Gruppemøter Ap, Sv, Sp og MDG har gruppemøte i Formannskapssalen fra kl 11:00-13:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Roald Dahl fra kl 12:00-13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for kultur og oppvekst Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes Per Bjørnar Wiig på epost Orientering I samarbeid med Utvalg for Velferd og folkehelse vil det avholdes følgende orienteringer i Bystyresalen fra kl. 13:00: Attraktivitetsbarometeret (Thomas Eng) Tjenestedesign barnevern (Lene G Ryen) I forkant av utvalgsmøtet vil det bli gitt en orientering vedrørende status i arbeidet med potensielle interkommunale haller på Greåker- og Frederik ll vgs.(ynge Dramstad fra Østfold fylkeskommune) Gruppemøter Ap, Sv, Sp og MDG har gruppemøte i Formannskapssalen fra kl 11:00-13:00 H og FRP har gruppemøte på møterom Roald Dahl fra kl 12:00-13:00 SAKSKART Side Saker til behandling 12/19 18/ Kvalitetsmelding om barnehager /19 18/ Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. 6 14/19 18/ Vedtekter SFO - revidering /19 17/ /19 18/ /19 19/ Kulturminneplan for Sarpsborg forslag til planprogram Evaluering av tilskuddsordningen - Tilskudd til medlems- og treningsavgift Høringsuttalelse - Forslag til langtidsplan for pilegrimssatsingen /19 19/ Endring av betalingssatsene for Kulås Amfi for

2 Referatsaker 26/19 16/ Protokoll Utvalg for kultur og oppvekst /19 19/ /19 19/ Referat SU/SMU , Hafslund ungdomsskole.docx Sandesundsveien barneskole - Referat fra SU-SMU /19 19/ Referat fra SU-SMU Hannestad skole 30/19 19/ Referat SU Fritznerbakken barnehage /19 19/ Referat fra møte i SU , Hafslundsøy barnehage 32/19 19/ Referat fra SU Fosbyløkka bhg /19 19/ Su Sandbakken barnehage /19 19/ SU - Stasjonsbyen /19 19/ Referat fra SU Tindlund Barnehage.docx Sarpsborg, Therese Thorbjørnsen Leder Per Bjørnar Wiig Sekretær 2

3 Saker til behandling 12/19 Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristin Rogne Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Gøril Eilertsen Medsaksbehandler: Tove Zakariassen Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om barnehager 2018 Sammendrag: Barnehagen er den første arenaen i et langt utdanningsløp. Her skal barns lærelyst og potensial møtes i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek. Høy kvalitet på tilbudet er viktig for at alle barn skal få en god barndom, og at tilbudet skal være helsefremmende, forebyggende og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstand og status for barnehagesektoren I tillegg til at kvalitetsmeldingen gir et bilde av situasjonen «her og nå» for innhold og kvalitet, legger den også føringer for det videre arbeidet og peker på tiltak som skal gjennomføres i Det pågår mye godt og viktig utviklingsarbeid i Sarpsborg-barnehagene. Det er et særskilt fokus på satsingsområdene språk, realfag og relasjonsarbeid. Både kommunen som barnehageeier og private barnehageeiere jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid. Det tas i bruk ulike verktøy og systemer for å utvikle kvaliteten i barnehagene og det gjennomføres ulike kompetanseutviklingstiltak for barnehageansatte. Sarpsborg kommune jobber i tillegg målrettet med rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehage. Kvalitetsmeldingen beskriver tiltak som er igangsatt og videreført i Ny kommunedelplan for oppvekst, vedtatt høsten 2018, ligger til grunn for veien videre i årets kvalitetsmelding. Å skape helhet og sammenheng i barns oppvekst og utdanningsløp forutsetter et godt samarbeid og en felles retning for de ulike tjenesteområdene og kompetansemiljøene i kommunen. Kommunedirektøren anbefaler at Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeidet med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. 3

4 Utredning: Kommunedirektøren fremmer med dette melding om kvalitet i barnehagene i Sarpsborg for Kvalitetsmeldingen omhandler pedagogisk innhold og kvalitet i barnehagene. Kvalitetsmeldingen belyser temaer som bemanning og kompetanse, barnehageplasser, barnehageeiers ansvar, kommunen som tilsynsmyndighet, satsingsområder og andre områder der det arbeides for økt kvalitet i sektoren. Barnehageeier har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Det følger av eieransvaret å ha en forsvarlig styring, herunder stille til disposisjon de nødvendige rammebetingelsene for å kunne oppfylle barnehagelovens krav. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kommunen som barnehagemyndighet er ansvarlig for å forvalte tilskudd til de private barnehagene, samt sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser. Kommunen har ansvar for å tilby alle barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Alle barn med rett til barnehageplass fikk tilbud om dette i 2018, og kommunen ga også tilbud om barnehageplass til barn som ikke lovmessig hadde rett til plass. Stadig flere minoritetsspråklige barn går i barnehage i Sarpsborg, og i 2018 ble det igangsatt et prosjekt finansiert av statlige midler for å rekruttere ytterligere fra denne gruppen. Kvalitetsmeldingen beskriver status og veien videre for dette arbeidet. Det har gjennom 2018 blitt arbeidet bredt med en helhetlig kommunedelplan for oppvekstområdet. Denne ble sluttført og vedtatt politisk høsten Oppvekstplanens føringer ligger til grunn for veien videre i årets kvalitetsmelding. Kvaliteten på det som foregår til daglig i barnehagen er avgjørende for hvordan barnehagen påvirker barnets trivsel og utvikling. Barnehagene skal etterstrebe høy kvalitet i læringsarbeidet og legge til rette for at alle barn skal få oppleve mestring, læringsglede og trivsel. Særlig viktig er kvaliteten på relasjonene og samhandlingen mellom voksne og barn og barna imellom. Et godt barnehagetilbud for de yngste barna er av uvurderlig betydning for senere læringsprosesser, for eksempel i skolen. Rammeplanen for barnehager er tydelig på personalets forpliktelser for å kunne gi alle barn et kvalitativt godt barnehagetilbud. Personalets samlede kompetanse er en av de viktigste kvalitetsfaktorene i barnehagen. I august 2018 trådte ny norm for pedagogisk bemanning og grunnbemanning i kraft. Barnehagene i Sarpsborg er på god vei til å oppfylle de nye kravene, pedagognormen er allerede innfridd og bemanningsnormen vil innfris fullt ut høsten Barnehageeier har det primære ansvaret for kompetanseutvikling for sine ansatte og skal motivere og legge til rette for etter- og videreutdanning, samt drive en ansettelsespolitikk som styrker barnehagens samlede kompetanse. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike kompetansetiltak som er gjennomført for barnehageansatte i Det pågår mye godt utviklingsarbeid i Sarpsborg-barnehagene. Rammeplanen for barnehagen og lokale satsingsområder, strategier og planer skal implementeres. Sentrale satsingsområder er språk, realfag og relasjonsarbeid. I tillegg har sammenheng barnehageskole og forebygging av mobbing og utenforskap vært prioritert i Både kommunen som barnehageeier og private barnehageeiere jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid, og det tas i bruk ulike verktøy og systemer for å bedre kvaliteten. Meldingen presenterer tendenser og data som gir informasjon om det kvalitetsarbeid og den kvalitetsutvikling, som foregår i barnehagene i Sarpsborg. Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal påse at barna får et pedagogisk og trygt barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Det ble gjennomført nettbasert tilsyn i alle barnehager og stedlige tilsyn i tre barnehager i Tilsynene viste at 4

