Nordkapp kommune ÅRSBERETNING Finansieringsanalyse Årsrapporter og avviksanalyser

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2005 Finansieringsanalyse Årsrapporter og avviksanalyser

2 I n n h o l d RÅDMANNENS KOMMENTARER... 3 FINANSIERINGSANALYSE... 5 ÅRSRAPPORTER OG AVVIKSANALYSER SENTRALADMINISTRASJONEN NÆRINGSAVDELINGEN OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN HELSE- OG SOSIALSEKTOREN TEKNISK SEKTOR - KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER TEKNISK SEKTOR - FELLESTJENESTER SKATTER OG RAMMETILSKUDD RENTER OG AVDRAG Forsidefoto: Sverre Simonsen 2

3 ÅRSBERETNING 2005 Rådmannens kommentarer Driftsbudsjettet for 2005 ble i desember 2004 vedtatt med et netto driftsresultat på vel 5 mill. kr. Budsjettreguleringer i gjennom året endret målet for netto driftsresultat til i overkant av 0,7 mill. kr. Regnskapet er gjort opp med et netto driftsresultat på minus kr , m.a.o. bortimot 1,5 mill. kr svakere enn budsjettert. Sammenholdt med fjoråret betyr dette en resultatsvekkelse på ca 9 mill.kr. Etter interne finanstransaksjoner viser regnskapet et overskudd regnskapsmessig mindreforbruk på kr Hensett til kommunens økonomiske og finansielle stilling, forventet vekst i lånegjeld, og et økende behov for midler til vedlikehold av kommunale eiendommer og anlegg, er resultatet på langt nær tilfredsstillende. Den økonomiske handlefriheten er lik null! Arbeidskapitalens driftsdel er negativ. Dette viser at deler av løpende drift finansieres med lånemidler! Med sikte på å skape nødvendig handlefrihet i årene som kommer, vedtok Kommunestyret under budsjettbehandlingen i desember i fjor, at det skal foretas en bred gjennomgang av tjenestetilbudet i Nordkapp kommune. Gjennomgangen skal fremskaffe grunnlag for å drøfte endringer og fastsette fremtidige rammer for tjenesteomfanget. I fjorårets beretning ble det bl.a. opplyst at 2,4 mill. kr av mottatt momskompensasjon skrev seg fra virksomhet i Nordkapp Havn KF. Siden det ved regnskapsavleggelsen var uklart hvordan dette kompensasjonsbeløpet skulle håndteres, ble beløpet avsatt i kommuneregnskapet som gjeld til foretaket. Det ble senere avklart at beløpet tilkom Nordkapp Havn KF, og det ble følgelig overført til foretaket. Nedgangen i innbyggertallet fortsatte i Folketallet per var 3330 mot 3415 ved forrige årsskifte. Det ligger en stor utfordring i å stoppe denne utviklingen. Og det kan bare oppnås gjennom økt aktivitet og nyetableringer i kommunens næringsliv. Sterk innsats rettet mot utvikling av næringslivet må derfor bli et hovedsatsingsområde for kommunen i tiden fremover. Som det fremgår av regnskapsanalysen er lånefinansieringsgraden faretruende høy. Det er viktig at Kommunestyret for fremtiden innfører tilnærmet investeringsstopp. Honningsvåg skole må bli det siste store prosjektet. Den totale lånebelastningen må reduseres de kommende årene. Nordkapp kommune er i likhet med mange andre kommuner svært sårbar for økning i rentenivået. Samlet ble det investert for i alt 26,6 mill. kr i anleggsmidler, mot 37,4 mill. kr året før. Honningsvåg skole er det udelt største prosjektet. I fjor ble det brukt i alt 20,9 mill. kr på skolen. Dermed var byggetrinn I og II av fornyelsesplanen nærmer seg fullførelse. Byggetrinn III sendes ut på anbud i siste uken i april, og byggestart planlegges til sommeren. På årets investeringsbudsjett er det ført opp 18 mill. kr til prosjektet. Rehabiliteringsarbeidene på Kirken ble sluttført i fjor. Det samme gjelder avløpsprosjektet i Porsangergata. 3

4 Tjenestetilbudet ble i hovedsak opprettholdt, og på enkelte områder videreutviklet i Næringsavdelingen har i løpet av 2005 arbeidet med fire hovedområder. Det er de samme som man finner igjen i næringsstrategiene for Nordkapp kommune. Evalueringen viser at man har fått nye eiere til laksekonsesjonene, bidratt til kjøp av seks fiskefartøy og bidratt til renovering av servicebygg for fiskere i Nordvågen. Videre er arbeidet med ny cruisekai i godt gjenge. Nordkapp kommune har hatt et sterkt fokus på olje- og gassområdet i Dette har ført til en sentral posisjon i nord når det gjelder oljevern og mulighetene for å utløse konkrete arbeidsplasser innen området er større enn noen gang. Også på kultursiden har man vært aktiv gjennom etablering av Nordkapp som administrasjonssted for Kystkultur- og Gjenreisningsmuseene, samt Nordkapp filmfestival, som i 2005 igjen hadde internasjonalt besøk. I mai flyttet sosialkontoret med barnevern og flyktningekontor ut av Rådhuset og inn i nye lokaler sammen med Aetat og Nordkapp trygdekontor, og NAV (Ny Arbeids- og Velferdsordning) var etablert. Nordkapp er dermed blant de første kommunene i landet, som gjennomfører og deltar i den største forvaltningsreformen i nyere tid. Frigjøringen av lokaliteter på Rådhuset gjorde det mulig å iverksette etablering av det kommunale Servicekontoret, med samlokalisering av deler av sektoradministrasjonen med sentraladministrasjonen. Sluttføring av prosjektet vil finne sted umiddelbart over Påske. Ut på høsten startet arbeidet med fornyelse av post- og saksbehandlersystemet. Oppgraderingen, som er meget omfattende, klargjør for fullelektronisk saksbehandling og arkiv. Det nye programmet ble satt i drift i slutten av januar Videre ble det i fjor høst installert ny programvare, og gjort forberedelser for å digitalisere håndteringen av inngående fakturaer. Omlegging av rutinene i denne forbindelse vil bli iverksatt i slutten av april i år. Dette vil effektivisere fakturahåndteringen, og frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver. Tvistesaken med hovedentreprenøren for skoleprosjektet, som ble omtalt i forrige beretning, er ikke løst. Saken har siden den gang økt i omfang. Det har vært avholdt møter med entreprenøren med bistand fra begge parters advokater. Dette har resultert i at man har ryddet av veien et betydelig antall mindre krav gjennom et omforent oppgjør. Gjennom kommunens advokat er det etter dette meddelt motparten, at dersom han ønsker å gå videre med sine krav, må det skje via rettsapparatet. Det er så langt ikke tatt ut stevning. Samlet beløper de kravene som kommunen har avvist som urettmessige, seg til ca 10 mill.kr. Ut fra en sakkyndig vurdering ansees det som lite sannsynlig at kommunen vil måtte innfri store deler av det omtvistede beløpet. Likestilling og likestillingsarbeid er ikke viet spesiell oppmerksomhet i Nordkapp kommune. Kommunen har imidlertid fastsatt en egen arbeidsgiverpolitikk der følgende målsetting vedrørende rekruttering og likestilling er formulert: Arbeidsgiver skal arbeide for en mer balansert fordeling av kvinner og menn i ulike sektorer og innenfor alle typer stillinger, med spesiell fokus på lederstillinger. Til stillinger hvor arbeidsoppgavene i hovedsak er rettet inn mot undervisning av eller omsorg for barn og der menn er underrepresenteret vil kommunen aktivt ta i bruk forskrift om særbehandling av menn. 4

