Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda
|
|
- Rikard Jacobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sentrale begreper til kapittel 2: Indre krefter og de store landformene på jorda Avsetningsbergart Bergart Blandingsvulkan, sammensatt vulkan, stratovulkan Dagbergart Dypbergart Dyphavsgrop Episentrum Fjellkjedefolding Kalles også sedimentære bergarter. Dette er bergarter dannet ved sammenkitting eller sammenpakking av løsmasser (sedimenter) til faste bergarter eller ved direkte utfelling fra vann. Dekker 75 % av landområdene og mer enn 95 % av havbunnen, men utgjør bare 5 % av jordskorpas volum. En sammenhengende masse dannet ved naturlige prosesser på jordoverflaten eller i dypet under overflaten. De fleste bergarter er faste og sammensatt av smådeler som mineralkorn eller mineral- og bergartsfragmenter. De enkelte mineralkorn i en bergart kan være av forskjellig type (f. eks. kvarts, feltspat og biotitt i en granitt) eller forholdsvis ensartet (f. eks. kalkspat i en marmor og kvarts i en kvartsitt). Etter dannelsesmåten kan man skille mellom tre hovedgrupper: Størkningsbergarter, avsetningsbergarter og omdannede bergarter. Vulkan bygget opp av vekslende lag av lava og vulkansk fragmentmateriale (tefra). Vanligvis gjennomsatt av gangbergarter. Er vesentlig brattere enn en skjoldvulkan. Er en vulkansk bergart, størkningsbergart dannet på jordoverflaten (lava), samt luftbåret vulkansk materiale kastet ut fra et krater (pyroklastisk materiale). Basalt, putelava, ryolitt, pimpstein, obsidian og tuff er eksempler på dagbergarter. Uttrykket står som motsetning til dypbergart. Størkningsbergart dannet ved langsom krystallisasjon av magma, steinsmelte under jordoverflaten, f. eks. syenitt, granitt og gabbro. En smal, langstrakt forsenkning som er minst 200 meter dypere enn havbunnen omkring og gjerne går ned i mange tusen meter. Veggene i forsenkningen er bratte og består av fast berggrunn. Det sted på jordoverflaten som ligger direkte over et punkt der jordskjelv utløses (fokus). (Av gresk epi, over og latin centrum, midtpunkt). Dannelse av fjellkjede som resultat av sammenpresning av jordskorpen der to jordskorpeplater går mot hverandre
2 Forkastning Gangbergart Havbunnsskorpe En bruddflate eller bruddsone der blokkene på hver side har beveget seg i forhold til hverandre. Forkastninger er viktige geologiske strukturer som gjerne dannes brått under kraftige jordskjelv, og samme forkastningssone kan ha vært tatt i bruk ved forrykninger mange ganger gjennom et langt tidsrom. Dannet ved at magma er størknet i tilførselsganger mellom magmakammeret nede i mantelen og utbruddstedet på jordoverflaten. Jordskorpa under de store dyphavene i verden. Havbunnsspredning Hot spot Hyposentrum Jordskjelv Jordskorpe Jordskorpeplater Kjeglevulkan Teorien om havbunnspredning går ut på at havbunnen blir til ved vulkansk virksomhet langs aktive rifter ute i havet, mens de nydannete massene glir ut mot sidene og synker. I dag finnes det aktive vulkaner på jorda og mange flere på havbunnen. De fleste opptrer langs grensene av de store jordskorpeplatene. Noen vulkaner ligger også inne på selve platene (f. eks. på Hawaii). Slike steder hvor magma strømmer ut på jordoverflaten langt fra plategrensene, kalles en hot spot. Det stedet under overflaten der et jordskjelv utløses (kalles også fokus). En rystning eller vibrasjon på grunn av en plutselig utløsning av oppsamlede spenninger i jorda. Utløsningen skjer ved brudd langs en flate (forkastning), og det sprer seg sjokkbølger i alle retninger på samme måte som lydbølgene i luften etter et tordenskrall. Den ytre delen av jordkloden, begrenset mot den underliggende mantelen ved "Moho" (Mohorovicic-diskontinuiteten). Jordskorpa består i havområdene av et 5-8 km tykt lag og på kontinentene av et gjennomsnittlig ca. 35 km tykt lag. Det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater som kan bevege seg i forhold til hverandre. Man regner med at jordas ytre skall er dannet av 6 10 større, bevegelige plater (f. eks. den amerikanske, eurasiske, indoaustralske, stillehavs- og antarktisplaten). Disse platene inneholder noen mindre plater som f. eks. den arabiske og den karibiske platen. Kalles også sinderkjegler og er forholdsvis små vulkaner med bratte dannet av bruddstykker (vulkansk aske og lavafragmenter) slynget ut ved eksplosive vulkanske utbrudd og senere herdnet til faste masser rundt krateret.
