Tromsø kommune Rådmannen

Transkript

1 Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 08/8395 /22451/11- PLNID 1709 Henning Westerås Telefon: REGULERING AV FORTAU NORDSIDEN AV RØSTBAKKEN SAKSFREMLEGG Saken skal behandles i følgende utvalg: Byutviklingskomiteen Formannskapet, Kommunestyret Rådmannens innstilling til vedtak: Reguleringsplan for fortau langs nordsiden avrøstbakken og deler av Hagaven og Fagerlivegen plan 1709 dat , med bestemmelser dat , legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Vedtaket er gjort i hht. PBL Gøril Bertheussen rådmann Erik Øwre byutviklingssjef

2 01 Sammendrag Bakgrunn for saken Bakgrunnen for reguleringsplanen er Tromsø kommunes ønske om å forbedre sikkerheten for myke trafikkanter langs den aktuelle delen av Røstbakken. Mål for planen Målsettingen med planforslaget er å legge forholdene til rette for etablering av fortau langs Røstbakken, samtidig som tilstøtende eiendommer berøres minst mulig Hovedinnholdet i planen Reguleringsplanen omfatter fortau langs Røstbakken fra Nansenveien til Mellomveien, en strekning på 650 m. I tillegg er det tatt med utbedring av krysset mellom Røstbakken og Fagerliveien, samt ca 50 m opp mot Senjaveien på nordsiden av krysset. Fortauet er i likhet med eksisterende fortau langs Røstbakken lagt på nordsiden av veien, og vil knytte sammen nytt og eksisterende fortau, slik at det blir sammenhengende fortau fra Sentrum via Mellomveien og Røstbakken til vestsiden av øya. For kjøreveien er dagens trace beholdt med enkelte minimale justeringer. Dette gjelder også vertikaltraceen. Topografi, vegetasjon og konstruksjoner vil enkelte steder by på utfordringer. Det gjelder bl.a. for et par av husene som ligger nærmest veien. Konsekvens av planen Eksisterende bebyggelse blir ikke direkte berørt, men avkjørsler vil bli berørt, og flere private tomter må avstå grunn i forbindelse med tiltaket. Den viktigste konsekvensen av reguleringsforslaget er at trafikkforholdene for kjørende forbedres når forgjengerne flyttes fra kjørevei til fortau, samtidig som trafikksikkerheten for fotgjengerne vil forbedres vesentlig ved etablering av fortau langs den aktuelle strekningen på Røstbakken. Også syklistene vil få bedre forhold når forgjengerne blir borte fra kjøreveien, men situasjonen for disse blir ikke optimal 02 Saksdokumenter <> Dato: Vedlagte saksdokument 01. Oversiktskart + lokaliseringskart Forslag til reguleringsplankart Forslag til reguleringsbestemmelser

3 Utrykte vedlegg: Berørte planer og planstrategiske dokument Forhands Merknader 04. Forslagstillers planbeskrivelse og evt. forhåndsuttalelse. (Internettadresse/link)

4 03 Planfakta <> Beliggenhet Røstbakken ligger på den sydlige delen av Tromsøya, og går i øst-vestretning i forlengelse av Mellomveien fra sentrumsområdet. Planområdet strekker seg fra Nansenvegen i vest til Mellomveien i øst. Avgrensning og størrelse Planområdet omfatter den nordlige halvdelen av eksisterende kjørevei fra Nansenvegen til Mellomveien, inkl. nødvendig areal for fortau på nordsiden. Den aktuelle parsellen har en lengde på ca 650 m, og bredden varierer fra ca 6 til 12 m, størst ved kryss med tilstøtende veier. I tillegg inngår justering av krysset med Fagerlivegen, samt en del av samme inkl. fortau til krysset med Senjavegen. Planområdet er på totalt 5959 m2, og er regulert til formålene veg, gang-/og sykkelveg og annet vegformål. Samtlige formål er offentlige. Arealer: - Kjørevei 3026 m2 - Gang- sykkelvei 1725 m2 - Annet veiareal 1218 m2 Tilstøtende arealer brruk/status Tilstøtende arealer er i dag i hovedsak regulert til boligformål, og en del i øst til friluftsområde og offentlig formål. Helt i øst grenser området mot bysentret. Eksisterende bebyggelse Boligbebyggelsen langs veien består hovedsakelig av eldre trehus i en til to etasjer. Gjeldene reguleringsformål Det aktuelle planområdet er i gjeldende reguleringsplaner regulert til trafikkformål og boligformål, samt mindre arealer ved begge endene til grøntområder. Tilstøtende arealer er regulert til veiformål, boligformål grøntområder Eksisterende reguleringsplaner Eksisterende reguleringsplaner vil bli berørt ettersom totalbredden for veiformål økes ved 4

