Storebukta Kolbotn turvei og jungelsti

Transkript

1 SOLON EIENDOM AS Storebukta Kolbotn turvei og jungelsti EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG INNSPILL TIL REGULERINGSBESTEMMELSER ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT Rapport BAHE KMO

2 2 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Metode 3 3 Tiltak Ny og endret turveitrasé for T1 4 4 Dagens situasjon 6 5 Planens virkning på naturtypen 9 6 Forslag til løsning 9 7 Forslag til reguleringsbestemmelser Fellesbestemmelser Jungelsti Turvei 13 8 Vurdering etter naturmangfoldloven 13 9 Kilder 14 Forsidebilde. Figur 1-1. Storebukta med Kolbotntjernet i bakgrunnen. Vest i utredningsområdet finnes flere større bjørker. En sti går inn i naturtypen mellom bjørkene i bildet. Foto: COWI AS

3 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 3 1 Bakgrunn COWI AS har fått i oppdrag av Solon Eiendom å vurdere virkningen av etablering av to turveier T1 og T2, siste også kalt jungelsti, i forhold til naturmangfoldlovens bestemmelser i kapitel II. Traseen for begge de to planlagte turveiene vil berøre et sumpområde mellom Kolbotntjernet og området hvor nye boliger er planlagt. Sumpområde er en rik sump og kildeskog og er registrert som en viktig naturtype i henhold til metodikk for verdivurdering av natur i Norge. Naturtypen har verdi B (viktig). En del av oppgaven har vært å finne traséer for turveiene med minst negativ påvirkning på naturmangfold og naturtypen. Turstiene T1 og T2 er en del av områdereguleringen Kolbotn sentrum. Tiltakene ligger i naturområde grønnstruktur (GN11) og nærmiljøanlegg (Nær2) i planen. Kontaktperson i Solon eiendom er Anders Winther Andersen. Kontaktperson hos COWI er Beate Aase Heidenreich. Alle foto: COWI AS. 2 Metode Naturtypen ved Storebukta mellom Theodor Hansens vei og Solbråtanveien ble befart av hortonom og arborist Kristin Moldestad og naturforvalter Beate Aase Heidenreich Store trær i kantområdet mot grøntareal ble innmålt og avmerket på kart. Opprinnelig trasé for turvei T1, fra områdeplanen, ble oppmålt og antall trær med en diameter på ca 15 cm, målt 130 cm over bakken, innenfor traséen ble talt opp. Store trær som vokser nord i naturtypen mot grøntareal/gressplen ble innmålt med håndholdt GPS av Norsecraft Geo AS. Informasjon om naturmangfold i naturtypen er i tillegg innhentet fra Naturbase og Kilden. 3 Tiltak Tiltaket er forankret i reguleringsbestemmelsene: Områderegulering for Kolbotn sentrum. Turvei T1 og jungelsti T2 er foreslått i arealformålene nærmiljøanlegg Nær2 og grønnstruktur GN11. Turveien er inntegnet i illustrasjonsplan områderegulering for Kolbotn sentrum, se figur 3-1. Turveien er planlagt som en rett linje mellom Theodor Hansens vei og Solbråtanveien. Tekst hentet fra områdereguleringsbestemmelsene 15.1: Turveien skal utformes i lette materialer. Evnt rekkverk skal være transparent. Turveien skal være 2,5 meter bred og skal etableres på fundament/bærelag med 3 meters bredde og fast grusdekke, eller som boardwalk på søyler der hvor byggegrunnen er dårlig eller for å skjerme viktig kantvegetasjon. Turveien skal ha parkmessig belysning. Boardwalk skal ha innfelt belysning.

