Sosialtjenesten i Nome

Transkript

1 Sosialtjenesten i Nome - Nome kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...i Sammendrag...iii 1 Innledning Bakgrunn og rammer Problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensing Metode og kvalitetssikring Høring Ressursbruk ved sosialtjenesten Sosialtjenesten i Nome kommune Oppsummering Administrasjonens kontroll med ressursene Revisjonskriterier Mål Rapportering Revisors vurderinger Bruk av virkemidler Vilkår Individuell plan Kvalifiseringsprogrammet Revisors vurderinger Konklusjoner Anbefalinger...28 Litteratur og kildereferanser...29 Figurliste...29 Tabellliste...30 Vedlegg...30 I. Vedlegg 1: Rådmannens/Administrasjonssjefens høringsuttalelse...31 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier...34 Telemark kommunerevisjon IKS i

3 III. Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring...40 Telemark kommunerevisjon IKS ii

4 Sammendrag Bakgrunnen for dette prosjektet er kommunestyrets vedtak om plan for forvaltningsrevisjon og kontrollutvalgets vedtak i sak 24/12. Rapporten har følgende hovedproblemstilling: I hvilken grad sikrer ressursbruken i sosialtjenesten at flest mulig sosialhjelpsmottakere blir økonomisk selvhjulpne? Delproblemstillinger: 1. Hvordan er ressursbruken ved sosialtjenesten i Nome kommune? 2. I hvilken grad har administrasjonen kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål? 3. Er sosialtjenestens bruk av virkemidler i tråd med gjeldende lov- og målkrav? Vårt hovedfunn er at ressursbruken i større grad kunne vært med på å sikre at flest mulig blir selvhjulpne. Lave driftsutgifter og få ansatte - høye sosialhjelpsutbetalinger og mange sosialhjelpsmottakere Sosialtjenesten i Nome har brukt relativt lite penger på å drifte sosialtjenesten og har færre ansatte til å følge opp brukere av sosialtjenesten, sammenlignet med Notodden og Bø kommune og kommunegruppe 11. Foreløpige tall fra KOSTRA for 2012 indikerer at forskjellen blir mindre enn de foregående årene, men er fortsatt markant. Vi har funnet at kommunen har relativt høye sosialhjelpsutbetalinger, både i gjennomsnitt per bruker og samlet sett, og mange sosialhjelpsmottakere. Også på dette området har forskjellen til Notodden og Bø kommune og kommunegruppe 11 blitt mindre i Begrenset kontroll med ressursene Sosialtjenesten har ikke utarbeidet et eget måldokument som konkretiserer hvordan de vil prioritere og innrette ressursene. NAV-kontoret styrer etter hovedmålet om å bidra til at til enhver tid færrest mulig innbyggere i Nome har behov for sosialhjelp, samt at den som er i behov for slik hjelp får innfridd sitt behov etter gjeldende lov og regelverk. Stønaden til den enkelte sosialhjelpsmottaker bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, - slik at økonomisk sosialhjelp virker som hjelp i en kortvarig periode/overgangsfase. Vi mener administrasjonens grad av kontroll avhenger av hvor detaljert målformuleringen er. Telemark kommunerevisjon IKS iii

5 Manglende detaljering gir etter vårt syn administrasjonen begrenset kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål. For 2013 er det utarbeidet detaljert måldokument for arbeidet rettet mot ungdom. Dette dokumentet er etter vårt syn med på å styrke administrasjonens kontroll med ressursene. Feil bruk av vilkår for sosialhjelpsutbetaling Ved bruk av vilkår kan sosialtjenesten pålegge mottaker eksempelvis å delta i aktivitet, ta tilviste jobber, delta på utdannings- og opplæringstiltak eller møte til økonomisk rådgivning. Vilkår er et sentralt virkemiddel på sosialtjenesteområdet. Vi har gjennomgått 82 vedtak om støtte til livsopphold. Blant disse er det kun 2 gyldige vilkår for sosialhjelpsutbetaling. 16 andre vilkår som var brukt er uten selvstendig betydning. Videre er konsekvens av brudd på vilkår ikke beskrevet for mottaker, oppfyllelse av vilkårene er vanskelig å måle og det foreligger heller ikke spor i sakene om at sosialtjenesten har fulgt opp vilkårsbruken. Mangler rutiner for arbeid med individuell plan Sosialtjenesten har ikke utarbeidet skriftlige rutiner for kontorets arbeid med individuell plan. I 2012 er det ingen mottakere av sosialhjelp ved kontoret som har individuell plan. Manglende arbeidsevnevurdering For å fatte vedtak om kvalifiseringsprogram, er det en forutsetning at sosialtjenesten utarbeider en arbeidsevnevurdering i forkant. Det skal bidra både til å kontrollere inngangsvilkår og til å sikre at den enkelte får riktig tilbud. Ved sosialtjenesten i Nome er arbeidsevnevurdering ofte enten fraværende eller den har blitt gjennomført mer enn to måneder etter vedtak om kvalifiseringsprogram. Ressursbruk og økonomisk selvhjulpenhet På bakgrunn av de funn vi har gjort mener vi at ressursbruken i større grad kunne vært med på å sikre at flest mulig blir selvhjulpne. Manglende måldokument og ett hovedmål for hele tjenesteområder gir begrensninger i kontrollen med at ressursene benyttes formålstjenlig. Økt og mer riktig bruk av vilkår for sosialhjelpsutbetaling kan bidra til økt egenaktivitet hos sosialhjelpsmottakerne, som igjen kan bidra til at flere blir selvhjulpne. Dersom sosialtjenesten har rutiner for arbeid med individuell plan, kan flere med behov få det. Tilbud om et helhetlig og koordinert tilbud anses som viktig for å oppnå de riktige tiltakene. Hvis sosialtjeneste utarbeidet arbeidsevnevurdering i forkant av vedtak om KVP, kunne de i større grad sikret at rett person får tilbud om KVP, og at innretningen av programmet er i tråd med de avklaringer arbeidsevnevurderingen gir. Telemark kommunerevisjon IKS iv

6 Vi har samtidig funnet at NAV Nome bruker relativt få ressurser på å drifte sosialtjenesten. Hver ansatt har flere sosialhjelpsmottakere å følge opp enn NAV Bø og NAV Notodden. Dette kan indikere at sosialtjenesten ikke har tilstrekkelig med ressurser for å sikre god ressursutnyttelse totalt sett. Anbefalinger Det bør utarbeides et måldokument for sosialtjenesten Sosialtjenesten bør etablere rutiner som sikrer at arbeidsevnevurdering blir gjennomført i forkant av vedtak om kvalifiseringsprogram. Sosialtjenesten bør gå gjennom egen praksis med bruk av vilkår, med sikte på økt og riktigere vilkårsbruk Sosialtjenesten bør etablere skriftlige rutiner for arbeid med individuell plan Skien, Telemark kommunerevisjon IKS Kirsti Torbjørnson oppdragsansvarlig for forvaltningsrevisjon Geir Kastet Dahle prosjektleder Telemark kommunerevisjon IKS v

