(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F26B 21/12 (06.01) F26B 2/22 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , SE, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Valutec AB, P.O. Box 709, Skelleftea, Sverige (72) Oppfinner Söderlund, Kenneth, VALUTEC ABSommarstigen 7, 931 1, SKELLEFTEÅ, Sverige Larsson, Robert, VALUTEC ABSerenadvägen 7, , SKELLEFTEÅ, Sverige (74) Fullmektig Zacco Norway AS, Postboks 03 Vika, 012 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i tretørkere (6) Anførte publikasjoner EP-A US-A US-A US-A WO-A1-97/0804

2 1 Fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i tretørkere 1 Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i en tretørker ifølge ingressen til krav 1. Luft anvendes som et varmeoverførings- og fuktighetstransporttørkemiddel, der luften sirkuleres gjennom trepakken ved en viss bestemt temperatur, fuktighet og strømningshastighet ved hjelp av vifter anordnet i tørkekammeret. Tørkeprosessen styres vanligvis av en forutbestemt tørkeprotokoll som regulerer temperaturen, fuktigheten og strømningshastigheten under prosesstrinnene som følger etter hverandre under tørkeprosessen. Tørkeluften varmes opp ved hjelp av en luftoppvarmingsanordning som inkluderer et varmebatteri. Tørkeluften forårsakes å passere gjennom trepakken, slik at fuktighet og vann i treet fordamper fra overflaten og absorberes av luften. Mengden tørkeluft som frigjøres inn i kammeret, reguleres av den forutbestemte tørkeprotokollen. Tørkeprotokollen er basert på klimaet i tørkeren, som måles og reguleres kontinuerlig på grunnlag av registrerte verdier. For at luften som sirkulerer i tørkekammeret, hvilken luft gradvis blir mettet med fuktighet, skal være i stand til å absorbere mer vann fra treet, må den avfuktes. Dette finner sted gjennom ventilasjon, hvorved luften fortynnes med kald og relativt tørr utvendig luft. 2 3 Luftstrømningshastigheten er hastigheten som luften gis ved hjelp av viftene som er komponenter i luftsirkulasjonsanordningen. I kjente tørkeanordninger bestemmes og stilles luftstrømningshastigheten inn basert på en rekke tidligere bestemte parametere. Disse parameterne inkluderer, blant andre egenskaper, den spesielle tørkeanordningens tekniske spesifikasjoner, dens faktiske atferd, tørkekammerets utforming og geometri, viftenes akselereringskapasitet og varmebatteriets luftmotstand. Luften som skal anvendes under tørkingen er også av interesse, ettersom kald luft er mer viskøs enn varm luft og av denne årsaken krever større innsats fra viftene. Klimaet i tørkekammeret, og spesielt den relative fuktigheten, styres og overvåkes, blant andre handlinger, ved å måle tørkeluftens tørrtemperatur og våttemperatur. Viftene har ofte relativt store dimensjoner og er ansvarlige for en betydelig del av tørkeanordningens forbruk av elektrisitet.

