Kommunedelplan for hensetting av tog i Sarpsborg- Fredrikstad - fastsetting av planprogram. 37/19 12/ Regnskapsavslutning ny sentrumskole 13

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige Orientering: Orientering om næringssak unntatt offentlighet jfr. offentleglova 23 SAKSKART Side Saker til behandling 35/19 18/ /19 18/ Planprogram til vedtak - kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen Kommunedelplan for hensetting av tog i Sarpsborg- Fredrikstad - fastsetting av planprogram /19 12/ Regnskapsavslutning ny sentrumskole 13 38/19 19/ Regnskapsavslutning rehabilitering Kulås Amfi 18 39/19 19/ Regnskapsavslutning opparbeidelse av nærings- og boligfelt Kløvningsten 23 40/19 17/ Utbedring av kirkebygg - bevilgning 27 41/19 19/ Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune 36 42/19 18/ Vedtekter SFO - revidering /19 19/ Finansiering av skulptur av Dronning Astrid i Kulåsparken 48 1

2 44/19 19/ Søknad om tilskudd til Nordisk mesterskap i sjakk /19 19/ Endring av betalingssatsene for Kulås Amfi for /19 14/ Anmodning om å opprette kommunekomité for TVaksjonen NRK Referatsaker 11/19 19/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 35/19 Planprogram til vedtak - kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lene Guthu Ryen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Formannskapet /19 Saksordførersak. Saksordfører: Lisbeth Nesteng (Ap) og Rolf Agnalt (Frp) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Planprogram kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen Sammendrag: For å sikre et helhetlig arbeid med å utvikle en heldøgnsomsorg som tilfredsstiller dagens og fremtidens standard, og som er tilpasset innbyggernes behov, skal det utvikles en egen kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen. Planen vil ta for seg bygg og infrastruktur i heldøgnsomsorgen, og avklare hvilke behov og tiltak som skal være førende for å sikre et tilstrekkelig heldøgns omsorgstilbud de neste 12 årene med føringer frem til Planen vil være forankret i kommunedelplan helse og omsorg «Sammen om mestring og trygghet» og Handlingsplan og budsjett Kommunedelplanen skal være ferdig i Planprogrammet har vært på høring fra 14. februar til 2. april Det er kommet inn ett høringssvar. Høringssvaret medfører ingen endring i planprogrammet, men tas til orientering i det videre arbeidet. Utredning: Alle, unge som eldre, skal ha et godt og trygt hjem, enten de bor i egen bolig, i ulike former for omsorgsboliger eller på sykehjem. Mange ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og det skal Sarpsborg kommune legge til rette for. Samtidig er det også en del som vil ha behov for en sykehjemsplass eller å bo i et heldøgns bemannet bofellesskap. Da er det viktig at det finnes nok omsorgsplasser, og at plassene har tilfredsstillende standard. For å sikre et helhetlig arbeid med å utvikle en heldøgnsomsorg som tilfredsstiller dagens og fremtidens standard, og som er tilpasset innbyggernes behov, skal det utvikles en egen kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen. Planen vil ta for seg bygg og infrastruktur i heldøgnsomsorgen, og avklare hvilke behov og tiltak som skal være førende 3

4 for å sikre et tilstrekkelig heldøgns omsorgstilbud de neste 12 årene med føringer frem til Dette gjelder både rehabilitering og sanering av eksisterende sykehjem og bofellesskap samt bygging av nye omsorgsbygg. Planen vil være forankret i kommunedelplan helse og omsorg «Sammen om mestring og trygghet» og Handlingsplan og budsjett Kommunedelplanen skal være ferdig i Høringssvar planprogrammet Planprogrammet legger rammer for det videre planarbeidet, samtidig er det en mulighet for berørte parter til tidlig å komme med uttalelser og forberede seg på en kommende planprosess. Forslag til planprogram ble etter vedtak i formannskapet sendt på høring 14. februar 2019 med høringsfrist 2.april Høringen ble kunngjort på kommunens nettside og ble lagt til offentlig ettersyn i Servicetorget samt på bibliotekene. Forslag til planprogram ble også sendt følgende instanser/samarbeidspartnere: Fylkesmannen i Østfold Østfold fylkeskommune Sykehuset Østfold HF Høgskolen i Østfold Eldrerådet Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Flerkulturelt råd Frivillige organisasjoner Det er kommet inn ett høringssvar fra Sykehuset Østfold HF. Her fremkommer det at Sykehuset Østfold er opptatt av at det legges til rette for tilstrekkelig kapasitet i kommunen slik at utskrivningsklare pasienter fra sykehuset som trenger døgnomsorg ved utskrivelsen får dette. Dette gjelder pasienter både fra somatiske tjenesteområder og fra psykisk helsevern og rus. I tillegg påpekes det at særlig pasienter som utskrives fra psykisk helsevern og rus vil kunne ha behov for tilpasset bolig raskt etter opphold på sykehus. Innspillet er ivaretatt i planprogrammet som ble sendt på høring. Det fremkommer under avgrensning for plan at den også skal omhandle tilbud om heldøgnsomsorg for personer med rus og/eller psykiske lidelser. På samme måte fremkommer det under behov for utredninger at man i planarbeidet vil se på bruk av korttidsplasser for å sikre god sirkulasjon av korttidsplasser og dermed unngå overliggerdøgn på sykehuset. Innspillet tas dermed til orientering. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Ikke vurdert 4

5 Kommunedirektørens anbefaling: Planprogram for kommunedelplan struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen vedtas. Behandlingen i Utvalg for velferd og folkehelse ettersendes/legges ut på våre nettsider. 5