7 Telemark kommunerevisjon IKS vi

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer Forvaltningsrevisjon er bestilt av kontrollutvalget i Nome , sak 24/12. Bakgrunnen for prosjektet er en anbefaling i overordnet analyse om å undersøke årsaker til høye kostnader i sosialtjenesten, og om tiltak og prioriteringer er hensiktsmessige for nå aktuelle målsetninger. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommuneloven 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Problemstillinger og revisjonskriterier Rapporten har følgende hovedproblemstilling: I hvilken grad sikrer ressursbruken i sosialtjenesten at flest mulig sosialhjelpsmottakere blir økonomisk selvhjulpne? Delproblemstillinger: 1. Hvordan er ressursbruken ved sosialtjenesten i Nome kommune? 2. I hvilken grad har administrasjonen kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål? 3. Er sosialtjenestens bruk av virkemidler i tråd med gjeldende lov- og målkrav? Det er ikke utarbeidet revisjonskriterier for delproblemstilling 1. Kriteriene er gitt i pkt. 4.1, 4.2, 4.3 og 5.1, og er nærmere utledet i vedlegg 2 til rapporten. 1.3 Avgrensing Vi har ikke revidert de ulike tiltakene som deltakerne i kvalifiseringsprogrammet deltar på og undersøker heller ikke hvorvidt deltakerne kommer i arbeid etter endt tiltak. Vi har heller ikke vurdert saksbehandlingen opp mot forvaltningsloven. Telemark kommunerevisjon IKS 7

9 Under problemstilling 3 har vi bevisst unnlatt å undersøke sosialfaglig metode, samtaleteknikk og lignende som virkemidler. Disse er vanskelig å måle og er individuelt betinget. 1.4 Metode og kvalitetssikring Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon 1. Valg av metode og tiltak for kvalitetssikring er omtalt i vedlegg 3 til rapporten. 1.5 Høring Rapporten er presentert i et høringsmøte med administrasjonen i kommunen og sendt på høring Høringen har ført til endringer i avsnittet som omhandler gjeldsrådgiver, punkt og en tilleggskommentar i metodedelen. Rådmannens høringsuttalelse ligger i sin helhet i vedlegg 1. Høringen har ikke ført til endringer i vurderinger og konklusjon. 2 Ressursbruk ved sosialtjenesten 2.1 Sosialtjenesten i Nome kommune NAV kontoret i Nome kommune har 7,45 årsverk innen den kommunale sosialtjenesten og 7,5 statlige årsverk. Kontoret er organisert i et veiledningsteam og et oppfølgings- og markedsteam. Under veiledningsteamet er det etablert et eget ungteam, mens oppfølgingsog markedsteam er fordelt på oppfølgings- og markedsgruppe Bruk av ressurser Figur 1 viser hvordan utviklingen har vært på en del sentrale områder for sosialtjenesten i Nome kommune i perioden 2008 til Antall sosialhjelpsmottakere økte fra 223 til 315 i 2011 for deretter å falle til 270 i Antall årsverk som sosialtjenesten bruker til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid økte fra 5 årsverk i 2011 til 5,35 årsverk i 2012, men har i løpet av hele perioden gått noe ned. 1 Gjeldende RSK 001 er fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre med virkning fra 1. februar 2011, og er gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). Telemark kommunerevisjon IKS 8

10 I figuren ser vi at kommunens utgifter til samlet stønadssum (bidrag + lån) har fulgt det samme mønsteret som for sosialhjelpsmottakerne; utgiftene har økt og falt i takt med endringer i antall sosialhjelpsmottakere. Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har en tilsvarende utvikling som samlet stønadssum. Figur 1 Utvikling av stønadsnivå, driftsutgifter og stillinger i sosialtjenesten , KOSTRA og kommunens regnskapstall Samlet stønadssum (bidrag + lån) Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp kr kr , ,75 7,05 Årsverk i sosialtjenesten inkl stillinger til sysselsettingstiltak , , Soialhjelpsmottakere Figur 2 viser at Nome kommune i 2012 har betydelig lavere driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker enn Notodden og Bø kommune og kommunegruppe 11 i KOSTRA (tall fra 2011). Nome kommune brukte kr per sosialhjelpsmottaker, mens Notodden, Bø og kommunegruppe 11 brukte henholdsvis kr , kr og kr Samtidig viser tall fra KOSTRA at Nome hadde en høyere samlet stønadssum enn sammenligningsenhetene, dersom man fordeler stønadssummen på antall sosialhjelpsmottakere. Nome brukte kr , mens Notodden brukte kr og Bø kr Gjennomsnitt for kommunegruppe 11 var kr (2011). Telemark kommunerevisjon IKS 9

11 Figur 2 Utgifter til sosialtjenesten 2012, KOSTRA, kommunes regnskapstall Sosialtjenesten i Nome Nome kommune kr kr kr kr kr kr kr kr Netto driftsutgifter til sosialtjenesten inkl. funksjon 273 per sosialhjelpsmottaker kr kr kr kr kr kr kr Samlet stønadssum (bidrag + lån) per sosialhjelpsmottaker kr Nome Notodden Bø KG Sosialhjelpsmottakere Nome kommune har en høy andel sosialhjelpsmottakere, se figur 3. Dersom man beregner andel sosialhjelpsmottakere av befolkningen i kommunen, har Nome 4,1 % sosialhjelpsmottakere i 2012 (4,8 % i 2011). Notodden, Bø og kommunegruppe 11 har henholdsvis 3,1 %, 3,7 % og 2,6 %. Dersom man ser på andel sosialhjelpsmottakere av befolkningen i alderen år, så ser man av figuren at Nome også da har høyest andel. Nome har 6,8 % (8 % i 2011), mens Notodden har 5,2 %, Bø har 6 % og kommunegruppe 11 har 4,4 %. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i 2011 ville andelsgapet mellom Nome og sammenligningskommunene vært enda større. Figur 3 Andel sosialhjelpsmottakere I 2012, tall for 2011 i parentes, KOSTRA 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 3,1 % 5,3 % 4,1 % (4.8 %) 6,8 % (8 %) 3,7 % 6,0 % Andel sosialhjelpsmottakere av folkemengde i alt Andel sosialhjelpsmottakere av befolkningen i alderen år 2,6 % 4,4 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Notodden Nome Bø KG 11 (2011) Telemark kommunerevisjon IKS 10

