Utdanning for en bærekraftig fremtid? Skolens ansvar og muligheter. Inga Bostad, professor, Universitet i Oslo

Transkript

1 Utdanning for en bærekraftig fremtid? Skolens ansvar og muligheter. Inga Bostad, professor, Universitet i Oslo

2 En verdiforankret formålsparagraf: Åpne dører mot verda og framtida (i biokapitalistiske samfunn?)

3 Opplæringsloven Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen ( ) Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst Ikke slik at kunnskap om naturen nødvendigvis fører til miljøbevissthet Ikke slik at utdanning kan kontrolleres og styres

4 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, oppl.lov 1-5. Menneskeverdet Likestilling/ikke-diskriminering Identitet og tilhørighet/kulturelle tradisjoner Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning Faglig læring og kompetansemål skal følge

5 Hanoi

6 Fagfornyelsen fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden, ( ) tydeligere prioriteringer og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre( ) styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

7 Djakarta sett fra flyvindu

8 Få dilemmane/paradoksene opp i dagen! Utvikling og bærekraft? Mennesket utenfor eller del av naturen? Bærekraftig for noen (indianerne I regnskogen Peru/Brazil) er ikke det for andre.. kvinnelig medvirkning og likestilling (SDG mål 5) opp mot bærekraftig energi (SDG mål 7) Fruktbar uenighet (beste medisin?)

9 Eller klemme et tre.?

10 Fisher/Bostad: CURRICULUM AND SOCIAL CHANGE IN EDUCATION FOR A SUSTAINABLE FUTURE? Ecophilosophy, Critical Inquiry and Moral Dilemmas (2016) Fremmes et romantisk, dualistisk bilde av samfunnet satt opp mot den ville naturen? Økologisk pedagogikk: tid til refleksjon, gjenfinne normative spørsmål i vitenskap og kunnskap generelt, innsikt i dypøkologi og konkrete opplevelser..

11 Ikke nytt! Kort historie: 1960-årene: miljøbevissthet! Utdanning i (utetimer, eksprimentell læring) og om (populasjonsvekst og forbruk) naturen 1980-årene: ESD, problemorientert, miljøengasjement, sosioøkonomisk vinkling I dag: spesialisering, de to kulturer

12 Norsk kulturlandskap

13 Økologisk pedagogikk som en nordisk modell Friluftsliv! Fra Edda til Arne Næss Svenske allværsskoler (Sandell and Öhman (2010) fremmer: Spontan miljøomsorg Erfaringsbasert forståelse av natur, det enkle liv En relasjonell etikkforståelse Eksistensiell, estetisk innsikt

14 Obs: Instrumentell tilnærming? Kopnina (2013, p. 125) points out that while instrumentalist checklists exist to measure sustainability competencies, there are no significant studies of moral reasoning about sustainable development and environment.

15 Rotterdam

16 2.5.3 Bærekraftig utvikling Biologisk og kulturelt mangfold to sider av samme sak! Et spørsmål om tid (O Brien) Om håp? Om økonomiske forutsetninger (FNs bærekraftsmål)? Kan verdier/holdninger prissettes? Normkritikk nødvendig!

17 Vi trenger ikke mer håp akkurat nå Oppslag i Morgenbladet: svenske Greta Thunberg (15) krever handling og har skolestreiket for klimaet i to uker. Selv sluttet hun å fly for tre år siden

18 Hope, as an ontological need, demands an anchoring in practice. (Freire (1994, p.9) Pedagogy of Hope

19

20 Ole Andreas Kvamme: Skolen og det globale ansvaret Peter Kemps Verdensborgeren pædagogisk og politisk ideal for det 21. århundrede (2005/2013) gir råd: verdensborgeren som et pedagogisk, kritisk ideal, også omdiskutert «Verdensborgeren er enhver af os, for så vidt vi hver for sig tager del i det fælles ansvar for vores klode. Og for så vidt du og jeg er verdensborgere, er idealet integreret i vores handlinger

21 «Bæredyktighedens etikk berører til syvende og sist et ganske enkelt spørsmål, som vedrører oss alene, og som vi normalt vil svare et ja til: Skal det være en fremtidig menneskelig verden?» (Kemp.s. 99.) på en fundamental måte er ikke noe forstått før det også har involvert spørsmål om hva som er det gode og det rette (Kvamme).

22 verdensborgeren Medfører et etisk ansvar/hvilken miljøetikk? Lokalt/nasjonalt forankret (erfare mening og livsfylde) locosentrisme? Rettslig/menneskerettslig: overnasjonale føderasjoner regulerer, transnasjonal folkerett (FN, Unesco ) Ansvar for fremtiden? Humanistiske fag oversett! (Kvammes analyse)

23

24 I positivismens skygge: vitenskapens verdifrihet dominerer! Felles verdier (følelser, erfaringer, normer) vekkes av et undersøkende fellesskap/spørrende pedagogikk. what people say in favour of economic growth is sometimes highly emotional (Næss, Jickling, & Bob, 2000, p. 53).

25 Den filosofiske dialogen: Kritisk, systematisk og kreativ - avdekke, skille, prioritere Flere spørsmål og færre svar Å bli kastet ut i forvirringens hav (moteksempler og påstander som krever begrunnelser) Læringsforbilder

26 Hvordan leve sammen? Barnehages/skolens fellesskap er etisk og eksistensielt Å være menneske er å være på sted (nykommere) Å ta inn over seg eksistensens usikkerhet

27

28 Mere tid og færre mål! Takk for meg.