Kontaktpersonsamling. NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. 18. oktober 2018

Transkript

1 Kontaktpersonsamling NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland 18. oktober 2018

2 Kontaktpersonsamling 18. oktober 2018 Program Velkommen v/geir Rune Folgerø Informasjon om status på hjelpemiddelområdet, smått og stort Dialog, spørsmål fra kommunene og diskusjon i plenum «Åpen post» Ny bestillingsordning: Statistikk, utviklingstrekk, feil/ mangler mm v/ Trine Ure Nye rammeavtaler v/ Åshild Nenseter Hygiene Løftestoler Hev / senk kjøkken Ramper Personløftere Formstøp / sittesystemer Diverse informasjon om nye skjemaer mm Oppsummering - forslag til dato for neste kontaktpersonsamling - takk for i dag!

3 Hjelpemiddelområdet Målbilde for utviklingsarbeidet // NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

4 Verdens beste hjelpemiddelsystem også i fremtiden?

5 Kommunen og NAV formidler hjelpemidler til 37% flere brukere i 2030 Bruker opplever økt funksjonsevne og større forutsigbarhet, bruker mindre ressurser på å administrere hjelpemidlene sine og opplever færre feil + + NAV bruker mindre ressurser på administrasjon og mer på oppfølging for arbeid og utdanning. Sysselsettingsgraden øker blant arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

6 Utfordringsbilde Utfordringsbilde for hjelpemiddelområdet og de viktigste utfordringer og prioriteringer de kommende år er: Brukervekst Brukere som får utlånt hjelpemidler vil øke med 37,5 % i perioden Prioritering av barn og unge Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker at vi retter våre ressurser og kompetanse mot barn- og barnefamilier, unge under utdanning og deltakelse i arbeid. Utviklingsarbeidet i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal understøtte målene i NAVs langtidsplan; flere i arbeid, bedre brukermøter og økt kompetanse Mindre ressurser Vekst i antall brukere og forventning om nye satsningsområder kompenseres ikke med økte ressurser, og utfordringene må derfor løses innen dagens ressurssituasjon Digitale løsninger Innføring av nye digitale løsninger Kommunen I fremtiden skal alle kommuner ha kompetanse til å håndtere alle enkle og middels kompliserte saker og hjelpemiddelbehov som oppstår som følge av aldring NAV Hjelpemiddelsentral NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal bistå i saker som krever mer omfattende utredning, tilpasning og tilrettelegging, og bidra til kompetanseheving i førstelinjen

7 Politisk Vedtak 429 Stortinget viser til Stortingets vedtak av 15. desember 2017 om å skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune og ber regjeringen sørge for at de som har behov for hjelpemidler, sikres et helhetlig og likeverdig tilbud framover, herunder en utlånsordning slik som i dag. Vedtak 430 Stortinget ber regjeringen sørge for forbedringer i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet som inngår i ordningen, samt etablere flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Brukere og kommuner må sikres enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter. Vedtak 431 Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.

8 Politisk Vedtak 432 Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med brukerpass videreutvikles og styrkes for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre brukermedvirkningen i hjelpemiddelformidlingen. Brukerpassordningen skal være en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentralene. Vedtak 433 Stortinget ber regjeringen sørge for tydelig definerte prosesser som sikrer god informasjon og forutsigbarhet for brukere som har behov for hjelpemidler. Vedtak 434 Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.

