Referat fra møte i Vassdraget Otra 10. oktober 10-14: kommunehuset på Evje.

Transkript

1 1 Referat fra møte i Vassdraget Otra 10. oktober 10-14: kommunehuset på Evje. Tilstede: Solfrid Mykland, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Eirik Aarrestad, Vennesla kommune. Trond Johanson, Alena Bohockova og Bjørn Wattne Østerhus, Kristiansand Kommune. Inge Eftevand, Evje og Hornnes og Iveland. Sigrid Bjørgum, Bykle kommune. Olav Bjørn Bakken, Tokke kommune. Svein Lysestøl, Landbruksrådgivningen. Erling Nitter Dalen, Vest-Agder Fylkeskommune (referent). Runde rundt bordet. Eirik: COWI har rapportert på miljøundersøkelse av barkdeponier rundt Venneslafjorden. Liten grad av miljøgifter. Det lekker ut 87 tonn jern årlig. Noen bekker bl.a. Drivenesbekken bør undersøkes nærmere. Dette kan skje i samarbeid med Kristiansand kommune og pågående kartlegging av nedre Otra (Evje, Vennesla og Kristiansand). Bjørn W.Ø. og Eirik tar dette videre. Det kartlegges friluftsområder. Trond: Det renses og legges gytegrus i Prestebekken. Det er laget en utomhusplan. Det gjøres blågrønne tiltak i Sagebekken, Kvernebekken og i Randesund. Det er en utfordring med at salamanderdammer gror igjen. Det er en utbygging ved Benestad. Det er laget plan for grønnstruktur. Grønnstrukturer og vassdrag tas inn i kommuneplanen. Sidebekker til Otra kalkes. Inge: Flåt gruver er en stor forurensningskilde der effektive tiltak potensielt kan bli svært kostbare. Tidligere Kristiansand nikkelverk og senere Falconbridge hentet råvarer fra Flåt og var lokalisert på Verksmoen ved Fennefossen. Det er ikke avklart hvem som tar kostnadene med

2 2 å rydde opp dette området. Agder Energi har påtatt seg å rydde opp ved en eventuell utbygging av Fennefossen.. Bjørn W.Ø. Sender brev til abonnenter med sommervann og kartlegger private avløp i kommunen. Det er et tilsynsgebyr som man vurderer oppjustert til 850 kr Det er mange dårlige anlegg og tilsyn av studenter sommer 2016 tilsier at 5% av anleggene er tilfredsstillende. Noen anlegg kan kobles til kommunalt nett, andre steder er det mer komplisert. Det er i dag ikke nok med en stilling. Olav Bjørn: Inngrep knyttet til kraft er viktig i Tokke-Vinje vassdraget og midt-telemark Vassområde. Det er fokus på storaure i Bandak. Mye arbeid gjøres gjennom revisjon av konsesjonsvilkår. Dette gjøres i samarbeid med Statskraft som bidrar så lenge de ikke må slippe mye vann. Arbeidet med revisjonen startet i Første fase vannforvaltningsplan ble publisert Det blir foreslått samkjøring mellom revisjonsprosess og vannforvaltning. Skagrak kraft er negative til tiltak. Kalking kan med fordel styrkes, men vassdrag i kommunen er plaget med tusenbrødre. Alena: Det er prosjekter på private anlegg i Vassdraget Otra og Tovdal vannområde. Det skilles mellom landbruk og utslipp fra private anlegg. Det samarbeides mellom Kristiansand kommune, industri og Statens vegvesen og prøvetaking i Kristiansand fjorden. Det tas prøver av bunnsediment og fauna. Det er 1 million i et spleiselag der FM bidrar. Det kartlegges overvann i storby. Det ble registrert at vann fra Baneheia er mer Nikkelforurenset enn Kvadraturen. Hva er gamle synder og hva er nytt? Det tas prøver av moser. Treårig prosjekt. NIVA har utarbeidet et forurensningsregnskap for Kristiansand. Det vaskes veier og tømmes sandfang, men det er en utfordring med kostnader. Tungmetaller og miljøgifter er partikkelbundne. Småbåthavner gir utslipp av kobber som kommer i vannet mens båten ligger i vannet. Det lages en handlingsplan for marint søppel. Det kartlegges mikroplast og mulige tiltak på overvann. Det gjøres tiltak på rydding av forurenset snø. Det er utfordrende å komme med riktige og gode innspill i plansaker.

