NOTAT Naturmangfold Vestgarden - Nordhavna

Transkript

1 Oppdragsnavn: Detaljregulering for Vestgarden - Nordhavna Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rune Solvang Dato: Tilgjengelighet: Åpen Naturmangfold Vestgarden - Nordhavna SAMMENDRAG Biolog Hallvard Holtung, Asplan Viak AS, har i forbindelse med detaljregulering av Vestgarden Nordhavna utredet tema naturmangfold innenfor det aktuelle planområdet. Det ble kartlagt en prioritert naturtype (naturtypelokalitet) i og rundt planområdet. Naturtypelokaliteten er en mosaikk av sump - og edelløvskog som er gitt middels til stor verdi etter metodikk for konsekvensanalyser, og B-verdi etter metodikk for naturtypekartlegging. Det foreligger etter 1.gangsbehandling av planen den , 2 alternativer. Det ene er forslagsstillers alternativ og det andre er rådmannens alternativ. Begge alternativene og konsekvensene for naturmiljø er beskrevet i dette reviderte notatet. For begge forslagene til regulering anses tiltaket å gi konsekvensgrad innenfor intervallet 1 minus, dvs. noe miljøskade for delområdet. side 1 av 12

2 METODE Befaring og vurdering er gjort etter Miljødirektoratets metodikk for naturtypekartlegging DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) og Statens vegvesens håndbok V712 for konsekvensanalyser (Statens vegvesen, 2018). Verdivurderingen følger forslag til fakta-ark for naturtyper. I denne vurderingen er fakta-arkene for rikere kilde- og sumpskog (Jansson, 2014) og rik edelløvskog (Brandrud, 2014) benyttet. Påvirkning og konsekvens er vurdert etter føringer i ny håndbok for konsekvensanalyser, og baserer seg på forslag til regulering, se tiltak. INNLEDNING Det ble gjennomført en innledende vurdering av områdets verdi for naturmangfold basert på områdets tilstand ved befaring den I den foreløpige vurderingen var konklusjonen: «Områdets verdi settes til C (lokalt viktig) på grensen til B-verdi (Viktig)». Etter en mer inngående vurdering, bl.a. sett opp mot fakta-ark for de aktuelle naturtypene, er verdien justert. Vinteren 2018 var det noe hogst i et delområde av lokaliteten. Befaring i området den tilsier at den delen av lokaliteten som det er gjennomført hogst og oppflising, har mistet sin verdi som naturtypelokalitet. Hogsten har redusert lokaliteten, men fordi det berørte område ikke var den delen av lokaliteten som hadde størst verdi, er verdien for lokaliteten totalt sett ikke endret. Hogsten er vurdert som en del av påvirkningen på lokaliteten, dvs. som en del av tiltaket. Biolog Kim Abel fra kartleggingsfirmaet Biofokus befarte det samme området i 2015 på oppdrag fra en av tiltakets naboer. Befaringen ga en grov oversikt over områdets naturverdier, og konkluderte med at området trolig kvalifiserte til såkalt prioritert naturtype etter håndbok 13. Abel konkluderer i sin rapport med at sumpskogen i planområdet er en av de bedre utviklede i Tjøme, om man ser bort fra verneområdene (Abel, 2015). Abel undersøkte ikke området sør for planområdet, som i vår vurdering utgjør søndre halvpart av lokaliteten. Abel undersøkte heller ikke området nord i lokaliteten. TILTAK De to alternative forslagene som legges til grunn for vurderingene er vist med beslagskart i figur 2 og 3. Forslagene innebærer utbygging i områdene benevnt BFF. Vei frem til parkeringsplass skal være av enkel standard, tilpasset svært begrenset trafikk med bil. Rød skravur i figur 2 og 3 viser areal som blir direkte berørt for henholdsvis forslagsstillers forslag og rådmannens forslag. Areal det er foretatt hogst omfattes av arealet. side 2 av 12

3 Figur 1. Rød skravur viser areal av naturtypelokaliteten som blir direkte beslaglagt av tiltak med forslagsstillers alternativ side 3 av 12

4 Figur 3. Rød skravur viser areal av naturtypelokaliteten som blir direkte beslaglagt av tiltak med rådmannens alternativ side 4 av 12

