PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR NR VESTGARDEN - NORDHAVNA

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR NR Forslagsstillers alternativ Dato: Versjon: 02

2 REGULERING Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Lise Bergan og Jon G. Sørensen Tittel på rapport: Planbeskrivelse - detaljregulering for nr Vestgarden - Nordhavna Oppdragsnavn: Reguleringsplan Vestgarden - Nordhavna Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Lars Krugerud Oppdragsleder: Lars Krugerud Tilgjengelighet: Åpen Revidert planeskrivelse etter vedtak i hovedutvalg 20.juni.2019 LK SN Dokument til 1.gangsbehandling LK SN VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 42

3 Forord Asplan Viak AS fremmer på vegne grunneiere av gbnr 230/5 (Jon G. Sørensen og Beate Husby) og gbnr 230/110,112 (Lise Bergan og Jesper W. Simonsen forslag til reguleringsplan for del av gbnr 230/5, og for 230/110 og 230/112. Planen er gitt navnet Vestgården - Nordhavna. Skien, Lars Krugerud Oppdragsleder Sissel Nybro Kvalitetssikrer side 2 av 42

4 Innhold 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Vurdering om plan utløser krav om konsekvensutredning PLANPROSESSEN Varsel om oppstart av planarbeid Informasjonsmøte PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Statlige planretningslinjer/rammer/føringer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi Trafikkforhold Barns interesser Teknisk infrastruktur Grunnforhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledende beskrivelse Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Universell utforming Rekkefølgebestemmelser BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE TILTAK Hytter og adkomst VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Landskap og stedets karakter Naturverdier og forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven side 3 av 42

5 Verdivurdering Påvirkning Konsekvens Naturmangfoldsloven Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Trafikkforhold Barns interesser ROS Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen INNKOMNE MERKNADER AVSLUTTENDE KOMMENTAR side 4 av 42

6 1. BAKGRUNN 1.1. Hensikten med planen Formålet med detaljreguleringen er å tilrettelegge for et begrenset antall nye fritidsboliger med tilhørende anlegg på et areal på 17,5 daa bestående av gbnr. 230/110, 230/112 og deler av 230/5 på nordre del av Hvasser. Atkomst er tenkt fra Nordhavna, og er en forlengelse av eksisterende adkomstvei i området Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Asplan Viak AS v/arealplanlegger Lars Krugerud, lars.krugerud@asplanviak.no, tel Planforslaget fremmes på vegne av grunneierne av eiendommene gbnr 230/5, 230/110, 230/112. Eiere av 230/5 er Jon G. Sørensen og Beate Husby Eiere av 230/110 og 230/112 er Lise Bergan og Jesper W. Simonsen 1.3. Tidligere vedtak i saken Det er fremmet en forespørsel om regulering for området. Forespørsel ble behandlet av hovedutvalg for kommunalteknikk den (sak 138/18). Det var i forespørselen skissert plassering av syv hytter, adkomstvei og kyststi. Det ble gjort følgende vedtak: «1. Oppstart av detaljregulering nr Vestgarden Nordhavna igangsettes med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8 på følgende vilkår: Det åpnes for regulering av adkomst innenfor byggeforbudsgrensen, da det ikke anses å være i strid med hensikten bak byggegrensen, som er å hindre bygninger. Kommuneplanens bestemmelser og skal legges til grunn for reguleringsplanen. Planavgrensningen er i henhold til vedlagte kartutsnitt. Det vises til de vurderinger og den begrunnelse som fremkommer i saksutredningen.» Ved førstegangsbehandling ( , sak 168/19), ble det gjort følgende vedtak: «Med hjemmel i pbl og sendes to forslag ut til offentlig ettersyn: 1. Forslag i samsvar med rådmannens innstilling 2. Revidert forslag fra forslagsstiller 3. Før planforslag sendes ut, skal plankart med tilhørende bestemmelser være oppdatert i henhold til pkt 1» Det er tidligere søkt om å lage vei over stripe på eiendom 230/5 på vestsiden av eiendom gbnr230/81. Søknadene fikk politisk tilslutning i daværende Tjøme kommune, men førte ikke frem på grunn av saksbehandlingsfeil. side 5 av 42

7 1.4. Utbyggingsavtaler Det er ikke aktuelt med utbyggingsavtale for området. Både vei og VA er private anlegg Vurdering om plan utløser krav om konsekvensutredning Hele planområdet er i kommuneplanens arealdel , vedtatt , avsatt til fritidsbebyggelse. Planforslaget vil være i tråd med overordnet plan. Det er vurdert at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning etter forskriften. side 6 av 42

8 2. PLANPROSESSEN 2.1. Varsel om oppstart av planarbeid. Oppstart av planen ble varslet med kunngjøringsannonse vist nedenfor i Tønsbergs blad den Figur 1. Varslingsannonse Varsel ble også sendt myndigheter og berørte per brev. Frist for merknader var satt til Frist for merknader ble utvidet med en ekstra uke utover tillegget på 3 uker grunnet fellesferien, for å sikre at alle hyttenaboer skulle få tilstrekkelig tid til å sende inn skriftlige merknader. Innkomne merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8. side 7 av 42

9 2.2. Informasjonsmøte Grunneierne har lagt vekt på god informasjon til berørte naboer og andre interesserte hytteeiere i området, og orienterte om reguleringsarbeidet i forlengelse av årsmøtet i Nord-Hvasser Vann og Avløp SA, hvor de fleste naboer var til stede, juli 2017, før planarbeidet formelt ble startet opp. I forbindelse med varsel om oppstart av planen, ble det gjennomført et informasjonsmøte for naboer og berørte den der både Asplan Viak AS og grunneierne var til stede. I dette møte ble det presentert prosessen frem til planen ble varslet, bl.a. med hva som ble vedtatt ved forespørsel om regulering. Det ble gjennomgått innholdet i varselet, som var sendt ut i forkant, og informasjon om frist for merknader. Den generelle gangen i en planprosess ble gjennomgått og hvilke milepæler som kommer. Det ble beskrevet hva som er de sentrale utredningstemaene i planen og hvilke bestemmelser som er aktuelle i kommuneplanens arealdel og som ville være førende for reguleringsplanforslaget. side 8 av 42