5 Jeg benytter anledningen til å takke mine medarbeidere for vel utført arbeid i 2006! Kommunens finansielle stilling og analysen av utviklingen de nærmeste årene, viser at vi står ovenfor store utfordringer. Dette gjelder først og fremst arbeidet med å etablere en tilfredsstillende økonomisk handlefrihet. Her kreves det stort engasjement og full medvirkning fra de ansatte. Jens-Terje Mathisen fung. rådmann Finansieringsanalyse Denne økonomiske analysen tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i kommunens økonomi de siste 5 årene, samt beskrive kommunens finansielle stilling ved utgangen av HOVEDTALL FRA REGNSKAPET DRIFTSREGNSKAP Tekst (1000 kr) n Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Statlig rammeoverføring Skatter m.v. Netto Andre driftsinntekter SUM driftsinntekter SUM driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Sosial- og næringslån Mottatte avdrag på utlån Netto gjeldsavdrag Netto driftsresultat Tabellen viser hovedtallene fra driftsregnskapet for 2005 sammenlignet med tilsvarende tall fra de 4 foregående år. I oversikten er regnskapsmessige disposisjoner knyttet til regnskapsføringen av pensjonsutgiftene, eliminert. I det fremlagte, offisielle regnskapet, er pensjonsutgiftene bokført i tråd med bestemmelsene i 13 i regnskapsforskriften. Beregnet, netto premieavvik i 2005 utgjør kr , og er i medhold av forskriften og prinsippvedtak fattet av Kommunestyret i 2003, inntektsført i driftsregnskapet og ført i balansen under kortsiktige fordringer. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på minus kr Elimineringen av premieavviket fører til et netto driftsresultat på minus 4.3 mill. kr, jfr tabellen over. 5

6 Totalt utgjør brutto driftsinntekter 179,3 mill. kr. Dette er 3,3 mill.kr mindre enn året før. Reduksjonen i inntektene kan først og fremst tilskrives lavere rammetilskudd, momskompensasjon og redusert integreringstilskudd. Etter Kommunaldepartementets evaluering av innføringen av momskompensasjonsordningen høsten 2005 måtte Nordkapp kommune tåle et ytterligere trekk i rammetilskuddet på kr Driftsinntekter og driftsutgifter 1000 kr Driftsinntekter Driftsutgifter Av diagrammet fremgår det at driftsinntektene økte hvert år t.o.m I 2005 falt inntektene, og kombinasjonen med utgiftsvekst førte til sterk resultatsvekkelse Inntekter, fordelt på rammetilskudd, skatt og andre innt kr Rammetilsk. Skatt Andre innt. 6

7 Momskompensasjonsordningen, som ble innført i 2004, førte til redusert rammetilskudd. På den annen side økte andre inntekter som følge av momskompensasjon generert i investeringsregnskapet. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Brutto driftsres.i % av driftsinnt. Netto renter og avdrag i % av driftsinnt. 4,0 % 2,0 % 0,0 % Differansen mellom søylene i diagrammet ovenfor indikerer netto resultatgrad. Sterk vekst i finanskostnadene, kombinert med redusert reultatgrad, resulterte i et betydelig negativt driftsresultat. 7

8 INVESTERINGSREGNSKAP Tekst (1000 kr) Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Brutto investeringsutgifter Avdrag på lån Utlån, aksjekjøp Diverse utgifter Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Tilskudd og refusjoner Salg av eiendom/tomter m.v Bidrag fra driftsregnskapet Mottatte avdrag på utlån av egne midler, samt aksjesalg Bruk av tidligere avsetninger Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering I bygninger og anlegg ble det investert i alt 26,6mill.kr i På skoleprosjektet i Honningsvåg ble det brukt i alt 20,9 mill.kr. Kirkeprosjektet ble fullført i fjor. Utgiftene til rehabiliteringen beløp seg til 1,3 mill.kr i % av anleggsinvesteringene er finansiert med lånemidler. Lånefinansieringsgraden er faretruende høy, og den vil fortsatt øke inneværende år og neste år. Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntektene 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Investeringsutgiftene målt i forhold til driftsinntektene har vært økende siden Også i 2002 ble det brukt mye til investeringer i bygg og anlegg. Lånefinansieringsgraden var imidlertid den gang betraktelig lavere 53%. Selv om nøkkeltallet ble noe lavere igjen i %, er investeringsomfanget i Nordkapp kommune ennå alt for høyt. 8

9 Investeringer - lån 1000 kr Brutto investeringsutgifter Bruk av lån FINANSIELL STILLING OG UTVIKLING BALANSEREGNSKAP Tekst Eiendeler (1 000 kr) n Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Omløpsmidler inkl. premieavvik) Herav Kortsiktige fordringer Anleggsmidler (ekskl. pensjonsmidler) Herav Utlån Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Kassakredittlån Annen kortsiktig gjeld SUM kortsiktig gjeld SUM langsiktig gjeld, ekskl. pensjonsforpliktelser SUM bokført egenkapital Herav: Fond Regnskapsmessig underskudd Regnskapsmessig overskudd Likviditetsreserver Sum gjeld og egenkapital