3 Kjerne Kontinentskorpe Lava Litosfære Magma Mantel Midthavsrygg Mineral Det innerste laget i jorda kalles kjernen og strekker seg til jordas sentrum. Kjernen består av den ytre og den indre kjerne. Den ytre kjernen starter ca km nede. Ved grensen mellom mantelen og kjernen øker tettheten fra 5,5 til 10,0. Dette er tolket slik at den ytre jordkjernen er en flytende jernsmelte med noe nikkel, silisium og svovl. Det er også en indre, fast kjerne fra 5150 km og innover, med tetthet som stiger fra 14 til 17. Er den del av jordskorpen som ligger under kontinentene og kontinentalsokkelen. Magma er det smeltede materiale som kommer frem ved vulkaner, når magma er størknet (krystallisert) og har kvittet seg med gassinnholdet, kalles det lava. Jordas ytre, stive steinskall med tykkelse på vanligvis km. Den omfatter jordskorpen og den øverste del av mantelen. Er en bergartssmelte bestående av varmt, flytende og bevegelig materiale som dannes inne i jorda. Magma kan størkne (krystallisere) og danner da størkningsbergarter. Magma kommer av gresk mag for å kna, "deig". Under jordskorpen ligger mantelen. Den øvre grensen til mantelen er markert ved Mohorovicic-diskonuiteten ("Moho"), hvor jordskjelvsbølger får en brå hastighetsforandring. Ytterligere en overgangssone i et dyp på 700 km gir grunnlag for oppdeling i øvre mantel med lagdelt oppbygning og undre mantel med mer homogen oppbygning. Den øverste delen av mantelen er stiv og bærer kontinentene med seg. Er en lang undersjøisk fjellrygg som reiser seg 1 3 km over den omliggende havbunnen i Atlanterhavet, Indiahavet og sørlige Stillehavet. Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekke seg over en lengde på over km. Noen steder bryter de havflaten som vulkanøyer. Typeeksemplet er den Midtatlantiske rygg. Langs midten av ryggene er det en sentral kløft eller riftdal, hvor det er vulkansk virksomhet og hyppige jordskjelv. Teorien om havbunnspredning går ut på at verdenshavene utvider seg ved at det veller opp basaltisk lava langs den sentrale riften i midthavsryggene. De nydannede vulkanske massene avkjøles, glir ut til siden og synker etter hvert som nytt materiale kommer opp fra dypet. Er grunnstoffer og kjemiske forbindelser som vanligvis er i fast form og som er dannet ved naturlige, geologiske prosesser. De er forholdsvis homogene med bestemt eller tilnærmet bestemt kjemisk sammensetning, strengt lovmessig indre oppbygning og konstante fysiske egenskaper vist ved glans, hardhet med mer.