5 barnehagene driver sine virksomheter i tråd med lover og forskrifter og ingen av tilsynene resulterte i pålegg av endring av lovstridig eller uforsvarlige forhold. I kvalitetsmeldingen er barnehagemyndighetens ansvar og virkemidler beskrevet. Å skape helhetlige oppvekstsvilkår for barn forutsetter et godt samarbeid og en felles retning for de ulike tjenesteområdene og kompetansemiljøene i kommunen. I Sarpsborg skal barn oppleve helhet og sammenheng i sin faglige og sosiale utvikling. Noen barn har tjenester fra ulike tjenesteområder. For at tiltak skal være koordinert og tilpasset det enkelte barn på best mulig måte er et godt tverrfaglig samarbeid en forutsetning. Barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og et godt foreldresamarbeid er viktig for å skape helhet og sammenheng i barns hverdag. Kvalitetsmeldingen løfter fram hva som har blitt gjort i 2018 om det å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og helhet og sammenheng for barns oppvekstsvilkår og hverdag. Endring og utvikling tar tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt. Den gode barnehagen skal fylle mange roller. Foruten å være en fleksibel velferdsordning som bidrar til sosial utjevning skal den også være en god barndomsarena og det første frivillige trinnet i det helhetlige utdanningsløpet. I kvalitetsmeldingen belyses dette. Barnehagene i Sarpsborg jobber sammen for å bli landets beste barnehager sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sikre at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Det er flere faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagene. Kvalitetsmeldingen har trukket frem mange av disse, men det kan også være andre forhold som har betydning for kvaliteten i den enkelte barnehage. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Et godt barnehagetilbud vil bidra positivt til folkehelsen i Sarpsborg. Kommunedirektørens anbefaling: Kvalitetsmelding om barnehager i Sarpsborg kommune tas til orientering. Kvalitetsmeldingen benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte virksomhet og barnehage. 5

6 13/19 Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Grethe-Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018 Sammendrag: Kommunedirektøren fremmer med dette melding om kvalitet i grunnskolen i Sarpsborg kommune for Opplæringsloven krever at skoleeier årlig utarbeider en rapport om tilstanden for grunnskoleopplæringen i kommunen. Rapporten skal omhandle læringsresultater og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret/bystyret. Denne kvalitetsmeldingen er laget for å dokumentere resultatene av det arbeid som er utført i grunnskolen i 2018 og for å konkretisere hvordan Sarpsborg kommune skal arbeide videre med å utvikle grunnskolen i Elevene i Sarpsborgskolen utvikler seg godt spesielt mot slutten av grunnskoletida. Selv om resultatene ikke har vært helt som ønsket for de yngre elevene, er det likevel en solid fremgang. Skolene løfter stadig flere av elevene fra laveste mestringsnivå, og flere enn tidligere presterer på øverste mestringsnivå ved nasjonale prøver. Kvalitetsmeldingen viser eksempler på mye av det gode læringsarbeidet som gjøres i Sarpsborgskolen. Den peker på noen utfordringer og angir mål og tiltak for veien videre. Utredning: Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om Kommuneplan for Sarpsborg, Handlingsplan med årsbudsjett og måltavler for 2018 er denne kvalitetsmeldingen om grunnskolen en oppsummering og analyse av læringsresultater, læringsmiljø, ressursbruk og utviklingsarbeid i grunnskolen i Det er i kvalitetsmeldingen vist til historisk utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold og nasjonale resultater. Det er utarbeidet tilstandsrapport, eller kvalitetsmeldinger, om grunnskolen i Sarpsborg kommune årlig fra I kommunedelplan folkehelse er det angitt som et tiltak å arbeide for at alle skoler og barnehager i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og 6

