SV / , generell informasjon

Transkript

1 SV / , generell informasjon Emnekode: SV-141 Emnenavn: Samfunnsfag 1: Innføring i historie og geografi, GLU 1-7 Dato: 02/ Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle deler av oppgaven må besvares. Alle oppgavene må besvares. Besvarelsen vurderes som en helhet Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Alle deler av oppgaven må besvares. Alle oppgavene må besvares. Besvarelsen vurderes som en helhet. 1 SV / oppgave 1 1. Definer og redegjør for følgende konsepter (ca ord): a. Strålingsbalansen b. Lokaliseringsvilkår 1/6

2 a) Strålingsbalansen. Sola er det som driver blant annet vindstrømmene og slik det hydrologiske kretsløp, men hvordan dette skjer kan sies å være i utgangspunktet ganske simpelt. På grunn av at jorda er rund, vil solstrålene ble ulikt fordelt utover overflaten. Langs ekvator vil mengden solstråler være mer konsentrert, enn rundt polene. Solstrålene som kommer rett inn mot jorda fordeles over større områder når den buer vekk fra sola. Dette gjør at vi får et strålingspådriv langs ekvator, et overskudd av stråling, og et underskudd langs polene. Strålingsbalansen handler altså om hvordan innstrålingen fra sola fordeler seg på jordkloden. Det er dette som setter igang vindene. Overskuddet langs ekvator varmer opp luften, og skaper et lavtrykk. Underskuddet ved polene gjør luften kald, og det dannes et høytrykk. Trykket vil prøve å utjevne seg, og vi får luftstrømmer som skaper vindsystemene på jorda. b) Lokaliseringsvilkår. Når vi snakker om for eksempel industri eller jordbruk, vil man ofte snakke om lokaliseringsvilkår. Lokaliseringsvilkår handler om ulike grunnlag eller vilkår for plasseringen av noe. For eksempel ville et jordbruk lokalisere seg på et område med god jordsmonn og godt klima for jordbruket. Dette handler om hvilke ressurser som er tilgjengelig. Ved industrien kunne det også hende at de lokaliserte seg nær ressursene. På grunn av mindre utviklet transportteknologi, var det ofte de industriene som brukte tunge ressurser som mistet mye av vekten ved bearbeiding, lagt nær ressursene. De industriene som krevde mye kraft til bearbeiding, plasserte seg ofte nær en kraftkilde, som et vannkraftverk. Etterhvert som teknologien rundt transportering av energi ble utviklet, kunne andre vilkår veie mer for plasseringen. Blant annet ble nærheten til et marked lagt vekt på ved produksjon av varer med kort holdbarhet, eller så ble industrien plassert nær transportmuligheter som havner, for lettere transport av produktene. Idag snakker man ofte om lokalisering i forhold til tilgjengelig arbeidskraft. Produksjon som krever mye bearbeiding, søker billig arbeidskraft, og produksjon som krever mye tenking, søker kvalifisert arbeidskraft. Et annet vilkår som ofte spiller inn idag, er også lokalisering i forhold til billige tomtpriser. Dette har gjort at store industriområder har vokst frem, som også kan føre til en sammenklynging av kvalifiserte og utdannede arbeidere. 2 SV / , oppgave 2 1. Det geologiske kretsløp a. Beskriv og forklar det geologiske kretsløp og hvilke ulike krefter som driver det. b. Beskriv og eksemplifiser hvilke konsekvenser de indre krefter kan forårsake på jordoverflaten? Det geologiske kretsløp Jordoverflaten vår inngår i et evig kretsløp, fjell og grunn blir skapt og rivd ned. Ikke alle deler av kretsløpet går like fort, og selv de raskeste, går egentlig utrolig sakte. Fjellene og landeformene vi ser på jorda idag, er et resultat av mange millioner års forming. Når vi snakker om det geologiske kretsløp, er det de ulike hovedgruppene av steintyper, og hvordan de er skapt, som er fokus. Da snakker man ofte om de magmatiske, de metamorfe og de sedimentære bergtyper. Disse tre typene dannes på ulike måter, og kan sies å gå i et kretsløp, de går i en evig rundgang, men det betyr ikke at det alltid følger samme vei, kretsløpet kan ta mange snarveier og kun være innom deler av kretsløpet. I denne oppgaven velger jeg å slå sammen oppgave a og b og vil svare på disse i en oppgave. Først vil jeg ta for meg det geologiske kretsløpet, beskrive de ulike delene 2/6

