84/17 15/ Sarpsborg scene - Ny vurdering fase 2 3. Evaluering av retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Olav den hellige Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige SAKSKART Side Saker til behandling 84/17 15/ Sarpsborg scene - Ny vurdering fase /17 17/ /17 17/ Evaluering av retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid Nye retningslinjer for kulturpriser og utmerkelser til mesterskapsvinnere /17 16/ Mulighetsstudie utvidelse av dagens bibliotek 21 88/17 16/ Opsjonsavtaler på Glenghuset og parkering ved bussterminal 24 89/17 17/ Forslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma 27 90/17 11/ Videreføring av samarbeidet Klima Østfold 37 91/17 17/ Søknad om tellere i gågata 42 92/17 17/ Hovedprosjekt for Store datasenter 44 93/17 17/ Skolebygg. Prioritering av kapasitetstiltak /17 17/ Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse 52 95/17 17/ Kjøp av gnr 2074 bnr 16 - Klevaveien 49 A 57 1

2 96/17 17/ /17 17/ /17 16/ Innløsning av festetomt - gnr 1039 bnr 4 fnr 7 - Vernerveien 5 Rapportering per på kommunalt eide selskaper og foretak Søknad fra Elise Bjørnebekk-Waagen (AP) om fritak fra vervet som leder av Utvalg for velferd og folkehelse for resten av kommunevalgperioden /17 17/ Eiendomsskatt, ny alminnelig taksering /17 17/ Oppføring av skulpturen Weltschmerz i gågata /17 17/ Referatsaker Minnesmerke over fotballpersonligheten Asbjørn Halvorsen 80 16/17 17/ Protokoll Formannskapet Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 84/17 Sarpsborg scene - Ny vurdering fase 2 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 234 Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Formannskapet /17 3 Utvalg for kultur og oppvekst /17 4 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Fredrik Bjørnebekk-Waagen Medsaksbehandlere: Halvor Titlestad (enhet kultur), Bård Andersen (enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Skisser alternativ 1 sidebygg Skisser alternativ 2 sidebygg Sammendrag: Saken omhandler både forbedret løsning for universell utforming av Sarpsborg scene samt andre investeringer som skal gjøre Sarpsborg scene mer funksjonelt som kulturhus. Rådmannen anbefaler å gjennomføre den vedtatte fase 2 for Sarpsborg scene i Dette innebærer at det etableres et sidebygg med vareheis, lasteinngang, sidescene og lager. Rådmannen foreslår videre at dette sidebygget skal få en heisløsning som gjør at rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede kan få tilgang til tilrettelagte plasser lengre oppe i salen. Videre foreslår rådmannen å utbedre fasadene rundt hele Sarpsborg scene i 2018, inkludert å bytte ut dører og vinduer og oppgradere tak. Dette har en samlet utgift på ca 19 mill. kr. Utbedringene må uansett gjennomføres i løpet av få år, og vil gjøre at bygget framstår på en mer positiv måte i bybildet. Det er på lengre sikt også ønskelig å utvide sceneåpningen både i bredden og høyden. Rådmannen anbefaler at dette ikke gjøres nå. Hovedårsaken til dette er at arbeidene ikke kan gjøres før det er avklart om Sarpsborg scene skal ha en orkestergrav eller ikke. Rådmannen anbefaler at kommunen går i dialog med Østfold fylkeskommune for å få en slik avklaring. Etter rådmannens oppfatning er det primært regionale hensyn som tilsier at Sarpsborg scene eventuelt skal ha en orkestergrav. Fylkeskommunen må da være villig til å bære hoveddelen av utgiftene. 3

