KNØTTEJUDO INSTRUKTØRKURS

Transkript

1 Barnevernpedagog Veileder Utdannet Coach ved Norges Idrettshøskole KNØTTEJUDO INSTRUKTØRKURS

2 Forventninger!? Bli enige om noen grunnregler for de 12 timene vi skal tilbringe sammen: 1. Det som måtte komme frem av historier knyttet til enkeltmennesker her i dag blir mellom oss 2. Vi opplever hver enkelt En modell av verden ha respekt for andres modell av verden. 3. Ha tro på at alle kan utvikle seg 4. Ingen tar feil 5. Arbeidsform - IGP Individuell, gruppe, plenum 6. Alle må huske å slå på mobilen igjen når de går ut herifra

3 Hva er knøttejudo? Barnegym / Barneturn tilbud for barn i alderen 3 til 6 med elementer av judo øvelser? Trivsel Tilknytning Utvidet tilbudet til klubben Økonomi / større muligheter til å søke støtte fra kommune etc?

4 I et knøttejudo tilbud legges det vekt på å utvikle barnas: - grovmotorikk - evne til å konsentrere seg - samhandling med jevnaldrende - evne til å ta korte instruksjoner fra voksne Knøttejudo!?

5 Forts. Knøttejudo!? Dette gjøres gjennom å legge til rette for aktiviteter som barna, innenfor nevnte aldersgruppe, vil mestre: Gymnastikk, enkle turn øvelser lek sang Innslag av helt ufarlige og enkle judo øvelser

6 Forts. knøttejudo Instruktørene skal ha hovedfokus på å legge stor vekt på sosialisering, samhandling, trivsel og hygge.

7 IGP Hva er det første du tenker på i forhold til elementer man må ta hensyn til i trening av små barn? I 2 minutter G 10 minutter P 10 minutter

8 Knøttejudo 3 til 6 år Hva kjennetegner barn i denne alderen?? Egosentrisitet Barnets tenkning er i hovedsak sentrert sundt eget jeg. Betrakter seg selv som midtpunkt. I barnets tenkning er utgangspunktet i seg selv og egen situasjon, og barnet blir bundet av dette utgangspunktet. Dette egosentriske perspektivet er en karakteristisk holdning, og et vanlig trekk hos barn i aldersgruppen, men betyr ikke nødvendigvis at barnet er egoistisk eller asosialt.

9 Forts. kjennetegn ved barn i aldersgruppen 3 til 6 år. Med bakgrunn i den egosentriske siden ved barnet, har de derfor vanskeligheter med det som kalles mental forflyttning Med andre ord, de har vanskeligheter med å forestille seg andre perspektiver enn sitt eget. Bokstavelig talt er de ikke i stand til å se saken fra en annens synsvinkel.

10 Mål / Formål Utvikle barnets selvbilde. Utvikle evnen til samhandling med jevnaldrende. Utvikle evnen til å ta instruksjoner fra voksne. Utløp for spontanitet. Utvikle evnen til å møte motgang. (Gjøres gjennom stadig forsterket selvbilde). Utvikle trygghet i å møte nye utfordringer / oppgaver. Skape trivsel. (ønske om å komme tilbake). Skape trygghet til å delta i en gruppe. Skape et aksepterende og inkluderende miljø. Barn må lære å vinne. Barn må lære å tape

11

12 I G P Hva bør treninger inneholde, og ha fokus på for å nå de mål vi har for innhold i knøttejudo trening? Individuell 2 minutter Gruppe 5 minutter Plenum - 5 minutter

13 Mål / Formål Utvikle barnets selvbilde. Utvikle evnen til samhandling med jevnaldrende. Utvikle evnen til å ta instruksjoner fra voksne. Utløp for spontanitet. Utvikle evnen til å møte motgang. (Gjøres gjennom stadig forsterket selvbilde). Utvikle trygghet i å møte nye utfordringer / oppgaver. Skape trivsel. (ønske om å komme tilbake). Skape trygghet til å delta i en gruppe. Skape et aksepterende og inkluderende miljø. Barn må lære å vinne. Barn må lære å tape