3 2 For at treet skal tørkes, er det nødvendig at vannet som er bundet til og omkring cellene blir transportert ut fra treet. Denne prosessens hastighet avhenger av temperaturen, den psykrometriske forskjellen, treets fuktighetsgrad, treets egenskaper og luftstrømningshastigheten. Det frie vannet tørkes relativt hurtig, ettersom vannet fordampes fra treets overflate, mens det tar lengre tid å fjerne det bundne vannet. Det frie vannet lagres i hulrommene mellom cellene i treet. Ettersom treet forsøker å nå en jevn fuktighetsgrad gjennom hele stykket på samme tid som vann fordamper fra dets overflate, vil transport av vann forekomme fra kjernen til overflaten. Transporten av fritt vann styres av kapillarkrefter som "trekker vannet ut mot overflaten". Kapillarkreftene er relativt sterke og bidrar til at tørkeprosessen går relativt hurtig så lenge fritt vann er tilgjengelig. 1 Når en hvilken som helst del av treet når fibermetningspunktet, vil fortsatt tørking finne sted gjennom diffusjon inne i delen og etablering av en fuktighetsgradient gjennom treet, med utjevning av fuktighet og fordamping fra overflaten. 2 For å tørke treet på en så effektiv måte som mulig uten å ha en negativ innvirkning på dets kvalitet, er det nødvendig med innsikt i faktorene som påvirker tørketiden. Denne innsikten er da grunnlaget som tørkeprotokollen skal utferdiges etter. En rekke faktorer som påvirker tørketiden fremkommer av egenskapene og utformingen til treet og til tretørkeren, og disse er forskjellige fra én gang til den neste. Tørkeprotokollen bestemmer da hvordan klimaet skal være inne i tørkeren gjennom hele tørkeperioden. Klimaet beskrives av temperaturen, den psykrometriske forskjellen, relativ fuktighet og luftstrømningshastigheten. 3 Det finnes to temperaturer som er spesielt viktige, som nevnt nedenfor: tørrtemperaturen og våttemperaturen. Våttemperaturen er temperaturen som et vått objekt oppnår i luftstrømmen. Denne temperaturen er alltid lik eller mindre enn tørrtemperaturen, avhengig av fuktighetsinnholdet inne i den omgivende luftstrømmen. Når vann fra det våte objektet (treet) fordamper, kreves varmeenergi, og temperaturen synker. Dette fortsetter til likevekt nås mellom varmeenergien som absorberes fra omgivelsene, og varmeenergien som forbrukes til fordampingen av vannet. Forskjellen mellom tørrtemperaturen og våttemperaturen kalles den "psykrometriske forskjellen", og den er en målestokk for den rela-

4 3 tive fuktigheten. Treet, som er et vått objekt ved begynnelsen av tørkeprosessen, oppnår våttemperaturen. Når tørkeprosessen fortsetter, oppnår treet en temperatur som er enda nærmere tørrtemperaturen. Det kan ses at hvis en konstant likevektsfuktighetsgrad opprettholdes gjennom hele tørkeprosessen, vil da en økning i temperatur også øke tørkehastigheten, opp til en øvre grense. Økningen avhenger av at diffusjonshastigheten øker med økende temperatur. Den øvre grensen nås ved at harpiks blokkerer vannets bane gjennom treet. Tørkehastigheten øker med en økt psykrometrisk forskjell. Dette er et resultat av at en stor psykrometrisk forskjell tilsvarer en lav relativ luftfuktighet. Det er da enklere for luften å absorbere vanndamp og tørkeprosessen blir mer effektiv. En økt psykrometrisk forskjell ved lave temperaturer gir imidlertid ikke en like stor økning som den gjør ved høye temperaturer. 1 2 For at det skal være mulig for vann i treet å fordampe effektivt, er det nødvendig at varmeenergi tilføres kontinuerlig fra omgivelsene. Luftstrømningshastigheten kan økes for å øke tilførselen av varme til treet. Dette bidrar også til en mer effektiv fjerning av vanndampen som frigjøres fra treet. Følgelig bidrar en økning i luftstrømningshastighet til en økning i tørkehastigheten. Økningen i tørkehastigheten reduseres imidlertid med økt luftstrømningshastighet, opp til en øvre grense. Tørkehastigheten påvirkes kun i liten grad etter denne grensen. Viftene som skaper luftstrømningen forbruker åtte ganger mer effekt for en dobling av luftstrømningshastigheten, og dette betyr at det ikke er økonomisk lønnsomt å ha en luftstrømningshastighet som er for høy. Det er kjent fra erfaring at et det laveste kostnadsnivået for elektrisk energi i forhold til kvalitet og tid for tørking av treet oppnås ved hastigheter på omlag 2 m/s. En økning i luftstrømningshastigheten reduserer tiden som er nødvendig for tørking, så lenge treet har en fuktighetsgrad som er større enn fibermetningspunktet. Ved lavere fuktighetsgrad kan luften, gitt den samme strømningshastigheten, transportere mer vanndamp enn mengden som er tilgjengelig ved treets overflate, og tørketiden vil i dette tilfellet avhenge mer av klimaet. 3 WO 97/08 04 A1 beskriver en fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i en tretørker ifølge ingressen til krav 1.