6 36/19 Kommunedelplan for hensetting av tog i Sarpsborg- Fredrikstad - fastsetting av planprogram Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kenny Chau Van Tran Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Saksordførersak Saksordfører: Stig Aimar Hansen Medsaksbehandlere: Emilie Cosson-Eide Saksordførers innstilling Legges fram i møtet. Vedlegg 1. Forslag til revidert planprogram, datert Sammendrag av merknader til planprogram med forslagsstillers kommentar, datert Referat fra møte mellom Sarpsborg kommune og Bane NOR Sammendrag Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Hensikten med denne saken er å fastsette planprogram for kommunedelplan for hensetting av tog i Fredrikstad - Sarpsborg. Bane NOR har igangsatt arbeid med en kommunedelplan med det formål å avklare plassering av ett eller to hensettingsanlegg og båndlegge nødvendig areal for videre detaljregulering. Hensettingsanlegg er nødvendig for å realisere målet om økt rutetilbud, økt setekapasitet og redusert reisetid i InterCity-satsingen. Hvilke alternativer som skal konsekvensutredes, fastsettes formelt i planprogrammet. I en forstudiefase ble det vurdert ti ulike lokaliteter for hensettingsanlegg i Fredrikstad og Sarpsborg. Tre alternativer ble anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet: Valle i Fredrikstad, samt Kampenes og Klavestad i Sarpsborg. De tre alternativene var inkludert i høringsutkast til planprogram. Forslaget til planprogram har vært på høring i perioden desember 2018 januar Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune hadde en felles høringsuttalelse til planprogramforslaget. Bane NOR har vurdert og svart ut uttalelsene fra kommunene, fylkeskommunen og andre høringsparter, jf. vedlegg 2. Bane NOR anbefaler å videreføre de tre alternativene Valle, Kampenes og Klavestad. I høringsutkast til planprogram ble det pekt på at det kunne være utfordringer med hensettingsanlegg på Kampenes på grunn av ulike signalsystemer på Vestre og Østre linje. I høringsuttalelsen mente kommunedirektøren at dette problemet alene ikke kan være 6

7 avgjørende i avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Nye vurderinger hos Bane NOR tyder på at utfordringen med ulike signalsystem lar seg løse. Bane NOR tar ikke innspillet i felles høringsuttalelsen om å utrede en fjelløsning på Klavestad til følge. Det begrunnes med at det er uforholdsmessig dyrt og at også et fjellanlegg vil føre til stort tap av dyrket mark og inngrep i kulturlandskapet. Kommunedirektøren støtter Bane NORs vurderinger, og anbefaler at planprogrammet vedtas uten krav om å utrede fjelløsning på Klavestad. Bane NOR vil gå videre med å utrede en dagløsning på Klavestad, begrunnet i usikkerheten og risikoen rundt det å utrede kun to alternativer: Valle og Kampenes. Et hensettingsanlegg er nødvendig for å kunne realisere målene i InterCity-satsingen. Kommunedirektøren ser derfor behovet for å utrede et alternativ på Klavestad. For å minske beslag av dyrka og dyrkbar mark samt inngrep i kulturlandskapet, mener kommunedirektøren det bør settes krav om å finne den løsningen som berører disse verdiene minst. Kommunedirektøren understreker at Valle og Kampenes er de foretrukne alternativene, og at Klavestad med dagens kunnskap ikke er ønskelig. Kommunedirektøren anbefaler at planprogrammet fastsettes med et tillegg om at alternativet som skal utredes for Klavestad skal være en løsning som beslaglegger minst mulig dyrka og dyrkbar mark og som berører kulturlandskapet minst mulig. Utredning Bakgrunn og mål Hensikten med denne saken er å fastsette planprogram for kommunedelplan for hensetting av tog i Fredrikstad - Sarpsborg. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner skal som planmyndighet fastsette planprogrammet, mens Østfold fylkeskommune vil som part i Bypakke Nedre Glomma behandle saken. Saksframlegget er derfor felles for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. I Fredrikstad og Sarpsborg-området er det behov for å hensette inntil 30 enkle togsett. Bane NOR har igangsatt arbeidet med en kommunedelplan med det formål å avklare plassering av ett eller to hensettingsanlegg og båndlegge nødvendig areal for videre detaljregulering og senere bygging av disse. Et hensettingsanlegg er et parkeringsanlegg for togsett som ikke er i trafikk. Her foregår også blant annet renhold og enklere vedlikehold av togsettene. For å oppnå økt rutetilbud/avganger og setekapasitet og redusert reisetid, som utbyggingen av InterCity legger til rette for, må hensettingskapasiteten i tilknytning til Fredrikstad og Sarpsborg utvides. Antall spor og lengde på hensettingsområdet bestemmes av krav til kapasitet og lengde på togsettene. Det skal vurderes om anlegget kan tilpasses doble eller triple togsett. For doble togsett er hensettingssporene minimum 260 meter lange og for triple togsett er de 380 meter lange. Det er anslått at arealbeslaget vil være på daa, avhengig av om det bygges ett eller to anlegg. Et hensettingsanlegg for 30 togsett forventes å utløse behov for ca arbeidsplasser. Formål med planprogram og planprosess Hvilke alternativer som skal konsekvensutredes, fastsettes formelt i et planprogram. I tillegg skal planprogrammet blant annet avklare hvordan planarbeidet skal gjennomføres og hvilke utredninger som må gjøres for å skaffe et godt nok beslutningsgrunnlag for valg av alternativ. Forslagsstiller vurderer at tiltaket vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og at det dermed er konsekvensutredningspliktig etter plan- og bygningsloven

