Forvaltningsrevisjonsrapport - Forebyggende arbeid psykisk helse. 23/19 19/ Konstituering av kommunedirektør 5

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: kl. 17:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet tirsdag kl 1800 Bystyresalen - samt på møtedagen ½ time før møtestart - møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag kl 1730 møterom Formannskapssalen Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 Møterom Olav den hellige Senterpartiet tirsdag kl 1830 Møterom Asbjørn Halvorsen Miljøpartiet De Grønne mandag kl Møterom Robert Normann Pensjonistpartiet gruppeleder avtaler møtetidspunkt og møtested med sin gruppe Sosialistisk Venstreparti mandag kl 1800 Møterom Roald Dahl Venstre mandag kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen ******* Servering Det vil bli servering i rådhuskantinen fra kl SAKSKART Side Saker til behandling 22/19 18/ Forvaltningsrevisjonsrapport - Forebyggende arbeid psykisk helse 3 23/19 19/ Konstituering av kommunedirektør 5 24/19 16/ Detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 - sluttbehandling 7 25/19 12/ Regnskapsavslutning ny sentrumskole 15 26/19 19/ Regnskapsavslutning rehabilitering Kulås Amfi 20 27/19 19/ Regnskapsavslutning opparbeidelse av nærings- og boligfelt Kløvningsten 25 28/19 17/ Utbedring av kirkebygg - bevilgning 29 1

2 29/19 18/ /19 18/ Kommunedelplan for hensetting av tog i Sarpsborg- Fredrikstad - fastsetting av planprogram Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse /19 18/ Kvalitetsmelding om barnehager /19 19/ Kvalitet og utviklingsrapport for barnevernet /19 18/ Vedtekter SFO - revidering /19 19/ Samarbeid om regionalt fellingslag for store rovdyr 62 35/19 19/ Endring av betalingssatsene for Kulås Amfi for /19 19/ Årsregnskap og årsrapport Sarpsborg kommune 71 37/19 13/ Interpellasjon: Rett til å leve fritt 80 Referatsaker 14/19 19/ Protokoll Bystyret /19 17/ Protokoll fra kontrollutvalgets møte /19 15/ /19 15/ Lovlighetskontroll av detaljreguleringsplanen for Navestad-Berg søndre i Sarpsborg kommune Fylkesmannen opprettholder Sarpsborg kommunes vedtak om detaljreguleringsplan for Navestad-Berg Søndre Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 22/19 Forvaltningsrevisjonsrapport - Forebyggende arbeid psykisk helse Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Ida Marie Odsæter Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kontrollutvalgets innstilling: 1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Forebyggende arbeid psykisk helse» til etterretning, og ber administrasjonen følge opp de tre anbefalinger som fremkommer av rapporten. Herunder skal kommunen: benytte resultatene fra spørreundersøkelsen i sitt videre forbedringsarbeid på feltet. vurdere om det er behov for tiltak for å sikre ytterligere ressurser til tjenesten. kartlegge virksomhetens ulike samarbeidspartnere og regulere samhandlingen i skriftlige rutiner. 2. Bystyret ber kommunedirektøren om å rapportere til utvalg for velferd og folkehelse vinteren 2019/2020, om sin oppfølging av rapportens anbefalinger, og de konkrete tiltak kommunedirektøren selv redegjør for i sin uttalelse til rapporten. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Vedlegg: 1. Særutskrift fra møte i kontrollutvalget 25.april 2019 (sak 19/13) 2. Forvaltningsrevisjonsrapport «Forebyggende arbeid og psykisk helse» Utredning: Østfold Kommunerevisjon IKS har gjennomført forvaltningsrevisjon av «Forebyggende arbeid og psykisk helse». De har i dette prosjektet undersøkt i hvilken grad det er iverksatt forebyggende tiltak for barn og unge innenfor psykisk helse, samt om det er etablert et godt fungerende samarbeid mellom ulike instanser med ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge i Sarpsborg kommune. Kontrollutvalget har fattet vedtak som sendes bystyret i Sarpsborg for behandling. Bakgrunn for revisjonen, vurderingene som er gjort og revisjonens anbefalinger kan leses i vedlegg. 3

4 Kontrollutvalget Sarpsborg fattet i sitt møte 25.april 2019 følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Forebyggende arbeid psykisk helse», samt kommunedirektørens uttalelse til rapporten til etterretning, og slutter seg til revisjonens anbefalinger. 2. Kontrollutvalgets innstilling til bystyret: 1: Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Forebyggende arbeid psykisk helse» til etterretning, og ber administrasjonen følge opp de tre anbefalinger som fremkommer av rapporten. Herunder skal kommunen: benytte resultatene fra spørreundersøkelsen i sitt videre forbedringsarbeid på feltet. vurdere om det er behov for tiltak for å sikre ytterligere ressurser til tjenesten. kartlegge virksomhetens ulike samarbeidspartnere og regulere samhandlingen i skriftlige rutiner. 2: Bystyret ber kommunedirektøren om å rapportere til utvalg for velferd og folkehelse vinteren 2019/2020, om sin oppfølging av rapportens anbefalinger, og de konkrete tiltak kommunedirektøren selv redegjør for i sin uttalelse til rapporten. Bystyret viser for øvrig til kontrollutvalgets ansvar for å påse at bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Miljø: Folkehelse: 4

5 23/19 Konstituering av kommunedirektør Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Reidar Handelsby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Ordførerens innstilling: 1. Direktør helse og velferd, Kirsti S. Skaug, konstitueres i stillingen som kommunedirektør i Sarpsborg kommune. 2. Konstitueringen gjelder fra og inntil videre. 3. Skaug lønnes i konstitueringen tilsvarende hva som pr dato er gjeldende for stillingen. Ny avlønning gis virkning fra og med Vedlegg: Ingen Sammendrag: Kommunedirektør Unni Skaar er for tiden sykmeldt, og forventes å være tilbake i arbeid tidligst 1. november Ordføreren anbefaler at Kirsti Skaug, som er kommunedirektørens faste stedfortreder, konstitueres som kommunedirektør inntil videre. Utredning: Kommunedirektør Unni Skaar er for tiden sykmeldt etter en brystkreftoperasjon og har meddelt ordfører at hun skal få medisinsk behandling som vil medføre et lengre sykefravær. Hennes lege har forespeilet at hun vil være tilbake i arbeid tidligst 1. november i år. Skaars faste stedfortreder, Kirsti Skaug, er som følge av dette fungerende kommunedirektør. Med en så vidt lang fraværsperiode for kommunedirektøren, anbefaler ordfører at bystyret foretar en konstituering i stillingen som kommunedirektør. Ordfører har forespurt direktør helse og velferd, Kirsti S. Skaug, og hun har sagt seg villig til å påta seg ansvaret som kommunedirektør inntil videre. Direktør organisasjon, Reidar Handelsby, har på vegne av ordfører gjennomført drøftingsmøte med de hovedtillitsvalgte for hovedsammenslutningene og de tillitsvalgte slutter seg til ordførers forslag om å konstituere Kirsti S. Skaug som kommunedirektør. Det vil etter dette bli foretatt en konstituering i stillingen som direktør helse og velferd. Dette vil gi konstituert kommunedirektør nødvendig tid og rom for å kunne konsentrere seg om denne viktige rollen. I hht hovedtariffavtalen 13.4 skal en medarbeider som konstitueres i en høyere lønnet stilling, utbetales slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Ordfører foreslår derfor at Skaug i konstitueringsperioden gis samme lønnsnivå som kommunedirektør Unni Skaar har pr i dag. Lønnsopprykket bør gis med virkning fra og med den dagen Skaug overtok ansvaret som kommunedirektør, altså

6 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Konstituering av kommunedirektør vil medføre noe økte kostnader som følge av at den som konstitueres får høyere lønn. Dette håndteres innenfor ordinære driftsrammer. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ordfører Sindre Martinsen-Evje (AP), Harald Rønneberg (H) Votering Ordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Direktør helse og velferd, Kirsti S. Skaug, konstitueres i stillingen som kommunedirektør i Sarpsborg kommune. 2. Konstitueringen gjelder fra og inntil videre. 3. Skaug lønnes i konstitueringen tilsvarende hva som pr dato er gjeldende for stillingen. Ny avlønning gis virkning fra og med

7 24/19 Detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Maria Skåren Kommunedirektørens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20, utarbeidet i målestokk 1:600 og datert og sist endret , sammen med de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og kommunedirektørens kommentarer 5. Illustrasjoner, datert Temakart - innmålte trær, datert Sammendrag: På vegne av Gaupefaret 20 AS, har BAS Arkitekter AS oversendt forslag til reguleringsplan for Gaupefaret 20 til behandling. Formålet med planen er å fortette eiendommen med boligbebyggelse i form av to blokker forbundet med en parkeringsetasje. Byggene får til sammen ca. 20 leiligheter. Planområdet ligger i Gaupefaret på Grålum mellom kommunalt høydebasseng, Sarpsborg ASVO (tidligere Tune kommunelager) og eneboligbebyggelsen i Gaupefaret. Området er i kommuneplanens arealdel disponert til bebyggelse og anlegg. Eiendommen ligger innenfor det som er definert som «bydelssenter Grålum» i kommuneplanens arealdel. I henhold til 4.20 c. vil kommunen tillate en høyere arealutnyttelse innenfor området. Dette betyr at det tillates en annen type boligbebyggelse enn eneboliger. Området er uregulert. Planforslaget har skapt stort engasjement og det er kommet innvendinger fra både naboer, velforening og andre innbyggere. Hovedinnvendingene dreier seg blant annet om høyder, volum, at illustrasjoner og skisser som vist i planforslaget ikke viser et realistisk bilde av tenkt utbygging, økt trafikk i Gaupefaret, manglende forutsigbarhet vedrørende fortetting i Sarpsborg kommune, boligstruktur, grad av utnyttelse og konsekvenser for nabobebyggelse. 7

8 Det er etter offentlig ettersyn gjort noen endringer i bestemmelsene og plankart etter innspill fra offentlige myndigheter og privatpersoner, som er å betrakte som mindre endringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken BAS Arkitekter AS har på vegne av Gaupefaret 20 AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20. Formålet med planen er å fortette eiendommen med boligbebyggelse i form av to blokker forbundet med en parkeringsetasje. Byggene får til sammen ca. 20 leiligheter. Beskrivelse av området Planområdet ligger i Gaupefaret på Grålum mellom kommunalt høydebasseng, Sarpsborg ASVO (tidligere Tune kommunelager) og eneboligbebyggelsen i Gaupefaret. Området er uregulert. Områdets areal er på ca. 4,1 daa. Innenfor planområdet ligger det i dag en enebolig med naturtomt og en smal adkomstvei. Skrenten som eneboligen ligger på toppen av danner en tydelig silhuett sett fra vest. På naboeiendommen nord for planområdet har Sarpsborg kommune et høydebasseng og VA-ledninger. Sikkerheten til høydebassenget er sikret gjennom strengere krav til sprengning i Gaupefaret 20 og rekkefølgekrav om oppsetting av gjerde. Adkomst til VA-ledninger er sikret gjennom bestemmelse om at adkomsten til Gaupefaret 20 er felles for de planlagte boligene og den kommunale eiendommen. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan disponert til bebyggelse og anlegg. Eiendommen ligger innenfor det som er definert som «bydelssenter Grålum» i kommuneplanen. Grålum er ett av to bydelssenter i kommunen hvor kommunen ønsker å gi et tilbud til de som ikke ønsker å bo i sentrum, men likevel ønsker å bo sentralt med nærhet til butikker og servicetilbud. Høy befolknings- og arbeidskonsentrasjon samt god kollektivdekning er årsaken til at Grålum er definert som et bydelssenter. Bydelssentre skal ha konsentrert bebyggelse. I henhold til 4.20 c. vil kommunen tillate en høyere arealutnyttelse innenfor området. Planområdet og tilgrensende områder er uregulerte. Beskrivelse av planforslaget Området foreslås regulert til boligbebyggelse blokkbebyggelse, vei, uteoppholdsarealer, lekeplass og renovasjon. Eiendommen ligger i et etablert boligområde med småhusbebyggelse. Foreslått utbygging skiller seg fra bebyggelsen i området ellers. Planområdet ligger tilbaketrukket fra Gaupefaret og inngår dermed ikke i den etablerte strukturen med eneboliger. Ny bebyggelse utformes som blokker, men høyder og volum er tilpasset skalaen i området, samt at det er sikret 8

9 variasjon og oppdeling av volumene. Fargebruk og materiale skal være slik at det glir fint inn i vegetasjonen og demper fjernvirkningen. Boligene foreslås som to nord-sør-orienterte blokker forbundet med en parkeringskjeller. Det er anslått at planen vil kunne gi ca. 20 boenheter. Antallet boenheter kan ikke bli høyere enn at kravet til parkeringsdekning og minste uteoppholdsarealer er ivaretatt. Det østre bygget er en lamell med to boligetasjer og parkering i underetasje. Det vestre bygget blir på tre etasjer hvorav kun én etasje ligger høyere enn parkeringskjelleren. Disse kobles sammen med et parkeringsplan i mellom, som også går under det østre bygningsvolumet (BBB). På lokket over parkeringskjeller etableres et felles uteoppholdsareal. Mot øst etableres en gårdsplass med sykkelparkering, samt en vegetasjonsskjerm mot nabo. Bygningene er planlagt oppført med bæresystem i massivtre. Alle trær med diameter over 30 centimeter er innmålt, i tillegg til 25 centimeters terrengkoter. Skråningen mot vest er lagt inn med formål naturområde grønnstruktur og tilknyttet en bestemmelse om at den naturlige vegetasjonen skal bevares. Parkering legges hovedsakelig under bakken i en parkeringskjeller under uteoppholdsarealet (f_but) og det østre bygget. Dette er synliggjort i plankart med bestemmelsesgrense # 1 og med tilknyttet bestemmelse 9. Planen åpner i tillegg for at det kan etableres noe gjesteparkering øst for bebyggelsen. Planen stiller krav om minimum 1 og maks 1,5 parkeringsplasser for bil per boenhet og 50 % av alle parkeringsplassene for bil skal ha fremlagt strøm for lading. I tillegg skal hver boenhet ha 2 parkeringsplasser for sykkel, med mulighet for lading av el-sykkel. Det er beregnet at utbyggingen vil kunne gi en økt trafikk i Gaupefaret på 120 bilturer i døgnet. Dagens trafikk er målt til 100 årsdøgntrafikk (ÅDT). Utbyggingen vil dermed gi en stor økning i prosent. Trafikken er imidlertid i utgangspunktet lav. Ettersom trafikken fortsatt vil være begrenset og Gaupefaret ligger i en 30-sone, vurderes trafikksikkerheten fortsatt som god. Veikryssene ved Ugleveien og Grålumveien kan håndtere den økte trafikken. Gangavstand til nærmeste bussholdeplasser er 300 og 600 meter. I nytt kollektivtilbud betjenes disse holdeplassene av stamlinjene: 14 Greåker-Hevingen og 4 Fredrikstad Kalnes. Begge rutene er planlagt med 30 minutters frekvens i rushtiden. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Utvalg for plan, miljø og teknikk gjennomførte en befaring i planområdet 21.mars Naboer og forslagsstiller var invitert. Representant fra Gaupefaret velforening og forslagsstiller la fram sitt syn på saken. Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 11/18, forslag til reguleringsplan for Gaupefaret 20, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt 31 merknader. 9