5 etablering av fortau. Veg og trafikkformål Den aktuelle delen av Røstbakken starter på ca kt. 83 i krysset med Nansenvegen, og stiger til ca kt 91 ved profil 90, for deretter å falle til ca kt 37 ved overgangen til Mellomvegen ved profil 650. Veien er asfaltert med asfaltbredde varierende fra ca 5,25 til 6,5 m. Den benyttes både som samlevei og som boligvei, og har også gjenomgangstrafikk. Veien er delvis smal og bratt, med 16% stigning på det meste, og er av varierende standard. Strekningen fra Røstbakktoppen til krysset med Alfheimvegen er enveiskjørt nedover mot øst. Den trafikkeres av en bybussrute, og busselskapet karakteriserer den som en av deres vanskeligste trace er Vinterstid Støy Biltrafikken lang vegen genererer støy, som også her er til sjenanse for tilstøtende boligbebyggelse. Enveiskjøringen på mesteparen av strekningen virker imidlertid også som et støyreduserende tiltak. Anbefalt støygrense ved nye boliger er satt til55 Lden på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, og 70 L5AF utenfor soverom mellom kl 23 og 07 Kollektivtrafikk Det er bussforbindelse til sentrum. Foreslåtte reguleringsformål Planen omfatter regulering av fortau langs Røstbakken på Tromsøya på en strekning på ca 650 m med start fra krysset med Nansenvegen i vest, og til Røstbakken går over i Mellomvegen. I tillegg er krysset med Fagerlivegen og en del av veien nord for krysset tatt med i planen. Fortauet er lagt på nordsiden av kjørevegen ettersom eksisterende fortau som skal tilknyttes ligger på denne siden. Dette ansees for øvrig også som den eneste realistiske løsningen pga bebyggelse og topografi. Fortauet har generelt en bredde på 3 m pluss 25 cm skulder. Detaljer i planen Fra pel 170 til 390 er bredden på fortauet foreslått innskrenket til 2,50 m for å unngå å komme for nært flere bolighus, og ved enden mot Mellomvegen er fortauet tilpasset eksisterende fortau og innkjørselen til to bolighus. Bredden er her ca 2,0 m. Traceen for 5

6 kjøreveien er ikke endret bortsett fra mindre tegningsmessige justeringer. Senterlinja er etter avtale med oppdragsgiver benyttet som reguleringsgrense mot syd, bortsett fra ved krysset med Fagerlivegen. Formålet Annen veigrunn/ tekniske anlegg er i hovedsak benyttet der tomtegrensene ikke går ut til veiformålet, samt der hvor det er nødvendig i forhold til grøfter, skjæringer og fyllinger. For øvrig er det forutsatt at mindre høydeforskjeller tas opp av lokale terrengjusteringer og/eller forstøtningsmurer. Planforslaget vil medføre at kommunen må innløse private arealer som endres fra boligformål til trafikkformål. I tillegg må det forventes at opparbeidete private områder som berøres må tilbakeføres til tilnærmet samme stand som før inngrepet, eller erstattes økonomisk 04 Beskrivelse av planprosessen Dato: Oppstartsmøte med byutvikling Annonsert oppstart av planarbeid (og tilskrevet partene) Folkemøte ja Offentlig ettersyn (1.gangsbehandling) 05 Byutviklingssjefens planvurdering Bakgrunn Bakgrunnen for reguleringsplanen er Tromsø kommunes ønske om å forbedre sikkerheten for myke trafikkanter langs den aktuelle delen av Røstbakken/Senjavegen. Målsettingen med planforslaget er å legge forholdene til rette for etablering av fortau langs Røstbakken og deler av Senjavegen, samtidig som tilstøtende eiendommer berøres minst mulig. Den viktigste konsekvensen av reguleringsforslaget er at trafikkforholdene for alle trafikkantgrupper forbedres når forgjengerne flyttes fra kjørevei til fortau. Trafikksikkerheten for forfotgjengerne vil forbedres vesentlig ved etablering av fortau 6