8 Bane NOR anslår følgende framdrift for arbeidet med kommunedelplanen: Fastsettelse av planprogram andre kvartal Førstegangsbehandling, høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan andre kvartal Andregangsbehandling og vedtak av kommunedelplan andre kvartal Tre alternativer I en forstudiefase ble det vurdert ti ulike lokaliteter for hensettingsanlegg, og basert på forhåndsdefinerte silingskriterier ble tre alternativer anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet. Disse tre alternativene er Valle i Fredrikstad, Kampenes i Sarpsborg og Klavestad i Sarpsborg. De tre alternativene var inkludert i høringsutkast til planprogram. For hvert alternativ vil det i utgangspunktet bli konsekvensutredet løsninger for 15 togsett (to alternativer blir da valgt). Løsninger for 30 togsett vil også kunne være aktuelt (kun ett alternativ blir da valgt). Valle Planområdet på Valle er ca. 760 daa, og ligger langs dagens jernbanetrasé mellom Råbekken og Rolvsøysund. Innenfor denne avgrensningen er det hittil vurdert to plasseringer. Alternativ nord ligger nord for næringsbebyggelsen langs Dikeveien, nordvest for sporet. Alternativ sør ligger sørøst for sporet, på jordet mellom Valle godsterminal og boligbebyggelsen på Hauge. Næringsområder langs Dikeveien er også tatt med i planområdet. Det anses ikke som aktuelt å rive denne bebyggelsen, men områdene er tatt med for å kunne vurdere adkomst til anlegget og omlegging av veier og annen infrastruktur i området som helhet. Det samme gjelder boligområdene som er innenfor planavgrensningen i nord og sør. Bane NOR trekker fram noen aktuelle problemstillinger ved etablering av hensettingsanlegg på Valle: Dobbeltsportraseen gjennom området er ikke vedtatt og vil kunne påvirke plassering og utforming av hensettingsanlegget. Det er avdekket bløt leire i nærheten av planområdet. Kombinert med nærheten til eksisterende næringsbygg kan byggetiltak bli utfordrende. Planområdet består i stor grad av dyrket mark av høy kvalitet. I fylkesplanen er imidlertid arealet avsatt til regionalt næringsområde for næringsvirksomhet som transporterer gods på bane. Trasé for tilkomstvei til ny bru over Glomma mellom Omberg og Torp krysser gjennom planområdet. Her må det sikres god koordinering av planarbeidene. Kampenes Planområdet på Kampenes er ca daa. Planområdet ligger mellom Nipa i vest og rv. 111 i øst. Det ligger på begge sider av Østre linje og overlapper delvis med næringsområdet på Kampenes. Bane NOR viser til to alternativer innenfor planområdet. Alternativet sør ligger øst for jernbanesporet, inneklemt mellom jernbanesporet og rv Alternativet nord ligger nord-vest for jernbanesporet. Bane NOR nevner to problemstillinger på Kampenes. Den første er at signalsystemet ERTMS er tatt i bruk på Østre linje. Vestre linje har per i dag ikke dette signalsystemet. I henhold til Nasjonal signalplan skal Vestre linje bli utbygd med ERTMS i løpet av Togene som kjører på Vestre linje må oppgraderes med ERTMS-ombordrustning for å kunne hensettes på Kampenes. Den andre problemstillingen er at det ikke er kapasitet til å kjøre tog som har endestasjon i Fredrikstad til Kampenes for hensetting, så lenge det er enkeltspor på strekningen mellom 8

9 Fredrikstad og Sarpsborg. Når dobbeltsporet til Sarpsborg er bygget, vil anlegget tilfredsstille behovene for hensetting for tog som ender i Fredrikstad og Sarpsborg. Kampenes kan derfor ikke alene dekke behovet som oppstår når dobbeltspor er ferdig utbygd på strekningen Haug - Seut. Klavestad Planområdet på Klavestad er ca daa. Planområdet ligger mellom Klavestad og Bjørnstad. Området består i hovedsak av dyrket mark og to skogkledde åser. Bane NOR skriver at beslag av dyrket mark og tilpassing til landskapet vil være viktige problemstillinger i videre planlegging. Klavestad kan på lik linje med Kampenes ikke tilfredsstille behovet som oppstår når dobbeltspor er ferdig utbygd på strekningen Haug - Seut, så lenge det er enkeltspor mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Høring av forslag til planprogram for kommunedelplan hensetting Forslaget til planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting Fredrikstad - Sarpsborg har vært på høring i perioden desember 2018 januar Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har kommet med en felles uttalelse til planprogramforslaget, jf. sak PS 12/19 i Bystyret i Fredrikstad, sak PS 10/2019 i Fylkesutvalget og sak PS 13/19 i Formannskapet i Sarpsborg. Totalt mottok Bane NOR 20 uttalelser, hvorav 5 fra offentlige etater, 3 fra organisasjoner, lag og foreninger og 12 fra grunneiere, berørte og privatpersoner. Bane NOR har oppsummert, vurdert og svart ut uttalelsene i et eget merknadsdokument (vedlegg 2). Med bakgrunn i Bane NORs vurderinger av uttalelsene er planprogrammet blitt justert. Endringer i revidert forslag til planprogram etter høring og offentlig ettersyn Merknadene i den felles høringsuttalelsen fra Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune er i stor grad innarbeidet i revidert forslag til planprogram, som beskrevet i merknadsdokumentets kapittel 1.1, 2.1, 3.1 og 4.1. Blant de viktigste endringene kan følgende trekkes fram: Presisering av at der det er flere aktuelle løsninger innenfor ett av de tre alternativene, vil disse bli konsekvensutredet hver for seg (kap. 3). Definere at referansealternativet skal inkludere framtidige utbygginger som man kan påregne gjennomført når hensettingsanlegget ferdigstilles, og som det er mulig å vurdere omfanget av. Det krever at tiltaket er fastlagt i planer som gir rett til utbygging (kap. 4.2). Støyutredningen er utvidet til å omfatte eventuell økt støy langs hovedsporet som følge av togtrafikk til og fra hensettingsanlegg (kap ). Jordkvaliteten på Valle og Klavestad får samme verdi. Det skal redegjøres for muligheten for nydyrking eller flytting av jord til erstatning for tapt produktiv jord (kap ). Bevaring av eksisterende vegetasjon i anleggsperioden skal vurderes i planen. Videre skal planen omtale hvordan man gjennom utføring av anleggsarbeid og plassering av riggplasser kan bidra til minst mulig trykkskader på arealer som senere skal dyrkes (kap. 4.8). De viktigste merknadene som ikke ble tatt til følge (se også kommunedirektørens vurderinger): Utredning av overføringspotensial av gods fra veg til bane. Utredning av en fjelløsning på Klavestad. 9