10 Etter offentlig ettersyn initierte tiltakshaver til et møte for berørte naboer i Gaupefaret. Møtet ble avholdt 12. februar Forslagsstiller og Sarpsborg kommune deltok også på møtet. Hensikten med møtet var å presentere planforslaget samt åpne opp for spørsmål fra naboene. Gaupefaret velforening har kommet med flere innspill og spørsmål underveis i planprosessen etter offentlig ettersyn. Vedlagt sammendrag av innkomne merknader (vedlegg 4) inneholder kun innspillene sendt i høringsperioden ved offentlig ettersyn. Innspillene de har kommet med senere er tatt med inn i arbeidet med planen og spørsmålene de har kommet med er besvart per e-post. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og kommunedirektørens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Planforslaget har skapt stort engasjement og det er kommet innvendinger fra både naboer, velforening og andre innbyggere. Hovedinnvendingene dreier seg blant annet om høyder, volum, at illustrasjoner og skisser som vist i planforslaget ikke viser et realistisk bilde av tenkt utbygging, økt trafikk i Gaupefaret, manglende forutsigbarhet vedrørende fortetting i Sarpsborg kommune, boligstruktur, grad av utnyttelse og konsekvenser for nabobebyggelse. Det er flere av innspillene som er negative til en utbygging på Gaupefaret 20. Kommunedirektøren vil presisere at området ligger innenfor det som defineres som «bydelssenter Grålum» i gjeldende kommuneplans arealdel, og at kommunen derfor åpner for en høyere arealutnyttelse innenfor området. Planforslaget er etter offentlig ettersyn nøye gjennomgått av Sarpsborg kommune for å sikre at det ikke inneholder faktiske feil. Innspill om mulige feil er tatt med på lista over merknader som er imøtekommet fordi dette er kontrollert, men det er ikke avdekket at planforslaget inneholdt faktiske feil ved offentlig ettersyn. Tiltakshaver har vurdert innkomne merknader og gjort endringer for å imøtekomme innspillene. Disse endringene omfatter blant annet at den østre blokka er redusert med én etasje, det er lagt til areal for lek i direkte tilknytning til ny bebyggelse, plassering av renovasjon er flyttet og hensynssone for grønnstruktur er erstattet med formålet «grønnstruktur». Endringene er tatt inn i reguleringsbestemmelser og plankart. Innsigelse Det er ikke reist innsigelse til reguleringsforslaget. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg 4 - Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesens merknad om å redusere grensen for maksimum 2 parkeringsplasser for bil per boenheter. - Fylkesmannen i Østfold, Statens vegvesen og Gaupefaret velforenings merknad om å vurdere alternativ til lokalisering av renovasjon. - Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesens merknad om å vurdere alternativ til lokalisering av lekeplass. - Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommunes merknad om å endre hensynssone grønnstruktur til formål grønnstruktur. - Østfold fylkeskommunes merknad om at det bør synliggjøres i planens juridiske dokumenter at det tillates BYA 100% under uteoppholdsarealet f_but. - Østfold fylkeskommunes merknad om at høyden bør reduseres. 10

11 - Østfold fylkeskommunes merknad om bruk av massivtre i konstruksjonene. - Østfold fylkeskommunes merknad om å vurdere sikkerhetsrisikoen fra vanntårnet med tanke på flomfare ved brudd eller annen skade på vanntårnet. - Østfold fylkeskommunes merknad om at bestemmelsen vedrørende lademulighet for EL-bil endres. - Østfold fylkeskommunes merknad om at målestav i plankart mangler. - Gaupefaret velforenings merknad om at det ikke er relevant å avmerke trær utenfor planområdet. - Gaupefaret velforenings merknad om at det er feil og villedende å si i planforslaget at det skal bevares en vegetasjonsskjerm mot øst. - Gaupefaret velforenings merknad om at det ikke er hjemmel for å sette høydebegrensninger i form av etasjeantall. - Gaupefaret velforening og Pia og Per Kjølbergs merknad om at BYA-beregningene i planforslaget er feil. - Innspill fra flere om at beregningsgrunnlaget for MUA er feil. - Innspill fra flere om at konsekvenser for sol og skygge ikke er grundig nok dokumentert. - Innspill fra flere om at konsekvenser for nabobebyggelse ikke er grundig nok dokumentert. - Innspill fra flere om en feilaktig fremstilling av planforslaget. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg 4 Merknad Fylkesmannens i Østfolds merknad om å sette krav til minimum utnyttingsgrad Østfold fylkeskommunes merknad om at etasjeantall anbefales oppgitt Østfold fylkeskommunes merknad om å etablere fortau til lekeplass ved siden av veien (Gaupefaret). Mattilsynets merknad om at rørgater til og fra bassenget blir vurdert skjermet. Innspill fra flere om at blokkbebyggelse ikke passer inn i et etablert eneboligområde. Innspill fra flere om at antall boenheter er for høyt og at det burde reguleres inn maks antall boenheter. Begrunnelse Planen har innregulert blokkbebyggelse som kommunedirektøren mener er et godt nok grep for å sikre en høy utnyttelse. Kommunedirektøren mener at innregulerte kotehøyder er tilfredsstillende nok til å sikre etasjeantallene på ny bebyggelse. Ny utbygging innenfor planområdet utløser ikke krav om etablering av fortau langs kjøreveien Gaupefaret. Etter offentlig ettersyn er løsning for renovasjon flyttet fra kjøreveien. Kommunedirektøren mener derav at det ikke kan stilles krav om etablering av fortau langs kjøreveien. Rørgatene ligger utenfor planområdet. Kommunedirektøren har vurdert at det ikke stilles krav til skjerming av disse. Planområdet ligger innenfor det som er definert som «bydelssenter Grålum» og på bakgrunn av dette har kommunen åpnet for en høyere arealutnyttelse. Samtidig vil kommunedirektøren bemerke at planområdet ligger tilbaketrukket fra øvrige eneboliger langs kjøreveien Gaupefaret og inngår dermed ikke i den etablerte strukturen med eneboliger. Kommunedirektøren har ikke funnet grunnlag for et tak på antall boenheter. Antallet boenheter kan ikke bli høyere enn at kravet til parkeringsdekning og minste uteoppholdsareal er ivaretatt. 11

12 Innspill fra flere om at ny bebyggelse har for stort volum, er for høyt, utnyttelsesgraden er for høy og følgelig at snitt og silhuett blir endret. Innspill fra flere om at parkeringsdekningen er for lav og bekymring for trafikksikkerhet og gateparkering. Pia og Per Christian Kjølbergs merknad om at planforslaget ikke inneholder retningslinjer og krav til utbygger for byggeperioden. Gaupefaret velforenings merknad om at f_but bør klassifiseres som bygning og ikke uteoppholdsareal. Gaupefaret velforenings merknad om at nytt bygg burde vært oppgitt med gesimshøyder og ikke kotehøyder. Trond Jelsnes Undrums merknad om å legge inn en bestemmelse som sikrer opparbeidelse av et tett og støydempende gjerde med en gjennomsnittshøyde på 180 cm over terreng langs hele grensen mellom Gaupefaret 20 og de naboene som ønsker det. Dag og Wenche Bromanders merknad om at det er å betrakte som saksbehandlingsfeil at stråling og eventuelle helseskader fra teletårn ikke er belyst i saken. Etter offentlig ettersyn har forslagsstiller endret planforslaget ved å justere ned høydene på det høyeste bygningsvolumet mot nord, samt gjort noen justeringer mot sør for å imøtekomme noen av innspillene. Blokkbebyggelsen opprettholdes for øvrig. Kommunedirektøren mener derfor at deler av innspillet er imøtekommet. Planlagt utbygging vil gi en økning i trafikken, men trafikken er i utgangspunktet lav. Ettersom trafikken vil være begrenset og Gaupefaret ligger i en 30-sone, vurderes trafikksikkerheten fortsatt som god. Fylkesmannen og Statens vegvesen har i tillegg pekt på at parkeringsdekningen i utgangspunktet var for høy, derav har kommunen valgt å justere den ned. Utbyggingen medfører ikke krav om opparbeidelse av fortau langs kjørevegen Gaupefaret. Kommunedirektøren anser at trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Hensynet til naboer i anleggsperioden vil sikres av annet lovverk ved siden av planog bygningsloven. Kommunedirektøren mener at det kommer godt nok fram i planen at det skal være et parkeringsanlegg under uteoppholdsarealet. Det er tatt inn et bestemmelsesområde #1 i kart og bestemmelser som illustrerer dette. Kommunedirektøren mener at det er mest hensiktsmessig å angi maks tillatte høyder med koter fremfor gesims når terrenget er skrånende. Videre inneholder planforslaget illustrasjoner med snitt som viser maks tillatte høyder som kommunedirektøren mener gir et godt nok bilde av hva som tillates av høyder. Kommunedirektøren ønsker ikke å regulere inn en slik bestemmelse i denne detaljreguleringsplanen. Slike tiltak må ivaretas mellom naboene uavhengig av denne planen. Området er avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel ( ) og en utbygging av flere boenheter vil ikke medføre økt stråling og eventuelle helseskader fra teletårnet. Disse endringene anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. 12

13 Øvrige merknader og spørsmål til planforslaget er videre kommentert i vedlegg 4. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta dette. Det er ikke foretatt et eget medvirkningsopplegg mot grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge, i denne planen. Barnetråkkregistreringer har ikke vist at deler av planområdet er tatt i bruk til lek. Ønske om lekeplass i området er spilt inn fra naboene og regulert inn. I tillegg har allmennheten fortsatt tilgang til skogholtet rett nord for planområdet. Uteoppholdsareal og lekeplasser er sikret i planen. Skoleveisanalysen er lagt til grunn for å belyse antall barn som har Gaupefaret som skolevei. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning. Planområdet er vurdert opp mot plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Kommunedirektøren har, utfra tiltakets karakter, konkludert med at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Ny forskrift om konsekvensutredning av 2017 trådte i kraft Planen ble startet opp før denne forskriften trådte i kraft, og planen omfattes følgelig ikke av forskriften av 2017, jf. 39 i ny forskrift. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Det er ikke registrert funn av spesielle naturmangfoldverdier innenfor planområdet. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Behov for grunnerverv Grunnerverv er nødvendig for å gjennomføre planen. Forslagsstiller må sikre seg rettigheter til grunn for opparbeidelse av kjøreveg (f_sv), renovasjon (f_bre) og deler av gult formål i nord (BBB). Denne grunnen er i dag eid av Sarpsborg kommune. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan, og forslagets tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Kommunedirektøren anbefaler at forslag til reguleringsplan for Gaupefaret 20, vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. 13

14 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Per i dag er transport i området hovedsakelig basert på bil. Planområdet har imidlertid god kollektivdekning og ligger godt koblet til hovedruter for sykkel. Parkeringsdekningen er nedjustert fra maks 2 til maks 1,5 p-plasser for bil etter offentlig ettersyn. I tillegg stilles det krav om minimum 2 sykkelparkeringsplasser per boenhet og mulighet for lading av el-sykkel. Planområdet er ikke støybelastet. Det er ikke registrert truede arter eller viktig biologisk mangfold i planområdet. Planen medfører ikke nedbygging av dyrket mark. Folkehelse: Framtidige beboere vil ha god tilgang til rekreasjonsområder ved Langemyr. Allmennheten har fortsatt tilgang til grøntområdene ved høydebassenget. Alle leilighetene får tilgang til universelt utformet uteareal. Planområdet ligger på en høyde. Utenfor planområdet vil det derfor ikke kunne oppnås universell utforming. Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Inger-Johanne Fjeldbraaten (Ap), Grete Moræus Stray (H), Per Ludvig Spydevold (Krf), Margrethe Motzfeldt (tidligere V, nå H), Klaus Lintho (Ap), Ståle Hansen (Pp), Tor Egil Brusevold (Ap) Representanten Inger-Johanne Fjeldbraaten (Ap) fremmet følgende forslag på vegne av Ap, Krf og uavhengig: Forslaget til detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 vedtas ikke. Utbygging på tomta må i større grad tilpasses eksisterende bebyggelse. Nåværende forslag til utbygging er etter utvalgets mening for massivt og omfattende. Representanten Grete Moræus Stray (H) fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet følgende forslag: Detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 vedtas ikke. Det eksisterende forslaget er av en slik størrelsesart at det vil ha negative konsekvenser for nærmiljøet og dermed for hele kommunen. Utvalgsleder ba om et felles møte med fraksjonslederne. Utvalgsleder fremmet etter møtet følgende omforente forslag: Detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 vedtas ikke. Utbygging på tomta må i større grad tilpasses eksisterende bebyggelse. Nåværende forslag til utbygging er etter utvalgets mening for massivt og omfattende, noe som vil ha negative konsekvenser for nærmiljøet. Votering Kommunedirektørens innstilling ble satt opp mot utvalgets omforente forslag og falt. Utvalgets omforente forslag ble enstemmig vedtatt. Innstiling fra Utvalg for plan, miljø teknikk: Detaljreguleringsplan for Gaupefaret 20 vedtas ikke. Utbygging på tomta må i større grad tilpasses eksisterende bebyggelse. Nåværende forslag til utbygging er etter utvalgets mening for massivt og omfattende, noe som vil ha negative konsekvenser for nærmiljøet. 14