3 3 Sulfid er kartlagt på østsiden av byen og det er ikke tilstrekkelig kartlagt på vestsiden av byen. Det er uklart hvor omfattende tiltak som kan kreves av tiltakshavere. Kommunen er i kontakt med NGU om videre kartlegging. Sigrid: Det arbeides med revisjon av konsesjonsvilkår. Bykle vannverk oppgraderes. Det er lite private anlegg/spredte avløp. Arbeider med å koble på gamle hyttefelt på kommunalt nett. Svein: Arbeider med gjødsling, jordfag og grovfor. Solfrid: Har arbeidet med tørke i sommer og regionalt miljøprogram blir revidert. RMP og SMIL kan søkes av foretak dvs. bønder. (Ellen Eskelund kan kontaktes). Presentasjoner: Sigrid: Revisjon av konsesjonsvilkår startet for et år siden. Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla og Kristiansand deltar. Kommunene har foreløpig ikke fått melding om åpning av revisjon. FM og Ørnulf Haraldstad er inne i arbeidet. Det ble holdt folkemøte og det ble invitert til skriftlige innspill til allmenheten. Kan det bli en frivillig avtale? Store deler av Otra er ikke anadrom noe som skiller prosessen fra Sira-Kvina. Storåna konsesjon er et ønske fra kraftselskapene. Skagrak er ikke interessert i frivillig avtale, men de ønsker god dialog med kommunene. Det er seminar/kurs i Oslo på regulerte vassdrag Advokater i Lund &CO utarbeidet skriftlig kravet om revisjon. Biologiske tema: Fisk, krypsiv, kalking, parasitter, ørekyt, villrein, rype. Fysiske hinder: Terskel og basseng. Fiskevandring, lågrenne, betong terskler, magasin/ demninger, fisketrapper, tappeluker, vandringshinder for ål. Massetransport:

4 4 Slam og mudder, vasstemperatur. Manøvreringsregime, effektkjøring, minstevassføring, erosjon. Kulturminnefond, kraftverksmuseum. Digitale sjøkart Byglandsfjord. Svein Lysestøl: På Agder er det mest gras og noe korn på store arealer. Det var sen vår og kald senvinter og lite nedbør i april/mai. Det var tørkestress 20. mai. En normal 1. slått gir normalt 50-60% av årets avling. I år måtte mange slå ned 1 slåtten og håpe på 2. og 3. slått. 3. slått ble bra og året gav 60% avling av et normalår. Beitene tørket ut og hei beite ble redningen for mange. Vanning kan medføre problemer ved dårlig vannkvalitet. Bakterier, partikler i vann og brakkvann. Vannkilder langs Otra er elva, Byglandsfjord, Åraksfjorden Dåsåna. Det kan være problemer med nabosamarbeid. Bjørn W.Ø: Det er nær 1000 private anlegg. Det kan være lang avstand eller vanskelig å koble på kommunalt nett. Det brukes mye lukkede anlegg som følge av vanskelige grunnforhold eller er det mange infiltrasjonsanlegg som kan være effektive. Sommer 2016 var det studenter på tilsyn ved 400 anlegg. 47% av anleggene er infiltrasjon. 5% av anleggene er gode. Man kan regne med at minst 500 boliger trenger nytt eller oppgradert anlegg og et anlegg gir en ukes saksbehandlingstid. COWI kartlegger nedre del av Otra. De skiller utslipp fra landbruk fra private anlegg med farmasøytiske komponenter, eks. koffein. På Evje undersøkes Flåt nedstrøms, der er det tydelig utfelling. Straibekken og Høiebekken. Det brukes passive prøvetakere som gir lengre måleserier. Prosjektet følges opp med søknad til Miljødirektoratet januar Flomsonekart og oppfølging fra NVE. Mulig tema på neste møte januar Planprogram og hovedutfordringer.

5 5 Vi har fått maler fra Miljødirektoratet på planprogram og hovedutfordringer også for vannområdene. Hvert vannområde skal definere sine hovedutfordringer. Det som ligger i vann-nett skal jamføres med dagens bilde og dokumentet skal ligge som grunnlag for og vedlegg til hovedutfordringene for vannregion Agder som skal på høring 1. april Dette blir et arbeid der FK og vannområdene må jobbe sammen. Erling kommer tilbake med frister og annet. Neste møte blir et fellesmøte i vannområdene Sira-Kvina, Lygna, Mandal-Audna og Otra. Trolig siste del av januar 2019.