SV / , generell informasjon

Transkript

1 SV / , generell informasjon Emnekode: SV-141 Emnenavn: Samfunnsfag 1: Innføring i historie og geografi, GLU 1-7 Dato: 02/ Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle deler av oppgaven må besvares. Alle oppgavene må besvares. Besvarelsen vurderes som en helhet Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Alle deler av oppgaven må besvares. Alle oppgavene må besvares. Besvarelsen vurderes som en helhet. 1 SV / oppgave 1 1. Definer og redegjør for følgende konsepter (ca ord): a. Strålingsbalansen b. Lokaliseringsvilkår 1/7

2 Jeg vil i denne oppgaven redegjøre for stårlingsbalanen og deretter for noen lokaliseringsvilkår. Oppgave a. Solen er drivmotoren for de ytre kreftene på jorden, som for eksempel vannets- og vindens kretsløp. Klima betyr å helle, og handler om gjennomsnittsværet. Strålingsbalansen er en av de faktorene som har påvirkning på klima. Köppen beskriver ulike klimasoner: tropisk regnklima, tørttropisk klima, mildtemperert klima, kaldt klima og fjell og polarklima. Kriterier for klimasone er geografisk bredde, høyde over haver og beligghenhet i forhold til hav og kontinent. Havet holder lengre på varmen enn kontinentet og en kan se størst forskjelle på temperatur inne på kontinentene. Strålingsbalansen handler om forholdet mellom innstråling og utstråling. Solen sender strålinger mot jorda, noen bli værende mens andre blir reflektert ut igjen. Noen stråler til solen er landbølgede mens andre er kortbølgende. Når en får forrandringer i strålingsbalansen sier en at dette er et strålingspådriv. Dette kan være negativt og positivt. En har noen areosoler som "maskerer" drivhuseffekten, slik at en får et negativt pådriv. Likevell, er dette tilsammen i dag positivt på jorda. I denne sammenheng vil jeg nevne drivhuseffektens betydning for oss, men med de høye utslippene vi har i dag kan en se en økt drivhuseffekt. Langs ekvator, på lave breddegråder kan en si at innstrålingen er større en utstrålingen, og dette vil være motsatt ved høyrere breddegrader. Forskjeller i strålingsbalansen setter igang vind og havstrømmene. Økt temperatur kan føre til havnivåstigning, global oppvarming og klimaendringer. Noen klimautfordringer vi har i dag som i forhold til samfunnet er: havnivåstigning, nedbør som kan falle som flom, ekstremvær og temperatur. Noen klimautfordringer som kan i forhold til menneskelig aktivitet er: global oppvarming, økt drivhuseffekt og utslipp av blant annet CO2. Noen utfordringer som kan komme av temperatur er endring av hav-, vind, vannets kretsløp og vegetasjonssonene. Oppgave b I forhold til næringsstrukturer, hadde vi tidligere en næringsstruktur som som hadde vertikale koblinger. En produserte det en trengte selv. I dag har vi mer horisontale koblinger, hvor ikke produserer alt på en plass. Før var plassen for å drive næringsvirksomhet mer ressursbestemt, enn det den er i dag. på 1800 tallet bodde 10 % i tettbebygde strøk eller byer, i dag er dette oppi 80 % i Norge. På verdensbasis bor 1 av 2 i byer, noe som er en stor forrandring i forhold til før, en snakker om at samfunnet i Norge har blitt mer sentralisert og urbanisert. Den grønne revolusjon skjøt fart på 1950 tallet som omhandler å ta i bruk frø, vanningssystem, sprøytemidler og kunstgjødsel. Innen for jordbruket i Norge kan dette ha vært en konsekvens i forhold til sentraliseringen en har sett fra ca 1950, fordi en konsekvens av denne revolusjonen var nettopp færre arbeidsplasser. I dag lever vi i et kapitalistisk samfunn, som blant annet handler om å oppnå profitt. En mann som hadde en ide om hvordan en kunne drive, var Henry Ford som var for masseproduksjon, samlebånd og standardisering. I dag er markedet mer fleksiblelt med underleverandører. En har ulike lokaliseringsvilkår i dag, og lokaliseringsvilkårene vil forrandre seg over tid. Før var industrien mer avhengig av å være