7 barnehager. I kvalitetsmelding om grunnskolen for 2018 er det vist eksempler på det arbeidet som gjøres på skolene med mål om å bli helsefremmende skoler. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler og skal som et minimum omtale læringsresultater og læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet oppfordrer skoleeiere og skoler til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt. Sarpsborg kommune har valgt å utvide den veiledende malen som Utdanningsdirektoratet har laget for tilstandsrapporten med en utførlig faktadel i tall og tekst. Dette er for å gi politikere, skoleledere, ansatte, foresatte og andre lesere en bred forståelse av kvaliteten i Sarpsborgskolen. Videre er det laget et eget kapittel med beskrivelse av tiltak og måloppnåelse rundt overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Her vises også i hvilken grad elevene gjennomfører videregående opplæring. Det er i kvalitetsmeldingen gjort forsøk på å vise sammenhengen til grunnskoleområdets måltavler for 2018 i handlingsplan for Sarpsborg kommune. Det er vist til historisk sammenheng og utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografisk sammenligning med Østfold og med nasjonale resultater. Statlige styringsdokumenter ligger til grunn for alle ambisjoner og vurderinger i kvalitetsmeldingen. I meldingen er det lagt vekt på å få fram tendenser og data som på en nøktern måte gir informasjon om grunnopplæringen i kommunen. Ved offentliggjøring av dataene er det lagt vekt på å unngå stigmatisering av elever, klasser og skoler. Sarpsborg kommune har valgt ikke å offentliggjøre skoleresultater og sammenligninger mellom skolene i kommunen. Pr var det 6579 elever i Sarpsborgskolen. Elevtallsutvikling fra 2017 til 2018 viser en reduksjon på 6 elever. I perioden har det vært en samlet elevtallsvekst på 69 elever. Antall årsverk for undervisningspersonale viser en økning på 21 fra 2017 til Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser er 99,6%. Andelen inkluderer faste og midlertidige stillinger samt vikarer tilsatt ved telledato Innføring av nasjonal norm for lærertetthet skoleåret 2018/2019 har gitt en øvre grense for hvor mange elever det skal være i gjennomsnitt per lærerårsverk i grunnskolen. Ressurser til spesialundervisning, undervisning i særskilt norsk samt andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter kommer i tillegg. På trinn er normen satt til 16 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 15 elever per lærer skoleåret På trinn og trinn er normen satt til 21 elever per lærer i skoleåret og blir skjerpet til 20 elever per lærer skoleåret Alle skoler i Sarpsborg oppfyller lærernormen pr , som er felles nasjonal telledato. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, kan ha rett til spesialundervisning. Pr fikk 5,5% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning etter enkeltvedtak. Fortsatt er andelen elever med spesialundervisning i Sarpsborg lavere enn i Østfold og nasjonalt. De fleste elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning får sin opplæring på sin nærskole. Det har vært et mål 7

8 å flytte ressurser fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og intensiv opplæring i Sarpsborg kommune. Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. Pr fikk 7,2% av elevene i grunnskolen i Sarpsborg særskilt norskopplæring. De største språkgruppene i grunnskolen har de siste årene vært polsk, arabisk, kurdisk og somalisk. Særskilt norskopplæring gis av norsklærer på hjemskolen. Opplæringen følger enten Kunnskapsløftets læreplan i norsk eller «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter». Tospråklig fagopplæring og eventuelt opplæring i morsmål gis av tospråklig lærer fra enhet Norsksenteret, i eller utenfor klassen. Pr gikk det 1439 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Dette er en økning på 26 barn siste år. 52% av elevene på trinn gå i SFO. 944 av barna har 100% plass. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: Sarpsborg kr kr Østfold kr kr Nasjonalt kr kr Resultater Resultatene på nasjonale prøver for 5.trinn viser fremgang fra 2017 til 2018 på alle prøver. Målet om at færre enn 29% av elevene skal være på laveste mestringsnivå i lesing er nådd. Resultatene på nasjonale prøver for 8.trinn ligger tett opp mot Østfoldsnittet i regning og lesing. Sarpsborg har imidlertid litt færre høytpresterende elever enn Østfoldsnittet. På 9. trinn er Sarpsborgelevene på Østfoldsnittet på alle prøver. Elevene har da tatt igjen det forspranget som Østfoldelevene hadde på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Eksamensresultatene på 10. trinn viser en svak nedgang. Nedgangen er imidlertid så liten at den kan være tilfeldig. Det er samme nedgang for grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et uttrykk for gjennomsnitt av standpunktkarakterer, som elevenes lærere setter selv, og eksamenskarakterer. Det er kun mindre endring i de gjennomsnittlige standpunktkarakterene fra 2017 til At eksamensresultatene relativt sett er bedre enn standpunktkarakterene kan tyde på en noe streng vurderingspraksis i Sarpsborg. Kommunedirektøren mener at skolene i Sarpsborg kommune er best tjent med at resultater fra nasjonale prøver og avsluttende vurdering i grunnskolen vises samlet for Sarpsborg kommune og ikke for enkeltskoler. Resultater for enkeltskoler er tilgjengelig på Resultater fra den årlige elevundersøkelsen viser liten forskjell mellom Sarpsborg og nasjonale resultater. Forskjellene er små og resultatene er i stor grad de samme som forrige år. 8

9 Elevene beskriver at de er motiverte for skolearbeidet. De opplever at de har god innsats og mestrer skolearbeidet. Elevene opplever at de får faglige utfordringer i hverdagen og en relevant opplæring. Elevene i Sarpsborgskolene gir uttrykk for at de trives og opplever et trygt og godt skolemiljø. Svært få elever i Sarpsborgskolen gir uttrykk for at de blir mobbet. Alle foresatte i Sarpsborgskolen inviteres til å svare på spørsmål gjennom Foreldreundersøkelsen om grunnskolen. Svarprosenten på Foreldreundersøkelsen har økt de siste årene. Det er likevel fortsatt en utfordring at få svarer på undersøkelsen. De foresatte svarer hovedsakelig at deres barn trives både på skolen og på SFO, og at barnet har medelever å være sammen med. Likeledes opplever de foresatte å bli tatt imot på en god måte når de kontakter skolen. Svarene gir uttrykk for at foresatte er jevnt over er minst like fornøyd som det nasjonale snittet. Sammenlignet med fjoråret er det samlet for kommunen ingen vesentlige endringer i hva de foresatte svarer. Foreløpige tall fra SSB pr viser at 96,7% av elevene som gikk ut 10.trinn i 2018 har startet i videregående opplæring samme høst som de avsluttet grunnskole. Dette er omtrent samme andel elever som de siste fem årene. Tallene for Østfold fylke og nasjonalt i 2018 viser at en andel på 97,5% og 97,9% av elevene startet i videregående opplæring samme år som de gikk ut av grunnskolen. Gjennomsnitt for Sarpsborg kommune i 2018 viser at 74 % av elever/lærlinger har fullført og bestått videregående opplæring innenfor 5 år. Dette er en høyere andel enn i 2017 hvor 67% av elevene hadde fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år. Veien videre Kvalitetsmeldingen viser eksempler på mye av det gode læringsarbeidet som gjøres i Sarpsborgskolen. Den peker på noen utfordringer og angir mål og tiltak. Noen hovedmomenter for veien videre er; - Tidlig innsats skal prioriteres i Sarpsborgskolene. - Mobbesaker skal alltid ha høyeste prioritet for alle som har sitt arbeid knyttet til elever i Sarpsborg kommune. - Brukerundersøkelser er viktige instrumenter for kvalitetsutvikling. - Nettbrett-satsing videreføres på barneskolenes første trinn Det legges særskilt vekt på resultatforbedringer av elevenes grunnleggende ferdigheter. Kvalitetsmeldingen viser til og presenterer mange tiltak som er igangsatt og videreført i Endringer tar tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Årlige driftsutgifter pr elev er vist og sammenlignet geografisk i Kvalitetsmeldingen. For øvrig er økonomiske konsekvenser ikke vurdert. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: I kommunedelplan folkehelse er det angitt som et tiltak å arbeide for at alle skoler og barnehager i Sarpsborg på sikt blir implementert i konseptet helsefremmende skoler og 9