4 Omdannet bergart (metamorf bergart) Platedriftteorien Ring of fire Skjoldvulkan Størkningsbergart Søylestrøm Tsunami Vulkan En opprinnelig bergart som er blitt til en annen bergartstype med nydannede mineraler og ny struktur, med eller uten tilførsel av nytt materiale fra gasser og oppløsninger. Eksempler omfatter omdannelse av kalkstein til marmor, leirstein til fyllitt og glimmerskifer, basalt til amfibolitt, grønnskifer eller eklogitt (ulike trykk/temperaturforhold) og sandstein til kvartsitt. Man kan skille mellom forskjellige typer omdanning (metamorfose) etter hvilke forandringer bergartene har gjennomgått. Omdanning kan skje ved at en bergart utsettes for høy temperatur, høyt trykk eller begge deler. Omdanning, metamorfose kommer av av gresk metamorphosis som betyr "forandring av form". Går ut på at det ytre, stive skallet (litosfæren) er delt opp i et lite antall plater (jordplater) som kan bevege seg i forhold til hverandre. Disse bevegelsene forklarer geologiske hendelser som jordskjelv, vulkanisme, kontinentdrift og dannelse av fjellkjeder. En uregelmessig, ringformet sone av vulkaner som omkranser Stillehavet, forårsaket av plater som beveger seg mot hverandre. En flat, men meget stor vulkan som er bygd opp av lettflytende basaltisk lava. Et typeeksempel er Mauna Loa på Hawaii, der flere vulkaner bygger opp et skjold med diameter på 100 km. Det reiser seg over 4000 meter over havflaten og meter over den omgivende havbunnen Bergart som har størknet eller krystallisert fra magma på eller under jordoverflaten. Kalles også magmatisk bergart, eruptivbergart og smeltebergart. En søyleformet strøm av smeltet magma som stiger opp gjennom mantelen og jordskorpa. Søylestrømmer forekommer blant annet på Hawaii og på Island. En seismisk havbølge, det vil si en bølge som oppstår i havet på grunn av et undersjøisk jordskjelv, vulkanske eksplosjoner eller i mer sjeldne tilfeller også skred på havbunnen. Består av bølgekammer og bølgedaler som forflytter seg utover fra sentret med en hastighet på opptil 800 km i timen. I åpent hav er høyden av bølgene omkring én meter, men kan øke til titalls meter når de skyller inn mot land og medføre alvorlige ødeleggelser. Vanlig i Stillehavet, hvor det nå er opprettet et varslingssystem. Se nettsiden Stedet der det bryter fram (eller har brutt fram) flytende steinmasser, gasser eller bergartsfragmenter (tefra, pyroklaster) fra en eller flere åpninger (kratere). Ved noen vulkaner fører utbruddet til innsynkning av et sirkelrundt, stort område, kalt en kaldera. Ordet vulkan angir også fjellformen som dannes ved opphopning av materiale ved vulkansk virksomhet. Navnet kommer av øya Vulcano nord for Sicilia, Italia eller den romerske ildguden som bodde der.
5 Vulkansk øybue Bueformet rekke av øyer som er dannet ved vulkanutbrudd. Et eksempel er Santorini, en øygruppe med 5 øyer i Egeerhavet, 110 km nord for Kreta, formet som en ring rundt mindre vulkanøyer. Den største av hovedøyene heter Thera. Øyringen er en rest av en stor vulkan hvis sentrale deler sank inn under et stort vulkanutbrudd ca (kanskje 1625?) år f. Kr. Sammen med de tidligere vulkansk aktive øyene Souski, Methana, Milos, Nisyros og Kos utgjør Santorini del av en aktiv vulkansk øybue i det østlige Middelhavsområdet.
EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Bokmål og Nynorsk Eksamen i: GEO-1001 Innføring i geologi Dato: Torsdag 8. desember 2016 Klokkeslett: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerKulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)
Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
Detaljer2008 - Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser
2008 - Planeten Jordas år En kunnskapsrevolusjon for Jordas indre bevegelser Reidar G. Trønnes, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (r.g.tronnes@nhm.uio.no) I FN-regi er 2008 "Planeten Jordas år".
DetaljerNORSKE BERGARTER
NORSKE BERGARTER WWW.NGU.NO SEDIMENTÆRE BERGARTER En sedimentær bergart dannes ved at sedimenter (grus, sand og leire) etterhvert forsteines. Kjennetegn; lagdeling, korn, fossiler, steiner som er kittet
DetaljerGEOLOGI PÅ RYVINGEN. Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET
GEOLOGI PÅ RYVINGEN Tekst, foto og tegninger: MAGNE HØYBERGET magne.hoyberget@mandal.kommune.no 1 RYVINGENS GEOLOGISKE HISTORIE: Jordas nytid NEOGEN Fra i dag til 24 mill. år siden En lang rekke istider
DetaljerDe vikdgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerDanser med kontinenter
Danser med kontinenter For ca. 55 millioner år siden ble deler av Nordvest-Europa herjet av en supervulkan som dekket enorme områder med lava. Om nye 50 millioner år har Skandinavia drevet så langt mot
DetaljerHåndbok 014 Laboratorieundersøkelser
Vedlegg 2 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Vedlegg 2 Bergartsklassifisering Versjon april 2005 erstatter versjon juli 197 Omfang Prinsipp Å klassifisere bergarter inngår som et ledd
DetaljerForslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017
Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et
DetaljerMagmatiske bergarter og vulkanisme. Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter.