nærmere ressursene enn de er den dag i dag. Vi har ulike lokaliseringsvilkår. En har mennesklige ressurser. Som kan omhandle kapital, kompetanse og ressurser. Den andre er naturressurser, som kan være fornybare noen eksempler er hav og vind, betinget fornybare som fisk eller jordbruk eller ikke ikke fornybare som olje og gass. Næringsklynger har betydning for lokaliseriningen, som handler om at fler slår seg ned på samme plass. Infrastruktur og kommunikasjon er også et lokaliseringsvilkår, som har betydning for lokalisering. Det siste vilkåret jeg vil nevne er politikk. I dag kan en se nye tendenser for lokalisering. En kan se at tungkrevende indstri blir flyttet til andre land, og sysselsettingen innen denne industrien går nedover i Norge. I dag kan en se at for eksempel kina er et land som produserer mye, blant annet for oss som bor i Vesten. En annen tendens en kan se er betydningen av utviklen for kommunikasjon og infrastruktur. Hjemmekontor er et faktum den dag i dag, men for flere er det å møte andre mennesker også viktig. Noen utfordringer disse nye tendensene fører med seg er merkerking av varer og energibuk av IKT. 2 SV / , oppgave 2 1. Det geologiske kretsløp a. Beskriv og forklar det geologiske kretsløp og hvilke ulike krefter som driver det. b. Beskriv og eksemplifiser hvilke konsekvenser de indre krefter kan forårsake på jordoverflaten? 2/7

3 Oppgave 1a) Det geologiske kretsløpet Alle bergarter inngår i det geologiske kretsløp, men men det er noen bergarter som tar noen snarveier gjennom kretsløpet. Om bergartene om en bergart ligger på en harbunnsplate eller en kontinentalplate har betydning for hvor "fort" den kan gjennomgå dette kretsløpet. Når en skal si hvor gammel en bergart er kan dette gjøres utfra relativ alder, eller absolutt alder. Om bergartene ligger på en kontinetplate kan det gå 2 milliarder år en havbunnsplate "dukker" ikke den under en havbunnsplate, mens om de ligger på en havbunnsplate kan dette ta 170 millioner år. Jeg vil først kort forklare det gelogiske kretsløpet før jeg går dypere inn å forklarer litt om hver bergart og hvilke krefter som driver dette. Kort forklart er kan det geologiske kretsløpet være slik: Smelte -> magmatiske bergarter -> erusjon -> sedimentere bergarter -> metamorfose -> metamorfe bergarter -> smelter og begynner på nytt igjen i kretsløpet, dette skjer som sagt over lang tidrom. Som sagt er det ikke alle som tar denne veien, det finnes noen snarveier. Magmatiske bergarter kan også blir dannet av steinsmelte. Magma er det som er inni en vulkan, mens lava er det som siger ut. Smeltetemperaturen avhenger av mineralsammensetinngen. Et mineral er sammensatt av et eller flere grunnstoffer, og vi har idag 4000 forskjellige, som deles inn i ulike mineralgrupper. Magmatiske bergarter kan være fra vulkaner, som kan forekomme i spredningssoner og kollisjonssoner, platetektonikk er med på å drive kretsløpet. Magmatiske bergarter kan også forekomme i som et resultat etter hot-spotter. Denne typen vil jeg komme tilbake til seinere i denne besvarelsen. Magmatisk differensiereing handler om at en utfra den samme kildebergarten kan en få forskjellige magmatiske bergarter. Alt etter hvor de magmatiske bergartene smelter har betydning for om det blir en dag- eller en dypbergart, en kan også dele inn bergartene i ekstuktiver og instruktiver. Sendimentere bergarter blir også kalt for avsetningsbergarter, som handler om at sedimenter blir herdet. En har ulike sedimenter, en har klastiske som kan være stein eller leire, kjemiske som salt eller kalk og en har organiske som kan være planterester. Erosjon bidrar til avsetninger og foreksempel en elv eller et hav kan transpotere avsetningene. Det er ulik størrelse på avsetningene, som grus vil være større enn sand og se kan dermed bli sortert. Herdingsprosessen kalles diagenese som skjer over tid, leire kan bli til leireskifer. Har