Nevrobiologisk perspek v på tre het

Transkript

1 Nevrobiologisk perspek v på tre het Per Brodal Ins tu for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Fagmøte 5. november RH- Aker

2 Vi skaper vår virkelighet H.J. Jerison (Sci.Am., Jan. 1976) Virkeligheten, eller den virkelige verden vi kjenner intui vt, er et produkt av nervesystemet:..en modell av en mulig verden, som se er hjernen i stand l å håndtere den enorme informasjonsmengden som den mo ar og behandler Fellestrekk medisinsk uforklarte lstander : Manglende filtrering av irrelevante kroppslige sanseinntrykk? 2

3 All sanseinformasjon må tolkes for å gi mening og vi søker all d e er mening i det som hender oss! 3

4 Persepsjon: Hypoteser om virkeligheten? Fra Gazzaniga (Ed): The New Cogni ve Neurosciences MIT Press, 2000 P. Brodal

5 Erfaring avgjørende for hvordan vi tolker sanseinntrykk Fra Frith: Making up the mind

6 Mening Eric Cassell 2013 (The Nature of Healing. The modern prac ce of medicine Oxford University Press) Sykdom og dens u rykk er uløselig kny et l fenomenet mening. Alt som skjer med mennesker hendelser, forhold, hver eneste lyd og lukt, alt med kroppen gis mening. 6

7 Smertens mening Benede et al. Pain 154, 2013: Iskemisk armsmerte (frivillige forsøkspersoner) En gruppe ble fortalt det vanlige nega ve om smerte En annen gruppe ble fortalt at iskemien var guns g for musklene Signifikant høyere smertetoleranse (holdt ut lenger) i den andre gruppen Effekten blokkert av naltrekson (opioid- antagonist) og rimonabant (cannabinoid- antagonist) 7

8 Smerte, angst og tre het: fellestrekk? Livsvik ge varslere Ubehag, uro, lidelse Tvinger frem endret a erd Mål: overlevelse Noen ganger bedre overlevelse ved å hemme varslere 8

9 Smerte, tre het og angst Substrat i hjernen: synkronisert ak vitet i utbredte, nevronale ne verk Begge deler flere knutepunkter med ne verk for kroppen (kroppsbilde, kroppsskjema, eierskap ) Ne verk for smerte Ne verk for tre het 9

10 Hvorfor går disse systemene så le i vranglås? Høy sensi vitet nødvendig både for utløsning av smerte, angst og tre het ikke risikere å overse livsvik ge alarmer Høy spesifisitet ville krevd forhåndsspesifisering av alle tenkelige situasjoner 10

11 Tre hetsopplevelse som resultat av evaluering Boksem & Tops Mental Fa gue: costs and benefits, Brain Res Rev. 59: , 2008 Vi mener det finnes et nevralt system som evaluerer både mental og fysisk anstrengelse. Systemet deltar i bestemmelsen av om vi skal starte (eller vedlikeholde) en bestemt mental eller fysisk ak vitet 11

12 Ne verk for opplevelse av tre het? Normal ak vering: Kroppslig tre het: stoffer frisa ved inflammasjon (vevsødeleggelse, infeksjoner..) Mental tre het: resultat av en nega v vurdering av kost/ny e ved å fortse e en ak vitet? følelsen av tre het svarer l et driv mot å oppgi en ak vitet når energikostnadene overs ger oppfa ede fordeler ved fortsa ak vitet. (Boksem and Topps, Brain Res. Rev. 59, 2008) Mulighet for avsporing feiltolkning? 12

13 Ski e mellom oppmerksomhets lstander Orbitofrontal korteks - EVALUERING Gyrus cinguli - MONITORERING Locus coeruleus (LC) NORADRENALIN PONS To ak vitets lstander: Skurer: FOKUSERT OPPMERKSOMHET Jevn: SØKENDE 13

14 Hva kan drive tre hetsne verkene? Evaluering av innsatsen som må l for å nå målet for en ak vitet Hvor vik g er målet for meg? «cost- benefit», belønning- straff SMERTE Andre ne verk i hjernebarken Frykt, angst, assosiasjoner, depresjon.. Tre hetsne verk Amygdala Ak vert glia cytokiner dannet i CNS? Områder uten blod- hjernebarriere Via ryggmargen og thalamus Kjemoreseptorer Blodbanen stoffer dannet ved inflammasjon 14

15 Ne verksrot e er infeksjon? Cameron et al. J. Infect. Dis. 2006; Mononucleose: ingen sammenheng mellom langvarig tre het og infeksjonsparametre we propose that neurobiological mechanisms.. triggered during the severe, acute illness and sustained in the absence of ongoing peripheral inflamma on.. underpin prolonged illness a er EBV infec on. 15

16 Forstyrrelse av kroppsrepresentasjonen og indre modeller? Kortvarige knesmerter endrer motorisk kontroll (Henriksen et al. J. Appl. Physiol. 103:132, 2007) Varig endret postural kontroll e er ryggsmerter (Moseley and Hodges Behav. Neurosci. 120:474, 2007) Endret muskulær kontroll av hals og nakke ved nakkesmerter (Falla D, Jull G, Hodges PW. Exp Brain Res. 2004) MS, Parkinson, slag 16

17 Feiltolkning av kroppen? «Uskyldige» signaler oppfa es som at de signaliserer noe truende og farlig? Individuelle forskjeller i følsomhet/sårbarhet/ lbøyelighet l katastrofetolkning Gene sk ulike varianter av reseptorer etc. Miljø traumer i dlig barnealder (og senere) 17

18 Kroniske lstander kan endres raskt Ves bulær s mulering (kalorisk) «Ves bular remapping of the central body schema» (Gordon, 1998) S mulering av motorisk korteks (Smith et al. 2001) Trick into ac on (Oliver Sacks i «A leg to stand on») Speilbehandling (Ramachandran & Altschuler 2009) Lightning process FELLESTREKK: Oppdatering/kalibrering/ av ne verk; reak vering av indre modeller? 18

19 Behandling kan virke selv om vi ikke skjønner hvorfor Pasient med langvarig smerte lstand og behandling med an bio kum (cefalosporin) Hva med Borrelliose og an bio kabehandling? 19

20 Forventning om mestring Salomons et al. J. Neurosci Oppfa et kontrollerbarhet av forventet smerte påvirker både smerteopplevelse og ak vering av det kor kale smertene verket Ukontrollerbar P. Brodal

21 We are born to choose : kontroll og valgmuligheter Leo et al Born to choose: the origins and value of the need for control (Trends Cogn. Sci. 14:457) Troen på egen evne l å kontrollere omgivelsene og frembringe ønskede resultater er avgjørende for et individs trivsel Hvis vi ikke tror vi er i stand l å frembringe ønskede resultater, ville det være svært lite som oppmuntret l å ta selv den minste u ordring Opplevelse av kontroll øker antagelig overlevelse 21