9 Fremtidens hjelpemiddelsentraler - strategiske veivalg og prioriteringer Føringer for utviklingsarbeidet «Personer med funksjonsnedsettelser har rett på gode og helhetlige tjenester» Lansering av ny Strategiplan, Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ( juni 2017) «at flest mulig får brukt sine ressurser slik at de kan leve aktive og selvstendige liv» Deltakelse og Mangfold, regjeringens innsats for personer med funksjonsnedsettelser ( ) «..mindre byråkrati og mer igjen for pengene» Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (Prop. 1S, 2017) «.. kommunikasjon med innbyggere og næringsliv skal normalt skje gjennom digitale, nettbaserte tjenester» Digitaliseringsrundskrivet Samfunnsendringer Antall brukere øker med 37,5% mot 2030, størst blant eldre Andel funksjonshemmede i arbeid er uendret, tendens til segregering i skole og barnehage Myndighetspålegg Prioritere barn og barnefamilier, og få flere til å delta i utdanning og arbeid Kommunal førstelinje som løser enkle og middels kompliserte saker selv. Mindre byråkrati, effektiv samhandling Teknologisk utvikling Trender og teknologisk utvikling påvirker brukerens forventninger og krav til oss Omverdensanalyse Strategisk retning Brukere får tjenestene de trenger når de trenger dem Vi er eksperter på hva som gir personer med nedsatt funksjonsevne muligheter Våre tjenester gjør Norge ledende på arbeidsinkludering Vi bidrar til at kommunene klarer å gjøre jobben sin Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Sist oppdatert:

10 Leseveiledning til forrige lysbilde: 1. De tre boksene til venstre i bildet oppsummerer hovedpoengene fra NAV/NAV Hjelpemidler og tilrettelegging sin omverdensanalyse og forventninger fra direktoratet 2. Boksene øverst i bildet oppsummerer hovedpoengene fra de mest sentrale politiske føringene for utvikling av hjelpemiddelområdet 3. Boksene til høyre i bildet reflekterer hovedmålene i langtidsplanen i NAV i hjelpemiddelperspektiv altså gevinstene 4. De fire boksene midt i bildet merket «Strategisk retning» oppsummerer strategisk retning for utviklingsarbeidet i NAV/NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

11 Om strategisk retning vs. utfordringsbilde Brukere får tjenestene de trenger når de trenger dem Vi bidrar til at funksjonshemmede kan leve selvstendige liv ved å gi behovstilpassede tjenester rask og effektivt. Brukerne har innflytelse på prosess og resultat. Vi tar aktivt initiativ for å samordne tjenester når andre aktører har et delansvar. Vi er eksperter på hva som gir personer med nedsatt funksjonsevne muligheter Vi utvikler kontinuerlig vår spisskompetanse om funksjonsnedsettelser og kompenserende tiltak. Vi tar en aktiv og bevisst samfunnsrolle ved å delta i det offentlige ordskifte. Våre tjenester gjør Norge ledende på arbeidsinkludering Vi sørger for at NAV har kompetanse om effektive tiltak og gode grep som fremmer inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Vi bidrar til at arbeidsgivere som ønsker å rekruttere funksjonshemmede får den støtten og veiledning de trenger. Vi bidrar til at kommunene klarer å gjøre jobben sin Vi sørger for at kommunen klarer å ivareta sitt ansvar på hjelpemiddelområdet gjennom bistand i brukersaker som krever spisskompetanse og som tilbyder av kompetansehevende tiltak.

12 Hva må vi oppnå for å øke verdiskapingen på hjelpemiddelområdet? Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Brukere får tjenestene de trenger når de trenger dem Vi er eksperter på hva som gir personer med nedsatt funksjonsevne muligheter Våre tjenester gjør Norge ledende på arbeidsinkludering Vi bidrar til at kommunene klarer å gjøre jobben sin Brukeropplevelsene Raskere, mer fleksible og tilpassede tjenester Økt innsyn og mulighet til å påvirke egen sak Enkle, moderne og sømløse brukergrensesnitt Trygghet for at mine behov for tilrettelegging ivaretas Et godt koordinert hjelpemiddelsystem Leveransene (regelverk, produkter, tjenester, ytelser kontrolloppgaver) Økt myndighet til kommune og til bruker Økt kunnskap om hvilke tiltak som virker Mer tilgjengelig kunnskap om mulighetene tilrettelegging skaper Tydelige og fleksible regler på tvers av sektorene Samarbeid stat/kommune ivaretar nye tjenester og oppgavefordeling Arbeidsprosessene Økt automatisering Raskere og mer helhetlig lager- og logistikkløsning Økt selvbetjening Sømløse arbeidsprosesser mellom kommune og stat Effektfull oppgavefordeling mellom kommune/stat Infrastrukturen Oppgavefordelingen understøttes av rett kompetanse IT-verktøy som understøtter nye tjenester og arbeidsprosesser Riktig oppgavefordeling og lokalisering Organisering i HoT som ivaretar fremtidige behov Sterk læringskultur som ivaretar behov for digital transformasjon Sist oppdatert:

