Nasjonal Helseøvelse 2018 (LIVE delen) Spesifikasjon av Trenings- og øvingspakke KOM nr3

Transkript

1 Versjon: 4 Oppdatert dato: 12.apr 18 Oppdatert av: Arbeidsgruppe kommuneøvelser Nasjonal Helseøvelse 2018 (LIVE delen) Spesifikasjon av Trenings- og øvingspakke KOM nr3 Navn på «trening og øvingspakken: Masseforflytning/evakuering Hovedtema som trenings og øvingspakken tilhører: Masseskade, CBRNE, beredskapsledelse og helsehjelp til involverte/evakuerte Primære deltakere / Hovedmålgruppe(r): Andre deltakere: Kriseledelsen Spesialisthelsetjenesten med AMK og akuttmottak Legetjenester Nødetater Legevakt Forsvaret PECC (Patient Evacuation Coordination POSOM (psykososial omsorg)/kriseteam Cell) Evakuerte og pårørendesenter (EPS) Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum Legevaktformidling/legevaktsentral (FORF) så som Røde kors og andre frivillige Øvrige kommunale helsetjenester som sykehjem og organisasjoner hjemmetjeneste og andre aktuelle tjenesteområder. Sivilforsvaret Tekniske tjenester i kommunen med eksterne samarbeidspartnere Hensikt, målsettinger og føringer Hensikt Hva ønskes oppnådd: Teste kommunehelsetjenestens evne til å fylle sin rolle i helhetlig medisinsk og evakueringskonsept fra fred, krise til krig. Det skal skje i samhandling med ressurser fra helseforetak og forsvaret, samt forsterkingsressurser Øke kunnskapen om og øve Totalforsvarskonseptet Kvalitetssikre, gjennomgå og samordne planverk og øve helsetjenestens arbeid, organisering og rutiner Ordinære helsetjenester skal samtidig ivaretas. Det vil si at all vanlig virksomhet skal gå som vanlig Mål som legges til grunn: Mål som kommer til anvendelse konkret for denne øvingspakken er hentet fra mål for Nasjonal Helseøvelse 2018: Hovedmål: Øke kunnskapen og øve «Totalforsvarskonseptet» 1. Styrke nasjonal evne til krisehåndtering og koordinering av helsetjenesten i hele spekteret fra fred, krise til krig. 2. Styrke samhandling mellom helsetjenesten, forsvaret, og andre sivile aktører det er naturlig å samvirke med i hele spekteret fra fred, krise og krig. Dette inkluderer også frivillige organisasjoner. 3. Styrke helsetjenestens evne til å yte akuttmedisinsk hjelp og andre helse- og omsorgstjenester til sivilbefolkningen og til forsvaret i hele spekteret fra fred, krise til krig. Felles delmål: 1. Økt kunnskap om fasen før krig og øke evnen til å sørge for nødvendig helsetjenester i denne fasen. 2. Økt kunnskap i helsetjenesten om begrepet hybrid krigføring. Herunder kjennskap til utfordringer for samfunnet generelt og utfordringer for helsetjenesten spesielt. Samt hvilke tiltak som kan være blant de man bør iverksette for å håndtere utfordringer for helsetjenesten. 1