10 barnehager. Flere skoler er kommet i gang med arbeidet mot sertifisering. Kommunedirektørens anbefaling: Kvalitetsmelding om grunnskolen 2018, herunder de prioriteringene og føringene som er gitt under «slik gjør vi det i 2019» under hvert hovedkapittel, benyttes i arbeid med kvalitetsutvikling innenfor kommuneområdet og i den enkelte enhet i Tiltak som angitt under «slik gjør vi det i 2019» legges til grunn for skolenes virksomhetsplanlegging. Den enkelte skole fremlegger kvalitetsmeldingen for FAU og skolens rådsorganer. 10

11 14/19 Vedtekter SFO - revidering 2019 Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Lise Kristel Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: 1. Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO), vedtas. 2. Det fremmes en politisk sak om SFO-tilbud i juli måned og betaling for barnehage og SFO i august det året barnet begynner på SFO. Vedlegg: Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) Oversikt over høringsinnspill m/ kommunedirektørens vurdering Sammendrag: Kommunedirektøren legger med dette fram reviderte vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) I Sarpsborg kommune, til politisk sluttbehandling. De reviderte vedtektene må sees i sammenheng med de føringer som ligger i kommunedelplan oppvekst. Videre er vedtektene utarbeidet med henvisning til opplæringslovens 13-7 skolefritidsordningen. Høringsutkastet til reviderte vedtekter var til behandling i utvalg for kultur og oppvekst den Utkastet har vært til høring i perioden Det er mottatt 6 høringssvar. Det er gjennom høringsrunden kommet innspill om at kommunen bør ha et SFO-tilbud også i juli. Videre er det problematisert at foreldre i dag betaler både for barnehage og SFO i deler av august måned når barnet slutter i barnehage og begynner på SFO. Kommunedirektøren ønsker å fremme en politisk sak der disse temaene vurderes. Utredning: Ifølge opplæringsloven 13-7, skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov på trinn. Vedtektene skal ha med opplysninger som er av betydning for forholdet mellom SFO og foreldre/ foresatte. Samtidig skal vedtektene utformes så generelle at de ikke må endres hver gang det skjer endringer av SFO-driften. I tillegg skal det være en samstemthet mellom kommunedelplan oppvekst og vedtektene for SFO. 11

12 Forslag til vedtektsendringer med begrunnelse: Kun de paragrafer hvor det er foreslått endringer fra eksisterende vedtekter, er listet opp i dette avsnittet. For øvrige paragrafer i vedtektene vises det til vedlagt forslag til reviderte vedtekter for SFO. 2 Formål og overordnet mål Kommentar: Formål og overordnet mål for skolefritidsordningen i Sarpsborg kommune, revideres med henvisning til ny kommunedelplan oppvekst SFO for barn som er elever ved forsterkede skolearenaer kan fravike på noen punkt i vedtektene. Dette gjelder 6, 9 og 11. Dette innebærer ingen innholdsmessig endring fra gjeldende vedtekter, men er presisert i 2 i forslag til reviderte vedtekter. 7 Opptak av barn Kommentar: Setningen «Plassen beholdes til den sies opp» fjernes med henvisning til at dette punktet dekkes inn under 8 i vedtektene. 8 Oppsigelse/ endring av plass Kommentar: Setningen «Plassen beholdes til den sies opp» er flyttet fra 7 i gjeldende vedtekter. Dette er gjort med begrunnelse i at øvrig informasjon om oppsigelse og endring av plass hører inn under dette punkt i vedtektene. Det er lagt inn at «For 4.trinnselever opphører plassen automatisk med virkning fra 1.juli», noe som vil medføre redusert administrativt arbeid med innmeldinger og utmeldinger fra SFO. 11 Foreldrebetaling Kommentar: Ettermiddagsplass er foreslått tatt vekk med begrunnelse i liten etterspørsel etter denne plasstypen. Reviderte vedtekter innebærer en presisering av hva de ulike plasstypene inneholder. Presiseringen begrunnes med behov for forutsigbarhet ved disponering av personalet ved SFO. Videre innebærer forslag til reviderte vedtekter at det tilbys 50% plass ved SFO. Dette begrunnes med at Sarpsborg kommune ønsker å imøtekomme brukerbehov for fleksibilitet knyttet til forhold som turnusarbeid og delt omsorg for barna. I forslag til reviderte vedtekter er det foreslått et tillegg knyttet til redusert pris for kjøp av enkeltdager. Forslaget presiserer pris for kjøp av enkeltdager for barn som har morgenplass i SFO. Formålet er å sikre lik praksis ved skolene for utregning av enkeltdager. For alle andre plasstyper ved SFO gjelder samme pris for kjøp av enkeltdager. Endringer for øvrig: Ut over endringsforslagene nevnt ovenfor, foreslår kommunedirektøren noen språklige endringer som ikke påvirker vedtektene innholdsmessig. 12