7 langs den aktuelle strekningen på Røstbakken og Senjavegen. Krysset med Hagavegen på toppen av Røstbakken bygges om og fortauet videreføres både på vestsiden av Røstbakken og nordover langs Senjavegen. Dette er en viktig del av planforutsetningen. Også syklistene vil få bedre forhold når forgjengerne blir borte fra kjørevegen, men situasjonen for disse blir ikke optimal. Syklistene betraktes som kjørende, og vi ønsker ikke at de skal benytte fortau. Løsningen i dette tilfelle vil da være at syklistene bør benytte kjørebanen. Byutviklingssjefen anbefaler reguleringsplan. 06 Vurdering av forhands merknader og evt. innsigelser I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet er det mottatt flg. uttalelser og forhåndsmerknader til planarbeidet. Merknadsstiller Statens vegvesen, brev datert 12. desember 2008 Statens vegvesen har ingen vesentlige merknader til planarbeidet. De ber imidlertid om at alternativ skilting vurderes slik at syklister evt. kan sykle opp Røstbakken uten å komme i konflikt med skiltingen. Skiltingen vurderes i et sammarbeidsprosjekt med Statens vegvesen om fremkommelighet for sykkelister. Troms fylkeskommune, Kulturetaten, brev datert 15. desember 2008 Troms fylkeskommune opplyser i brev av at de ikke kan se bort fra at det finnes ukjente legalfredete kulturminner i området, og varsler at de må foreta en undersøkelse av området for å avklare dette. Det er samtidig opplyst at befaringen ville kunne skje våren/sommeren I telefonsamtale med kulturetaten sommeren 2010 ble det opplyst at slike undersøkelser ikke kunne påregnes før sommeren Behandling av planen igangsettes før uttalelsen fra kulturetaten foreligger, men planen kan ikke godkjennes før dette er på plass. 7

8 Sametinget, brev datert 18. november 2008 Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det aktuelle område, og har derfor ingen merknader til tiltaket. Det minnes samtidig om opplysningsplikten dersom det skulle påtreffes gjenstander eller annet som viser eldre aktivitet i området. Merknaden tas til etterretning Troms Kraft Nett AS, brev dat. 19. november.10 Troms Kraft Nett AS opplyser at de på det aktuelle tidspunkt ikke har merknader til planen tiltaket. Tas til etterretning. Comminor AS, brev dat Comminor opplyser at strekningen Røstbakktoppen til Alfheimvegen blir trafikkert av en av deres bybussruter. Strekningen er enveiskjørt, men svært bratt, og ansees som en av selskapets vanskeligste traceer på vinteren. De vil advare mot å innskrenke veibredden i forbindelse med anlegg av fortau. For øvrig anser de tiltaket som en god løsning. Det er ikke forutsatt noen innskrenking av veibredden i reguleringsplanen. Dette bør heller ikke skje i forbindelse med detaljprosjekteringen Stein-Tore Hansen Hansen beklager at brøytingen og strøingen av Røstbakken er for dårlig. Han presiserer at et fortau må være gangbart hele året, og foreslår at det benyttes varmekabler eller tilsvarende. Det er ikke noen uenighet om at et fortau bør være gangbart hele året, men oppvarming er ikke gjennomførbart. 8