platetektonikk betydning for dette? Fjellkjedefoldninger er et resultat platekollisjon kan gi, hvor erosjon kan bidra som avgnaging og som kan bli transpotert videre, dermed kan det dannes et sedimentebasseng. Metamorfe bergarter er enten en sedimenter eller en magmatisk bergart som har endret tekstur eller mineralinnhold uten at den har blitt smeltet om eller blitt erodert til noe annet. Dette kan skje ved varme, trykk eller kjemiske prosesser. En kan skille mellom kontakt og regionale metamorfebergarter. Kontakt handler om at smelte siver opp av jordskorpen og varmen omdanner bergarten, mens regionalmetamorfore handler om at bergarten blir presset i kollisjonssoner til en ny bergart. Hvilke krefter driver kretsløpet? Jeg har allrede nevnt at erosjon i forhold til elver og hav er med på å frakte avsetninger i det geologiske kretsløpet, jeg har da vært innom de ytre kreftene som har vært med på å påvirket dette Erosjon betyr handler om avgnaging og avsliping, som kan skje ved vann, vind, isbreer, hav og mennesker. Jeg har også nevnt platetektotikk har vært med på å drive dette kretsløpet som jeg vil i forsettelsen utdype. Jorden kan inndeles i skorpe, mantel, og kjerne. En annen inndeling er litosføren, astenosfæren, mesosfæren, ytre og indre kjerne som har betydning for det geologiske kretsløpet. Platetektonikk Platetektonikk har betydning for det geologiske kretsløpet. Afred Wengers teori om kontinentaldrift og om pangea kom på 1900 tallet og det skulle gå 50 år før den fikk betydning. På 60 tallet kom teorien om havbunnsspredning en så at langs midhavsryggene så var jordskorpen yngre enn det omliggende var. Teorien om platetektonikk kom på slutten av 1960 tallet som omhandler at jorden består av 15 litosfæreplater som gnisser mot hverandre, glir i forhold til hverandre, og sprer seg fra hverande. Platene kan være kontinent- eller havbunnsplater Før trodde en bevegelene i platene var et resultat av mantelstrømmene, mens i dag tror en ikke dette har så stor betydning, at det heller er platenes egen tyngdekraft som har større betydning for bevegelse. Norge ligger på baltica platen sammen med Russland, Findland og Sverige. 3/7

4 Oppgave 1b De indre kreftene foråsaker ulike konsekvenser på jorden. Konsekvenser av platetektonikk kan være fjellkjedfoldninger, dyphavsgroper, vulkaner og øybyuer i kollisjonssoner. I spredningssonerdannes det en midhavsrygg, og platene kan gli i fohold til hvernade som kan utløse jordskjelv. Andre konsekvenser som også kan foråsakes av de indre kreftene er jordskjelv, vulkaner og tsunami. Jordskjelv er en av de største naturfarene verdensbefolkning står ovenfor i dag, og hvert år registreres det over 1 million jordskjev. Jordskjelv skjer oftest langs plategrensene, både i spredningssoner, glidning og i kollisjonssoner. Jorskjelv varer ikke vanligvis lengre enn ett minutt, men det kan forekomme etterskjelv. Jordskjelv er en forkastning i jordskorpen dvs. et brudd i jordskorpen, som er i kortere eller lengre grad. Noen av de sterkeste skjelvene forekommer i "the ring of fire". En har ulike typer jordskjelv: grunne fra 1-30 km, middelsdype og dype jordskjelv som kan forkomme fra km innover i jorden. Et jordskjelv har et senter som er hvor det starter, epicenter er det det treffer i jordskorpa. Et jordskjevl kan ha en hastighet på 2-3 km/ sek. De grunne jordskjelvene er vanlige i spredningsoner men dette er ikke absolutt, mens de dype forekommer i kollisjonssoner, men her kan også grunne forekomme. Det går å varsle jordskjelv en kan for eksempel si at i ca i løpet av hundre år vil det komme et kaftig jordskjelv over California, mens korttidsvarsling er nærmest umulig. Jordskjelv måles på en rictherskala, som sier noe om hvor kraftig det er. Jordskjelv kan gi store konsekvenser både for menneskene som bor der det skjer, men også for naturen. I fattige land hvor infrastruktur ogg byggestruktur er