Miljødata et satsingsområde for DN - nettverk naturmangfold. Torfinn Sørensen, DN

Transkript

1 Miljødata et satsingsområde for DN - nettverk naturmangfold Torfinn Sørensen, DN

2 Miljødataseksjonen Opprettet 1. januar 2011 ni ansatte Ansvarsområder: oppfølging av DNs miljødatastrategi koordinere og samordne DNs arbeid med miljødata, i samarbeid DNs miljødatateam gi råd mht etablering av nye datasett og fagsystemer hovedkontakt mot eksterne samarbeidsparter gi råd og støtte til enheter som eier datasett og fagsystemer bidra til at miljødataarbeidet i DN har god brukerforankring og brukerfokus

3 Miljødataseksjonen (2) Vi jobber også med: teknisk drift og utvikling Applikasjonsutvikling produksjon og kvalitetssikring Brukerstøtte Standardisering koordinering

4 Direktoratets miljødatastrategi utarbeidet av en intern arbeidsgruppe og ferdigstilt juni 2010 berører fire hovedproblemstillinger: Hvilken rolle skal DN ha som kunnskapsleverandør? Hva slags data og kunnskap skal DN ta ansvar for å samle inn og formidle? Hva slags samarbeid skal DN ha med andre kunnskapsleverandører? Hvordan organisere arbeidet og fordele ansvar og roller internt i DN? Fokus på bruk av data!

5 Verdikjede for miljødata Behov Hvem, hva og hvorfor? Finnes det en eksisterende løsning eller data som kan brukes? Etablere en gjennomføringsplan Kravspesifikasjon Krav til data, egenskaper, kvalitet/nøyaktighet, innsamling, kvalitetssikring, og forvaltning Datainnsamling Utarbeide produktspesifikasjoner data må dokumenteres Krav til oppdragstakere/kartleggere Dataforvaltning Hvordan skal data lagres og vedlikeholdes? Formidling Hvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan når vi dem? Bruk Kunnskapsgrunnlaget Hvordan sørger vi for at informasjonen blir tatt i bruk

6 Kunnskapsbasert forvaltning kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

7 Kunnskapsbasert forvaltning kunnskapsgrunnlaget (2) Plan- og bygningsloven 2-1 (kart og stedfestet informasjon): Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere planog byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

8 Fagsystemer - Naturbase og Rovbase status for Naturbase avtale om utvikling av Naturbase 4 inngått med Bouvet as sommeren 2010 prosjektstart september 2010 ferdigstilling forventet i juni/juli 2012 Web-basert saksbehandlerapplikasjon (for modulene vern, naturtyper, artsdata, friluftsliv og kulturlandskap) utviklingsprosjekt for ny kartapplikasjon og teknisk plattform for Rovbase prosjektstart oktober 2010 driftsatt februar 2011

9 Fagsystemer - Vannmiljø systemet eies og drives sammen med Klif tre redaksjonsgruppemøter i året (status og forslag til endringer) flere administratormøter for å prioritere endringer og videreutvikling datakonvertering inn til systemet, i hovedsak fra VannInfo opplæring support tettere integrering mellom Vannmiljø og Vann-Nett - data fra Vannmiljø blir i utstrakt grad benyttet i karakteriseringsarbeidet

10 Samarbeidsavtale med Artsdatabanken (ADB) Bruke Artsobservasjoner som lagringssted for relevante data som ikke skal til andre løsninger Benytte ADB-tjenester i våre applikasjoner, eks. Artsnavnebasen som grunnlag for artsnavn i Naturbase og Vannmiljø Gjenbruke utvalgte data i våre applikasjoner, i første omgang Naturbase Samarbeide om standardisering innenfor klare ansvarsrammer Samarbeide om tekniske løsninger, dele smarte påfunn

11 Norge Digitalt Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 ( ) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping. DN deltar i dette samarbeidet deler alle våre fagdata med samarbeidspartene, og får tilgang til alle de andre sine data.

12 Standardisering - produktspesifikasjoner Hvorfor? Sørge for at alle data kartlegges og kodes på en ensartet måte, med tydelige krav til kvalitet og innhold. Fokus på produktspesifikasjoner for naturtyper etter DNs håndbøker vern, foreslått vern og restriksjonsområder (nytt) helhetlige kulturlandskap friluftslivsområder (statlig sikra) tur- og løyper (samarbeidsprosjekt med SK) arter og funksjonsområder

13 Kvalitetssikring av data Kvalitetssikringsrutiner ( blir løpende oppdatert. Alle kartdata leveres som kvalitetssikrede SOSI-filer (og skal være basert på produktspesifikasjoner). Kvalitetssikring av data hos FM og DN er basert på bruk av bl.a. Fysak (etter avtale med Statens kartverk) Revisjon av kvalitetssikringsløype siste versjon av Fysak bruk av FME og ArcGIS Desktop bruk av wms-tjenester fra Statens kartverk (grunnkart) for forbedret resultat. Lagres i fagsystemer og databaser (Naturbase, Rovbase, Vannmiljø, m.fl)

14 Karttjenester (distribusjon) karttjenester ble etablert på ny teknologisk plattform i 2011: ArcGIS Server (ESRI) Geoserver (åpen kildekode) FME (WFS/nedlasting) kommer ny informasjonsside på Internett for karttjenester fra DN - kartkatalog bedre informasjon om sammenhengen mellom fagområder, datasett, spesifikasjoner og karttjenester gir brukerne (kommunene og andre) online tilgang til miljødata i sine egne gis-verktøy

15 Det offentlig kartgrunnlaget - DOK Forvaltningslov sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes god, stedfestet informasjon viktig for å realisere dette Plan og bygningsloven Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. det offentlige kartgrunnlaget er omtalt i Kart- og planforskriften - behov for mer spisset veileder oppdrag fra Miljøverndepartementet til Statens kartverk

16 Dagens situasjon noen eksempler usikkert hva som er tilgjengelig av data usikkert hvor de nyeste data finnes vanskelig å få ut data krever ofte lokalkunnskap og bekjentskaper usikker kvalitet på data behov for dekningskart problemstillinger: hvilke data gjelder? (flere kilder for å hente data nesten like datasett fra ulike steder) hva er bruksområdet for et gitt datasett? benyttes riktige data som grunnlag for beslutninger, og skjer det hver gang?