12 Figur 4 viser at Nome har hatt en økende andel unge sosialhjelpsmottakere i perioden 2008 til 2011, men at andelen faller i Mens man i 2008 hadde en andel på 21 % sosialhjelpsmottakere i alderen år av totalt antall sosialhjelpsmottakere, hadde dette økt til 28 % i I 2012 har andelen falt til 24 %. Dette er færre enn Notodden kommune som har 27 % og Bø kommune som har 38 % unge mottakere av sosialhjelp. Gjennomsnittlig tall for kommunegruppe 11 er 28 % i Figur 4 Andel sosialhjelpsmottakere i alderen av totalt antall sosialhjelpsmottakere , KOSTRA 40% 38% 36% 34% 32% 30% 28% 26% 24% 22% 20% 38% Bø Notodden KG 11 28% 27% 24% 25% Nome 24% 21% Utviklingen for andel unge kan også illustreres som i figur 5. Her ser man at 2012 bryter med perioden , med nedgang i gruppen under 25 år og gruppen over 45 år. Sosialhjelpsmottakere mellom 25 og 44 år har hatt en markant økning. Telemark kommunerevisjon IKS 11

13 Figur 5 Andel sosialklienter i ulike aldersspenn , kilde: årsberetning Sosialtjenesten i Nome Nome kommune 100 % 90 % 80 % 70 % Over 45 år % 50 % 40 % 30 % år % 10 % Under 25 år 66 0 % Figur 6 viser at det blant sosialhjelpsmottakerne i Nome er 29 % i 2012 som har forsørgeransvar for barn under 18 år. Andelen med forsørgeransvar har vært relativt stabilt siden I kommunegruppe 11 er det i 2011 (tall fra 2012 foreligger ikke) 25 % som har forsørgeransvar. Bø og Notodden kommune hadde i 2012 henholdsvis 23 % og 22 %. Figur 6 Andel stønadsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år av totalt antall sosialhjelpsmottakere , KOSTRA 35% 33% 31% 29% 27% 25% 23% 21% 19% 17% 15% 26% 28% Bø 29% KG 11 Notodden 27% 25% Nome % 23% 22% Telemark kommunerevisjon IKS 12

14 Sammenlignet med Notodden og Bø har Nome kommune lav arbeidsledighet. Per januar 2012 var det 86 personer registrert ledige, noe som utgjør 2,7 % av arbeidsstyrken. Notodden og Bø hadde en ledighet på henholdsvis 3,5 % og 3,4 %, se tabell 1. Tabell 1 Antall arbeidsledige, januar 2012, NAV Antall ledige I % av arbeidsstyrken Nome 86 2,70 % Notodden 215 3,50 % Bø 98 3,40 % Sosialstønad og vedtakslengde I 2012 utbetalte Nome gjennomsnittlig kr til hver sosialhjelpsmottaker, se figur 7. Tilsvarende tall for Bø og Notodden kommune er kr og kr Av figuren kan man se at i hele perioden fra 2008 og fram til 2012 har Nome markant høyere gjennomsnittlige utbetalinger per sosialhjelpsmottaker. I KOSTRA finner man at stønadssatsene som benyttes ved de tre kontorene er like. Innrapportering til KOSTRA indikerer også at det ikke er ulikheter i hvordan kommunene praktiserer 2 utbetalinger til sosialhjelp. 2 Nome og Bø kommune rapporterer helt lik praksis på hva som inkluderes i beregningsgrunnlag for sosialhjelpsutbetalinger. Notodden avviker ved å inkludere innbo, bolig/innboforsikring og husleie/boutgifter for enslige mottakere uten barn. I tillegg ekskluderer de barns inntekt ved utmåling av stønad. Vi har ikke undersøkt hvor stort avviksforholdet er, men antar at avviket ikke er av stor betydning for beregning av gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Telemark kommunerevisjon IKS 13

15 Figur 7 Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned , KOSTRA Sosialtjenesten i Nome Nome kommune kr kr kr kr kr Nome kr kr kr kr kr kr Bø kr kr kr Notodden kr kr kr kr Figur 8 viser hva som er hovedinntektskilde for personer som mottar sosialhjelp. Nome kommune har en lavere andel personer som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (46 %) enn Notodden (51 %) og Bø kommune (54 %). Av de som ikke har sosialhjelp som hovedinntektskilde, er trygd/pensjon mest vanlig som hovedinntektskilde. Her har Nome markant flere sosialhjelpsmottakere (33 %) enn Notodden (23 %) og Bø kommune (28 %). Figur 8 Andel sosialhjelpsmottakere med ulik hovedinntektskilde 2012, KOSTRA 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 33 % 28 % 23 % 46 % 54 % 51 % Nome Bø Notodden Sosialhjelpsmot-takere med andre inntekter som hovedinntekts-kilde Sosialhjelpsmot-takere med arbeidsinntekt som hovedinntektskilde Sosialhjelpsmot-takere med trygd/pensjon som hovedinntekts-kilde Sosialhjelpsmot-takere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Telemark kommunerevisjon IKS 14

16 Tabell 2 viser hvor mange sosialhjelpsmottakere det er per årsverk i sosialtjenesten. Årsverk her er satt til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Her ser man at Nome i 2012 hadde 50 sosialhjelpsmottakere per årsverk, mens Notodden og Bø hadde henholdsvis 49 og 46. Dersom man sammenligner Nome med Bø og kommunegruppe 11 i 2010 og 2011 ser man at Nome har hatt markant flere sosialhjelpsmottakere per årsverk. Gjennomsnitt for kommunegruppe 11 i 2010 og 2011 er 37 sosialhjelpsmottakere per årsverk. Bø hadde enda færre personer, mens Nome har hatt over 50 personer fra 2010 og fram til i Tabell 2 Antall sosialhjelpsmottakere per årsverk i sosialtjenesten til råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid , KOSTRA Nome Notodden Bø KG feil i datagrunnlag ikke data I 2012 var gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av sosialstønad på 5 måneder, se tabell 3. Notodden hadde 5,9 og Bø hadde 4,6 måneder. Gjennomsnittlig stønadslengde har i de tre kommunene vært relativt stabil siden 2008, men med en svak økning for Nome kommune. Tabell 3 Gjennomsnittlig stønadslengde , KOSTRA Nome 4,7 4,8 4,5 4,8 5,0 Notodden 6,6 5,6 5,5 5,9 5,9 Bø 4,5 4,4 4,7 4,6 4,6 Andel stønadsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, er for Nome 38 måneder i 2012, se tabell 4. Tilsvarende tall for Notodden og Bø er 45 og 34 måneder. Siden 2008 har antall måneder steget fra 33 til 38 måneder. Notodden og Bø kommune har ikke en tilsvarende utvikling. Tabell 4 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, KOSTRA Nome Telemark kommunerevisjon IKS 15