15 25/19 Regnskapsavslutning ny sentrumskole Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Knut Raknerud Olsen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Saksfremlegg Bystyret Bystyret Sammendrag: Sarpsborg kommune har bygd ny sentrumsskole i Sandesundsveien. Totalbevilgning til prosjektet var kr. 293,7 mill, hvorav 10,7 mill. avsatt til infrastrukturarbeider og kr. 8 mill. til vern. Prosjektet er gjennomført innenfor budsjett. Det er blitt et flott skolebygg utformet med fleksible og varierte læringsarenaer som også kan tilpasses nye pedagogiske føringer i framtiden. Utredning: Prosjektbeskrivelse Det er bygd ny barneskole til 500 elever på Sandesundveien med liten flerbrukshall (20 x 25 m). Prosjektet har også omfattet riving av eksisterende skolebygg på de to kvartalene, oppkjøp og riving av Sandesundveien 43 samt flytting av eksisterende skolepaviljonger til Grålum barneskole. Det er i tillegg utført arbeider for å ivareta trafikksikkerheten for elever utenfor tomten, arbeider i forbindelse med vern av Sandesundveien 45(Allmueskolen) og bevaring av gammel granittmur fra Sandesundveien skole. Totalbevilgning til prosjektet var kr. 293,7 mill, hvorav 10,7 mill. avsatt til infrastrukturarbeider og kr. 8 mill. til vern. Bakgrunn for prosjektet For å dekke skolekapasitet i sentrum ble det i bystyret vedtatt at ny sentrumsskole skulle bygges på Valaskjold gård ved Sarpsborg stadion. Jordraset i 15

16 Torsbekkdalen søndag 15 mai 2011 skrinla imidlertid planene for ny barneskole på denne tomten. Skolen var på dette tidspunktet nærmest ferdig prosjektert og klar for utlysning. Som følge av raset vedtok bystyret i januar 2012 at ny plassering ble Sandesundsveien der to kvartaler ble slått sammen til en stor skoletomt. Dette medførte at gamle Sandesundveien skole og gamle Sarpsborg gymnas måtte rives. I forbindelse med reguleringsarbeidet ble det varslet innsigelse fra fylkeskonservatoren angående bevaring og vern av eksisterende bygningsmasse. Under prosessen ble det enighet med fylkeskonservatoren om at Sandesundveien 45(Almueskolen), en gammel treskole fra 1855, og hele granittmuren fra gamle Sandesundsveien skole skulle bevares. Aktuelle saksfremlegg Lokalisering: Bystyret Saknr 09/12 Bevilgningssak: Bystyret Saknr 13/13 Miljø- og energimål Hovedoppvarmingskilden til bygget er bergvarmepumpe. Oppvarming av forbruksvann og spisslast gjøres av fjernvarme. Bygget er klassifisert som et lavenergibygg. Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder: Lars Erik Lysø enhet utbygging Tjenesteprosjektleder: Hilde Søvik, kommuneområde oppvekst Rektor ny skole: : Lise Kristel Karlsen Brukerrepresentanter skole: Ann Kristin Paulsen Representant planavdeling: Marianne Glomvik Arkitekt: Link Arkitektur AS Rådgivergruppe: Rambøll AS Brukermedvirkning Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med kommuneområde oppvekst, enhet kultur, enhet plan og samfunnsutvikling, Sandesundsveien FAU, lag og foreninger, idrettsrådet og politikere. Underveis ble rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fylkeskonservatoren informert og hørt. Entrepriseform Konkurransegrunnlaget for ny skole ble utarbeidet og lyst ut som en totalentreprise tidlig i AF bygg Østfold fikk oppdraget i konkurranse med 7 andre entreprenører. Det er benyttet rammeavtale med Sørlie prosjektinnredninger i forbindelse med alt inventar i skolebygget. Gjennomføringsperiode Arbeidene startet opp november Skolen ble tatt i bruk skolestart 2015/2016 Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring: Selve byggeprosessen fikk en vanskelig start da det viste seg at dybden til fjell på tomten varierte mer enn forboringene tilsa. Ut mot Sandesundveien skrånet det lokalt 45 grader med dybder helt ned til 30 meter. Dette resulterte i at bygget måtte fundamenteres med peler som ble boret fast i fjellgrunnen, i stedet for fundamentering på grunn, som var den forventede 16

17 løsningen. Dette har medført betydelige tilleggskostnader og det var en uheldig start med tanke på fremdriften. På tross av det, klarte kommunen og entreprenøren å ferdigstille selve bygget til skolestart innenfor budsjett. Arkitektfirmaet Link arkitektur har prosjektert skolen i nært samarbeid med kommunen. De har vært lydhøre til innspill og har løst logistikk, sambruk og pedagogisk strategi på en god måte. Tekniske rådgivere i forprosjektet har vært Rambøll Fredrikstad som har vært gode bidragsytere på de tekniske og bygningsmessige løsningene. De har også bistått kommunen i gjennomføringsfasen og kontrollert utførelsen. Samarbeidet med entreprenør AF bygg har vært meget bra. De har hele tiden har hatt intensjon om å være med på å skape et flott bygg. Gjensidig forståelse av de forskjellige rollene i gruppa har vært en av nøklene til den gode prosessen. Samarbeidet med tjenesteprosjektleder og skolens brukergrupper har vært godt og aktørene har vært løsningsorienterte gjennom hele prosessen. Det oppsto en utfordring da tjenesteprosjektleder gikk av med pensjon i sluttfasen av prosjektet. Dette medførte betydelig merarbeid for prosjektleder og skolens brukerrepresentanter. Erfaringen er at det er helt nødvendig at et prosjekt på denne størrelsen har en dedikert tjenesteprosjektleder med gjennom hele prosessen. Enhet kommunalteknikk har gjennomført infrastrukturarbeidene. Dette har enheten gjort på en god måte og i nært samarbeid med prosjektet. Det ble lagt opp til parallelle løp for regulering, prosjektering og rammesøknad for å få til en så effektiv prosess som mulig. Dette gikk veldig bra, og dialogen med planavdelingen og andre kommunale instanser var positiv hele veien. Effekt av investeringen Betydning for drift, kapasitet og kvalitet på tilbud: Skolen har blitt et praktbygg og det har vært mange gode tilbakemeldinger. Det er søkt å bygge et bygg som ikke får et mastodont uttrykk. Dette er løst ved oppdeling av bygningskropper og valg av nedtonte farger på fasadematerialer. Skoleanlegget er utformet med fleksible og varierte læringsarenaer som også kan tilpasses nye pedagogiske føringer i framtiden. Skolen har også en stor betydning for nærmiljøet. Nærmiljøtanken har i hele prosessen vært forankret i prosjekteringsgruppa. Dette har resultert i et flott uteanlegg for mange aktiviteter og ikke minst innvendige arealer som et eget kulturtorg og flerbrukshall. Utformingen av skoleanlegget gir gode muligheter for sambruk av arealer med lokalsamfunnet utenom skolens egen åpningstid. Kulturtorget med tilliggende lagerarealer for lag og foreninger er tilrettelagt for forestillinger for 250 tilskuere og gir et løft til byens kulturtilbud. Evaluering fra brukere av investeringen: Dialogen mellom skolens interne prosjektgruppe, entreprenør, arkitekt og enhet utbygging i kommunen har fungert veldig bra. Etter endt prosjekt sliter skolen med en del tekniske forhold som ikke fungerer optimalt. Dette gjelder blant annet dører, lyd og lys. Disse må til stadighet repareres. Skolebygget er svært avansert teknisk, og det er få driftsteknikere i kommunen som har kompetanse til å utføre deler av vedlikeholdet. Det burde vært inngått flere service/vedlikeholdsavtaler med eksterne 17

18 firmaer. Det er viktig at det framover prioriteres at noen driftsteknikere får grundigere opplæring i drift av bygget. Anleggsfirmaet Pro-landskap gikk konkurs i byggets garantitid. Dette har vært uheldig og ført til at utvendig vedlikehold ikke har vært optimalt. Fra blir utearealet ved skolen vedlikehold av kommunen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ny setrumskole Bevilgning By- 27/14 Årsrapport Budsjett Budsjett Budsjett Sum Regnskap Inventar/utstyr Kjøp av bygg Bygg Utendørsanlegg Infrastruktur Byggelånsrenter Tjenesteprosjekt Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning 0,01 % Finansiering Tilskudd Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positiv for kommunen. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Det skilte 30% i pris mellom laveste og høyeste tilbyder. Prosjektet avsluttes med ett mindreforbruk på kr. Det ble i bystyret bevilget 293,7 mill kr. Kostnadsestimatet ble angitt med en usikkerhet på -15/+20%. Miljø: Gamle Sandesundsveien barneskole hadde store utfordringer med inneklimaet på skolen. Et godt inneklima er ivaretatt i det nye skolebygget. Det er i reguleringsplanarbeidet blitt tilrettelagt for reduksjon i bilbruk med tilhørende reduksjon i støy. 18

19 Folkehelse: Skoleanlegget er et nærmiljøanlegg som kan benyttes av områdets beboere til rekreasjon og aktivitet, også utover skolens åpningstid. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen. Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

20 26/19 Regnskapsavslutning rehabilitering Kulås Amfi Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Lars Erik Antonsen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Saksfremlegg Plan og økonomi Saksfremlegg Bystyret Sammendrag: Kulås Amfi er blitt rehabilitert. Amfiet framstår nå som en innbydende utendørs konsertarena med kapasitet til tilskuere. Prosjektet er gjennomført innenfor bevilgningen på 20 mill. kr, og det er positive tilbakemeldinger fra brukerne. Utredning: Prosjektbeskrivelse Kulås amfi har blitt rehabilitert og kapasiteten er utvidet fra 2400 til 6000 tilskuere. Amfiet er anlagt med ny granitt med steindekke mellom trinnene. Amfiplassen er senket med ca. 1-1,5 m og asfaltert. Rehabiliteringen har også omfattet ny belysning og endringer av eksisterende gangveier rundt amfiet samt etablering av nye gangveier. Eksisterende scenebygg er revet og erstattet med et nybygg. Nytt garderobebygg inneholder kontor, herre- og dame- garderober med toaletter, dusj, hcp-toalett, lager og oppholdsrom. Toaletter er plassert slik at de også kan benyttes av barnehager og skoler samt ved mindre private arrangement i parken. Bakgrunn for prosjektet Kulås amfi og scenebygget fremstod som rufsete og forfallent. Særlig scenebyggets utilstrekkelige fasiliteter krevde en oppgradering. Amfiet brukes både av kommunen og av private aktører. Parken, scenen og amfiet har et stort potensial for utendørsarrangementer store deler av året. En moderne utendørsarena i 20

21 parken skaper muligheter for konserter, utstillinger, dans, sirkus, marked (jul, vår og sommer), teaterforestillinger for barn osv. Opprustning av Kulås amfi var også viktig for tusenårsjubileet i Sarpsborg både som byopprustningsprosjekt frem mot 2016 og som arena for arrangementer i selve feståret Kulås er et av byens flotteste parkområder og også av stor historisk betydning for Sarpsborg. Det har vært lagt frem flere forslag til hvordan anlegget skal utformes. Forslaget om å modernisere og utvikle Kulås amfi til hovedfriluftsscene kom opprinnelig som initiativ fra John Vigre i Prosjektet var den gang kostnadsberegnet til 20 millioner kr,, og det var forutsatt at dette i hovedsak skulle finansieres av næringslivet, men med et forventet kommunalt bidrag på 5,8 millioner kr. Et uttrekkbart tak var et hovedelement i prosjektskissen. Usikkerhet rundt det uttrekkbare taket og manglende ekstern finansiering gjorde at dette ikke ble realisert. Et eksternt arbeidsutvalg oppnevnt av kulturrådet utarbeidet i 2013 et forslag til utforming av Kulåsanlegget. Forslaget innebar en tilskuerkapasitet på ca Rådmannen anbefalte ikke en slik løsning da det ville medføre store terrenginngrep og estetisk og opplevelsesmessig være negativt for parken, noe fylkeskonservatoren også advarte mot. Løsningen ville dessuten bli svært kostbar. Rådmannen foreslo derfor en oppgradering som ville utvide tilskuerkapasiteten fra til ca , kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. Plan- og økonomiutvalget fattet følgende vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Kulturrådets forslag av «dato» kvalitetssikres av rådmannen, herunder kostnadsberegnes,vurderes mulig fremdrift for evt. realisering av et slikt forslag innen 2016, samt hvordan det vil påvirke parken med tanke på blant annet terrenginngrep og estetikk, fornminner jf.fylkeskonservator, grunneier, samferdsel, infrastruktur etc. 3. Det blir utredet et forslag om toaletter i nærheten av amfiet. 4. Ved eventuelle endringer av kulturrådets forslag som måtte fremkomme i forbindelse med kvalitetssikringen, skal det tas opp med kulturrådet slik at de har muligheten til å uttale seg. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kulturrådet, Sarpsborg kommune og kommunens kontraherte arkitekt. Målsetningen var å komme frem til et omforent forslag som var tilpasset parken og som fylkeskonservator og grunneier Borregaard ville godkjenne. Det nye forslaget innebar at arenaen ville ha en kapasitet på ca tilskuere. Dette var en kapasitetsøkning på ca tilskuere. Forslaget ble godt mottatt hos fylkeskonservatoren og grunneieren. Kulturrådet uttalte seg også positivt. Det nye omforente forslaget ble anslått til å ha en forventet sluttkostnad på 20 mill. kr, en økning på 5 mill. kr. i forhold til ramme tidligere vedtatt av bystyret. Det ble i bystyret fattet følgende vedtak: 1. Kulås opparbeides som skissert i saksframlegget. Arbeidene ferdigstilles i løpet av Behovet for tilleggsbevilgning på 5 mill kr samt økte driftsutgifter søkes innarbeidet i budsjett og handlingsplan for Aktuelle saksfremlegg Plan og økonomiutvalget : Saknr: 2/14 21

22 Bystyret : Saknr 47/14 Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder : Brukerrepresentant: Brukerrepresentant: Representant plan avdeling: Arkitekt amfi og scenebygg: Rådgiver amfi og scenebygg: Lars Erik Lysø enhet utbygging Lars Erik Antonsen Kommuneområde samfunn Kulturrådet Aleksander Mysen Arkama arkitekter Pöyry Norway as Brukermedvirkning Utvikling av det nye amfiet ble gjort i samarbeid med enhet kultur, politikere og kulturrådet. Underveis ble rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fylkeskonservatoren og grunneier Borregaard informert og hørt. Entrepriseform Det ble for scenebygget i mars 2015 utlyst en åpen anbudskonkurranse på DOFFIN. Kommunen mottok 4 tilbud. Totalentreprisekontrakt ble inngått med Haugelihus AS. Det ble for amfiet i oktober 2014 utlyst en åpen anbudskonkurranse på DOFFIN. Kommunen mottok 6 tilbud. Det ble inngått utførelsesentreprisekontrakt med Leif Grimsrud AS. Det er benyttet rammeavtale med Sørlie prosjektinnredninger i forbindelse med inventar i scenebygget. Gjennomføringsperiode Arbeidene med amfiet ble startet opp 1. desember 2014 og med scenebygget mai Amfiet ble overtatt juli 2015 og Scenebygget i desember Første konserten i Amfiet ble avholdt Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring Rådgiverne har levert god prosjektering i prosjektet og kommunen er godt fornøyd med deres leveranse. Samarbeidet med Leif Grimsrud AS og Hauglihus AS har vært meget bra. Begge entreprenørene har vært samarbeidsvillige og levert gode sluttprodukter. I planleggingsfasen la eksterne aktører fram forslag til løsninger på utformingen av amfiet som ikke var realiserbare. Det ble brukt mye tid og ressurser for å komme frem til en omforent løsning for hvordan amfiet skulle utformes. Samarbeidet med alle aktører i denne perioden var bra og de eksterne innspillene har vært viktige for at amfiet fremstår slik det er i dag. Effekt av investeringen Det nye amfiet og scenebygget fungerer godt til å holde konserter. Det er god kapasitet på strøm i hele området og amfiet er lyssatt på en god måte. Det nye scenebygget er lyst og trivelig og egner seg godt som backstage-bygg. 22