5 4 1 Ett problem ved all protokollstyrt tørking er at det under tørkeprosessen ikke tas hensyn til det faktumet at treets fuktighetsfrigjøringsegenskaper ikke er verken ideelle eller er fullstendig forutsigbare. Tørkeprotokollen tar for eksempel ikke hensyn til at fordampingen endres under tørkeprosessen. Denne endringen finner hovedsakelig sted i den fasen av tørkingen der treet når fibermetningspunktet, fordampingen av fritt bundet vann stanser, og tørkeprosessen blir en i hvilken treet begynner å frigjøre det fast bundne vannet. En annen beskrivelse av dette er at treet frigjør vannet som er bunnet inne i treets fibrer. Et ytterligere problem i denne sammenhengen er at det ikke finnes noen tydelig grense i overgangen mellom fasene, ettersom overgangen finner sted gradvis. En feilaktig styring, spesielt i området som er tidkrevende under tørkingen, mellom de kritiske fuktighetsgradene i treet, der den kombinerte transporten av fritt og bundet vann finner sted, innebærer at tørkeanordningens energiforbruk ikke er optimal: anlegget har et større energiforbruk enn nødvendig. Feilaktig styring medfører også problemer med kvaliteten på det tørkede treet. Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er derfor å oppnå en fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i tretørkere som gjør det mulig å forbedre effektiviteten av energiforbruket og på denne måten redusere det. Dette formålet oppnås med en fremgangsmåte som demonstrerer de tekniske kvalitetene og egenskapene som er spesifisert i krav Innsikten som danner grunnlaget for oppfinnelsen er at store besparelser i energi kan oppnås hvis viftehastigheten, og følgelig strømningen av tørkeluft gjennom trepakkene, er høy kun i de tilfellene under tørkeprosessen der treets fysiske evne til å frigjøre vann er spesielt høy. Dette betyr i praksis at tørkeluftens strømningshastighet må være høy, eller utnyttes maksimalt, kun så lenge treet inneholder mye vann, eller er lokalisert over fibermetningspunktet. Tørkeprosessens energiforbruk kan gjøres mer effektiv ved å bestemme treets vanninnhold, eller dets momentane frigjøring av vann, i sanntid og ved anvendelse av denne informasjonen i feedback for å tilpasse og justere tørkerens styresystemer. En rekke teknologier for måling av fuktighetsgraden og vanninnholdet i tre er kjent allerede og vil ikke bli beskrevet i detalj. Fuktighetsgraden måles vanligvis direkte i treet ved hjelp av en motstandsmåler og ved hjelp av sensorer som er plassert inne i treet. Treets fibermetningspunkt, dvs. punktet under tørkeprosessen

6 der treet slutter å frigjøre fritt bundet vann ved fordamping og går over til å frigjøre fast bundet vann, kan også måles som et trinn i denne prosessen. Når dette punktet er passert, kan hastigheten på luften som sirkulerer i tørkekammeret reduseres betraktelig, og følgelig også elektrisitetsforbruket. Oppfinnelsen vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor med henvisning til den medfølgende tegningen, som viser en graf over fuktighetsgradens utvikling som en funksjon av tørketid i et tørkekammer under opprettholdelse av et konstant klima. I tegningen vises også en graf over behovet for lufthastighet som en funksjon av fuktighetsgraden, hvor viftenes omdreiningshastighet, som avhenger av den gjeldende fuktighetsgraden, er angitt ved "n" Når en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen utøves, anvendes en tradisjonell tørkeanordning for tørking av tre av typen som er definert nedenfor. Tørkeanordningen omfatter et tørkekammer som er lukket mot den omgivende atmosfæren. Tørkeanordningen har en luftsirkulasjonsanordning omfattende en vifteanordning i kammeret for å sirkulere tørkeluften i kammeret. Viften drives av elektriske motorer, der de elektriske motorenes omdreiningshastighet kan styres for eksempel vekselstrømmotorer hvis omdreiningshastighet styres av frekvensstyring ved hjelp av statiske frekvensomformere. En slik motor gjør det mulig å tilpasse viftens omdreiningshastighet, og følgelig dens effekt, kontinuerlig over tid. Tørkeanordningen omfatter også en luftoppvarmingsanordning omfattende et oppvarmingsbatteri for oppvarming av den sirkulerende tørkeluften. Oppvarmingsbatteriet varmes opp for eksempel ved hjelp av varmt vann. For at det skal være mulig å fordampe vannet i treet effektivt, er det nødvendig at varmeenergi tilføres kontinuerlig til treet fra omgivelsene, fra den varme luften. For å kunne oppnå en økt tilførsel av varme til treet, er det vanlig at luftens hastighet økes, slik at mer varm luft per tidsenhet passerer treet, som selvsagt også bidrar til en mer effektiv fjerning av vann, vanndamp, fra treet. Tørkeanordningen omfatter en dampforbehandlingsanordning for å tilføre vann til tørkeluften, slik at tørkingen ikke finner sted i et miljø som er for tørt, noe som kan føre til en tørkeprosess som er altfor hurtig og som forårsaker skade. Det foreligger også et ventilasjonssystem som gjør det mulig å ventilere ut luften som har passert treet, og som er mer eller mindre mettet med fuktighet. Sensoranordninger og registreringsanordninger som føler og registrerer ulike målbare egenskaper, foreligger i tørkekammeret. Én viktig sensoranordning er et psy-