10 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1. Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er planområdet i sin helhet avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse. I figur 2 er utsnitt av kommuneplanen vist. Planområdet er skissert med blått i egen tegning. Lilla stiplet strek i figuren er byggeforbudssonen. Rød heltrukket linje er 100 meters grensen mot sjø. Figur 2. Utsnitt av kommuneplanen Planområdet 3.2. Gjeldende reguleringsplaner Det finnes ingen gjeldende reguleringsplaner for planområdet Tilgrensende planer Planområdet grenser i øst til reguleringsplan for Nordhavna, tilgrensende areal er regulert til Friluftsområde. Planen trådte i kraft side 9 av 42

11 Figur 3. Utsnitt av tilgrensende reguleringsplan Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er fastsatt 25.mars Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet med retningslinjen er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. side 10 av 42

12 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4.1. Beliggenhet Planområdet ligger på den nordre delen av Hvasser. Plassering er vist med rød sirkel i figur 4. Figur 4. Planområdets beliggenhet. Planområdet er avgrenset som vist i figur 5 og planområdet er 17,5 daa. Området grenser ikke til sjø, og er omkranset av hytter i nord, vest og syd og av friområdet i øst. Mindre deler av planområdet mot vest ligger innenfor 100-metersbeltet, se figur 2. side 11 av 42

13 Figur 5. Planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Det er ikke bebyggelse innenfor planområdet i dag. I korte trekk består planområdet av en kolle sentralt i planområdet med lavere liggende skogsarealer i glovene på øst og vestsiden, og gressdekket område i stripen i sydvest mot veien. Det går en sti gjennom planområdet til bl.a. hytter på nordsiden. Området var tidligere åpent beite og er grodd igjen gjennom flere tiår. Området er lite tilgjengelig, og er noe brukt til vedhogst. Friområdet øst for planområdet går helt ned til kysten ved Lilleskagen. Arealet på Hvasser fra Lilleskagen og nordover er ca. 270 daa. Friområdet rundt Lilleskagen er mye brukt, men området som grenser inn mot planområdet er lite brukt. Hytteområdet som omkranser nord-, vest- og sydsiden av planområdet, er private eiendommer. Strandlinjen vest for «inngangen» til planområdet er en del av gbnr 230/5 og brukes i dag av flere hytter i området. side 12 av 42

14 4.3. Landskap Bildene i figur 6 og 7 viser det typiske landskapet og topografien i området. Bilde i figur 6 viser skogbevokste og tidvis fuktige arealer i lavereliggende deler og fjell i de høyereliggende delene. Figur 7 viser ortofoto av området og illustrerer mosaikken av vegetasjon og blankskurte fjellpartier. Figur 6. Landskap - vestre glove, fotografert , dvs. etter hugst vinteren side 13 av 42

15 Figur 7. Ortofoto 4.4. Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjente automatisk fredete kulturminner eller kulturmiljø i planområdet Naturverdier Det er registrert naturverdier i planområdet i form av en mosaikk av spesiell og middels rik edelløvskog, kombinert med sumpskog og flomdammer. Naturverdiene er inngående beskrevet i særskilt vedlegg, Naturmangfold Vestgarden Nordhavna og vurdert i kapittel 6 og Rekreasjonsverdi Arealene øst for planområdet er vist i temakart for rekreasjon som areal som er «svært verdifulle». I selve planområdet er det ikke arealer som er spesielt mye brukt til rekreasjon/friluftsliv. Men det går en sti gjennom område i syd-nord retning. Kartet under viser nordspissen av Hvasser som utgjør ca. 10 % av arealet på Hvasser. side 14 av 42

16 Figur 8. Rekreasjonsverdi (kilde: temakart i kommunes kartportal) 4.7. Trafikkforhold Vei inn til planområdet er en felles privat grusvei. Veien har enkel standard, se i figur 9. Det er kjøreforbud i området i sommerukene 1. juli 10. august. Biler kan møte på mange steder på dagens vei, ved innkjørsler og plasser med noen sidearealer, og dette fungere godt. side 15 av 42

17 Figur 9. Veistandard på dagens adkomst vei. Rød pil viser standpunkt for lite bilde. Dagens vei inviterer til svært lav hastighet Barns interesser Det er ingen spesielle interesser for barn og unge i selve planområdet Teknisk infrastruktur Vann og avløp håndteres gjennom Nord-Hvasser Vann og Avløp SA som er et privat andelslag for området. Avløp er via pumpeledning frem til kommunalt nett i Hvasserveien. Det er lagt strøm sammen med vann og avløp i området for eksisterende hytter. side 16 av 42

18 4.10. Grunnforhold NGUs løsmassekart viser bart fjell (rosa farge) og tynn hav- strandavsetning (lys blå) i planområdet. Flere av fritidsboligene vil ligge på fjell og noen på areal vist med løsmasse. Avgrensningene i figuren er unøyaktige og viser ikke fordelingen av fjell og løsmasser helt korrekt. Generelt kan en si at det er fjell på de høyereliggende delene og løsmasser i forsenkningene. Figur 10. Løsmassekart NGU side 17 av 42

19 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1. Innledende beskrivelse Omfanget av tiltakene som fremmes i planen er betydelig redusert sammenliknet med det som ble skissert i forespørsel om regulering. Det som i planområdet er vurdert som de mest verdifulle arealene, foreslåes regulert til naturformål. Tiltaket som foreslåes i planen er redusert fra 7 til 4 hytter. I forslag som ble behandlet i hovedutvalget la det til grunn 5 hytter i planområdet. En ser at areal i nord er for lite til en god utforming for 3 hytter og forslaget er omarbeidet til 2 hytter i nord, BFF Planlagt arealbruk Følgende arealformål er regulert i planen. PBL 12-5 Arealformål Bebyggelse og anlegg - Fritidsbebyggelse Frittliggende Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg - Parkeringsplass Grønnstruktur - Turveg/kyststi Landbruks-, natur og friluftsområder - LNFR - Naturformål PBL 12-6 Hensynssoner Sone med angitt særlig hensyn - bevaring naturmiljø 5.3. Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Innenfor areal regulert til frittliggende fritidsbebyggelse tillates oppført hytter med begrensninger i tråd med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel punkt og Innenfor BFF 1 og 2 tillates det etablert 4 nye fritidsboliger. Der 2 av fritidsboligene skal plasseres innenfor BFF1 og inntil 2 skal plasseres innenfor BBF2. Nye fritidsboliger skal ikke overskride 120 kvm (BYA). Byggehøyde skal tilpasses terreng slik at silhuettvirkning unngås. Ut over dette skal mønehøyde begrenses til 6,5 meter og gesimshøyde 4,0 meter. For bygging med pulttak og flate tak skal utvendig takhøyde ikke overstige 4,0 meter. side 18 av 42