3 og hovedkretsløpet, samt hvilke krefter som driver det. Tilslutt vil jeg ta for meg ulike konsekvenser jordas indre krefter kan få for jordoverflaten. Hoved bergtypene og kretsløpet De magmatiske bergartene oppstår, lett nok, i magma (og lava). Under det øverste laget av jordkloden, blir stein lagt under høyt trykk. Det oppstår mye varme og det dannes steinsmelte, eller magma. Denne magmaen består av mange ulike stoffer, bassert på hvilke bergarter den inneholder. Når denne magmaen kommer opp mot overflaten, gjerne gjennom vulkaner, begynner smelten å størkne. Sammensetningen av stoffer, og hvor raskt den størker, får betydning for hvilken bergart den blir. Når magmaen strømmer opp gjennom jordoverflaten, kan den ofte dra med seg biter av jordskorpa, som også kan påvirke hvordan sammensetningen blir. Hvis steinsmelten stivner mens den fortsatt er under jordoverflaten, blir den til en intrusiv bergart. Disse bruker ofte lengre tid på å stivne, og får ofte større korn, ettersom de ulike krystallene har ulikt smeltepunkt, og enkelte får god tid til å vokse seg store. Hvis steinsmelten kommer opp på overflaten, blir den kalt for lava, og bergartene som dannes er ekstrusiver. Disse stivner ofte raskere, og er derfor mer finkornet. De sedimentære bergartene oppstår på en litt anerledes måte. Når løsmasser av ulik art blir samlet og lagt oppå hverandre, vil trykket som etterhvert oppstå, gjøre at løsmassene diagneser. De presser seg sammen og blir til nye bergarter. Det er ofte vann som drar med seg de ulike løsmassene og avsetter de oppå hverandre. Vi finner derfor oftest sedimentære bergarter på havbunnen. De sedimentære bergartene er oftest lagdelt og man kan se tydelige skiller på langs. Sedimentene eller løsmassene, som danner disse bergartene, kan både komme av tidligere bergarter, som magmatiske eller metamorfe, som har blitt forvitret og revet i mindre biter. De kan også dannes av gamle rester fra dyr, eller planter. På grunn av den lange prosessen hvor sedimentære bergarter blir dannet, bevares formen etter dyrene og plantene, og det dannes fossiler. Sammensetningen av de ulike løsmassene, bestemmer hvilken bergart som dannes. De metamorfe bergartene kan være litt vanskeligere å forstå. Dette er magmatiske, sedimentære eller tilogmed metamorfe bergarter, som har blitt påvirket av trykk og varme, som gjør at formen, strukturen eller sammensetningen har endret seg. Det har ikke blitt såpass varmt at alt har smeltet, som ved magmatiske, men trykket har gjort at det kan skapes folder og endringer i steinen fordet om. Dette kan skje ved direkte kontakt, som ved vulkaner eller som følge av en påvirkning lengre unna, som ved jordskjelv. Ofte kan man se flotte mønster i fjellene med folder av ulike farger, som et tegn på metamorfe. Det berget som påvirkes og hvor høyt trykk og varme som påvirker det, avgjør hvilken bergart som dannes. Ved å se på de ulike typene kan vi prøve å beskrive kretsløpet, siden det er et kretsløp er det tilfeldig hvor jeg starter, men jeg velger å starte med magmatiske. Det kan altså starte ved at magma strømmer opp til overflaten og danner magmatiske bergarter. Som følge av forvitring vil berget sakte miste del for del, og løsmassene blir ført avgårde og avsatt i lag. Over tid