23 Evaluering fra brukere av investeringen Tilbakemeldinger fra interne brukere, publikum, artister og konsertarrangører er udelt positive. Det har vært avholdt flere store konserter og festivaler med mange publikummere siden det nye amfiet var ferdig. Amfiet er dermed blitt et viktig tilskudd til Sarpsborgs kulturliv. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kulås Amfi Bevilgning Budsjett By- 48/13 Rebevilgning Budsjett Budsjett Budsjett Sum Regnskap Inventar/utstyr EL installasjon Scene bygg Utendørsanlegg Andre kostnader Byggelånsrenter Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning 1,06 % Finansiering Disposisjonsfond Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Redegjørelse for eventuelle økonomiske avvik Det ble i bystyret estimert en forventet sluttkostnad på 20 mill. kr. Prosjektet avsluttes med ett mindreforbruk på kr Konkurransegrunnlaget som ble utarbeidet var grundig og enkel å prise for tilbyderne. Det oppsto derfor ingen store endringer og uforutsette hendelser. Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positivt for byggherren. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Miljø: Oppgradert strøminntak gjør at bruk av dieselaggregater ikke lenger er nødvendig 23

24 Folkehelse: Det nye scenebygget, valgt nivå på nytt amfigulv og det rehabiliterte amfiet har forskjønnet denne delen av Kulåsparken og er mer innbydende og funksjonelt enn tidligere anlegg. Anlegget er tilrettelagt for rullestolbrukere. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen. Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

25 27/19 Regnskapsavslutning opparbeidelse av nærings- og boligfelt Kløvningsten Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Jan Aage Sørensen, Bård Andersen, Trond Henning Klausen Kommunedirektørens innstilling: 1. Regnskapet avsluttes med et merforbruk på kr. 2. Finansieringen av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Sammendrag: Prosjektet har omfattet utvikling av eneboligfelt med 26 boligtomter, et felt med tomter for konsentrert bebyggelse og felt med næringstomter. Opparbeidelsen av næringsfeltene er i all hovedsak gjennomført i regi av Borg næring og eiendom AS i perioden før kommunen overtok denne oppgaven fra selskapet. Utgiftene og inntektene til dette er regnskapsført i eiendomsselskapet. Det gjenstår et felt med næringstomter som er ferdig opparbeidet men ikke solgt. Inntektene fra dette feltet vil tilfalle kommunen. Det er budsjettert med 20 mill. kr i utgifter og 42,2 mill. kr i inntekter for de to boligfeltene. Regnskapet på opparbeidelse av boligfeltene Kløvningsten (B3,B14-16,) avsluttes med et merforbruk på om lag 4,5 mill. kr. Inntektene fra salget er 6,2 mill. kr mer enn forutsatt i budsjett og handlingsplan Det forventes en ytterligere inntekt på næringstomter på 2-4 mill. kr. Utredning: Prosjektet har omhandlet opparbeidelse av boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16). Kløvningsten B 14, 15, 16: Delprosjektet har omfattet opparbeidelse av 26 stk. eneboligtomter, ca. 800 meter med ny infrastruktur (vei, vann og avløp), 1 stk. lekeplass og 1 stk. nettstasjon(strøm). Alle eneboligtomtene er solgt, noe som har gitt en inntekt på 26,2 mill.kr. Kløvningsten B 3: Delprosjektet har omfattet opparbeidelse av felt for konsentrert småhusbebyggelse. Dette inkluderer 8 delfelt, 450 meter løpemeter infrastruktur (vei, vann og avløp), 1 lekeplass og 1 parkeringsplass.. Alle delfeltene er solgt og har gitt en inntekt på 16 mill.kr. 25

26 Begge delprosjektene er prosjektert av Lindbæk & Svendsen og entreprenør har vært Eivind Engseth AS. Total bevilgning til prosjektene har vært 20 mill. kr. Bakgrunn for prosjektet Sarpsborg kommune har et samfunnsansvar som eiendomsbesitter og eiendomsutvikler. Eiendomsstrategien til kommunen tar sikte på å gjøre Sarpsborg til et attraktivt sted ved å utvikle bolig- og næringsarealer. Kommunen har tidligere opparbeidet nærings- og boligtomter på Kløvningsten, og det har vært naturlig å fortsette med dette. Arealene som er opparbeidet har vært eid av kommunen i lengre tid. Aktuelle saksfremlegg Midler er avsatt i handlingsplan og budsjett i perioden Prosjektgruppen har bestått av: Prosjektleder : Representant Vei: Representant Vann og avløp: Representant plan avdeling: Rådgivergruppe: Jan Aage Sørensen enhet utbygging Øivind Brynildsen enhet kommunalteknikk Svein Arne Korsæth Olsen enhet VA Svein M Agnalt Lindbæk & Svendsen Brukermedvirkning Prosjektet er gjennomført i samarbeid med enhet kommunalteknikk, enhet VA, og enhet plan og samfunnsutvikling Gjennomføringsperiode Prosjekterende Lindbæk & Svendsen ble kontrahert Entreprenør Eivind Engseth AS ble kontrahert og anlegget ble endelig overtatt og godkjent Entrepriseform Prosjektet ble lyst ut som utførelsesentreprise Eivind Engseth AS fikk oppdraget i konkurranse med 4 andre entreprenører. Beskrivelse og evaluering av prosjektets gjennomføring Sarpsborg kommune har hatt et meget godt samarbeid med prosjekterende Lindbæk & Svendsen. De har utarbeidet et konkurransegrunnlag som har gitt få kostnadsmessige endringer fra entreprenør. De har også bistått kommunen i gjennomføringsfasen og kontrollert utførelsen. Samarbeidet med entreprenør Eivind Engseth AS har vært meget bra. Entreprenøren har vært løsningsorientert og kommunen er godt fornøyd med utførelsen. Samarbeidet internt i kommunen har vært bra og aktørene har vært løsningsorienterte gjennom hele prosessen. Prosjektet er utlyst og utført i henhold til kommunens vei- og VA norm. Underveis i prosjektet har det blitt stilt spørsmål om normene er for strenge og om de bør revideres. Dette gjelder blant annet omfang av kantstein og håndtering av overvann. Utfordringene har ført til at begge normene i disse dager er under revidering. I fremtidige prosjekter vil dette føre til lavere kostnader for kommunen og andre utbyggere. 26

27 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16) Bevilgning Budsjett Budsjett Sum Regnskap Opparbeidelse av tomter Byggelånsrenter Byggadministrasjon Sum Mer(-)/Mindre (+) forbruk Avvik i % av bevilgning -22,74 % Finansiering Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum Salgsinntekter fra boligfeltene ved Kløvingsten er 42,2 mill. kr ved årsslutt Utbyggingen har vært en del av kommunens eiendomsstrategi, som blant annet innebærer å tilby eneboligtomter. Det er derfor ikke gjort noen vurdering om det hadde vært mer økonomisk innbringende å selge feltene som regulerte råtomter. Det er imidlertid sannsynlig at netto gevinst ved utbyggingen har vært større enn verdien av å selge tomten som råtomt. I tilgrensede område gjenstår det ett næringsfelt som enda ikke er solgt, men ferdig opparbeidet. Feltet kan deles opp i fra en til tre tomter, avhengig av hva som etterspørres fra næringslivet. Opparbeidelsen av næringsfeltet er i all hovedsak gjennomført i regi av Borg næring og eiendom AS i perioden før kommunen overtok denne oppgaven fra selskapet, og utgiftene til dette er ført i eiendomsselskapet. Opparbeidet tomt er siden overtatt av kommunen. Estimert salgsverdi av næringsfeltet er 2-4 mill. kr, noe som vil gi en samlet salgsinntekt fra feltene på mellom 44,2-46,2 mill. kr. Samlet budsjettert salgsinntekt for boligog næringsfeltene er 44,2 mill. kr. Regnskapet på opparbeidelse næring- og boligfelt Kløvningsten (B3,B14-16,) avsluttes med et merforbruk på kr. Ved prosjektstart omfattet prosjektet boligfelt B med en bevilgning på 14 mill.kr. Ved budsjettbehandling i 2016 ble prosjektet tilført 6 mill. kr for også å omfatte opparbeidelse av boligfelt B3. I ettertid har det vist seg at dette ikke var tilstrekkelig. Prosjektet ble også påført ekstra utgifter på, innkjøp av lekeplassutstyr til 3 27

28 lekeplasser, mer omfattende masseutskifting, økt strømkapasitet på trafo og opparbeidelse av vei og infrastruktur til neste boligfelt. Det ble derfor i årsrapporten for 2017 meldt et forventet merforbruk på prosjektet på 4,5 mill. kr. Budsjetterte inntekter ble oppjustert med 6,2 mill. kr.til 42,2 mill. kr pluss 2 mill.kr til salg av gjenstående næringsfelt. Prosjektet ble utlyst i en periode der markedet var positivt for Sarpsborg kommune. Dette medførte fordelaktige priser for Sarpsborg kommune. Det skilte 25% i pris mellom laveste og høyeste tilbyder. Miljø: Opparbeidelse av tomtene med lekeplasser tilrettelegger for et trivelig bomiljø for barnefamilier Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Harald Rønneberg (H), direktør teknisk Hasse Ekman. Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Regnskapet avsluttes med et merforbruk på kr. 2. Finansieringen av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

29 28/19 Utbedring av kirkebygg - bevilgning Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: 1. Det bevilges 12 mill. kr til investeringer i kirkebygg. 2. Investeringene finansieres med 10 mill. kr i låneopptak og 2 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon. 3. Det forutsettes at kirken også prioriterer vedlikehold innenfor de generelle overføringene fra kommunen og eksisterende fond, og at kirken har dialog med kommunen om dette. Vedlegg: 12 stk. tilstandsrapporter kirkebygg. Sammendrag: Konsulentfirmaet WSP Engineering har foretatt en enkel bygningsmessig tilstandsanalyse av kirkene i Sarpsborg. På grunnlag av tilstandsanalysen er det utarbeidet et kostnadsoverslag for alle tiltakene. Kommunedirektøren anbefaler at det bevilges 12 mill. kr til videre utredning og utbedring av tiltak med tilstandsgrad TG3. Dette er tiltak som må utføres raskt for å unngå ytterligere følgeskader. Kirkevergen er informert og enig i kommunedirektørens anbefalinger. Det videre arbeidet gjøres i samarbeid med kirken. Utredning: Kommunens finansieringsforpliktelse overfor Folkekirken/Den norske kirke fremgår av Kirkelovens 15, herunder utgifter til drift og vedlikehold av kirker. Kommunen har gjennom egen tjenesteytingsavtale med kirken påtatt seg å kartlegge, planlegge og gjennomføre investeringer i kirkebyggene. Ved behandling av budsjett og handlingsplan ble det opplyst at kommunedirektøren ville komme tilbake til bystyret med egen prioritering og bevilgningssak om fremtidig investeringsbehov i kirkebygg. Det er tidligere bevilget 5 mill kr til utbedring av kirketak, og 0,5 mill. kr til en bygningsmessig tilstandsrapport for kirkebyggene. I tillegg er det bevilget 0,7 mill. kr til brannsikring og sikring av elektriske anlegg i kirkebygg. De bevilgede midlene er brukt til bygningsmessige utbedringer ved Sarpsborg og Tune kirke. I formannskapet ble det vedtatt at det gamle skifertaket skulle rehabiliteres og erstattes med solcelletak. Her er også hovedtavlen for det elektriske anlegget blitt skiftet ut. 29

30 I 2009 ble sørsiden av taket på Tune kirke rehabilitert. I disse dager blir taket på nordsiden rehabilitert. Den gamle skiferen blir skiftet ut med ny skifer. De pågående arbeidene ved Sarpsborg og Tune kirke forventes ferdigstilt før sommerferien. Hovedtavlen på Sarpsborg kirke er skiftet ut. Utover dette er det ikke blitt utført branntekniske arbeider eller utbedringer av det elektriske anlegget med kommunale midler på noen av kirkene. Kirkene er registrert som særskilte brannobjekter, noe som tilsier at brannvesenet går jevnlig branntilsyn. Alle kirkebyggene har automatisk varsling til 110- sentralen, som sikrer hurtig utrykning. Kirken har stort fokus på og gode rutiner for brannsikkerhet. Dette stemmer med tilbakemeldingen kommunedirektøren har fått fra Sarpsborg brannvesen. Det har i kirkens regi også vært gjennomført jevnlige kontroller på elektriske anlegg. Det er ikke registrert noen alvorlige avvik på anleggene som ikke er lukket underveis og det foreslås derfor at det i denne omgang ikke avsettes midler til utbedringer. Det er likevel registrert at tilstanden på de tekniske anleggene bærer preg av manglende utbedringer. Om det i det videre arbeidet avdekkes alvorlige mangler vedrørende brannsikkerheten foreslås det at prioriterte tiltak omdisponeres til utbedring av dette. Konsulentfirmaet WSP Engineering fikk etter avholdt konkurranse i oppdrag av Sarpsborg kommune å foreta en enkel bygningsmessig tilstandsanalyse av kirkene i Sarpsborg. På grunnlag av tilstandsanalysen er det utarbeidet et kostnadsoverslag for alle tiltakene. Kommunen har i etterkant kvalitetssikret rapporten, herunder avholdt utvendige befaringer på samtlige kirker og korrigert kostnader og tilstandsgrader. Det er også lagt inn noen utvendige tiltak som ikke ligger i rapporten fra WSP Engineering. Tilstandsanalysen er utført på analysenivå 1 i henhold tilns Dette er det laveste nivået og består kun av visuelle observasjoner. TG Hovedbetydning Tiltaksbehov Eksempel på tilstand 1 Svake symptomer Ordinært vedlikeholdsbehov Malingsslitasje, slitt gulvbelegg, etc. 2 Middels kraftige symptomer Moderate utbedringer nødvendig Lokal råteskade i panel, behov for utbedring/delvis utskifting 3 Kraftige symptomer Store utbedringer nødvendig Lekkasjer med følgeskader og store råteskader 30