7 6 1 krometer, omfattende et sett med termometre som er montert på hver side av partiet med tre, for å måle tørrtemperaturen og våttemperaturen. Forskjellen mellom disse to verdiene kalles den "psykrometriske forskjellen" og brukes som en målestokk for den relative luftfuktigheten i tørkekammeret, som er en viktig parameter for prosessen med å styre tørkingen. Den psykrometriske forskjellen, temperaturfallet og følgelig fuktighetsgraden må ikke være for stor, ettersom dette er et tegn på at mye varmeenergi har blitt anvendt under tørkingen, noe som kan antyde at tørkeprosessen på denne måten risikerer å bli for hurtig resultere i skade på treet. En fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen begynner med at treet som skal tørkes, bringes inn i eller gjennom tørkekammeret. Treet har blitt stablet i sjikt med tverrstykker lagt mellom sjiktene med tre, slik at treet danner det som kalles en "trepakke" med luftspalter mellom sjiktene med tre. Tørkeluft sirkuleres gjennom og omkring trepakken ved hjelp av luftsirkulasjonsanordningen. Ulike prosessparametere i tørkekammeret styres og reguleres ved hjelp av en styre- og reguleringsanordning, som omfatter en datamaskin eller en PLS, og signaler genereres for luftsirkulasjonsanordningen, viftemotorene, avhengig av den psykrometriske forskjellen, og følgelig luftfuktigheten i kammeret, som har blitt målt. 2 Tegningen viser en graf over fuktighetsgradens utvikling i treet som en funksjon av prosesstid i et tørkekammer. Tørkeprosessen styres av en forutbestemt tørkeprotokoll, som er delt inn i et antall tørkefaser som følger etter hverandre, der treet demonstrerer forskjellige egenskaper som det må tas hensyn til for å oppnå et tilfredsstillende tørkeresultat. Klimaet i tørkekammeret følger en tørkeprotokoll som er utferdiget på forhånd, eller som opprettes i sanntid, der denne tørkeprotokollen er tilpasset til minst én av spesifikke eller gjeldende forhold, inkludert kvaliteten på det tørkede treet som det er ønskelig å oppnå, og treets type og dimensjoner. Mulighetene for å styre lufthastigheten, og følgelig dens strømning gjennom kammeret, varierer som en følge av forskjellige driftsforhold under tørkefasene. 3 Når oppvarmingsfasen, dvs. fasen der ingen tørking finner sted, og der det innledningsvis relativt kalde treet kun varmes opp slik at det oppnår en homogen temperatur, har blitt utført, begynner den første tørkefasen. Det er vanlig å be-