9 Marit Landsend, brev datert 9. desember 2008 Landsend er eier av Røstbakken 20. Hun opplyser at det er to fine bjørker i vegkanten inntil hennes eiendom, og at hun har plantet en hekk mot veien i stedet for gjerde. Hun ønsker at begge deler kan beholdes. Bjørkene må høyst sannsynlig fjernes, mens det er en viss mulighet for at hekken kan beholdes. Dette må imidlertid avklares i forbindelse med prosjekteringen Stig Brandzæg, e-post datert 10. desember 2008 Brandzæg er eier av Røstbakken 27. Han ønsker opplyst om, og evt. i hvilken grad eiendommer på sydsiden av Røstbakken blir berørt av tiltaket. Reguleringsplanen omfatter ikke arealer på sydsiden av dagens senterlinje på veien, bortsett fra i krysset med Fagerliveien, og utover dette blir eiendommer på sydsiden ikke berørt. Terje Wold, e-post datert 11. desember 2008 Wold er eier av eiendommen Røstbakken 18. Bolighuset på eiendommen er det som ligger nærmest Røstbakken på denne siden av veien. Avstanden fra veikant til huset er i dag fra ca 4,9 til 5,3 m, mens avstanden til fortauet, som her er regulert med en bredde på 2,5 m, vil bli ca 2,5 til 3,0 m. Arealet mot veien er opparbeidet med belegningsstein, med varierende høydeforskjell mellom utkjøringen fra garasjen og boligen. Han ønsker forståelig nok at det tas spesielt hensyn til situasjonen, og foresår at fortauet gjøres smalest mulig, at veien forskyves noe mot syd, og at det lages et markant skille mellom fortauet og tomta. I tillegg må de tiltakene som gjennomføres utføres med god kvalitet, slik at estetikk, utforming og funksjonalitet ivaretas, og ikke forringer eiendommens utseende og verdi Det er ikke foreslått å gjøre noe med dagens veglinje da dette vil gi en dårligere linjeføring, og berøre eiendommer på motsatt side av veien. Fortauet er imidlertid innskrenket fra 3,0 til 2,5 m fra profil 170 til 390, og vil ikke komme fysisk inn på den aktuelle eiendommen, men vil likevel berøre den i anleggsperioden og i forbindelse med bruken. Prosjektering og utførelse av tiltakene på eiendommen i forbindelse med etablering av fortauet forutsettes 9

10 gjort i samråd med eieren. Unni Kjær, e-post datert 5. januar 2009 Unni Kjær ønsker å vite hvilke konsekvenser etablering av fortau vil ha for hennes eiendom Røstbakken 10. Røstbakken 10 vil bli litt berørt av det planlagte fortauet. Grunnervervet vil skje i samarbeid med grunneier. Planprosessens spesielle sider Avklaringer mht. fylkeskultur. Det forlanges gravinger og disse forutsettes utført i mai/juni 2011 Nærmere om fylkeskommunens kulturavdelings krav TROMSØ KOMMUNE RØSTBAKKEN (P2) FORTAU RØSTBAKKTOPPEN - MELLOMVEGEN REGULERINGSPLAN, RESULTAT AV BEFARING, BEHOV FOR YTTERL1GERE UNDERSØKELSER Kulturetaten skriver følgende; Vi har nå foretatt visuell befaring langs strekningen hvor del skal etableres fortau i Røstbakken. 1 et parti langs traseen ser vi behov for å foreta maskinell flateavdekking. Dette gjelder strekningen som ligger langs Austadgården gnr. 200/1976. Strekningen som er aktuell måler ca. 100 meter. Flateavdekkingen vil ta 2 dager og vil komme på ,-. 1 tillegg vil det bli nødvendig a ta 2-3 trekullprøver hvis det kommer frem spor av trekull eller annet organisk materiale. Hver prøve koster kr 5000,-. Hvis vi skal Ieie inn gravemaskin og fører vil utgiftene til dette komme i tillegg, Undersøkelsen må bestilles skriftlig med aksept av kostnader. Vi gjør oppmerksom på at vi på våren og høsten har stor pågang av bestillinger. Det er derfor viktig at bestilling sendes i god tid for flateavdekkingen ønskes gjennomført, Tromsø kommune må varsle grunneiere i god tid om ai vi skal gjennomføre maskinell flateavdekking som betyr at vi skal gjennomfyre arkeologiske undersøkelser ined gravemaskin på eiendommene som vi ser behov for å undersøke nærmere innenfor reguleringsplanen. Dette vil medføre plen og evt. trær og busker 10

