Grunnane næringsområde

Transkript

1 Forslag til Planprogram (med konsekvensutredning) til detaljregulering for: Grunnane næringsområde TIL HØRING MED VARSEL OM OPPSTART Dato: 18. februar 2019 Plan ID: Forslagsstiller (konsulent): Oppdragsgiver (grunneier, utbygger): Nedre Eiker kommune Svelvik kommune

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn for krav til planprogram Bakgrunn for krav til konsekvensutredning FORMÅL MED PLANARBEIDET BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planavgrensning OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Nasjonale og regionale rammer og føringer Kommuneplan Reguleringsplaner BEHOV FOR UTREDNINGER Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Landskap Geotekniske forhold og forurensning Flom og havnivåstigning Støy Vannmiljø og drikkevannskilder Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Trafikk Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett Barn og unges interesser Beredskap og ulykkesrisiko Folkehelse Handel og næringsliv Arkitektonisk og estetisk utforming KONSEKVENSUTREDNING Temaer som skal konsekvensutredes Alternativer som skal konsekvensutredes PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess og frister Opplegg for medvirkning og deltakere Fremdriftsplan side 2 av 14

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Grunnlaget for ny regulering er behovet for å rydde opp i gamle og uoversiktlige planer, samt å justere planavgrensning i tråd med grense for Grunnane naturreservat. I tillegg åpner ikke gjeldende reguleringsplan for handel i planområdet, som det nå er behov for. Da planområdet som ønskes utviklet eies av Svelvik kommune, er dette en reguleringsplan som utarbeides av kommunen. Det vil derfor ikke holdes oppstartsmøte for denne planen. Nedre Eiker kommune har fått i oppdrag å utarbeide reguleringsplanen, på bakgrunn av vertskommunesamarbeidet mellom de to kommunene. 1.2 Bakgrunn for krav til planprogram For alle planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, medvirkning, alternativer og behov for utredninger jf. pbl. 4-1 og Bakgrunn for krav til konsekvensutredning For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det i tillegg foreligge en særskilt vurdering og beskrivelse; konsekvensutredning, av planens virkninger for miljø og samfunn jf. pbl I følge Forskrift om konsekvensutredninger, skal planer med næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m2, alltid ha planprogram og konsekvensutredning. Ut ifra planens omfang og ønske om regulering av næringsareal med mulighet til handel i området, oppstår det behov for utarbeidelse av både planprogram og konsekvensutredning. 2. FORMÅL MED PLANARBEIDET Planarbeidet har til hensikt å legge til rette for næringsvirksomhet, forretning (handel), og å sikre naturområde med kyststi langs Grunnane naturreservat. Planarbeidet innebærer bl.a.: Planområdet reguleres hovedsakelig til næringsbebyggelse, i tråd med kommuneplanens arealdel. Det legges her til rette for lett industrivirksomhet som ikke er forurensende. Et mindre område i øvre del av planområdet (mot atkomstvei) foreslås regulert til næringsbebyggelse kombinert med forretninger. Handel inngår i sistnevnte formål, og det skal utarbeides bestemmelser om hvilke typer handel som tillates. Eksisterende kommunalt renseanlegg reguleres til avløpsanlegg. Det reguleres buffersone mot Grunnane naturreservat med arealformål naturområde og turveg. Byggehøyder i tilgrensende reguleringsplan for Svelvik næringspark er satt til maks kote 16,5 meter, og maks kote 14 meter for bygningene som vender ut mot naturreservatet. Det er naturlig å foreslå tilsvarende byggehøyder i denne planen. Det skal stilles krav til høyere innvendig høyde for næringsbebyggelse, og normal innvendig høyde for forretning (handel). Det gjøres oppmerksom på at konsekvensutredningen kan konkludere med behov for lavere byggehøyder. side 3 av 14