31 Resultat av tilstandsanalysen Tabellen under oppsummerer kostnader for alle tilstandsgrader pr kirke Kirke TG1 TG2 TG3 Sum TG Sarpsborg kirke Tune Kirke Skjeberg kirke Varteig kirke Ingedal kirke Ullerøy kirke Holleby kirke Solli kirke Greåker kirke Hafslund kirke Hafslundsøy kirke Skjebergdalen kirke Sum tiltak Rigg og drift (10%) Prosjektering (10%) mva Reserve (30%) Adm/finans (6%) Forventet sluttkostnad Oppsummering pr kirke: Sarpsborg kirke: Byggeår: 1863 Areal: 700 m2 Vernestatus: Ingen Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Befaring avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Grunnen er dårlig drenert, noe som fører til fuktoppsug i den bærende konstruksjonen. Dette fører til skader på stein i form av algevekst, saltutslag og frostsprengt stein. Vinduene viser varierende grad av slitasje og skade. Enkelte steder er det råteskader på bunnkarm, bl.a. som følge av skader på vannbrett, og treverket er tørt og oppsprukket. Maling og kitt er tørr og flasser av. Tune Kirke: Byggeår: 1910 Areal: 650 m2 Vernestatus: Listeført Ved befaring ble det avdekket mangler med tilstandsgrad TG3 som foreslås utbedret. 31

32 Den bærende konstruksjonen og større områder på fasaden har omfattende setningsskader. Det bør gjennomføres undersøkelser for å kartlegge bevegelser i grunn. Dette vil avgjøre videre tiltak. Takrenner, taknedløp og kroker skiftes. Sprekker i innvendig trapp utbedres. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det bør videre vurderes alt fra enkle til mer omfattende reparasjoner av vinduene da de er i varierende stand. Råteskader bør utbedres, og vinduene må kittes om og males. Enkelte områder av den innvendige overflaten og innerveggen har store områder med malingsavskalling, løs maling, løs puss (bom) og mindre oppsprekking (riss) som bør følges opp. Skjeberg Kirke: Byggeår: ca år 1100 Areal: 500 m2 Vernestatus: Automatisk fredet Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere kostnadsbærende utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. det er avdekket setninger, sprekker, riss og saltutslag. Takrenner, taknedløp og kroker er irret. Det er avdekket sprekker i innvendig tretrapp og setningsskader på trappehus på høyre side av hovedinngang. Varteig Kirke: Byggeår: 1859 Areal: 500 m2 Vernestatus: Listeført Det er ikke registrert mangler med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. På grunnmur var det manglende fuger. Samtlige vinduer bærer preg av slitasje, det samme gjør dørene. Kledningen til Varteig kirke bar preg av manglende vedlikehold. Kirken ønsker å benytte midler innenfor eget vedlikeholdsbudsjett til å rehabilitere og male fasaden. Sarpsborg kommune er i dialog med kirkevergen om dette. Ingedal Kirke: Byggeår: ca år 1250 Areal: 250 m2 Vernestatus: Automatisk fredet Ved befaring ble det avdekket en liten mangel med tilstandsgrad TG3. Flere takstein er skadet og må erstattes. Det ble også avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold av utvendig kledning som i dag er preget av slitasje, bom og setningsskader som gir riss og sprekker. Vinduene behøver vedlikehold, spesielt de eldre vinduene. Taket har noe vegetasjon, hovedsakelig på nord siden av skip, og på sakristi. Ullerøy Kirke: Byggeår: ca år 1250 Areal: 250 m2 Vernestatus: Automatisk fredet Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad 32

33 TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Kirken er i overordnet god stand. Utvendig kledning bør males, vinduer kittes og males og dører utbedres og males. Holleby Kirke: Byggeår: 1920 Areal: 200 m2 Vernestatus: Ingen Ved befaring ble det avdekket mangler med tilstandsgrad TG3 som foreslås utbedret. Taktekkingen viser tegn til slitasje og skader, det anbefales at det legges ny taktekking på hele taket. I forbindelse med omlegging av taket bør også skader på takutstikk og gesims utbedres. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet,. Grunnmuren mangler fuger og bør refuges. Vinduene viser varierende grad av slitasje og skade. Maling og kitt er tørr og flasser av. Innvendig himling bærer preg av fuktskader ved pipene. Solli Kirke: Byggeår: 1904 Areal: 220 m2 Vernestatus: Ingen Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen ytterligere utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det er hovedsakelig overflatebehandlingen som behøver tiltak. Utvendig kledning bør males. Før man kan male må eventuelle råteskader utbedres. Det er også en del fuger som er løse eller mangler på grunnmur. Grunnmuren bør derfor refuges. Greåker Kirke: Byggeår: 1974 Areal: 520 m2 Vernestatus: Ingen Ved befaring ble det avdekket mangler med tilstandsgrad TG3 som foreslås utbedret. Særlig viktig er rehabilitering av kirkens utvendige søyler og dragere, som er sprukne, porøse og råteskadede. Dette er bærende elementer, som må utbedres i nær fremtid. I tillegg bør taket utbedres med nye beslag både på gesims og rundt takvinduer, da det er preget av slitasje og mangelfullt detaljarbeid. Det er svært viktig at bruken av kirkeklokker i det frittstående klokketårnet opphører med det samme, da det er fare for kollaps og personskader på grunn av råte og strukturelle svakheter i konstruksjonen. Kirken er informert om dette. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det anbefales å foreta en dybdeundersøkelse av inneklimaet i bygget, da det innvendig er tydelige merker etter fukt og årsaken til dette bør stadfestes. Hafslund Kirke: Byggeår: 1889 Areal: 300 m2 Vernestatus: Ingen Ved befaring ble det avdekket mangler med tilstandsgrad TG3 som foreslås utbedret. 33

34 Den største problematikken flere steder i kirken er tilstedeværelsen av fukt, noe bygget er preget av. Fukten kommer mest sannsynlig fra en lekkasje i kirkens tårntak, der tekkingen er mangelfull og gammel. Dette har pågått i flere år og det må påregnes at det er store råteskader som følge. Det anbefales at konstruksjonen åpnes og at omfanget av skadene kartlegges. Det er tilløp til råte på vindskier i tårn og på åser, og råteskadet materiale må erstattes med friskt trevirke. Det må deretter utarbeides løsninger som forhindrer nye råteskader, slik som installering av bedre beslag og utspylere i kilrenner på tårn. Inne i bygget er deler av orgelrommet i andre etasje kledd mede asbestplater. Det er skader på asbesten, slik at fiber frigis til inneluften. Det anbefales snarlig å sikre asbesten ved å forsegle overflatene med maling. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet. Det bør utføres rehabilitering på vinduer og kledning, samt utbedring av trapp inn til bygget. Hafslundsøy Kirke: Byggeår: 1995 Areal: 600 m2 Vernestatus: Ingen Det er ikke registrert tiltak med tilstandsgrad TG3. Det foreslås derfor foreløpig ingen utbedringer her. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet: Bygget har i hovedsak behov for utbedring av tak. Dette innebærer arbeid med takpapp, takstein, vindskier, forkantbord, vindskier og beslag. Sett bort fra dette er utsiden av bygget noe preget av riss og sprekker. Enkelte av disse er gjennomgående og vises også på innsiden. Det anbefales her at sprekkene overvåkes med gipsplomber. Det er noe saltutslag i kjelleren, noe som betyr tilstedeværelse av fukt. Det er en luftlekkasje mellom vegg og tak i kjeller, som må tettes igjen med puss på utsiden. Skjebergdalen Kirke: Byggeår: 1910 Areal: 200 m2 Vernestatus: Ingen Ved befaring ble det avdekket mangler med tilstandsgrad TG3 som foreslås utbedret. Det er råte i vindskiene i tårn, vannbrett mellom tårn og tak, og i deler av den dekorative takstolen på østsiden av kirken. Taktekkingen er mangelfull og det anbefales omfattende arbeid på dette punktet. Det er råte i deler av bjelkelaget over våpenhuset, noe som må utbedres med lasking og skjøting. I forbindelse med dette arbeidet må himling i våpenhus skrapes og males på nytt igjen. Det bør foretas dybdeundersøkelse av den bærende konstruksjonen i tak og tårn til vest, da bygget har vært angrepet av blåbukk. Ved befaring ble det avdekket noen mangler med tilstandsgrad TG2 og lavere som må vurderes nærmere i det videre arbeidet, Rehabilitering av den tofløyede døren inn til våpenhuset og kirkens vinduer anbefales. 34

35 Innspill fra kirkelig fellesråd I forbindelse med tilstandsrapporten og budsjett og handlingsplan for kom kirkelig fellesråd med følgende investeringsinnspill: Kirkelig fellesråd ønsker at kirkene prioriteres i følgende rekkefølge 1. Sarpsborg kirke 2. Tune kirke 3. Skjeberg kirke 4. Varteig kirke 5. Ingedal kirke 6. Ullerøy kirke 7. Holleby kirke 8. Solli kirke 9. Hafslund kirke 10. Skjebergdalen kirke 11. Hafslundsøy kirke 12. Greåker kirke Kommunen må i perioden bevilge midler til å utbedre de mest alvorlige manglene ved de enkelte kirkebygg på basis av listen. Herunder må det bevilges midler til etablering av bedre toaletter i kirkene, herunder toaletter som er universelt utformet. Videre må det avsettes midler til brann og el-tiltak i kirkene. Det fremstår som svært uheldig at kirkens offentlige bygg ikke er tilgjengelig for alle. Det foreslås at det i perioden avsettes kr ,- pr. år til større rehabiliterings og investeringsarbeider i kirkene. Sarpsborg sokn er innstilt på å benytte inntekter fra et eventuelt salg av en parsell ved St. Olav gravlund til de nødvendige utbedringene på Sarpsborg kirke. Kommunens bevilgning vil da overføres til investeringer lenger ned på prioriteringslisten. Trappehus og kirkestue i Tune kirke Tune sokn har i tillegg til de planlagte rehabiliteringsarbeidene ønske om å erstatte dagens trappehus med to nye trappehus, hver på ca. 27 m2 som skal inneholde toaletter med universell utforming, garderober og kjøkken. De eksisterende trappehusene har store setningsskader og er allerede et prioritert punkt i tiltaksanalysen. Kalkulert kostnad for byggingen av trappehusene er kr eks. mva. Store deler av denne kostnaden vil allerede være dekket innenfor beregningene som er gjort i tilstandsanalysen. Kirkelig fellesråd ber om at dette prosjektet utredes og legges inn som en del av prosjektet med å rehabilitere kirkebyggene. Videre ønsker soknet å bygge en kirkestue bakerst i kirken som samlingslokale. «Kvinner for menighetssenter» har samlet inn nær kr ,- som opprinnelig var tenkt brukt til menighetssenter. Midlene skal nå brukes til bygging og innredning av kirkestue, og Kirkelig fellesråd anser dette som tilstrekkelig for å gjennomføre de nødvendige endringene inne i kirken. Det bes om at kommunen gjennomfører prosjektet som en helhet, og de 3 millionene overføres til kommunen. Midlene som er samlet inn er vedtatt brukt til kirkestue, og soknet ønsker dokumentasjon på de reelle kostnadene i løpet av prosjektet. I vedlegg 1 ligger en egen utredning om dette. På grunn av løs takstein på den eldste delen av taket bes det om at rehabilitering av Tune kirke gjennomføres så raskt som mulig, slik at vi kan unngå at ulykker skjer på grunn av takstein som faller ned. 35

36 Prioriterte tiltak Kommunedirektøren mener at avvikene som er avdekket i tilstandsrapporten bør gjennomføres før det tas stilling til kirkens øvrige investeringsønsker. Kirkevergen deler denne oppfatningen og ønsker at kirken involveres i det videre arbeidet. Kommunedirektøren er positiv til at midler overføres til kommunen for å bygge en kirkestue bakerst i Tune kirke. Kommunens utbyggingsavdeling vil bistå kirken med dette ihht tjenesteytingsavtalen. Kommunedirektøren anbefaler at det bevilges 12 mill. kr til videre utredning og utbedring av tiltak med tilstandsgrad TG3. Dette er tiltak som må utføres raskt for å unngå ytterligere følgeskader. Det presiseres at tilstandsregistreringen som er utført er enkel og består kun av visuelle observasjoner. Det kan derfor skje at det videre arbeidet avdekker at tiltak med høy konsekvensgrad i tilstandsgrad TG2 bør prioriteres foran angitte tiltak i tilstandsgrad TG3. Det kan også være at kirken har planer som gjør at planlagt tiltak ikke kommer til utførelse. Kommunedirektøren vil fortløpende vurdere dette etter hvert som arbeidene igangsettes. Kirken mottar årlige overføringer fra kommunen til blant annet drift- og vedlikehold av kirker. For 2019 vil det bli overført totalt 25,5 mill. kr. Kirken hadde pr et generelt disposisjonsfond på 7,3 mill. kr, samt et fond for bygningsmessig vedlikehold på 0,4 mill. kr. Kommunedirektøren mener det bør forutsettes at kirken benytter deler av årlig overføring og deler av fondsbeholdningen til å utføre vedlikeholdsaktiviteter på kirkebyggene, og at kirken har dialog med kommunen om dette. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Kommunedirektøren foreslår at det bevilges en investeringsramme på 12 mill. kr for å starte gjennomføringen av tiltak med tilstandsgrad 3 fra kartleggingen. Det er en betydelig økonomisk risiko ved tiltak i kirkebygg da byggene kun er undersøkt visuelt. Det kan derfor være behov for å iverksette tiltak ut over det som er beskrevet hvis det blir avdekket ytterligere tiltak med tiltaksgrad 3 under gjennomføringen. Bevilgningen foreslås finansiert med 2 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon og 10 mill. kr i økt låneopptak. Økte årlig avdrag som følge av investeringen vil utgjøre om lag 0,5 mill. kr. Det søkes om rentekompensasjon for kirkebygg fra husbanken på investeringstiltak som faller inn under ordningen. Eksempel på tiltak som er omfattet av rentekompensasjonsordningen er blant annet; reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l. restaurering og istandsetting av golv, vegger, vindu, tårn, tak o.l. innvendig og utvendig overflatebehandling av vegger, vindu og tak når dette betyr en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats utskifting av takrenner og nedløp tiltak for brann- og tjuverisikring utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS vedlikehold som på grunn av antikvarisk verdi er spesielt kostnadskrevende 36