13 Leseveiledning til forrige lysbilde: En konkretisering av overordnede strategier på hjelpemiddelområdet ) 1. Hvilke endringer brukerne skal erfare (brukeropplevelser) 2. Hvilke leveranser som da må endres 3. Hvilke arbeidsprosesser (stat og kommune) som må utbedres 4. Hvilke krav dette stiller til framtidig infrastruktur (organisasjon, kompetanse, IT-støtte, lokalisering osv.)

14 Digitalisering av hjelpemiddel -området Godt planlagte overganger barn og unge Fire problemstillinger Arbeidsdeltakelse for brukere med nedsatt funksjonsevne Jobbe smartere og kunnskaps basert

15 Kommentarer til forrige lysbilde: Utredningsarbeidet ledet til fire problemstillinger: 1. Hvordan skal kommunen og hjelpemiddelsentralen sammen tilby et mer helhetlig og effektivt hjelpemiddelsystem? 2. Hvilke proaktive tjenester skal NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, sammen med kommunen og fylkeskommunen tilby barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres foreldre, for å øke deres deltakelse og mestring i utdanning og aktivitet? 3. Hvordan skal NAV-kontoret og hjelpemiddelsentralene sammen tilby tjenester som øker andel brukere med nedsatt funksjonsevnes deltagelse i arbeid? 4. Hvilken kompetanse skal hjelpemiddelsentralene ha og hvordan skal de organiseres for å kunne utvikle, forvalte og vedlikeholde brukerorienterte og framtidsrettede tjenester så effektivt som mulig? Dette dannet grunnlag for og besvares ved fire utviklingsløp. Utviklingsløpene må sees i nær sammenheng. En systematisk kartlegging av brukernes behov og hjelpemiddelsystemets evne til å løse disse, viser at digitalisering vil ha stor betydning for alle problemstillingene. Det kan frigjøre ressurser som er nødvendig for at hjelpemiddelsentralene, sammen med kommunene, skal klare å håndtere veksten i hjelpemiddelbrukere og samtidig gi økt prioritet til familier med funksjonshemmede barn, unge under utdanning og arbeidsdeltakelse. Av de 4 utviklingsløpene vurderes «digitalisering av hjelpemiddelområdet» som det mest sentrale virkemiddelet for å nå de langsiktige målene for utviklingsarbeidet. Det er utarbeidet en egen konseptbeskrivelse for digitalisering som skal legges frem i utviklingsmøtet i direktoratet i slutten av mai. Når det gjelder de tre øvrige utviklingsløpene er temaer for utvikling identifisert. Konkrete tiltak vurderes nærmere og konkretiseres.