20 Bod/garasje kan tillates i tillegg til arealbegrensingene for selve hytta dersom den; plasseres diskret i terrenget, ikke overstiger 30 kvm BYA/BRA og har maksimal gesimshøyde 2,5 meter og mønehøyde 4 meter. Plassering er begrenset av byggegrenser innenfor formålet. Det skal ikke utføres inngrep som gir synlig sår i terrenget, og ny bebyggelse skal plasseres på tomta slik at silhuettvirkning, visuelt dominerende fyllinger og sår i landskapet etter ferdigstillelse unngås. Kjøreveg er regulert i total bredde på 3 meter. Veien skal opparbeides som grusveg eller gressarmert vei. Turveg/kyststi skal etableres som sti i planområdet og opparbeides på en så skånsom måte som mulig i naturlokaliteten. Innenfor formålet LNA er det naturformål. Innenfor hensynssonen gitt på deler av dette formålet er det en naturtypelokalitet Parkering Det er krav om 2 parkeringsplasser pr. ny fritidsbolig. Parkeringsplasser kan opparbeides som gruset eller gressarmert areal. P-plasser kan etableres på felles plass i planområdet eller på egen tomt. Det er også mulig å leie parkering på privat grunn utenfor planområdet, som er normalt i dette området på Hvasser. Det ønskes å legge til rett for å dekke behov for bedre parkering for eksisterende hytter som ikke har veiadkomst. Disse hyttene har parkering utenfor området som har kjøreforbud om sommeren. Parkeringsplasser vi gi disse hyttene bedre adkomst når veien i området kan brukes, dvs. utenom sommerukene, selv om det ikke blir veiadkomst helt frem til hyttene slik de fleste i området har. Parkeringsplasser i området er tenk satt opp med mulighet for el-ladning, noe som er viktig for at hytteeier kan bruke elbiler for bruk av hyttene i kaldere deler av året. Det er flere eksisterende hytter som ønsker parkeringsplass. Parkeringsareal er lagt bak 100-metersgrensen Tilknytning til infrastruktur I området er det et privat vann- og avløpsselskap Nord-Hvasser Vann og Avløp SA, tilknyttet det kommunale anlegget. Det er stilt krav om at nye fritidsboliger skal knytte seg til vann og avløp gjennom dette selskapet Trafikkløsning Vei inn i området er en forlengelse av eksisterende vei. Det er lagt opp til at forlengelsen skal ha inntil samme standard på opparbeidelse Universell utforming Det er ikke stilt krav om universell utforming for tiltak i området. Ny stitrase skal opparbeides som sti Rekkefølgebestemmelser Det er gitt rekkefølgekrav i forhold til opparbeidelse av teknisk anlegg og sti. side 19 av 42

21 6. BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE TILTAK 6.1. Hytter og adkomst Forslaget innebærer at det kan bygges inntil 4 nye hytter, 2 hytter på kollen, utenfor naturtypelokaliteten, og 2 hytter i nordspissen av den østre gloven, delvis i lokaliteten. Alle hytter gis adkomst til felles parkeringsplass syd i planområdet, utenfor 100-meter grensen, og hyttene får derfra gangadkomst. 2 hytter på kollen (BFF1) Plasseringen av 2 nye fritidsboliger på kollen i planområdet innpasses i landskapet. Det er terrengformasjoner mellom sjøen og kollen som gjør at nye fritidsboliger har liten betydning for landskapsbilde. Det er også flere eksisterende hytter vest for denne kollen. Det er også gitt bestemmelser om at ny bebyggelse skal plasseres slik at silhuettvirkning unngås. Noe vegetasjon må fjernes for å få etablert ny bebyggelse, men det vil være av mindre landskapsmessig betydning. 2 hytter i nordenden av planområdet (BFF2) De 2 nordligste fritidsboligene ligger i et lavereliggende terreng og er lite synlig i landskapet. Fra sjøen vil disse ikke være synlig. Området, BFF2 som foreslås bebygget er 1,6 daa og ligger helt i nordspissen av naturtypelokaliteten, og delvis nord for lokaliteten. Det er hyttebebyggelse mellom dette området og sjøen i nord og vest. Dette området (BFF2) har ikke betydning for allmenn ferdsel. Gangvei til hytter i nord tar utgangspunkt i en sti fra ca En utbedret sti skal gi adkomst til hyttene for barnevogn, trillebår osv. Dette krever noe opparbeiding på overflaten, og kan gjøres uten tunge anleggsmaskiner. Under er bilder fra eksisterende sti. Bildene er tatt , alle fra syd og nordover, i rekkefølge Fra start i vestre glove 2. Videre nordover 3. Her går stien går inntil dammen side 20 av 42

22 4. Forbi dammen 5. Sti til høyre mot varden 6. Sti gjennom BFF2 Figur 11. Eksisterende sti 6.2. Teknisk installasjon For å få mest mulig selvfall uten å måtte grave dype grøfter, skal hytter nord i planområdet (BFF2) kobles på eksisterende nett nordover, mens de sørligste (BFF1) kobles på sørover. For å sikre minst mulig inngrep som kan forringe naturverdiene, vil grunne, isolerte og trykksatte ledninger i vei og gangvei være foretrukket løsning. Siden dette er en gangvei er det begrenset behov for overdekking og arbeidet kan gjøres uten tunge anleggsmaskiner. Det er også mulig å føre vann og strøm til hyttene i nord (BFF2) over kollen. Anleggsvei for hytter i nord (BFF2) kan legges over kollen Kyststi og bedre adkomst for allmennheten Det er foreslått en kyssti gjennom lokaliteten for å lage en nordre sløyfe som knytter sammen veien gjennom Storebukt med sti sydover fra varden ved Lilleskagen Parkering Det er lagt til rette for parkering for nye, og eksisterende hytter som ikke har bilvei, og som ligger langt fra nærmeste parkering ved Lilleskagen. Det er så langt kommet ønske om slik parkering fra minst seks hytter. Arealet lengst syd er utnyttet så langt som mulig, i tillegg er det lagt noen parkeringsplasser i den vestre gloven, men på en slik måte at dammen beholdes. side 21 av 42