37 Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Vedlikehold av kirkebyggene bidrar til å opprettholde disse som gode møteplasser for deler av befolkningen. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Harald Rønneberg (H), ordfører Sindre Martinsen-Evje (AP), Stein Erik Westlie (FRP), Kommunedirektør Kirsti Skaug. Votering Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Det bevilges 12 mill. kr til investeringer i kirkebygg. 2. Investeringene finansieres med 10 mill. kr i låneopptak og 2 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon. 3. Det forutsettes at kirken også prioriterer vedlikehold innenfor de generelle overføringene fra kommunen og eksisterende fond, og at kirken har dialog med kommunen om dette. 37

38 29/19 Kommunedelplan for hensetting av tog i Sarpsborg- Fredrikstad - fastsetting av planprogram Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kenny Chau Van Tran Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /19 2 Bystyret /19 Saksordførersak Saksordfører: Stig Aimar Hansen Medsaksbehandlere: Emilie Cosson-Eide Saksordførers innstilling Legges fram i møtet. Vedlegg 1. Forslag til revidert planprogram, datert Sammendrag av merknader til planprogram med forslagsstillers kommentar, datert Referat fra møte mellom Sarpsborg kommune og Bane NOR Sammendrag Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Hensikten med denne saken er å fastsette planprogram for kommunedelplan for hensetting av tog i Fredrikstad - Sarpsborg. Bane NOR har igangsatt arbeid med en kommunedelplan med det formål å avklare plassering av ett eller to hensettingsanlegg og båndlegge nødvendig areal for videre detaljregulering. Hensettingsanlegg er nødvendig for å realisere målet om økt rutetilbud, økt setekapasitet og redusert reisetid i InterCity-satsingen. Hvilke alternativer som skal konsekvensutredes, fastsettes formelt i planprogrammet. I en forstudiefase ble det vurdert ti ulike lokaliteter for hensettingsanlegg i Fredrikstad og Sarpsborg. Tre alternativer ble anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet: Valle i Fredrikstad, samt Kampenes og Klavestad i Sarpsborg. De tre alternativene var inkludert i høringsutkast til planprogram. Forslaget til planprogram har vært på høring i perioden desember 2018 januar Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune hadde en felles høringsuttalelse til planprogramforslaget. Bane NOR har vurdert og svart ut uttalelsene fra kommunene, fylkeskommunen og andre høringsparter, jf. vedlegg 2. Bane NOR anbefaler å videreføre de tre alternativene Valle, Kampenes og Klavestad. I høringsutkast til planprogram ble det pekt på at det kunne være utfordringer med hensettingsanlegg på Kampenes på grunn av ulike signalsystemer på Vestre og Østre linje. I høringsuttalelsen mente kommunedirektøren at dette problemet alene ikke kan være 38

39 avgjørende i avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Nye vurderinger hos Bane NOR tyder på at utfordringen med ulike signalsystem lar seg løse. Bane NOR tar ikke innspillet i felles høringsuttalelsen om å utrede en fjelløsning på Klavestad til følge. Det begrunnes med at det er uforholdsmessig dyrt og at også et fjellanlegg vil føre til stort tap av dyrket mark og inngrep i kulturlandskapet. Kommunedirektøren støtter Bane NORs vurderinger, og anbefaler at planprogrammet vedtas uten krav om å utrede fjelløsning på Klavestad. Bane NOR vil gå videre med å utrede en dagløsning på Klavestad, begrunnet i usikkerheten og risikoen rundt det å utrede kun to alternativer: Valle og Kampenes. Et hensettingsanlegg er nødvendig for å kunne realisere målene i InterCity-satsingen. Kommunedirektøren ser derfor behovet for å utrede et alternativ på Klavestad. For å minske beslag av dyrka og dyrkbar mark samt inngrep i kulturlandskapet, mener kommunedirektøren det bør settes krav om å finne den løsningen som berører disse verdiene minst. Kommunedirektøren understreker at Valle og Kampenes er de foretrukne alternativene, og at Klavestad med dagens kunnskap ikke er ønskelig. Kommunedirektøren anbefaler at planprogrammet fastsettes med et tillegg om at alternativet som skal utredes for Klavestad skal være en løsning som beslaglegger minst mulig dyrka og dyrkbar mark og som berører kulturlandskapet minst mulig. Utredning Bakgrunn og mål Hensikten med denne saken er å fastsette planprogram for kommunedelplan for hensetting av tog i Fredrikstad - Sarpsborg. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner skal som planmyndighet fastsette planprogrammet, mens Østfold fylkeskommune vil som part i Bypakke Nedre Glomma behandle saken. Saksframlegget er derfor felles for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. I Fredrikstad og Sarpsborg-området er det behov for å hensette inntil 30 enkle togsett. Bane NOR har igangsatt arbeidet med en kommunedelplan med det formål å avklare plassering av ett eller to hensettingsanlegg og båndlegge nødvendig areal for videre detaljregulering og senere bygging av disse. Et hensettingsanlegg er et parkeringsanlegg for togsett som ikke er i trafikk. Her foregår også blant annet renhold og enklere vedlikehold av togsettene. For å oppnå økt rutetilbud/avganger og setekapasitet og redusert reisetid, som utbyggingen av InterCity legger til rette for, må hensettingskapasiteten i tilknytning til Fredrikstad og Sarpsborg utvides. Antall spor og lengde på hensettingsområdet bestemmes av krav til kapasitet og lengde på togsettene. Det skal vurderes om anlegget kan tilpasses doble eller triple togsett. For doble togsett er hensettingssporene minimum 260 meter lange og for triple togsett er de 380 meter lange. Det er anslått at arealbeslaget vil være på daa, avhengig av om det bygges ett eller to anlegg. Et hensettingsanlegg for 30 togsett forventes å utløse behov for ca arbeidsplasser. Formål med planprogram og planprosess Hvilke alternativer som skal konsekvensutredes, fastsettes formelt i et planprogram. I tillegg skal planprogrammet blant annet avklare hvordan planarbeidet skal gjennomføres og hvilke utredninger som må gjøres for å skaffe et godt nok beslutningsgrunnlag for valg av alternativ. Forslagsstiller vurderer at tiltaket vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og at det dermed er konsekvensutredningspliktig etter plan- og bygningsloven

40 Bane NOR anslår følgende framdrift for arbeidet med kommunedelplanen: Fastsettelse av planprogram andre kvartal Førstegangsbehandling, høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan andre kvartal Andregangsbehandling og vedtak av kommunedelplan andre kvartal Tre alternativer I en forstudiefase ble det vurdert ti ulike lokaliteter for hensettingsanlegg, og basert på forhåndsdefinerte silingskriterier ble tre alternativer anbefalt tatt med videre inn i kommunedelplanarbeidet. Disse tre alternativene er Valle i Fredrikstad, Kampenes i Sarpsborg og Klavestad i Sarpsborg. De tre alternativene var inkludert i høringsutkast til planprogram. For hvert alternativ vil det i utgangspunktet bli konsekvensutredet løsninger for 15 togsett (to alternativer blir da valgt). Løsninger for 30 togsett vil også kunne være aktuelt (kun ett alternativ blir da valgt). Valle Planområdet på Valle er ca. 760 daa, og ligger langs dagens jernbanetrasé mellom Råbekken og Rolvsøysund. Innenfor denne avgrensningen er det hittil vurdert to plasseringer. Alternativ nord ligger nord for næringsbebyggelsen langs Dikeveien, nordvest for sporet. Alternativ sør ligger sørøst for sporet, på jordet mellom Valle godsterminal og boligbebyggelsen på Hauge. Næringsområder langs Dikeveien er også tatt med i planområdet. Det anses ikke som aktuelt å rive denne bebyggelsen, men områdene er tatt med for å kunne vurdere adkomst til anlegget og omlegging av veier og annen infrastruktur i området som helhet. Det samme gjelder boligområdene som er innenfor planavgrensningen i nord og sør. Bane NOR trekker fram noen aktuelle problemstillinger ved etablering av hensettingsanlegg på Valle: Dobbeltsportraseen gjennom området er ikke vedtatt og vil kunne påvirke plassering og utforming av hensettingsanlegget. Det er avdekket bløt leire i nærheten av planområdet. Kombinert med nærheten til eksisterende næringsbygg kan byggetiltak bli utfordrende. Planområdet består i stor grad av dyrket mark av høy kvalitet. I fylkesplanen er imidlertid arealet avsatt til regionalt næringsområde for næringsvirksomhet som transporterer gods på bane. Trasé for tilkomstvei til ny bru over Glomma mellom Omberg og Torp krysser gjennom planområdet. Her må det sikres god koordinering av planarbeidene. Kampenes Planområdet på Kampenes er ca daa. Planområdet ligger mellom Nipa i vest og rv. 111 i øst. Det ligger på begge sider av Østre linje og overlapper delvis med næringsområdet på Kampenes. Bane NOR viser til to alternativer innenfor planområdet. Alternativet sør ligger øst for jernbanesporet, inneklemt mellom jernbanesporet og rv Alternativet nord ligger nord-vest for jernbanesporet. Bane NOR nevner to problemstillinger på Kampenes. Den første er at signalsystemet ERTMS er tatt i bruk på Østre linje. Vestre linje har per i dag ikke dette signalsystemet. I henhold til Nasjonal signalplan skal Vestre linje bli utbygd med ERTMS i løpet av Togene som kjører på Vestre linje må oppgraderes med ERTMS-ombordrustning for å kunne hensettes på Kampenes. Den andre problemstillingen er at det ikke er kapasitet til å kjøre tog som har endestasjon i Fredrikstad til Kampenes for hensetting, så lenge det er enkeltspor på strekningen mellom 40

41 Fredrikstad og Sarpsborg. Når dobbeltsporet til Sarpsborg er bygget, vil anlegget tilfredsstille behovene for hensetting for tog som ender i Fredrikstad og Sarpsborg. Kampenes kan derfor ikke alene dekke behovet som oppstår når dobbeltspor er ferdig utbygd på strekningen Haug - Seut. Klavestad Planområdet på Klavestad er ca daa. Planområdet ligger mellom Klavestad og Bjørnstad. Området består i hovedsak av dyrket mark og to skogkledde åser. Bane NOR skriver at beslag av dyrket mark og tilpassing til landskapet vil være viktige problemstillinger i videre planlegging. Klavestad kan på lik linje med Kampenes ikke tilfredsstille behovet som oppstår når dobbeltspor er ferdig utbygd på strekningen Haug - Seut, så lenge det er enkeltspor mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Høring av forslag til planprogram for kommunedelplan hensetting Forslaget til planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting Fredrikstad - Sarpsborg har vært på høring i perioden desember 2018 januar Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har kommet med en felles uttalelse til planprogramforslaget, jf. sak PS 12/19 i Bystyret i Fredrikstad, sak PS 10/2019 i Fylkesutvalget og sak PS 13/19 i Formannskapet i Sarpsborg. Totalt mottok Bane NOR 20 uttalelser, hvorav 5 fra offentlige etater, 3 fra organisasjoner, lag og foreninger og 12 fra grunneiere, berørte og privatpersoner. Bane NOR har oppsummert, vurdert og svart ut uttalelsene i et eget merknadsdokument (vedlegg 2). Med bakgrunn i Bane NORs vurderinger av uttalelsene er planprogrammet blitt justert. Endringer i revidert forslag til planprogram etter høring og offentlig ettersyn Merknadene i den felles høringsuttalelsen fra Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune er i stor grad innarbeidet i revidert forslag til planprogram, som beskrevet i merknadsdokumentets kapittel 1.1, 2.1, 3.1 og 4.1. Blant de viktigste endringene kan følgende trekkes fram: Presisering av at der det er flere aktuelle løsninger innenfor ett av de tre alternativene, vil disse bli konsekvensutredet hver for seg (kap. 3). Definere at referansealternativet skal inkludere framtidige utbygginger som man kan påregne gjennomført når hensettingsanlegget ferdigstilles, og som det er mulig å vurdere omfanget av. Det krever at tiltaket er fastlagt i planer som gir rett til utbygging (kap. 4.2). Støyutredningen er utvidet til å omfatte eventuell økt støy langs hovedsporet som følge av togtrafikk til og fra hensettingsanlegg (kap ). Jordkvaliteten på Valle og Klavestad får samme verdi. Det skal redegjøres for muligheten for nydyrking eller flytting av jord til erstatning for tapt produktiv jord (kap ). Bevaring av eksisterende vegetasjon i anleggsperioden skal vurderes i planen. Videre skal planen omtale hvordan man gjennom utføring av anleggsarbeid og plassering av riggplasser kan bidra til minst mulig trykkskader på arealer som senere skal dyrkes (kap. 4.8). De viktigste merknadene som ikke ble tatt til følge (se også kommunedirektørens vurderinger): Utredning av overføringspotensial av gods fra veg til bane. Utredning av en fjelløsning på Klavestad. 41