16 Digitalisering Bestilling/søknad Kommunikasjon Administrasjon

17 Kommentarer til forrige lysbilde: Digitaliseringsløpet skal bidra til et mer helhetlig og effektivt hjelpemiddelsystem. Vi ønsker en mer effektive, koordinert og sømløs oppgavedeling mellom stat og kommune. Et viktig virkemiddel er å redusere alle parters ressursbruk på administrative oppgaver. Brukernes behov og forventninger er kartlagt i utredningsfasen: - Lang tid å få kontakt med fagressurser - Komplisert og byråkratisk søknadsprosess for hjelpemidler - Ikke god nok tilgang til rett hjelpemiddel - Mangler innsyn i egen sak hva skjer underveis etter at søknad er sendt Bestilling/søknad - Tidkrevende og byråkratisk - Manuelle arbeidsprosesser - Sårbart og utsatt for menneskelig svikt Kommunikasjon (brukerkommunikasjon/relasjonshåndtering) - Ressurskrevende for HMS og ha en samlet oversikt over brukere, aktiviteter og utlånte hjelpemidler - Dårlig tilgang til info om hvor i prosessen man er for kommune og bruker -> mange telefonhenvendelser til HMS Administrasjon - Systemer med mange manuelle operasjoner. Gir relativt god oversikt men mangler mulighet for overføring av oppgaver, planlegge ressurser og informasjonsforvaltning. - Det er ulike rutiner og praksis på en del viktige områder ->ulik behandling - Systemet bruker mye ressurser på dokumentasjon, registervedlikehold og rapportering Målet i framtiden er at bruker selv kan få mulighet til å bestille enkle hjelpemidler selv. Bedre innsyn og innflytelse i egen sak. Raskere levering av hjelpemidler og tjenester og færre feil og mangler.

18 Overganger for barn og unge Kontaktordning barn og unge Hjelp til selvhjelp Kartlegge fagnettverk barn og unge

19 Kommentarer til forrige lysbilde: Hjelpemiddelsentralene har et forbedringspotensial i å jobbe mer enhetlig, systematisk og kunnskapsbasert på utdanningsområdet. Å styrke det systemrettede samarbeidet med opplæringssektoren er en viktig suksessfaktor. I tillegg må det iverksettes individrettede tiltak som sikrer barn, unge og deres pårørende rask og fleksibel bistand uavhengig av hvor i landet de bor. Kontaktordning barn og unge: Barnefamilier skal sikres tilgang til rask og fleksibel bistand når behovet melder seg. Kan f.eks. gjøres ved et med fast person/funksjon på hjelpemiddelsentralene som kan bistå med å koordinere hjelpemiddel- og tilretteleggingstjenestene til barn og unge. Felles prinsipper for ordningen kan f.eks. være: Mulighet for å gjøre avtaler utenfor arbeids-/skoletid ved behov for service, periodisk ettersyn, utprøving av hjelpemidler Ta initiativ til at barna og deres foreldre involveres i prosessen sammen med aktuelle tjenesteytere på hjelpemiddelområdet og barnehage/skole Vektlegge behovet for individuelt tilpassede tiltak (skreddersøm) som innebærer at man tar utgangspunkt i barnas interesser, ambisjoner og potensial, og ikke primært diagnose og utfordringer Hjelp til selvhjelp HMS skal sørge for enkel tilgang til opplysninger om egen sak, selvbetjeningsløsninger og situasjonstilpasset informasjon om muligheter for tilrettelegging i utdanning, i de kanaler brukerne foretrekker. Kloke grep kan være: Push-varsling (manuell, digital) - «Husk på!» «Har du tenkt på?» Forventningsavklaring «Føre var» Interaktive læringsverktøy/e-læring Utsending av standardiserte infoskriv 1. år før barnehage-/skolestart, hvor bruker inviteres til å ta kontakt Kartlegge fagnettverk barn og unge Alle områdene har fagnettverk for barn og unge. De drives ulikt, og det vil være fornuftig å ta en gjennomgang av hvordan nettverkene er organisert, formålet med dem, og hvilken nytte de gir. Det bør vurderes om arbeidet bør/skal gjøre mer enhetlig og systematisk, med tanke på organiseres, overordnede mål, problemforståelse og evaluering