10 Vurdering Kommunedirektøren vurderer her noen av merknadene fra felles høringsuttalelse fra kommunene Sarpsborg og Fredrikstad samt Østfold fylkeskommune, og hvordan dette er fulgt opp av Bane NOR. For øvrig har kommunedirektøren ingen bemerkninger til hvordan Bane NOR har vurdert de ulike innspillene til planprogrammet, slik det framgår av merknadsdokumentet. Godstrafikk I felles høringsuttalelse ble det spilt inn at overføringspotensial av gods fra veg til bane bør utredes. Bane NOR understreker at hensettingsanlegget ikke er et tiltak for godstrafikken, og godstrafikkens behov vil derfor ikke bli utredet i dette planarbeidet. Kommunedirektøren syns det er lite fremtidsrettet at Bane NOR ikke tar oppfordringen med å se på muligheten til å koble et hensettingsanlegg til godstrafikken særlig på Valle ville dette være fordelaktig. Kommunedirektøren har likevel forståelse for at merknaden ikke etterkommes. Signalsystem I høringsutkast til planprogram ble det pekt på at det kunne være utfordringer med hensettingsanlegg på Kampenes på grunn av ulike signalsystem på Vestre og Østre linje. I høringsuttalelsen mente kommunedirektøren at dette problemet alene ikke kan være avgjørende i avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Bane NOR bekrefter nå at forskjellen mellom signalsystemene på Østre linje og Vestre linje ikke er avgjørende for avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Anbefalingen av alternativ vil baseres på resultatet av konsekvensutredningen. Kommunedirektøren mener det er positiv med en avklaring slik at Kampenes og Klavestad kan starte med like forutsetninger, og at vektingen mellom disse to alternativene vil baseres på resultatene fra en samlet konsekvensutredning og ikke kun signalproblematikken. Klavestad fjelløsning Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune gikk i felles høringsuttalelse inn for å utrede en fjelløsning på Klavestad. Dette er ikke tatt til følge av Bane NOR. Bane NOR kommenterer at det i forbindelse med andre hensettingsanlegg, blant annet i Mosseregionen, har blitt gjort vurderinger av en slik fjelløsning. Det viser seg å bli uforholdsmessig dyrt og utenfor prosjektets økonomiske rammer. Dessuten er konsekvensene for dyrket mark og landskapsbilde tilnærmet like store for et fjellanlegg som for et anlegg i dagen. Bane NOR mener at det er urealistisk med et fjellanlegg og at det derfor ikke bør brukes planmidler på videre utredning av en slik løsning. I møte utdypet Bane NOR sine begrunnelser til Sarpsborg kommune: En fjelløsning vil beslaglegge ca. 63 dekar dyrka mark, mens en dagløsning krever ca. 80 dekar dyrka mark. Det er adkomstsporet/avgreiningssporet som opptar det meste av dyrka mark, og siden adkomstsporet vil gå langs ordinært spor/dobbeltspor kan adkomstsporet ikke legges inn i fjell Selve hensettingsområdet/sporvifta trenger ca. 22 dekar areal. Innhugget i fjellet vil være omfattende med store inngrep i terreng og dermed i kulturlandskapet, muligens mer enn en dagløsning. Det er vesentlig høyere investeringskostnader for en fjelløsning enn en dagløsning, samtidig som drift- og vedlikeholdskostnadene er høyere. Kommunedirektøren støtter Bane NORs vurdering. Ettersom forskjellen i konsekvenser for dyrka mark for en fjelløsning og en dagløsning ikke er store, samt at kulturlandskapet også blir betydelig berørt i en fjelløsning, er dette forhold som taler mot å gå videre med en fjelløsning. Kommunedirektøren vil også nevne at utredning av en fjelløsning også er en så vesentlig og premissgivende endring at det vil kreve en ny høring av planprogrammet. 10

11 Fremdriften vil bli forskjøvet, noe som er uheldig med tanke på dobbeltspor-prosjektet da dobbeltsporet ikke kan utnyttes når hensettingskapasiteten ikke er tilstrekkelig. Kommunedirektøren mener det er viktig å holde fremdriften for å nå målet om forbedret togtilbud i Fredrikstad og Sarpsborg, og anbefaler etter en samlet vurdering at planprogrammet vedtas uten krav om utredning av en fjelløsning for Klavestad. Klavestad dagløsning Bane NOR ønsker å gå videre med utredningen av en dagløsning på Klavestad. Å holde Klavestad-alternativet åpent vil redusere risikoen dersom det skulle vise seg at alternativene på Valle og Kampenes ikke lar seg realisere. Kommunedirektøren mener fortsatt at et hensettingsanlegg på Klavestad ikke er ønskelig, men ser imidlertid som Bane NOR påpeker at det kan være en risiko ved å utrede kun to alternativer. Skulle utredningsarbeidet vise at Valle og Kampenes er absolutt uaktuelle alternativer, vil man måtte rykke tilbake til start med en ny planprosess for Klavestadalternativet. Kommunedirektøren støtter derfor at utredningsarbeidet også ser på en dagløsning på Klavestad. Konsekvensutredningen vil avdekke forhold og frembringe lik kunnskap om alle de tre alternativene. Avdekker utredningen at det er flere gjennomførbare alternativer, kan det være at det er samfunnsmessige grunner som taler til fordel for et alternativ. Dette selv om det faglig sett er dårligere enn et annet. Det betyr at selv om kommunen velger å gå videre med utredning av Klavestad-alternativet, innskrenker ikke det kommunens handlingsrom når det kommer til det endelige valget av plassering av hensettingsanlegg. Kommunedirektøren mener det bør gjøres et forarbeid med optimalisering av mulige løsninger i området for å finne den løsningen som beslaglegger minst dyrka og dyrkbar mark, og som berører kulturlandskapet minst mulig. Dette bør settes som en forutsetning for at Klavestad skal tas med. Løsningen man kommer fram til skal deretter legges til grunn for videre utredning. Optimaliseringsforarbeidet skal følge det endelige planforslaget som oversendes kommunene for behandling. Foretrukne alternativer For å tydeliggjøre kommunenes ståsted på nåværende tidspunkt, presiserer kommunedirektøren at et hensettingsanlegg på Valle og Kampenes (ett eller to anlegg) er å foretrekke fremfor Klavestad. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse Økonomi Ingen konsekvenser for Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune eller Østfold fylkeskommune. Planlegging, etablering, drift og vedlikehold tilligger Bane NOR. Miljø I det videre arbeidet med forslag til kommunedelplan vil miljø være ett av temaene som skal konsekvensutredes. Folkehelse I det videre planarbeidet vil konsekvenser som kan ha betydning for folkehelse bli utredet. Det gjelder for eksempel støy, luftforurensning samt konsekvenser for naturområder som kan benyttes til friluftslivutøvelse, rekreasjon og mosjon. 11

12 Behandling i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma behandlet saken i møte , sak PS 22/2019. Styringsgruppa fattet vedtak i samsvar med kommunedirektørens anbefaling i saken, som er gjengitt nedenfor. Kommunedirektørens anbefaling Planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting i Fredrikstad - Sarpsborg, datert , fastsettes med følgende tilføyelser for Klavestad-alternativet: Nytt kapittel skal lyde: Forutsetning for videre utredning Det gjøres et forarbeid med optimalisering av mulige løsninger i området for å finne den løsningen som beslaglegger minst dyrka og dyrkbar mark og som berører kulturlandskapet minst mulig. Løsningen legges deretter til grunn for videre utredning. Forarbeidet skal følge det endelige planforslaget som oversendes kommunene for behandling. 12