4 Kommuneplanens arealdel gir ingen rammer for utnyttelsesgrad for områder avsatt til næringsbebyggelse. I reguleringsplan for Svelvik næringspark er det i bestemmelsene fastsatt en utnyttelse på minimum 50 % av maksimalt bruksareal (BRA). Det foreslås tilsvarende utnyttelsesgrad i denne planen, med forbehold om mulige endringer på grunnlag av utredningene. Parkering foreslås løst på overflate i tilknytning til de aktuelle feltene, da det er påvist forurensning i grunnen som gjør det svært kostbart å grave eller skifte ut masser. Atkomst(er) reguleres fra Bokerøyveien, med intern(e) veg(er). Rundkjøring i krysset fra fv. 319 er regulert i tilgrensende plan for Svelvik næringspark, med rekkefølgekrav til opparbeidelse av denne. Det forutsettes at rundkjøringen opparbeides i gjennomføringen av reguleringsplan for Svelvik næringspark. Det skal i planarbeidet med Grunnane næringsområde vurderes rekkefølgekrav til videre opparbeidelse av atkomstvei til planområdet, samt forlengelse av gang- og sykkelveg langs Knemstranda med kobling til kyststien. 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet omfatter en kommunal eiendom på Grunnane sør for Svelvik sentrum. Området har tidligere vært benyttet som kommunal avfallsplass. I dag er området ubebygd, og det er ingen spesiell bruk tilknyttet eiendommen. Det er en god del vegetasjon på tomta. Sør for planområdet ligger våtmarksområdet Grunnane naturreservat og nord for planområdet ligger Knemstranda med friluftsområder langs sjøen. Mot øst på Bokerøya er det en privat småbåthavn, og mot vest er Svelvik næringspark. Planområdet omfatter i hovedsak eiendom gbnr. 12/48 som eies av Svelvik kommune. For helhetlig planlegging inkluderes gjenværende eiendommer mellom kommunal tomt og reguleringsplan i øst. Oversikt over eiendommer som ligger helt eller delvis innenfor planområdet er vist i tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Eiendommer helt eller delvis innenfor planområdet G.nr./b.nr. Adresse Eier Areal som inngår i planområdet (daa) 12/48 Ingen oppgitt adresse Svelvik kommune 60,36 (ubebygget) 12/54 Bokerøyveien 26 (Kontor og adm.bygning) Privat 4,31 12/55 Bokerøyveien 24 (Lagerhall) Privat 1,92 12/56 Bokerøyveien 22 (Lagerhall) Privat 0,98 12/57 Bokerøyveien 12 (Lagerhall) Privat 3,79 12/58 Bokerøyveien 16 (Lagerhall) Privat 1,90 12/59 Ingen oppgitt adresse Privat 1,88 (ubebygget) 12/60 Ingen oppgitt adresse Privat 2,22 (ubebygget) 12/62 Bokerøyveien 28 (kloakkrenseanlegg) Svelvik kommune 4,51 12/63 Bokerøyveien 14 (Lagerhall) Privat 1,81 12/6000 Veiareal Svelvik kommune 9,30 16/1 (del av) Vernebelte/friluftsområde Privat 8,10 Sum hele planområdet: 101 daa side 4 av 14

5 3.1 Planavgrensning Foreslått planområde (figur 1) følger avgrensning mot tilliggende reguleringsplaner vest for planområdet: «Svelvik næringspark» og nord/øst for planområdet: «Bokerøya og arealene nord for Bokerøya». I sør avgrenses planområdet mot Grunnane naturreservat og eiendomsgrenser. Figur 1: Foreslått planavgrensning vist i svart stiplet linje 4. OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 4.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer Følgende nasjonale rammer og føringer er relevante for planarbeidet: - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langes sjøen - Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Følgende regionale rammer og føringer er relevante for planarbeidet: - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) (planen er under revidering) - Regional plan for kystsonen i Vestfold - Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold side 5 av 14

