Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonsrapport November 2015 Økonomisk sosialhjelp Sosiale tjenester Drammen kommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Telefon: Telefaks: e-post: URL-adresse:

2 Buskerud Kommunerevisjon IKS II

3 Sammendrag Kontrollutvalget i Drammen kommune vedtok at Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) skulle gjennomføre en forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester. Prosjektet er bestilt på bakgrunn av områder valgt ut i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon og overordnet analyse Formålet med prosjektet er å vurdere om økonomisk sosialhjelp bidrar til å gjøre mottakerne selvhjulpne. I tilknytning til dette er det formulert noen spørsmål som vi har ment å belyse problemstillingen. Disse er: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? Problemstillingen for prosjektet er svært vid og vanskelig å besvare presist. Dette innebærer at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. I prosjektet har vi tatt utgangspunkt i sosialtjenesteloven 18 som sier at; De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Drammen kommune har mange mottakere og mange av disse har mottatt ytelser over flere år. Antall mottakere og samlede utbetalinger av stønad virker å følge en trend i perioden 2008 til For årene fra 2008 var det en jevn oppgang med en topp i 2012/2013, før det har vært en reduksjon deretter. Av de 45 mottakerne i vårt utvalg har mange blitt helt eller delvis selvhjulpne, med eller uten andre ytelser. 9 mottakere er å anse som langtidsmottakere. Analysen av utbetalinger gir en indikasjon på at det er stor utskifting i mottakermassen, med mellom 40 og 50 % hvert år. Den viser også at en stor andel har mottatt ytelser over flere år. Til gjennomgangen av klientmapper stiller NAV spørsmål til enkelte mottakeres arbeidsevne og hvor realistisk det er få disse tilbake i arbeid. For disse bør det vurderes nærmere om de skal over på andre, mer permanente ytelser enn sosialhjelp. Med bakgrunn i vår gjennomgang vil vi anbefale rådmannen å sette fokus på de brukerne som har mottatt store totale ytelser over mange år. For disse bør det gjøres en vurdering av om de skal over på andre, mer permanente ytelser enn sosialhjelp. Et utkast til rapport har blitt oversendt rådmannen til uttalelse. Rådmannens uttalelse i brev av 26. november 2015 er vedlagt rapporten. Buskerud Kommunerevisjon IKS III

4 Buskerud Kommunerevisjon IKS IV

5 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR PROSJEKTET FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER AVGRENSNING AV UNDERSØKELSEN DEFINISJONER KORT BESKRIVELSE AV ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE LOVER OG RETNINGSLINJER FORVALTNINGSLOVEN OG OFFENTLEGLOVA LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN HVEM KAN FÅ ØKONOMISK STØNAD? KOMMUNENS VEILEDENDE SATSER FOR SOSIALSTØNAD METODE GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET UTVALG DATAGRUNNLAG REVISJONSKRITERIER ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE DRAMMEN KOMMUNES SOSIALHJELPSUTGIFTER UTVIKLING I SOSIALHJELPSUTGIFTER NØKKELTALL FRA KOSTRA FORDELING AV SOSIALHJELPSUTGIFTER PÅ STØNADSMOTTAKERE FORDELING AV SOSIALHJELPSUTGIFTER PÅ TYPE STØNAD GJENNOMGANG AV JOURNALMAPPER VURDERINGER OG KONKLUSJONER UTVIKLINGEN I KOMMUNENS UTGIFTER TIL ØKONOMISK SOSIALHJELP ANDELEN SOSIALHJELPSMOTTAKERE SOM BLIR SELVHJULPNE VARIGHET AV YTELSER TYPE STØNAD SOM YTES KONKLUSJON ANBEFALINGER Referanser Vedlegg 1 Uttalelse fra rådmannen av 26. november Vedlegg 2 KOSTRA Kommunegruppe Vedlegg 3 KOSTRA Symbolforklaring Vedlegg 4 KOSTRA Tabell G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå Vedlegg 5 Økonomisk stønad til livsopphold Satser pr , Vedlegg 6 Ytelser fordelt på type Buskerud Kommunerevisjon IKS A

6 Buskerud Kommunerevisjon IKS B

7 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for prosjektet Kontrollutvalget i Drammen kommune vedtok at Buskerud Kommunerevisjon IKS (BKR) skulle gjennomføre en forvaltningsrevisjon av sosiale tjenester. Prosjektet er bestilt på bakgrunn av områder valgt ut i vedtatt plan for forvaltningsrevisjon og overordnet analyse Formål og problemstillinger Økonomisk sosialhjelp er en ytelse som skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til et nøkternt, men like fullt forsvarlig livsopphold. Utgangspunktet er videre at ytelsen skal være kortvarig og stimulere mottakerne til å bli selvhjulpne. Dette prosjektet fokuserer i tråd med bestillingen på del I fra prosjektplanen. Formålet med prosjektet er å vurdere om økonomisk sosialhjelp bidrar til å gjøre mottakerne selvhjulpne. Med utgangspunkt i prosjektets formål belyses følgende problemstilling i dette prosjektet: Bidrar økonomisk sosialhjelp / økonomisk stønad til å gjøre søkerne selvhjulpne? I tilknytning til problemstillingen er det formulert noen spørsmål som vi har ment å belyse problemstillingen med. Disse er: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? Problemstillingen for prosjektet er svært vid og vanskelig å besvare presist. Dette innebærer at vi ikke kan trekke sikre konklusjoner. Vi håper dog å belyse utviklingen i kommunen og peke på en del faktorer knyttet til sosialhjelp, som har betydning for kommunens utgiftsnivå. Vi håper også å bidra med informasjon som kan at kommunens sosialhjelpsutgifter reduseres på sikt Avgrensning av undersøkelsen Sosiale tjenester kan bestå av mange forskjellige tjenester og tilbud, og i dette prosjektet fokuserer vi på den økonomiske sosialhjelpen som ytes til brukerne Definisjoner Økonomisk sosialhjelp 1 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Økonomisk sosialhjelp benevnes også som økonomisk stønad eller ytelse. 1 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 18 Buskerud Kommunerevisjon IKS