13 37/19 Regnskapsavslutning ny sentrumskole Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Knut Raknerud Olsen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Saksfremlegg Bystyret Bystyret Sammendrag: Sarpsborg kommune har bygd ny sentrumsskole i Sandesundsveien. Totalbevilgning til prosjektet var kr. 293,7 mill, hvorav 10,7 mill. avsatt til infrastrukturarbeider og kr. 8 mill. til vern. Prosjektet er gjennomført innenfor budsjett. Det er blitt et flott skolebygg utformet med fleksible og varierte læringsarenaer som også kan tilpasses nye pedagogiske føringer i framtiden. Utredning: Prosjektbeskrivelse Det er bygd ny barneskole til 500 elever på Sandesundveien med liten flerbrukshall (20 x 25 m). Prosjektet har også omfattet riving av eksisterende skolebygg på de to kvartalene, oppkjøp og riving av Sandesundveien 43 samt flytting av eksisterende skolepaviljonger til Grålum barneskole. Det er i tillegg utført arbeider for å ivareta trafikksikkerheten for elever utenfor tomten, arbeider i forbindelse med vern av Sandesundveien 45(Allmueskolen) og bevaring av gammel granittmur fra Sandesundveien skole. Totalbevilgning til prosjektet var kr. 293,7 mill, hvorav 10,7 mill. avsatt til infrastrukturarbeider og kr. 8 mill. til vern. Bakgrunn for prosjektet For å dekke skolekapasitet i sentrum ble det i bystyret vedtatt at ny sentrumsskole skulle bygges på Valaskjold gård ved Sarpsborg stadion. Jordraset i Torsbekkdalen søndag 15 mai 2011 skrinla imidlertid planene for ny barneskole på denne tomten. Skolen var på dette tidspunktet nærmest ferdig prosjektert og klar for utlysning. 13

14 Som følge av raset vedtok bystyret i januar 2012 at ny plassering ble Sandesundsveien der to kvartaler ble slått sammen til en stor skoletomt. Dette medførte at gamle Sandesundveien skole og gamle Sarpsborg gymnas måtte rives. I forbindelse med reguleringsarbeidet ble det varslet innsigelse fra fylkeskonservatoren angående bevaring og vern av eksisterende bygningsmasse. Under prosessen ble det enighet med fylkeskonservatoren om at Sandesundveien 45(Almueskolen), en gammel treskole fra 1855, og hele granittmuren fra gamle Sandesundsveien skole skulle bevares. Aktuelle saksfremlegg Lokalisering: Bystyret Saknr 09/12 Bevilgningssak: Bystyret Saknr 13/13 Miljø- og energimål Hovedoppvarmingskilden til bygget er bergvarmepumpe. Oppvarming av forbruksvann og spisslast gjøres av fjernvarme. Bygget er klassifisert som et lavenergibygg. Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder: Lars Erik Lysø enhet utbygging Tjenesteprosjektleder: Hilde Søvik, kommuneområde oppvekst Rektor ny skole: : Lise Kristel Karlsen Brukerrepresentanter skole: Ann Kristin Paulsen Representant planavdeling: Marianne Glomvik Arkitekt: Link Arkitektur AS Rådgivergruppe: Rambøll AS Brukermedvirkning Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med kommuneområde oppvekst, enhet kultur, enhet plan og samfunnsutvikling, Sandesundsveien FAU, lag og foreninger, idrettsrådet og politikere. Underveis ble rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fylkeskonservatoren informert og hørt. Entrepriseform Konkurransegrunnlaget for ny skole ble utarbeidet og lyst ut som en totalentreprise tidlig i AF bygg Østfold fikk oppdraget i konkurranse med 7 andre entreprenører. Det er benyttet rammeavtale med Sørlie prosjektinnredninger i forbindelse med alt inventar i skolebygget. Gjennomføringsperiode Arbeidene startet opp november Skolen ble tatt i bruk skolestart 2015/2016 Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring: Selve byggeprosessen fikk en vanskelig start da det viste seg at dybden til fjell på tomten varierte mer enn forboringene tilsa. Ut mot Sandesundveien skrånet det lokalt 45 grader med dybder helt ned til 30 meter. Dette resulterte i at bygget måtte fundamenteres med peler som ble boret fast i fjellgrunnen, i stedet for fundamentering på grunn, som var den forventede løsningen. Dette har medført betydelige tilleggskostnader og det var en uheldig start med 14

15 tanke på fremdriften. På tross av det, klarte kommunen og entreprenøren å ferdigstille selve bygget til skolestart innenfor budsjett. Arkitektfirmaet Link arkitektur har prosjektert skolen i nært samarbeid med kommunen. De har vært lydhøre til innspill og har løst logistikk, sambruk og pedagogisk strategi på en god måte. Tekniske rådgivere i forprosjektet har vært Rambøll Fredrikstad som har vært gode bidragsytere på de tekniske og bygningsmessige løsningene. De har også bistått kommunen i gjennomføringsfasen og kontrollert utførelsen. Samarbeidet med entreprenør AF bygg har vært meget bra. De har hele tiden har hatt intensjon om å være med på å skape et flott bygg. Gjensidig forståelse av de forskjellige rollene i gruppa har vært en av nøklene til den gode prosessen. Samarbeidet med tjenesteprosjektleder og skolens brukergrupper har vært godt og aktørene har vært løsningsorienterte gjennom hele prosessen. Det oppsto en utfordring da tjenesteprosjektleder gikk av med pensjon i sluttfasen av prosjektet. Dette medførte betydelig merarbeid for prosjektleder og skolens brukerrepresentanter. Erfaringen er at det er helt nødvendig at et prosjekt på denne størrelsen har en dedikert tjenesteprosjektleder med gjennom hele prosessen. Enhet kommunalteknikk har gjennomført infrastrukturarbeidene. Dette har enheten gjort på en god måte og i nært samarbeid med prosjektet. Det ble lagt opp til parallelle løp for regulering, prosjektering og rammesøknad for å få til en så effektiv prosess som mulig. Dette gikk veldig bra, og dialogen med planavdelingen og andre kommunale instanser var positiv hele veien. Effekt av investeringen Betydning for drift, kapasitet og kvalitet på tilbud: Skolen har blitt et praktbygg og det har vært mange gode tilbakemeldinger. Det er søkt å bygge et bygg som ikke får et mastodont uttrykk. Dette er løst ved oppdeling av bygningskropper og valg av nedtonte farger på fasadematerialer. Skoleanlegget er utformet med fleksible og varierte læringsarenaer som også kan tilpasses nye pedagogiske føringer i framtiden. Skolen har også en stor betydning for nærmiljøet. Nærmiljøtanken har i hele prosessen vært forankret i prosjekteringsgruppa. Dette har resultert i et flott uteanlegg for mange aktiviteter og ikke minst innvendige arealer som et eget kulturtorg og flerbrukshall. Utformingen av skoleanlegget gir gode muligheter for sambruk av arealer med lokalsamfunnet utenom skolens egen åpningstid. Kulturtorget med tilliggende lagerarealer for lag og foreninger er tilrettelagt for forestillinger for 250 tilskuere og gir et løft til byens kulturtilbud. Evaluering fra brukere av investeringen: Dialogen mellom skolens interne prosjektgruppe, entreprenør, arkitekt og enhet utbygging i kommunen har fungert veldig bra. Etter endt prosjekt sliter skolen med en del tekniske forhold som ikke fungerer optimalt. Dette gjelder blant annet dører, lyd og lys. Disse må til stadighet repareres. Skolebygget er svært avansert teknisk, og det er få driftsteknikere i kommunen som har kompetanse til å utføre deler av vedlikeholdet. Det burde vært inngått flere service/vedlikeholdsavtaler med eksterne 15