20 Arbeidsdeltakelse Informasjon NAV-kontor Arbeidsrettede tjenester Arbeidsgivere

21 Jobbe mer kunnskapsbasert Felles forståelse - mål Organisering og lokalisering Kompetansestrategi Kompetansedeling

22 Kommentarer til forrige lysbilde: Dette utviklingsløpet tar sikte på å besvare: - Hvilken infrastruktur trenger vi for at vi skal utvikle og forvalte nye tjenester og arbeidsprosesser? - Hva må utvikles for å få best mulig måloppnåelse Etablering av felles forståelse av målbilde, kultur og verdigrunnlag Vi ønsker å sette i gang et arbeid for kartlegge, beskrive og etablere en felles forståelse for hva som er NAV hjelpemidler og tilrettelegging sine visjoner og mål, felles identitet og kulturgrunnlag. Organisering og lokalisering Endringsarbeidet som pågår krever at vi organiserer oss slik at vi best mulig understøtter målene våre og at vi tar høyde for de endringene som digitaliseringsløpet fører med seg. Følgende spørsmål er aktuelle: Hvilke tjenester krever fysisk brukernærhet? Hvilke tjenester trenger det ikke som følge av nye digitale løsninger? Blir noen av dagens tjenester overflødige? Hvilke konsekvenser for organisering, lokalisering og antall tjenestesteder får dette? Kan noen tjenester spesialiseres? Videreutvikling av kompetansestrategi (er i gang - startet opp høsten 2017) Utvikling av strategi for kompetansedeling med kommunen Det er en forventning om at kommunene i framtiden selv har kompetanse til å håndtere enkle og middels kompliserte saker og hjelpemiddelbehov som oppstår som følge av aldring. En overordnet strategi vil sikre en felles retning og forståelse av rolle og behov samt avklare hvilke områder hvor opplæring kan løses mer effektivt gjennom digitale løsninger. Videreutvikle e-læring til kompetanseutvikling av kommunalt ansatte Det er behov for en samlet vurdering av kompetansearbeidet

23 Nytt telefonsystem

24 ORGANISERING NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND 2018 Vi gir mennesker muligheter

25 NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND 1. ORGANISASJONSKART AVD. DIREKTØR Geir Rune Folgerø AVDELING TOLK Dorthea Vik AVDELING DRIFT OG LOGISTIKK Solveig Øvrebø AVDELING TRYGDEFAG Tove Gjesdahl AVDELING RÅDGIVING Leif Fauskanger AVDELING TEKNIKK Geir Rune Folgerø AVDELING BILSENTER VEST Irene J Samdal

26 AVD. DIREKTØR TOLK TRYGDEFAG RÅDGIVING TEKNIKK BILSENTER VEST DRIFT OG LOGISTIKK TOLKE FORMIDLING RESEPSJON, BSS & ELDOK BEVEGELSE VERKSTEDS KONTOR TRYGDEFAG BIL IT, BYGG & ANLEGGSMIDLER TOLKER TRYGDEFAG OG PRODUKTVALG BARN VERKSTED FORMIDLING BIL PERSONAL & ØKONOMI KOMMUNIKASJON RETURLAGER ETTERMARKED BIL INTERN OPPLÆRING & KOMMUNIKASJON HØRSEL HOVEDLAGER & DELELAGER SYN IKT/OPTIKK BOLIG ARBEID & ARBEIDSRETTET VEILEDNING NAV

27 Ny og Utvidet Bestillingsordning Kontaktpersonsamling oktober 2018 Trine Ure

28 Hva har vi fått til? 2017 vs Vedtak infotrygd August 2017: 3090 August 2018: 2068 Utleverte hjelpemidler August 2017: 1242 August 2018: 2971 Unike brukere August 2017: 624 August 2018: % % %

29 Bestillingsordningen landet Antall hjelpemidler levert Område 1 Område 2 Område 3 Område 4 aug.17 aug.18 Kilde: Statistikk på NAVET:

30 Bestillingsordningene område 3 Antall hjelpemidler levert Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane aug.17 aug.18 Kilde: Statistikk på NAVET:

31 Utvikling inngang Infotrygd område Februar Mars April Mai Juni Juli August Kilde: Datavarehuset; rapport SPS 403

32 Utvalgsundersøkelse Bakgrunn for prosjektet: Pilot med Bergen Kommune Prosjektet: Utarbeidet med samarbeidspartnere Sikre suksess og oppfølging: Utvalgsundersøkelse