10 Balanseregnskapet viser oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital per hvert år. Regnskapet er ført og avsluttet i overensstemmelse med de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Tallene for beregnede pensjonsforpliktelser og oppspart pensjonskapital er eliminert i balansene per f.o.m (Jfr noteopplysningene og balansen i årsregnskapsdokumentet. Forskriftsendringen, som påla kommunene å beregne og bokføre pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler, trådte i kraft med virkning fra regnskapsåret 2002). I beregningen av arbeidskapitalens driftsdel (den delen av kommunens arbeidskapital som ikke er bundet til bestemte formål) er omløpsmidlene (kortsiktige fordringer) redusert med det akkumulerte pensjonspremieavviket. (Premieavviket står oppført i balansen som kortsiktig fordring, men medfører ingen fremtidig kontant innbetaling, og har følgelig ingen likviditetsmessig virkning.) Nøkkeltallene, brutto driftsresultat i % av driftsinntektene og netto driftsresultat i % av driftsinntektene er korrigert tilsvarende. Arbeidskapitalens driftsdel svekket seg i 2005, fra 0,2 til 1,8 i % av driftsinntektene. Deler av kommunens løpende driftsutgifter finansieres m.a.o. med lån! 10

11 NØKKELTALL Tekst (Beløp i hele 1000) n Regnskap Rgnskap Rgnskap Rgnskap Rgnskap DRIFTSREGNSKAPET Brutto driftsres. i % av driftsinntektene 7,1 % 3,1 % 3,3 % 10,1 % 5,4 % Netto renter/avdrag i % av driftsinntektene 6,9 % 7,1 % 6,6 % 6,0 % 7,7 % Netto driftsres. i % av driftsinntektene 0,3 % -4,0 % -3,3 % 4,1 % -2,3 % Frie inntekter i % av driftsinntektene 64,3 % 64,5 % 65,0 % 59,8 % 60,1 % Skatteinnt. i % av driftsinntektene 25,5 % 26,0 % 25,5 % 25,7 % 26,4 % KAPITALREGNSKAPET Brutto inv.utg. i % av driftsinntektene 10,7 % 9,4 % 15,5 % 19,3 % 14,0 % BALANSEREGNSKAPET Lånegjeld: Brutto lånegjeld utlån husbank = Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 65,8 % 72,8 % 78,8 % 92,8 % 100,9 % Arbeidskapitalens driftsdel: Sum omløpsmidler premieavvik ubrukte lånemidler bundne fondsmidler = Netto omløpsmidler drift kortsiktig gjeld = Arbeidskapitalens driftsdel AK's driftsdel i % av driftsinntektene 1,1 % -2,6 % -4,5 % -0,2 % -1,8 % Fond: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,7 % 1,7 % 1,6 % 0,9 % 4,0 % Regnskapsresultat: Akkumulert netto regnskapsresultat Akk. Netto regnskapsres. i % av driftsinnt. 0,0 % -1,0 % -1,9 % 4,3 % 0,5 % 11

12 ÅRSRAPPORTER OG AVVIKSANALYSER SENTRALADMINISTRASJONEN Rammeområder: 1.1 Politiske styrings- og kontrollorganer. Sentraladministrasjonen. 1.4 Tiltak og næringsformål TOTALT Utgift Inntekt Netto utgift Sentrale, folkevalgte styrings- og kontrollorganer. 100 Politiske styrings- og kontrollorganer. 180 Diverse fellesutgifter Ansvarsenh.: Kommunestyret og formannskapet Kontrollutvalg og revisjon Støtte til politiske partier Valg Forliksrådet Overformynderiet Rådet for funksjonshemmede Stedsutvalgene Utgift Inntekt Netto utgift

13 Virksomheten i de folkevalgte styrings- og kontrollorganene og utgiftene ligger klart innenfor budsjettrammen Sentraladministrasjonen 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Ansvarsenh.: Rådmannen Økonomiavdelingen Personal- og samordningsavdelingen Rådhusforvaltning Utgift Inntekt Netto utgift Driften har stort sett gått som planlagt. Etter at rådmann Bjørn Atle Hansen sluttet i mai 2005, har personalsjef og ass. Rådmann Jens-Terje Mathisen fungert i stillingen. En omfattende oppgradering (nyinstallasjon) av saksbehandlersystemet ble påbegynt høsten Samtidig ble det klargjort for overgang til elektronisk fakturahåndtering Fellesutgifter 120 Administrasjon 180 Diverse fellesutgifter Ansvarsenh.: Fellesutgifter Personalpolitiske tiltak EDB-utgifter, kommunikasjon Sivilforsvar Reservert bevilgning til Formannskapets disposisjon Diverse utgifter og inntekter Utgift Inntekt Netto utgift

14 Inntektene ble mer enn dobbelt så høye som budsjettert. Bakgrunnen er bokføring mellomværende for momskompensasjonsordningen for Nordkapp Havn KF Kirkelige formål Kirkelig administrasjon, andre kirkelige formål Ansvarsenh.: Nordkapp menighet Utgift Inntekt Netto utgift Avviket skyldes mellomværende momskompensasjon. NÆRINGSAVDELINGEN TOTALT Utgift Inntekt Netto utgift Ansvarsenh.: Næringsfond Utgift Inntekt Netto utgift I 2004 ble det gitt tilsagn om støtte til i alt 31 prosjekt, med samlet støttebeløp kr Per gjensto ikke utbetalt tilsagn med i alt kr Kommunene mottok ordinært tilskudd fra fylkeskommunen av regionalutviklingsmidlene med kr og ekstraordinært statstilskudd kr Sammen med kommunale midler (Kommunestyret ) kr , utgjorde tilførte midler kr Administrasjonsutgiftene er i tråd med budsjettrammen. 14

15 . Ansvarsenh.: Fiskerifond Utgift Inntekt Netto utgift Det ble gitt tilsagn om støtte til 8 prosjekt i 2005 med til sammen kr , herav lån kr og tilskudd kr Det ble utbetalt lån og tilskudd med til sammen kr Mottatte avdrag på løpende lån utgjorde kr Det gjenstår å utbetale 3 tilsagn fra 2005 med til sammen kr Ansvarsenh.: Reiseliv Utgift Inntekt 0 Netto utgift Støtten er gått til Nordkapp reiseliv og er hovedsakelig gitt i form av delvis dekning av lønn til reiselivskoordinatoren. Ansvarsenh.: Barentshavkonferansen Nettverkskreditt "Kvinnetrend" Plusskommuner Utgift Inntekt Netto utgift