8 7 trakte oppvarmingsfasen som fullført når våttemperaturen, dvs. i prinsippet treets temperatur, har nådd den endelige temperaturen, for eksempel 8 C, ved hvilken det er ment, ifølge styreprotokollen, at tørkeprosessen skal begynne. Luftsirkuleringsanordningens vifter styres vanligvis under oppvarmingsfasen nær deres maksimale hastighet. 1 2 Ikke bare er det valgte tørkeklimaet og dets spesifisert psykrometrisk forskjell direkte kritisk for tørkehastigheten under den første tørkefasen over treets temperatur, men også effekten av lufthastigheten, mens vannet som fjernes under denne fasen i prinsippet kan sies å være direkte proporsjonalt med lufthastigheten. Luftsirkulasjonsanordningen styres vanligvis under den første tørkefasen nær dens maksimale hastighet n:maks, og behovet for ventilasjon er meget stort. Tørkeanordningens ventilasjonsledeplate er følgelig av denne grunn vanligvis anbrakt i en i det vesentlige fullstendig åpen stilling. Fritt vann forårsakes å fordampe fra det oppvarmede treet under den første tørkefasen. Den sirkulerende tørkeluftens fuktighetsgrad reduseres ved ventilasjon og ved innblanding av tørr atmosfærisk luft i tørkeluften for å oppnå dette. Mengden tørr luft som slippes til kammeret gjennom ventilasjonsanordningens ledeplate reguleres indirekte av tørkeprotokollen. Mens vann kun kan fordampe fra treets overflate, er det viktig at overflaten holdes fuktig slik at vannets bevegelse fra kjernen og utover ikke avbrytes. Det er følgelig viktig under denne andre fasen at den psykrometriske forskjellen (forskjellen mellom våttemperaturen og tørrtemperaturen) opprettholdes ved en lav verdi, og at klimaet som er definert i tørkeprotokollen følges. Lufthastigheten, og følgelig luftstrømningen gjennom trepakken, styres av denne grunn mot, eller på et nivå som ligger kun noe under, den maksimale hastigheten n:maks. 3 Under en faktisk tørkeprosess finner de ulike transportprosessene av fuktighet for fordamping av fritt vann og fordamping av bundet vann til en viss grad sted på samme tid, noe som fører til at tørkeprosessen finner sted hurtig i begynnelsen og blir tregere etter hvert som tiden går. Denne atferden er i prinsippet illustrert i tegningen, som viser tørkehastighetens atferd og hvor de ulike prinsippene for fuktighetstransport er aktive, avhengig av treets gjeldende fuktighetsgrad eller av dets vanninnhold. Som det tydelig fremkommer av tegningen, finner transport av kun fritt vann sted opp til en viss kritisk fuktighetsgrad U kr1, mens kombinert transport av både fritt vann og bundet vann finner sted mellom

9 8 1 de to kritiske fuktighetsgradene U kr1 og U kr2. Kun bundet vann transporteres ut fra treet etter U kr2. Kurvens bratt nedadgående gradient over den kritiske fuktighetsgraden U kr1, gjør det åpenbart at tørkeprosessen er meget hurtig i begynnelsen, i fasen der kun fritt vann fordamper. Tørketiden øker betraktelig under tidsperioden som ligger mellom de to kritiske fuktighetsgradene U kr1 og U kr2, som grafen vist i tegningen illustrerer. Tørkeprosessen under denne perioden med kombinert transport av både fritt og bundet vann, er ikke så følsom for variasjoner i lufthastigheten, noe som betyr at lufthastigheten deretter kan reduseres. Ifølge oppfinnelsen måles og registreres frigjøringen av vann gjentatte ganger under tørkeprosessen, og lufthastigheten reduseres herigjennom fra n:maks til n:maks-1 og reduseres ytterligere til n:maks-n når den første kritiske fuktighetsgraden U kr1 nås, og reduseres ytterligere til det kritiske punktet U kr2 og n:maks-n, avhengig av forholdet mellom fritt og fast bundet vann i treet. Det er hensiktsmessig at styring av hastigheten til viftene finner sted ved hver gjentatt registrert reduksjon i frigjøringen av vann i en viss tidsperiode. Tidspunktet der den kritiske fuktighetsgraden fra U kr1 og nedover og styring av lufthastigheten skal startes, er vanskelig å bestemme nøyaktig, men det bestemmes ifølge oppfinnelsen på en rekke forskjellige måter, som alle har til felles det faktum at de tilveiebringer en indikasjon på at treets fritt bundne vann begynner å gå mot en slutt, eller i det minste er betraktelig redusert, i forhold til den opprinnelige mengden fast bundet vann. 2 3 Ifølge oppfinnelsen bestemmes inngangen til overgangsområdet, eller tørkesonen mellom de to kritiske tørkegradene U kr1 og U kr2, for det første ved å måle fallet i temperatur ΔT gjennom pakken med tre. Ettersom fallet i temperatur reduseres kraftig ved overgangen fra fordamping av fritt vann til fordamping av fast bundet vann, eller kombinasjonen av både fritt vann og fast bundet vann i området mellom U kr1 og U kr2, kan lufthastigheten i denne stillingen reduseres, slik det er illustrert ved grafen som har form som en trapp i tegningen illustrerer, avhengig av det registrerte relative fallet i temperatur ΔT. Den andre måten som inngangen til overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2 kan bestemmes på, er ved å måle ventilasjonsbehovet. Ettersom et betydelig redusert ventilasjonsbehov ΔΘ betyr at ventilasjonsledeplatene vil være anbrakt i en i det vesentlige lukket stilling, skal det forstås at en overgang fra fordamping av fritt vann til en fordamping av fast bundet vann i treet, eller en kombinasjon av

