor nøyaktighet at forslagsstiller uten ytterligere undersøkelser kan legge informasjonen til grunn for sitt forslag.

29 Prosesser for utvalg og oppfølging MD vil avgjøre nye datasett som del av DOK Må avklare prosesser for å definere utvidelser Produktspesifikasjon for arealplan og planregister Produktspesifikasjon for det offentlige kartgrunnlaget

30 Ansvar Hver kommune skal bekrefte hvilke DOK-data en skal ha tilgjengelig Fagetatenes data Egne data En liste med grunnkart + temakart MD vil avgjøre nye datasett som del av DOK Må avklare prosesser for å definere utvideler Produktspesifikasjon for arealplan og planregister Produktspesifikasjon for det offentlige kartgrunnlaget

31 Tilpasset informasjon til mottaker - hos mottaker Hensynssoner (PBL 12-6), Sikrings- og faresoner

32 En saksbehandler kan ikke forventes. Å lese alle 50 veiledere om ulike temadata fra fagetetene Å forholde seg til 50 fagløsninger fra ulike etater Tilretteleggingstiltak for bruk i kommunene Faktaark om data for tilrettelegger Brukerbeskrivelse pr tema Tegnforklaringer Teknisk tilrettelegging Osv, osv

33 Tekniske tiltak

34 Tilgang til det beste som finnes Oppdaterte data stole på at det er siste versjon Alt virker i ditt saksbehandlerverktøy Relevante og klare kart ulike alternative visninger Tegnforklaring Tydelig presenterte fakta om hver lokalitet Data som muliggjør analyse Data kommer opp når vi går gjennom en sjekkliste Temakart kan enkelt brukes i dokumenter Temakart og data kan enkelt leveres ved oppstartmøter mv

35 Støtteaktiviteter Ekstra oppfølging hos fagetat og Kartverket Standard temastruktur Standard tegneregler Bedre oversikter / metadata Brukerveiledning Sikker tilgang til siste utgave Felles tilgang?

36 Publikumsløsning Nedlastede filer Online tjenester Tilrettelegging av kommunens IT/GIS-miljø eller kommunens konsulenter Saksbehanderverktøy Analyseverktøy

37 filkopiering Kildeetat/ leverandør tjenester Norge digitalt distribusjonsbase Kommune/ annen bruker Kildeetater kan ha en nedlastingsløsning der kommunen laster ned ønskede data manuelt. Kildeetat kan også levere online tjenester (wms, wfs eller synkronisering) som kommunen kan koble seg på automatisk Data kan også leveres til Norge digitalt distribusjonsbase, som så leverer videre til kommunen, manuelt eller via tenester. Det er særlig der etatene ikke har fullgode sosifiler eller formater som kommunen ønsker, at det er aktuelt med en felles distribusjonsserver.

38 Det finnes IKKE et felles system som kan hjelpe kommunene i hvordan en kan bruke geografisk informasjon for å sjekke ut disse temaene...men det bør gjennomføres et større prosjekt og systematisk arbeid med mange tiltak som i sum skal gi kommunene et forsvarlig tilbud og stimulere til aktiv bruk av KONNSKAPSGRUNNLAGET

39 Oppsummering DOK= kunnskapsgrunnlag tilrettelagt for de ulike PBLprosessene Det offentlige kartgrunnlaget definert i PBL En samling prioriterte data med stor nytte og betydning Kommuner hovedansvar for å sikre tilgang i PBL-prosesser Fagetater ansvar for å avlevere og tilrettelegge Forslag til MD om Ansvarsdeling Et strukturert opplegg med tiltak og oppfølging