16 OPPVEKST- OG KULTURSEKTOREN Rammeområde: 1.2 Oppvekst og kultur Sektoradministrasjon, barnehager, skoler, fritidsklubber, idrett og kultur TOTALT Utgift Inntekt Netto utgift Samlet kom sektoren ut med netto utgift som budsjettert. Avviket mellom budsjettert brutto utgift og faktisk utgift dekkes inn med økte inntekter fra trygderefusjoner, tilskudd til eksternt finansierte prosjekt og inntektsført premieavvik. Lønn i faste stillinger utgjorde totalt 39,1 mill kr mot budsjettert 38,3 mill kr. Dette viser at lønnsøkningene i sektoren var beregnet noe for lavt i budsjettet. Sum vikarutgifter utgjorde 3,3 mill kr. Av dette ble 2,9 mill kr dekket av trygderefusjoner Sektoradministrasjon 120 Administrasjon. 130 Administrasjonslokaler Ansvarsenh.: Administrasjon Utgift Inntekt Netto utgift Netto utgifter til drift av oppvekst- og kulturadministrasjonen ble lavere enn budsjettert fordi det ikke har vært tatt inn vikar ved langtidsfravær. 16

17 Grunnskole 202 Undervisning 222 Skolelokaler og skyss 383 Kultursko le Ansvarsenh.: Skoleadministrasjon Russlandssamarbeid Honningsvårg skole Nordvågen skole Storbukt skole Kamøyvær skole Skarsvåg skole Gjesvær skole Repvåg skole Nordkapp musikk- og kulturskole Revy- og teaterverksted Utgift Inntekt Netto utgift Fast lærerlønn var budsjettert med 19,9 mill kr mens regnskapet viser 20,4 mill kr. Avviket skyldes både at forventet lønnsøkning var for lavt budsjettert og timetallsøkning i 2. halvår. Honningsvåg skole fikk høsten 2005 tilført ett ekstra lærerårsverk på grunn av økt behov for delingstimer/ spesialundervisning. Skarsvåg skole er redusert med et halvt lærerårsverk på grunn av lavere elevtall enn budsjettert. Sykefraværet i skolene er relativt lavt og langtidsfravær dekkes fullt ut av trygderefusjoner. Vikarutgiftene i forbindelse med kurs for lærere ble høyere enn budsjettert på grunn av omfattende kursvirksomhet i RSK-regi i forbindelse med Kunnskapsløftet. Kommunen fikk i 2005 kr i statstilskudd til kompetanseutvikling for lærere. Dette dekket under halvparten av kostnadene til kurs i forbindelse med nasjonale prøver og etterutdanning i Kunnskapsløftet. Kulturskolen har høyere lønnsforbruk og lavere inntekter fra salg av tjenester enn budsjettert. Avdelingsstyret for oppvekst og kultur har vedtatt kommunalt tilskudd til Finnmark Revyog teaterverksted på kr ved budsjettregulering innenfor sektorens egen ramme. Dette som et bidrag til å få fylkeskommunen med på å videreføre tiltaket i

18 Skolefritidsordninger 215 Skolefritidstilbud Ansvarsenh.: Kommunalt sfo Honningsvåg sfo Nordvågen sfo Kamøyvær sfo Skarsvåg sfo Gjesvær sfo Utgift Inntekt Netto utgift Også SFO har noe høyere lønnsutgifter enn budsjettert. Det er også en inntektssvikt på foreldrebetaling. Honningsvåg skole har hatt færre barn i ordningen enn budsjettert, og det samme gjelder Nordvågen SFO. SFO ved Storbukt skole har noen flere brukere enn budsjettert Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 222 Skolelokaler og skyss Ansvarsenh.: årig skole Fremmedspråklig Utgift Inntekt Netto utgift Flytting av voksenopplæringen for innvandrere og flyktninger til Fiskergata 22 har medført flytte- og etableringskostnader på omkring kr som er tatt over oppvekst- og kultursektorens budsjett. Voksenopplæringen for flyktninger var i 2. halvår 2005 dimensjonert for flere brukere enn vi faktisk har. Dette skyldes at flyktninger har flyttet fra kommunen, og det har hittil ikke lyktes å bosette nye. Statstilskuddet til norskundervisning beregnes ut fra antallet brukere hvert halvår, mens lærerårsverk i ordningen må fastsettes for et helt skoleår. 18

19 PP-tjenesten 202 Undervisning 222 Skolelokaler og skyss Ansvarsenh.: PP-tjenesten Utgift Inntekt -6 0 Netto utgift Kommunestyret vedtok i juni 2005 å gå inn i et interkommunalt selskap som en videreføring av PPD Midt Finnmark. I den nye strukturen er det planlagt 2 hele fagstillinger i Honningsvåg, og inntil dette er på plass vil vi få tjenester fra kontoret i Lakselv. Vakanser i PP-tjenesten har ført til lavere utgifter enn budsjettert i Ungdomsklubber 231 Aktivitetstilbud barn og unge Ansvarsenh.: Club Teenage Club Tærna Club Rito Club Polarbua Club Nicodemus Club Repvåg Utgift Inntekt Netto utgift I samarbeid med Ungdomsrådet og brukerne av klubben i Honningsvåg er lønnsutgiftene holdt på et minimum og innsparing på lønn er omdisponert til innkjøp av nye møbler til klubben. Inntektene er eksternt tilskudd til prosjekt ved klubben i Honningsvåg. Mindre utgift totalt enn budsjettert skyldes mindre aktivitet ved klubbene på de små stedene i kommunen. 19

20 Barnehager 120 Administrasjon 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Ansvarsenh.: Barnehageadministrasjonen Tiltak funksjonshemmede Ikke kommunale barnehager Honningsvåg barnehage Skårungen barnehage Karistua barnehage Skytterveien barnehage Storbukt barnehage Kamøyvær barnehage Skarsvåg barnehage Gjesvær barnehage Utgift Inntekt Netto utgift Samlet sett kom barnehagene positivt ut året sett under ett. En negativ utvikling med økte vikarutgifter 1. halvår ble bremset opp i 2. halvår. Mens det vinteren og våren 2005 var en del ledige plasser i barnehagene, har det stort sett vært fullt i høsthalvåret. Inntrykket er at barnehagene jobber godt og er inne i en positiv utvikling. Utgiftene på ansvarsenhet Barnehager felles har vært høyere enn budsjett p.g.a økt kursaktivitet innenfor RSK og en del tilrettelegging i Honningsvåg og Skårungen barnehage, for å få mer fleksible avdelinger som kan brukes til både store og små barn. 20