23 7. VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 7.1. Overordnede planer Planforslaget er i tråd med overordnet plan, da arealet er avsatt til fritidsbebyggelse. Kommuneplanens bestemmelse a) om at «fritidsboligen skal ikke være til hinder for allmennferdsel, eller komme i konflikt med verdifulle natur- og kulturelementer» er i liten grad utfordret. Planen legger til rette for ny bebyggelse i areal registrert med naturverdi, dog i de deler som er vurdert med lavest verdi innenfor lokaliteten. Samtidig foreslås styrket beskyttelse av naturverdier ved at relativt store arealer av naturtypelokaliteten innenfor planområdet reguleres til naturområde med hensynssone. Det er i kommuneplanen ikke beskrevet hva som menes med verdifulle naturelementer. Det er beskrevet i kap. 7.3 hva konsekvensene er for biologisk mangfold Landskap og stedets karakter. Planområdet er karakterisert av bratte koller med blankskurte berg og forsenkninger mellom med vegetasjon. Figur 11. Fjellpartier i planområdet høyereliggende deler side 22 av 42

24 Figur 12. Lavereliggende arealer Det er utarbeidet en 3D-modell for å illustrere hvordan ny fritidsbebyggelse vil kunne ligge i dette landskapet. I figur 13 og 14 er området vist med tenkt utbygging i en 3D-modell sett i fugleperspektiv. Figurene viser at de 2 nordligste fritidsboligene ligger i et lavereliggende terreng og er lite synlig i landskapet. Fra sjøen vil disse ikke være synlig. Plasseringen av 2 nye fritidsboliger på kollen i planområdet vil også innpasses i landskapet. Det er terrengformasjoner mellom sjøen og kollen som gjør at nye fritidsboliger har liten betydning for landskapsbilde. Det er også flere eksisterende hytter vest for denne kollen. Det er også gitt bestemmelser om at ny bebyggelse skal plasseres slik at silhuettvirkning unngås. Noe vegetasjon må fjernes for å få etablert ny bebyggelse, men det vil være av mindre landskapsmessig betydning. side 23 av 42

25 Figur 13. 3D-modell i fugleperspektiv sett fra nord Figur 14. 3D-modell i fugleperspektiv sett fra vest side 24 av 42

26 7.3. Naturverdier og forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Det er gjennomført en særskilt undersøkelse av naturmangfold i planområdet før planoppstart, da det var kjent at det var naturverdier i området. Det er også gjort supplerende undersøkelser underveis i planprosessen. Det er utarbeidet en rapport som er et vedlegg i saken, Naturmangfold Vestgarden Nordhavna, datert Rapporten er revidert i forhold til vedtak gjort i plansaken og beskriver forslagsstillers alternativ Verdivurdering Området kartlegges som en mosaikk av sumpskog og rik edelløvskog med samlet verdi B. Verdien tilsvarer «middels til stor verdi» etter metodikk for konsekvensutredninger. Vurderingen er basert på forslag til fakta-ark for naturtyper etter DN-håndbok 13, i dette tilfellet er det særlig fakta-arkene om «rik sump og kildeskog» (Jansson, 2014) og rik edelløvskog (Brandrud, 2014) som er aktuelle. I nordre del finnes naturtypen «rikere løvsumpskog». Typisk for naturtypen, består den av flekker med ulik grunnvannstand, alder og tilstand. Midtpartiet i den østre sprekkedalen er relativt tørt og artsfattig, men grenser til sumpskog i begge ender, og inngår derfor i mosaikken. Den østre sprekkedalen har også en del elementer av gammelskog som gjør at gammel oresumpskog også ble vurdert som naturtype. Den midtre delen av lokaliteten (søndre del av planområdet) består hovedsakelig av rik edelløvskog, med tydelig utforming av den tidligere rødlistede naturtypen or askeskog. Her finnes betydelige askebestander, og forekomster av krevende karplanter. Ved verdivurderingen legges det vekt på at området er forholdsvis stort og sammenhengende. Skogen har typiske utforminger av sjeldne og artsrike naturtyper. Området har elementer av gammelskog i form av dødved (både gadd og læger), gamle sent voksende oretrær, og store løvtrær. Ask er rødlistet pga. askeskuddsjuke, og store friske bestander av ask bør vektlegges ved verdivurdering (Brandrud 2014). Området har potensial for truede arter, viktige artsgrupper som eksempelvis mose og sopp er ikke kartlagt grundig i lokaliteten. Verdivurderingen av den samlede lokaliteten legger også vekt på at dette er en relativt stor sammenhengende forekomst av verdifull natur og skogsmark uten veier og tekniske inngrep, som i et landskapsøkologisk perspektiv har verdi i seg selv. Det er svært få slike sammenhengende skogsområder igjen på den nordre delen av Hvasser. Verdi av de ulike delene av lokaliteten Det må poengteres at selv om det avgrensede område er et sammenhengende og verdifullt område, er ikke lokalitetens verdi likt fordelt gjennom hele planområdet og hele lokaliteten. De største verdiene finnes i søndre del av planområdet og sør i lokaliteten utenfor planområdet. I den østre sprekkedalen avtar verdien ved det tørrere partiet midt i sprekkedalen. Naturverdiene tar seg noe opp igjen i nordre del av den østre sprekkedalen. Den vestre sprekkedalen, som ved befaring i 2017 ble vurdert som en del av lokaliteten men ikke som en del med størst verdi, har fått vesentlig redusert verdi etter hogst vinteren Den vestre sprekkedalen ville i dagens tilstand ikke bli vurdert som en del av naturtypelokaliteten. side 25 av 42

27 Påvirkning Naturverdiene i området er et resultat av grunnvannstand, næringsinnhold og relativt liten grad av ferdsel og inngrep. Sumpskogene og dammene i nord vil være sårbare ovenfor all graving og inngrep dersom det endrer drenering og vannhusholdning lokalt. I tillegg kan påføring av masser være negativt, og ganske sikkert endre vegetasjonen i området fordi det med ny jord også vil medføre endrede næringsinnhold og frø fra nye, ofte uønskede, arter. Varige inngrep som veier og bygninger vil i tillegg bryte opp og fragmentere området, og svekke den verdien området har i dag. Flatehogst vil være svært negativt for naturverdiene, men forsiktig tynning og plukkhogst i området er ikke nødvendigvis negativt, gitt at det utføres skånsomt, og at store og gamle løvtrær får stå. I samråd med biolog kan en slik tynning til og med kunne virke positivt for området. Varige inngrep og bebyggelse rett utenfor det skraverte naturområdet kan også gjennomføres uten at det får særlige konsekvenser for naturmiljø. Dette gjelder eksempelvis sørvestre del av planområdet, og oppe på toppene av planområdet, mellom sprekkedalene. Det må imidlertid gjennomføres uten at anleggstrafikk og transport av byggemateriale forringer områdene nedenfor. Mye av naturverdiene i den vestre sprekkedalen vurderes som tapt etter gjennomført hogst av trær og oppflising av kvist vinteren Den vestre sprekkedalen har mistet sin økologiske funksjon og naturverdi. Tapet av arealet inngår som del av påvirkningsgrad på lokaliteten. Den nordligste delen av planområdet (BFF2) har isolert sett lavere verdi enn lokaliteten forøvrig. En nedbygging av dette arealet anses derfor som mindre negativt enn de andre inngrepene i lokaliteten. Nedbygging av kollen som utgjør største del av BFF1 anses å ha liten påvirkning på naturmangfold gitt at det ikke fører til indirekte inngrep i naturtypelokaliteten som vannforurensning, utsiktshogster eller spredning av hageavfall ned i naturtypelokaliteten. Arealbeslag er vist med rød skravur nedenfor. side 26 av 42