42 Vurdering Kommunedirektøren vurderer her noen av merknadene fra felles høringsuttalelse fra kommunene Sarpsborg og Fredrikstad samt Østfold fylkeskommune, og hvordan dette er fulgt opp av Bane NOR. For øvrig har kommunedirektøren ingen bemerkninger til hvordan Bane NOR har vurdert de ulike innspillene til planprogrammet, slik det framgår av merknadsdokumentet. Godstrafikk I felles høringsuttalelse ble det spilt inn at overføringspotensial av gods fra veg til bane bør utredes. Bane NOR understreker at hensettingsanlegget ikke er et tiltak for godstrafikken, og godstrafikkens behov vil derfor ikke bli utredet i dette planarbeidet. Kommunedirektøren syns det er lite fremtidsrettet at Bane NOR ikke tar oppfordringen med å se på muligheten til å koble et hensettingsanlegg til godstrafikken særlig på Valle ville dette være fordelaktig. Kommunedirektøren har likevel forståelse for at merknaden ikke etterkommes. Signalsystem I høringsutkast til planprogram ble det pekt på at det kunne være utfordringer med hensettingsanlegg på Kampenes på grunn av ulike signalsystem på Vestre og Østre linje. I høringsuttalelsen mente kommunedirektøren at dette problemet alene ikke kan være avgjørende i avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Bane NOR bekrefter nå at forskjellen mellom signalsystemene på Østre linje og Vestre linje ikke er avgjørende for avveiningen mellom Kampenes og Klavestad. Anbefalingen av alternativ vil baseres på resultatet av konsekvensutredningen. Kommunedirektøren mener det er positiv med en avklaring slik at Kampenes og Klavestad kan starte med like forutsetninger, og at vektingen mellom disse to alternativene vil baseres på resultatene fra en samlet konsekvensutredning og ikke kun signalproblematikken. Klavestad fjelløsning Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune gikk i felles høringsuttalelse inn for å utrede en fjelløsning på Klavestad. Dette er ikke tatt til følge av Bane NOR. Bane NOR kommenterer at det i forbindelse med andre hensettingsanlegg, blant annet i Mosseregionen, har blitt gjort vurderinger av en slik fjelløsning. Det viser seg å bli uforholdsmessig dyrt og utenfor prosjektets økonomiske rammer. Dessuten er konsekvensene for dyrket mark og landskapsbilde tilnærmet like store for et fjellanlegg som for et anlegg i dagen. Bane NOR mener at det er urealistisk med et fjellanlegg og at det derfor ikke bør brukes planmidler på videre utredning av en slik løsning. I møte utdypet Bane NOR sine begrunnelser til Sarpsborg kommune: En fjelløsning vil beslaglegge ca. 63 dekar dyrka mark, mens en dagløsning krever ca. 80 dekar dyrka mark. Det er adkomstsporet/avgreiningssporet som opptar det meste av dyrka mark, og siden adkomstsporet vil gå langs ordinært spor/dobbeltspor kan adkomstsporet ikke legges inn i fjell Selve hensettingsområdet/sporvifta trenger ca. 22 dekar areal. Innhugget i fjellet vil være omfattende med store inngrep i terreng og dermed i kulturlandskapet, muligens mer enn en dagløsning. Det er vesentlig høyere investeringskostnader for en fjelløsning enn en dagløsning, samtidig som drift- og vedlikeholdskostnadene er høyere. Kommunedirektøren støtter Bane NORs vurdering. Ettersom forskjellen i konsekvenser for dyrka mark for en fjelløsning og en dagløsning ikke er store, samt at kulturlandskapet også blir betydelig berørt i en fjelløsning, er dette forhold som taler mot å gå videre med en fjelløsning. Kommunedirektøren vil også nevne at utredning av en fjelløsning også er en så vesentlig og premissgivende endring at det vil kreve en ny høring av planprogrammet. 42

43 Fremdriften vil bli forskjøvet, noe som er uheldig med tanke på dobbeltspor-prosjektet da dobbeltsporet ikke kan utnyttes når hensettingskapasiteten ikke er tilstrekkelig. Kommunedirektøren mener det er viktig å holde fremdriften for å nå målet om forbedret togtilbud i Fredrikstad og Sarpsborg, og anbefaler etter en samlet vurdering at planprogrammet vedtas uten krav om utredning av en fjelløsning for Klavestad. Klavestad dagløsning Bane NOR ønsker å gå videre med utredningen av en dagløsning på Klavestad. Å holde Klavestad-alternativet åpent vil redusere risikoen dersom det skulle vise seg at alternativene på Valle og Kampenes ikke lar seg realisere. Kommunedirektøren mener fortsatt at et hensettingsanlegg på Klavestad ikke er ønskelig, men ser imidlertid som Bane NOR påpeker at det kan være en risiko ved å utrede kun to alternativer. Skulle utredningsarbeidet vise at Valle og Kampenes er absolutt uaktuelle alternativer, vil man måtte rykke tilbake til start med en ny planprosess for Klavestadalternativet. Kommunedirektøren støtter derfor at utredningsarbeidet også ser på en dagløsning på Klavestad. Konsekvensutredningen vil avdekke forhold og frembringe lik kunnskap om alle de tre alternativene. Avdekker utredningen at det er flere gjennomførbare alternativer, kan det være at det er samfunnsmessige grunner som taler til fordel for et alternativ. Dette selv om det faglig sett er dårligere enn et annet. Det betyr at selv om kommunen velger å gå videre med utredning av Klavestad-alternativet, innskrenker ikke det kommunens handlingsrom når det kommer til det endelige valget av plassering av hensettingsanlegg. Kommunedirektøren mener det bør gjøres et forarbeid med optimalisering av mulige løsninger i området for å finne den løsningen som beslaglegger minst dyrka og dyrkbar mark, og som berører kulturlandskapet minst mulig. Dette bør settes som en forutsetning for at Klavestad skal tas med. Løsningen man kommer fram til skal deretter legges til grunn for videre utredning. Optimaliseringsforarbeidet skal følge det endelige planforslaget som oversendes kommunene for behandling. Foretrukne alternativer For å tydeliggjøre kommunenes ståsted på nåværende tidspunkt, presiserer kommunedirektøren at et hensettingsanlegg på Valle og Kampenes (ett eller to anlegg) er å foretrekke fremfor Klavestad. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse Økonomi Ingen konsekvenser for Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune eller Østfold fylkeskommune. Planlegging, etablering, drift og vedlikehold tilligger Bane NOR. Miljø I det videre arbeidet med forslag til kommunedelplan vil miljø være ett av temaene som skal konsekvensutredes. Folkehelse I det videre planarbeidet vil konsekvenser som kan ha betydning for folkehelse bli utredet. Det gjelder for eksempel støy, luftforurensning samt konsekvenser for naturområder som kan benyttes til friluftslivutøvelse, rekreasjon og mosjon. 43

44 Behandling i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma behandlet saken i møte , sak PS 22/2019. Styringsgruppa fattet vedtak i samsvar med kommunedirektørens anbefaling i saken, som er gjengitt nedenfor. Kommunedirektørens anbefaling Planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting i Fredrikstad - Sarpsborg, datert , fastsettes med følgende tilføyelser for Klavestad-alternativet: Nytt kapittel skal lyde: Forutsetning for videre utredning Det gjøres et forarbeid med optimalisering av mulige løsninger i området for å finne den løsningen som beslaglegger minst dyrka og dyrkbar mark og som berører kulturlandskapet minst mulig. Løsningen legges deretter til grunn for videre utredning. Forarbeidet skal følge det endelige planforslaget som oversendes kommunene for behandling. Behandling i Formannskapet : Saksordfører Stig Hansen (AP) orienterte om saken. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Stein Erik Westlie (FRP), Harald Rønneberg (H), kommunedirektør Kirsti Skaug, direktør samfunn Sigmund Vister, Svein Larsen (AP), Stig Hansen (AP). Saksordfører fremmet følgende forslag til innstilling (sammenfallende med forslag fra Høyre): Planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting i Fredrikstad - Sarpsborg, datert , fastsettes med følgende tilføyelser for Klavestad-alternativet: Alternativet Klavestad utredes ikke. Votering Saksordførers forslag ble vedtatt med 9 mot 2 stemmer. (Mindretallet FRP 1, valgt inn for H-nå uavh.repr.) Formannskapets innstilling Planprogram for kommunedelplan for InterCity hensetting i Fredrikstad - Sarpsborg, datert , fastsettes med følgende tilføyelser for Klavestad-alternativet: Alternativet Klavestad utredes ikke. 44

45 30/19 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Bystyret /19 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Sammendrag: Kommunedirektøren fremmer med dette melding om kvalitet i grunnskolen i Sarpsborg kommune for Opplæringsloven krever at skoleeier årlig utarbeider en rapport om tilstanden for grunnskoleopplæringen i kommunen. Rapporten skal omhandle læringsresultater og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret/bystyret. Denne kvalitetsmeldingen er laget for å dokumentere resultatene av det arbeid som er utført i grunnskolen i 2018 og for å konkretisere hvordan Sarpsborg kommune skal arbeide videre med å utvikle grunnskolen i Elevene i Sarpsborgskolen utvikler seg godt spesielt mot slutten av grunnskoletida. Selv om resultatene ikke har vært helt som ønsket for de yngre elevene, er det likevel en solid fremgang. Skolene løfter stadig flere av elevene fra laveste mestringsnivå, og flere enn tidligere presterer på øverste mestringsnivå ved nasjonale prøver. Kvalitetsmeldingen viser eksempler på mye av det gode læringsarbeidet som gjøres i Sarpsborgskolen. Den peker på noen utfordringer og angir mål og tiltak for veien videre. Utredning: Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om Kommuneplan for Sarpsborg, Handlingsplan med årsbudsjett og måltavler for 2018 er denne kvalitetsmeldingen om grunnskolen en oppsummering og analyse av læringsresultater, læringsmiljø, ressursbruk og utviklingsarbeid i grunnskolen i Det er i kvalitetsmeldingen vist til historisk utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold og nasjonale resultater. Det er utarbeidet tilstandsrapport, eller kvalitetsmeldinger, om grunnskolen i Sarpsborg kommune årlig fra

46 I kommunedelplan folkehelse er det angitt som et tiltak å arbeide for at alle skoler og barnehager i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og barnehager. I kvalitetsmelding om grunnskolen for 2018 er det vist eksempler på det arbeidet som gjøres på skolene med mål om å bli helsefremmende skoler. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler og skal som et minimum omtale læringsresultater og læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet oppfordrer skoleeiere og skoler til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt. Sarpsborg kommune har valgt å utvide den veiledende malen som Utdanningsdirektoratet har laget for tilstandsrapporten med en utførlig faktadel i tall og tekst. Dette er for å gi politikere, skoleledere, ansatte, foresatte og andre lesere en bred forståelse av kvaliteten i Sarpsborgskolen. Videre er det laget et eget kapittel med beskrivelse av tiltak og måloppnåelse rundt overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Her vises også i hvilken grad elevene gjennomfører videregående opplæring. Det er i kvalitetsmeldingen gjort forsøk på å vise sammenhengen til grunnskoleområdets måltavler for 2018 i handlingsplan for Sarpsborg kommune. Det er vist til historisk sammenheng og utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold og med nasjonale resultater. Statlige styringsdokumenter ligger til grunn for alle ambisjoner og vurderinger i kvalitetsmeldingen. I meldingen er det lagt vekt på å få fram tendenser og data som på en nøktern måte gir informasjon om grunnopplæringen i kommunen. Ved offentliggjøring av dataene er det lagt vekt på å unngå stigmatisering av elever, klasser og skoler. Sarpsborg kommune har valgt ikke å offentliggjøre skoleresultater og sammenligninger mellom skolene i kommunen. Pr var det 6579 elever i Sarpsborgskolen. Elevtallsutvikling fra 2017 til 2018 viser en reduksjon på 6 elever. I perioden har det vært en samlet elevtallsvekst på 69 elever. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en økning på 21 fra 2017 til Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser er 99,6%. Andelen inkluderer faste og midlertidige stillinger samt vikarer tilsatt ved telledato Innføring av nasjonal norm for lærertetthet skoleåret 2018/2019 har gitt en øvre grense for hvor mange elever det skal være i gjennomsnitt per lærerårsverk i grunnskolen. Ressurser til spesialundervisning, undervisning i særskilt norsk samt andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter kommer i tillegg. På trinn er normen satt til 16 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 15 elever per lærer skoleåret På trinn og trinn er normen satt til 21 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 20 elever per lærer skoleåret Alle skoler i Sarpsborg oppfyller lærernormen pr , som er felles nasjonal telledato. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, kan ha rett til spesialundervisning. Pr fikk 5,5% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning etter enkeltvedtak. Fortsatt er andelen elever med 46

47 spesialundervisning i Sarpsborg lavere enn i Østfold og nasjonalt. De fleste elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning får sin opplæring på sin nærskole. Det har vært et mål å flytte ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og intensiv opplæring i Sarpsborg kommune. Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Pr fikk 7,2% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg særskilt norskopplæring. De største språkgruppene i grunnskolen har de siste årene vært polsk, arabisk, kurdisk og somalisk. Særskilt norskopplæring gis av norsklærer på hjemskolen. Opplæringen følger enten Kunnskapsløftets læreplan i norsk eller «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter». Tospråklig fagopplæring og eventuelt opplæring i morsmål gis av tospråklig lærer fra enhet Norsksenteret, i eller utenfor klassen. Pr gikk det 1439 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Dette er en økning på 26 barn siste år. 52% av elevene på trinn gå i SFO. 944 av barna har 100% plass. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: Sarpsborg kr kr Østfold kr kr Nasjonalt kr kr Resultater Resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn viser fremgang fra 2017 til 2018 på alle prøver. Målet om at færre enn 29% av elevene skal være på laveste mestringsnivå i lesing er nådd. Resultatene på nasjonale prøver for 8.trinn ligger tett opp mot Østfoldsnittet i regning og lesing. Sarpsborg har imidlertid litt færre høytpresterende elever enn Østfoldsnittet. På 9. trinn er Sarpsborgelevene på Østfoldsnittet på alle prøver. Elevene har da tatt igjen det forspranget som Østfoldelevene hadde på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Eksamensresultatene på 10. trinn viser en svak nedgang. Nedgangen er imidlertid så liten at den kan være tilfeldig. Det er samme nedgang for grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et uttrykk for gjennomsnitt av standpunktkarakterer, som elevenes lærere setter selv, og eksamenskarakterer. Det er kun mindre endring i de gjennomsnittlige standpunktkarakterene fra 2017 til At eksamensresultatene relativt sett er bedre enn standpunktkarakterene kan tyde på en noe streng vurderingspraksis i Sarpsborg. Kommunedirektøren mener at skolene i Sarpsborg kommune er best tjent med at resultater fra nasjonale prøver og avsluttende vurdering i grunnskolen vises samlet for Sarpsborg kommune og ikke for enkeltskoler. Resultater for enkeltskoler er tilgjengelig på 47