8 Vedtak 2 Et vedtak er en avgjørelse som treffes av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter og plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter). Enkeltvedtak 3 Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer Kvalifiseringsprogrammet 4 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et tilbud til personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening, arbeidstrening og lignende, samt den oppfølgingen man trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt man kan ha dersom en ikke klarer vanlig arbeid. Dagpenger 5 Formålet med dagpenger under arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet Arbeidsavklaringspenger 6 Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en statlig ytelse etter folketrygdloven og som benyttes i forbindelse med utreding av arbeidsevne. Ytelsen skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Ytelsen gis med 66 prosent av inntektsgrunnlaget før AAP. Minste årlige ytelse er 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging. Uførepensjon 7 Uførepensjon er en statlig ytelse med det formål å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg som fastsettes etter nærmere bestemmelser i loven. Introduksjonsprogram 8 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år og som har behov for grunnleggende kvalifisering og som tilfredsstiller kriteriene etter loven. Introduksjonsstønad 9 For den tid en person deltar i introduksjonsprogrammet, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. Stønaden på årsbasis er lik 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. 2 Forvaltningsloven, 2a 3 Forvaltningsloven, 2b 4 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 29 5 Folketrygdloven, Folketrygdloven, Folketrygdloven, Introduksjonsloven, 2 9 Introduksjonsloven, 8 Buskerud Kommunerevisjon IKS

9 1.5. Kort beskrivelse av økonomisk sosialhjelp i Drammen kommune Økonomisk sosialhjelp i Drammen kommune er organisert i NAV Drammen. NAV Drammen har også ansvar for kvalifiseringsordningen, økonomisk rådgivning og den største delen av sosialt forebyggende arbeid. Introduksjonsordningen og tilbud til personer med rusproblemer er ikke organisert under NAV Drammen, men rusproblematikk kan ofte medføre behov for økonomisk sosialhjelp. NAV Drammen er organisert under Helse, sosial og omsorgsdirektøren i Drammen kommune for de kommunale tjenestene. NAV Drammen har følgende organisasjonskart per 1. juni 2015: På Drammen kommunes nettsider fremkommer det at "NAV har lovfestet plikt til å gi råd og veiledning til alle som befinner seg i en vanskelig livssituasjon. NAV kan ikke selv gi hjelp i alle typer saker, men vil kunne henvise til riktig kontor. Aktuelle saker det gis råd og veiledning om kan være økonomiske problemer, familie- og ekteskapsproblemer, arbeidsledighet, boligproblemer og rusproblemer. NAV samarbeider med den som søker hjelp, om innhenting av opplysninger og hva slags hjelp som skal gis." Økonomisk sosialhjelp skal sikre brukerne hjelp til livsopphold. Med dette menes penger til det som regnes som livsnødvendigheter, slik som mat, husleie, strøm og eventuelt nødvendige klær. Målgruppen er de som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektskilder. Ytelsen er en subsidiær og midlertidig ytelse. Dette innebærer at andre muligheter for å skaffe seg midler til forsvarlig livsopphold må være prøvd. NAV vil gjøre en konkret vurdering av søkers faktiske behov, og det kan stilles vilkår for hjelpen. Slike vilkår må ha sammenheng med innholdet i vedtaket, og vilkåret må ta sikte på å gjøre søker selvhjulpen. Søker kan også bli bedt om å dokumentere hvilke andre muligheter som er forsøkt. Det kan være om søker har søkt om bostøtte, benyttet sine rettigheter til eventuelle trygdeordninger eller har kontakt med NAV og tar imot tilbud om arbeid eller kurs. Buskerud Kommunerevisjon IKS