2 3. At nasjonale planer, konsepter, veiledere, retningslinjer og prosedyrer blir utviklet, tilpasset og implementert i helsetjenesten og forsvaret på en koordinert / samordnet måte. Dette gjelder blant annet: - Nasjonal helseberedskapsplan - Sivilt beredskapssystem (SBS) for helsesektoren - Helhetlig medisinsk behandling og evakueringskonsept - Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested - Nasjonal veileder for masseskade triage - Nasjonal prosedyre Nødetatenes samvirke med livstruende pågående vold - Retningslinjer for håndtering av CBRNE hendelser med personskade. - Nasjonal Traumeplan - Nasjonalt sambandsreglement for nødetatene 4. At relevante aktører blir kjent med egne og hverandres avtaler og beredskapsplaner. 5. Øke befolkningens tillit til at helsetjenesten kan ivareta sine oppgaver i hele spekteret fra fred, krise til krig. 6. Styrke beredskap / kriseledelsen i helseforetak og kommuner sin evne til å lede i hele spekteret fra fred, krise til krig. Detaljerte mål: 1. Kommunen skal ha en beredskap / kriseledelse som fører til at kommunens ressurser utnyttes på en god måte for å gi forsvaret og sivilbefolkningen nødvendige helsetjenester. 2. Å ivareta ordinære kommunehelsetjenester under en samtidig omfattende hendelse. 3. Kvalitetssikre, gjennomgå og samordne planverk og øve kommunehelsetjenestens arbeid, organisering og rutiner 4. Relevante aktører i kommunehelsetjenesten skal i samhandling med ressurser fra legevakttjenesten, helseforetak, forsvaret, nødetater samt øvrige forsterkningsressurser, kunne fylle sin rolle i helhetlig medisinsk behandling og i evakueringskonseptet, i fred krise og krig. Lokale målsettinger: 1. Hurtig varsling -dialog med AMK/PECC/Legevaktsformidling og legevaktstjeneste 2. Hurtig varsling og drift av kommunens kriseledelse evt. andre kommuners kriseledelse 3. Tilstrekkelig mobilisering og fordeling av ressurser 4. Rask og riktig triagering 5. Å yte nødvendig helsehjelp til skadde og evakuerte 6. Mestre å etablere skademottak av pasienter og planlegge øvrig pasientforløp ut i fra kapasitet i egen organisasjon 7. Sikre korrekt og rask kommunikasjon mellom involverte organisasjoner/fagenheter/dps/eps, frivillige, liaison, andre kommuner 8. Sikre korrekt og rask kommunikasjon mot Forsvaret der det er naturlig. 9. Sikre korrekt dokumentasjon/loggføring 10. Sørge for nødvendig og relevant informasjon til pasienter, pårørende, samfunnet for øvrig 11. Å ivareta ordinære helsetjenester i kommunen, på en tilstrekkelig måte 12. Rapportering til fylkesmannen via kriseledelsen Dokumenter som legges til grunn: Myndighetskrav Lover Sivilbeskyttelsesloven Helseberedskapsloven om sosial og helsemessig Folkehelseloven kap 3, miljørettet helsevern 2

3 Forskrifter Forskrift om kommunal beredskapsplikt om kommunal beredskapsplikt Veiledende dokument Forskrift om miljørettet helsevern 5 og 6 om miljørettet helsevern Veiledere Nasjonal helseberedskapsplan Sivilt beredskapssystem (SBS) for helsesektoren Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested, Prosedyrer / konsepter eks: Håndbøker, litteratur Nasjonal veileder for masseskade triage Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE hendelser med personskade Nasjonal Traumeplan Nasjonalt sambandsreglement for nødetatene Ta i bruk følgende konsepter som er under utvikling: Helhetlig medisinsk behandling og evakueringskonsept Utvikling av ledelsesmodell sivil-militært samvirke innen helse og sanitet Styrkedisponering av helsepersonell Logistikk - forsyningsberedskap Andre dokumenter som legges til grunn eks: ROS, tidligere erfaringer, virksomhetsplaner, planer andre dokument Beskrivelse av scenario og øvelsestyper: Virksomhets-, kommunale-, fylkesvise- og nasjonale ROS analyser Lærdalsbrannen/Tunnelbranner PLIVO- situasjoner som f.eks. Valdresekspressen og 22. juli 2011 Utøya og Regjeringskvartalet Oslo, Snøskred på Svalbard 2016 Aktuelle kriger, terrorhendelser og konflikter i verden Kommunens krise- og beredskapsplan Helse- og sosial beredskapsplan Kontinuitetsplaner Pandemiplan Smittevernplan Andre fagplaner og retningslinjer Scenario 1: På grunn av krigshandlinger / annen stor hendelse får kommunen overført et stort antall soldater som har behov for behandling. Ved en troppetransport kolliderer et militært kjøretøy med et større antall soldater med et lokalt kjøretøy. 8 soldater blir hardt skadet, og skadeomfang på andre involverte er usikkert. Sivile nødetater blir anmodet om støtte/kalles ut. Det vil være behov for frigjøring av sengeplasser fra sykehus eller sykehjem. Kommunen må ta imot pasienter ved alders- og sykehjem, samt skaffe alternativt opphold for beboere. Som en konsekvens av dette kan det være aktuelt med evakuering av alders-sykehjem til annet sted i kommunen evt også nabokommune(r). En sykehjemsavdeling må ryddes, for å fungere som avlastningssted. Dette kan være avlastning for lokalsykehuset. De friskeste sykehuspasientene/ skadde som ikke er kritisk skadet kan flyttes hit til den ledige sykehjemsavdelingen. Dette vil sikre frigjøring av plass på sykehuset. Skademottak bør skje på lokalt sykehus. På øvelsesdag stasjoneres legevakt på legevaktas lokaler. Øvingsmomenter: Helhetlig medisinsk evakuerings og behandlingskonsept 3