skaper dette sedimentære bergarter. Plutselig oppstår et jordskjelv, som gjør at bergarten endrer form, og blir slik en metamorf bergart. Den metamorfe bergarten blir så etterhvert dratt tilbake ned under jordoverflaten, og smeltes på nytt. Som jeg nevnte tidligere skjer det ikke alltid i en slik rund krets. Den magmatiske bergarten kan like fort dras ned igjen og smeltes, det samme gjelder den sedimentære. Den metamorfe kan forvitres og danne en ny sedimentær, eller en sedimentær kan danne en sedimentær, og en magmatisk kan gå over til en metamorf. Det skjer altså krysninger og utallige snarveier som gjør at det ikke er et helt fastsatt kretsløp, men alt i alt, går det i et kretsløp. Kreftene som driver kretsløpet Det geologiske kretsløpet blir drevet av ulike krefter, som setter igang og påvirker det. Ofte snakker forskere om platetektonikk, som handler om hvordan jorden består av ulike litosfæreplater som støter på hverandre og driver fra hverandre. Dette er en av de kreftene som driver mye av det geolgoiske kreftløpet, men hva driver så egentlig platene? Det har vært uenighet om hva som gjør at platene beveger seg i forhold til hverandre, som de gjør. Noen steder glir platene fra hverandre, andre steder gnisser de langs med hverandre og mange steder blir en plate dratt under den andre. Før trodde forskere at det var strømmer inne i mantelen som påvirket hvordan platene beveget seg, idag støttes ikke denne like fult. Det er mer oppslutning om teorien at gravitasjonskreftene trekker noen plater ned mot jordens kjerne. For å forstå dette, kan det være nødvendig å skille mellom de ulike platene. Vi skiller ofte mellom havbunnsplater og landeplater. Havbunnsplatene er ofte tyngre enn landeplatene, og havner under dem når de møtes, og tilslutt slik blir dratt ned mot mantelen igjen. Når havbunnsplaten blir dratt ned og under jordplaten, vil det i den andre enden bli et tomrom, som blir fylt av magma som flyter opp til overflaten, og det dannes magmatiske bergarter. Dette skjer på begge sider av atlanterhavsriften, og vi får to havplater som skyver seg vekk fra hverandre. Når en landeplate og havbunnsplate kolliderer, skapes det også vulkaner på landeflaten, som igjen danner magmatiske bergarter, eller metamorfe på grunn av varmen rundt. Når en landeplate og en landeplate møtes, vil det skje en fjellfolding. Det er blant annet dette som har formet Himalaya, for mange år siden, da platen med India, kolliderte med platen for Asia, som forsåvidt fortsatt vokser idag. To plater kan også gnisse langs med hverandre, dette kan skape mye trykk som, på samme måte som ved en fjellfolding, kan skape metamorfe bergarter. Vi har altså sett magmatiske bergarter kan skapes som følge av kollisjon av plater, som danner vulkaner, eller ved fraskyving som danner et tomrom som fylles av magma. Metamorfe dannes blant annet når to plater 3/6

4 kolliderer og skaper en fjellfolding, eller en vulkan som gir varme til steinen rundt og når to gnisser langs med hverandre. De sedimentære har ikke blitt dannet i noen av disse hendelsene, så det må være flere krefter som er med på å drive kretsløpet. Jeg har allerede nevnt at sedimentære bergarter dannes av løsmasser. Disse løsmassene dannes gjerne av forvitring av fjell. Denne forvitringen skjer ofte ved hjelp av det hydrologiske kretsløpet, som igjen drives av energi fra sola. Når regn faller på fjell og jord, kan det dra med seg løsmasser som blir fraktet til elver og hav som blir avsatt oppå hverandre. Ved regn eller vann, blir løsmassene sortert, ettersom hvor store krefter vannet har, avgjør hvor store biter den kan ta med, og fordi den setter fra seg de største bitene først. For at løsmassene i det