13 Høringsinnspill: Utkast til reviderte vedtekter for SFO i Sarpsborg ble etter behandling i utvalg for kultur og oppvekst , sendt til høring med høringsfrist Høringen ble sendt til følgende høringsinstanser: - kommunale grunnskoler - virksomhet Alternative skolearenaer - virksomhet St. Marie læringssenter - Kommunalt foreldreutvalg; KFU - Utdanningsforbundet Sarpsborg - Fagforbundet Sarpsborg - Delta Sarpsborg Høringen ble kunngjort ved at det ble sendt høringsinformasjon vedlagt høringsutkastet til høringsinstitusjonene. Totalt er det kommet inn 6 høringssvar. Disse har gitt høringssvar: Alvimhaugen barneskole Borgen barneskole SU Kurland barneskole FAU FAU Sandesundsveien barneskole SU/SMU Borgen barneskole administrasjon/ ledelse Varteig barne- og ungdomsskole SU Høringsinnspillene består både av tilbakemeldinger om at de støtter fremlagt utkast til reviderte vedtekter og innspill om konkrete endringer i de enkelte paragrafer. Når kommunedirektøren har vurdert hvilke innspill som skal føre til endringer i utkastet til reviderte vedtekter, er det lagt vekt på hvor vidt innspillene lar seg forene med hva som er hjemlet i lov og forskrifter og ellers hva som er i tråd med hva som fremgår av kommunedelplan oppvekst. Det er gjennom høringsrunden kommet innspill om at kommunen bør ha et SFO-tilbud også i juli. Kommunedirektøren vil utrede dette nærmere, herunder vurdere organisering av et eventuelt tilbud. Videre er det kommet innspill om at kommunen bør vurdere å samordne betaling for barnehageplass og SFO-plass i august det året barnet begynner på SFO. I dag betaler foreldrene for barnehageplass fram til 15. august og for SFO-plass fra 1. august, det vil si for begge tjenestene i to uker. Kommunedirektøren anbefaler at det utarbeides en politisk sak der både SFO-tilbud i juli og betaling for barnehage og SFO i overgangsmåneden vurderes. Høringsinnspillene er sammenfattet i vedlegg til saken. Kommunedirektøren kommenterer og vurderer de innspill høringssvarene inneholder, i vedlegget. Kommunedirektøren har i tillegg gjort enkelte justeringer og språkvask samt korrigeringer for gjentagelser og skrivefeil etter høringsrunden. Vedtekter for skolefritidsordningen i Sarpsborg kommune, sluttbehandles i utvalg for kultur og oppvekst den , i formannskapet den og i bystyret den Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: 13

14 De foreslåtte vedtektsendringene har ingen konsekvenser. Økonomiske konsekvenser av et eventuelt SFO-tilbud i juli og samordning av betaling for barnehage og SFO i overgangsmåneden belyses i sak som omhandler disse temaene. Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Et trygt og godt fritidsliv for barn 14

15 15/19 Kulturminneplan for Sarpsborg forslag til planprogram Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Saksordførersak. Saksordfører: Grethe Lise Lunde Ingerø Medsaksbehandlere: Emilie Cosson-Eide og Britt Kivedal Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Høringsutkast - Planprogram kommunedelplan for kulturminner Sammendrag: Arbeidet med revisjon av kommunedelplan for kulturminner er startet opp. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan med tydelige innsatsområder innen arbeidet med kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Planarbeidet skal munne ut i mål, strategier og tiltak for forvaltningen av disse. Vedlagte planprogram beskriver planarbeidets avgrensning, føringer, formål, aktuelle tema, organisering, fremdrift og opplegg for medvirkning. Kommunedirektøren foreslår at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Utredning: Gjeldende kulturminneplan ble vedtatt i bystyret i Den var for perioden I henhold til Handlingsplan med økonomiplan skal planen revideres og sluttbehandles i Det er på bakgrunn av dette søkt Riksantikvaren om tilskudd til en revidering, jfr vedtak i utvalg for kultur og oppvekst (sak 5/19). Riksantikvaren har gitt tilskudd på kr Tilskuddet skal benyttes til å sikre kulturminnefaglig kompetanse inn i planarbeidet. Det skal engasjeres en ekstern konsulent. Planprogrammet beskriver rammene for den endelige planen som skal være ferdig høsten Formålet med planarbeidet er å lage en kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap for perioden Hensikten er å oppdatere kartleggingen av kulturminner og kulturmiljøer- og landskap, sikre en forutsigbar forvaltning og å synliggjøre disse. Planen skal fremme tiltak for å sikre kulturhistoriske verdier, øke bevisstheten om kulturminner, kulturmiljøer- og landskap. De er en viktig ikke-fornybar ressurs som må forvaltes på en helhetlig måte. Planarbeidet skal synliggjøre kulturhistoriske verdier som en del av identiteten til befolkningen i Sarpsborg. Planen skal også danne et formelt grunnlag for å sikre at vernehensyn tas i kommunens øvrige planarbeid og løpende saksbehandling. 15

16 Planen skal avklare om kulturminnene har nasjonal, regional eller lokal verdi. Planarbeidet skal munne ut i klare mål, strategier og konkrete tiltak Temaer i planen er blant annet kartlegging av kulturminner, herunder både viktige nasjonale kulturminner og andre kulturminner/kulturmiljøer, fornminner, religiøse bygg, industriminner/ industrimiljøer og forsvarsverk. Planen skal svare opp hva som er prioriterte kulturminner- og miljøer, samt fremme forslag til forvaltning og skjøtsel av de viktigste kulturminnene. Planen skal angi verdi og anbefale tiltak. For å sikre et riktig og godt fundament for det videre arbeidet med kulturminner legges det opp til bred medvirkning. Det opprettes en tverrfaglig gruppe med fagpersoner i kommuneorganisasjonen, samt involvering og dialog med bl.a. historielagene, Eidet Lensemuseums venner, Fortidsminneforeningen, Borgarsyssel museum, fylkeskonservatoren, grunneierlag, bygdekvinnelagene og andre ressurspersoner. Det legges opp til følgende framdriftsplan: Planprogram kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv Varsling av oppstart Utarbeide planprogram Vedtak om offentlig ettersyn/høring av planprogram Medvirkning Behandling av innspill Politisk vedtak - planprogram Kunngjøring av planprogram Kulturminneplan Kartlegging/kunnskapsinnhenting Utarbeidelse av kart Medvirkning Bearbeiding av innspill Vedtak om offentlig ettersyn/ høring av kulturminneplanen Høringsseminar Behandling av uttalelser Vedtak av kulturminneplanen i Figuren viser framdriftsplan for kulturminneplanarbeidet. Blå betyr politisk behandling/vedtak, grønn betyr medvirkningsprosess og gult administrativt arbeid. 16

17 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Riksantikvaren har bevilget kr til planarbeidet. Øvrige utgifter dekkes innenfor ordinær drift. I søknad til Riksantikvaren er det anslått kostnader på totalt kroner til utarbeidelse av planen. Andel av lønn til kommunale medarbeidere som jobber med planen er da iberegnet og utgjør en stor del av kostnadene. Miljø: Kulturminneplanen vil ha positive konsekvenser for kulturmiljø og kulturlandskap. Folkehelse: Kulturminneplanen vil kunne øke interessen for å oppsøke kulturminner naturområder og dermed kunne bidra til økt fysisk aktivitet. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. 17