Magmatiske bergarter og vulkanisme Magmatiske bergarter dannes ved krystallisasjon av magma eller smeltede bergarter. Utgjør ~ 65 % av jordskorpen. Dannelse: Spredningssoner, hotspots, subduksjonssoner,
DetaljerNATURGRUNNLAGET I SKI
NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 8. juni 2018 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 4 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann
DetaljerIslands geologi og tunneler
Islands geologi og tunneler Matthías Loftsson Islands geologi og tunneler plate tectonic Island sitter midt på Atlanterhavsryggen Heimild :Jóhann Ísak Pétursson og Jón Gauti Jónsson, 2001 Hot spots ligger
DetaljerBERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA
BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya
DetaljerHistorien om jorda. K a p i t t e l 1 3
K a p i t t e l 1 3 Historien om jorda Geologer er forskere som studerer hvordan jorda ble til, og hvordan den har utviklet seg. Det er mange spørsmål geologer forsøker å finne svar på. Hvordan er jorda
DetaljerTrollfjell Geopark. Hvis stener kunne snakke. Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd
Trollfjell Geopark Hvis stener kunne snakke Mo i Rana 17. oktober 2013 Audhild Bang Rande Sør-Helgeland Regionråd Leka Torghatten Vega Et geologisk eventyr på verdens vakreste og mest velutviklete strandflate
DetaljerUNIKT GEODYNAMISK LABORATORIUM
4. årgang N r. 6-2 0 0 1 kr 48 B E R G V E R K S N Y T T GEOPROFILEN Kjell Pedersen 17. runde: Nye data gir håp om olje i Vøringbassenget Funn av istidsmennesker nord for Polarsirkelen vekker internasjonal
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære
DetaljerEKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001
1 EKSAMENSOPPGAVE I GEO-1001 EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001 Eksamen i : GEO-1001 Innføring i geologi Eksamensdato : 15. desember 2011 Tid : 09.00 13.00 Sted : Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler : Ingen Oppgavesettet
DetaljerSV / , generell informasjon
SV-139 01/06-2017, generell informasjon Emnekode: SV-139 Emnenavn: Geografi. GLU5-10 Dato: 01/06-2017 Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Alle deler av oppgaven må besvares. Alle
DetaljerØvelser GEO1010 Naturgeografi. Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer
Øvelser GEO1010 Naturgeografi Bakgrunnsteori: 4 Berggrunn og landformer NORGES BERGGRUNN I det følgende blir det gitt en kort forklaring til kartet "Berggrunn - Norge med havområder" (Sigmond 1992), og
DetaljerGea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO
Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene
DetaljerL1TT OM BERGARTSINNDELING Av Lars Olav Kvamsdal
L1TT OM BERGARTSINNDELING Av Lars Olav Kvamsdal Vi er mange her i landet na som har interesse for geologi. En del klubber har etter hvert dukket opp. Klubbene opplever ofte en viss -gjennomtrekkav medlemmer.
DetaljerKart Kartanalyse hvordan lese kart
Terra nova Årsplan Her er et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra nova gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette er et forslag, men vil samtidig presisere at alle hovedkapitlene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.
DetaljerGeologiske forhold og bolting
Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerAST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.
AST1010 - En Kosmisk reise Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. Jordas alder 4.5 milliarder år Hvordan bestemmer vi alderen på jorden? Visse isotoper er radioaktive. Atomer deler seg, like stor brøkdel
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerGeologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1
Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke
DetaljerKjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe
Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.
Detaljerø Forkastning Fig. l Geologisk kart over Hvalfjordur og rela-
ZEOLITT MINERALISERINGER I HVALFJORDUR, ISLAND Rune S. Selbekk og Hannes Mattsson Nordisk vulkanologisk institutt Grensasvegur 50 108 Reylqavik Island Navnet zeolitt ble først benyttet av den svenske mineralogen
DetaljerStudentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter
Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...
DetaljerGrunnvann i Bærum kommune
Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om
DetaljerTeksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.
Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,
Detaljer1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag? Materialliste til Geofag Til læreren ved Malvik vgs...
INNHOLD 1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag?... 1 1.1 Materialliste til Geofag... 4 1.2 Til læreren ved Malvik vgs.... 4 2. Klassifisering av bergarter... 7 2.1 Magmatiske bergarter...