4 4 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER I felt GN11 skal det anlegges to turveier. En langs NÆR2 mellom Theodor Hansensvei og Solbråtanveien og en jungelløype på påler mellom trærne. Jungelløypa skal hensynta eksisterende vegetasjon og trær. Figur 3-1 Illustrasjonsplan med opprinnelig foreslått turveitrasé tegnet med lilla farge mellom aktivitetspark og jungelløype er stiplet i lilla farge. 3.1 Ny og endret turveitrasé for T1 Områdereguleringens forslaget til trasé for T1 ble målt opp i terrenget. Det viset seg at traseen ville ligge innenfor randsonen til sumpskogen. Trasévalget ville føre til at rundt 30 stk større trær, blant annet flere store svartor måtte felles. Svartortrærne er av vesentlig betydning for naturtypen og de negative konsekvensene av trasévalget ble vurdert til å være for store og ikke kunne ivareta naturtypen godt nok. Trasé for turvei (T1) ble derfor endret. Turvei T1 og en mulig trasé for jungelsti (T2) er vist i figur 3-2. Det er dette planforslaget som er lagt til grunn for vurderingene i denne rapporten.

5 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 5 Figur 3-2 Trasé for turvei og jungelsti i søndre del av planområdet. Grense for naturtype vises med svart stiplet strek.

6 6 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 4 Dagens situasjon Planområdet ligger nord for Kolbotntjernet. Skogen mellom tjernet og gressarealet sør for boligområdet er avgrenset som en verdifull naturtype, se figur 4-1. Resterende områder består av opparbeidet plenareal, en fylling med brygge og en sti inn i naturtypen i området. Naturtypen har vierkratt og takrør mot vannet. Lenger inn finnes svartor, selje, gråselje og bjørk, se figur 4-5. Under befaring ble det registrert et rikt fugleliv med blant annet flaggspett. Det finnes liggende og stående død ved av løvtrær, flere med kjuker. Det finnes flere mindre asketrær nord i området. Ask er rødlistet som sårbar VU. Fremmede arter som alaskakornell SE og sibirkornell HI finnes i hele området. Litensalamander finnes ifølge turgåer, bilder ble vist frem (K.E.Østby). Området er ikke undersøkt for artsmangfold på grunn av årstiden, men det er potensiale for rødlistearter. Andemusling (Anatina anodonta) ble observert i vannet. Naturtypen er registrert som Storebukta BN , en rik sump- og kildeskog med utformingen rikere løvsumpskog. Verdien er satt til B og ble sist registrert Naturtypen rikt sumpskog er rødlistet som sterkt truet EN ifølge Fremstad og Moen (2001). Naturtypen har vierkratt og takrør mot vannet. Lenger inn finnes svartor, selje, gråselje og bjørk, se figur 4-5. Skjøtsel: "Det biologiske mangfoldet vil opprettholdes og utvikles beste ved å unngå skogbrukstiltak eller annen hogst. Fremmede arter har spredd seg inn i lokaliteten og muligheten for å fjerne disse bør undersøkes. Dumping av hageavfall bør opphøre. Hageavfall bidrar til både ved gjødsling og ved å spre fremmede arter inn i lokaliteten." (Naturbase faktaark Storebukta BN ) Skogen er i forbindelse med skogfaglig miljøregisteringer (MIS) registrert med livsmiljøet rik bakkevegetasjon. Svartor-sumpskog er i den sammenheng en nasjonalt sjelden og høyt prioritert naturtype.

7 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 7 Figur 4-1. Kartutsnittet viser naturtypen Storebukta. Kilde: Naturbase Figur 4-2. Kantsonen mellom naturtypen og grøntareal. Til høyre i bildet svartor, bak til venstre ses to større seljer, foran dem noen forekomster av ask. Kolbotn kirke midt i bildet.

8 8 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Figur 4-3. Svartor med sokkelform på grunn av tidvis høy vannstand. Figur 4-4. Stor trær i kantsonen nord i naturtypen ble innmålt for å legge turvei (T1) utenom.