16 firmaer. Det er viktig at det framover prioriteres at noen driftsteknikere får grundigere opplæring i drift av bygget. Anleggsfirmaet Pro-landskap gikk konkurs i byggets garantitid. Dette har vært uheldig og ført til at utvendig vedlikehold ikke har vært optimalt. Fra blir utearealet ved skolen vedlikehold av kommunen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ny setrumskole Bevilgning By- 27/14 Årsrapport Budsjett Budsjett Budsjett Sum Regnskap Inventar/utstyr Kjøp av bygg Bygg Utendørsanlegg Infrastruktur Byggelånsrenter Tjenesteprosjekt Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning 0,01 % Finansiering Tilskudd Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positiv for kommunen. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Det skilte 30% i pris mellom laveste og høyeste tilbyder. Prosjektet avsluttes med ett mindreforbruk på kr. Det ble i bystyret bevilget 293,7 mill kr. Kostnadsestimatet ble angitt med en usikkerhet på -15/+20%. 16

17 Miljø: Gamle Sandesundsveien barneskole hadde store utfordringer med inneklimaet på skolen. Et godt inneklima er ivaretatt i det nye skolebygget. Det er i reguleringsplanarbeidet blitt tilrettelagt for reduksjon i bilbruk med tilhørende reduksjon i støy. Folkehelse: Skoleanlegget er et nærmiljøanlegg som kan benyttes av områdets beboere til rekreasjon og aktivitet, også utover skolens åpningstid. 17

18 38/19 Regnskapsavslutning rehabilitering Kulås Amfi Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Lars Erik Antonsen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Saksfremlegg Plan og økonomi Saksfremlegg Bystyret Sammendrag: Kulås Amfi er blitt rehabilitert. Amfiet framstår nå som en innbydende utendørs konsertarena med kapasitet til tilskuere. Prosjektet er gjennomført innenfor bevilgningen på 20 mill. kr, og det er positive tilbakemeldinger fra brukerne. Utredning: Prosjektbeskrivelse Kulås amfi har blitt rehabilitert og kapasiteten er utvidet fra 2400 til 6000 tilskuere. Amfiet er anlagt med ny granitt med steindekke mellom trinnene. Amfiplassen er senket med ca. 1-1,5 m og asfaltert. Rehabiliteringen har også omfattet ny belysning og endringer av eksisterende gangveier rundt amfiet samt etablering av nye gangveier. Eksisterende scenebygg er revet og erstattet med et nybygg. Nytt garderobebygg inneholder kontor, herre- og dame- garderober med toaletter, dusj, hcp-toalett, lager og oppholdsrom. Toaletter er plassert slik at de også kan benyttes av barnehager og skoler samt ved mindre private arrangement i parken. Bakgrunn for prosjektet Kulås amfi og scenebygget fremstod som rufsete og forfallent. Særlig scenebyggets utilstrekkelige fasiliteter krevde en oppgradering. Amfiet brukes både av kommunen og av private aktører. Parken, scenen og amfiet har et stort potensial for utendørsarrangementer store deler av året. En moderne utendørsarena i parken skaper muligheter for konserter, utstillinger, dans, sirkus, marked (jul, vår og sommer), teaterforestillinger for barn osv. 18