10 NAV Drammen har innført en køordning for saksbehandling på sosialhjelpsområdet. Dette gjelder for de som ikke har oppfølging mot arbeid og aktivitet. Disse er tildelt en egen veileder ut fra dato. For de som ikke har oppfølging mot arbeid og aktivitet innebærer det at alle søknader som kommer inn havner i en kø, og det er en flyt hvor saksbehandlerne blir tildelt eller henter ut saker fra denne køen. Veiledere vil dermed rotere i forhold til brukere. Det kan være fordeler og ulemper med en slik køordning. Intensjonen er blant annet at saker ikke blir liggende å vente på "sin" saksbehandler av ulike årsaker som sykdom og annet fravær. Ulempen er her at saksbehandlere generelt ikke nødvendigvis har god kjennskap til klientene. Dette er søkt løst gjennom å ha faste rutiner for å lage gode korte beskrivelser av klient og saksforhold i Sosio. I sum skal dette bidra til en mer likhet i saksbehandlingen og at søkerne ikke skal oppleve til dels lange og varierende saksbehandlingstider. Alle brukere som skal ha oppfølging mot arbeid og aktivitet, får et vedtak om hvilken oppfølging de vil ha rett til. Oppfølgingsvedtaket har sitt utspring i I NAV-lovens 10 14a: 14A Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid og rett til aktivitetsplan Alle som henvender seg til kontoret, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt bistandsbehov. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av a) sine muligheter for å komme i arbeid b) hva slags arbeid som skal være målet c) behovet for bistand for å komme i arbeid d) om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt e) hvilken type bistand som kan være aktuell for brukeren Vedtak etter første ledd kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organ som Arbeidsog velferdsdirektoratet bestemmer. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Det skal likevel ikke utarbeides aktivitetsplaner for personer som har rett til kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven kapittel 5A. Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for at vurderingene blir gjennomført og at aktivitetsplanene blir utarbeidet. For brukere som samtidig har krav på en individuell plan etter 15 skal arbeids- og velferdsforvaltningen legge til rette for at aktivitetsplanen og den individuelle planen så langt som mulig blir samordnet. Departementet kan i forskrift fastsette at visse grupper skal unntas fra retten til arbeidsevnevurderinger og nærmere regler om innholdet i arbeidsevnevurderingen.» Sosialtjenesteloven 11 regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAVkontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter, som; opplysning, råd og veiledning (herunder økonomisk rådgivning), økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad. Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for. Dette gjelder blant annet generell forebyggende virksomhet, informasjon til kommunens innbyggere, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, og boliger til vanskeligstilte. 10 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 11 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Buskerud Kommunerevisjon IKS

11 1.6. Lover og retningslinjer Drammen kommune 2015 Økonomisk sosialhjelp Forvaltningsloven og offentleglova Forvaltningsloven regulerer krav til saksbehandlingen som foretas av offentlig myndighet, som vedtak og enkeltvedtak. Disse er definert i lovens 2: Et vedtak er etter forvaltningslovens 2, pkt. a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; Forvaltningsloven har fastsatt regler for en rekke aktiviteter i saksbehandlingen. Dette gjelder blant annet habilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og foreløpig svar, taushetsplikt, innsyn, begrunnelse, klagerett og klagefrist. Et enkeltvedtak skal som hovedregel etter forvaltningslovens 23 være skriftlig. Dersom dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet, kan det allikevel fravikes. For å beskytte interessene til den enkelte person som et enkeltvedtak retter seg mot, må det i vedtaket oppgis at mottakeren har klagerett, hvilke instans klagen skal rettes til og fristen for å fremsette klage. Forvaltningslovens 18 gir en part adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, så fremt ikke noe annet følger av reglene i 18a, 18b, 18c, 18d og 19. Offentlighetsloven gir også bestemmelser om hva en part eller andre har rett på av opplysninger i en sak. Dette skal etter offentlighetslovens 1 være med på å gjøre offentlig virksomhet åpen og gjennomsiktig, å styrke informasjons- og ytringsfriheten og rettsikkerheten til den enkelte, samt tilliten til det offentlige og kontrollen fra samfunnet. Hovedregelen er etter 3 at alle kan kreve innsyn, og at alle saksdokument, journaler og lignende register er åpne for innsyn, så lenge ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Det er viktig at forvaltningsorganene opplyser om den enkeltes innsynsrett i sine vedtak Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Loven ble innført med virkning fra 1. januar Hovedformålet med loven er til dels det sammen som sosialtjenesteloven, med noe omskriving og tillegg. Formålet er beskrevet slik i 1: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. I 3 presiseres det at det er kommunens ansvar å utføre oppgavene etter denne loven, dersom dette ikke er lagt til et statlig organ. Det skal ytes tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. 4 stiller et krav til at tjenestene som ytes etter denne loven er forsvarlige. Kommunen skal også etter 5 føre en internkontroll og skal kunne redegjøre for hvordan den gjør dette. 6 omhandler kommunens ansvar for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), og 7 omhandler kommunens ansvar til å sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenesten kommunen har ansvar for etter denne loven. Buskerud Kommunerevisjon IKS