14 Prinsipper Øvelsene er tilpasset den enkeltes nivå etter alder og modning, for å skape mestring. Instruktøren (e) må forhindre barna i å utsettes for unødig nederlag. Progresjon gjennom sesongen. Vise barn og foreldre utviklingen de oppnår. Tidsbegrens aktiviteten. Instruktøren må være bevist på når det er hensiktsmessig å pause / avslutte aktivitet. Uavhengig av fysiske og psykiske forutsetninger barnet kommer med skal det legges til rette for at barnet kan utvikle seg ut i fra sitt utgangspunkt.

15 Selvbilde / Selvtillit Selvbilde - Måten barnet ser på seg selv i en helhet. Selvtillit - Selvtilliten er knyttet til konkrete ferdigheter SELVBILDE SELVTILLIT

16 Betydningen av et positivt selvbilde / selvtillit Nærhet Dugelighet Mestring Motstandsdyktig Trygghet

17 Ideelle krav til aktiviteter / trening

18 Ideelle krav til aktiviteter / trening Gi utløp for spontanitet / kreativitet Spontanitet er en svært viktig drivkraft i oss mennesker, men vi kan ikke fritt følge alle lyster og uhemmet gjøre det vi vil. Sentralt i arbeid med unge mennesker er å anvise hensiktsmessige måte å ta ut spontaniteten på. Dette kan skje gjennom knøttejudo!

19 Ideelle krav til aktiviteter / trening Bør utvikle evnen til å møte motgang

20 Ideelle krav til aktiviteter / trening Gi barnet trening i å møte nye situasjoner

21 Ideelle krav til aktiviteter / trening Gi utfordringer som er tilpasset den enkeltes fysiske og psykiske forutsetninger

22 Ideelle krav til aktiviteter / trening Aktiviteten / treningen bør være lystbetont og gi muligheter til eksperimentering

23 Betydningen av et positivt selvbilde / selvtillit Nærhet Dugelighet Mestring Motstandsdyktig Trygghet

24 Forts. betydningen av positivt selvbilde Selvopplevelsen Dette er summen av alle de erfaringer vi har gjort i livet. Er disse for det meste positive vil som regel også selvbilde være positivt. Vi vil ha et overskudd vi kan trekke eventuelle nederlag av på.

25 Forts. betydningen av positivt Nærhet / Relasjon selvbilde En viktig side ved mestring er at barnet opplever nærhet og relasjon til de andre barna, trener og klubben Tilhørighet og identitet.

26 Forts. betydningen av positivt Dugelighet selvbilde Følelsen av å få til betyr alt!! Et viktig knøttejudo prinsipp Når barnet går hjem med en god følelse og gleder seg til å komme tilbake, da har vi gjort en god jobb.

27 Ideelle krav til den som skal lede en trening

28 Ideelle krav til den som skal lede en trening Forebyggende og beskyttende inngripen - Viktig prinsipp for en instruktør / trener er å spare barna for unødvendige nederlag. Når vi åpner for en aktivitet er også ansvarlig for det resultatet barnet sitter igjen med. - Vi er ansvarlig for deres mestringsopplevelse

29 Forts. forebyggende inngripen. - Det er en viktig forutsetning for at aktiviteten skal være vellykket, at du som trener har prøvd ut aktiviteten før den introduseres. Først når du kjenner aktiviteten godt, vet du hvor vansker kan oppstå og må overvinnes.

30 Forts. Ideelle krav til den som skal lede en trening Beskyttende inngripen Betyr at du som instruktør / trener har ansvar for å gripe inn mens aktiviteten er i gang, for å forhindre at noe går galt eller for å minske et problem som er oppstått. Her er det viktig å tenke godt gjennom hvordan man griper inn. Det som kjennetegner en god trener er blant annet evnen til å improvisere og variere formen for inngripen i forhold til ulike situasjoner.