4 Varsling, organisering og gjennomføring av evakuering/masseforflytning av mange pasienter med til dels stort oppfølgingsbehov fra kommunens helsetjenester Masseforflytning/evakuering av mennesker vil kunne være aktuelt både innen kommune og ut av kommune Håndtering av pasienter, pasientinformasjon, dokumentasjon, ha kontroll på pasienter Stor hendelse i egen kommune Mottak av utskrevne fra sykehus Evakuering av alders-sykehjem. I øvelsesscenario er det tenkt å tømme en sykehjemsavdeling. Dersom dette ikke gir tilstrekkelig rom og plass kan leie av camping eller hotell i sentrum være aktuelt. Idrettshaller eller forsamlingslokaler Etablere EPS Kapasitet helsetjeneste (utstyr, medisiner, alternative bo- og behandlingssteder). Ivaretakelse av eksisterende omsorgsbehov (ordinær helsetjeneste) Samvirke, kommunikasjon, informasjon internt i kommunen og mellom kommune og over- sideordnet myndighet Kapasitet over tid flere samtidige hendelser Skalering: Hva om kommunen må overta 100 pasienter utskrevet fra sykehus? Da er frigjort sykehjemsavdeling ikke nok plass og man må vurdere leie av private aktører som camping og hotell. Er tallet så høyt er det riktig å tenke forflytning også til nabokommuner. Avtaler med leverandører (mat, transport, personell, aggregat) Har kommunen dekkende planverk, harmonerer de med planene til helse? Øvelse med frigjøring av plass på en avdeling på et sykehjem er adekvat. Det kan være nyttig for kommunen uansett, og være samme løsning man bruker dersom brann eller annen hendelse berører f.eks aldersboliger eller omsorgsboliger Scenario 2: På grunn av krigshandlinger som nærmer seg må en del av kommunens befolkning evakueres. Kommunen har samtidig press på egne ressurser og i samarbeid med politiet blir det sendt en anmodning til forsvaret om bistand til evakuering. Kommunen blir via fylkesmannen og politiet bedt om at kommunens innbyggere i et gitt område må evakueres. Kommunens ressurser er presset allerede og via politi ber de om at forsvaret anmodes om å støtte kommunen med evakueringen. Dette vil både trygge sikkerheten for innbyggerne samt støtte kommunen med en viktig ressurs. Det bor personer i området som skal evakueres. Kommunen må klargjøre mottak og registrering av de evakuerte, og legge til rette for at de evakuerte kan forlegges i egnede lokaler over lengre tid. Øvingsmomenter: Helhetlig medisinsk evakuerings og behandlingskonsept Varsling, organisering og gjennomføring av evakuering/masseforflytning av mange personer Håndtering de evakuerte, informasjon om de evakuerte, dokumentasjon Vurdering av ulike lokaler (lokaler hvor de evakuerte kan oppholde seg over tid) tilpasset mottak av de evakuerte Etablere EPS Ivareta informasjonsbehovet for evakuerte, pårørende og befolkning for øvrig Kapasitet helsetjeneste (utstyr, medisiner, alternative bo- og behandlingssteder). Ivaretakelse av eksisterende omsorgsbehov (ordinær helsetjeneste) Samvirke, kommunikasjon, informasjon internt i kommunen og mellom kommune og over- sideordnet myndighet Kapasitet over tid flere samtidige hendelser Har kommunen dekkende planverk, harmonerer de med planene til helse? Kort beskrivelse av hvordan denne øvingspakken henger sammen med andre øvingspakker i Nasjonal Helseøvelse 2018: Øvingspakke for kommunehelsetjeneste henger sammen med de øvrige øvingspakkene for kommunene legevaktstjeneste, kommunal kriseledelse, CBRNE- hendelse, masseskade og masseforflytning. Sykehus: Masseskade, evakuering av sykehus, bortfall av kritisk infrastruktur Prehospitale tjenester: Sikkerhet ute prehospitalt, Samarbeid AMK og Forsvaret, Håndtering av skadde- masseskade Beskrivelse av tiltak for å samordne med andre «øvingspakker»: Leder av de ulike arbeidsgruppene deltar i andre grupper og deling av informasjon i SharePoint. Det er videre behov for spesifikke møter for samordning og harmonisering av øvingspakker. 4