6 4.2 Kommuneplan I kommuneplanens samfunnsdel er det uttrykt fire satsningsområder, med flere målsetninger og strategier for å nå disse målene. De fire satsningsområdene er som følger: 1. Vekst og utvikling 2. Klima og miljø 3. Levekår 4. Kommuneorganisasjonen For satsningsområdet vekst og utvikling er en av målsetningene at «Svelvik skal være attraktivt for næringsvirksomhet». Noen av strategiene for å nå denne målsetningen er å «stimulere til å øke antallet bedrifter i kommunen» og «styrke kommunens rolle som pådriver og tilrettelegger i næringsutviklingen, i samarbeid med næringslivet lokalt og i regionen». Planarbeidet støtter opp under disse strategiene ved å tilrettelegge for næringsbebyggelse med mulighet for handel. For satsningsområdet klima og miljø er en av målsetningene å «forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte, slik at de også er til glede for framtidige generasjoner». Noen av strategiene for å nå denne målsetningen er å «forbedre tilgangen til sjøen» og «sikre verdifulle rekreasjonsområder og sammenhengende grønnstrukturer». Planarbeidet støtter opp under disse strategiene ved å regulere sammenhengende grønnstruktur med kyststi ut mot Grunnane naturreservat. I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til næringsbebyggelse, landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR) og andre typer bebyggelse (figur 2). I tillegg omfattes store deler av planområdet av faresone annen fare grunnforurensning. Figur 2: Arealformål i kommuneplanens arealdel. Planavgrensning vist i svart stiplet linje. Planområdet avsatt til næringsbebyggelse (lilla), LNFR-formål (grønt) og andre typer bebyggelse (oransje). Faresone grunnforurensning (H390) omfatter store deler av planområdet side 6 av 14

7 Følgende bestemmelser i kommuneplanen foreligger for bruk av området: 10.2 Industriområder: «Områdene skal utbygges med næringsbebyggelse med tilhørende anlegg. Næringsbebyggelse omfatter industri, lager og logistikkvirksomhet, med tilhørende kontor. Overvann skal håndteres på egen eiendom.» 15.2 Fareområde forurenset grunn (H390): «Forslag til reguleringsplan som omfatter de to områdene med hensynssone H390, fareområde forurenset grunn, skal følge gjeldende regelverk for tiltak i forurenset grunn.» Deler av planområdet er innenfor 100-metersbeltet. Svelvik kommune har fastsatt annen byggegrense slik at det tillates å bygge nærmere strandsonen i retning nord-øst mot Knemstranda og i retning sør-øst mot Grunnane naturreservat (figur 3). Figur 3: 100 metersbeltet vist med rød stiplet linje, og byggegrense fastsatt av kommunen i kommuneplanens arealdel vist med grå stiplet linje 4.3 Reguleringsplaner Planområdet er i dag regulert i eldre reguleringsplan med navn «Grunnane». Denne planen ble vedtatt i 1969, og det er vedtatt to mindre endringer med tomtedelingsplaner i etterkant. Planområdet er i gjeldende reguleringsplan regulert til industri og kjøreveg. Området nord-øst for planområdet omfattes av reguleringsplan for «Bokerøya og arealene nord for Bokerøyveien» vedtatt i Området vest for planområdet er regulert i reguleringsplan for «Svelvik næringspark» vedtatt i 2012 med endring vedtatt i 2018 (figur 4). side 7 av 14

8 Figur 4: Gjeldende reguleringsplaner. Planområdet hovedsakelig regulert til industri (lilla) 5. BEHOV FOR UTREDNINGER I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 14 skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av utredningsbehov og metodene som skal benyttes for å tilegne seg den nødvendige kunnskapen for hvert tema som skal utredes. På bakgrunn av kravene til innhold i konsekvensutredninger etter forskriften, og vurderinger gjort i forbindelse med denne planen, er behovet for utredninger oppsummert i delkapitlene under. Det presiseres at det under arbeid med planen kan oppstå behov for å utrede nye temaer, eller at behov for utredning av noen av temaene kan bortfalle. 5.1 Naturmangfold Foreslått regulering vil kunne ha ringvirkninger for fuglelivet i Grunnane naturreservat som ligger tett inntil planområdet. Det er satt spesifikke bestemmelser i tilgrensende plan for Svelvik næringspark, med blant annet bestemmelser om avbøtende tiltak i anleggsperioden med tanke på støy og bestemmelser om at overvann som slippes til reservatet ikke skal være forurenset. Det vil være naturlig å se denne planen i sammenheng med detaljregulering for Svelvik næringspark, og utarbeide bestemmelser med utgangspunkt i denne planen. Planen skal vurderes etter naturmangfoldloven Det skal i tillegg utarbeides en egen utredning for tiltakets påvirkning på naturmangfold og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for å begrense negative virkninger. 5.2 Kulturminner og kulturmiljø Vestfold fylkeskommune skal vurdere sannsynligheten for at det er verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer i planområdet, og om det er behov for arkeologisk registrering. Dersom det er behov for dette, skal registreringen gjennomføres før 1.gangsbehandling av planen. side 8 av 14