18 16/19 Evaluering av tilskuddsordningen - Tilskudd til medlems- og treningsavgift Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Korpalska (økonomi) Kommunedirektørens innstilling: 1. Reviderte retningslinjer for medlems- og treningsavgift godkjennes, kunngjøres og iverksettes fra 1. juni Det fremmes egen sak om forsøksordning med friplasser i Sarpsborg kommunes kulturskole. Vedlegg: Retningslinjer for tilskuddsordningen Tilskudd til medlems- og treningsavgift. Forslag til reviderte retningslinjer for tilskuddsordningen - Tilskudd til medlems- og treningsavgift. Sammendrag: Bystyret vedtok i 2017 å etablere en tilskuddsordning for medlems- og treningsavgift til lag og foreninger for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Tilskuddsordningen er en forsøksordning i 2018 og Utvalg for kultur og oppvekst vedtok i møte at denne tilskuddsordningen skulle videreføres i nåværende form, men at utvalget skulle vurdere saken på nytt våren I 2018 gikk 94,4% av utbetalte beløp til idrettslag. De resterende 5,6% fordelte seg på andre typer foreninger. Dette viser at ordningen først og fremst blir benyttet av barn og unge som er interessert i idrett. For i større grad å fremme økt aktivitet blant barn og unge fra lavinntektsfamilier, anbefaler kommunedirektøren at flere enn lag og foreninger kan stå som søker. Det er fremmet ønske om en tilsvarende ordning for kulturskolen. I en forsøksperiode kan en slik ordning finansieres av fondsavsetningen. En ordning for kulturskolen må sees i sammenheng med elevavgiftene og eventuelle friplasser. Det anbefales at dette behandles som egen sak. Kommunedirektøren anbefaler at forslag til reviderte retningslinjer vedtas. Utredning: 18

19 Bystyret vedtok i 2017 å etablere en tilskuddsordning for medlems- og treningsavgift til lag og foreninger for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Det ble satt av kr 1,0 mill. til tiltaket som en forsøksordning i 2018 og Retningslinjer for ordningen ble vedtatt av utvalg for kultur og oppvekst i februar Det ble samtidig vedtatt å evaluere ordningen mot slutten av Utvalg for kultur og oppvekst gjorde i sak 60/18 i møte følgende vedtak: «1. Tilskuddsordningen videreføres i sin nåværende form og med gjeldende retningslinjer. 2. Tilskuddsordningen evalueres første halvår 2019.» Flere kommuner og bydeler har ulike tiltak rettet mot barn og unge fra lavinntektsfamilier. Modellen Sarpsborg har valgt tilsvarer den ordningen man har i Groruddalen. Det er laget/foreningen som søker sammen med foresatte om å få dekket medlems- og treningsavgift. Foreningen går god for at deltaker/familien har et reelt behov for å få dekket disse utgiftene. Det søkes for hvert enkelt medlem, og det utbetales en sum på maksimalt kr pr. søker basert på dokumentert medlems- og treningsavgift. Det kreves ikke rapport og regnskap ved årsslutt. Ordningen er svært enkel og lavterskelpreget. Alle typer kultur- og fritidsorganisasjoner kan søke for sine medlemmer under 19 år. Det er kommet innspill fra lag og foreninger som bruker ordningen. Foreningene opplever tilskuddsordningen som veldig viktig. Den er ubyråkratisk, men utfordrende fordi foreningene må søke med foreldrenes samtykke. Ikke alle barn og unge får lov til å delta i organiserte fritidstilbud. Ordningen er til for å stimulere flere barn og unge med i organiserte fritidsaktiviteter. Markedsføring av ordningen er også en utfordring. For å få med nye barn og unge er det nødvendig at lagene går aktivt ut i nærmiljøene for å få foreldrene i tale. Det er ytret ønske om å åpne for at sosiallærere, representanter for f.eks. Røde Kors og Kirkens bymisjon kan søke. Disse foreningene er i kontakt med mange lavinntektsfamilier. NAV er kontaktet for å få deres erfaringer med ordningen. De hevder at ordningen oppleves stigmatiserende og at terskelen for å be sitt lokale lag/forening om å søke er høy. Ordningen oppleves som en hjelp for de barna som allerede er medlem et sted og som sliter med å betale kontingent. Den er lite egnet for familier med barn som vil inn i en aktivitet. NAV foreslår at saksbehandler på NAV kan søke for vedkommende barn/ungdom slik de gjorde da idrettsrådet disponerte midler til dette. Kirkens bymisjon sin vurdering av ordningen er at terskelen er for høy. I likhet med NAV har de den erfaringen at familier føler seg stigmatisert og ønsker ikke å be en trener eller leder i en idrettsforening om å søke. I 2018 ble det utbetalt kr via ordningen, hvorav 94,4 %, dvs kr gikk til idrettslag, mens kun 5,6% eller kr , ble utbetalt til andre foreninger. Det vil si at nesten alle søknadene kom fra idrettslag. Innen utgangen av april 2019 er det utbetalt kr Foreløpig er utbetalingene gått til barn og unge som allerede er medlem i en forening, men sliter med å betale kontingenten. Det er rimelig å anta at det tar noe tid før ordningen gir utslag i økt rekruttering, og det er for tidlig å si noe om hvordan denne effekten vil være hvis ordningen opprettholdes. For i større grad å kunne sikre økt aktivitet blant barn og unge fra lavinntektsfamilier, anbefaler kommunedirektøren at flere enn lag og foreninger kan stå som søker. Kommunedirektøren anbefaler at dagens ordning videreføres og at det åpnes for at lærere også kan søke. Det har vært vurdert å gi NAV-saksbehandlere adgang til å søke. Da NAV 19