5 Planleggingsfasen: Gjennomføringsfasen: Etterarbeid: Felles dag for samordning av øvingspakkene for sentrale personer i prosjektet. Koordinere ressursinnsats ift sykehus og politi slik at de har tilgjengelige ressurser til denne øvingspakken. Samhandling mellom aktørene. Avklart hvordan vi øver, at det vi øver er samordnet og at kommunene, prehospitalt og sykehus øver samme dag. Felles evaluering. Kort beskrivelse av hvordan hensikten og målene skal oppnås - herunder hvilken type øvelse(r) som skal gjennomføres: Workshops med involverte i øvelsen Samordning / avstemming av planverk, prosedyrer, rutiner og retningslinjer osv. Øke kunnskap om planverk, identifisere ansvar- og rolleforståelse, identifisere evt. ulik forståelse og bruk av planverk. Øves også via diskusjonsøvelse. Ferdighetstrening Øver spesifikke ferdigheter etter analyse av hvilke ferdigheter det er nødvendig for ledere eller mannskap å øve på. Påfyll av teorikunnskap i forkant, Masseskade, triagering (masseskadetriage), pasientmottak Nødnett og CIM Etablering og drift av EPS Triagering masseskade og CBRNE som er tilgjengelig på NAKOS portalen som nettkurs. E-læringskurs/kurs i beredskapsledelse og totalforsvaret. Funksjonsøvelser for varslingsplaner og systemer, samband og evt. ny metodikk Varsling via Nødnett, telefon og CIM: Opplæring/kompetanseheving og trening i bruk av de ulike systemene, vurdere behov for oppgradering av system. Kan også øves via diskusjons- og fullskalaøvelse. Teste funksjon eller teknikk. Teste sjekklister. Teste beslutningsprosesser innen og mellom organisasjoner og hele eller deler av et planverk: Kommunikasjon og dialog med, sykehus, AMK, PECC, legevaktsformidling, legevaktstjeneste og kommunens helsetjenester som f.eks helsestasjon, hjemmesykepleie, sykehjem, rehabilitering, tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemming, rus og psykiatriske problemer Diskusjonsøvelse Kommunikasjon og dialog med, sykehus, AMK, PECC, legevaktsformidling, legevaktstjeneste og kommunens helsetjenester som f.eks helsestasjon, hjemmesykepleie, sykehjem, rehabilitering, tjenester for mennesker med psykisk utviklingshemmede, rus og psykiatriske problemer Dokumentasjon/loggføring vha. fagprogram, eventuelt manuell loggføring husk etterregistrering/journalføring Samordning / avstemming av planverk, prosedyrer, rutiner og retningslinjer osv. Øke kunnskap om planverk, identifisere ansvar- og rolleforståelse, identifisere evt. ulik forståelse og bruk av planverk. Resonnere rundt spesielle momenter/spørsmål. Forberedelse til øvelsen Øves også fullskala. Spilløvelser Teste og/eller utvikle praktiske og konkrete problemstillinger og evner i krisehåndteringen. Teste rutiner og systemer. Teste samvirke med andre aktører og deres oppgaver i krisehåndteringen. Utvikle samvirkeplattformer og modeller for informasjonsutveksling med andre aktører. Utvikle, teste og dele situasjonsbilder internt, så vel som eksternt - mellom aktører. 5