28 Totalt påvirket/beslaglagt areal av foreslått utbygging er 4,0 daa, dette utgjør 19,5 % av lokaliteten. I henhold til metodikken for beregning av konsekvensgrad, er arealet hvor det har vært vedhogst inkludert selv om hogsten skjedde uavhengig av planprosessen. I dette arealet foreslås mesteparten regulert til naturformål. Det direkte berørte arealet utgjør 16 % av lokaliteten. Etter metodikk i ny håndbok V712 tilsvarer omfanget påvirkningsgraden «noe forringet». Vurderingen er basert på at tiltaket berører mindre enn 20% av lokaliteten. Videre vil ikke tiltakene splitte opp lokaliteten, og vesentlige funksjoner som vannhusholdning og trekkveier opprettholdes i side 27 av 42

29 stor grad. Tiltakene forringer i liten grad restareal dersom plan- og bygningsloven følges. Den viktigste og mest verdifulle delen av lokaliteten ligger utenfor planområdet og forblir upåvirket av tiltaket. De viktigste delene av lokaliteten innenfor planområdet blir regulert som hensynssone og forblir upåvirket av tiltaket. Påvirkningsgraden forutsetter at den indirekte påvirkningen av resterende del av lokaliteten er svært begrenset og at planbestemmelser som er gitt blir fulgt opp. Dette vil si at vannhusholdningen ivaretas og at vegetasjon i areal regulert til Naturformål beholdes iht. planbestemmelsene. Anleggsvei til BFF2 bør legges over kollen for å unngå påvirkning på lokaliteten Konsekvens Konsekvensgraden for et område fås ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres etter konsekvensvifta i Vegvesenets håndbok V712 om konsekvensanalyser. I dette tilfelle er verdien «middels til stor», og påvirkningsgraden «Noe forringet». Dette gir konsekvensgrad 1 minus, dvs. Noe miljøskade for delområdet. JF. metodekapittel. Figur 15. "Konsekvensvifta" brukt til å beregne konsekvens for ikke-prissatte temaer. Figur og figurtekst er hentet fra håndbok i konsekvensanalyser V Naturmangfoldsloven Med bakgrunn i gjennomførte naturmiljøundersøkelse vurderes kravene i Naturmangsfoldsloven slik: side 28 av 42

30 Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det er gjennomført en detaljert naturmangfoldregistrering i området. Det foreligger derfor tilstrekkelig dokumentasjon om planområdet som grunnlag for planforslaget. Til 9 om føre-var prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget om naturkvaliteter vurderes som tilstrekkelig, og tiltakets omfang er godt kjent, er det liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: tiltaket har konsekvens for naturmangfold, og vil derfor føre til reduksjon i naturtype gitt B-verdi. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: punktet er ikke relevant da det ikke er konkrete avbøtende tiltak. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: det er knyttet en hensynsone med utfyllende retningslinjer til gjenværende del av naturtypelokaliteten. Det er bl.a. gitt bestemmelse om at tiltak for etablering av veien skal skje på en så skånsom måte som mulig Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Selve planområdet er lite benyttet til rekreasjon/friluftsliv i dagens situasjon. Tidligere var det en etablert sti gjennom planområdet mot Lilleskagen. Nå fremstår adkomsten til området fra enden av veien som privatisert og lite tilgjengelig (stripen på eiendom gbnr 230/5). Den gamle stien er lite opparbeidet, og brukes svært lite. Det har tidligere vært vurdert å legge en kyststi nord på Hvasser, men dette ble frafalt da området helt nord er lite egnet, på grunn av eiendomsforhold og topografi. I dag går kyststien en sløyfe fra side 29 av 42

31 Sandøysund til Lilleskagen, og derfra en liten «blindvei» (sti) opp fra Lilleskagen til varden litt lenger nord. Reguleringsplanen legger til rette for etablering av kyststi gjennom planområdet og videre frem til varden nord for Lilleskagen. Det er gitt bestemmelser om dette i reguleringsbestemmelsene. Figur nedenfor viser inn et eksempel på hvordan en kyststi kan legges gjennom planområdet. Rød heltrukken strek i bilde til venstre viser del som ligger innenfor planområdet. Figur 17. Illustrasjon av utvidelse av kyststitrase til Lilleskagen. Det kan også være en mulighet å legge kyststien lenger nord enn foreslått i plankartet, det det i dag går en sti, se bilde figur 11. Dette vil gi en vesentlig lenger sløyfe nordover, og krysse lokaliteten det det er tørt og dermed ikke kreve tiltak utover merking Trafikkforhold Eksisterende vei frem til planområdet har enkel standard, se bilde under, og en videreføring av veien vil bli tilsvarende. Forlengelse av adkomstvei frem til 100-metersgrensen skjer på fast, flat og tørr mark, og det er ikke behov for irreversible terrenginngrep. side 30 av 42