dårlig, vil det ramme hardt for det vil være "lettere" for hus og byggninger å kollapse av et jordskjelv. Et jordskjelv har også betydning for naturen, som kan utløse fjell og jordskred. Et kaftig jordskjelv kan en finne i Chile fra Vulkansk aktivitet har forkommet siden urtiden. En sjettedel av jordens jordskjelv har tatt menneskeliv. Vulkaner kan forkomme i spredning og kollisjonssoner, men det vanligste er i kollisjonssoner hvor det kan dannes fjellkjedefoldinger og øybuer, som på Hawaii. En vulkan spyr ut lava, gasser og aske. Hver vulkan har sine egne utbrudd. En kan skille mellom skjold- og statovulkan. En sjoldvulkan dekker et større areal og vil ha form som et skjold. En statovulkan vil ha en form som en kjegle. Magmaen vil samle seg i magmakammer og dermed kan det "mate" vulkanen med magma. Magmaen kan også være seig og demed utløse vulkanske eksplosjonen slik at det vil være et krater igjen i bakken. Jeg har redegjort for at vilkaner kan ta liv. Den truer langs både lans bakken med lavastrømmer, mens også i luftrommet. Om en vulkan er aktiv og sender ut mye aske kan dett ha betydning for flyaktiviteten. En vulkan kan også utløse skred av ulike typer. Den siste konsekvensen jeg vil nevne er tsunami. Dette kommer av vulkaner eller jordskvelv i havet. Det mest vanlige er at det kommer fra et jordskjelv. En tsunami er kan være en eller flere bølger som kommer uten at det er sterk vind. En kraftig tsunami som tok mange menneskeliv er den som var rundt blant annet Thailand i Jeg vil også nevne her at det andre konekvenser de indre kreftene kan foråsake i forhold til tsunami er at det kan ødelegge hele byer og lokalsamfunn slik vi så fra 2004, som kan være vannskelig å bygge opp igjen. 3 SV / , oppgave 3 Undervisningsopplegg Utarbeid og vurder et undervisningsopplegg om lokaliseringsvilkår og landformer i forhold til følgende kompetansemål i lærerplanen: forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis I opplegget skal du redegjøre for målet med undervisningen, det faglige innholdet og undervisningsmetoder. 4/7

5 I denne oppgaven vil jeg først gjøre rede for undervisningsopplegget før jeg vil vurdere det til slutt. Undervisningsopplegg Georafi omhandler læren om jorden, hvor lokalisering er viktig. I geografifaget er kart et sentralt verktøy en kan bruke. En kan bruke topologisk og tematiske kart i skolen på ulike måter. Noen kjennetegn ved kart er at de er forminsket, forenklet, ovenifra, to dimmensjonale og mot nord. I dette undervisningsopplegger legger jeg opp til å bruke ulike kart, og en utfordring kan være målestokk, makt manipulasjon og at det er todimmensjonalt. Jeg vil planlegge utfra den didaktiske relasjonsmodellen som handler om mål, innhold, arbeidsmetoder, rammefaktorer, elevforutsetninger og vurdering. Jeg vil også arbeide utfra å gå fra det nære til det fjerne. Dette undervisningsopplegget tenker jeg er utarbeidet for 7.trinn, med 16 elever i klassen. Jeg tenker at en av rammefaktorene er at de har tilgang på ipader i undervisningen. Jeg tenker å bruke fire timer på opplegget, som omhandler 2 dobbeltimer over to uker. Målet for opplegget er: "Forklare sammenhengar mellom naturressursar, næringar, bosted og levevis". Litt forenklet ville jeg sagt at dette handler om at elevene skal se sammenhenger mellom hvordan vi lever og bor i dag og hvordan bedrifter lokalisert og hvilken betydning naturresursene har. Dette kan også ses i sammenheng med hvordan dette var før. I Disse øktene skal vi også se på landformer. 