6 Etablere kriseledelse Etablere mottak av pasienter og planlegg øvrig pasientforløp ut i fra kapasitet i egen organisasjon Triagering samt yte nødvendig helsehjelp til skadde og evakuerte Dokumentasjon/loggføring vha. fagprogram, eventuelt manuell loggføring husk etterregistrering/journalføring Samvirke med kommunens kriseledelse evt. andre kommuners kriseledelse, nødetater, spesialisthelsetjeneste, forsvaret inkludert liaisoner Etablere informasjonskanaler/informasjonsutveksling og avklare om hvem skal vite hva? Kompetanse og ressurser Beskrivelse av hvilken kompetanse deltakerne må tilføres før fullskala / LIVE øvelsen På individnivå: Skal ha kjennskap til relevant planverk, prosedyrer og retningslinjer både sentralt og lokalt Skal kunne motta mange skadde og uskadde involverte Skal kunne triagering/retriagering, gi adekvat behandling/oppfølging til pasientene/involverte, herunder pasienter med skader typisk for krig Skal mestre dialog med kriseledelsen i kommunen, skadestedsledelsen og legevaktstjenesten Skal kunne samhandle med Forsvarets liaison i forhold til involverte soldater som ankommer kommunal helsetjeneste Skal kunne avklare identitet og status på pasienter og melde dette til riktig instans Skal kunne utføre pasient-tracking inn i kommunale helsetjenester eventuelt overføring til spesialisthelsetjenesten Skal mestre dialog med andre relevante kommuners tjenesteapparat for å få bistand eller bistå Skal mestre dialog med legevaktsentralen, AMK og PECC Skal kunne bistå i drift av EPS samt kommunikasjon mellom kommunehelsetjeneste og EPS Skal kjenne til og følge kommunens systemer for kontinuitetsplanlegging. På organisasjons og systemnivå: Skal kunne etablere og drifte kriseledelse Skal kunne etablere og drifte EPS Skal sørge for kontinuitet i tjenesten med tanke på langvarig påkjenning Beskrivelse av tiltak for å sikre at nødvendig kunnskap og ferdigheter er på plass før Live / fullskalaøvelsen 6

7 Personell behov i planlegging og tilrettelegging av «øvingspakken» (Roller som må dekkes): Planleggingen: 1(2) person i kommunen. Train the trainer, representant for beredskapsledelse, kommunehelsetjeneste, lokal øvingsleder Tilrettelegging i kommunen: 2 (3) Bevertning og eventuelle transportbehov. Personellbehov i ledelse av gjennomføringen av «øvingspakken» Øvingsledelse: Lokal øvingsleder på øvingssted/kommune Leder spillstab og kontrollere (kan være felles med prehospitalt / sykehus) Lokal koordinator spillstab Leder rollespillere og markører (kan være felles med prehospitalt / sykehus)) Lokal markøransvarlig Leder observatører (kan være felles med prehospitalt / sykehus) Lokal koordinator observatører Spilldeltakere: 5-10? Sikkerhet/HMS: Koordinator HMS/ Sikkerhet (kan være felles med prehospitalt / sykehus) 1-2 Ekspert: Liasons Forsvaret Lokal kontakt/leder politi Lokal kontakt/leder Brann og redning Lokal kontakt/leder Røde kors Lokal kontakt/leder FORF Kontakt fra HRS Koordinator logistikk Kommunikasjon og media Øvingsplanlegger fra forsvaret (koordinerer samspill og ressurser fra forsvaret) 7