48 Resultater fra den årlige elevundersøkelsen viser liten forskjell mellom Sarpsborg og nasjonale resultater. Forskjellene er små og resultatene er i stor grad de samme som forrige år. Elevene beskriver at de er motiverte for skolearbeidet. De opplever at de har god innsats og mestrer skolearbeidet. Elevene opplever at de får faglige utfordringer i hverdagen og en relevant opplæring. Elevene i Sarpsborgskolene gir uttrykk for at de trives og opplever et trygt og godt skolemiljø. Svært få elever i Sarpsborgskolen gir uttrykk for at de blir mobbet. Alle foresatte i Sarpsborgskolen inviteres til å svare på spørsmål gjennom Foreldreundersøkelsen om grunnskolen. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen har økt de siste årene. Det er likevel fortsatt en utfordring at få svarer på undersøkelsen. De foresatte svarer hovedsakelig at deres barn trives både på skolen og på SFO, og at barnet har medelever å være sammen med. Likeledes opplever de foresatte å bli tatt imot på en god måte når de kontakter skolen. Svarene gir uttrykk for at foresatte er jevnt over er minst like fornøyd som det nasjonale snittet. Sammenlignet med fjoråret er det samlet for kommunen ingen vesentlige endringer i hva de foresatte svarer. Foreløpige tall fra SSB pr viser at 96,7% av elevene som gikk ut 10.trinn i 2018 har startet i videregående opplæring samme høst som de avsluttet grunnskole. Dette er omtrent samme andel elever som de siste fem årene. Tallene for Østfold fylke og nasjonalt i 2018 viser at en andel på 97,5% og 97,9% av elevene startet i videregående opplæring samme år som de gikk ut av grunnskolen. Gjennomsnitt for Sarpsborg kommune i 2018 viser at 74 % av elever/lærlinger har fullført og bestått videregående opplæring innenfor 5 år. Dette er en høyere andel enn i 2017 hvor 67% av elevene hadde fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år. Veien videre Kvalitetsmeldingen viser eksempler på mye av det gode læringsarbeidet som gjøres i Sarpsborgskolen. Den peker på noen utfordringer og angir mål og tiltak. Noen hovedmomenter for veien videre er; - Tidlig innsats skal prioriteres i Sarpsborgskolene. - Mobbesaker skal alltid ha høyeste prioritet for alle som har sitt arbeid knyttet til elever i Sarpsborg kommune. - Brukerundersøkelser er viktige instrumenter for kvalitetsutvikling. - Nettbrett-satsing videreføres på barneskolenes første trinn Det legges særskilt vekt på resultatforbedringer av elevenes grunnleggende ferdigheter. Kvalitetsmeldingen viser til og presenterer mange tiltak som er igangsatt og videreført i Endringer tar tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Årlige driftsutgifter pr elev er vist og sammenlignet geografisk i Kvalitetsmeldingen. For øvrig er økonomiske konsekvenser ikke vurdert. 48

49 Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: I kommunedelplan folkehelse er det angitt som et tiltak å arbeide for at alle skoler og barnehager i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og barnehager. Flere skoler er kommet i gang med arbeidet mot sertifisering. Kommunedirektørens anbefaling: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018, herunder de prioriteringene og føringene som er gitt under «slik gjør vi det i 2019» under hvert hovedkapittel, benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte enhet i Tiltak som angitt under «slik gjør vi det i 2019» legges til grunn for skolenes virksomhetsplanlegging. Den enkelte skole fremlegger kvalitetsmeldingen for FAU og skolens rådsorganer. Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst : Saksordfører Grethe-Lise Lunde Ingerø (Ap) fremmet følgende saksordførerinnstilling: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018, herunder de prioriteringene og føringene som er gitt under "slik gjør vi det i 2019" under hvert hovedkapittel, benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte enhet i Tiltak som angitt under "slik gjør i det i 2019" legges til grunn for skolenes virksomhetsplanlegging. Den enkelte skole fremlegger kvalitetsmeldingen for FAU og skolens rådsorganer. Følgende hadde ordet i saken: Grethe-Lise Lunde Ingerø (Ap), Stein Erik Westlie (Frp), Therese Thorbjørnsen (Ap) Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018, herunder de prioriteringene og føringene som er gitt under "slik gjør vi det i 2019" under hvert hovedkapittel, benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte enhet i Tiltak som angitt under "slik gjør i det i 2019" legges til grunn for skolenes virksomhetsplanlegging. Den enkelte skole fremlegger kvalitetsmeldingen for FAU og skolens rådsorganer. 49

50 31/19 Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristin Rogne Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Bystyret /19 Saksordførersak. Saksordfører: Gøril Eilertsen Medsaksbehandler: Tove Zakariassen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Sammendrag: Barnehagen er den første arenaen i et langt utdanningsløp. Her skal barns lærelyst og potensial møtes i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek. Høy kvalitet på tilbudet er viktig for at alle barn skal få en god barndom, og at tilbudet skal være helsefremmende, forebyggende og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren I tillegg til at kvalitetsmeldingen gir et bilde av situasjonen «her og nå» for innhold og kvalitet, legger den også føringer for det videre arbeidet og peker på tiltak som skal gjennomføres i Det pågår mye godt og viktig utviklingsarbeid i Sarpsborg-barnehagene. Det er et særskilt fokus på satsingsområdene språk, realfag og relasjonsarbeid. Både kommunen som barnehageeier og private barnehageeiere jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid. Det tas i bruk ulike verktøy og systemer for å utvikle kvaliteten i barnehagene og det gjennomføres ulike kompetanseutviklingstiltak for barnehageansatte. Sarpsborg kommune jobber i tillegg målrettet med rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehage. Kvalitetsmeldingen beskriver tiltak som er igangsatt og videreført i Ny kommunedelplan for oppvekst, vedtatt høsten 2018, ligger til grunn for veien videre i årets kvalitetsmelding. Å skape helhet og sammenheng i barns oppvekst og utdanningsløp forutsetter et godt samarbeid og en felles retning for de ulike tjenesteområdene og kompetansemiljøene i kommunen. Kommunedirektøren anbefaler at Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeidet med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. Utredning: Kommunedirektøren fremmer med dette melding om kvalitet i barnehagene i Sarpsborg for Kvalitetsmeldingen omhandler pedagogisk innhold og kvalitet i barnehagene. 50

51 Kvalitetsmeldingen belyser temaer som bemanning og kompetanse, barnehageplasser, barnehageeiers ansvar, kommunen som tilsynsmyndighet, satsingsområder og andre områder der det arbeides for økt kvalitet i sektoren. Barnehageeier har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Det følger av eieransvaret å ha en forsvarlig styring, herunder stille til disposisjon de nødvendige rammebetingelsene for å kunne oppfylle barnehagelovens krav. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kommunen som barnehagemyndighet er ansvarlig for å forvalte tilskudd til de private barnehagene, samt sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser. Kommunen har ansvar for å tilby alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Alle barn med rett til barnehageplass fikk tilbud om dette i 2018, og kommunen ga også tilbud om barnehageplass til barn som ikke lovmessig hadde rett til plass. Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage i Sarpsborg, og i 2018 ble det igangsatt et prosjekt finansiert av statlige midler for å rekruttere ytterligere fra denne gruppen. Kvalitetsmeldingen beskriver status og veien videre for dette arbeidet. Det har gjennom 2018 blitt arbeidet bredt med en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet. Denne ble sluttført og vedtatt politisk høsten Oppvekstplanens føringer ligger til grunn for veien videre i årets kvalitetsmelding. Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen er avgjørende for hvordan barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. Barnehagene skal etterstrebe høy kvalitet i læringsarbeidet og legge til rette for at alle barn skal få oppleve mestring, læringsglede og trivsel. Særlig viktig er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og barna imellom. Et godt barnehagetilbud for de yngste barna er av uvurderlig betydning for senere læringsprosesser, for eksempel i skolen. Rammeplanen for barnehager er tydelig på personalets forpliktelser for å kunne gi alle barn et kvalitativt godt barnehagetilbud. Personalets samlede kompetanse er en av de viktigste kvalitetsfaktorene i barnehagen. I august 2018 trådte ny norm for pedagogisk bemanning og grunnbemanning i kraft. Barnehagene i Sarpsborg er på god vei til å oppfylle de nye kravene, pedagognormen er allerede innfridd og bemanningsnormen vil innfris fullt ut høsten Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte og skal motivere og legge til rette for etter- og videreutdanning, samt drive en ansettelsespolitikk som styrker barnehagens samlede kompetanse. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike kompetansetiltak som er gjennomført for barnehageansatte i Det pågår mye godt utviklingsarbeid i Sarpsborg-barnehagene. Rammeplanen for barnehagen og lokale satsingsområder, strategier og planer skal implementeres. Sentrale satsingsområder er språk, realfag og relasjonsarbeid. I tillegg har sammenheng barnehageskole og forebygging av mobbing og utenforskap vært prioritert i Både kommunen som barnehageeier og private barnehageeiere jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid, og det tas i bruk ulike verktøy og systemer for å bedre kvaliteten. Meldingen presenterer tendenser og data som gir informasjon om det kvalitetsarbeid og den kvalitetsutvikling, som foregår i barnehagene i Sarpsborg. Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barna får et pedagogisk og trygt barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Det ble gjennomført nettbasert tilsyn i alle barnehager og stedlige tilsyn i tre barnehager i Tilsynene viste at barnehagene driver sine virksomheter i tråd med lover og forskrifter og ingen av tilsynene resulterte i pålegg av endring av lovstridig eller uforsvarlige forhold. I kvalitetsmeldingen er barnehagemyndighetens ansvar og virkemidler beskrevet. 51

52 Å skape helhetlige oppvekstsvilkår for barn forutsetter et godt samarbeid og en felles retning for de ulike tjenesteområdene og kompetansemiljøene i kommunen. I Sarpsborg skal barn oppleve helhet og sammenheng i sin faglige og sosiale utvikling. Noen barn har tjenester fra ulike tjenesteområder. For at tiltak skal være koordinert og tilpasset det enkelte barn på best mulig måte er et godt tverrfaglig samarbeid en forutsetning. Barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og et godt foreldresamarbeid er viktig for å skape helhet og sammenheng i barns hverdag. Kvalitetsmeldingen løfter fram hva som har blitt gjort i 2018 om det å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og helhet og sammenheng for barns oppvekstsvilkår og hverdag. Endring og utvikling tar tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt. Den gode barnehagen skal fylle mange roller. Foruten å være en fleksibel velferdsordning som bidrar til sosial utjevning skal den også være en god barndomsarena og det første frivillige trinnet i det helhetlige utdanningsløpet. I kvalitetsmeldingen belyses dette. Barnehagene i Sarpsborg jobber sammen for å bli landets beste barnehager sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sikre at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Det er flere faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagene. Kvalitetsmeldingen har trukket frem mange av disse, men det kan også være andre forhold som har betydning for kvaliteten i den enkelte barnehage. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Et godt barnehagetilbud vil bidra positivt til folkehelsen i Sarpsborg. Kommunedirektørens anbefaling: Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg kommune tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst : Saksordfører Gøril Eilertsen (H) fremmet følgende saksordførerinnstilling: Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg kommune tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. Følgende hadde ordet i saken: Gøril Eilertsen (H), Grethe-Lise Ingerø (Ap), Marit Kildedal (Valgt inn for H, nå uavhengig), Therese Thorbjørnsen (Ap), Direktør Oppvekst Kristia Svendsen, Teamleder Kristin Rogne, Ståle Solberg (Valgt inn for Krf, nå uavhengig) 52

53 Votering Saksordførers innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg kommune tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. 53

54 32/19 Kvalitet og utviklingsrapport for barnevernet 2019 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Else-Grethe Mathisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for velferd og folkehelse /19 2 Bystyret /19 Saksordførersak. Saksordfører: Solbjørg Lervik Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitets- og utviklingsrapport, barneverntjenesten 2019 Sammendrag: Dette er første gang det er utviklet en egen kvalitets- og utviklingsrapport for barneverntjenesten i Sarpsborg. Rapporten skal være en årlig beskrivelse av tilstand og kvalitet i barnevernet, som vil bidra til å sikre rutinemessig informasjon til kommunens administrative og politiske ledelse, samt til brukere og befolkning generelt. Kvalitets- og utviklingsrapporten for 2019, har med seg data fra 2018 og fremtidige utviklingsmål for barneverntjenesten. Rapporten beskriver barnevernets hverdag, utfordringer og fremtidige satsningsområder. Utredning: Barneverntjenesten yter tjenester til barn og unge i alderen 0-18/23 år og deres familier som oppholder seg/er bosatt i kommunen og som av ulike grunner er i særlig behov for hjelp. Hovedarbeidsområdet for barneverntjenesten er å sikre enkeltfamilier og det enkelte barn, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal bidra til at barn gis forsvarlig omsorg og beskyttelse til rett tid med den hensikt å forebygge skadelig utvikling. Tjenestene skal leveres i tråd med lover og forskrifter som regulerer kvaliteten innenfor barnevernets fagområder som undersøkelser, hjelpetiltak, omsorgstiltak og ettervern. Kommunen har ansvar for universelle og selektive tiltak for utsatte barn og unge. Barnevernet har ansvar for spesifikke individuelle tiltak og skal i samarbeid med andre instanser medvirke til planlegging av generelle tiltak for å trygge barn og unges oppvekst. Tverrfaglig forebyggende innsats skal gis stor oppmerksomhet i dette arbeidet. 54

55 Spesialiserte tiltak (barnevernet) Selektive tiltak for utsatte barn og unge (familieveiledning, gruppetiltak) Universelle tiltak (Helsestasjon, Barnehage, Skole, Kultur og fritid) Barnevernet skal ha særlig fokus på å overholde lovens frister og krav, og har et særlig stort ansvar for å sikre at barnets og foreldrenes rettsikkerhet blir ivaretatt i alle deler av saksbehandlingen. Barn/unge og deres foresatte skal medvirke og gis anledning til å uttale seg. Barnevernet skal ha et særlig fokus på utviklingen av eget personale for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen, og har ansvar for å videreutvikle et nært og positivt samarbeid med de andre enhetene som har tiltak og gir tjenester til barn/unge i kommunen. Samordning og tverrfaglig samarbeid har stor oppmerksomhet både i dagens arbeid og i utviklingsarbeid i kommunen. Kvalitets- og utviklingsrapporten for 2019 gir et innblikk i barnevernets hverdag, utfordringer og fremtidige satsningsområder er første året en slik rapport framlegges. Det er intensjonen å utarbeide en tilsvarende rapport hvert år framover. Rapporten inneholder følgende: - Fakta om barneverntjenesten - Hovedmål for tjenesten - Kvalitetsmål med påfølgende utviklingsmål og tiltak - Involvering og medvirkning av barn/unge og deres foresatte - KOSTRA-tall med vekt på funn fra Beskrivelse av arbeidet i barnevernet i Sarpsborg med utgangspunkt i statistikk og med spesiell oppmerksomhet på arbeidet med familieråd og andre satsningsområder fremover - Tverrfaglig samarbeid: felles barn, felles ansvar - Veien videre I rapporten er det vedlagt en beskrivelse av arbeidet i barneverntjenesten relatert til kommunens verdier, nasjonale funn, nøkkeltall for tjenesten og en beskrivelse av prosessen i barnevernssaker. Forut for kvalitetsrapporten har Telemarksforskning utarbeidet en rapport om utfordringer i barneverntjenesten spesielt og i kommunen generelt. Flere av anbefalingene er tatt med videre i arbeidet som gjøres i barnevernet og i kommunen. Barne- og likestillingsdepartementet utarbeidet seks kvalitetsmål for barnevernet i Sarpsborg kommune har valgt å lage følgende utviklingsmål relatert til disse målene: 55