9 5.3 Friluftsliv Tilgangen til naturområder og muligheten for friluftsliv skal vurderes i konsekvensutredningen, på bakgrunn av målsetningen for klima og miljø i kommuneplanens samfunnsdel som nevnt i kapittel 4.2: «Forvalte spesielt verdifulle arealer og naturressurser på en bærekraftig måte, slik at de også er til glede for framtidige generasjoner». For å bygge opp under denne målsetningen skal det legges til rette for kyststi langs Grunnane naturreservat, og det skal avsettes naturområde som buffersone mot reservatet. Dette ivaretas gjennom egne formål i plankartet. 5.4 Landskap Tiltakets nær- og fjernvirkning skal vurderes i konsekvensutredningen. Som grunnlag for disse vurderingene skal det utarbeides 3D-visualiseringer av foreslått utvikling. 5.5 Geotekniske forhold og forurensning På bakgrunn av at kommunens eiendom gbnr. 12/48 tidligere har vært brukt som avfallsplass, er det forventet at området er forurenset. Store deler av planområdet omfattes av faresone for grunnforurensning i kommuneplanens arealdel. Det ble derfor i oktober 2018 utarbeidet grunnundersøkelse og miljøteknisk undersøkelse for planområdet med utgangspunkt i ønsket utvikling. I rapportene fra disse undersøkelsene ble det blant annet konkludert med at planområdet består av svært dårlig byggegrunn, og at det må forventes skader på nye bygg over tid dersom det ikke iverksettes omfattende tiltak. Kort oppsummert ble det konstatert oljeforurensning, tungmetallforurensning med arsen, spredte forekomster av lettere forurenset jord og forekomster av gass i jorda på kommunens eiendom. Resultatene fra disse geotekniske utredningene skal legges til grunn for vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak, og utarbeiding av bestemmelser og rekkefølgekrav til reguleringsplanen. 5.6 Flom og havnivåstigning Planområdet er flomutsatt og flomtiltak skal vurderes i konsekvensutredningen med utgangspunkt i geotekniske vurderinger og anbefalinger som foreligger. Tiltaket skal flomsikres mot 200-årsflom og forventet havnivåstigning som følge av klimaendringer. «Klimaprofil Vestfold» fra Norsk Klimaservicesenter skal legges til grunn som kunnskapsgrunnlag om klimatilpasning. 5.7 Støy Tiltakets støyvirkninger i både anleggsperioden og driftsperioden skal vurderes med utgangspunkt i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2016). Negative virkninger for fuglelivet i Grunnane naturreservat skal tas inn i vurderingene. 5.8 Vannmiljø og drikkevannskilder Eventuelle drikkevannskilder innenfor planområdet og tiltakets påvirkning på disse og vannmiljø generelt skal kartlegges og vurderes i konsekvensutredningen. «Temaveileder: Drikkevannshensyn i kommunalt, regionalt og statlig planarbeid» utarbeidet av Mattilsynet skal legges til grunn. 5.9 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Transportbehov og miljøvennlige løsninger for å redusere energiforbruket skal vurderes i konsekvensutredningen. En av målsetningene for satsningsområdet klima og miljø i kommuneplanens samfunnsdel er å «bygge mer klima- og miljøvennlig». For å nå denne målsetningen er strategiene i samfunnsdelen å «redusere bruken av energi og tilrettelegge for effektiv utnyttelse av fornybare og lokale energikilder», «håndtere overvann på en slik måte at side 9 av 14