hele tatt skal ha blitt løsnet fra fjell, skjer dette ofte som følge av mekanisk forvitring eller kjemisk forvitring. Mekanisk forvitring er blant annet når frost sprenger i stykker fjell, gjennom sprekker, Steinen blir delt opp i mindre deler, men enderer ikke kjemisk sammensetning. Ved kjemisk forvitring, blir berget påvirket av kjemiske sammensetninger, som gjør at den går i oppløsning. Dette ser vi blant annet ved rust. Det er ikke bare regn som har vært med på å føre løsmasser mot havet, hvis vi ser på Norges fjorder og daler, vitner dette om sterke krefter som har formet landskapet. Dette har skjedd ved hjelp av isbreer. Isbreene som er tempererte, altså har temperatur med smeltepunktet på bunnen, er en av de største kreftene som påvirker jordoverflaten. Under isbreen kan det feste seg steiner, som er med på å skure og rive langs overflaten, som gjør at løsmasser kan frigjøres og dras med seg. I motsetning til ved regn og vann, vil ikke løsmassene bli sortert av en isbree. Løsmassene blir kalt for morene, og blir avsatt i en blanding av ulik innhold. Dette gir grunnlag for andre typer sedimentære bergarter, enn ved regn og elvvann. Konsekvenser av jordens indre krefter Vi har allerede tatt for oss hvordan de indre kreftene i jorda er med på å drive det geologiske kretsløp og skape ulike bergarter, men kreftene er store og kan få store konsekvenser for jordens overflate. Vi har allerede nevnt at platetektonikk kan skape vulkaner, som et steg i skape magmatiske bergarter, men vulkaner kan få store konsekvenser for jorda, utover danning av bergarter. Vulkaner, jorskjelv og tsunamier, blir alle dannet som følge av jordens indre krefter og kan få katastrofale følger. Jeg kommer til å ta for meg hvordan de dannes, og hvilke følger de kan ha. Vulkaner kan dannes ved kollisjon av litosfæreplater, men de kan også dannes der to plater skyver fra hverandre, eller over et hotspot. Hotspot er et sted hvor det dannes en vulkan, uten at det ligger langs en plategrense. Forskerne tror at det er en vertikal strøm av varm magma som står opp fra mantelen på ulike steder på jorda, og at det er disse som danner hotspot-vulkanene. Hawaii er et eksempel på en øy som er dannet som følge av et hotspot. Hva som danner en vulkan, får også betydning for hvordan vulkanen oppfører seg. En vulkan dannet av et hotspot eller ved en fraskyvning, vil ofte inneholde mafisk magma, som er tyntflytende og beveger seg raskere. Hvis vulkanen oppstår på land, vil den ha en form som kalles en skoldvulkan. Den er lavere og bredere og ligner på et skold som ligger på bakken. En vulkan dannet som følge av platekollisjon, vil inneholde felsisk magma. Denne er mer tyktflytende og renner ikke like raskt. Vulkanen har en mer kjegleform og er ofte høyere enn en skoldvulkan. Siden magmaen er mer tyktflytende, kan dette skape høyt trykk inne i vulkanen, og får ofte en eksplosjonsartet utbrudd. Noen ganger er trykket så høyt, at toppen av vulkanen kan eksplodere. Når en vulkan får utrbudd, kan dette skape store konsekvenser for jordoverflaten. Lavaen som kommer ut kan brenne og skade alt den kommer over. Den mafiske lavaen vil mest sannsynlig renne lengre og nå mer område den kan skade, men vulkaner som har felsisk lava kan gjøre skader på helt andre måter. Som nevnt kan et utbrudd være eksplosjonsartet, dette kan føre til at store steiner kan slenges ut over mange meter og skade bygninger og folk. I tillegg kommer det ofte varme gasstrømmer som kan ta livet av mange mennesker iløpet av kort tid. I tillegg spyr vulkaner ut mye aske, som kan påvirke jorden over større områder. Aske kan påvirke værsystemet og gir ofte en kaldere temperatur. Asken kan også være farlig for