Hvorfor og hvordan kartlegge risiko. 1. Kort om Kokstad BHT 2. Hvorfor kartlegge helserisiko 3. Hvordan kartlegge helserisiko

Transkript

1 Hvorfor og hvordan kartlegge risiko 1. Kort om Kokstad BHT 2. Hvorfor kartlegge helserisiko 3. Hvordan kartlegge helserisiko

2 Hvorfor og hvordan kartlegge risiko 1. Kort om Kokstad BHT

3 Kort om kvalitet Benyttet EFQM kvalitetsmodell siden 1999 ISO 9001:2000 sertifisert 2005 Godkjent bedriftshelsetjeneste iht ny godkjenningsordning for BHT (gjeldende fra 2010)

4 Steinar Kobbeltvedt Daglig Leder KS ansvarlig Jan Eide Merkantil kontorleder Wenche E. Haugstad Renholder Knut S Grove Avdelingsleder Arbeidsmiljø Lars Sætersdal Avdelingsleder Helse STAVANGER Steinar Kobbeltvedt Daglig leder Øyvind Myksvoll Fagansvarlig Human Factor Jon Djupvik Fagansvarlig Arbeidsmiljø Asgeir Askeland Fagansvarlig Helse Bedriftslege Geir Gilje Ståle Byremo Fysioterapeut Bård Wågø Yrkeshygieniker Sigve Solheim Bedriftslege/ sjømannslege Bedriftslege Olav K. Ovaa Jan Arvid Robstad Psykolog Ole-Jørgen Hansen Yrkeshygieniker Trond Skaflestad Bedriftslege/ sjømannslege Yrkeshygieniker Siri Rasmussen Kathrine Glittenberg Kurs og opplæring/ Rådgiver helse og arbeidsmiljø Karen Stensland Yrkeshygieniker Ingunn Glenjen Bedriftslege/ sjømannslege Helsesekretær Heidi Larsen Ann Margot Whyatt Yrkeshygieniker Kerstin Hornæs Helsesekretær Randi Hagen Helsesekretær/ VO Kari Berge Helsesekretær Hilde Jæger Helsesekretær

5 Nøkkelbegreper og struktur EFQM prosesser Kokstad BHT - styringssløyfe Kjerneprosessene Arbeidsmiljø Helse og individ Human Factors Kurs og opplæring Kunde Støtteprosesser Underprosesser - Delprosesser Definerte prosesseiere på alle områder

6 Struktur kjerneprosess arbeidsmiljø Generell helserisikovurdering Kjerneprosess arbeidsmiljø Helserisikovurdering Flytdiagram 1 Egen prosedyre Arbeidsmiljøkartlegging Flytdiagram 1I Egen prosedyre Kartlegging av inneklima Flytdiagram III Egen prosedyre Gruppebasert rådgivning Flytdiagram IV Egen prosedyre Individrettet oppfølging Flytdiagram V Egen prosedyre Spesifikk helserisikovurdering Grovkartlegging Støvkartlegging Kartlegging av støy/vibrasjoner Kartlegging av belysning Kartlegging av ergonomi Kartlegging av kjemisk helsefare Kartlegging av stråling/felter Kartlegging av biologiske faktorer Kartlegging av inneklima Rådgivning Vernerunder/hms-runder Systemrevisjon Prosjektering nybygg GAP-analyser Psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsplassvurdering

7 Styringssløyfe Videreutvikling ogforbedring Planleging, fastsetelseavmål, strategierogkrav Analyser, Gjenomføring, målingogvurdering inkl. behandlingavavik

8 1 Arbeidsmiljøkartlegging og helserisikovurdering, 7 trinn Kundeønsker kundeprioriteringer Behovsanalyse inkl. risikovurdering Beslutte avtale Fordele oppgaver internt Forarbeid/ Plan 7 Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Gjennomføring Rapport Ref. følgende prosedyrer: Oppfølging helserisikovurdering arbeidsmiljøkartlegging kartlegging av inneklima gruppebasert rådgivning Individrettet oppfølging

9 Hvorfor og hvordan kartlegge risiko 2. Hvorfor kartlegge helserisiko

10 Motivasjon for å kartlegge: (1) Lover og regler: Arbeidsmiljøloven 4-1 : Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.. Styringsforskriften 13 og 17: Utfra dette skal arbeidsgiver gjennomføre planmessige arbeidsmiljøanalyser som ledd i arbeidet med å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. I analysene bør det blant annet brukes data om a) personellets individuelle eller gruppevise arbeidsbelastning og eksponering for arbeidsmiljøfaktorer, samt data om arbeidstakernes opplevelse av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, b) arbeidsmiljøfaktorer i de enkelte områdene på innretningen, c) arbeidsbetinget sykdom og arbeidsulykker.