10 det ikke belaster avløpssystemet unødig, eller medfører risiko for flom eller rasfare» og å «velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygg og rehabilitering». Bestemmelser som bygger opp under disse strategiene skal innlemmes i reguleringsplanen Trafikk Regulering av deler av planområdet til næringsbebyggelse kombinert med forretninger (handel) kan medføre økt trafikk som følge av flere besøk fra folk som vil handle her. Vurdering av økt trafikk skal vurderes i konsekvensutredningen, og ses i sammenheng med trafikkanalysen som er utarbeidet for Svelvik næringspark Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett Tiltakets konsekvens for tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett skal vurderes i konsekvensutredningen, og dette temaet skal prioriteres i planarbeidet ved å legge til rette for løsninger som kommer myke trafikanter til gode Barn og unges interesser I vurdering av barn og unges interesser skal barnetråkkregistrering for Svelvik 2017 legges til grunn. Rapporten fra 2017 omhandler temaet trafikksikkerhet, hvor barn har registrert skoleveier, snarveier og steder de bruker til ulike aktiviteter og hvilke steder de liker og ikke liker. Registreringer som er relevant for Grunnane er blant annet at fv. 319 oppleves lite trafikksikkert og at barna ønsker seg fortau. På Knemstranda er det registrert mye aktivitet. Konsekvensutredningen skal bygge opp under disse registreringene, og barn og unges interesser skal ivaretas i planarbeidet Beredskap og ulykkesrisiko I henhold til pbl. 4-3 skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for reguleringsplaner. Analysen skal belyse alle relevante risikoer og sårbarheter ved reguleringsplanen, og dermed vurdere om planområdet er egnet til utbygging. I denne planen vil blant annet vurdering av risiko for flom, forurensning i grunnen, støy og påvirkning på Grunnane naturreservat være viktige faktorer i ROS-analysen Folkehelse Det skal vurderes i konsekvensutredningen hvilke positive og negative virkninger tiltaket vil kunne ha for kommunens folkehelse. Det skal tas utgangspunkt i Svelviks folkehelseprofil for Handel og næringsliv Det utarbeides ingen egen utredning for handel og næringsliv, da det i planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel for er gjort rede for hvilken type næring som det ønskes tilrettelagt for på Grunnane. Her er målet at «mer plasskrevende virksomheter som industri, håndverk, lager og logistikkvirksomhet er lokalisert på Grunnane næringsområde» Arkitektonisk og estetisk utforming Det skal stilles krav i bestemmelsene til god arkitektonisk og estetisk utforming i planområdet. Det gjøres ikke en egen utredning på dette temaet, men det skal gjøres en vurdering i konsekvensutredningen av hvordan tiltaket visuelt sett vil påvirke omgivelsene på bakgrunn av foreslåtte krav i bestemmelsene. side 10 av 14

11 6. KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Temaer som skal konsekvensutredes Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge virkninger av planen på temaer som anses viktige for miljø og samfunn slik at disse er kjent før planen vedtas. Sammenlikningsgrunnlaget er dagens situasjon framskrevet i henhold til muligheter/begrensninger som ligger i ny kommuneplan. På bakgrunn av foreslåtte utredningstema i kapittel 5, anses følgende forhold viktig for miljø og samfunn og foreslås konsekvensutredet. Det presiseres, i likhet med kapittel 5, at listen med utredningstemaer kan endre seg underveis i planarbeidet. 1. Naturmangfold 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Friluftsliv 4. Landskap 5. Geotekniske forhold og forurensning 6. Flom og havnivåstigning 7. Støy 8. Vannmiljø og drikkevannskilder 9. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger 10. Trafikk 11. Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett 12. Barn og unges interesser 13. Beredskap og ulykkesrisiko 14. Folkehelse 15. Handel og næringsliv 16. Arkitektonisk og estetisk utforming Konsekvensutredningen skal følge metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 om konsekvensanalyser og skal bygges opp av tre hovedtrinn for hvert utredningstema: 1. Beskrivelse og vurdering av verdi i dagens situasjon 2. Beskrivelse og vurdering av tiltakets omfang/påvirkning 3. Beregning av tiltakets konsekvens i forhold til dagens situasjon, basert på sammenstilling av verdi og omfang/påvirkning Konsekvensutredningen vil behandle utredningstemaene hver for seg, samt gjøre en oppsummering av de samlede virkningene. Behov for avbøtende tiltak skal vurderes. 6.2 Alternativer som skal konsekvensutredes Alternativ 1: Detaljregulering i henhold til formålet fastsatt i planprogrammet. 0-alternativet: 0-alternativet er en videreføring av dagens situasjon, inklusive vedtatte planer og tiltak. 0- alternativet er sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredning av nye tiltak. side 11 av 14