flytransport, og under utbruddet i Island for noen år tilbake, ble all flytransport i området kanselert. Ikke alle konsekvenser av vulkanutbrudd er dårlige, for eksempel gir asken et godt grunnlag for dyrking av planter, og det er også derfor endel mennesker har bosatt seg rundt vulkaner. Jordskjelv dannes som følge av spenninger mellom platene, som plutselig blir sluppet løs. Ved fraskyving er det sjeldent store jordskjelv, ettersom det ikke rekker å bygge seg opp store spenninger, værre er det ved platene som gnisser langsmed hverandre. Her gjør friksjonen at det kan bygges opp veldig store spenniger, som kan utløse megaskjelv. Ved kollisjon av en landeplate og en jordplate kan det også dannes jordskjelv. Dette skjer enten ved friksjons og spenningsoppbyging eller ved at platen klapper sammen på vei mot mantelen. Denne sammenklappingen danner dype skjelv, som sjeldent gjør store utslag på overflaten. Det er de grunne skjelvene som kan gi størst konsekvenser. Når det skjer et jordskjelv, er dette som følge av en forskyvning i platen. Denne forskyvningen gjør at det skapes bølger som sprer seg gjennom jorda. Hvis et jorskjelv oppstår under et tett bebodd strøk, kan det føre til at mange menneskeliv går tapt. Likevel er det sjeldent det er selve jordskjelvet som gjør mest skade, det er heller følgene av det. Etter et jordskjelv kan bygninger kollapse, det kan skje branner og folk kan miste viktig tilgang til mat, drikke og husly. Haiti er et eksempel på et land som har blitt rammet hardt av et jordskjelv i nyere tid, hvor det gikk mange menneskeliv tapt. Hvis jordskjelvet skjer ute på havet, og forskyvningen når opp til jordoverflaten, dannes det en tsunami. Det er en stor bølge som skyver inn mot land, og inneholder store krefter. Når vannet treffer grunnere land hever den seg og kan gjøre store skader. Bølgen kan blant annet rive med seg bygninger og vegetasjon. Tsunamien i seg selv gjør store skader, men også her er følgene som tap av husly, mat og drikke med på å ta flere menneskeliv. Både tsunamien i indiahavet og Japan, er eksempler på hvilke følger en slik bølge kan få. 4/6

5 Vulkaner og jordskjelv er vanskelig å forutse. Man vet at det oftest er langs plategrensene, og spesielt i det som kalles "the ring of fire", hvor disse intreffer, men det kan ikke varsles på noen god måte. Likevel finnes det eksempler på at man har varslet vulkanutbrudd. Dette kan skje fordi man noen ganger kan se at en vulkan vokser før et utbrudd, eller sender små jordskjelv som varsel. Ved tsunamier kan det være mulig å varsle på en bedre måte. Det er fordi tsunamier oppstår som følge av jordskjelv, og jordskjelvet går raskere enn tsunamien. Ved gode målestasjoner for jordskjelv kan man derfor varsle befolkningen slik at de har mulighet for å komme seg unna. For at varslingen skal fungere må det være utbygd et godt varslingsnettverk, og folk må vite hva de skal gjøre når de får varslingen. Det må også være utbygd gode muligheter for å komme seg i trygghet. 3 SV / , oppgave 3 Undervisningsopplegg Utarbeid og vurder et undervisningsopplegg om lokaliseringsvilkår og landformer i forhold til følgende kompetansemål i lærerplanen: forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis I opplegget skal du redegjøre for målet med undervisningen, det faglige innholdet og undervisningsmetoder. I denne oppgaven skal jeg utarbeide og vurdere et undervisningsopplegg. Opplegget skal ta utgangspunkt i et mål for 7.kl som lyder "forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, besetnad og levevis." I oppgaven kommer jeg til å ta valg i forhold til mål, innhold og metode for undervisningen, som er tre viktige punkter fra den didaktiske relasjonsmodellen. Jeg