33 Opplever du at brukere får raskere tilgang til hjelpemidler med Ny utvidet bestillingsordning? 25 % 5 % 70 % Ja Nei Vet ikke Kilde: Spørreundersøkelse til kommunalt ansatte bestillere juni 2018

34 Opplever du ny bestillingsordning som tidsbesparende også i din arbeidshverdag? 29 % 61 % I liten grad Ja, i svært stor grad Ja, i noe grad Nei, vi merker ingen endring Kilde: Spørreundersøkelse til kommunalt ansatte bestillere juni 2018

35 Uttalelser fra kommunene «Vi setter svært stor pris på den nye ordningen, og vi håper virkelig at den fortsetter i den formen som den er, både med tanke på e-læring og produktutvalg. Det negative nå er at vi fremdeles må via post, og det er sårt etterlengtet med elektroniske løsninger for dette.» Enhetsleder «Vi synes alltid at bestillingsordningen har vært bra, men vi kjenner nå på at det er svært positivt at vi kan bestille enkle hjelpemidler uten vedtak i bunn. Dette gjør det særlig lettere med tanke på hast, og det gjør vår arbeidshverdag mye lettere. Bilder og linker i produktlisten gjør også at det blir færre feilbestillinger; særlig når nye bestillere som ikke kjenner produktene så godt skal bestille. Tydelig merking av hvilke produkter som kan beholdes av kommunen gjør at vi slipper å bruk mye tid på å finne ut av dette. Det som mangler for at ordningen skal blir komplett må være elektronisk innsendelse.» Ergoterapeut

36 Hva har vi fått til? Oppsummert Bruker Kommunen Hjelpemiddelsentralen Flere brukere får hjelpemidler gjennom bestillingsordningen Leveringstiden på bestillingsordningen er pr august 2018 på 3,71 dager Betydelig kortere leveringstid på nye produkter på bestillingsordningen som manuelle rullestoler, personløftere og scootere Den nye produktlisten med bilder og info får svært gode tilbakemeldinger Bestillerne i kommunene opplever at ny og utvidet bestillingsordning gir brukerne raskere tilgang på hjelpemidler Bestillerne i kommunen opplever ny og utvidet bestillingsordning som tidsbesparende E-læring frigir tid til oppfølging av brukere Markant nedgang i antall søknader/vedtak om hjelpemidler Mer enn dobling i bruk av bestillingsordningen Likere tjenester til brukerne i område 3 Økt samhandling mellom hjelpemiddelsentralene i område 3 Flere får enklere hjelpemidler raskere! Bedre samhandling med kommunen!

37 Arbeidshverdag med ny bestillingsordning ris og ros Når det bestilles 2 stk av samme hjelpemiddel Ombytte Avsender

38 Nye rammeavtaler på Boligområdet v/åshild Nenseter

39 Rammeavtaler, poster og rangering Først velger en post i aktuell rammeavtale Så vurderer en om 1. valget kan fungere for bruker Om en mener det er 2. valget som fungerer best; er det hvorfor 2. valget fungerer best som skal fremkomme i søknaden Skal du sende inn bilder elektronisk i en boligsak? nav.hjelpemiddelsentral.hordaland.radgivning@nav.no merk bildene med bruker nr. Dette kan du få om du kontakter NAV HMS

40 Lokal side Hjelpemiddel i Bustad elsentral+hordaland/lokal+informasjon/hjelpemiddel-ibustad Her finner en: Noen rutiner Tilskudd isteden for rampe, heis eller løfteplattform Å ta mål for rampe Å tegne et bad i målestokk Det jobbes sentralt med e-læringskurs på boligområdet