5 VERDI Beskrivelse Planområdet (blå skravur figur 4) ble befart den og den Den første befaringen ble gjort på et tidspunkt med høy vannstand, med vann i mange temporære dammer som ellers er uttørket. Den andre befaringen ble gjennomført etter den tørre sommeren 2018, da vannstanden var svært lav i lokaliteten. Ved siste befaring var det gjennomført hogst i vestre sprekkedal. Figur 4. Planområdet markert i blått, område med naturverdi markert med rødbrun skravur. Det er påvist et større sammenhengende område med verdifull natur i og utenfor planområdet. Lokaliteten er en mosaikk av ore-sumpskoger og rik edelløvskog. De lavereliggende delene av planområdet utgjør nordenden av en sammenhengende sprekkedal med rik edelløvskog, sumpskog og et system av flomdammer. Dalsøkket er rikt og spesielt nok til å kunne betegnes som naturtypelokalitet etter metodikk i Miljødirektoratets håndbok for naturtypekartlegging, og er følgelig avgrenset som en lokalitet etter vår befaring (rødbrun avgrensning i figur 3). Verdiene består av en mosaikk av nokså intakte og rike edelløvskoger, kombinert med sumpskog og flomdammer. side 5 av 12

6 I nord finnes middels- og næringsrike sumpskoger, dominert av svartor med omkrets opp mot 100 cm. Vegetasjonen her er relativt fattig og dominert av lite krevende gras, starr, bregner og vivendel. I sørenden av planområdet endrer naturtypen karakter til lågurt-edelløvskog som trolig er et gjengrodd beiteområde. Her finnes en rikere og noe mer krevende vegetasjon som er dominert av liljekonvall, maiblom og hvitveis, og har innslag av storkonvall, vårmarihånd, blåveis m.m. Tresjiktet er rikt og variert, og domineres av ask. Noen av asketrærne er store og gamle. I tillegg står noen relativt store og gamle eiker med omkrets opp til 190 cm i den østre av de to sprekkedalene. Videre sørover strekker naturtypelokaliteten seg utenfor planområdet, og inneholder her rik edelløvskog med større dominans av hasselskog og kratt med vivendel og korsved. Feltsjiktet er her enda rikere med større innslag av vårmarihånd, skogfiol, marianøkleblom og blåveis. Også her finnes temporære dammer. I tillegg finnes en stor, hul eik med omkrets på 250 cm, sør i dette området. Mellom de to sprekkedalene i nord, ligger en kolle med skrinn furuskog (se bilde figur 7). Kollen ligger sentralt i planområdet, og har ingen særlig verdi for naturmangfold, den er derfor avgrenset med blå-, men ikke rødbrun skravur i figur 4. Figur 5. Dette er en av flere flomdammer i nordre del av planområdet. Dammene virker egnet som leveområde for småsalamander. Naturtypen betegnes som rikere løvsumpskog etter forslag til nye fakta-ark for naturtyper (Jansson, 2014). Flom og sumpskogmark er også blant naturtypene med størst tetthet av hekkende fugl pga. stor mattilgang. Vanlige fugler som hagesanger, munk og gulsanger var blant artene som ble hørt syngende under befaring. Det er angivelig observert salamander i området. Det ble ved befaringen søkt etter amfibier, men ingen påvist. Det kan ikke utelukkes at det til tider oppholder seg småsalamander i dammene i nord, men området ser ikke ut til å ha særlig potensial for den større og rødlistede arten storsalamander. Småsalamander er ikke lenger ansett som truet, og er tatt ut av norsk rødliste på side 6 av 12