21 Almenne kulturformål 231 Aktivitetstilbud barn og unge 385 Andre kulturaktiviteter Ansvarsenh.: Kulturadministrasjonen Kunst, sang og musikk Ungdomsarbeid Andre kulturformål Tusenårssted Tusenårshelg Utgift Inntekt Netto utgift Utvikling omtrent som budsjettert. Tilskudd til lag og foreninger kulturmidlene har over flere år vært holdt på samme nivå, uten prisjustering. Det er en merutgift på ansvar knyttet til behov for ekstrahjelp til gjennomføring av forskjellige arrangement, blant annet prosjektet Finnmark kulturskolefestival. Dette må imidlertid ses i sammenheng med innsparing på ansvar Sektoradministrasjon Idrett 380 Idrett 385 Andre kulturaktiviteter Ansvarsenh.: Idrett Honningsvåg samfunnshus - Turn Idrettshallen Nordvågen Samfunnshus Storbukt Grendehus Alpinanlegg Utgift Inntekt Netto utgift Positivt avvik som skyldes at noen tilsagn om tilskudd til bomiljøtiltak ikke ble utbetalt på grunn av manglende dokumentasjon på at tiltakene ble gjennomført i Storbukt grendehus og Nordvågen samfunnshus har heller ikke fullt ut disponert midler avsatt på budsjettet. 21

22 Bibliotek 370 Bibliotek Ansvarsenh.: Biblioteket Utgift Inntekt Netto utgift Nytilsatt biblioteksjef tiltrådte i stillingen senere enn budsjettert. Biblioteket har dermed innsparing på lønn, som delvis har vært brukt til innkjøp for å styrke samlingen. Inntektene er refusjon fra A-etat Ansvarsmuseum 375 Museer Ansvarsenh.: Museet Museet - butikk Utgift Inntekt Netto utgift Billett- og salgsinntektene til museet ble noe høyere enn budsjettert. Museet har også fått kr i tilskudd til istandsetting av Slippen i Storbukt. Utgiftsøkningen skyldes at arbeidet med å sette i stand slippen ble igangsatt sommeren Men tilskudd og noe bruk av midler som tidligere er avsatt på fond, gjorde likevel at netto utgift til museet ble lavere enn budsjettert. 22

23 Kino m.v. 373 Kino 385 Andre kulturaktiviteter Ansvarsenh.: Kinoen Utgift Inntekt Netto utgift Utgiftsøkningen og tilsvarende inntektsøkning skyldes Nordkapp filmfestival. Festivalen er i ferd med å etablere seg. Den blir lagt merke til i filmmiljøet, og får allerede betydelig støtte også økonomisk. Året sett under ett gikk besøkstallet på kinoen ned. I likhet med mange andre kinoer i landet var dette en tendens i 2005 som nok skyldes filmtilbudet dette året. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Rammeområde: 1.3 Helse og sosial Sektoradministrasjon, helsetjenester, omsorg og sosiale tjenester TOTALT Utgift Inntekt Netto utgift Det positive avviket på 2,3 mill. kr kan i hovedsak tilskrives avvikling av døgnbasert boligtilbud for funksjonshemmede, noe lavere pensjonskostnader enn budsjettert, vakante stillinger og høyere inntekter. Sektoren har hatt betydelig nedgang i sykefraværet i Dette har gitt store positive regnskapsmessige konsekvenser. Sektoren har hatt fokus på omstilling og modernisering, og videreført arbeidet med å redusere sykefraværet. 23

24 Sektoradministrasjon 120 Administrasjon. 130 Administrasjonslokaler Ansvarsenh.: Helse- og sosialadministrasjon Nordkapp helsesenter - fellesutgifter Utgift Inntekt Netto utgift Merutgiften skyldes først og fremst noe høyere lønnsutgifter enn forutsatt Sosiale tjenester Barnevern Bosetting av flyktninger 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 281 Økonomisk sosialhjelp Ansvarsenh.: Sosialkontor Andre sosiale formål Sosialhjelp Rusmiddelvern Forebyggende barnevern Omsorgstiltak innen barnevernet Samlokalisering (NAV) Bosetting av flyktninger Utgift Inntekt Netto utgift Sosialtjenesten Sosialtjenesten har i 2005 disponert en netto utgiftsramme på kr 9,1 mill. Regnskapstallene viser et negativt avvik på kr Pr. 2.tertial lå det an til et større avvik, men pga. økte trygderefusjoner og mindre forbruk på flyktningsiden, viser årsregnskapet et mer positivt 24

25 resultat enn antatt. Merforbruket skyldes samlokalisering i forbindelse med NAV reformen og økning av volumet på barnevernsiden. Sosialtjenesten har opplevd et spennende år med mange nye utfordringer. NAV-reformen (Ny arbeids og velferdsforvaltning) er den største forvaltningsreformen i norsk historie og Kommunen fikk kr i statlige skjønnsmidler i 2005, og det har vært utslagsgivende for at en samlokalisering kunne iverksettes i mai 2005 som den første kommunen i Finnmark og Troms. Hovedmålet med reformen er: o Å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. o Gjøre det enklere for brukerne-tilpasse forvaltningen til brukernes behov o Få en helhetlig og effektiv arbeids-og velferdsforvaltning. Nordkapp kommune er kommet langt i dette arbeidet, og etter samlokaliseringen har det skjedd en positiv utvikling i å jobbe helhetlig med brukerne av Nordkapp arbeids og velferdssenter. Når det gjelder barnevern har det vært en formidabel økning sammenlignet med de to foregående år. Samarbeidspartnere gir tilbakemelding om et åpnere og mer tilgjengelig barnevern, og dette er nok noe av forklaringen på økningen av saker, og bidrar til at barneverntjenesten kommer i posisjon og når ut til de som har behov for det. Av forebyggende arbeid må Aktiv sommer i Nordkapp nevnes. Dette er et spennende prosjekt som er blitt meget positivt mottatt av alle som har vært involvert.. Det kostet kr å gjennomføre prosjektet i 2005, som ble finansiert med eksterne midler fra lag og foreninger både utenfor og i kommunen. Arbeidstreningsprosjektet har i sin nåværende form eksistert i 2 år og gitt arbeidstilbud til 18 personer i Dette betyr at kommunen kan gi et fornuftig arbeidstilbud til personer som ikke ellers ville ha fått jobb på det ordinære markedet, og som ellers ville vært passive mottakere av sosialhjelp. På flyktningsiden er introduksjonsordningen kommet i gang for fullt. Fremdeles ser vi en tendens til at familier flytter fra kommunen, og det er pr , 35 flyktninger bosatt i Honningsvåg. Prosjektet styrking av foreldrerollen ble gjennomført i 2005 for å gi innsikt i norsk levesett, rettigheter og plikter som foreldre i Norge. Kommunen ble innvilget kr fra UDI til dette prosjektet. Sosialtjenesten har i hovedsak gjennomført alle tiltakene fra virksomhetsplanen, og har i stor grad oppnådd de målene avdelingen satt for Dette skyldes godt teamarbeid, godt arbeidsmiljø og et utstrakt samarbeid med andre avdelinger og etater i kommunen. Som tidligere år er antallet rusmisbrukere og personer uten ordinært arbeid alt for høyt, men det jobbes hele tiden systematisk med denne problematikken for å finne fornuftige løsninger for de brukerne det angår. Barnevern Samlet viser regnskapet et merforbruk på kr I de siste 4 årene har det kun vært en omsorgsovertagelse med tvang. Dette har sammenheng med økning av forbyggende barnevernstiltak, eksempelvis, besøkshjem, barnehage og spesifikke tilretteleggingstiltak i 25

