Nettverk for å lære klimatilpasning hvordan og hvorfor? Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Wp 4 Beslutningsprosesser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nettverk for å lære klimatilpasning hvordan og hvorfor? Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Wp 4 Beslutningsprosesser"

Kato Nilssen
5 år siden
Visninger:

2 Nettverk for å lære klimatilpasning hvordan og hvorfor? Seniorforsker Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Wp 4 Beslutningsprosesser

3 Ny rapport Praktiske retningslinjer for etablering og styring av nettverk for at kommuner skal lære klimatilpasning og ta i bruk ny kunnskap. Mange av resultatene kan overføres til nettverk med andre aktører (statlige, private). Basert på evaluering av 3 nettverk.

4 Nettverk 1 Evaluering av nettverk for Klimatilpasning med storkommune og 4 små nabokommuner + fylkeskommune Intervju av 5 deltakere etter avslutning av nettverket: Organisering av nettverket Evaluering av nettverket Kunnskap tatt med tilbake til kommunen

5 Nettverk 2 Samarbeid med NIBR, Gro S. Hanssen, NFR-prosjekt GovRisk på samme tema. Når vi slår sammen intervjudata, blir funnene mer robuste. Evaluering av nettverk mellom 2 kommuner, statlige etater, fylkeskommune, fylkesmann 7 intervju om omtrent samme tema. Felles publikasjon, tidsskriftartikkel: Hauge, Å.H, Hanssen, G.S & Flyen, C: Multilevel networks for climate change adaptation what Works? International Journal of Climate Change Strategies and Management. ISSN (Published online 7 August 2018)

Nettverk 3 Klimatilpasningsnettverk med 8 kommuner, fylkeskommune. Fylkeskommunen fikk finansiering fra Miljødirektoratet til etablering av nytt nettverk.

6 Nettverk 3 Klimatilpasningsnettverk med 8 kommuner, fylkeskommune. Fylkeskommunen fikk finansiering fra Miljødirektoratet til etablering av nytt nettverk. Etablert og driftet i samarbeid med SINTEF Byggforsk. Brukte funn fra evalueringen av de to andre nettverkene for å organisere det nye. Gruppeintervju, gruppeinndelt og i plenum, totalt 15 deltakere.

7 Nettverkstigen (Gro Hanssen, NIBR)

8 Hvorfor lære i nettverk? Argumenter for å bruke tid på nettverk

9 Klimaservice 3 bein Climate services: services helping stakeholders in decision making processes related to climate adaptation. Main types include (NRC, 2009): "PROCESS OVER PRODUCT" 1) Decision support products: Products as data, maps, scenarios, models, documents etc. that contain information to support decision processes; 2) Decision support services: Consultations, teaching or interactions making the users more capable of using decision support products. These services are less visible, but are as important as the products; 3) Decision support systems: Networks between individuals, municipalities, and organisations supporting how to use products and services.

10 Hvorfor nettverk? Viktig måte å skape holdningsendring og påvirke til konkrete tiltak for klima Mange små kommuner har aldri vært del av klima- el miljønettverk viktig å nå disse Er det for mange nettverk? Prioritering og strategi De nettverkene man deltar i må være spisset og gode Nettverkene må fungere etter hensikt, være forankret og fokusere på implementering av kunnskap i egen organisasjon.

Hvorfor virker nettverk for læring? Nettverk utnytter sosialpsykologiske prosesser for å lære klimatilpasning. Hva andre mennesker gjør er en av de sterkeste påvirkningene for endring.

11 Hvorfor virker nettverk for læring? Nettverk utnytter sosialpsykologiske prosesser for å lære klimatilpasning. Hva andre mennesker gjør er en av de sterkeste påvirkningene for endring. NB: De samme mekanismene virker også i andre typer miljøer som kan motvirke de gode effektene vi ønsker. Skaper arena for felles oversetting av vitenskapelig kunnskap til konkrete tiltak. Viktig for utvikling og spredning av veiledningsmateriale.

com Vi har behov for å bli sett og rost av mennesker som er viktige for oss, "significant other". Det forsterker klimavennlige handlinger.

12 Deskreptive normer Vi ser til andre for å finne ut hvordan man bør oppføre seg. Verdier påvirkes av de gruppene vi ønsker å tilhøre. Sosiale strategier for endring! Kilde: Vi har behov for å bli sett og rost av mennesker som er viktige for oss, "significant other". Det forsterker klimavennlige handlinger. Observere eller vite om andres klimahandlinger fører til mer klimavennlige handlinger, hvis dette er noen vi ønsker å ligne. Vi har vanskelig for å innrømme denne påvirkningen. *Ref: Allcott, 2011; Nolan m. fl. 2008; Schultz m fl., 2007; Cialdini & Goldstein, 2004

Sosial læring Læring i felleskap fører i større grad til endring i holdninger/ verdier Læring sammen med andre har sterkere effekt enn å lese, reflektere el rette opp

Forbildeeksempler, personlige fortellinger har sterk effekt Å se hva andre oppnår, inspirerer til å prøve det samme.