17 Notodden Bø Nome kommune har tilsatt en gjeldsrådgiver i 70 % stilling, som gir veiledning til sosialhjelpsmottakere og andre grupper som har behov for hjelp for å håndtere gjeld. Figur 9 gir en oversikt over prosentmessig andel sosialhjelpsmottakere som har mottatt økonomisk rådgivning i perioden 2009 til 2012 for kommunene Notodden, Bø og Nome. Det er en fallende trend på bruk av økonomisk veiledning overfor sosialhjelpsmottakere i alle tre kommunene, men Nome har markant færre veiledninger enn Notodden og Bø kommune. Nome kommune har rapportert inn til KOSTRA at 9 % av sosialhjelpsmottakerne i Nome fikk veiledning, mens tilsvarende tall for Notodden og Bø var 21 % og 14 %. I høringssvaret fra kommunen vises det til underrapportering på bruk av gjeldsrådgiver. Manuell telling viser at 20 % av sosialhjelpsmottakerne har mottatt økonomisk veiledning i Vi har ikke mottatt korrigerte tall for Figur 9 Andel sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk rådgivning, KOSTRA og manuell telling i Nome kommune for % 45% 40% 35% 30% 47% Notodden 25% 20% 15% 10% 5% 0% 21% 17% Bø 20% 14% 10% 9% 6% Nome Nome kommune bruker i større grad gjeldsrådgiver forebyggende overfor personer som ikke mottar sosialhjelp, se tabell 5. I 2012 var det 51 saker hvor det var gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp. Totalt utgjør dette 49 % av alle saker gjeldsrådgiver tok. Tilsvarende tall for Notodden og Bø er 40 % og 44 %. Telemark kommunerevisjon IKS 16

18 Tabell 5 Bruk av gjeldsrådgiver, 2012, KOSTRA og manuell telling i Nome kommune Sosialtjenesten i Nome Nome kommune Sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk gjeldsrådgivning Antall saker hvor det er gitt gjeldsrådgivning til personer som ikke mottar økonomisk sosialhjelp Andel «forebyggende» bruk av gjeldsrådgiver Nome % Notodden % Bø % 2.2 Oppsummering Nome kommune har i perioden 2008 til 2011 hatt en trend som på flere måter indikerer en uønsket utvikling. Antall sosialklienter har økt jevnt i hele perioden; man har hatt stadig færre ressurser til å jobbe med oppfølging, sosialhjelpsutgiftene har økt betydelig og andel unge sosialhjelpsmottakere har økt for hvert år. Sammenlignet med Notodden og Bø kommune samt kommunegruppe 11, viser at Nome kommer dårlig ut, med relativt mange sosialklienter i kommunen og høye utgifter til sosialhjelp. Foreløpige tall for 2012 kan indikere at den negative utviklingen er i ferd med å snu. Antall sosialhjelpsmottakere har falt betydelig og andel unge sosialhjelpsmottakere har falt markant. Mer detaljert har vi funnet følgende: Nome kommunes netto driftsutgifter i 2012 til sosialtjenesten var betydelig lavere (kr per sosialhjelpsmottaker) enn Notodden (kr ) og Bø kommune (kr ) samt kommunegruppe 11 (kr i 2011). Nome kommune har i 2011 høyere utgifter til sosialhjelpsutbetalinger (kr per sosialhjelpsmottaker) enn Notodden (kr ) og Bø kommune (kr )og betydelig høyere enn kommunegruppe 11 (kr ). Andel sosialhjelpsmottakere av befolkningen i alderen år i 2012 var for Nome kommune 6,8 %. Tilsvarende tall for Notodden og Bø kommune var 5,3 %, 6 % og 4,4 %. I 2012 var 24 % av sosialhjelpsmottakerne i alderen år. Tilsvarende tall for Notodden og Bø var 27 % og 38 %. I 2011 var 28 % unge i kostragruppe 11. Nome kommune har svært lav arbeidsledighet, hvor 2,7 % av arbeidsstyrken var uten arbeid (januar 2012). Tilsvarende tall for Notodden og Bø kommune var 3,5 % og 3,4 %. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned for 2012 er betydelig høyere i Nome kommune (kr 8 453) enn Bø kommune (kr 7 409) og Notodden kommune (kr 6 177). Telemark kommunerevisjon IKS 17

19 Nome kommune har noen flere sosialhjelpsmottakere per årsverk i sosialtjenesten enn Notodden og Bø kommune og betydelig fler enn gjennomsnitt for kommunegruppe 11. Nome kommune plasserer seg mellom Notodden og Bø kommune i forhold til gjennomsnittlig stønadslengde og andel langtidsmottakere av sosialhjelp. Fra 2008 til 2012 er det en svak økning for Nome kommune i både gjennomsnittlig stønadslengde og andel langtidsmottakere av sosialhjelp. 20 % av sosialhjelpsmottakerne i Nome fikk økonomisk rådgivning i Tilsvarende tall for Notodden og Bø kommune var 21 % og 14 %. Nome kommune bruker i større grad gjeldsrådgiver forebyggende overfor ikke-sosialhjelpsmottakere enn Notodden og Bø kommune. Det kan synes som at Nome bruker relativt få ressurser, både i forhold til drift av tjenesten og i forhold til bemanning av sosialtjenesten. Samtidig ser vi at kommunen har relativt mange sosialhjelpsmottakere, høye utgifter til sosialhjelp og at utbetalingene i snitt per mottaker er høy. 3 Administrasjonens kontroll med ressursene I hvilken grad har administrasjonen kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål? 3.1 Revisjonskriterier Sosialtjenesten skal ha nedfelt mål for tjenesteområdet. Sosialtjenesten bør rapportere på hvordan det jobbes med å nå definerte mål. 3.2 Mål Rådmann opplyser at man i kommunen ikke har målstyring som konsept, med utarbeidelse av overordnede mål og delmål og krav til rapportering på resultat. Rådmann uttaler at det ikke er utarbeidet konkrete måldokumenter, men at det er et hovedmål å redusere økonomisk sosialhjelp totalt og antall mottakere av stønader. Rådmann uttaler videre at det gis muntlige signaler om retning på sosialtjenesten blant annet gjennom politisk respons på rapportering og gjennom løpende dialog i rådmannens ledergruppe. I tillegg har rådmann en styringsdialog gjennom partnerskapsmøter med direktøren for NAV Telemark og NAV-leder. NAV-leder opplyser at sosialtjenesten ikke har et eget måldokument og at det ikke utarbeidet spesifikke må for tjenesten i budsjettdokumentet som er kommunens måldokument. Vi har imidlertid funnet at mål for sosialtjenesten blir beskrevet i årsberetningene. I årsberetningene for 2010 og 2011 er det beskrevet hvordan Telemark kommunerevisjon IKS 18