26 hjem med særskilte behov, samt økte utgifter til fosterhjem og lønnsutgifter til tilsynsførere som kommunen er pålagt å ha. Bosetting av flyktninger Regnskapet viser et positivt avvik på kr Dette har sammenheng med at de fleste som går på introduksjonsstønad, fikk permisjon fra ordningen i sommer, da de selv skaffet seg jobb i sommermånedene. I tillegg er 5 personer flyttet fra kommunen, og gikk dermed ut av introduksjonsordningen. Pleie og omsorg Pleie og omsorgstjenester i institusjon 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Ansvarsenh.: Nordkapp helsesenter Vågenstua Nordkapp helsesenter - Kjøkkendrift Utgift Inntekt Netto utgift Pleie- og omsorgstjenester utenfor institusjon 234 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 254 Pleie, omsorg i hjemmet 262 Botilbud utenfor institusjon, Ansvarsenh.: Bokollektiv for eldre Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Tilbud utviklingshemmede Utgift Inntekt Netto utgift

27 Pleie og omsorgstjenesten har i 2005 disponert et netto utgiftsbudsjett på 28,9 mill.kr. Regnskapet viser et positivt avvik på kr 2,1 mill. Pr. 2.tertial lå det an til et negativt avvik, men pga. økte trygderefusjoner, mindre forbruk på sykelønn, lavere pensjonskostnader og nedleggelse av PU boligen viser årsregnskapet et mer positivt resultat enn antatt. Ved 2. tertial så man de positive tendensene, men man så det ikke som realistisk at alle disse skulle slå positivt ut ved års slutt. Storparten av de reduserte utgifter til sykelønn kom siste halvår. Pleie og omsorg innbefatter hjemmetjenester og institusjonstjeneste. Hjemmetjenesten består av hjemmesykepleien og praktisk bistand som innbefatter hjelp i hjemmet, snømåking, trygghetsalarm og matombringing. Institusjonstjenesten innbefatter to sykehjemsavdelinger, tre sykestueplasser, fem avlastningsplasser, akuttrom, skjermet enhet for demente og kjøkkendrift. Omsorgstjenesten ble lagt under en leder desember Dette har medført en del omstruktureringer i organisasjonen. Vi har måttet tilpasse oss raskt og effektivt. Omstruktureringen vil fortsette i Pleie og omsorgstjenesten er nå Nordkapps største arbeidsplass, med tett på 200 ansatte. Hovedmålet for 2005 var å opprettholde og videreutvikle en god kvalitet på tjenestene. Man har i 2005 lagt særlig vekt på kompetansehevning og videreutvikling av personellet. Dette for å stå bedre rustet til å møte de utfordringene som står foran oss. Særlig gjelder dette et økende antall eldre. Man vet at det stadig blir flere eldre som vil bli boende hjemme lengre, samtidig er det stadig flere pleietrengende som blir sendt tidligere hjem fra sykehusene. Planverk og strategier for hvordan pleie og omsorg skal stå rustet til å håndtere det økte antall eldre som kommer, er mangelfullt og gammelt. Vi trenger en oversikt over hvordan omsorgstjenesten skal dimensjoneres og struktureres for å kunne håndtere framtidens utfordringer. Dette er et stort og tidkrevende arbeid, som krever et brett samarbeid innenfor sektorene. Arbeide starter opp for fullt i Vi kan med glede se tilbake på 2005, der sykefraværet var dalende gjennom hele året. Spesielt praktisk bistand (hjemmehjelpa) har hatt en enorm nedgang i sykelønnskostnadene. Nettoutgiftene til sykelønn ble redusert med kr fra kr i 2004 til kr i Med unntak av hjemmesykepleien har alle avdelingene hatt nedgang i sykefraværet i Dette er en høyt prioritert oppgave for ledelsen. Det er utarbeidet egen plan for å redusere sykefraværet. Arbeidet fortsetter i

28 Helsestasjon - legetjenester 232 Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste 241 Diagnose, behandling og rehabilitering Ansvarsenh.: Helsestasjonstjeneste Jordmortjeneste Legetjenster Utgift Inntekt Netto utgift Helsetjenesten er totalt i positiv balanse for 2005 med et overskudd på kr Det gjelder nå krav om færre svangerskaskontroller. Samtidig er RTV-takstene for svangerskapskontroller og etterkontroller redusert betraktelig, og antallet gravide de senere år er blitt lavere. Fra juni 2005 har jordmor kunnet ta takst for 1.gangskontroller. Jordmortjenesten hadde en redusert refusjon på drøyt kr i Inntjeningen ved legekontoret har vært budsjettert for høyt (kr 1,5 millioner). Selv om vi har fått tilskudd for turnuslegene, var det én turnuslege som ikke møtte opp. Det har bidratt til anslagsvis kr mindre i inntekt på legekontoret. Det ble likevel utbetalt tre tilskudd fra staten for turnusleger i 2005, til sammen kr Det skyldes at ett tilskudd for 2004 ble utbetalt etter gammel ordning først i Utekontorene i Gjesvær og Skarsvåg ble reetablert i løpet av året med oppkobling mot Helsenettet. Ann-Mari Pettersen er i 2005 autorisert som helsesekretær. Kommunelege 1 har bidratt sammen med etatens øvrige ledere i arbeidet med å effektivisere tjenesten for eldre og funksjonshemmede med særlig vekt på institusjonstjenesten. Prosjekter Legetjenesten har siden høsten 2005 deltatt i nøkkelposisjon i prosjektene: 1. Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykestuer og sykehus i Finnmark, og 2. Fagprosjekt sykestue. Gjennom Telematikkprosjektet som skjer i regi av Helse Finnmark og ledes av Nasjonalt senter for telemedisin, er intensjonen å modernisere og lage standarder for drift av sykestueplassene gjennom et samarbeid mellom nivåene i helsetjenestene, samtidig som en benytter moderne kommunikasjonsmidler. Det er innvilget eksterne prosjektmidler som blant annet kan nyttes til å anskaffe ny, mobil telematikkenhet inkl dokumentkamera til helsesenteret. 28