19 Opprustning av Kulås amfi var også viktig for tusenårsjubileet i Sarpsborg både som byopprustningsprosjekt frem mot 2016 og som arena for arrangementer i selve feståret Kulås er et av byens flotteste parkområder og også av stor historisk betydning for Sarpsborg. Det har vært lagt frem flere forslag til hvordan anlegget skal utformes. Forslaget om å modernisere og utvikle Kulås amfi til hovedfriluftsscene kom opprinnelig som initiativ fra John Vigre i Prosjektet var den gang kostnadsberegnet til 20 millioner kr,, og det var forutsatt at dette i hovedsak skulle finansieres av næringslivet, men med et forventet kommunalt bidrag på 5,8 millioner kr. Et uttrekkbart tak var et hovedelement i prosjektskissen. Usikkerhet rundt det uttrekkbare taket og manglende ekstern finansiering gjorde at dette ikke ble realisert. Et eksternt arbeidsutvalg oppnevnt av kulturrådet utarbeidet i 2013 et forslag til utforming av Kulåsanlegget. Forslaget innebar en tilskuerkapasitet på ca Rådmannen anbefalte ikke en slik løsning da det ville medføre store terrenginngrep og estetisk og opplevelsesmessig være negativt for parken, noe fylkeskonservatoren også advarte mot. Løsningen ville dessuten bli svært kostbar. Rådmannen foreslo derfor en oppgradering som ville utvide tilskuerkapasiteten fra til ca , kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. Plan- og økonomiutvalget fattet følgende vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Kulturrådets forslag av «dato» kvalitetssikres av rådmannen, herunder kostnadsberegnes,vurderes mulig fremdrift for evt. realisering av et slikt forslag innen 2016, samt hvordan det vil påvirke parken med tanke på blant annet terrenginngrep og estetikk, fornminner jf.fylkeskonservator, grunneier, samferdsel, infrastruktur etc. 3. Det blir utredet et forslag om toaletter i nærheten av amfiet. 4. Ved eventuelle endringer av kulturrådets forslag som måtte fremkomme i forbindelse med kvalitetssikringen, skal det tas opp med kulturrådet slik at de har muligheten til å uttale seg. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kulturrådet, Sarpsborg kommune og kommunens kontraherte arkitekt. Målsetningen var å komme frem til et omforent forslag som var tilpasset parken og som fylkeskonservator og grunneier Borregaard ville godkjenne. Det nye forslaget innebar at arenaen ville ha en kapasitet på ca tilskuere. Dette var en kapasitetsøkning på ca tilskuere. Forslaget ble godt mottatt hos fylkeskonservatoren og grunneieren. Kulturrådet uttalte seg også positivt. Det nye omforente forslaget ble anslått til å ha en forventet sluttkostnad på 20 mill. kr, en økning på 5 mill. kr. i forhold til ramme tidligere vedtatt av bystyret. Det ble i bystyret fattet følgende vedtak: 1. Kulås opparbeides som skissert i saksframlegget. Arbeidene ferdigstilles i løpet av Behovet for tilleggsbevilgning på 5 mill kr samt økte driftsutgifter søkes innarbeidet i budsjett og handlingsplan for Aktuelle saksfremlegg Plan og økonomiutvalget : Saknr: 2/14 Bystyret : Saknr 47/14 19

20 Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder : Brukerrepresentant: Brukerrepresentant: Representant plan avdeling: Arkitekt amfi og scenebygg: Rådgiver amfi og scenebygg: Lars Erik Lysø enhet utbygging Lars Erik Antonsen Kommuneområde samfunn Kulturrådet Aleksander Mysen Arkama arkitekter Pöyry Norway as Brukermedvirkning Utvikling av det nye amfiet ble gjort i samarbeid med enhet kultur, politikere og kulturrådet. Underveis ble rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fylkeskonservatoren og grunneier Borregaard informert og hørt. Entrepriseform Det ble for scenebygget i mars 2015 utlyst en åpen anbudskonkurranse på DOFFIN. Kommunen mottok 4 tilbud. Totalentreprisekontrakt ble inngått med Haugelihus AS. Det ble for amfiet i oktober 2014 utlyst en åpen anbudskonkurranse på DOFFIN. Kommunen mottok 6 tilbud. Det ble inngått utførelsesentreprisekontrakt med Leif Grimsrud AS. Det er benyttet rammeavtale med Sørlie prosjektinnredninger i forbindelse med inventar i scenebygget. Gjennomføringsperiode Arbeidene med amfiet ble startet opp 1. desember 2014 og med scenebygget mai Amfiet ble overtatt juli 2015 og Scenebygget i desember Første konserten i Amfiet ble avholdt Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring Rådgiverne har levert god prosjektering i prosjektet og kommunen er godt fornøyd med deres leveranse. Samarbeidet med Leif Grimsrud AS og Hauglihus AS har vært meget bra. Begge entreprenørene har vært samarbeidsvillige og levert gode sluttprodukter. I planleggingsfasen la eksterne aktører fram forslag til løsninger på utformingen av amfiet som ikke var realiserbare. Det ble brukt mye tid og ressurser for å komme frem til en omforent løsning for hvordan amfiet skulle utformes. Samarbeidet med alle aktører i denne perioden var bra og de eksterne innspillene har vært viktige for at amfiet fremstår slik det er i dag. Effekt av investeringen Det nye amfiet og scenebygget fungerer godt til å holde konserter. Det er god kapasitet på strøm i hele området og amfiet er lyssatt på en god måte. Det nye scenebygget er lyst og trivelig og egner seg godt som backstage-bygg. 20

21 Evaluering fra brukere av investeringen Tilbakemeldinger fra interne brukere, publikum, artister og konsertarrangører er udelt positive. Det har vært avholdt flere store konserter og festivaler med mange publikummere siden det nye amfiet var ferdig. Amfiet er dermed blitt et viktig tilskudd til Sarpsborgs kulturliv. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kulås Amfi Bevilgning Budsjett By- 48/13 Rebevilgning Budsjett Budsjett Budsjett Sum Regnskap Inventar/utstyr EL installasjon Scene bygg Utendørsanlegg Andre kostnader Byggelånsrenter Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning 1,06 % Finansiering Disposisjonsfond Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Redegjørelse for eventuelle økonomiske avvik Det ble i bystyret estimert en forventet sluttkostnad på 20 mill. kr. Prosjektet avsluttes med ett mindreforbruk på kr Konkurransegrunnlaget som ble utarbeidet var grundig og enkel å prise for tilbyderne. Det oppsto derfor ingen store endringer og uforutsette hendelser. Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positivt for byggherren. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Miljø: Oppgradert strøminntak gjør at bruk av dieselaggregater ikke lenger er nødvendig 21

22 Folkehelse: Det nye scenebygget, valgt nivå på nytt amfigulv og det rehabiliterte amfiet har forskjønnet denne delen av Kulåsparken og er mer innbydende og funksjonelt enn tidligere anlegg. Anlegget er tilrettelagt for rullestolbrukere. 22

23 39/19 Regnskapsavslutning opparbeidelse av nærings- og boligfelt Kløvningsten Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Jan Aage Sørensen, Bård Andersen, Trond Henning Klausen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et merforbruk på kr. 2. Finansieringen av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Sammendrag: Prosjektet har omfattet utvikling av eneboligfelt med 26 boligtomter, et felt med tomter for konsentrert bebyggelse og felt med næringstomter. Opparbeidelsen av næringsfeltene er i all hovedsak gjennomført i regi av Borg næring og eiendom AS i perioden før kommunen overtok denne oppgaven fra selskapet. Utgiftene og inntektene til dette er regnskapsført i eiendomsselskapet. Det gjenstår et felt med næringstomter som er ferdig opparbeidet men ikke solgt. Inntektene fra dette feltet vil tilfalle kommunen. Det er budsjettert med 20 mill. kr i utgifter og 42,2 mill. kr i inntekter for de to boligfeltene. Regnskapet på opparbeidelse av boligfeltene Kløvningsten (B3,B14-16,) avsluttes med et merforbruk på om lag 4,5 mill. kr. Inntektene fra salget er 6,2 mill. kr mer enn forutsatt i budsjett og handlingsplan Det forventes en ytterligere inntekt på næringstomter på 2-4 mill. kr. Utredning: Prosjektet har omhandlet opparbeidelse av boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16). Kløvningsten B 14, 15, 16: Delprosjektet har omfattet opparbeidelse av 26 stk. eneboligtomter, ca. 800 meter med ny infrastruktur (vei, vann og avløp), 1 stk. lekeplass og 1 stk. nettstasjon(strøm). Alle eneboligtomtene er solgt, noe som har gitt en inntekt på 26,2 mill.kr. 23