7 grunn av stabil bestandsutvikling. Storsalamander har høyere krav til leveområdet, og finnes neppe i slike små temporære dammer som i planområdet. Det er også svært sannsynlig at systemet av temporære dammer brukes som yngleområde for vanlige amfibiearter som buttsnutefrosk (vanlig frosk) og padde. Området er også viktig som refugium, trekkvei, yngle- og furasjeringsområde for vanlige viltarter som rådyr, rev og grevling. Lokalitetens verdi Området kartlegges som en mosaikk av sumpskog og rik edelløvskog med samlet verdi B. Verdien tilsvarer «middels til stor verdi» etter metodikk for konsekvensutredninger. Vurderingen er basert på forslag til fakta-ark for naturtyper etter DN-håndbok 13, i dette tilfellet er det særlig fakta-arkene om «rik sump og kildeskog» (Jansson, 2014) og rik edelløvskog (Brandrud, 2014) som er aktuelle. I nordre del finnes naturtypen «rikere løvsumpskog». Typisk for naturtypen, består den av flekker med ulik grunnvannstand, alder og tilstand. Midtpartiet i den østre sprekkedalen er relativt tørt og artsfattig, men grenser til sumpskog i begge ender, og inngår derfor i mosaikken. Den østre sprekkedalen har også en del elementer av gammelskog som gjør at gammel oresumpskog også ble vurdert som naturtype. Den midtre delen av lokaliteten (søndre del av planområdet) består hovedsakelig av rik edelløvskog, med tydelig utforming av den tidligere rødlistede naturtypen or askeskog. Her finnes betydelige askebestander, og forekomster av krevende karplanter. Ved verdivurderingen legges det vekt på at området er forholdsvis stort og sammenhengende. Skogen har typiske utforminger av sjeldne og artsrike naturtyper. Området har elementer av gammelskog i form av dødved (både gadd og læger), gamle sent voksende oretrær, og store løvtrær. Ask er rødlistet pga. askeskuddsjuke, og store friske bestander av ask bør vektlegges ved verdivurdering (Brandrud 2014). Området har potensial for truede arter, viktige artsgrupper som eksempelvis mose og sopp er ikke kartlagt grundig i lokaliteten. Verdivurderingen av den samlede lokaliteten legger også vekt på at dette er en relativt stor sammenhengende forekomst av verdifull natur og skogsmark uten veier og tekniske inngrep, som i et landskapsøkologisk perspektiv har verdi i seg selv. Det er svært få slike sammenhengende skogsområder igjen på den nordre delen av Hvasser. Verdi av de ulike delene av lokaliteten Det må poengteres at selv om det avgrensede område er et sammenhengende og verdifullt område, er ikke lokalitetens verdi likt fordelt gjennom hele planområdet og hele lokaliteten. De største verdiene finnes i søndre del av planområdet og sør i lokaliteten utenfor planområdet. I den østre sprekkedalen avtar verdien ved det tørrere partiet midt i sprekkedalen. Naturverdiene tar seg noe opp igjen i nordre del av den østre sprekkedalen. Den vestre sprekkedalen, som ved befaring i 2017 ble vurdert som en del av lokaliteten men ikke som en del med størst verdi, har fått vesentlig redusert verdi etter hogst vinteren Den vestre sprekkedalen ville i dagens tilstand ikke bli vurdert som en del av naturtypelokaliteten. side 7 av 12

8 Figur 6. Sentrale og sørlige deler av lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming or-askeskog. Skogen her har flere store asketrær og rik vegetasjon med liljekonvall, storkonvall og orkideen vårmarihånd. side 8 av 12

9 PÅVIRKNING Innledning Naturverdiene i området er et resultat av grunnvannstand, næringsinnhold og relativt liten grad av ferdsel og inngrep. Sumpskogene og dammene i nord vil være sårbare ovenfor all graving og inngrep dersom det endrer drenering og vannhusholdning lokalt. I tillegg kan påføring av masser være negativt, og ganske sikkert endre vegetasjonen i området fordi det med ny jord også vil medføre endrede næringsinnhold og frø fra nye, ofte uønskede, arter. Varige inngrep som veier og bygninger vil i tillegg bryte opp og fragmentere området, og svekke den verdien området har i dag. Flatehogst vil være svært negativt for naturverdiene, men forsiktig tynning og plukkhogst i området er ikke nødvendigvis negativt, gitt at det utføres skånsomt, og at store og gamle løvtrær får stå. I samråd med biolog kan en slik tynning til og med kunne virke positivt for området. Varige inngrep og bebyggelse rett utenfor det skraverte naturområdet kan også gjennomføres uten at det får særlige konsekvenser for naturmiljø. Dette gjelder eksempelvis sørvestre del av planområdet, og oppe på toppene av planområdet, mellom sprekkedalene. Det må imidlertid gjennomføres uten at anleggstrafikk og transport av byggemateriale forringer områdene nedenfor. Figur 7. Høytliggende områder på fjell i planområdet uten særlige verdier for biologisk mangfold. Videre vil ikke tiltakene i noen av de to alternativene splitte opp lokaliteten slik den nå fremstår, og vesentlige funksjoner som vannhusholdning og trekkveier opprettholdes i stor grad. Tiltakene forringer i liten grad restareal dersom plan- og bygningsloven følges. Den viktigste og mest verdifulle delen av lokaliteten ligger utenfor planområdet og forblir upåvirket av tiltaket. De viktigste delene av lokaliteten innenfor planområdet blir regulert som hensynssone og forblir upåvirket av tiltaket. side 9 av 12