12 Kommunens ansvar for økonomisk stønad er regulert gjennom 18 Stønad til livsopphold. Den sier at den som ikke gjennom arbeid eller å gjøre gjeldende økonomiske rettighet kan sørge for sitt livsopphold, har krav på økonomisk stønad. Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til et forsvarlig livsopphold. Økonomisk stønad er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring, og stønaden bør derfor ta sikte på å gjøre at man blir selvhjulpen. Hvis man oppfyller vilkårene i loven og ikke har andre muligheter til å forsørge seg selv, så har man krav på økonomisk stønad. Før man kan innvilges økonomisk stønad så må alle andre muligheter til forsørgelse være vurdert. Dette omfatter muligheten til å forsørgelse gjennom inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter, som rettigheter etter folketrygdloven og krav på underhold. Størrelsen på den økonomiske stønaden, samt hvilken annen hjelp og oppfølging man kan få, skal bli vurdert konkret og individuelt ut fra hvilke behov man har. Økonomisk stønad blir ofte gitt i kombinasjon med opplysning, råd og veiledning Hvem kan få økonomisk stønad? Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velfredsforvaltningen gjelder for alle personer som oppholder seg lovlig i landet. For å ha fulle rettigheter etter loven må du ha lovlig opphold og fast bopel i Norge. Personer som oppholder seg i utlandet har ikke rett på økonomisk stønad. Personer som ikke kan sørge for livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid, egne midler eller ved hjelp av andre økonomiske rettigheter. Alle har rett til å levere søknad for å få sin sak vurdert. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir målgruppen rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett til introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden skal samordnes med andre offentlige ytelser Kommunens veiledende satser for sosialstønad Sosial- og helsedepartementet ga 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Satsene i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold justeres, og var fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar i det aktuelle år: Enslige Ektepar/samboere Person i bofellesskap Barn 0-5 år Barn 6-10 år Barn år Av rundskriv 12 til lov om sosiale tjenester i NAV så fremkommer det at loven ikke gir nærmere presiseringer over hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir uavhengig av 12 Rundskriv, hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV Buskerud Kommunerevisjon IKS

13 økonomisk stønad. Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven. Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle, også dersom stønad utmåles på grunnlag av de veiledende retningslinjene. Utgifter som er definert som spesielle utgifter, er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Avhengig av den konkrete situasjonen kan spesielle utgifter være en del av livsoppholdet, og i disse tilfellene skal de inngå i grunnlaget for utmåling av stønad. Dette gjelder utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager, fritidsutstyr, utstyr til spebarn, barnepass, skolestart, videregående opplæring, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syn- og hørselshjelpemidler mv., flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold og særlige behov for øvrig. Drammen kommune har lagt stønadssatsene fra departementets veiledende retningslinjer til grunn i sine veiledende satser 13. For hver gruppe (se tabellen over) er satsen spesifisert og fordelt i kategoriene: Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Tlf, TV-lisens, avis og diverse Fritid Reise Husholdningsartikler Drammen kommune har i sine sosialhjelpssatser også lagt til en gruppe; hjemmeboende over 18 år. Denne gruppa har en sats som ligger på samme beløp som samboer/personer i bofellesskap. Ytelser til boutgifter som husleie, strøm, oppvarming, forsikring, innbo og utstyr gis utover dette. 2. METODE 2.1. Gjennomføring av prosjektet Prosjektet er gjennomført av revisjonens egne ansatte på bakgrunn av kravene som stilles til gjennomføring av forvaltningsrevisjon som prosjekt, jf RSK001 Standard for forvaltningsrevisjon. Informasjonen som er presentert i dette prosjektet, er hentet inn gjennom dokumentanalyse. Vi har eksportert opplysninger om alle utbetalinger av økonomisk stønad fra Sosio i perioden 2008 frem til 10. september Disse dataene er bearbeidet og analysert, og presenteres i rapporten. Videre foretok vi et utvalg på 45 personer som mottok økonomisk stønad fra NAV Drammen i løpet av årene 2008 til Vi gjennomgikk journalsakene til disse i NAVs fagsystemer Utvalg Vi gjennomgikk journalmappene til 46 mottakere av økonomisk stønad i perioden Datamaterialet er senere oppdatert med tall fra 2014 og frem til 10. september De 45 mottakerne av økonomisk sosialhjelp er valgt ut fra følgende kriterier: Største totale utbetalinger i perioden Største totale utbetalinger i perioden, men ikke utbetalinger de siste årene Største totale utbetalinger i perioden i aldersgruppen til og med 25 år Største totale utbetalinger i perioden i aldersgruppen til og med 25 år, men som ikke har utbetalinger de siste årene 13 Vedlegg 5 Økonomisk stønad til livsopphold Satser pr Buskerud Kommunerevisjon IKS

14 Utvalget representerer 0,74 % av alle mottakerne av økonomisk sosialhjelp i denne perioden. Følgende tabell viser oversikt over de utbetalte stønadsbeløpene til de 46 mottakerne vi har plukket ut, fordelt på år, samt de totale utgiftene per år: Tall i hele tusen Totalt Utplukk Totale utgifter Andel utplukk 4,77 % 6,64 % 7,56 % 7,06 % 5,82 % 5,65 % 3,21 % 1,68 % 5,39 % Totalt har 6060 personer mottatt ytelser i ett eller flere år i perioden. De 45 personene som vi plukket i utvalget vårt utgjør dermed 0,74 % av antall mottakere i perioden. Sett opp mot de totale utbetalte ytelsene har disse 0,74 % av mottakerne mottatt 5,4 % av de totale ytelsene i perioden Datagrunnlag Vi mener at datamaterialet samlet sett gir et godt grunnlag for våre beskrivelser av utviklingen innenfor aktuelle områder. Vi mener også det gir et godt grunnlag for våre vurderinger i de delene av rapporten hvor det er benyttet revisjonskriterier som grunnlag for våre vurderinger. Samtidig er det slik at en vurdering av de oppstilte kriteriene ikke gir sikre konklusjoner, men snarere indikasjoner på hvordan formålet med undersøkelsen blir oppfylt. Vi håper at vår fremstilling av utviklingen kan bidra til å rette fokus mot de områder og tiltak som gjør at kommunen kan oppnå ytterligere forbedringer. At det kan bidra til at flere brukere blir selvhjulpne, og til sist at kommunen kan redusere omfanget av sosialhjelpsutgifter på sikt. 3. REVISJONSKRITERIER Sosialtjenesteloven lyder slik: 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Revisjonskriterier er en samlebetegnelse for krav og forventninger som benyttes for å vurdere kommunens virksomhet, økonomi, produktivitet, måloppnåelse osv. Sammenholdt med faktabeskrivelsen danner revisjonskriteriene basis for de analyser og vurderinger som foretas, de konklusjoner som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. Vi har utledet følgende revisjonskriterier, med bakgrunn i ovenstående bestemmelse og formålet med gjennomgangen: Kommunen har en positiv utvikling innen sosialhjelpsutgiftene Nøkkeltall fra KOSTRA er bedre enn eller på lik linje med sammenlignbare kommuner En gjennomgang av journalmapper gir en indikasjon på om brukerne blir selvhjulpne 14 Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato 15 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Buskerud Kommunerevisjon IKS