24 Kløvningsten B 3: Delprosjektet har omfattet opparbeidelse av felt for konsentrert småhusbebyggelse. Dette inkluderer 8 delfelt, 450 meter løpemeter infrastruktur (vei, vann og avløp), 1 lekeplass og 1 parkeringsplass.. Alle delfeltene er solgt og har gitt en inntekt på 16 mill.kr. Begge delprosjektene er prosjektert av Lindbæk & Svendsen og entreprenør har vært Eivind Engseth AS. Total bevilgning til prosjektene har vært 20 mill. kr. Bakgrunn for prosjektet Sarpsborg kommune har et samfunnsansvar som eiendomsbesitter og eiendomsutvikler. Eiendomsstrategien til kommunen tar sikte på å gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted ved å utvikle bolig- og næringsarealer. Kommunen har tidligere opparbeidet nærings- og boligtomter på Kløvningsten, og det har vært naturlig å fortsette med dette. Arealene som er opparbeidet har vært eid av kommunen i lengre tid. Aktuelle saksfremlegg Midler er avsatt i handlingsplan og budsjett i perioden Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder : Representant Vei: Representant Vann og avløp: Representant plan avdeling: Rådgivergruppe: Jan Aage Sørensen enhet utbygging Øivind Brynildsen enhet kommunalteknikk Svein Arne Korsæth Olsen enhet VA Svein M Agnalt Lindbæk & Svendsen Brukermedvirkning Prosjektet er gjennomført i samarbeid med enhet kommunalteknikk, enhet VA, og enhet plan og samfunnsutvikling Gjennomføringsperiode Prosjekterende Lindbæk & Svendsen ble kontrahert Entreprenør Eivind Engseth AS ble kontrahert og anlegget ble endelig overtatt og godkjent Entrepriseform Prosjektet ble lyst ut som utførelsesentreprise Eivind Engseth AS fikk oppdraget i konkurranse med 4 andre entreprenører. Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring Sarpsborg kommune har hatt et meget godt samarbeid med prosjekterende Lindbæk & Svendsen. De har utarbeidet et konkurransegrunnlag som har gitt få kostnadsmessige endringer fra entreprenør. De har også bistått kommunen i gjennomføringsfasen og kontrollert utførelsen. Samarbeidet med entreprenør Eivind Engseth AS har vært meget bra. Entreprenøren har vært løsningsorientert og kommunen er godt fornøyd med utførelsen. Samarbeidet internt i kommunen har vært bra og aktørene har vært løsningsorienterte gjennom hele prosessen. Prosjektet er utlyst og utført i henhold til kommunens vei- og VA norm. Underveis i prosjektet har det blitt stilt spørsmål om normene er for strenge og om de 24

25 bør revideres. Dette gjelder blant annet omfang av kantstein og håndtering av overvann. Utfordringene har ført til at begge normene i disse dager er under revidering. I fremtidige prosjekter vil dette føre til lavere kostnader for kommunen og andre utbyggere. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16) Bevilgning Budsjett Budsjett Sum Regnskap Opparbeidelse av tomter Byggelånsrenter Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning -22,74 % Finansiering Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Salgsinntekter fra boligfeltene ved Kløvingsten er 42,2 mill. kr ved årsslutt Utbyggingen har vært en del av kommunens eiendomsstrategi, som blant annet innebærer å tilby eneboligtomter. Det er derfor ikke gjort noen vurdering om det hadde vært mer økonomisk innbringende å selge feltene som regulerte råtomter. Det er imidlertid sannsynlig at netto gevinst ved utbyggingen har vært større enn verdien av å selge tomten som råtomt. I tilgrensede område gjenstår det ett næringsfelt som enda ikke er solgt, men ferdig opparbeidet. Feltet kan deles opp i fra en til tre tomter, avhengig av hva som etterspørres fra næringslivet. Opparbeidelsen av næringsfeltet er i all hovedsak gjennomført i regi av Borg næring og eiendom AS i perioden før kommunen overtok denne oppgaven fra selskapet, og utgiftene til dette er ført i eiendomsselskapet. Opparbeidet tomt er siden overtatt av kommunen. Estimert salgsverdi av næringsfeltet er 2-4 mill. kr, noe som vil gi en samlet salgsinntekt fra feltene på mellom 44,2-46,2 mill. kr. Samlet budsjettert salgsinntekt for boligog næringsfeltene er 44,2 mill. kr. 25

26 Regnskapet på opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16,) avsluttes med et merforbruk på kr. Ved prosjektstart omfattet prosjektet boligfelt B med en bevilgning på 14 mill.kr. Ved budsjettbehandling i 2016 ble prosjektet tilført 6 mill. kr for også å omfatte opparbeidelse av boligfelt B3. I ettertid har det vist seg at dette ikke var tilstrekkelig. Prosjektet ble også påført ekstra utgifter på, innkjøp av lekeplassutstyr til 3 lekeplasser, mer omfattende masseutskifting, økt strømkapasitet på trafo og opparbeidelse av vei og infrastruktur til neste boligfelt. Det ble derfor i årsrapporten for 2017 meldt et forventet merforbruk på prosjektet på 4,5 mill. kr. Budsjetterte inntekter ble oppjustert med 6,2 mill. kr.til 42,2 mill. kr pluss 2 mill.kr til salg av gjenstående næringsfelt. Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positivt for Sarpsborg kommune. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Det skilte 25% i pris mellom laveste og høyeste tilbyder. Miljø: Opparbeidelse av tomtene med lekeplasser tilrettelegger for et trivelig bomiljø for barnefamilier Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 26