31 Forts. Ideelle krav til den som skal lede en trening Progresjon i aktiviteten - Fokus fra trener på progresjonen i aktiviteten, og at dette gjøres tydelig ovenfor barna. Dette understreker de framskritt og den læring som finner sted. Dette skaper basis for mestringsfølelsen.

32 Forts. Ideelle krav til den som skal lede en trening Likheter mellom tidligere og nye aktiviteter. Klargjør og forsterk positive opplevelser - Viktig pedagogisk prinsipp å se etter kjennetegn i nye og ukjente aktiviteter og vise disse. Den trygghet som det kjente gir kan være en støtte til å prøve noe nytt.

33 Forts. Ideelle krav til den som skal lede en trening Unngå negative overføringseffekter og forvirring ved overganger fra en aktivitet til en annen. - Overganger fra en aktivitet til en annen kan oppleves negativt for barn som har engasjert seg i den første. En slik negativ reaksjon betyr som regel en dårlig start på den nye aktiviteten.

34 Forts. negative overføringseffekter. For å forsøke å unngå en negativ start på en ny aktivitet bør vi forsøke å trappe ned aktivitetsnivå og engasjement mot slutten av aktiviteten. Gjennom en god styring av aktiviteten og ved å si i fra om at den snart er slutt kan vi forebygge negative reaksjoner.

35 Forts. Ideelle krav til den som skal lede en trening Forandringsforvirring Betyr at det engasjement som vi har brukt i en aktivitet ikke nødvendigvis passer i den neste. Sørg for at det er en viss rød tråd i de aktivitetene som følger hverandre, fysisk og psykisk.

36 Noen få gode tips!! Vær aldri sarkastisk Husk at du alltid er et forbilde, selv når du ikke er i fokus som trener Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg Norsk Judo er avhengig av medlemmer, vi har alle et ansvar for å ta vare på de vi har

37 Tidsbegrens aktiviteten Slutt mens leken er god - Varer en aktivitet for lenge skjer det noe som endrer opplevelsen og vi får et uønsket resultat Tidsrammer er nødvendig og bidrar til trygghet og forutsigbarhet.

38 -Ikke heng meg ut foran andre! Jeg tenker mye mer over hva dere sier, hvis dere snakker rolig til meg.

39 -Ikke være skiftende og inkonsekvent! Det forvirrer meg og gjør meg usikker.

40 -Ikke si at det bare er tull når jeg er redd! Det jeg er redd for er virkelig for meg. Du hjelper meg mye bedre ved å prøve å forstå.

41 -Ikke beskytt meg fra konsekvenser! Jeg trenger av og til å lære gjennom smertefulle erfaringer.

42 -Ikke vær redd for å være bestemt med meg! Jeg foretrekker det. Det får meg til å føle meg trygg.

43 -Ikke få meg til å føle at feilene jeg gjør, er store synder! Det forvirrer det verdibildet jeg skal bygge opp inni meg.

44 TRE FERDIGHETS / UTVIKLINGS OMRÅDER HOS BARNA Balanseferdigheter Bevegelsesferdigheter Samhandlings / gripe ferdigheter Avslapningsøvelser

45 Beskrivelser / klassifisering av ulike øvelser Individuell motorisk trening Øvelser med objekter Gruppeøvelser Par øvelser Samhandling / samarbeids øvelser Trening i å møte motstand (psykisk og fysisk)

46 STRUKTUR FOR ALLE ØVELSER MÅL GJENNOMFØRINGMETODE (STASJONER ELLER BRUK AV HELE DOJOEN) OBSERVASJON SIKKERHET HVILKE MATERIALER KAN BRUKES REGLER GJENNOMFØRE ØVELSEN MED ØKENDE VANSKELIGHETSGRAD / NYE OPPGAVER SOM KOMMER TIL