11 Motivasjon for å kartlegge: (2) Lover og regler (forts): Styringsforskriften ellers: Det skal settes interne krav som konkretiserer regelverket ( 5) 8 omhandler beslutningsunderlag og beslutningskriterier, 18 innsamling, bearbeiding og bruk av data, 20 avviksbehandling og 21 oppfølging. I 22 påpekes at behov for forbedring skal identifiseres, tiltak skal gjennomføres og følges opp/evalueres.

12 Motivasjon for å kartlegge: (3) Egennytte for kunden Anerkjennelse i markedet Redusert sykefravær Helsefremmende for ansatte, unngå arbeidsrelatert sykdom og skade Økt produktivitet og kreativitet

13 Hvorfor og hvordan kartlegge risiko 3. Hvordan kartlegge helserisiko

14 Trinn 1: Grensesnittet kunde /bht (1) Utgangspunkt: Aktiv, systematisk oppfølging av arbeidsmiljø forutsetter ressurser både hos kunde og bht Kvalitet og tid Hva bht bør kunne forvente av kunde: Avsatt personell med kompetanse og tid til å drive et aktivt hmsarbeid Styringssystem som ivaretar hms både ved løpende gjennomføring av oppgaver og ved egne hms-aktiviteter (vernerunder, sja, egne risikovurderinger (hendelser), opplæringsplan, handlingsplan, amu, samarbeidsmøter med bht) Oversikt over aktuelle risikoforhold Aktivt forhold til bruk av bht, inkludert aktiv mht å lage planer for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten

15 Trinn 1: Grensesnittet kunde /bht (2) Hva kunde bør kunne forvente av bht (bestillerkompetanse): Bedriftshelsetjeneste er godkjent av Arbeidstilsynet (krav fra ) BHT er en aktiv støttespiller i aktuelle hms-fora En fast kontaktperson og faste samarbeidsmøter BHT bidrar aktivt ved tilrettelegging og kartlegging av både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. BHT har en systematisk og helhetlig metodikk mht arbeidsmiljøoppfølging BHT bistår mht informasjon og opplæring innenfor relevante hmsområder BHT bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen BHT bistår ved individuell tilrettelegging BHT bidrar aktivt mht planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten

16 Trinn 2: Avtale/ansvarsfordeling Kunde: BHT: kunde /bht Innspill og oversikt mht aktuelle kartlegginger Sørge for tilgang til installasjon/lokasjon Bistå under kartleggingen Medvirkning Oppfølging/ handlingsplan Råd og oversikt mht aktuelle kartlegginger Sørge for relevant kompetanse Gjennomføring av kartlegging og rapportering iht regelverk og kvalitetskrav

17 Trinn 3: Fordele oppgaver i bht Sørge for at egnet fagpersonale deltar i gjennomføring av kartlegginger Ergonom, yrkeshygieniker, psykososial kompetanse

18 Trinn 4: Forarbeid; plan, metode (1) Type arbeidsmiljøanalyse Prinsipp: fra helhetlig oversikt til delområder Metoder for å skaffe helhetlig oversikt: Generell helserisikovurdering, Organisatorisk og psykososial kartlegging (MTM-modellen) Spesifikke metoder innenfor delområder: Risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø Spesifikke kartlegginger Ergonomi, støy (områdemålinger og støydose), vibrasjoner (målinger helkropp, hånd-arm), kjemikalie/støvmålinger (oljetåke/oljedamp, støv ved miksing, sveiserøyk, maling etc), belysning (områdemålinger/vurderinger), stråling/felt, biologiske faktorer, klima/inneklima (målinger/vurdering/spørreskjema)

19 Trinn 4: Forarbeid; plan, metode (2) Klart definert hensikt, omfang, metode Hensikt Eksponeringskartlegging, områdekartlegging, forslag til tiltak, verifikasjon av tiltak etc. Valg av metode Valg av metode avhenger av type arbeidsmiljøanalyse intervju, observasjoner, målinger, spørreskjema Omfang Hvilke områder, stillingskategorier, hvor mange skift