41 Stoler med oppreisingsfunksjon fra Firmaene: Hepro, Sunrise Medical og Medema 11 poster Nytt: 5 poster for høy brukervekt (min 201 kg) Utfordring med levering av stoler fra Sunrise Medical lang leveringstid Vi prøver å kjøpe inn fra de andre firmaene Beskriv behovene; skinn må begrunnes spesielt, rettløft vs skråløft, svingbart understell eller ikke etc. Prøv å unngå spes. tilpasninger, se på tilbehørslisten først. Kan noe her avhjelpe brukers behov? Første valg er en resirkulert stol om den kan løse brukers behov Det er mulig å prøve stolene med noe tilbehør for ergo/fysio alene med bruker på HMS Send henvisning om du har behov for at en rådgiver skal være med på utprøvingen

42 Personløftere fra poster der det enten er et valg eller 1. og 2. rangering Post 1, 5 og 6 er helt nye poster Post 1 Personløfter for aktivt løft - Sara Stedy Arjo Post 5 mobil personløfter for passivt løft med høy løftehøgde og lavt understell små hjul. Understell bygger totalt 6 cm. Molift Mover Etac Post 6 mobil personløfter for passivt løft med elektrisk framdrift, høy brukervekt. Eva 450 Handicare Post 9 Badekarheis for sittende (Invacare). (Post 10 er det ikke gjort avtale på Badekarheis for liggende) Husk post 7 og 8 T10 skjema godt utfylt Stasjonær personløfter. Her er nå Etac 1. valg og Handicare 2. valg.

43 Hygiene poster (flere poster med mange rangeringer) Både fastmontert og løse hjelpemidler til badet Post 15, 16, 17 og 18 er forventet klart Dette gjelder hev/senkbare badekar, stellebord og dusjvogner Post 7 mange valg dess lengre ut i rangering, dess mer kompliserte/mer tilbehør har produktene Toalettforhøyere til veggmonterte toalett - kan være en utfordring pga plass og/eller muligheten for å kunne komme til og feste fra undersiden.

44 Fort. Hygiene Post 22 tilsatser her må en måle godt avstand fra sisternen til forkant av porselenet er avgjørende. 1. valg Lotus Care XL (Medema) se i brosjyren hvilke andre mål en også må ta Toalettløftere post et valg Aerolet (Varodd) også noen andre løftere er prisforhandlet men da som tilbehør til tilsatsene Er det aktuelt å søke på et fastmontert hjelpemiddel på et bad må ALLTID T01 skjema fylles ut. Husk Målsatte skisser eller bilder! Send gjerne henvising i en sak eller mail oss om mindre spørsmål, men gjør en god kartlegging av brukers behov og plassforholdene på badet før søknad eller henvising.

45 Kjøreramper poster Nytt: Post 2 har 3 rangeringer: Eli Ramp (på best.ordningen) er tilbake på rammeavtale og er 1. valg i denne posten. Secuuare (Øvrebø) har 2. og 3. valget Post 3 skråbrett; Disse blir montert av servicemann. De kan ikke legges over mange trappetrinn! Bratt! De er egnet for Ca 5-20 cm høgdeforskjell. En får de i ulike lengder og bredder; Hva er det plass til både mtp plass og hensyn til å få rullestol/rollator av på skråbrettet og mtp hvor bratt løsningen blir Post 6 - Husk T09 skjema Målsatt skisse få frem hvor mye plass det er til rampen Se «Å ta mål for rampe» 1:12 stigning fra dørterskelen til der rampen lander

46 Elektrisk hev/senk av innredning på kjøkken Post 1 i denne rammeavtalen har fått ny avtale f.o.m Puls - leverandør 3 ulike motorer for overskap; Diagonal Electric VertiElectric Verti-Inside Electric Disse 3 motorene (eldre versjon) er montert på 3 overskap på utprøvingsrommet FlexiElectric Corner hjørneløsning benk nytt FlexiElectric motor til høyderegulerbar kjøkkenbenk Send henvisning dersom det er aktuelt med hev/senk på overskap eller benker i en kjøkkensak. Det er bare motorer det kan søkes på. Innredning og grunnarbeid dekker ikke NAV