DetaljerNGU RAPPORT. Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Malvik videregående skole i Malvik kommune, Sør-Trøndelag
NGU RAPPORT Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Malvik videregående skole i Malvik kommune, Sør-Trøndelag Rapport nr.: ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Norges geologiske
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9. Tillatte hjelpemidler: Ingen
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: 4. juni 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 6 sider inklusiv forside Kontaktperson under eksamen:
DetaljerFascinerende geologi
Svalbards geologi side Innhold Hva er geologi?... 3 Geologisk mangfold... 6 De eldste bergartene... 10 Sedimentlagene... 14 Platetektonikk... 18 Fjellkjededannelse på Svalbard... 20 Fossiler... 22 Vulkaner
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
DetaljerHEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG
HEKLA - VULKANEN SOM STADIG RØRER pa SEG Rune S. Selbekk, Erik Sturkell og Hannes Mattsson Hekla er en av Islands mest kjente og aktive vulkaner. Bare i historisk tid har den hatt minst 18 utbrudd. Hekla
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerSV / , generell informasjon
SV-141 02/06-2017, generell informasjon Emnekode: SV-141 Emnenavn: Samfunnsfag 1: Innføring i historie og geografi, GLU 1-7 Dato: 02/06-2017 Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
DetaljerHva hvis? Jorden sluttet å rotere
Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.
DetaljerReinheimens geologi Berggrunn
Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Petrologi Dato: Onsdag 25. September 2013 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: B154, Adm. bygget Tillatte hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet er på 5 sider inklusiv forside Eksamen
DetaljerPARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014
PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper
DetaljerTrollfjell Geopark. - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e
Trollfjell Geopark - H v i s s t e n e r k u n n e s n a k k e D a H e s t m a n n e n f o r s t o a t h a n i k k e k u n n e n å h e n n e i g j e n, l ø p r a s e r i e t a v m e d h a m. H a n s p
DetaljerRapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet
DetaljerGEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08
GEA NORVEGICA GEOPARK Porsgrunn 8.november 08 Hva er det som gjør det hele så spesielt? Er det forkastelig å gjøre forsøke på å skape blest om en gammel forkastning eller kan forkastningen ha en spennende
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerNorge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen
Nr.3 2003 I FOKUS Norge og nære havområder - en kort beskrivelse av havbunnen Fra dyphav til fjordbunn Norske havområder består av vidt forskjellige miljøer - fra dyphavet via kontinentalskråningen og
DetaljerGEOLOGI. En reise til jordas indre. På Sagaøya Leka
GEOLOGI - En reise til jordas indre Bli med på en spennende reise til jordas indre, og lær om de geologiske prosessene som har formet jorda! På Sagaøya Leka 29.04 01.05 2016 KURSINNHOLD 16 timers opplegg
DetaljerRapport over en berggrunnsgeologisk undersøkelse av Middavarre, Kvænangen, Troms. Dato Ar 12.12 1974, Bergdistrikt 1: 50000kartblad 17341 18344
Bergvesenet Posthoks 3021. N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 7331 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra
DetaljerI berggrunnen finnes også naturlige radioaktive stoffer. Radongass er helsefarlig, og er et miljøproblem noen steder.
Berggrunnen som ressurs og miljøfaktor Malmer og mineraler er viktige industrielle råvarer som utvinnes av berggrunnen. Også selve bergartene kan være etterspurt. For eksempel granitt, marmor og skifer.
DetaljerDypt begravet kontinental jordskorpe under SØ-Island
Dypt begravet kontinental jordskorpe under SØ-Island R.G. Trønnes, Centre for Earth Evolution and Dynamics and Natural History Museum, Univ. of Oslo http://forskning.no/blogg/reidar-g-tronnes-blogg/dypt-begravet-kontinental-jordskorpe-under-so-island
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerEt gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet
Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen
DetaljerAktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet
Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og
DetaljerBREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
DetaljerOppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. linjal, kalkulator (hva som helst typ)
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: GEO-2004 Dato: 9. juni 2017 Klokkeslett: 9:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: linjal, kalkulator (hva som helst typ)
DetaljerInternt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering. Oversendt fra F.M. Vokes. Dato Ar. Bergdistrikt. Knaben Gursli Flottorp
tug.t Bergvesenet Postboks 302 I. N-744 I I rondheim, Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr 7348 Rapportarkivet Internt arkiv nr Rapportlokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerBruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme
DetaljerBølger. Valérie Maupin, Geofag, UiO.