29 Det faglige sykestueprosjektet, som Helge Bjøru er leder for, er initiert av Helse Nord og drives av Helse Finnmark. Det har tre hovedproblemstillinger med tilhørende arbeidsgrupper for Fag, Økonomi og Teknologi. Det er at mål at arbeidet skal avsluttes i løpet av våren, og føres videre i et implementeringsprosjekt med fire av sykestuekommunene i første omgang. Da vil institusjonstjenesten og rehabiliteringstjenesten bli betydelig involvert gjennom den daglige virksomheten på institusjonen. Barents Rescue Barents Rescue-øvelsen er den største tverrfaglige katastrofeøvelsen arrangert i Norge. Den fant sted i september i et samarbeid mellom nasjonale, regionale og kommunale instanser, samt frivillige organisasjoner. Øvelsen hadde deltakelse fra flere andre land. Den omfattet sivile og militære myndigheter, og frivillige i tillegg til de definerte ansvarsmyndigheter og tilhørende innsatspersonell på de ulike samfunnsnivåene. Planleggingen gikk over ett års tid, der kommunelege 1 deltok i regionale møter. Øvelsesorganisasjonen bekostet avvikling av et godt sanitetskurs i Honningsvåg, BEST-kurset, for sykepleiere og leger rett forut for øvelsen, samt et dagskurs i debrifing på Turnhallen med deltakelse fra hele fylket. De to sentrale øvelsesdagene i september ble avviklet på Repvåg, der mottak foregikk av drøyt 500 skademarkører begge dagene. Fra helsetjenesten deltok til sammen om lag 40 personer, de fleste kun én av dagene. Sivilforsvaret hadde med 18 i FIG fra Honningsvåg. Når vi inkluderer politi og ambulanse var det personer i beredskapsorganisasjonen i kommunen som fikk deltakererfaringer i Barents Rescue. Bjørn Nordang var Fagleder sanitet de to dagene, mens Runar Elde fra lensmannsetaten var skadestedsleder. Det ble gjort nyttige erfaringer den første dagen, som det ble justert for den andre øvelsesdagen. Det er en klar positiv tilbakemelding på deltakelse fra personellet. For beredskapsorganisasjonen har øvelsen representert et kjempeløft. Tilbakemeldingene fra øvelsesorganisasjonen til kommunen var meget gode. Fylkesmannen ga kommunen kr til å dekke ekstrautgiftene knyttet til ansvar som vertskommune for øvelsen. Av disse benyttet helsetjenesten kr til innkjøp av standardisert og god bekledning til katastrofelageret for 10 stk innsatspersonell. I tillegg fikk kommunen refundert kr fra øvelsesorganisasjonen til dekning av noen definerte kostnader, men først og fremst som refusjon for lønnskostnader for deltakende helsepersonell/ vikarbruk. Utstyrsanskaffelser Legetjenestene gikk til anskaffelse av nytt datautstyr januar 2005, som man er godt fornøyd med. I desember fikk man også laserprintere på legekontorene til erstatning for meget gamle og lite funksjonsdyktige matriseskrivere. Det følger økonomisk støtte fra UNN med å ta i mot legestudenter, men også et krav om å stille fullt innredet legekontor til disposisjon for disse. Det er for øvrig gjort utstyrsanskaffelser i henhold til virksomhetsplanen i året som gikk. Psykiatritjenesten i helseforetaket Helse og sosialtjenesten har etablert samarbeid med VVP, BUP og institusjonen Jansnes i Vest-Finnmark DPS (Distriktspsykiatrisk senter), etter at DPS Vest-Finnmark har fått ansvar for Nordkapp fra 1. januar 2005 etter vårt eget ønske. Det er et stort problem knyttet til mangel på psykiatere og psykologer. Dette skyldes først og fremst rekrutteringsproblemer, men også dels at sentralt personell har sluttet, dels sykdom og dels 29

30 er det vanskelig å skaffe vikarer. I forbindelse med psykiatrisatsingen nasjonalt, er det blitt mange flere stillinger for fagpersonell over hele landet, slik at tilgangen på det rette personellet heller er vanskeliggjort pga den nasjonale konkurransen. Helsesøstertjenesten Ifølge statistikken har vi nedgang i vaksinering av voksne. Det må vi se i sammenheng med at oppgitte tall står for utenlandsvaksiner. Den årlige vaksineringen av den voksne befolkning mot influensa er ikke tatt med her. For øvrig har vi en god vaksinasjonsdekning. Systematiske helsekontroller av 2 og 4-åringer er delvis gjennomført, og det ser vi av tallene i statistikken konsultasjon småbarn. De foreldre som har uttrykt ønske om og få slike kontroller, har fått timer på onsdager, når vi har fast legedag på helsestasjonen. Flere barn har fått ekstra oppfølging. Tverrfaglig samarbeid En helsesøster deltok ved planlegging og aktivt i prosjektet Aktivitetssommer i Nordkapp. Helsestasjonen har hatt samarbeid med flyktningkonsulenten, og et tettere samarbeid med PP-tjenesten og barnevernet. Helsesøster var med på å gjennomføre markering av Verdensdagen for psykisk helse i samarbeid med rehabiliteringstjenesten. Markeringen i 2005 var spesielt rettet mot barn og unge. Undervisningen i ungdomsskolen har vært utført i samarbeid med jordmor. En merker økt etterspørsel fra lærerne om samtale/ veiledning og undervisning. På videregående skole er den ukentlige kontordagen opprettholdt. Statistikken viser at besøkstallene er stabile i forhold til Helsesøstrene har arbeidet med å få et nærmere samarbeid med lærerne, miljøarbeider og PP-tjenesten på skolen. En har også forsøkt å finne bedre lokaler til helsesøster uten å lykkes. Helsestasjon for ungdom: Besøkstallene er økt noe. Ungdommene gir positive tilbakemeldinger om tilbudet og vil gjerne at tilbudet skal opprettholdes. Helsesøster og jordmor har høsten 2005 gjennomført prosjekt rettet mot ungdom. Prosjektet ble finansiert med midler fra sosial- og helsedirektoratet og omhandlet prevensjonsveiledning og testing av kjønnssykdommen klamydia. Miljørettet helsevern Alle hygieniske inspeksjoner av storkjøkken og dagligvareforretninger ble foretatt av personer fra Mattilsynet. Helsesøster utførte oppfølgingsinspeksjoner etter forespørsel fra Mattilsynet. Før sommersesongen ble inspeksjoner av alle campingplasser utført. Jordmortjenesten Pga. av fjerning av den ene jordmorstillingen, ble kontinuerlig jordmorvakt opphevet. Jordmor og kommunelege I inngikk avtale om jordmorvakt i perioder med opphopede terminer. Jordmor har hatt 16 vaktuker fra og med Hun har hatt 16 følgeturer. Av disse var 3 utenom avtalt vakt. I juni 2005 kom det nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen hvor man sier at antallet svangerskapskontroller generelt skal reduseres fra 12 til 8, men man sier samtidig at man må gjøre individuelle vurderinger. 30