8 Lokalt øvingsutvalg/lrs øvingsutvalg Nasjonale helsemyndigheter Fasilitator: Evaluator: Rollespillere / Markører 3 (4) kommunal kriseledelse, EPS etablering og drifting, legevaktstjeneste, evt kommunehelsetjenesten 3 (4) kommunal kriseledelse, EPS etablering og drifting, legevaktstjeneste, evt kommunehelsetjenesten Ressurser til planlegging av rollespill / markører: Antall og type markører: Ressurser til forberedelse og oppfølging av rollespillere / markører: 1 markøransvarlig, med 2 medhjelpere. Må legge opp spill ift dreieboka markører. De fleste (10-40) er personer som kommunen må ta inn i egnede lokaler. Enkelte (inntil 5) med et skadeomfang som innebærer behandling på sykehus. Personer som opptrer som pårørende og møter opp på rådhuset (inntil 15). De samme som har ansvar for planlegging. Antall og type deltakere som er nødvendig for å få gjennomført «øvingspakken» (antall og type deltakere som er nødvendig for at alle deltakere skal kunne ha læring av Live / fullskala øvelsen): Utstyr / materiellbehov: (Utstyr / materiell som behøves for å gjennomføre «øvingspakken»): Ordinært utstyr. Må forberede ledige lokaler. Beskrivelse av tiltak som iverksettes for å sikre at nødvendig materiell er tilgjengelig: Dialog mellom øvingsansvarlig i kommunen, markøransvarlig og leder på aktuelt fagområde. Evaluering Beskrivelse av hvordan «øvingspakken» bør evalueres: De forberedende kompetanseøkende tiltakene: LIVE / fullskalaøvelsen: Dialog med deltakere. Hvordan stemte opplæring i forkant av øvelsen med det bildet den enkelte sitter igjen med etter øvelsen? Kort evaluering i de ulike gruppene «der ting skjedde», umiddelbart etter øvelsen. Deretter en samling hvor fokus for eksempel kan være mot: 1. Hva forventet vi at skulle skje? 2. Hva var det som faktisk skjedde? 3. Hvorfor skjedde det som skjedde? 4. Hva kan forbedres og hvordan? 5. Hva skal vi formidle videre? Beskriv hva som i særlig grad bør vurderes vektlagt i evalueringen: På organisasjons og systemnivå: Det er utført samhandling mellom statlig og kommunal myndighet på en adekvat måte. Stemmer kartleggingen i kommunens helhetlige ROS med resultatet fra øvelsen? 8

9 Har etablert og driftet kriseledelse Har etablert og driftet EPS Sørget for kontinuitet i tjenesten med tanke på langvarig påkjenning På funksjon og individnivå Dokumentert felles situasjonsforståelse Har vist kjennskap til relevant planverk, prosedyrer og retningslinjer både sentralt og lokalt Har vist evne til å motta mange skadde og uskadde involverte på en tilstrekkelig måte Har vist at de kan triagering/retriagering, gi adekvat behandling/oppfølging til pasientene/involverte, herunder pasienter med skader typisk for krig Har mestret mestre dialog med kriseledelsen i kommunen, skadestedsledelsen og legevaktstjenesten Har samhandlet med Forsvarets liaison i forhold til involverte soldater som ankommer kommunal helsetjeneste på en adekvat måte Har dokumentert at man har kunnet avklare identitet og status på pasienter og meldt dette til riktig instans Har utført pasient-tracking inn i kommunale helsetjenester eventuelt overført pasienten/pasientene til spesialisthelsetjenesten Vist at man mestrer dialog med andre relevante kommuners tjenesteapparat for å få bistand eller bistå Mestret dialog med legevaktsentralen, AMK og PECC Har bistått i drift av EPS samt kommunikasjon mellom kommunehelsetjeneste og EPS Har vist kjennskap til og kunnet følge kommunens systemer for kontinuitetsplanlegging. Andre innspill til evalueringen: Ord og uttrykk Liasions / liasionoffiser POSOM EPS AMK En liaison offiser arbeider for å forbedre kommunikasjon og koordinering mellom ulike enheter, for eksempel ulike organisasjoner, etater, bedrifter eller militære enheter psykososial omsorg / kriseteam. Evakuerte og pårørendesenter Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral FORF Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum. Paraplyorganisasjon sammenslutning av frivillige organisasjoner som har en rolle innen redningstjenesten, slik som Norsk Folkehjelp, Røde Kors m.fl. ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse PLIVO EKOM CBRNE DMS LMS Pågående livstruende vold Elektronisk kommunikasjon Chemical, Biological, Radioactive, Nuclear, Explosives (Kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær, eksplosiver) Distriktsmedisinske senter Lokalmedisinske senter 9

10 DSB CIM Fasilitator (prosessleder) PECC (Forsvaret) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Krisestøtteverktøy Fasilitering er kunsten (eng: art) å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål, på en måte som fremmer deltagelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Patient Evacuation Coordination Cell KAD ATMIST Kommunal Akutt Døgnenhet Forsvarets rapporteringsspråk: ATMIST: A alder, T-Tid skaden skjedd, M-mekanisme bak skaden, I-injury, type skade, S-Symptomer A-B-C-D-E, T-Tiltak) HRS Hovedredningssentralen 10