Bølger Valérie Maupin, Geofag, UiO. 1 Eksempler på bølger: lyd og lys. 2 Ekkolokalisering: å bruke lyd for å se flaggermus hval ubåt www.askabiologist.asu.edu 3 Medisinsk avbildning Røntgen Ultralyd Ikke-destruktiv
DetaljerSjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer
Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport
DetaljerDEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS
DEN GEOLOGISKE ARVEN I HAFS Sommeren 1822 var dårlig. I alle fall juli måned, da Carl Friedrich Naumann dro på tur oppover kysten. Han reiste nordover "i storm og regn", og opplevde at i en sådan sterk
DetaljerJarl T. Strand 55 år Kranfører på Ekofisk feltet siden 1986
Jarl T. Strand 55 år Kranfører på Ekofisk feltet siden 1986 Startet offshore sommeren 1977 Hovedverneombud i ConocoPhillips to perioder (4 år) Leder for krangruppen i forbundet IndustriEnergi Eyjafjallajökull
DetaljerStøpejern. Frey Publishing
Støpejern Frey Publishing 1 Støperiteknikk 2 Viktige egenskaper for metaller som skal støpes Støpejern er jern og med mellom 2,5 og 4,3 % karbon. Smeltetemperaturen er viktig når vi velger materialer til
DetaljerINNHOLD. Innledning Det geologiske kartet Bergartene Potensialet for tørrmurstein... 9
INNHOLD Innledning... 4 Det geologiske kartet... 4 Bergartene... 4 Potensialet for tørrmurstein... 9 Detaljundersøkelse av to lokaliteter i Lønne-området... 11 Referanser... 11 Appendiks 1... 12 3 Kartlegging
DetaljerLGU11005 A Naturfag 1 emne 1
Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist,
Detaljer10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt
10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i havområdene ved Jan Mayen Konsekvensutredning for havområdene ved Jan Mayen Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet KU-område Grense norsk sokkel Spesielle
DetaljerFRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal
FRA SMÅ FORTELLINGER TIL STORSLAGNE MONUMENTER: GEOSTEDER SOM RESSURS FOR SAMFUNNET. Tom Heldal Der du setter foten når du går på tur... Der du raster og spiser matpakka... Der du kjører forbi... Det dreier
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerIngen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerVarnes i Stjørdalen - en landskapshistorie. Harald Sveian, utdrag fra NGU Skrifter 117 (1995) som pdf.
INNHOLD 1. Innledning Hvorfor drive med lokalt feltarbeid i geofag?... 1 1.1 Materialliste til Geofag... 5 1.2 Til læreren ved Ole Vig vgs.... 6 2. Klassifisering av bergarter... 9 2.1 Magmatiske bergarter...
DetaljerRÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN
RÍKISLÖGREGLUSTJÓRINN ALMANNAVARNADEILD Erfaringer fra reelle hendelser: Vulkanutbrudd på Island NORDRED 7. september 2012 Guðrún Jóhannesdóttir Avdeling for beredskap og samfunnsikkerhet Store naturkatastrofer
DetaljerGeologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard
Geologiske forhold og lokaliteter på Øst Svalbard Innspill til Forvaltningsplan for Øst Svalbard Winfried Dallmann, Synnøve Elvevold og Dierk Blomeier, Norsk Polarinstitutt November 2010 Sårbarhet og verneverdier
DetaljerNGU RAPPORT 2015.xxx
NGU RAPPORT 2015.xxx Geologi i skolen - Oppgaver for Geofag (X) 1 og 2 for Ole Vig videregående skole i Stjørdal, Nord- Trøndelag RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Sluppen 7491 TRONDHEIM
Detaljer1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.
METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren
DetaljerPakken inneholder: 1. ELHEAT varmer 1 item 2. T kobling 1 item 3. Slangeklemmer 2 items 4. Bruksanvisning 1 item
Brukermanual 1 Innhold 1. Innhold p. 1 2. Pakkens innhold p. 2 3. Grunnleggende virkemåte p. 3 4. Typer av varmere p.4 5. Teknisk p. 5 6. Intern struktur p. 6 7. Installasjon p. 6 8. Instalasjons diagram
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerGuide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996
Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerDen grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag
Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Utarbeidet av Audun Rojhan Olafsen Høgskolen i Østfold Per Arne Birkeland Universitetet i Agder 8. 11. trinn Å regne i naturfag Å regne i naturfag er å
Detaljer