9 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 9 Figur 4-5. Takrør mot vannet med svartor bak. 5 Planens virkning på naturtypen Virkning av turvei og jungelsti er avhengig av hvor stort inngrepet er. Naturtypen får som en følge av turveien T1, et arealbeslag i nord, enkelte trær vil gå ut og det vil bli økt ferdsel i hele naturtypen. Ferdsel vil kunne gi forstyrrelser i hekketiden for fugl, økt forekomst av søppel. Ny bebyggelse vil kunne føre til økt fare for hogst for di beboere ønsker bedre utsikt og økt fare for dumping av hageavfall. Hageavfall fører ofte med seg fremmede invasive arter. Turvei T1 og jungelsti T2 vil samlet gi stor belastning på naturtypen. Det anbefales ikke å etablere både turvei og jungelsti. 6 Forslag til løsning Det anbefales kun å etablere turvei T1. Følgende prinsipper legges til grunn for å minske belastningen på naturmangfold: Minimalisere inngrepene Unngå anleggsarbeid i hekketiden Unngå felling av store trær

10 10 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Trasé for jungelstien er hovedsakelig sti som brukes i dag Prinsipper for etablering av turveien Følgende prinsipp legges til grunn for opparbeidelse av turvei T1: Traséen legges så langt nord og mest mulig utenfor naturtypen som mulig Lette anleggsmaskiner under 2 tonn brukes i anleggelsen Turveien må ikke virke drenerende på naturtypen Innmålte verdifulle trær med rotsoner skal sikres i anleggsfase Forslag til ny turvei ble utarbeidet med utgangspunkt i innmålte trær i ytterkant mot grøntareal. Traséen ble langt slik at færrest mulig av de store trærne må felles, se figur 4-4. Ask ble ansett som det mest verdifulle treslaget, deretter store svartor, bjørk og selje. Vest i planområdet står flere store bjørker som er unngått i forslag til trasé, se forsidebilde. figur Prinsipper for etablering av jungelsti Dersom jungelstien skal opparbeides, anbefales det at tiltaket gjøres så lite og skånsomt for naturen som mulig. Det anbefales at det tas utgangspunkt i den allerede opparbeidet sti fra P-plass ved Solbråtanveien, ut mot og langs vannkanten, og til Theodor Hansens vei. Områder med vierkratt og andre viktige elementer i naturtypen blir dermed ikke berørt Formålet med stien er at funksjonsfriske mennesker skal kunne gå gjennom området uten å bli våt på beina. Området er for vått til å gå gjennom med sko i dag. For å ivareta naturmangfoldet har vi søkt å lage løsninger som ikke forandrer grunnforholdene og artssammensetningen i naturtypen. Prinsipper for utforming av jungelsti T2: Det brukes to typer dekke: kavledekke i kombinasjon med gangbane (klopp) på våtere partier, se figur 6-3 Kavledekke legges av stokker som er kappet i maksimalt 1 m lengder og lagt på tvers. Gangbanen lages av halvkløyvde stokker som feste sammen med labanker, se figur 6-1 og figur 6-2. Bruken av kavledekk versus gangbane: Der det bløtt kavledekke. Der det er gjennomvått, - ankelhøyt vann lages en variant av gangbanen som er opphøyd. Materiale skal være norske tresalg, fortrinnsvis trær fra området. For lengre holdbarhet brukes granstokker som tverrliggere.

11 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 11 Manuell anleggelse av jungelsti, maskiner skal ikke brukes Figur 6-1. Illustrasjon av gangbanens oppbygging. Kilde: Merkehåndboka (Den norske turistforening, forbundet Kysten og Friluftsrådenes landsforbund). Figur 6-2. Bildene viser gangbane.