15 4. ØKONOMISK SOSIALHJELP I DRAMMEN KOMMUNE Drammen kommune 2015 Økonomisk sosialhjelp 4.1. Drammen kommunes sosialhjelpsutgifter Kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp utgjøres av tre hovedelementer; antall mottakere av sosialhjelp, størrelsen på sosialhjelpsutbetalingene og hvor lenge brukere mottar økonomisk sosialhjelp. Kommunens utfordringer ligger hovedsakelig i antall stønadsmottakere og lengden på stønadsperioden Utvikling i sosialhjelpsutgifter Tabellen under viser en oversikt over utbetalinger av økonomisk sosialhjelp fordelt på kjønn og alder for årene 2008 til september 2015 i Drammen kommune. Tallmaterialet er innhentet fra NAV Drammens fagsystem innenfor sosiale tjenester. Alder Totalsum Under Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner og over Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato. Buskerud Kommunerevisjon IKS

16 Tabellen på forrige side viser utviklingen i utbetalinger har vært varierende gjennom perioden. En jevn økning i årene fra 2008 til 2012, med en nedgang i 2013 og en økning i For 2015 gjelder beløpet perioden januar til 10. september, altså ca 8,5 måneder (70 % av året). Hvis man antar en jevn fordeling av utbetalinger på måneder vil det bety at det vil ligge på samme nivå eller litt over fjoråret. Denne trenden gjelder for aldersgruppene mellom 25 og 64 år. For aldersgruppen under 25 år var det imidlertid ingen økning i 2014, men en ytterligere nedgang fra Totalt sett har samlede utbetalinger til denne gruppen gått vesentlig ned siden Den største andelen av utbetalinger går til aldersgruppene mellom 35 til 44 og 25 til 34. Deretter følger aldersgruppene 45 til 54, 18 til 24 og 65 til 74. I aldergruppene under 18 år og fra 75 år er utbetalingene lave. Totalt sett står menn for 53,1 % av utbetalingene og kvinner 46,9 %. I aldersgruppen 25 til 34 er andelen av utbetalinger til kvinner 51,6 %, i aldergruppen 35 til 44 er andelen som går til kvinner og menn lik, mens det i de andre aldergruppene er en høyere andel av utbetalingene som går til menn Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA-tallene på neste side viser at kommunens netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger i alderen år har hatt en økning fra 2012 til I 2014 ligger Drammen kommune på ett vesentlig høyere nivå enn kommunegruppen, gjennomsnittet for Buskerud og resten av landet. Den samme utviklingen gjelder også for netto driftsutgifter til råd, veiledning og forebyggende arbeid per innbygger i alderen år. Andelen netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har økt i årene 2011 til 2013, og er vesentlig redusert i Antall sosialhjelpsmottakere og andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år, viser en økning i perioden 2011 til 2013 og en reduksjon i Andelen var på 4,8 % i 2011, 4,7 % i 2012, 5,1 % i 2013 og 4,5 % i Dette er noe høyere enn for landet for øvrig i Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde har gått ned de siste årene. Fra 2011 til 2012 var det en økning, mens det fra 2012 til 2014 har vært en reduksjon begge årene. Andelen er lavere enn for landet for øvrig i Den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i alderen år har økt fra 4,9 måneder i 2011 og 2012 til 5,2 måneder i 2013 og redusert tilbake til 4,9 måneder i For mottakere i alderen år har den gjennomsnittlige stønadslengden økt fra 5,1 måneder i 2011 til 6,1 måneder i 2013 og redusert til 6,0 måneder i Antall sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer var ca på samme nivå i 2011 og 2012, økte til 2013 og reduserte til Fra 2011 til 2014 har antallet økt. Buskerud Kommunerevisjon IKS