velger å se bort ifra elevforutsetninger, ettersom oppgaven ikke legger opp til det, og kommer til å ta utgangspunkt i at alle materieller er tilgjengelig. Undervisningsopplegget jeg utarbeider er ment som en introduksjon til temaet for 7 klassen, og kan bygges videre på ved andre anledninger. På grunn av dette velger jeg at målet for selve opplegget er at elevene skal få en kjennskap til hvilke næringer og næringsressurser som er i nærområdet til skolen, samt hvordan dette har påvirket bosetningen rundt. I undervisningen ønsker jeg å trekke fram hvordan betydningen av ulike ressurser har endret seg, og hvilke næringer som folk arbeider i idag. Grunnen til at jeg velger å ta utgangspunkt i nærmiljøet, er fordi det kan være et komplekst tema som er vanskelig å forstå, og ved å starte med noe kjent for elvene, kan det gi noen knagger å henge stoffet på, samt virke motiverende. Det er også lettere å kunne ha ekskursjoner til ulike industrier som ligger i nærheten. Planen er at etter elevene har blitt kjent med det mer kjente og nære, skal denne kunnskapen brukes for å se på flere steder i Norge og etterhvert verden, og hvordan sammenhengen mellom naturressursene og bosetning over en større skala. Kompetansemåla i læreplanen setter ikke noen konkret metode eller innhold som må brukes, men gir et mål for hva elevene skal kunne. Dette gir lærere et utgangspunkt for å ta mange valg, som krever drøfting. Jeg velger et innhold som jeg mener vil hjelpe til med å nå det målet som er satt. Det vil først og fremst basere seg på landeformene og naturressursene, og hvilke muligheter og begrensninger de har satt for samfunnet. Det er også relevant og trekke fram hvordan arbeidsfordelingen er i samfunnet og hvilke type yrker folk arbeider mest med idag, i forhold til før. Bosettningsmønster og lokaliseringsvilkår er også relevante temaer. Jeg ønsker at opplegget skal følge formelen MAKVIS, som inneholder motivering, aktivisering, konkretisering, variering, individualisering og samarbeid. Iløpet av opplegget vil jeg bestrebe å følge disse punktene. Ved å velge et innhold som er relevant og kjent, kan dette motivere elevene. Valg av metoder har også veldig stor betydning her. I løpet av opplegget ønsker jeg derfor å variere metodene, inkludert individuelle arbeid og samarbeid, og bruke konkreter. Jeg ønsker å få elevene engasjerte og slik også inkluderte og aktiviserte i arbeidet med innholdet. Et annet viktig punkt å huske på er de grunnleggende ferdighetene, disse må også inkluderes i arbeidet. Dette innebærer at det må legges tilrette for at elevene får skrevet, lest, snakket, arbeidet med modeller og tall og bruke IKT for å tilegne seg kunnskaper. Alt dette er med på å legge grunnlag for undervisningen. Nå skal jeg ta for meg selve opplegget. Jeg ønsker å starte ved å spørre elevene hvor foreldrene deres jobber. Mange vil komme med yrker som er fra tertiærnæringa, men enkelte vil mest sannsynlig ha noen fra sekundærneringa, eller tilogmed primærnæringa. Utfra det elevene forteller ønsker jeg å trekke fram industri som er i nærheten, og få en samtale rundt hva som produseres der. Videre vil jeg få elvene til å forklare hvordan naturen er rundt industrien, ligger den ved et vann, nær en gruve, ved havna? Når vi har fått klart hva 5/6