31 Rehabiliteringstjenesten Omsorgstjenester utenfor institusjon Ansvarsenh Ergoterapi Fysioterapi Psykiatri Bo- og servicesenteret Tiltak funksjonshemmede Utgift Inntekt Netto utgift Innenfor dette området ligger også Møteplassen og hjelpemiddelformidlingen. Regnskapet viser et positivt avvik på ca kroner, som i hovedsak forklares med ikke budsjetterte inntekter og vakante stillinger. Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten har hatt utfordringer med å imøtekomme behovet for tjenester innen psykiatri og miljøarbeid/oppfølging av personer med sammensatte behov. Dette skyldes mindre personellressurser som følge av vakanser samt problemer med rekruttering av nødvendig fagpersonell. Arbeidet med å bygge opp kvalitetssystemet i avdelingen, samt sikre nødvendig opplæring og oppgradering av fagprogrammet Unique Profil har ikke blitt fullført. Årsaken til dette har vært stor arbeidsbelastning for virksomhetsleder i forbindelse med prosjektarbeid og utredningsarbeid vedrørende kommunens fremtidige fysioterapibehov. Arbeidet med Unique profil har høy prioritet i 2006, og skal være gjennomført innen mai slik at samtlige ansatte i Rehabiliteringstjenesten har fått nødvendige tilganger og opplæring. Innen ergoterapi har antallet hjemmebesøk gått ned, fra 159 i 2004 til 98 i Antall konsultasjoner på kontor/behandlingslokaler har imidlertid økt med 63 til i alt Det har vært et mål å dreie innsatsen mer mot konsultasjon på helsesenteret der dette er hensiktsmessig, da hjemmebesøk er forholdsvis mer ressurskrevende. Innen fysioterapi er det en klar økning fra året før 76 til 217 som forklares i økte personellressurser samt bedre registrering av tjenesten. Etterspørsel av polikliniske tjenester har vært stor og det har tidvis vært lange ventelister. I disse tallene er ikke konsultasjoner på institusjon medregnet. Tallene innen psykiatri er redusert fra året før ( ) på grunn av vakanse i 1 ½ stillingshjemmel. 31

32 Psykiatri: Det positive avviket skyldes i hovedsak mindre utbetalt lønn enn budsjettert som følge av permisjoner og ubesatte stillinger høsten 2005, samt ikke budsjettert premieavvik og refusjon av sykepenger. Kommunen fikk kr i øremerkede psykiatrimidler. I tillegg til å opprettholde eksisterende tiltak har det vært investert i en del utstyr på Møteplassen. Videre er en del av midlene benyttet til ekstra støttetiltak for barn og unge samt styrking av personellressurser på Dagtilbudet i forhold til oppfølging av demente. På møteplassen har det vært en nedgang i antall besøk med om lag 1/3 til 640 besøk i alt.. Årsaken til dette kan være at det har vært færre personer ansatt i tjenesten. Med mindre personellressurser har det vært nødvendig å foreta prioriteringer i forhold til oppfølgingsarbeidet. Dette har gått utover arbeidet med å motivere og oppsøke brukere for å rekruttere brukere til Møteplassen. Trenden med at det er flest menn som benytter seg av tilbudet er den samme som tidligere. Ergoterapi: Det positive avviket kan forklares med ikke budsjetterte inntekter fra fredskorpsprosjektet på ca samt inntekter etter Barents resque -øvelsen. Ergoterapikompetansen etterspørres i større grad også innenfor skolene i forhold til barn med sammensatte behov. Å imøtekomme dette i større grad vil være vanskelig å gjøre av ressurshensyn. Det har vært jobbet med å organisere tilbudet innen syn/hørselshjelpemidler for å bedre dette. Et tiltak har vært å fordele oppgavene på flere personer for å sikre kontinuitet i tjenesten og minske sårbarheten. Hjelpemiddelformidlingen: Statistikken viser at det ble lånt ut 794 hjelpemidler i fjor, til en samlet verdi av vel 3 mill. I følge kommunestatistikk for Finnmark med sammenligning i forhold til andre kommuner ligger vi tallmessig bra an i forhold til hjelpemiddelformidlingen. Vi har imidlertid udekkede behov spesielt innen syns- og hørselshjelpemidler. Kommunen har 435 aktive brukere og total utlånsverdi er ca. 14 millioner kroner. Fysioterapi: Det positive avviket forklares i hovedsak med at fastlønnstilskudd for høsten 2004 er regnskapsført i I 2005 har det vært en klar økning i aktiviteten på grunn av at det fra januar har vært to ansatte i 100 % stillinger. Det har vært et større fokus på poliklinisk virksomhet og inntjening som følge av kommunestyrevedtaket i juni hvor et av målene var større inntjening for den kommunale tjenesten. Hovedoppgaver for det kommunale tilbudet er imidlertid å sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas jfr. kommunehelsetjenesteloven. Det har derfor vært jobbet med å organisere / strukturere det kommunale fysioterapitilbudet slik at dette ivaretas. Omsorgstjenester utenfor institusjon: Under dette ansvarsområdet er Dagtilbudet for eldre, Fagansvarlig vernepleier, 20 % stillingsressurs i Boligoppfølgingstjenesten, miljøarbeid, Brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt og avlastningstilbud utenfor institusjon. 32