20 sosialtjenesten ønsker å prioritere på ulike satsingsområder. Hver årsberetning har under programområde 14: NAV Nome (kommunale sosialtjenester) et eget punkt for «Mål», og et eget punkt for «Resultat». NAV-leder opplyser om at de mål som er angitt i årsberetningen må oppfattes som et øyeblikksbilde. Begrepet mål er brukt for å beskrive mulighetene sosialtjenesten har for nå hovedmålet om færre sosialhjelpsmottakere. NAV-leder mener at begrepet mål kan være misvisende, da det er virkemidler for nå hovedmålet som er beskrevet. NAV-leder gir uttrykk for at sosialtjenestens hovedmål er å bidra til at til enhver tid færrest mulig innbyggere i Nome har behov for sosialhjelp, samt at den som er i behov for slik hjelp får innfridd sitt behov etter gjeldende lov og regelverk. Stønaden til den enkelte sosialhjelpsmottaker bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, - slik at økonomisk sosialhjelp virker som hjelp i en kortvarig periode/overgangsfase. Vi finner at sosialtjenesten har satt mål for arbeid med ungdom gjennom prosjektspesifikasjon for «Talenter for framtida Midt Telemark». Nome kommune, sammen med Bø og Sauherad kommune har søkt og fått innvilget støtte fra Arbeids og velferdsdirektoratet (svar gitt ). I prosjektspesifikasjonen er det angitt effektmål for ungdom, herunder gradvis økt prosentandel ungdom som har aktive tiltak. Under resultatmål er det angitt følgende mål: Utvikle kartleggings- og oppfølgingskompetanse ved NAV-kontorene i tråd med identifisert behov; herunder bruk av individuell plan, bruk av vedtak om oppfølging m.v. Styrke koordinering, samordning og kjeding av eksisterende tiltak og virkemidler. Utvikle tilrettelagte tiltak og virkemidler for ungdom, spesielt vektlagt lov om sosiale tjenester 17 (individuell veiledning) og 28 (individuell plan). Utvikle metoder for å sikre tett individuell oppfølging og losfunksjon. Prosjektperioden er til I tildelingsbrevet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet stilles det krav til rapportering. Rådmann i Nome deltar i styringsgruppa. 3.3 Rapportering Sosialtjenesten rapporterer til rådmann gjennom halvårlige planer og økonomimeldinger, tidvis gjennom økonomirapporter og gjennom kommunens årsberetning. Årsberetningen gir en beskrivelse av sentrale tall, satsings- og tiltaksområder for sosialtjenesten. De halvårlige planene og økonomimeldingene har samme rapporteringsform som i årsberetningen. Telemark kommunerevisjon IKS 19

21 3.4 Revisors vurderinger Sosialtjenesten skal ha nedfelt mål for tjenesteområdet Sosialtjenesten i Nome Nome kommune Sosialtjenesten har ikke utarbeidet et eget måldokument for tjenesteområdet. Målbeskrivelsene i årsberetningene oppfattes ikke styrende for sosialtjenesten. Fra 2013 har sosialtjenesten forpliktet seg til mål gjennom deltakelse i prosjektet «Talenter for framtida i Midt Telemark». Målene er forankret opp mot lovens formål og er operasjonalisert i ulike aktiviteter som skal gjennomføres i prosjektet. Vi vurderer at dette er mål for sosialtjenesten. Sosialtjenesten bør rapportere på hvordan det jobbes med å nå definerte mål. Det foreligger tilstrekkelige rapporteringsrutiner og dokumenter som beskriver hvordan NAV-kontoret jobber med hovedmålet «å bidra til at til enhver tid færrest mulig innbyggere i Nome har behov for sosialhjelp, samt at den som er i behov for slik hjelp får innfridd sitt behov etter gjeldende lov og regelverk». 4 Bruk av virkemidler 4.1 Vilkår Revisjonskriterier Vilkår som settes skal være utformet i tråd med rundskriv 35. Vilkår for tildeling av økonomisk stønad til sosialhjelpsmottakare bør brukes aktivt. Det skal være mulig å kontrollere om vilkåret blir fulgt. Det skal angis hva som er konsekvens av at vilkår brytes. Det bør fremgå av påfølgende vedtak hvorvidt vilkåret er fulgt opp Bruk av vilkår Ved hjelp av vilkår i vedtak om sosialstønad, kan sosialtjenesten stille krav om visse aktiviteter hos sosialhjelpsmottakeren. Aktivitetene kan bidra til at vedkommende blir selvhjulpen. Dersom ikke vilkåret følges opp kan dette få konsekvenser for utbetaling av stønad. NAV-leder mener at det er ressurskrevende å bruke vilkår. Kontoret er bevisst på at det alltid skal ligge en individuell vurdering til grunn for når man benytter vilkår, og mener at det med knappe ressurser til oppfølging er krevende å få til. NAV-leder har ingen oversikt over antall Telemark kommunerevisjon IKS 20

22 vilkår som blir stilt, og det er heller ikke mulig å ta ut statistikk på dette. Hun anslår at kontoret har fastsatt rundt 30 vilkår i Ved mappegjennomgang har vi gjennomgått ca. 1/4 av alle personforholdene fra Utvalget vårt er gjort blant de sakene hvor utbetalingene gjennom året har vært høyest. Til sammen har vi gått gjennom 82 vedtak om støtte til livsopphold fordelt på 30 mottakere av sosialhjelp. Vi har funnet 18 vilkår fordelt på 10 personer. Et av disse vedtakene er i etterkant tatt ut, da det for revisor ikke var mulig å forstå innholdet i vilkåret. For to av personene er det satt to vilkår i samme vedtak. Kun to av vilkårene som vi har funnet er i tråd med de vilkårstypene som rundskriv 35 beskriver. Dette er vilkår om å møte til økonomisk rådgivning og å bruke stønaden på bestemte måter. 15 av vilkårene krever at sosialhjelpsmottakeren skal «være aktivt arbeidssøkende», eventuelt i kombinasjon med «registrere seg som arbeidssøker». Ved to tilfeller er det stilt vilkår om innhenting av informasjon for behandling av neste søknad om støtte, se tabell 6. Tabell 6 Type vilkår Kategori Type vilkår Antall 1 Deltakelse i aktivitet 0 2 Møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på 0 arbeidsrettede kurs og tiltak 3 Deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak 0 4 Gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter 0 5 Realisere formuesgoder 0 6 Møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer 1 7 Redusere boutgifter 0 8 Oppsøke lege 0 9 Bruke stønaden på bestemte måter 1 10 Annet: Være aktiv arbeidssøker, registrere seg ledig Annet: diverse 2 I noen av sakene vi har sett på, framgikk det at vedkommende deltok eller skulle delta på ulike kurs, uten at det var satt som vilkår. Mange var minoritetsspråklige med nylig gjennomført introduksjonsprogram, noe som kan gi en indikasjon på at de har en fungeringsevne til å gjennomføre heldagstiltak. Vi fant også tilfeller av yngre personer med uttrykte problemer med å styre økonomien, uten at det framgikk at det var vurdert å sette vilkår om møte med gjeldsrådgiver. Telemark kommunerevisjon IKS 21