32 Figur 18. Standard på dagens vei. Det er kjøreforbud i området i sommerukene 1. juli 10. august, og antallet biler som vil bruke den innerste delen av veien når det ikke er kjøreforbud vil være begrenset. I tillegg til nye hytter, er det 4-6 hytter lenger nord og vest som har uttrykt interesse for parkering i planområdet utenom sommerukene. I dag kan man kjøre inn med bagasje til snuplass, og deretter kjøre ut og parkere ved Lilleskagen eller lenger unna. Mulighet for parkering i planområdet vil gjøre slik dobbeltkjøring unødvendig. Det vil i tillegg være mange av hyttene som vil kunne få glede av bedre adkomst til fots eller med sykkel. Veiadkomst er viktig for lengden på aktiv bruk av hytter i kommunen, og tilknytning til vann og avløp og veiadkomst vil bety mye for hvordan hyttene brukes utenom sommersesongen. Det er i planen lagt opp til inntil 5 nye fritidseiendommer. Økning i trafikk basert på dette er vanskelig å angi, men vil i sommerukene være begrenset av kjøreforbudet. Trafikk i den øvrige delen av året vurderes å være begrenset Barns interesser Planen vil ikke ha vesentlig betydning for barns interesser. Planområdet er i dagens situasjon lite brukt av barn og unge. En videreføring av kyststien gjennom planområdet vil være positivt for barn og unge. En begrenset økning i trafikk vil til en viss grad være negativt for barn og unge ROS Det er kun hendelse «Skred/setninger» som er vurdert som aktuell hendelse. Det er ikke foreslått tiltak eller bestemmelser i forhold til dette, da skred ikke er vurdert som en aktuell problemstilling grunnet liten løsmassemektighet/fjell i dagen og fundamentering/grunnarbeid håndteres gjennom teknisk forskrift og byggesak Teknisk infrastruktur Det er utarbeidet en kommunalteknisk plan for utbyggingen. Denne er vedlagt som et særskilt vedlegg i planen. Konklusjonen i den kommunaltekniske planen er at beregninger viser at nettet til Nord-Hvasser Van og Avløp A/L vil ha kapasitet til å handtere 4 nye hytter. Når avløpspumper skal skiftes ut er det gitt råd om kapasitet slik at systemet blir mer robust i tilfelle økte mengder og for å sikre selvrens i eksisterende pumpeledninger. side 31 av 42

33 Vannforsyningsnettet er ikke dimensjonert for brannvann, men så lenge det er snakk om spredt bebyggelse er det normalt tilstrekkelig med tankbil. På øya er det er mye spredt bebyggelse uten slokkevannskapasitet i vannforsyninga og behovet for beredskap med tankbil vil uansett være tilstede. For å få mest mulig selvfall uten å måtte grave dype grøfter, bør de nordligste hyttene kobles på eksisterende nett nordafor, mens de sørligste kobles på sørover. Dersom minst mulig inngrep i som kan forringe naturverdiene er viktig, vil grunne, isolerte og trykksatte ledninger i veioppbygningen være foretrukket løsning. Skagerak Nett har elanlegg i planområdet. Ny bebyggelse kan koble seg til dette anlegget. Figur 19. Eksisterende elnett Økonomiske konsekvenser for kommunen Planen vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. side 32 av 42

34 8. INNKOMNE MERKNADER Merknader som kom inn til varsel om oppstart er oppsummert og kommentert i tabell nedenfor. Offentlige instanser 1. Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen viser til at planområdet har et areal på 17,5dekar og ligger i hovedsak mer enn 100 meter fra sjøen. Av den delen av arealet som ligger innenfor 100-metersbeltet, ligger det meste bak byggegrensen mot sjø. Viser til at det åpnes for å regulere en mindre del av gbnr. 230/5 som ligger foran byggegrensen mot sjø til adkomstvei, dvs. at deler av adkomstveien blir liggende i byggeforbudssonen. Fylkesmannen forutsetter at adkomstveien ikke vil kreve irreversible terrenginngrep. Fylkesmannen minner om krav om planbeskrivelse som skal beskrive planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Viser også til krav om ROS-analyse. Viser til at det av nasjonal løsmassedatabase fremgår at deler av planområdet er preget av marine strandavsetninger og at det kan inneholde «spredte eller tynne forekomster av marin leire». Grunnforholdene bør derfor vurderes spesielt. Viser til at det av saksdokumentene fremkommer at det er foretatt kartlegging av det biologiske mangfoldet i planområdet og at kartleggingen viser blant annet at deler av området er vurdert til verdi C, på grensen til B-verdi. Fylkesmannen viser til mottatt rapport datert 17.juni 2015 fra Biofokus der det er foretatt en forhåndsvurdering av naturområde nord på Hvasser. Av rapporten fremgår det at området ikke er undersøkt grundig nok med tanke på å lage en fullstendig naturtypebeskrivelse i henhold til metodikken i DN-håndbok 13 men befaringen var nok til å konkludere med at området trolig kvalifiserer som en prioritert naturtype. Fylkesmannen ber med denne bakgrunn om at kommunen vurderer de to rapportene opp mot hverandre og vurdere om det bør foretas ytterligere kartlegging av det biologiske mangfoldet i området. I tillegg bes kommunen vurdere om de varslede tiltakene i planområdet vil påvirke arealene utenfor planområdet, herunder sumpskoger og dammer. Viser til at det er registrert en hul eik som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper i planområdet. Eiketreet kan bli påført vesentlig skade ved gravearbeider innenfor trekronens diameter, samt side 33 av 42 Forslagsstillers kommentar til merknad og beskrivelse av hvordan momenter er håndtert i planen. Adkomstveien er forsøkt lagt slik at den gir minst mulig terrenginngrep. På arealer som ligger foran byggegrensen mot sjø vil det kreves svært lite bearbeidelse av terrenget for å få anlagt en veg. I østre glove er sti forsøkt lagt inn mot fjellet i vest slik at man unngår sprengning og hensyntar sumparealene på best mulig måte. I den vestre gloven må man gjøre noe inngrep, ved inngang til gloven. Dvs. fjerning av en mindre fjellknaus for parkering og fremføring av veien. Det er utarbeidet plandokumenter ihht kommunes retningslinjer og ihht plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vurderes at områdestabilitet ikke er en problemstilling i planen. Det er fjell i dagen i store deler av planområdet og de lavtliggende arealene er omsluttet av fjell. Lokalstabilitet kan være en problemstilling for de tomtene som ikke ligger på fjell. Det biologiske mangfoldet er særskilt vurdert. Kartleggingen har konkludert med at lokaliteten har en B-verdi, men med en mosaikk av noe ulik natur i forhold til arter og verdi. Den største verdien er i syd, utenfor planområdet. Innenfor lokaliteten er det en forskriftseik som ligger utenfor planområdet. Den store eika som var vurdert som en forskriftseik i planområder er vurdert på nytt og mål til 190 cm i omkrets. Det omfattes således ikke avforskriften, men blir bevart som en del av hensynssonen. Del av naturtypelokaliteten som ikke beslaglegges innenfor planområdet er gitt hensynssone bevaring naturmiljø.