11 som er innenfor reguleringsplanen blir ødelagt/fjernet Hvis kommunen selv skal stille med gravemaskin må maskinen ha flatt skjær og skuffen må være ca. 1 meter til 1,5 meter bred. Gravemaskinen må ha beltehjul. Kommunen v/eiendomssjefen som tiltakshaver har kommentert dette nærmere; FORTAU RØSTBAKKEN - PLAN FYLKESKOMMUNENS ADGANG TIL Å KREVE KULTURMINNEUNDERS0KELSER Fylkeskommunen har som kjent i reguleringsprosessen rundt fortau langs Røstbakken, kommet med krav om feltundersøkelser før de kan avgi uttalelse til planforslaget. Ved brev av kreves det maskinell flateavdekking av ca 100 meter av traseen. Kostnadene ved undersøkelsene kreves under henvisning til kulturminneloven 10 dekket av tiltakshaver. De samlede kostnadene beløper seg til mer enn kr ,-. Eiendom er av den klare oppfatning at kravene gar langt utover det fylkeskultur har hjemmel til å stille. Pa grunn av den forsinkelse fylkekommunens urettmessige krav har medført, star nå fortausbyggingen i fare for ikke a bli realisert ettersom finansiering gjennom TP2-midler forutsetter bygging i 1øpet av Nedenfor vil vi kort redegjøre for vårt syn. Forholdet til kulturminner ved regulering fremgår av kulturminneloven 9, 3. ledd, jf 1.ledd som pålegger kommunen en 11

12 undersøkelsesplikt ved utarbeidelse av reguleringsplan. Undersøkelsen skal avdekke om tiltaket/planen vil virke inn på automatisk fredede kulturminner. Undersøkelsesplikten er i henhold til bestemmelsens andre ledd overholdt dersom planforslaget fremlegges kulturvernmyndighetene til uttalelse. Uttalelse skal foreligge innen tre måneder. Dersom kulturvernmyndighetene finner at tiltaket/planen berører automatisk fredete kulturminner kan det kreves ytterligere en måneds frist. Pa samme mate fremgår det av rundskriv T-4/92 under pkt. 3.4 at det er tilstrekkelig for kommunen å sende planen til fylkeskommunen for uttalelse. Fylkeskommunen er rette myndighet etter loven og foretar de nødvendige undersøkelser. En naturlig forståelse av dette er at fylkeskommunen som kulturvernmyndighet skal gi uttalelse om det i det aktuelle omradet finnes kjente automatisk fredete kulturminner. Bestemmelsen gir imidlertid ikke etter sin ordlyd hjemmel til å kreve at det foretas søk etter mulige automatisk fredete kulturminner i det aktuelle omradet for fylkeskommunen avgir sin uttalelse til planen. Enda mindre gir den fylkeskommunen rett til a kreve kostnadene ved slike søk dekket av kommunen. En slik forståelse gir også god sammenheng i loven ettersom kostnadsdekning etter 10 kun kan kreves ved særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for a verne dem. Dette må forstås som kjente lokaliteter og ikke søk etter mulige nye lokaliteter. 1 dette tilfellet bar man krevd at det skal foretas søk etter mulige automatisk fredete kulturminner basert på 1øse antagelser om at det kan finnes slike i det aktuelle omradet. Det er kun vist til høydcn over havet samt at det er funnet et sø1vhalsring i nærheten tidligere. Det fremkommer ingen opplysninger om at det finnes automatisk fredete kulturminner i fortaustraseen eller at det kan påvirke allerede kjente lokaliteter. Vår oppfatning er derfor at forholdet til undersøkelsesplikten i 9 er ivaretatt og at planen kan Iegges ut til offentlig ettersyn uten ytterligere undersøkelser fra fylkeskultur sin side. En slik praksis som det her Iegges opp til vil medfore at det blir svært vanskelig å få gjennomført viktige offentlige tiltak i Tromsø og har etter var oppfatning ikke hjemmel i kulturminneloven. Vi ber derfor om at reguleringsprosessen kommer i gang igjen så 12

13 snart som mulig slik at planen kan bli vedtatt og fortausbyggingen i det minste kan komme i gang i løpet av 2011.Vi er klar over at fremgangsmaten som skissert ovenfor kan medføre en innsigelse fra kulturvernmyndighetene. Det er selvfø1gelig ikke ønskelig, men det vil i alle fall bidra til en nødvendig avklaring av kulturvernmyndigbetenes rolle i fremtidige reguleringsprosesser selv om vi antageligvis må se langt etter fortau i Røstbakken. Byutviklingssjefen/, H.westerås 13