20 har sine egne ordninger, anbefales ikke dette. Kommunedirektøren er av den oppfatning at disse skal brukes før man oppfordrer foreldre til å kontakte lag og foreninger og ber dem om å søke på ordningen tilskudd til medlems- og treningsavgift. Det er imidlertid viktig med tett og god dialog mellom kulturadministrasjonen, NAV, barnevern, Kirkens bymisjon og andre, for å sikre at ordningen skal treffe målgruppen best mulig. Endringene gjøres med virkning fra 1. juni Flere foreldre, NAV, Sarpsborg musikkråd og kulturskolen ønsker en tilsvarende ordning for den kommunale kulturskolen. Dette anbefaler kommunedirektøren blir utredet i en egen sak. Det vises blant annet til at det allerede finnes moderasjonsordninger i elevsatsene i kulturskolen, som administreres av kulturskolen. Dette er ikke til hinder for at en andel av avsatte midler til medlems- og treningsavgift kan disponeres til en forsøksordning med friplasser i kulturskolen fra skoleåret Eventuelle permanente ordninger må imidlertid vurderes i forbindelse med budsjett- og handlingsplanprosesser. Så langt i 2019 har det vært en markant økning i antall søknader sammenlignet med høsten Dersom denne veksten fortsetter, antar kommunedirektøren at det som er avsatt av økonomiske midler til ordningen, vil være brukt innen sommeren Kommunedirektøren foreslår at ordningen videreføres som en fast ordning. Tiltaket søkes innarbeidet i handlingsplan med 0,25 mill. kr. i 2020, og deretter 0,5 mill. kr. hvert år i resten av planperioden Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I 2018 ble det utbetalt kr via ordningen. Bystyret avsatte kr. 1,0 mill. for perioden til denne tilskuddsordningen. Kommunedirektøren forventer at det vil være udisponerte midler etter 2019 som kan benyttes til formålet i Skal tiltaket gjennomføres på permanent basis, må midler innarbeides i handlingsplan med 0,25 mill. kr i 2020, og deretter 0,5 mill. kr hvert år i resten av planperioden. Miljø: Ingen Folkehelse: Ordningen kan bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Barn og unge som av økonomiske grunner ikke tidligere har kunnet delta i organiserte kultur og fritidsaktiviteter, får ved denne ordningen en mulighet til det. 20

21 17/19 Høringsuttalelse - Forslag til langtidsplan for pilegrimssatsingen Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Marit Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Siri Braadland Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune slutter seg til strategiene i Langtidsplan For begrunnelse vises det til kommunedirektørens vurderinger som framkommer i saken. Vedlegg: Langtidsplan Pilegrimsleden en reise som berører. Brev fra Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) om mulig etablering av regionalt pilegrimssenter Sammendrag: Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) har utarbeidet forslag til langtidsplan for pilegrimssatsingen Høringsforslaget vektlegger å satse på de godkjente pilegrimsledene, ruste opp disse og styrke samarbeidet med lokale ildsjeler, frivillige organisasjoner, menigheter, nærings- og reiseliv. Flere av de godkjente ledene mangler operative ressurser lokalt og regionalt. Borg-leden gjennom Østfold og Akershus har behov for en regional aktør som har ansvar for koordinering av pilegrimsarbeidet i denne regionen. I langtidsplanen anbefales det å opprette et regionalt senter på Borg-leden knyttet til Olavsbyen Sarpsborg for å ivareta disse oppgavene. Senteret skal gis oppdrag, mandat og statlig grunnfinansiering på link linje med de øvrige regionale pilegrimssentrene. Kommunedirektøren anbefaler at kommunen gir sin tilslutning til strategiene som skisseres i langtidsplanen, herunder etablering av et regionalt pilegrimssenter for Borg-leden lokalisert i Sarpsborg. Utredning: Nasjonalt pilegrimssenter (NPS) har invitert en rekke instanser til å avgi høringssvar til utkast til langtidsplan for pilegrimssatsingen , deriblant Sarpsborg kommune. Interessen for pilegrimsvandringer er økende både i Norge og i Europa. Dette har bl.a. resultert i etablering av flere pilegrimsleder også i Norge. Norsk natur og kultur, stillhet, lokal mat, kirkerom, gjestfrihet og nærhet er kvaliteter ved Pilegrimsleden St. Olavsveiene til Trondheim. Den gir en unik mulighet til å øke antall vandrere og styrke verdiskapingen i de områdene som omfattes av ledene. For å lykkes, må det bygges videre på de gode erfaringene man har hatt med lokal og regional forankring og eierskap, ruste opp de godkjente ledene og sørge for å få avklart ansvarsforhold knyttet til de godkjente pilegrimsledene hvor dette ikke er plassert. Høringsutkastet fremhever en videre satsing på eksisterende leder og de regionale pilegrimssentrene. Samarbeidet med lokale ildsjeler, frivillige organisasjoner, menigheter, nærings- og reiseliv framheves som viktige satsingsområder. Flere av de godkjente ledene mangler operative ressurser lokalt og regionalt. Dette gjelder f.eks. Borg-leden gjennom Østfold og Akershus. I høringsutkastet foreslås det å etablere et pilegrimssenter langs Borg-leden. Det pekes i den forbindelse 21