20 Trinn 5: Gjennomføring av kartlegging Krav til kartleggingen: validitet representativitet reproduserbarhet sporbarhet til aktuelt regelverk

21 Trinn 6: Rapportering En rapport skal inneholde følgende hovedpunkter : Sammendrag Hensikt / Innledning Omfang/Metode Retningslinjer Forhold under kartlegging Resultater/Funn Vurdering av resultatene Konklusjon Forslag til tiltak Det kan aksepteres mindre avvik fra denne malen der det er hensiktsmessig. Sammendrag skal imidlertid som en hovedregel stå lett tilgjengelig fremst i rapporten. Ved bruk av måleteknisk utstyr skal det fremgå at kalibreringsrutiner er verifisert.

22 Trinn 7: Oppfølging Tilbakemeldingsmøte Oppfølging fra kunden Handlingsplan med oppgaver, ansvar og frister Oppbevaring av data Oppfølging fra bht Tydelig på anbefalinger ut fra risiko og regelverk Oppbevaring av data

23 Kokstadmetoden helserisikovurdering

24 Sentrale begreper Eksponering (sannsynlighet) (rangering 1-5) Helsefare (konsekvens) (rangering 1-5) Helserisikotall (eksponering x helsefare, 1-25) Korrigert helserisikotall (faktisk bruk av personlig verneutstyr) Potensielt helserisikotall (ytterligere tiltak utover de eksisterende)

25 Helserisikovurdering Helserisikovurderingen kan oppsummeres slik

26 Kokstadmetoden - Helserisikovurdering Avdeling / stillingskategori Kategori eksponering Helseeffekt rangering Eksponeringsrangering HELSERISIKOTALL Behov for kartlegging? Korrigert / potensielt helserisikotall Behov for opplæring? Forslag til arbeidsmiljø Forbedrende tiltak Behov for helseovervåking?

27 Helsefarekategori Helsefarekategori HFK 5 HFK 4 HFK 3 HFK 2 HFK 1 Alvorlighetsgrad Særlig alvorlig Meget alvorlig Alvorlig Middels alvorlig Lite alvorlig Beskrivelse Akutt livstruende, meget giftig, kreft, repr, mutag Livstruende/alvorlig irreversibel giftig/sterkt etsende/allergi Irreversibel/alvorlig reversibel helseskadelig, etsende Reversibel/uønsket effekt irriterende Ubehag/sjenerende effekt ikke merkepliktige NB! kun mhp. stoffets iboende egenskap

28 Eksponeringsrangering Eksponeringsrangering Eksponerings grad 5 Meget høy 4 3 Høy Moderat Beskrivelse eksempel mht kjemikalier/støv Innånding: >100% adm.norm, På hud: gjentatt/langvarig daglig % adm.norm, daglig 10-50% adm.norm, flere g. pr. uke 2 1 Lav Ubetydelig <10% adm.norm, 1 g.pr.mnd/uke bakgrunnsnivå, < 1g.pr.mnd

29 Risikomatrisen Helsefare kategori HFK 4 HFK 3 HFK 2 HFK 1 Ubetydelig Eksponeringsrangering Lav Moderat Høy Meget høy 5 HFK Høy risiko: Middels risiko: 6-12 Lav risiko: 1-5

30 Konklusjon Behov for tiltak (kollektive tiltak: tekniske/organisatoriske, personlige tiltak) Behov for kartlegging Behov for opplæring Behov for helseoppfølging

31 Kokstadmetoden som webløsning

32 Generell helserisikovurdering av fysisk Metode: Grovanalyse arbeidsmiljø Basert på intervjuer, observasjoner, tilgjengelige data fra lokasjon eller tilsvarende eksponering, faglig skjønn utfra regelverk og kriterier Skal kunne gi en oversikt som basis for videre prioritering

33 MTM - Modellen Organisatorisk og psykososial kartlegging PÅVIRKNINGSFAKTORER Jobbkrav Vurderinge r Opplevels er UTFALL Rolleforventninger Opplevd egenkontroll Positive utfordringer Sosialt samspill Ledelse Engasjement? Personlighet Jobberfaring Livserfaring / Verdier Arbeidsglede Mestring Utmattelse Engasjement