23 Konsekvens av brudd på vilkår er angitt i én av de 17 sakene med vilkår. I de resterende 16 sakene fremgår det ikke hva konsekvensen av brudd på vilkår er. Det er ikke sporbart i de påfølgende vedtakene om støtte til livsopphold at det er satt vilkår for stønaden og om vilkåret er fulgt eller brutt. Vi har ikke sett at vilkår har ført til avkortning eller stans i utbetalinger. 4.2 Individuell plan Revisjonskriterier Sosialtjenesten skal informere brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester om retten til individuell plan. Sosialtjenesten bør dokumentere at slik informasjon er gitt. Sosialtjenesten bør ha skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan. Bruk av individuell plan NAV-leder mener at sosialtjenesten i Nome har få brukere som har krav på å få utarbeidet en individuell plan. De fleste i målgruppen er personer som har et rusmiddelproblem, eller de er personer som har nedsatt funksjonsevne. I 2012 er det ingen sosialhjelpsmottakere som mottar individuell plan. NAV-kontoret har utarbeidet ett skjema for 2011 og ett skjema for 2012, med oversikt over brukere som har blitt tilbudt individuell plan. I 2011 ble 13 personer spurt hvorav to har sagt ja til individuell plan. Sosialhjelpsmottakere som får vedtak om KVP har krav på individuell plan dersom de ønsker det. Ved mappegjennomgang har vi undersøkt hvorvidt KVP-deltakere i 2012 ble tilbudt individuell plan. Vi fant da at ingen av KVP-deltakerne hadde fått utarbeidet individuell plan. I vedtakene om KVP står det følgende standardtekst: «Søker har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og har rett på individuell plan.» Ved mappegjennomgang så vi at få deltakere hadde fått vurdert arbeidsevnen i forkant av vedtak om KVP, men vedtaket gir informasjon om at mottaker av vedtak har krav på en individuell plan. NAV-leder mener det er en utfordring at mange i målgruppa ikke ønsker å få utarbeidet en individuell plan. Det er kun noen få sosialklienter i Nome som har individuell plan, og planene er mest initiert av andre instanser. Hovedproblematikk er stort sett koblet på andre områder enn sosialtjenesten i NAV. NAV-leder mener at de ansatte på kontoret er kjent med at de skal tilby individuell plan til personer i målgruppa. Kontoret har ikke et system for å sikre at det spørres om individuell plan, bortsett fra ved vedtak om deltakelse i kvalifiseringsprogram, hvor det er lagt inn standardtekst om at deltaker har krav på individuell plan. Telemark kommunerevisjon IKS 22

24 4.3 Kvalifiseringsprogrammet Revisjonskriterier Sosialtjenesten i Nome skal tilby kvalifiseringsprogram NAV Nome skal gjennomføre en arbeidsevnevurdering som skal danne grunnlag for programmets innhold, og som avklarer om personen har rett på deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. NAV Nome skal sørge for at den enkelte blir tilbudt et program tilpasset den enkelte deltakers behov og forutsetninger. Kvalifiseringsprogrammet I januar 2013 er det 10 personer som har vedtak om kvalifiseringsprogram (KVP). I 2013 er det statlige utarbeidede måltallet 12 deltakere, mens det var 11 deltakere i I de månedlige rapportene NAV avgir til Fylkesmann fremkommer det at NAV Nome oppfyller de krav til antall som er gitt. Vi har også fått en oversikt over krav og mål for 2012 av NAV Telemark (desember 2012). Denne viser også at NAV Nome oppfyller antall plasser og at forbrukte ressurser er i tråd med budsjett. Ved gjennomgang av samtlige mapper for personer som har hatt et vedtak om KVP i 2012, går det fram at alle har fått et eget vedtak for igangsetting av kvalifiseringsprogram. Vedtakene gir ingen informasjon om innhold eller hva programmet går ut på for den enkelte. I vedtakene er det en standardtekst som sier at innholdet i KVP vil bli utarbeidet i samarbeid med deltakeren etter at det er foretatt en arbeidsevnevurdering. Totalt har vi gjennomgått saker for 18 personforhold hvor samtlige har fått vedtak om KVP i av personene har i tillegg fått forlengelse av vedtak. Dette gir totalt 23 vedtak om KVP. Av de 18 personforholdene revisor har gjennomgått, har 13 personer fått utarbeidet en arbeidsevnevurdering. To av disse personene har fått arbeidsevnevurderingen utarbeidet i forkant av oppstart på KVP. 11 personer har fått utarbeidet vurderingen i etterkant, og av disse har 8 ventet mer enn to måneder før den har blitt utarbeidet. For disse 8 personene var programmet allerede igangsatt. Ved mappegjennomgang har vi funnet at mange av deltakerne har fått utarbeidet en aktivitetsplan. Planen kunne i utgangspunktet ha fungert som en innholdsbeskrivelse av KVP, men er generelt utformet. KVP står kun oppført som tiltak fremover, uten noen nærmere retning eller innhold. Av de 18 personforholdene er det utarbeidet 12 aktivitetsplaner. Av disse er 10 utarbeidet i etterkant, hvorav 6 er utarbeidet mer enn to måneder etter vedtak om KVP. Telemark kommunerevisjon IKS 23

25 I flere av sakene var det ikke mulig å spore hva slags KVP-tiltak personen deltar i ved gjennomgang av vedtak, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan. Ved gjennomgang av journaler, enten i saksbehandlingssystemet Arena eller ACOS sosial, fant vi hva slags KVPtiltak personen deltok i og eventuelle endringer som har vært gjort i typen tiltak. Mappegjennomgangen viser at de fleste deltakerne deltar i tiltaket «Full pakke 3» og at de resterende er minoritetsspråklige som deltar i ulike kvalifiserende tiltak som er rettet mot personer med språklige utfordringer. Av de 10 som er registrert på KVP i januar 2010 hadde litt over halvparten rusproblematikk og resten flyktningbakgrunn. De førstnevnte deltar i tiltaket «Full pakke» mens sistnevnte deltar enten i Mangfoldsløft (AMO-kurs for minoritetsspråklige), er i utdanningsløp eller har praksisplass. Mappegjennomgangen viser også den samme fordelingen hvor rusmisbrukere utgjør mer enn halvparten av KVP-deltakerne. De fem tilfellene av forlengelse av vedtak er gjort for rusmisbrukere som deltar i tiltaket «Full pakke». NAV-leder opplyser at det er de som er lengst fra arbeidsmarkedet som prioriteres inn på KVP. Personer som er nærmere arbeidsmarkedet har mulighet til å benytte de statlige tiltakene, og dermed få statlige ytelser som for eksempel individstønad. Ved deltakelse i «Full pakke» får brukerne tett individuell oppfølging i langt større grad enn hva de kan få på sosialkontoret, og NAV-leder mener at kontoret dermed får mulighet til å jobbe mer aktivt og arbeidsrettet med andre brukergrupper. 4.4 Revisors vurderinger Vilkår Vilkår som settes skal være utformet i tråd med rundskriv 35 NAV Nome utformer i liten grad vilkår som er i tråd med rundskriv 35. Det mest brukte vilkåret er krav om å være aktivt arbeidssøkende, en plikt som følger direkte av lov om sosiale tjenester i Nav, uavhengig av vilkåret. Vilkåret er dermed uten rettslig betydning. Vilkår er også benyttet for å kreve dokumentasjon for behandling om eventuell ny søknad om støtte. Dette er i strid med den tolkningen av lovverket som framgår av rundskriv 35. Bruk av vilkår for tildeling av økonomisk stønad til sosialhjelpsmottakare bør brukes aktivt. 3 Et heldags arbeidstreningstilbud for rusmisbrukere på attføringsbedriften Kanja. Telemark kommunerevisjon IKS 24