17 Følgende tall er hentet fra tabellen G1. Sosialtjenesten nivå 2 i KOSTRA 17 : Publiserte tall per 26. juni 2015 Drammen Gjennomsnitt (2014) EKG 13 Buskerud Alle Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år, konsern Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, konsern 33,6 30,9 31,5 37,1 32,8 36,8 36,7 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år, konsern Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, konsern 43,9 46,9 47,9 41,2 53,4 51,6 47,8 Sosialhjelpsmottakere : : 312 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3 2,9 3,2 2,8 : : 2,6 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 4,8 4,7 5,1 4,5 : : 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,5 4,5 4,9 4,3 : : 4 Årsverk i sosialtjenesten 106,45 105,4 115,1 111,2 40,7 14,74 14,08 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, konsern : : Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern : : Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner, konsern : : Samlet stønadssum (bidrag + lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned : :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,9 4,9 5,2 4,9 : :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 5,5 5,6 6,1 6 : :.. Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer : : 111 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 45,6 48,2 45,8 42,8 : : 47,3 Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1000 innbyggere år 7,5 6,4 2,9 1,8 : :.. Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker : :.. Andel med sosialhjelp som fast supplement samtidig med KVP 11,9 11,5 13,3 7,9 : :.. Andel med KVP og Husbankens bostøtte samtidig 38 38,5 29,2 13,2 : :.. Andel med sosialhjelp som livsopphold før KVP av alle deltakere 50,8 52,3 50,8 61,8 : :.. Der hvor tall ikke er oppgitt så skyldes dette at tall ikke kan offentliggjøres eller at oppgave mangler KOSTRA= KOmmune STat RApportering 18 Vedlegg 3 KOSTRA standardtegn i tabeller Buskerud Kommunerevisjon IKS

18 Fordeling av sosialhjelpsutgifter på stønadsmottakere Nedenfor følger statistikk over antall personer som har mottatt økonomisk sosialhjelp utarbeidet på bakgrunn av rapporter tatt ut fra NAV Drammens fagsystem innenfor sosiale tjenester - Sosio: Antall personer har mottatt ytelser 6060 i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med i alle årene i perioden 2008 til og med i 7 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 6 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 5 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 4 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i minst 4 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 3 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 2 av de 8 årene i perioden 2008 til og med i 1 av de 8 årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i ett eller flere av årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i alle årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i minst 6 av de 7 årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i minst 5 av de 7 årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i minst 4 av de 7 årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i minst 3 av de 7 årene i perioden 2008 til og med med årlig beløp over kr ,- i minst 2 av de 7 årene i perioden 2008 til og med 2014 Tabellen sier noe om størrelse og hvor mange år de enkelte har mottatt ytelser. Vi kan se at kommunen har hatt 6060 unike mottakere i hele perioden på nærmere åtte år fra 2008 til september Utskifting av mottagermassen Antall som mottok stønad det aktuelle året, men ikke året før ("INN") X men ikke året etter ("UT") X Netto endring X X X = kan ikke måles fordi det vil kreve data utenfor vårt utplukksintervall Tabellen over viser utskiftningen i mottakermassen for økonomisk sosialhjelp. Antall som har mottatt stønad det enkelte år men ikke året før kan gi en indikasjon på hvor mange nye mottakere det er i kommunen. Antall som har mottatt stønad det enkelte år men ikke året etter kan gi en indikasjon på hvor mange som ikke lengre er mottakere. Dette kan også si noe om hvorvidt brukerne har blitt selvhjulpne, men her vil det også være andre faktorer som ikke kommer frem i datamaterialet, som for eksempel mottakere av statlige ytelser eller personer som har flyttet til en annen kommune. Netto endring kan gi en indikasjon på hvordan volumet på mottagermassen endrer seg. Tallene i tabellen tar imidlertid ikke høyde for at en person kan motta ytelser i en periode, for så å være uten en periode, for deretter å motta ytelser igjen. 19 I oversikt over antall mottagere som har mottatt mer enn X kr de enkelte år, brukes perioden 2008 til Datamaterialet inkluderer kun utbetalinger frem til 10. september 2015, ikke utbetalinger for hele Buskerud Kommunerevisjon IKS

19 Tabellen under og diagrammene som følger, sier noe om hvor mange mottakere det har vært i de enkelte årene, og hvor mye disse har fått utbetalt i løpet av hvert år. Antall personer som har mottatt ytelser Totalt * det enkelte år med inntil , med over , med over , med over , * Totalt avspeiler antall unike personer ikke antall personer som i sum over perioden har mottatt beløp i forhold til grenseverdiene. Tabellen viser at antall mottagere har økt i perioden fra 2008 til 2012, gått noe ned i 2013 og noe opp igjen i Den samme trenden ses under hvert beløpsintervall for ytelser. Diagram 1a - Antall personer som har mottatt ytelser med årlig beløp fra ,- og høyere med årlig beløp fra ,- inntil ,- med årlig beløp fra ,- inntil , med årlig beløp inntil ,- totalt det enkelte år Diagram 1a viser at det har vært en økning i antall personer som mottar ytelser det enkelte år i perioden fra 2008 til 2014 totalt sett. I perioden 2008 til 2012 var det en jevn økning, en reduksjon i 2013 og en økning i Buskerud Kommunerevisjon IKS