35 kjøring med tunge anleggsmaskiner i samme sone og ved endringer i grunnvannsnivået ved drenering og liknende. Reguleringsbestemmelsene må sikre at forskriftseiken beskyttes mot vesentlig skade. Viser til aksomhetsplikten i naturmangfoldloven 6 og 53 (utvalgte naturtyper) 2. Statens vegvesen, Uttaler at fritidsboligene vil ha adkomst via fylkesveg 380 ved Hvasser kapell. SVV kan ikke se at den økte belastningen som fritidsboligene medfører vil ha vesentlige virkninger for krysset. SVV har derfor ingen merknader til varselet. Tas til etterretning. 3. NVE, NVE har sendt et generelt innspill til varselet om oppstart. Bemerker at god arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebyggeskader fra flom- erosjon og skred. PBL og TEK 17 setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging, men at det ofte vil være behov for fagkyndig utredning av faren på reguleringsplannivå. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Viser til aktuelle veiledere og verktøy. Bemerker at dersom planen berører NVEs En vurderer at det ikke er momenter som berører NVEs saksområder. Overvann er en problemstilling i planen, men det er store gjenværende arealer av sumpmark som har kapasitet til å ta opp mye overvann. side 34 av 42

36 saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. 4. Miljørettet helsevern, Viser til støyretningslinjen T og ber om at denne blir tatt hensyn til i den videre planleggingen og innarbeides i bestemmelsene. Viser til at alle bygninger bør ha så lave radonverdier som mulig og alltid under anbefalte grenseverdier. Anbefaler at eventuell pukk og andre tilkjørte masser under og rundt bygninger har dokumentert lave konsentrasjoner av radium og uran. Viser til Statens stråleverns anbefalinger. Det bør tilstrebes at prinsipper om universell utforming innendørs og utendørs legges tilgrunn og innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Dette vil f.eks. gjelde utforming av kyststien. Miljørettet helsevern uttaler at de synes det er positivt at det i planen tilrettelegges for allmenn ferdsel og kyststi gjennom planområdet. Planområdet må ikke bli seende for privatisert ut, slik at folk vegrer seg for å bruke kyststien og friluftsområdene. 5. Vestfold fylkeskommune Viser til rådmannens anbefaling om en oppstart av planarbeid, men hvor det legges til grunn at kommuneplanens bestemmelser og føringer mht størrelse, plassering, høyde mm skal følges. Fylkeskommunen støtter kommunens vurdering og vedtak i saken, og forutsetter at det videre planarbeidet forholder seg til kommunens føringer. Har på grunnlag av dette, ingen øvrige merknader til planoppstarten. Støy fra omgivelsene er ikke en problemstilling i planområdet. Det er gitt bestemmelse i forhold til anleggstøy ihht T Radon blir håndtert av bestemmelser i teknisk forskrift. Det er ikke tenkt universell utforming av kyststien i dette området. Det er gitt bestemmelser i forhold til allmenn ferdsel på deler av vei, sti og naturområde. Kommuneplanens bestemmelser er lagt til grunn i forhold til fritidsboligenes størrelse, plassering osv. Naboer og andre berørte 6. Skagerak nett AS, Skagerak Nett har elanlegg i planområdet. Skagerak Nett ønsker å bli kontaktet i god tid før utbygging, slik at nytt anlegg kan planlegges samt at det kan angis hvor kabelgrøfter til hyttene skal etableres. Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området ønskes dette avklart så tidlig som mulig. Det er gitt bestemmelse om at kabler skal legges i veiføringene. side 35 av 42

37 All grave- og grunnarbeid, samt ev flytting av eksisterende kabler bekostes av utbygger. 7. Birgit og Arnfinn Hafsteen, Anmoder om at reguleringsarbeidet stoppes, da foreslått utbygging for all fremtid vil forandre det spesielle naturmiljøet som er i glovene nord på Hvasser. De mener at vedtak om planlagt atkomst er i strid med pkt 24.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. I byggeforbudssonen står det at det ikke er tillatt å anlegge vei og parkeringsplasser. Det vises også til rådmannens innstilling om forbud av foreslått atkomstvei. Viser til at det må utredes alternativ atkomstvei som også kan være til nytte og glede for allmennheten, med mindre ødeleggelse av naturområdet. Det vises til hvor alternativ vei kan etableres, som også vil minimere forstyrrelsen for andre hytteeiere. Det stilles spørsmål til Asplan Viaks nære tilknytting til kommunen og mener at Asplan Viak ikke kan betraktes som en uavhengig part. Dette med bakgrunn i at Asplan Viak også har utredet mye for både kommunen og fylkeskommunen. De anser det som risiko for at viktige forhold glattes over. Det fremheves at det ikke kan være riktig at tiltakshavers økonomiske interesser utelukkende skal gå foran uttalte og allmenne miljøinteresser. 8. Tenden Advokatfirma ANS på vegne av Hafsteen, eiere av gbnr 230/81 Tenden viser til begjæring om lovlighetskontroll. Viser til at Fylkesmannen har avslått anmodningen. Uttaler at oppstart av regulering er påbegynt uten at det er avholdt oppstartsmøte med Færder kommune og at oppstartsmøte med Tjøme kommune ble avholdt på grunnlag av en annen forespørsel for utbygging av betydelig mindre omfang. Tenden uttaler at utbygging av området ikke er vurdert i kommuneplan og viser bl.a til KU Sak 032/12. Tenden hevder at deler av området er undergitt totalt byggeforbud og at planformålet er i strid med kommuneplanen og det absolutte forbudet mot bygging i strandsonen. Det er gjennomført en registrering av naturmangfold i planområdet og det er gitt en vurdering av konsekvens for naturmiljøet som følge av foreslått utbygging. Forslagsstiller mener at å anlegge vei ikke er i strid med kommuneplanen og ved planforespørsel har planutvalget gått inn for en løsning med veiadkomst. Forslagsstiller mener at foreslåtte angrepspunkt for ny vei er den beste, og at det foreslåtte alternativet som går gjennom friområdet vil være dårlig. Asplan Viak er et firma som utarbeider planer både for private utbyggere og for kommuner i hele Norge. Asplan Viak kan ikke se at dette er en aktuell problemstilling. Temautredninger gjennomføres kompetente fagpersoner i firmaet. Arealene er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Utbyggingen er vurdert opp mot konsekvensene for naturmiljø. Anmodningen er avslått av Fylkesmannen og kommenteres derfor ikke videre. Ved oppstartsmøte med Tjøme kommune lå det til grunn at det skulle fradeles 4-5 nye hyttetomter, altså samme omfang som foreliggende plan. Det er gjennomført en forespørsel om regulering som er politisk behandlet i Færder kommune. Planforslaget er i samsvar med kommunedelplanen for Tjøme, som åpner for fortetting i områder avsatt til eksisterende fritidsbebyggelse. I KU-sak 032/12 forutsettes det at det utarbeides reguleringsplan dersom det skal oppføres mer enn 1 fritidsbolig. At arealet som søkes regulert ikke er blant de 7 som nevnes i KU sak 032/12 er ikke avgjørende, ettersom det fremgår av saken at listen ikke er uttømmende. Forslagsstiller mener at å anlegge vei ikke er i strid med kommuneplanen og ved planforespørsel har planutvalget gått inn for en løsning med veiadkomst. side 36 av 42