47 MÅL BALANSE ØVELSER / HINDERLØYPER BALANSEKUNSTEREN GJENNOMFØRINGMETODE (STASJONER ELLER BRUK AV HELE DOJOEN) OBSERVASJON SIKKERHET HVILKE MATERIALER KAN BRUKES REGLER GJENNOMFØRE ØVELSEN MED ØKENDE VANSKELIGHETSGRAD / NYE OPPGAVER SOM KOMMER TIL

48 HINDERLØYPE MÅL Lande og holde balansen Regler Ved vær øvelse skal du overvinne hinderet, lande, klatre. Husk!! Tilpass hinderet etter barnets kapasitet, alder og modning. Ulike oppgaver, f. eks lande på bena, sittende, liggende etc etc

49 Balansering på bjelke Mål: Holde balansen på bjelken Individuelle eller par øvelser Forlengs, baklengs, sidelengs, over hindre, rotere, kaste ball mens balansen opprettholdes.

50 EDDERKOPP Mål: Holde balansen etter instruksjon fra instruktør eller partner Struktur: Barnet utfører oppgaven innenfor rokkeringen, dette for å strukturere bruk av rommet Regler: Gå som edderkopper ryggen ned Ved STOPP, holde balansen på to eller tre edderkoppbein Variasjoner: Kan være ulike typer dyr, på baken, på et ben evnt. På albuene. Ved raske eller trege bevegelser, skal balansen holdes ved STANS. F. eks kan musikk eller instrumenter benyttes. Øvelsen kan utføres individuelt og parvis

51 VINDKAST FALL ØVELSE Mål: Fall mot matte eller tjukkas. Observere: Ser etter om barnet evner å gjenta bevegelsen i gitt mønster. Råd: Redusere vanskelighetsnivå ved å heve tjukkas, unngå stigmatisering Sikkerhet: Hver oppmerksom på plass, og gjennomføring av baklengs rulle. Regler: Vind / storm da skal barna rulle; - Sol da kan barna reise seg og løpe fritt. Variasjoner: Utvikle evnen ved falle på ulike måter, sidelengs, forlengs, baklengs. Man variere hastigheten og omfanget av rullen ved ulike typer vind, Bris, kuling, storm og orkan??

52 Krysse elva Mål: Komme over til den andre siden av rommet, uten å trå i matta. Struktur: Sørg for ulike veier frem til målet Observere: Ser etter om barnet finner vei valg etter vanskelighetsgrad. Råd: Lag hinderløypen før barna ankommer treningen. Pass på avstanden mellom hindrene, tilpass etter barnas funksjonsnivå. Sikkerhet: Pass på skarpe gjenstander, alle hindre må ligge stabilt, bevegelige hindre må IKKE ligge slik at barnet kan falle på andre harde / spisse hindre. Instruktøren plasserer seg ved mulige farer. Regler: Barna skal krysse elva, bruk steiner og stokker etc. men IKKE trå i vannet der er det krokkofanter. Variasjoner: Trår man i elven må man svømme tilbake og begynne på nytt. Utvidet oppgave: Ta med dukke som skal reddes over til den andre siden.

53 På tørr grunn Mål: Krysse matta ved hjelp av noe som er festet til bena. Observasjoner: At barna krysser rommet ikke forhaster seg / slurver, men konsentrer seg om å holde balansen. Benytt små tjukkasputer som sko, knytes fast med judobelte. Regler: Kryss elva uten å miste balansen, mister du balansen blir du krokodille. Variasjoner: Legge ut hindre, organisere stafett, evnt gå sammen parvis eller små grupper, eller lang rekke hvor man holder hender.

54 Surferen Samhandlingstrening Mål: Holde balansen på vippebrett, individuelt eller parvis. Observere: At barnet, individuelt eller parvis vipper frem og tilbake uten å miste balansen / kontrollen. Råd: Starte øvelsen ved at barnet holdes, for så etter hvert for prøve seg selv Regler: Stå på vippebrettet og balansere det på midten uten at det slår nedi. Variasjoner: Ulike posisjoner på brettet, stå alle fire, ligge på ryggen og med bind for øynene.

55

56

57 Avslutning

58