13 Sosial læring Læring i felleskap fører i større grad til endring i holdninger/ verdier Læring sammen med andre har sterkere effekt enn å lese, reflektere el rette opp feil alene. Feedback loops evaluering, fører dermed ikke bare til retting av feil, men kan føre til endring av prosedyrer og til endring av verdier og identitet. Forbildeeksempler, personlige fortellinger har sterk effekt Å se hva andre oppnår, inspirerer til å prøve det samme. Ansikt til ansikt: Mer effektiv kommunikasjon enn gjennom media Rollemodeller effektivt. Budskap fra en i din egen gruppe mer troverdig.* *Ref: Graziano & Gillingham, 2014; Hauge m fl.; 2013 *Ref: Sussman & Gifford, 2013; Klöckner, 2015

14 Konkurranse og fellesskap Konkurranse: I nettverk (el mellom nettverk) kan man utnytte menneskers konkurransebehov. Observere eller vite om andres klimahandlinger fører til at folk prøver å være bedre enn de andre. Statussymboler kan hjelpe klimasaken (eks Tesla). Sterkere sammen: Lett å føle seg hjelpeløs med en oppgave alene blir passiv. Nettverk øker tilliten til at man sammen kan oppnå noe også lokalt. Mennesker endrer lettere oppfatning om en sak hvis de er i en gruppe der det er sterk konsensus om temaet. *Ref: Griskevicius m fl. 2010; Sussman m fl., 2013; Goldstein m fl., 2008 *Ref: Stoknes, 2015; Van der Linden m. fl., 2015

15 Hvordan sikre at kunnskapen lært i nettverk fører til handling i egen organisasjon/ kommune? Fokus og omfang Deltakere Organisering Forankring

16 Fokus og omfang Tilstrekkelig med 4 samlinger med lekser over et år for innføring i klimatilpasning, hvis dette er hovedfokus. Klimatilpasn. kan da bli innlemmet i planer og føre til konkrete tiltak Tidsaspektet viktig modningstid mellom samlingene, aktiv bruk av "lekser". Nettverk i to trinn? 1) overordnet planlegging 2) tekniske tiltak Deltakerne inkludert i detaljeringen av program Lekser som involverer andre ansatte i deltakerorganisasjonene

17 Fokus og omfang Eks på tema som er positivt evaluert: Dele tekster for klimatilpasn. inn i ROS, kommuneplaner og delplaner Klimahistorikk Lovverk, ansvar og forsikring GIS/ visualisering av klimascenarioer Tverretatlig arbeid om klima hvordan organisere? Gjennomgang veiledere/ nettsider Fordeler m/ læring i nettverk Hvordan implementere i egen organisasjon Eks på tekniske løsninger Eks lekser: Presentere relevante veiledere for kolleger i egen kommune Gå gjennom og presentere klimahistorikk for kolleger i kommunen Undersøk ROS og kommuneplaner for klimatilpasning, diskuter med ansvarlige

18 Deltakere Om tverrfaglighet: "I forhold til samarbeid på tvers, man må involvere seg i områder man ikke jobber med på daglig basis. Det er nyttig å løfte blikket litt, både i egen kommune og i nettverket på tvers av andre kommuner." Flernivå-nettverk medl. fra flere nivå. Gir legitimitet og læring. Bør være 2 deltakere fra hver kommune/ organisasjon, fra ulike avdelinger. Lettere å ta kunnskapen videre i fellesskap. Skaper felles fokus på klimatilpasn. på tvers av avd. Tverrfaglig: deltakere med ulike typer ansvar. Gir forståelse for kompleksitet og helhet. Deltakere må velges m/ omhu i samarbeid m kommunen: Deltakerne må ha roller i organisasjonen som gjør at de kan påvirke. Leder- el koordinator. Deltakerne bør ha personlighet som gjør at de kan påvirke.

19 Organisering "Det har vært interessant å høre hva andre kommuner jobber med, både suksesshistoriene og utfordringene." Ledelse av gruppa må skape trygghet for samarbeid: Likestille medlemmene og verdsette alles erfaringer. Lekser må gis prioritet og involvere andre i hjemorganisasjonen (forankring). Noen eksterne foredragsholdere, MEN å høre erfaringer om klimatilpasning/ utfordringer fra de andre kommunene verdsettes høyest (gruppearbeid + plenum). Møtested på omgang likestiller/ gir mulighet for deltakelse fra andre i kommunen. Parallelle sesjoner kan vurderes der medlemmene har svært ulike interesser.

20 Forankring Invitasjon om nettverk må gå til politisk ledelse. Invitasjon bør inneholde info om hvordan velge ut deltakere som kan forankre kunnskapen. Deltakelse må signeres av politisk ledelse. Om planer for videreføring av kunnskapen: "Lag saker til politisk behandling eller orientering. De må stemme over en sak og må sette seg inn i det." "Det er nyttig å ha grupper på tvers. Det har vært en lang prosess for å få til denne gruppa." Politisk ledelse bør inviteres til del av første samling. Deltakerne må bli gitt arenaer hvor de kan lære bort det de har lært i hjemkommunen, også til politikerne. Tid til lekser må prioriteres og involvere flere ansatte. Fokuser på hvordan ta kunnskapen videre i egen organisasjon konkrete planer på nettverkssamling.

21 Forankring "Jeg kjenner på en større trygghet for å påvirke etter å ha vært med i nettverk. Jeg tar kontakt med de som jobber med de ulike temaene i planene, og sier; ta med dette, ta med dette "

22 Pilot Utføre i henhold til forskning, teste og evaluere.

23 Tusen takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Hva er vitsen med nettverk for klimatilpasning? Åshild L Hauge og Cecilie Flyen

Hva er vitsen med nettverk for klimatilpasning? Åshild L Hauge og Cecilie Flyen Evaluering av nettverk for Klimatilpasning mellom storkommune Trondheim og 4 små nabokommuner + fylkeskommune Intervju av