12 7. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 7.1 Planprosess og frister Plan- og bygningsloven kapittel 12 viser til hvordan en reguleringsplanprosess skal foregå. På bakgrunn av planens omfang skal det, i første omgang, varsles om oppstart av reguleringsarbeid samtidig som at forslag til planprogram (dette dokumentet) sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Det er lovbestemt at det skal være en minimumsfrist på 6 uker for å gi uttalelse til varslingen og forslaget til planprogram. Innkomne uttalelser skal kommenteres og forslag til planprogram skal revideres om nødvendig. Kommunen må da fremme politisk innstilling om planprogrammet skal fastsettes. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret jf. pbl. 12-9, men myndigheten kan delegeres til Kultur- og byutviklingsutvalget i samsvar med kommunelovens regler. Etter fastsettelse av planprogram skal det utarbeides planforslag med konsekvensutredning og 1.gangsbehandles av Kultur- og byutviklingsutvalget. Hvis planforslaget anses som komplett og det er enighet om å gå videre med planforslaget, skal dette legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker jf. pbl Innkomne uttalelser skal kommenteres og planforslaget revideres om nødvendig. Planforslaget må 2.gangsbehandles/sluttbehandles, først i Kultur- og byutviklingsutvalget og deretter i Kommunestyret. Er det behov for større endringer i planforslaget skal dette 1.gangsbehandles og legges ut til offentlig ettersyn på nytt. Hvis planen vedtas i kommunestyret skal dette kunngjøres samtidig som det opplyses om klageadgang til vedtak jf. pbl Klageadgangen har en frist på minimum 3 uker. Figur 5 nedenfor illustrerer planprosessen: Figur 5: Planprosess (steg 1-6) og frister for medvirkning (steg 1, 4 og 6) side 12 av 14

13 7.2 Opplegg for medvirkning og deltakere Plan- og bygningslovens minstekrav til medvirkning omfatter, som forklart i forrige delkapittel om planprosessen, følgende stadier: 1. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram (pbl og 12-9) 2. Høring og offentlig ettersyn etter 1. gangsbehandling (pbl ) 3. Kunngjøring av vedtatt plan med klageadgang (pbl ) Det skal varsles ved brev til direkte berørte parter, i annonse i lokal avis og i elektroniske medier. Deltakerne som skal underrettes ved disse tre stadiene omfatter i henhold til plan- og bygningsloven direkte berørte parter som registrerte grunneiere og festere i planområdet, andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet (figur 6), i tillegg til offentlige organer og interesseorganisasjoner. I dette tilfellet vil det si eiere av eiendommer innenfor planområdet som presentert i tabellen i kapittel 3, naboer til disse eiendommene og følgende offentlige organer og interesseorganisasjoner (listen er ikke uttømmende): - Fylkesmannen i Vestfold og Telemark - Vestfold fylkeskommune - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Norges vassdrags- og energidirektorat - Statens vegvesen - Miljødirektoratet - Fiskeridirektoratet - Kystverket - Miljørettet helsevern Vestfold - RfD - Skagerak Energi - Mattilsynet - Næringsforeningen i Drammensregionen v/svelvik næringsråd - Forum for natur og friluftsliv Vestfold side 13 av 14

14 Figur 6: Oversikt over direkte berørte eiendommer og naboer markert i blått. Kommunens eiendom gbnr. 12/48 markert i rødt Underrettelse om planarbeidet ved de tre stadiene ovenfor skal gis til de samme deltakerne. Det vil si at de som får brev om varsel om oppstart også skal få planen på høring og til slutt motta vedtatt plan. Utover minstekravet til medvirkning kan det ved behov avtales egne møter mellom kommunen og interessegrupper/berørte parter, samt arrangeres åpne folkemøter. 7.3 Fremdriftsplan Figur 7 nedenfor viser en oversikt over estimert fremdriftsplan for planarbeidet. Det gjøres oppmerksom på at dette kun er en veiledende tidsplan, og at det kan oppstå behov for endringer. Figur 7: Fremdriftsplan (steg 1-5) side 14 av 14