26 Vi vurderer at vilkår ikke er brukt som et aktivt virkemiddel. Det er benyttet vilkår i rundt 1/3 del av de undersøkte personforholdene, men kun to av vilkårene har selvstendig betydning og er i tråd med rundskriv 35. Det skal være mulig å kontrollere om vilkåret blir fulgt Sosialtjenesten har i liten grad utformet vilkåret slik at det er mulig å kontrollere om vilkåret blir fulgt. Det bør fremgå av påfølgende vedtak hvorvidt vilkåret er fulgt opp Sosialtjenesten setter i liten grad vilkår for tildeling av økonomisk stønad, og de gangene det blir gjort følger de ikke opp vilkårene. Vi mener derfor at sosialtjenesten ikke kan vise til en praksis der krav som er satt i vilkår følges opp. Det skal angis hva som er konsekvens av at vilkår brytes Sosialtjenesten har ingen praksis hvor man angir hva som er konsekvensen av at vilkår brytes. Individuell plan Sosialtjenesten skal informere brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester om retten til individuell plan. Sosialtjenesten bør dokumentere at slik informasjon er gitt. I de undersøkte sakene har sosialtjenesten informert om retten til individuell plan. Dette er dokumentert skriftlig i vedtak om tildeling av plass i kvalifiseringsprogram. I 2012 er det ingen mottakere av økonomisk sosialhjelp som har fått utarbeidet individuell plan. Sosialtjenesten bør ha skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan. Sosialtjenesten har ikke laget skriftlige rutiner for kontorets arbeid med individuell plan. Kvalifiseringsprogram Telemark kommunerevisjon IKS 25

27 Sosialtjenesten i Nome skal tilby kvalifiseringsprogram Sosialtjenesten tilbyr kvalifiseringsprogram til brukere av sosialtjenesten som i samsvar med det antall plasser de har til rådighet og den budsjettrammen de er tildelt. NAV Nome skal gjennomføre en arbeidsevnevurdering som skal danne grunnlag for programmets innhold og som avklarer om personen har rett på deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. NAV Nome har ikke brukt arbeidsevnevurdering som verktøy verken for å definere programmets innhold, eller for å avklare om personen har rett på deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. NAV Nome har i flere tilfeller ikke gjennomført en arbeidsevnevurdering. I saker hvor kontoret har utarbeidet en arbeidsevnevurdering, har de for det meste gjort det i etterkant, og ofte mer enn to måneder etter at vedtak om KVP er fattet. NAV Nome skal sørge for at den enkelte blir tilbudt et program tilpasset den enkelte deltakers behov og forutsetninger. Arbeidsevnevurdering er et omfattende verktøy som skal benyttes for å avklare hva slags type tiltak som er egnet for de som får plass. Sosialkontoret har i liten grad benyttet dette etter intensjonen. Det er ikke gitt at arbeidsevnevurdering brukt etter intensjonen ville plassert deltakere i andre typer tiltak enn det som har vært gjort. Tiltaket «Full pakke» er skreddersydd for rusmisbrukere, og de minoritetsspråklige deltakerne har i stor grad deltatt i tiltak tilrettelagt for minoritetsspråklige hvor norskopplæring og arbeidspraksis har blitt gitt i kombinasjon. 5 Konklusjoner Delproblemstilling 1. Hvordan er ressursbruken ved sosialtjenesten i Nome kommune? Funn i KOSTRA indikerer at NAV Nome bruker relativt få ressurser på å drifte sosialtjenesten og har relativt få ansatte. Samtidig ser vi at kommunen bruker relativt mye ressurser på utbetaling av sosialhjelp, både i gjennomsnitt per bruker og samlet sett. NAV Nome har relativt mange sosialhjelpsmottakere, selv om antall mottakere falt fra 2011 til Telemark kommunerevisjon IKS 26

28 Delproblemstilling 2. I hvilken grad har administrasjonen kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål? Sosialtjenesten har ikke utarbeidet et eget måldokument hvor det er konkretisert hvordan de vil prioritere og innrette ressursene. NAV-kontoret styrer etter hovedmål om å bidra til at til enhver tid færrest mulig innbyggere i Nome har behov for sosialhjelp, samt at den som er i behov for slik hjelp får innfridd sitt behov etter gjeldende lov og regelverk. Stønaden til den enkelte sosialhjelpsmottaker bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen, - slik at økonomisk sosialhjelp virker som hjelp i en kortvarig periode/overgangsfase. Vi mener administrasjonens grad av kontroll avhenger av detaljeringsgraden av målformuleringen. Manglende detaljering gir etter vårt syn administrasjonen begrenset kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål. For 2013 er det utarbeidet detaljert måldokument for ungdom. Dokumentet er etter vårt syn med på å styrke administrasjonens kontroll med ressursene. Delproblemstilling 3. Er sosialtjenestens bruk av virkemidler i tråd med gjeldende lov- og målkrav? Vi har gjort funn som avdekker at sosialtjenesten ikke bruker virkemidler i tråd med gjeldende krav. Sosialtjenesten bruker vilkår feil, og de fleste vilkårene er uten selvstendig betydning. Konsekvens av brudd på vilkår er ikke beskrevet, de er vanskelig å måle og det foreligger heller ikke spor i sakene om at sosialtjenesten har fulgt opp vilkårsbruken. Av 82 gjennomgåtte vedtak har vi kun funnet 2 vilkår som er gyldige eller har selvstendig betydning. Den reelle bruken er derfor lav. Sosialtjenesten har ikke utarbeidet skriftlige rutiner for kontorets arbeid med individuell plan. I 2012 er det ingen mottakere av sosialhjelp ved kontoret som har individuell plan. Kvalifiseringsprogram er gjennomført i tråd med de statlige målkrav. Arbeidsevnevurdering som skal danne grunnlag for vedtak om KVP, er ofte enten fraværende eller utarbeidet mer enn to måneder etter at sosialtjenesten har fattet vedtak om KVP. Dette øker risiko for at personer uten rettigheter mottar KVP-stønad, og at deltakere får tilbud om et program som ikke er tilpasset den enkelte deltakers behov og forutsetninger. Hovedproblemstilling I hvilken grad sikrer ressursbruken i sosialtjenesten at flest mulig sosialhjelpsmottakere blir økonomisk selvhjulpne? På bakgrunn av de funn vi har gjort mener vi at ressursbruken i større grad kunne vært med på å sikre at flest mulig blir selvhjulpne. Manglende måldokument og ett hovedmål for hele tjenesteområder gir begrensninger i forhold til kontroll med at ressursene benyttes formålstjenlig. Økt og mer riktig bruk av vilkår Telemark kommunerevisjon IKS 27