20 100 % Diagram 1b - Andel personer som har mottatt ytelser % 80 % med årlig beløp fra ,- og høyere 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % med årlig beløp fra ,- inntil ,- med årlig beløp fra ,- inntil ,- 20 % 10 % 0 % med årlig beløp inntil ,- Diagram 1b viser at andelen som mottar under 50' kr per år i ytelser har gått gradvis ned i perioden 2008 til Dette innebærer at andelen mottakere med ytelser over 50' kr er økende. Fordelingen mellom de ulike intervallene er imidlertid varierende, og vi kan se at det for gruppen som mottar ytelser på over 150' kr det enkelte år har økt i perioden fra 2008 til 2012, gått noe ned i 2013 og noe opp igjen i Tabellen under viser hvor stor andel av de totale utgiftene til økonomisk sosialhjelp som tilfaller de som har mottatt ytelser i alle de seks årene i perioden. I den første tabellen i kappitel fremkommer det at det er 138 personer som har mottatt stønad i alle de 8 årene i perioden. I perioden 2008 til 2014 har det vært mellom 1723 og 2055 mottagere de enkelte år. Totalt har disse 138 personene mottatt 92,6 av de 677 mill kr som er utbetalt. Dette innebærer totalt 13, 7 % av ytelsene. Utgifter til personer som har mottatt sosialhjelp hvert år i perioden Totale utgifter til økonomisk sosialhjelp det enkelte år Andel av ytelsen som tilfaller de som har mottatt ytelse hvert år ,6 % ,9 % ,0 % ,5 % ,1 % ,0 % ,4 % ,4 % Totalsum ,7 % Diagrammene på neste side viser tallene fra tabellen over. Buskerud Kommunerevisjon IKS

21 Diagram 2a - Utgifter til økonomisk sosialhjelp til personer som har vært: Tall i hele tusen Mottagere i alle år i perioden Mottagere i ett eller flere år Totale utgifter Diagram 2b - Andel utgifter til økonomisk sosialhjelp til personer som har vært: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Mottagere i ett eller flere år 50 % 40 % 30 % Mottagere i alle år i perioden 20 % 10 % 0 % Buskerud Kommunerevisjon IKS

22 Fordeling av sosialhjelpsutgifter på type stønad I Sosio har utgiftene til sosial stønad blitt ført mot 90 forskjellige typer ytelse 20. I tabellen vises de 20 største typene av ytelser. De resterende er samlet i "andre ytelser". Type ytelse Totalt Husleie Livsopphold Kvalifiseringsstønad Strøm Supplerende livsopphold Husleierestanse Institusjonsopphold rus Tannbehandling Supplerende boutgifter Boutgifter Supplerende husleie Lån u/sikkerhet Etablering Stønad Ny sjanse Innfrielse av garanti Barnehage Kvalifiseringsstønad barnetillegg Mat og drikke Renter Andre ytelser Totalsum De 10 største typene ytelser utgjør til sammen ca 582,2 mill kr av de totalt 677 mill kr som er utbetalt i perioden. Dette utgjør 86 % av utbetalingene. Husleie viser en jevn økning fra 23,2 mill kr i 2008 til 29,2 mill kr i Livsopphold viser en reduksjon fra 21,7 mill kr i 2008 til 16,2 mill kr i Kvalifiseringsstønad startet i 2010 og utgjorde vesentlig høyere beløp i 2011 og 2012, enn i årene etter. Av de andre ytelsene så ser vi at supplerende livsopphold har hatt en relativt jevn økning de første årene i perioden, og en større økning de siste årene. Fra 2013 har er det også utbetalt supplerende husleie. Boutgifter og supplerende boutgifter viser en jevn økning i perioden 2008 til 2013, og en kraftig reduksjon til Gjennomgang av journalmapper For å kunne se nærmere på hvor mange mottakere av økonomisk sosialhjelp som blir selvhjulpne, hvilke stønader som ytes samt hvor lenge brukerne mottar økonomisk sosialhjelp, så har vi valgt ut 45 brukere med økonomiske transaksjoner og gjennomgått journalmappene til disse. Som nevnt i kapittel 2.2 Utvalg, har totalt 6060 personer mottatt ytelser fra NAV Drammen i ett eller flere år i perioden 2008 til De 45 personene som er utplukket utgjør dermed 0,74 % av 20 Se vedlegg 6 for ytelser fordelt på 90 forskjellige typer. 21 Tall for 2015 er hentet ut av NAV Drammens fagsystem Sosio 10 september 2015, og gjelder dermed for perioden fra januar til denne dato Buskerud Kommunerevisjon IKS