10 Påvirkningsgrad forslagsstillers forslag Ut fra forslagsstillers forslag til regulering fremgår det at deler av den avgrensede naturtypen søkes bebygd med veier, sti eller fritidsboliger. Disse arealene er vist med rød skravur i figur 2. Samtidig vil hele søndre del av lokaliteten (utenfor planområdet) forbli ubebygd. Den gjennomførte hogsten har gjort at naturverdiene og den økologiske funksjonen i vestre sprekkedal er tapt, med bakgrunn i at mange av de trærne som utgjorde verdien er borte. Den nordligste delen av planområdet har isolert sett lavere verdi enn lokaliteten forøvrig. En nedbygging av dette arealet anses derfor som mindre negativt inngrep i lokaliteten. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det er et tørrere og mer artsfattig terrengparti mellom de nordre delene av lokaliteten og de øvrige delene av lokaliteten. Stitrase frem til BFF2 er lagt inn mot fjellet i vest og går i trase der dagens enkle sti går. Traseen går i randsonen av naturmiljølokaliteten. Stien fragmenterer ikke den mest verdifulle delen. Trase for kyststi går gjennom lokaliteten. Nedbygging av kollen som utgjør største del av BFF1 anses å ha relativt lite omfang for naturmangfold gitt at det ikke fører til indirekte inngrep i naturtypelokaliteten som forurensning, anleggstrafikk, utsiktshogst eller spredning av hageavfall ned i naturtypelokaliteten. Etter metodikk i ny håndbok V712 vurderes tiltakene å gi påvirkningsgraden «noe forringet», der kriteriene er: tiltak som... «...Berører en mindre viktig del som samtidig utgjør mindre enn 20 % av lokaliteten. Liten forringelse av restareal..» Påvirkningsgrad rådmannens forslag Ut fra rådmanns forslag til regulering fremgår at kun begrensede deler av den avgrensede naturtypen søkes bebygd med parkering og vei. Disse arealene er vist med rød skravur i figur 3. Samtidig vil hele søndre del av lokaliteten (utenfor planområdet) forbli ubebygd. Den gjennomførte hogsten har gjort at naturverdiene og den økologiske funksjonen i vestre sprekkedal er tapt, med bakgrunn i at mange av de trærne som utgjorde verdien er borte. Hogsten inngår i påvirkningsgraden. Etter metodikk i ny håndbok V712 vurderes tiltakene å gi påvirkningsgraden «noe forringet», der kriteriene er: tiltak som... «...Berører en mindre viktig del som samtidig utgjør mindre enn 20 % av lokaliteten. Liten forringelse av restareal..» side 10 av 12

11 KONSEKVENS Konsekvensgraden for et område fås ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres etter konsekvensvifta i Vegvesenets håndbok V712 om konsekvensanalyser. Figur 2. "Konsekvensvifta" brukt til å beregne konsekvens for ikke-prissatte temaer. Figur er hentet fra håndbok i konsekvensanalyser V712. Konsekvens forslagsstillers forslag Verdien av naturtypelokaliteten er vurdert til «middels til stor», og påvirkningsgraden for forslaget er vurdert å være «forringet». Dette gir konsekvensgrad 1 minus, dvs. Noe miljøskade for delområdet. JF. metodekapittel. Konsekvens rådmannens forslag Verdien av naturtypelokaliteten er vurdert til «middels til stor», og påvirkningsgraden for forslaget er vurdert å være «forringet». Dette gir konsekvensgrad 1 minus, dvs. Noe miljøskade for delområdet. JF. metodekapittel. Rådmannens forslag har en mindre påvirkning på naturtypelokaliteten enn forslagsstillers forslag, men begge vurderes å ligge innenfor påvirkningsgrad «Noe forringet». Rådmannens forslag har ikke utbyggingsareal i den nordre delene av lokaliteten og forbedret stitrase frem til disse arealene. side 11 av 12

12 HENSYN OG SKADEREDUSERENDE TILTAK Det er direkte arealbeslag i forbindelse med opprettelse av vei, sti og fritidsboliger som er hovedårsaken til konsekvensvurderingen. Det er vanskelig å finne hensyn eller tiltak som avbøter dette. Ingen av de aktuelle naturtypene er avhengige av aktiv skjøtsel, men snarere fri utvikling, for å få størst mulig verdi. I de delene av planområdet som det ikke foreslås tiltak og som omfattes av naturtypelokaliteten er arealene regulert til Naturområde med hensynssone bevaring av naturmiljø. Hensynssonen er gitt bestemmelser for å ivareta naturtypen og hindre inngrep og påvirkning. Dette gir den delen av naturtypelokaliteten som ligger innenfor planområdet et sterkere vern enn den har i dagens situasjon. I vestre glove der det er gjennomført hogst, er de deler som ikke er regulert til veg eller parkering foreslått regulert til Naturområde. Dette gjør at arealet beholder et visst naturpreg og at dammen i dette området kan bevares. Dette kan være gunstig for en del arter og for vannhusholdning i denne delen av området. Det er vanskelig å forutse om dette vil medføre at naturtypen delvis kan restaureres i den vestre sprekkedalen over tid. side 12 av 12