29 for sosialhjelpsutbetaling vil kunne bidra til økt egenaktivitet hos sosialhjelpsmottakerne, som igjen kan bidra til at flere blir selvhjulpne. Dersom sosialtjenesten har rutiner for arbeid med individuell plan, kan flere med behov få det. Tilbud om et helhetlig og koordinert tilbud anses som viktig for å oppnå de riktige tiltakene. Ved å utarbeide arbeidsevnevurdering i forkant av vedtak om KVP, kunne sosialtjenesten i større grad sikret at rett person får tilbud om KVP, og at innretning av program er i tråd med de avklaringer arbeidsevnevurderingen gir. Vi har samtidig funnet at NAV Nome bruker relativt få ressurser på å drifte sosialtjenesten. Hver ansatt har flere sosialhjelpsmottakere å følge opp enn NAV Bø og NAV Notodden. Dette kan indikere at sosialtjenesten ikke har tilstrekkelig med ressurser for å sikre god ressursutnyttelse totalt sett. 6 Anbefalinger Det bør utarbeides et måldokument for sosialtjenesten Sosialtjenesten bør etablere rutiner som sikrer at arbeidsevnevurdering blir gjennomført i forkant av vedtak om kvalifiseringsprogram. Sosialtjenesten bør gå gjennom egen praksis med bruk av vilkår, med sikte på økt og riktigere vilkårsbruk Sosialtjenesten bør etablere skriftlige rutiner for arbeid med individuell plan Telemark kommunerevisjon IKS 28

30 Litteratur og kildereferanser Lover og forskrifter: Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Forskrift 15. juni 2004 nr. 905 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv. Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV) Forskrift 19. november 2010 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen Offentlige dokument: Ot.prp. nr. 103 ( ) om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet: Hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester (Rundskriv 35) (22. juni 2012) Rundskriv I-34/2001: Sosialtjenesteloven kapittel 5. Arbeidsdepartementet, Rundskriv A-1/2010: Statlege rettleiande retningsliner for utmåling av økonomisk stønad til livsopphald. Arbeidsdepartementet Andre utgivelser: KS: Rådmannens internkontroll orden i eget hus (2012) KS: Rådmannens internkontroll Hvordan få orden i eget hus? (2013) SSB: Sosialhjelp og levekår i Norge, Unni Beate Grebstad (red.) (2012) Figurliste Figur 1 Utvikling av stønadsnivå, driftsutgifter og stillinger i sosialtjenesten , KOSTRA og kommunens regnskapstall... 9 Figur 2 Utgifter til sosialtjenesten 2012, KOSTRA, kommunes regnskapstall Figur 3 Andel sosialhjelpsmottakere I 2012, tall for 2011 i parentes, KOSTRA Telemark kommunerevisjon IKS 29

31 Figur 4 Andel sosialhjelpsmottakere i alderen av totalt antall sosialhjelpsmottakere , KOSTRA Figur 5 Andel sosialklienter i ulike aldersspenn , kilde: årsberetning Figur 6 Andel stønadsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år av totalt antall sosialhjelpsmottakere , KOSTRA Figur 7 Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned , KOSTRA Figur 8 Andel sosialhjelpsmottakere med ulik hovedinntektskilde 2012, KOSTRA Figur 9 Andel sosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk rådgivning, KOSTRA og manuell telling i Nome kommune for Tabellliste Tabell 1 Antall arbeidsledige, januar 2012, NAV Tabell 2 Antall sosialhjelpsmottakere per årsverk i sosialtjenesten til råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid , KOSTRA Tabell 3 Gjennomsnittlig stønadslengde , KOSTRA Tabell 4 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer, KOSTRA Tabell 5 Bruk av gjeldsrådgiver, 2012, KOSTRA og manuell telling i Nome kommune Tabell 6 Type vilkår Vedlegg Vedlegg 1: Høringsuttalelse Vedlegg 2: Revisjonskriterier Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Telemark kommunerevisjon IKS 30

32 I. Vedlegg 1: Rådmannens/Administrasjonssjefens høringsuttalelse Telemark kommunerevisjon IKS 31

33 Telemark kommunerevisjon IKS 32

34 Telemark kommunerevisjon IKS 33

35 II. Vedlegg 2: Revisjonskriterier I hvilken grad sikrer ressursbruken i sosialtjenesten at flest mulig sosialhjelpsmottakere blir økonomisk selvhjulpne? Det er et hovedmål med lov om sosiale tjenester i NAVav å bistå personer med å bli selvhjulpne. Med «økonomisk selvhjulpen» menes at man ikke har behov for økonomisk stønad til livsopphold som lov om sosiale tjenester i NAV 18 gir rett til. En «sosialhjelpsmottaker» defineres som en person som er registrert som mottaker av økonomisk stønaden i et gitt tidsrom. Sosialhjelp er en del av samfunnets nedre sikkerhetsnett og skal sikre at de som ikke har andre muligheter, har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til å gjøre personene økonomisk selvhjulpne. Etter lov om sosiale tjenester er sosialhjelp en subsidiær ytelse. Dette betyr at rettskrav på denne hjelpen kun er til stede om personen som søker, ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygd, pensjoner, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter. Sosialhjelp er imidlertid mer enn bare den økonomiske stønaden. Sosialhjelp er også opplysning, råd og veiledning og kan være tett individuell oppfølging gjennom sosialt arbeid (U.B. Grebstad, 2012). I problemstillingen vil vi se på sosialtjenestens ressursbruk og om denne sikrer at flest mulig blir selvhjulpne. Med ressursbruk mener vi innsatsfaktorer. Innsatsfaktorene måles enten som driftskostnader, antall årsverk som går med til å levere tjenester eller som de virkemidler sosialtjenesten kan benytte for å hjelpe flere med å bli selvhjulpne. Ressursbruk kan altså være et virkemiddel som kan være alt fra et metodisk grep brukt i det sosialfaglige arbeidet til deltakelse i et arbeidstreningsprogram. Vi vil i denne rapporten ha fokus på virkemidler som er regulert gjennom lov og som er omtalt i rundskriv 35: bruk av vilkår for utbetaling av sosialhjelp, bruk av individuell plan og bruk av kvalifiseringsprogrammet, Vi har valgt vilkårsbruk fordi det kan si noe om i hvor stor grad sosialtjenesten stiller krav til at sosialhjelpsmottaker skal bidra aktivt for å bli selvhjulpne. Individuell plan har vi valgt fordi det kan si noe om i hvor stor grad man bidrar til at sosialhjelpsmottakere får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Kvalifiseringsprogrammet er valgt fordi det kan si noe om hvordan man benytter tiltak overfor sosialhjelpsmottakerne. Vi har også undersøkt i hvilken grad administrasjonen har kontroll med at ressursene styres inn mot prioriterte mål. Vi forutsetter da at de mål som er satt er formålstjenlig med å få Telemark kommunerevisjon IKS 34