23 antall mottakere i perioden. Sett opp mot de totale utbetalte ytelsene har derimot disse mottatt hele 5,4 % av de totale ytelsene i perioden. De 45 mottagerne i vårt utplukk fordelte seg som følger: Fra gruppene Kontrollert Mottagere fra alle grupper 14 Mottagere fra aldersgruppen tom. 25 år 16 Mottagere fra alle grupper hvor ytelsen har stoppet i løpet av perioden 8 Mottagere fra aldersgruppen tom. 25 år hvor ytelsen har stoppet i løpet av perioden 7 Totalt 45 De utvalgte mottakerne representerer de med høyest totale stønadsbeløp fordelt over alle årene, i sine respektive grupper. I gjennomgangen så vi et bredt spekter av stønadstyper som ble gitt. I mange tilfeller var det hovedvekt av ytelser innenfor livsopphold, strøm og husleie. I enkelte tilfeller så vi ytelser innenfor: fritidsutstyr boutgifter sosialt lån reiseutgifter supplerende sosialhjelp bilutgifter nødhjelp behandlingsutgifter barnehage etablering tannbehandling SFO briller forsikring klær og sko juletilskudd samvær med barna skolemateriell til barna utstyr til leilighet bostøtte kommunale avgifter Vi har sortert mottakerne i vårt utvalgt inn i følgende kategorier: Antall 11 Selvhjulpen 3 Delvis selvhjulpen 5 Selvhjulpen med AAP 2 Delvis selvhjulpen med AAP 3 Supplerende sosialhjelp 3 Usikkert 8 Flyttet ut av kommunen 1 Død 9 Langtidsmottagere 45 Totalt Totalt har 14 av de 45 personene i vårt utvalg blitt helt eller delvis selvhjulpne. 5 personer er blitt selvhjulpne med AAP og 2 personer har AAP i kombinasjon med andre ytelser. 8 personer er ikke lengre bosatt i kommunen. 3 personer har behov for supplerende sosialhjelp i tillegg til andre inntekter. 9 personer kan karakteriseres som langtidsmottagere. 11 personer i vårt utvalg kan karakteriseres å ha blitt helt selvhjulpne. 3 personer kan kategoriseres som delvis selvhjulpne. Dette innebærer at man har varierende inntekter som ikke er nok til å forsørge seg selv eller familie hver måned. For å få supplerende ytelser så må man søke hver måned for å få stønadsbehov vurdert. 3 personer har behov for supplerende sosialhjelp i tillegg til sine inntekter. 8 personer i utvalget vårt har flyttet ut av kommunen i løpet av perioden. Det kan ikke ses av fagsystemet om disse er selvhjulpne på sitt nye bosted, eller om de fortsatt har behov for hjelp. Flere mottagere er vurdert opp mot vilkår for arbeidsavklaringspenger (AAP). Av disse så har enkelt fått innvilget søknaden, mens andre har fått avslag. AAP er en ordning hvor man utreder den enkeltes arbeidsevne. For enkelte mottagere er andre tiltak som f.eks. kvalifiseringsprogrammet (KVP) heller ikke aktuelt grunnet små barn, rusproblematikk, psykiatriske og somatiske lidelser. Buskerud Kommunerevisjon IKS

24 5 personer har blitt selvhjulpen og 2 personer delvis selvhjulpen ved at det er innvilget AAP. Felles for disse er at stønadene de mottar er statlige ytelser som ikke belastes kommunen. For å motta statlige ytelser/tiltak må bruker være i stand til å delta i arbeidsrettede tiltak eller tiltak NAV finner nødvendig og hensiktsmessig. Disse regnes også som selvhjulpne i forhold til vår undersøkelse. For å motta statlige ytelser/tiltak må bruker være i stand til å delta i arbeidsrettede tiltak eller tiltak NAV finner nødvendig og hensiktsmessig. Forberedende tiltak (lavterskel) inngår ikke i den statlige tiltaksporteføljen, heller ikke språkopplæring. Kvalifiseringsprogrammet 22 gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeidsog inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. KVP skal gi tett og koordinert oppfølging for de av brukerne som trenger det. Brukerne må imidlertid være klare til å ha en plan for 37.5 timers uke, og de skal være klare for arbeidsrettede aktiviteter i løpet av et halvt år. Av lov og rundskriv 23 fremkommer det at KVP bare kan tildeles en gang. Det er derfor viktig at man ikke bruker opp denne retten før brukerne er klare for programmet. Kommunens bruk eller omfang av kvalifiseringsprogrammet er ikke videre gjenstand for beskrivelser eller vurderinger i vår rapport. NAV Drammen gir mange brukere tannbehandling, som ett ledd i å gjøre dem klare til å være med på KVP eller andre arbeidsrettede tiltak. I flere at tilfellene ser dette ut til å ha bidratt til å øke personenes selvfølelse, slik at de kan delta på tiltak med sikte på å gjøre dem selvhjulpne. 9 personer i vårt utvalg er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Dette er personer som anses som krevende brukere, hvor reell arbeidsevne er usikker og hvor det kan stilles spørsmål til hvorvidt det er realistisk at de kommer i arbeid. Det er også personer som er i prosess eller hvor det har vært forsøkt en del andre muligheter som KVP, uføretrygd osv. 5. VURDERINGER OG KONKLUSJONER I dette prosjektet ønsker vi å belyse følgende problemstilling: Bidrar økonomisk sosialhjelp / økonomisk stønad til å gjøre søkerne selvhjulpne? Følgende spørsmål er ment å belyse problemstillingen: Hvordan har kommunens utgifter til økonomisk stønad utviklet seg i løpet av de siste årene? Hvor mange sosialhjelpsmottakere blir selvhjulpne? Hvor lenge har sosialhjelpsmottakerne mottatt ytelser? Hvilke type stønad ytes? 5.1. Utviklingen i kommunens utgifter til økonomisk sosialhjelp På landsbasis er det en utfordring at for mange unge faller ut av utdanning og arbeidsliv. Tabellene i kapittel 4.1 viser at det også i Drammen kommune var en økning i sosiale utbetalinger og i gjennomsnittlig stønadslengde for aldersgruppen år frem til 2012/2013 og en reduksjon deretter. 22 Sosialtjenesteloven, 29 om kvalifiseringsprogrammet 23 Rundskriv, hovednr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV, pkt nr Buskerud Kommunerevisjon IKS