De vikdgste punktene i dag:

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, Ddevann og dannelse. Mars: Bane, atmosfære, magneielt, geologi. Er det liv på Mars? RadioakDve prosesser: 238 U 206 Pb t = 4.5 x 10 9 år Jordas alder 40 K 40 Ar t = 1.3 x 10 9 år 87 Rb 87 Sr t = 4.7 x 10 9 år 3 1

2 Jordas indre AST1010 Jorda og månen 4 Vulkanisme og tektoniske plater 5 Jordskorpa fornyes AST1010 Jorda og månen 6 2

3 Oppsummering Oppbygging av jordskorpa: Mellom plater som driver bort fra hverandre, kommer masse opp fra det indre. Når plater kolliderer folder?ellkjedene seg opp: Alpene, Himalaya og Andes. NedbryBng av jordskorpa: Havbunnsplater kolliderer med konbnenter, skyves under disse, smelter og gir materiale Blbake Bl mantelen. Jordskorpa er ung! Den skiees ut hele Bden. AST1010 Jorda og månen 7 Hot spot- vulkanisme har sin rot under mantelen på grensen Dl kjernen. De varme områder ligger i ro mens plata over beveger seg. Derfor fly_er det vulkanske området seg på jordoverflata. Eks.: Hawaii. 8 AST1010 Jorda og månen 9 3

4 9/8/15 Jordas magneielt 10 Jordas magneielt besky_er oss mot pardkler i solvinden 11 Nordlyssonen AST1010 Jorda og månen 12 4

5 9/8/15 Månen 14 Månens indre AST1010 Jorda og månen 15 5

6 9/8/15 Landskapsstrukturer Kratere diametre fra ~100 km eller mer og ned Dl noen få meter. Hav (Mare) store, mørke sle_er. Fjellkjeder foldningseell som på jorda. Riller lange (noen er flere 100 km lange), smale (1-2 km brede) kløfer på månen. Støv og stein på overflaten. Knusningsprodukter Dl noen kilometers dyp. Noen få og små utslukte vulkaner. AST1010 Jorda og månen 16 Krater Copernicus AST1010 Jorda og månen 17 Bombekratre og månekratre 6

7 Hvor er kratrene på jorda? Jorda må ha vært Dlsvarende bombardert. Hvor er kratrene? Mindre og færre kratre fordi meteoren bremses opp og knuses av friksjon i atmosfæren. Kratrene viskes ut av kondnuerlig nyskapning av jordskorpa og sterk erosjon. Høyere tyngdekraf gir mindre virkning av eksplosjonen. Kratrene på jorda finns!! 19 Rundt 180 kjente kratre på jorda AST1010 Jorda og månen 20 Om alder av skorper 21 7

8 9/8/15 Tidevann skyldes forskjeller i Bltrekning fra månen AST Kopernikus Dl Newton 22 Månens bevegelse rundt jorda gir li_ mer enn 12 Dmer mellom to høyvann som følger e_er hverandre AST Kopernikus Dl Newton 23 Månefaser 8

9 Bundet rotasjon alltid samme side mot jorda Måneformørkelser Månen kan passere over eller under jordskyggen, idet banen heller 5 o 9

10 Solformørkelser bare ved nymåne men ikke ved alle nymåner! Måneformørkelse 28. september, kl. 02:00 Blodmåne og supermåne. Supermåne : Månen er på si_ nærmeste i banen rundt jorda. Ser ekstra stor ut på himmelen. Blodmåne : Månen ser rødlig ut. Total formørkelse, men sollys som passerer gjennom jordas atmosfære blir reflektert av månen. 10

11 Dannelse av månen: Kollisjonsteorien AST1010 Jorda og månen 31 AST1010 Jorda og månen 32 Mars 11

12 Sentrale mål Masse x kg ganger jordas Radius (ekvator) 3396 km ganger jordas Radius (pol) 3376 km ganger jordas UnnslipningshasDghet km/s RotasjonsDd d Aksens helning grader Store halvakse km 1.52 AU Midlere banefart km/s Eksentrisitet OmløpsDd d Baneplanets helning 1.85 grader Moderne uiorsking av Mars Mariner 4, 5 og 6 i 1965 og 1969 passerte. Mariner 9 i mai 1971 inn i bane rundt Mars. 2 x Cosmos og 2 x Mars data bare fra Cosmos. Viking 1 og 2 i aug./sept en orbiter og en lander på hver mission. Mars Global Surveyor 1997 en orbiter: Pathfinder (lander) og Surveyor (bil) Mars Odyssey Mars Rovers Spirit og Opportunity Mars Express i bane (Europa) Mars Reconnaissance Orbiter Phoenix landet i august leter e_er vann/is. Curiosity landet 6. august Skal undersøke klima og geologi, spor av vann og liv. AST De indre planetene 35 Mars: topografisk kart av overflaten AST De indre planetene 36 12

13 9/8/15 Fra Viking 1 i 1977 AST De indre planetene 37 AST De indre planetene 38 Olympus Mons AST De indre planetene 39 13

14 Ne_verk av elver og sideelver AST Vann, liv og atmosfærer 40 14

15 Phobos og Deimos 44 Liv på Mars? Vann kan ikke eksistere i flytende form på overflaten i dag. Tynn atmosfære og fravær av magneielt betyr manglende besky_else mot skadelig stråling. Lite trolig at det finnes liv der nå. Men vi har mange indikasjoner på at det fantes vann på overflaten før, og at atmosfæren var tykkere. Mars har antageligvis vært beboelig Ddligere. 15

16 Neste forelesning: Gassplanetene 16