12 12 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Figur 6-3. Illustrasjon av kavledekke til venstre. Kilde: Merkehåndboka (Den norske turistforening, forbundet Kysten og Friluftsrådenes landsforbund). Bilde av gammelt kavledekke ved Buletjavri, Kautokeino. Foto: Jarle Nilsen. 7 Forslag til reguleringsbestemmelser 7.1 Fellesbestemmelser Anleggelse av turvei T1 og turvei T2 jungelsti skal foregå mellom juli og mars. Alle trær avmerket på kart skal sikres i anleggsperioden. 7.2 Jungelsti Jungelstien etableres som en kombinasjon av gangbane (klopp) og kavledekke. Gangbanen har langsgående plank med tverrgående bord. Det brukes gran i tverrgående bord. Tverrgående bord legges løst på terreng, gangbord skrus fast i tverrgående bord. Alt forankres med jordspyd. Kavledekket benyttes der det er tørrest, gangbane på våtere områder. Det skal kun brukes norske treslag. Til kavledekket benyttes trær fra området så langt det er mulig. Etableringen av sti skal gjøres for hånd, maskiner skal ikke brukes. Bredden på stien skal tilpasses terrenget og ikke overstige 1 m.

13 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Turvei Turveien legges oppå dagens terreng, det skal ikke traues ut noe for veikropp. Toppdekket skal være grus. Det skal kun benyttes lette maskiner, maks 2 tonn. Vegetasjonen utenfor turveien skal ikke berøres i anleggsperioden. 8 Vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 stiller krav om at offentlig beslutning skal bygge på prinsipper i lovens Her gis forslagstillers vurdering av turveiforslagene i henhold til naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget 8: Det er innhentet informasjon fra offentlige databaser, supplert med befaring i felt utenfor vekstsesong. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig for å kunne foreslå traséer for turveiene. En etablering av turvei i naturtypen Storebukta vil føre til at noen større trær vil måtte felles, inkludert rødlistearten ask (VU). Turveien vil etter vår vurdering ikke føre til en vesentlig forringelse av naturtypen og økosystemene der. For etablering av jungelsti inne i naturtypen foreligger det lite kunnskap om sårbare arter i området. Området bør undersøkes for arter på den norske rødliste, for så å gjøre en vurdering av tiltakets mulige virkning på sårbare arter og økosystemer. Føre-var prinsippet 9: Med utgangspunkt i kunnskapen naturmangfold er det foreslått ny trasé. Det er grunn til å tro at det er liten fare for at turvei T1 vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet under forutsetning av at naturtypen for øvrig ikke berøres. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse ved forslag av trasé for jungelsti (T2). Det er søkt å gjøre minst mulig inngripen i naturtypen, det vil si uten å fjerne trær. Området anbefales nærmere undersøkt i vekstsesong for floraen for sårbare arter. Samlet belastning på naturmangfoldet 10: Naturmangfoldet i området bør ses på i en større sammenheng og skala, hvor også økosystemene i tilknytning til vannforekomstene vurderes. Det anbefales ikke å etablere begge de foreslåtte tiltakene. Da den samlede belastningen på naturmangfold vil kunne bli for stor. Kostnadene skal bæres av tiltakshaver 11: Ekstrakostnader for å gjøre tiltak for å bedre naturmangfoldet bæres av tiltakshaver. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12: Det setter som en forutsetting at de meste miljøforsvarlige teknikker skal benyttes i gjennomføring av tiltaket. Dersom foreslåtte løsninger og metoder benyttes anses kravet som innfridd. Lokaliseringen av jungelsti (T2) vil forringe naturtypen. Foreslått trasé (T1) er lagt i nordre del av naturtypen i randsonen. Trasé T1 har liten negativ virkning på naturtypen.

14 14 EVALUERING AV TILTAK ETTER NATURMANGFOLDLOVEN OG FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 9 Kilder Fremstad E. og Moen A Truete vegetasjonstyper i Norge. Norges teknisknaturvitenskapelig universitet. Vitenmuseet. Rapport botanisk serie , 235s. Kilden Naturbase Østby. K.E, bosted: Theodor Hansensvei 8, telefon