10 9 1 fritt vann og fast bundet vann sllik det finner sted i området mellom U kr1 og U kr2, ganske enkelt kan indikeres ved å overvåke store endringer i ventilasjonsbehovet. I denne tilstanden reduseres lufthastigheten, som vist i tegningen, avhengig av reduksjonen i ventilasjonsbehov ΔΘ. Den tredje måten som inngangen til overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2 kan bestemmes på, er ved å registrere et avtagende behov for oppvarmingseffekt ΔP. Ettersom et betydelig redusert behov for oppvarmingseffekt ΔP, eller en hurtig økende temperatur i tørkekammeret, indikerer en lavere frigjøring av vann og følgelig en overgang fra fordamping av fritt vann til fordamping av fast bundet vann i treet, eller til en kombinasjon av fritt vann og fast bundet vann slik det finner sted i området mellom U kr1 og U kr2 i treet, kan lufthastigheten reduseres, som vist i tegningen, avhengig av reduksjonen i behovet for oppvarmingseffekt ΔP tvers over oppvarmingsbatteriet. Den fjerde måten som inngangen til overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2 kan bestemmes på, er ved å måle fallet i temperatur ΔT B tvers over luftoppvarmingsanordningens batteri. Ettersom et betydelig redusert fall i temperatur ΔT B tvers over oppvarmingsbatteriet indikerer en overgang fra fordamping av fritt vann til fordamping av fast bundet vann i treet, eller til en kombinasjon av fritt vann og fast bundet vann slik det finner sted i området mellom U kr1 og kr2 i treet, kan lufthastigheten reduseres, som vist i tegningen, avhengig av reduksjonen i fallet i temperatur ΔT B tvers over oppvarmingsbatteriet. 2 3 Den femte måten som inngangen til overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2 kan bestemmes på, er ved å måle treets fuktighetsgrad umiddelbart, målt i prosent. Ettersom en i det vesentlige konstant, eller kun sakte synkende, fuktighetsgrad i treet indikerer en overgang fra fordampingen av fritt vann til fordampingen av fast bundet vann i treet, kan lufthastigheten reduseres, som vist i tegningen, avhengig av den i det vesentlige konstante fuktighetsgraden. Begynnelsen på inngangen til overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2 bestemmes for eksempel ved å måle enkeltstående trestykkers fuktighetsgrad ved hjelp av kapasitansfremgangsmåten, eller ved hjelp av andre kjente fremgangsmåter, for eksempel ved å veie og å bestemme den gjeldende vektprosenten til det gjeldende partiet med tre i forhold til dets tørrvekt. Ettersom en i det vesentlige konstant, eller kun sakte synkende, fuktighetsgrad indikerer en overgang fra fordampingen av