38 Tenden hevder at atkomst til området ikke tilfredsstiller krav til adkomst. Tenden viser til konsekvenser for naturmiljø. Det er kjøreforbud i høysesongen og møteplasser langs veien som kan benyttes utenfor denne sesongen når trafikkmengden er begrenset. 4 nye hytter vil gi svært begrenset økning i trafikk. Det er stilt krav om og vist 2 p-plasser per ny fritidsbolig. Det er gjennomført en særskilt utredning av naturmiljø og rapport er vedlagt saken. Konsekvensene av planen er beskrevet. Tenden viser til at planområdet er et begrenset område og at omkringliggende areal også vil bli tatt i bruk, f.eks. eksisterende adkomstvei. 9. Jens Kolstad og Henrik Hille, Planens avgrensning er avklart med kommunen. Det er ikke sett behov for å regulere areal utenfor plangrensen. En ytterligere utbygging av hytter, med tilhørende vei og biloppstillingsplasser, anses å totalt forandre det unike og helt spesielle naturmiljøet som er i glovene på Hvasser. Det vises til glovenes viktighet som naturområde med stor biologisk og økologisk variasjon. Det henvises til biofokus sin rapport ( ) som sier at det ved en naturtypekartlegging mest sannsynlig ville blitt klassifisert som en prioritert naturtype. En utbygging av områder vurderes til å ha negative konsekvenser på et rikt dyreliv, særlig nattergal. De stiller seg positivt til etablering av en kyststi, i regi av kommunen eller Oslofjordens friluftsråd, for å sikre allmennhetens tilgang til naturområdet. Det påpekes at forslag til utvikling kun tilgodeser utbyggers økonomiske interesser og fremhever at det unike ved nordre del av Hvasser er de store ubebygde områdene, og en relativt enkel infrastruktur. 10. Ulf Stuge, brev av Uttaler at de er positive til den foreslåtte detaljregulering for Vestgarden Nordhavna. Viser til at i tilknytning til området som er foreslått regulert for ny hyttebygging ønsker de en forbedret adkomst til sin eiendom 230/108. De har en avtale med eier av 230/5 om kjøp av parsell med tanke på forbedret adkomst til eiendommene 230/107, 230/75 og 230/14. Uttaler at nåværende adkomstveg er ca. 1 km fra parkeringsplass. De siste 350m av adkomsten er en sti hvor det er vanskelig å frakte bagasje og nødvendig utstyr til hytta. Avfallsstasjonen ligger ved parkeringsplassen og er Ved oppstartsvedtak var en kjent med at det finnes naturmiljøer i planområdet og det er gjort videre undersøkelser av dette. Planforslaget legger opp til at mindre deler av en større naturtypelokalitet kan benyttes til bebyggelse. Konsekvensen er belyst. Større deler av naturtypelokaliteten i planområdet er gitt hensynssone-bevaring naturmiljø. Det er lagt opp til at videreføring av vei skal ha en relativt enkel standard i tråd med eksisterende vei. Det er i planen tatt høyde for at fritidsboliger som har lang vei til p-plass skal kunne få tilgang til parkering i planområdet og bedre adkomst. side 37 av 42

39 også ca. 1 km fra hytta. En forbedret adkomst via glove mot øst vil gjøre det enklere med frakt av avfall og vedlikehold av hytte. Ved enden av dagens vei er det en snuplass hvor det er mulighet for av- og pålessing. Det er begrenset plass og selv parkering ved av- og pålessing er konfliktfylt. I tillegg til av-og pålessing benyttes snuplassen av håndverkere. Forlengelse av veien vil gi mulighet for parkering lenger inn og avlaste problemene rundt dagens snuplass. Etter innlegging av vann og kloakk til hyttene i Nordhavna er ikke hyttene lenger bare sommerhytter. I så måte vil adkomst med veg gjøre det vesentlig enklere å bruke hyttene i en forlenget periode. 11. Mette Marie og Roar Gaustad, Eier av 230/107 Positive til foreslåtte detaljregulering. Støtter innspill til Ulf Stuge. 12. Otto og Christine Scharff, Uttaler at de i likhet med flere andre naboer er sterkt imot oppstart av reguleringsplanen. Mener det er et stort og irreversibelt inngrep reguleringsplanen legger opp til og at dette har konsekvenser for naturmangfoldet som fugle- og dyrelivet og våtmarksområdene. Uttaler at det i de senere år har vært økt fortetting, med mange nye hytter, omgjøring av stier til bilveier osv. Uttaler at de områdene av øya som fortsatt er uberørt bør i størst mulig grad forbli det. Mener det er et klart ansvar som påhviler kommunen for å verneområdet for allmenheten. Det vises til kommuneplanens arealdel ( ), der det bl.a. står «Ved oppføring av ny fritidsbebyggelse skal det ikke utføres inngrep som gir synlige sår i terrenget. Mener hyttebygging slik reguleringsplanen foreslår bryter med de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. De er for øvrig positive til at området nord for Storebukt tilrettelegges med kyststi og i større grad åpnes opp for allmenheten. En kyststi vil kunne bidra til at flere kan ha glede av naturen på denne delen av Hvasser. Mener at verken veien eller området i seg selv er dimensjonert for hyttebygging i den skala som forslaget legger opp til og at fortetting ikke vil føre noe positivt med seg. All erfaring tilsier økt trafikk i tilknytning til nybygg. Viser til at kjøreforbudet er en ordning som er vedtatt av velforeningen og evt. kan oppheves. Det er gjennomført registreringer av naturmiljøet og beskrevet hvilken konsekvens en utbygging som foreslått vil ha. Det er gitt bestemmelser ihht kommuneplanen i forhold til plassering av ny bebyggelse, høyde osv. Planen legger opp til 4 nye fritidsboliger. Dette gir en begrenset økning i trafikken. I og med at kjøreforbudet er en ordning som er vedtatt av velforeningen er det også i fremtiden medlemmene av vellet som bestemmer dette. side 38 av 42