6 som produseres og hvilken natur som er rundt den, vil jeg be elevene diskutere to og to. De skal prøve å finne en begrunnelse for hvorfor industrien ligger akkurat der. Elevene kan komme med mange rare forslag, men ofte er det noe som kan bygges videre på, og selv om ikke alle er like riktige, har det satt igang en tankeprosess hos alle, som gjør at alle er inkludert, alle har fått snakket og forhåpentligvis alle er motivert for å få svaret. I fellesskap tar vi fram alles forslag og jeg vil prøve å få dem til å diskutere hva de ulike delene innebærer. For eksempel kan vi knytte begreper som ressurser, landeformer og lokaliseringsvilkår, til samtalen. Etter dette arbeidet ønsker jeg å finne fram topografiske kart, hvor elvene kan se hvor industrien ligger, og hvordan landeformene og bosetningen er rundt. Etterhvert blir elevene utfordret til å finne flere industrier og hvor de befinner seg i Norge. Dette kan foregå som et miniprosjekt, hvor klassen deles inn i grupper hvor de ved hjelp av blant annet data og internett, skal prøve å finne eksempler på andre industrier, hva de produserer og hvorfor de er plassert der de er. Disse skal de så finne igjen på kartet. Ved dette får elevene brukt en annen metode, samtidig som de får øvd seg på å bruke IKT. Det kan hende at enkelte på gruppa tar styring, så jeg vil prøve å fordele slik at alle har noe å gjøre. Når alle gruppene presenteter vil klassen ha fått et bredere bilde av hvordan Norge er bosatt. Det kan hendel elevene ser større mønstre for bosettningen, sammenhenger mellom industrier og ulikheter. Noen industrier er kanskje plassert langt fra havn, energikilder og naturressurser. Dette kan gi grunnlag for diskusjon om det har skjedd en endring i lokaliseringsvilkårene, og eventuelle årsaker til hvorfor. Spesielt ønsker jeg å få fram naturresurser som havfiske, treverk, jordbruk, vannkraft, og olje i løpet av arbeidet, disse skal også knyttes til ulike landeformer. Videre kan man igjen inkludere hva foreldrene jobber med. Elevene vil mest sannsynligvis se at de fleste er i tertiærnæringen, som ikke er direkte knyttet til industri. Dette kan skape en dialog rundt hvofor vi fortsatt bor nær industrien og om det er nye mønstre idag. Som en del av opplegget ville jeg også prøvd å få til en ekskursjon til en lokal industrinæring. Her kan elevene få mulighet til å se noe av produksjonen, og kunne stille spørsmål til arbeiderne som jobber der, og de får føle mer på kroppen hva en industri kan innebære. Dette gir elevene noe nytt å henge kunnskapen på, og de får konkretisert det på en helt annen måte. Det kan være ulikt når en slik ekskursjon bør gjennomføres. Gjør man det som en introduksjon, vil elevene medengang få noe konkret å forholde seg til, men de vil kanskje miste mye av mulig lærdom, ettersom de ikke helt vet hva det er de skal se på eller forstå. Tar man det til slutt, kan det for mange føles som en fritid hvor det bare er en kort oppsummering av alt de allerede kan. Jeg ville valgt å tatt det etter en introduksjon av temaet, men før et eventuelt prosjektarbeid. Slik vil elevene vite noe om hva industri er før de kommer dit, og de har noe å bygge videre på når de skal jobbe med prosjektet sitt. Ved dette arbeidet håper jeg at elevene har fått en større forståelse av sammenhengen mellom landeformer og plassering av industri og slik også bosetningsmønstre. Denne kunnskapen er nødvendig for elevene for å forstå hvordan samfunnet henger sammen, og hvorfor bosetningen er som den er. Det gir elevene en mulighet til å kunne bygge videre på denne forståelsen, blant annet ved temaer som flyttemønstre og endringer i hvilke næringer folk jobber i. Opplegget forutsetter at en ekskursjon til en industri er mulig samt at det ligger en industri i nærheten. Det baserer seg mye på dialog, ettersom dette er noe jeg mener er viktig for kunnskapsbygging, blant annet fordi det inkluderer og aktiviserer elevene til å delta i tankeprosessene. Etter endt opplegg håper jeg å ha vært innom punktene i MAKVIS samt de generelle ferdigheten, og at alle elevene har økt sin kunnskap rundt temaet. 6/6