11 fritt vann til fordampingen av fast bundet vann i treet, kan lufthastigheten reduseres, som vist i tegningen, avhengig av den i det vesentlige konstante fuktighetsgraden. 1 Under den andre tørkefasen, som finner sted etter overgangsområdet mellom U kr1 og U kr2, frigjøres kun fast bundet vann, dvs. vann som er bundet inne i treets fibrer. Den psykrometriske forskjellen økes for å oppnå dette, slik at det bundne vannet forårsakes å migrere mot treets overflate, fra hvor det fjernes ved fordamping. Vannvolumet som transporteres bort per tidsenhet under denne tørkefasen er betydelig lavere enn det var i den foregående tørkefasen, som vist ved den lavere gradienten av den nedre delen av kurven i tegningen. Dette betyr også at en betydelig lavere lufthastighet, angitt i tegningen av "n:maks-n" kan tillates enn det som var tillatt under den første tørkefasen, og følgelig at forbruket av energi kan reduseres ytterligere. Denne lave lufthastigheten, eller muligens en som er noe lavere, opprettholdes også i de følgende tørkefasene, generelt kalt "likevektsfasen", "kondisjoneringsfasen" og "avkjølingsfasen". Det kan bemerkes at det er hensiktsmessig at fuktighet og varme under kondisjoneringsfasen overføres til treet kun ved å heve temperaturen i kammeret ved hjelp av oppvarmingsbatteriet, heller enn ved å øke tilførselen av varme til tørkeluften ved hjelp av anordningen for oppvarming av tørkeluften. 2 Reduksjonen i viftenes hastighet trenger naturligvis ikke å følge en graf som ser ut som en trapp: reduksjonen kan like godt følge en lineær graf eller en graf som har en passende form.

12 11 P a t e n t k r a v 1 1. Fremgangsmåte for tilpasning av behovet for tørkeluft i en tretørker, hvorved tre i form av en pakke plasseres i et tørkekammer som er lukket mot den omgivende atmosfæren og der en vanninneholdende atmosfære med en våt temperatur, en tørr temperatur og den psykrometriske forskjellen som er forbundet med dette opprettholdes ved en spesifisert verdi ved hjelp av tørkeluft som forårsakes å passere gjennom treet, hvori treets vanninnhold under tørkeprosessen måles, alternativt frigjøringen av vann fra treet måles, hvori den tvungne luftens hastighet reguleres nedover av en registrert reduksjon i treets gjeldende vanninnhold, eller av en registrert reduksjon i frigjøringen av vann i treet, k a - r a k t e r i s e r t v e d a t reguleringen iverksettes i løpet av tørkeperioden der en kombinert transport av både fritt og bundet vann i treet kan måles. 2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved treets vanninnhold, eller frigjøringen av vann i treet, måles umiddelbart og de registrerte, målte verdiene som mottas derfra registreres i et styresystem som er del av tretørkeren. 3. Fremgangsmåten ifølge krav 2, hvorved de registrerte, målte verdiene anvendes til en feedbackstyrt justering og tilpasning av tretørkerens styresystem Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved frigjøringen av vann i treet måles gjentatte ganger, og lufthastigheten reduseres trinnvis nedover ved å registrere en reduksjon i frigjøringen av vann i treet.. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved reduksjonen i frigjøringen av vann i treet måles med sensorer som registrerer en reduksjon i det relative fallet i temperatur ΔT til tørkeluften som passerer gjennom pakken med tre. 6. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved den reduserte frigjøringen av vann måles ved å registrere et avtagende behov for ventilasjon ΔΘ i tørkekammeret Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved den reduserte frigjøringen av vann måles ved å registrere et avtagende behov for oppvarmingseffekt ΔP for å opprettholde en forutbestemt temperatur i tørkekammeret.

13 12 8. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved den reduserte frigjøringen av vann måles ved å registrere et betydelig avtagende fall i temperatur ΔT B tvers over et oppvarmingsbatteri som er en komponent i tørkeanordningen. 9. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved den reduserte frigjøringen av vann måles ved å registrere en i det vesentlige konstant, eller kun sakte synkende, fuktighetsgrad i treet.. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvorved den reduserte frigjøringen av vann måles ved å registrere en i det vesentlige konstant, eller kun noe avtagende, vekt på treet.

14 1