1. og 2. time Jeg ville ha startet med å presente målet for timen, for å bevisstgjøre alle elevene på hva vi skal lære. Deretter ville jeg ha vist et topologisk kart over sørlandet og deretter over Norge og spurt om hvor de ser verier, byer og ulike landformer, og hvilken sammenheng dette kan ha. Videre i timen ville jeg ha samtalet og presentert noen lokaliseringsvilkår og hva landformer er og vist ulike landformer, og deretter samtalet om sammenhengen mellom dette og dets utvikling i Norge. Jeg ville spurt elevene hva de tenker om industrien og hvordan den er lokalisert her på sørlandet i forhold til det heilandskapet en lever i (Om det var her en skulle hatt dette undervisningsopplegget). En kunne ha stilt noen spørsmål undervis som kan bidra til engasjement som "Hvorfor er ikke Kristiansand sentrum plassert en annen plass, som legre innover i landet?". Jeg ville jobbet ut fra det nære til det fjerne, derfor ville jeg ha begynt å snakke om noen landformer foreksempel her på sørlandet og hvilken betydning dette har for lokalisering og industrien. Et eksempel er hvordan en kan i leve av fisk lang kysten og et annet eksempel en kunne vist er dalene og om en snakker i forhold til i hele Norge kunne en trukket inn fjordene og dalene på vestlandet, og hvilket betydning dette har for lokalisering. Jeg ville også satt dette i en sammenheng med naturressurser for elevene. Deretter ville vist en kort film av hvordan en drev vannkfraft på slutten av 1800 tallet på vestlandet. Deretter vil jeg ha en samtale med dem om hvorfor de tror det var bra å drive med dette på vestlandet på den tiden, og hvorfor det var avhengig av å være nærme vannet. Ønsket er at samtalen skal være dialogisk. Å vise en film ønsker jeg å gjøre for å motivere og engasjere elevene til videre arbeid.her får elevene se sammenhenger mellom lokalisering, naturessurser og landformer. Deretter kunne vi ha sanekket om landformer og lokaliseringsvilkår i på verdensbasis. Etter presentasjonsøkten ville jeg at elevene skulle gått sammen med en læringsvenn og forklart hva de hadde lært til nå, og forklart dette for klassen, som er et grunnlag for vurdering. Etter introduksjonen ville jeg ha gitt en oppgave som de skulle ha begynt på og holdt på med resten av timen. Oppgaven er å lage en digital bok på ipaden, hvor de i grupper på fire og fire og skulle ha laget en digital bok hvor de hadde valgt et fylke, kommune eller et sted, og beskreve landformene og landskapet som er der og hvordan industrien er lokalisert i forhold til lokaliseringsvilkårene. De skulle også sagt hvilke natruressurser en kan finne der. Jeg ville gitt de denne oppgaven, sammen med noen kriterier slik at de vet hva som forventes av dem. Jeg ville også gitt noen eksempler på hvilke plasser de kunne ha valgt som vestlandet med deres, vidder, fjorder og daler. Jeg forutsetter at elevene har arbeidet med digital bok før og kan denne arbeidsmetoden godt. I lekse til neste gang kunne ha vært å lese litt om plassen de har valgt ut, slik at de er bedre forberedt til å forsette på oppgaven. 3. og 4. time. Elevene arbeide med oppgaven, hvor de får anledning til å spørre meg om hjelp om det er nødvendig. De vet hvor mye tid de har til rådighet, og samrbeid er viktig for læring. Oppegget legger også opp til at elevne skal hente informasjon som kan være hentet fra nettet. Dette krever at de er kildekritiske. Jeg ville derfor ikke ha telt 1,2,3,4 når jeg hadde delt inn i grupper, men dette hadde jeg ville hatt kalt på forhånd. Den siste halvtimen av timen setter jeg av til presentasjon av boken deres. Denne presentasjonen viser hva elevene har funnet, og kan vise hvordan lokaliseringsvilkår og landformer og landkap kan påvirke hverandre. Jeg ønsker å åpne for at 5/7