22 spesielt på Olavs by, Sarpsborg. I dag fins det seks regionale pilegrimssentra; et i Oslo, et på Gran, Hamar, Hundorp, Dovrefjell og i Trondheim. Arbeidsoppgavene til sentrene består av koordinering av pilegrimsarbeidet, markedsføring og tilrettelegging. Noen av disse tilbyr i tillegg overnatting. De skal involvere det lokale næringslivet, engasjere småbedrifter og overnattingssteder til å tenke pilegrim og samle de ulike aktørene. I tillegg har de et stort informasjonsansvar. For å sikre pilegrimssatsingen i planperioden må NPS tilføres tilstrekkelige ressurser til å håndtere utviklingen. Det er NPS som finansierer de regionale pilegrimssentrene. I tillegg bidrar ulike samarbeidspartnere med midler. Utkastet fremhever viktigheten av at de statlige midlene økes. Det regionale engasjementet og eierskapet til pilegrimsledens som fins i Østfold framheves i planforslaget. I tillegg peker NPS på Østfold med Borg-leden som et strategisk bindeledd mellom startpunktet for Gudbrandsdalsleden i Oslo og arbeidet på svensk side av riksgrensen mot Gøteborg Langtidsplanen fremhever fylkeskommunens rolle som en viktig samarbeidspartner i kraft av å være regional utviklingsaktør og ansvarlig for kulturminne- og friluftslivsforvaltnig. Kirken er fortsatt en sentral aktør i pilegrimsarbeidet. Det samme sies om frivilligheten og kommunene. Deres engasjement og eierskap trekkes fram som særdeles viktig for den videre utviklingen av pilegrimsarbeidet og verdiskapingen langs ledene. Sarpsborg kommune har også fått en henvendelse fra Nasjonalt Pilegrimssenter om mulig etablering av et regionalt pilegrimssenter i Sarpsborg. Nasjonalt Pilegrimssenter ønsker å inngå en samarbeidsavtale med lokale og regionale aktører om dette. Vurdering: Det er et viktig arbeid som er lagt ned i langtidsplanen for pilegrimssatsingen I sin sluttførte form vil planen kunne bidra til både vekst, fornyelse og styrket satsning på pilegrimsarbeidet i Norge. Kommunedirektøren støtter ønsket om et regionalt pilegrimssenter langs Borg-leden lokalisert i Sarpsborg. Satsingen på Olavsarven og det brede engasjementet for pilegrim er gode grunner for at et regionalt pilegrimssenter for Borg-leden bør legges til Sarpsborg. I Strategier for Olavsdagene er stedsutvikling av innsatsområdene. Målet er at Olavsdagene skal skape unike kulturelle opplevelser. En av strategiene er å synliggjøre pilegrimsleden som en del av Europeisk kulturveg gjennom formidling og arrangementer. Siden åpningen av Borg-leden gjennom Sarpsborg i 2014 har det vært et nært samarbeid med fylkeskommunen, Borg bispedømme og Borgarsyssel museum om pilegrimssatsingen. I tillegg finnes det et frivillig pilegrimsfellesskap i Sarpsborg som i stor grad bidrar i dette arbeidet. Kommunedirektøren er også positiv til henvendelsen om en samarbeidsavtale om regionalt pilegrimsenter, og vil komme tilbake til dette. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Dersom et pilegrimssenter skulle bli lokalisert i Sarpsborg vil det få en statlig grunnfinansiering på lik linje med de andre sentrene. Økonomisk bidrag fra Sarpsborg kommune må vurderes i handlingsplan og årsbudsjett. Miljø: Ingen Folkehelse: En ytterligere satsing på pilegrimsarbeidet og på Borg-leden antas å ha en positiv folkehelsekonsekvens. Økt vandring langs leden vil fremme fysisk aktivitet. 22

23 18/19 Endring av betalingssatsene for Kulås Amfi for 2019 Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /19 2 Formannskapet Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Lars Erik Antonsen (kultur), Patrycja Monika Korpalska (økonomi) Kommunedirektørens innstilling: 1) Det vedtas følgende satser for utleie av Kulås Amfi i Utleie av amfiet Kommersielle og utenbys leietakere Dag Dag Dag 3 og videre Lokale amatører og frivillige Dag Dag Dag 3 og videre Utleie av servicebygget Kommersielle og utenbys leietakere Kommersielle og utenbys leietakere Dag Dag Dag 3 og videre Lokale amatører og frivillige Dag Dag Dag 3 og videre Satsene gis tilbakevirkende kraft for eventuelle avtaler som er inngått og arrangement som er gjennomført hittil i ) Det gjøres en ny helhetlig gjennomgang med brukermedvirkning av betalingssatsene. Sak om dette fremmes høsten Satsene som vedtas til høsten gjøres gjeldende fra

24 Vedlegg: 1) Saksutskrift sak 62/15 i bystyret: Utleiepriser for Kulås amfi og Sarpsborg scene. 2) Saksutskrift sak 2/17 i utvalg for kultur og oppvekst: Retningslinjer for utleie av Kulås Amfi Sammendrag: Ordføreren har signalisert et ønske om å justere ned satsene i Kulås amfi allerede for innværende brukssesong. På den korte tiden som har vært til rådighet har det ikke vært mulig å føre dialog eller innhente uttalelser fra aktuelle instanser. Kommunedirektøren foreslår at prisene blir justert ned prosentvis, 50% for kommersielle og utenbys og 30% for lokale amatører og frivillige. Til høsten foretas en helhetlig gjennomgang med brukermedvirkning på forslag som gjøres gjeldende fra Utredning: Kulås amfi er en godt tilrettelagt arena for utendørs konserter og andre kulturoppsetninger. Leietakerne kan få tilgang på servicebygg og elektrisitet. Særlig strøm er en vesentlig kostnad ved store arrangementer. Kommunen som utleier har også andre kostnader. Å leie Kulås amfi kan følgelig ikke sammenlignes med å leie en hvilken som helst annen åpen plass, der aktørene må sørge for strøm og andre fasiliteter, og selv bære de kostnader dette medfører. Kommunedirektøren legger til grunn at hensikten med å ha en arena som Kulås amfi, er å stimulere til arrangementer som skaper aktivitet i sentrumsområdet. Det er positivt hvis disse arrangementene involverer lokale utøvere, og bidrar til å forsterke det lokale kulturlivet. Men det er også ønskelig å ha noen arrangementer med nasjonalt og internasjonalt kjente artister med stort publikumspotensiale. Dette gir gode opplevelser for mange innbyggere og har positive ringvirkninger for sentrum. Gjeldende prinsipper og nivå for utleieprisene for Kulås Amfi og Sarpsborg Scene ble vedtatt av bystyret i sak 62/15 i møte Retningslinjene ble justert i utvalg for kultur og oppvekst i møte sak 2/17. Betalingssatsene er etter dette framskrevet ved de årlige budsjettbehandlinger. Det ble gjort betydelige investeringer i Kulås Amfi i 2014/2015. Nivået på betalingssatsene ble vurdert med bakgrunn i investeringene, driftskostnadene og kostnadene som før rehabiliteringen, påløp for leietakere ved store arrangementer i Kulås. Før rehabiliteringen av amfiet var den største kostnaden for leietakere midlertidig framføring av strøm. Nå er det stor strømkapasitet i servicebygget. Hittil har denne vært tilstrekkelig til alle arrangement som har vært avviklet etter gjenåpningen. I driftsperioden fra august 2015 ut 2018 har det ikke blitt ytret misnøye med betalingssatsene. Revurderingen av satsene har blitt aktualisert av den planlagte oppsetningen av «Jesus Christ Superstar» i Kulås. Formannskapet innvilget et tilskudd på kroner, men sa nei til gratis leie av Kulås. Det er satsene for kommersielle aktører, som det har kommet reaksjoner på. 24