17 Offentlig kartgrunnlag - effekter bidra til gode prosesser etter plan- og bygningsloven forutsigbar tilgang til data bedre beslutningsgrunnlag for saksbehandling etter planog bygningsloven sikkerhet for at beslutninger blir fattet på riktig grunnlag utgangspunkt i prosesser etter PBL behov i kommunene arealplanlegging, KU og ROS, reguleringsplaner, byggesaksbehandlinger

18 Det offentlige kartgrunnlaget - konseptet Konseptet består av definerte krav til datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget (Norge digitalt) roller og ansvar som sikrer et vedlikeholdt offentlig kartgrunnlag liste over datasett per gitt dato Veilederen retter seg primært til nasjonale dataleverandører og til kommunen ikke en veileder i bruk av datasettene implementerer nasjonal geodatainfrastruktur

19 Bør dekke behov for data i henhold til konsekvensutredningsforskriften Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, som: forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) transportbehov, energiforbruk og energiløsninger kulturminner og kulturmiljø naturens mangfold (dyre-og planteliv) landskap sikring av jordressurser (jordvern) samisk natur- og kulturgrunnlag befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen tilgjengelighet til uteområderog gang-og sykkelveinett kriminalitetsforebygging beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3 risiko ved havstigning barn og unges oppvekstvilkår der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet

20 Hva vil vi med det offentlige kartgrunnlaget? SK sin visjon med å definere hvilke data som inngår i det offentlige kartgrunnlaget, er at dette skal være data som skal ha høyeste prioritet i kart-norge. Det skal: være lett tilgjengelig for brukermiljøene gjennom nedlastingsløsninger og webtjenester ha en god tilrettelegging i brukernes kartprogramvare være godt dokumentert (for brukerne) i forhold til bruk i prosesser etter plan-og bygningsloven omtales i veiledningsmateriell for prosesser etter plan-og bygningsloven inngå som standard i FDV-avtalerinnenfor Norge digitalt Vi har ikke klart å få dette til generelt i Norge digitalt. Hvis vi skal oppnå noe med å definere det offentlige kartgrunnlaget, må vi få det til for disse datasettene. Vi må holde antallet datasett nede, ellers vil vi ikke klare å få det til.

21 Krav til dok: Nytteverdi Data som defineres som en del av det offentlige kartgrunnlaget, skal ha en tydelig nytteverdi for prosesser etter PBL. Dette skal ikke være kjekt å ha -datasett. Data som skal brukes ofte i en av de utvalgte prosessene. Data som vi mener kan effektivisere prosesser eller gi bedre/faglig funderte beslutninger Det skal være mulig å forstå for en gjennomsnittlig arealplanlegger hvordan dataene skal tolkes i forhold til prosesser etter PBL. Hvis det er behov for spesialkompetanse for å forstå datasettet, er det normalt ikke aktuelt for det offentlige kartgrunnlaget.

22 Krav til dok: Dekning Kartforskriften til PBL sier at kommunen skal stille nødvendig utsnitt av det offentlige kartgrunnlaget til rådighet for alle som fremmer eller uttaler seg om en plan- eller byggesak. Hvis det skal ha noen mening å definere hvilke data som inngår i det offentlige kartgrunnlaget, må dette være data som er tilgjengelige i alle kommuner der de er aktuelle. Viktig data som er landsdekkende har høy prioritet Viktige som ikke er landsdekkende, men som må ha betydelig dekning (eksempel: faresoner for kvikkleireskred). Kommunen må selv definere hva som er interessant å benytte lokalt (ikke reindriftsdata på Nøtterøy eller kystdata i Elverum)

23 Aktuelle typer data Data som kan dekke opp behov spesifisert i PBL, forskrift om konsekvensutredning mv skal vurderes med hensyn til naturfare, landskap... Sektorvise verdi-og interessekart Jordbruksverdi, fiskeriområder, biomangfoldverdier, osv Data det foreligger lovpålegg om å etablere fra andre lover/ sektorlover Naturvernområder, fredete kulturminner, vernskog Data/kart som viser administrativt bestemte sektorreguleringer/ arealrestriksjoner/vedtak Konsesjonsområder for skjellsanduttak Godjente arealer for høstefelt tare Data som er viktige for å fremme statlige føringer, rikspolitiske retningslinjer mv RPR -byggeforbudssone sjø og vassdrag

24 DNs data i DOK naturtyper etter DNs håndbøker utvalgte naturtyper (UN) INON inngrepsfrie naturområder naturvernområder foreslåtte naturvernområder artsdata funksjonsområder artsdata prioriterte arter artsdata rødlistearter (Artsdatabanken) miljøtilstand i vassdrag (i samarbeid med NVE) helhetlige kulturlandskap statlig sikrede friluftslivsområder