6 elevene kan spørre de andre om spørsmål. Dette gir også et vurderingsgrunnlag for meg som lærer Jeg velger å bruke denne metoden blant annet fordi den er variert og krever samarbeid. Elevene får også øve på å bruke IKT i undervisningen. Vurdering av undervisningsopplegg Jeg har prøvd å variere undervisningsopplegget, som kan bidra til tilpasset opplæring. Jeg har i dette opplegget lagt vekt på lokaliseringsvilkåg og landformer samtidig som naturressurser er viktig. Å bruke kart i undervisningen kan gi en bedre romlik forståelse, men en utfordring kan være målestokk. Jeg ville gitt kriterier slik at elevene hadde visst hva som forventes i forhold til gruppe oppgaven, men noen utfordringer kunne vært samarbeid og fordeling av oppgaver mellom elevene. En annen utfordring som kunne utspilt seg er hvilken plass de skulle ha valgt, dette ville jeg gitt beskjed om på forhånd at en ikke skulle bruke så mye tid på. Jeg har ikke prøvd ut oppleget, men ved å gjennomføre dette mener jeg elevne kunne fått økt kompetanse om blant annet lokaliseringsvilkår og landformer og hvilke sammenhenger dette har. Faglig innhold Næring Vi har ulike næringer i Norge i dag: Primær: Handler om å råstoffer, som kan være å være en fisker. Sekundær: En bruker og foredler råstoffene, eksempel å male kaffebønner. Primær: Tjeneste og service næringen som har gått opp i Norge. Tertiær: Handler om IKT virskomher. Primær- og sekundærnæringen har gått ned i Norge, mens tertiær og kvartær har gått opp i Norge. Landformer Er skapt av både annet av erosjon og forvitning. Vi har uliek landformer som er dannet gjennon flere milioner av år. Vi har unge og gamle landformer. De gamle er fra 65 millioner år siden som er viddelandskap. De unge landformene er u-dal, v-dal, alpint landskap som er dannet at blant annet botenbre som er preget av boten, tinder, egg og horn. En annen ung landform er strandflate, skurringsstriper, jettegryter og rundsva. Iserosjon er den sterkeste erosjonsformen og en kan kalle deisse landformene for glasiale landformer Lokaliseringsvilkår: Jeg har tidlig tatt for meg disse i oppgave en som er: Naturressurser, menneskeressurser, næringsklynger, politikk og infrastruktur og kommunikasjon. Det er også noen nye tendenser som har oppstårr. Naturressurser Vi har ulike naturessurser i verden som kan bidra til økonomi. En kan dele se inn i fornybare, som blir drevet av de ytre kreftene som kan være hav og vind, betinget fornybare som er fornybare om en bruker det på en riktig måte som kan være skogbruk og fiske. Så har vi ikke fornybare ressurser som er foreksempel olje som blir drevet av de indre kreftene. Det er en naturessurs om der er etterspørsel om det. I norge i dag har vi blant annet skogbruk, vannkraft, fiske og olje. Naturressurser har betydning for vellstand i et land, men de må brukes på riktig måte om dette skal tjenes pp Bosted og levevis I dag flyttet folk blant annet etter arbeid, men også etter familie og aktraktivitet. Slik var det ikke fær. Da var næringen mer bestemt av naturresursene og en kunne hente disse ut. Ca halve befolkningen bor rundt Olsofjorden, og en tendens er at forlf fra Nord-Norge flytter til Sørlandet og særlig til Østlandet. Fra 1950 endret bosettingsmønsteret seg, og folk flyttet fra spredtbebygdre strøk til tettbebygde strøk. Det skjedde en urbanisering og sentralisering. Dette var sunt for Norge frem til 1980 tallet, men etter hvert har et blitt et mer porblematisk fenomen. Fler og fler flytter mot byene. Dette får konsekvenser for distriktene og servicetilbudene der. Vi er avhengige av distriktene slik at en kan få utnyttet naturresursene, og en ser at sentraliseringen blir mer og mer ulønnsom Hovedgrunnen for en slik endring i dag kan være at de unge vokser opp mer et mer utbant utgangspunkt enn før. En kan dele inn land i i-land og u-land som står for indisti og utviklingsland i dag, en kan også si at noen land er NIC land. Som er akkurat industrialisert som singapore og Sør- Korea. Andre organisasjoner bruker andre innedelinge. Det er store kontraster i verden i dag. En kan si at 1 million lever i bunnløs fattigdom. Hva er fattigdom? Dette er det mange uike svar på, ogte målet dette i økonomi, noen eksempler er å leve i ekstrem 6/7

7 fattigdom er å leve inder 1,25$ på en dag, mens absolutt fattigdom er å leve under mellom 1-2 $ om dagen. Men en kan også snakke om relativ fattigdom, og en kan se fattigdom i U-,NIC-, og i I-land. 7/7