4 Samlet sett foreslår rådmannen investeringer i Sarpsborg scene for 53,7 mill. kr. i perioden Dette er 31,2 millioner kroner mer enn det som tidligere er bevilget, og vil ha betydning for hvor mye kommunen vil kunne investere i andre formål i den kommende fireårsperioden. Utredning: Historikk: Universell utforming Sarpsborg scene tilbyr i dag rullestolbrukere plass på første rad i salen. Dette ivaretar lovens krav, men det er ønskelig å tilby plasser også lengre oppe i amfiet. To løsninger for etablering av rullestolplasser for bevegelseshemmede på rad 17 i den faste delen av amfiet er tidligere vurdert og forkastet: Etablering av rullestolplasser via løfteheis fra garderobeområde i 1 etasje (alternativ 3 i bystyresak behandlet ) Adkomst til amfiet ved bruk av planlagt heis i bakgården og gjennom eksisterende backstageområde (alternativ 2 i bystyresak behandlet ). I bystyret fikk rådmannen følgende oppdrag: Utrede etablering av rullestolplasser for bevegelseshemmede til den faste delen av amfiet- rad 17 i forbindelse med fase 2. Utredningen gjøres i samarbeid med Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er i handlingsplan for avsatt 2,0 millioner kr. til universell utforming, hvorav 0,5 mill. kr allerede er påløpt. Fase 2: Fase 2 som ble vedtatt i bystyret omhandler etablering av et sidebygg mot Håkons gate som inneholder en vareheis, lasteinngang, sidescene og lager. Fasen omhandler også visse investeringer på scenen særlig knyttet til taket (himlingen). Per i dag er ikke hele scenehøyden utnyttet. Dette er ønskelig å få til, slik at man får et snorloft. I bystyret fikk rådmannen følgende oppdrag: Utrede tiltak som er vedtatt utført i Fase 2. I tillegg til utredninger vedrørende universell utforming og Fase 2 fikk rådmannen i samme møte følgende tilleggsoppdrag: Utrede nye tiltak som er nødvendig ved Sarpsborg scene Alle tiltak prioriteres, utgifts- og fremdriftsvurderes Det er i handlingsplan for avsatt 21 mill. kr. til fase 2, som er planlagt gjennomført i 2019 og Universell utforming/fase 2 De planlagte tiltakene i fase 2 vil rasjonalisere driften av bygget. Det er et stort behov for et tilbygg med lasteinngang med vareheis, mer lagerplass og en sidescene, samt et nytt snortrekk. Rådmannen anbefaler at disse tiltakene gjennomføres. 4

5 Tiltakene med lasteinngang, vareheis, lagerplass, sidescene og snorloft må utføres slik at driftsmessige ulemper minimeres. Det må likevel påregnes å stenge Sarpsborg scene i noen uker. Oppføring av et slikt tilbygg er i strid med sentrumsplanen, og krever en dispensasjonsbehandling fra veiformål i sentrumsplanen for å kunne godkjennes. En dispensasjon vil høyst sannsynlig kunne innvilges så lenge kvartalstrukturen beholdes. For i størst mulig grad å ta hensyn til kvartalsstrukturen har arkitekten utarbeidet skisser som viser et tilbygg med gjennomgang for fotgjengere, slik at ikke tilbygget stenger siktlinjene mellom kvartalene mer enn høyst nødvendig. Etablering av rullestolplasser for bevegelseshemmede til den faste delen av amfiet må gjøres via fasaden mot Håkonsgate og må sees i sammenheng og utføres samtidig med tiltakene i fase 2. Adkomsten kan løses på to måter. Alternativ 1: Ved å utvide det planlagte sidebygget i Håkonsgate med en svalgangsløsning i to etasjer og en ny heis fra salen er det mulig å etablere en ny universelt utformet atkomst inn i amfiet og til Folkets Bar (vedlegg 1). Alternativ 2: Ved å utvide det planlagte sidebygget i Håkonsgate med en svalgangsløsning i 1 etasje og en ny heis fra vestibyle er det mulig å etablere en ny universelt utformet atkomst inn i amfiet og til Folkets Bar (vedlegg 2). Utgiftsmessig skiller det lite mellom alternativene. Videre detaljprosjektering vil vise hvilket alternativ som er det mest hensiktsmessige med hensyn til fasadeutrykk, adgang til naboeiendommer og trafikksikkerhet. Rådmannen foreslår derfor at beslutningen om hvilket av de to alternativene som skal gjennomføres tas administrativt, etter samråd med representanter fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Begge løsningene gir også mulighet for å opprette en balkongløsning i sidevegg (se vedlegg 1-2). Dette vil gi 4-5 mulige rullestolplasser i den faste delen av amfiet og 8-10 mulige rullestolplasser på balkong. For at det skal være god nok sikt til scenen fra en balkong må sceneåpningen utvides sideveis med ca 1,5 m. Rådmannen anbefaler ikke å gjennomføre en utvidelse av sceneåpningen nå. Rådmannen mener det likevel bør tas sikte på å etablere balkong nå, med forbehold om at detaljprosjekteringen viser at dette vil være en tilfredsstillende løsning estetisk og praktisk. Dette til tross for at balkongen trolig ikke vil bli benyttet i særlig grad frem til sceneåpningen utvides. Rådmannen understreker at en balkong ikke bare gir flere alternativer for rullestolplasser, men også kan brukes til plasser for spesielt inviterte gjester når dette er naturlig. En balkong vil også kunne brukes aktivt i en oppsetning. Den nye adkomsten vil også bidra til at publikum som ikke er avhengig av rullestol, men som ikke kan gå i trapper eller trenger spesielt tilrettelagte sitteplasser, får tilgang til plasser høyere opp i amfiet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mener at det bør etableres rullestolplasser høyere opp i amfiet. For å oppfylle dette må det etableres både plasser i amfiet og balkongløsning. Om dette gjennomføres og det i tillegg avsettes og merkes plasser for publikum med andre funksjonshemminger er rådet av den oppfatning at det er avsatt tilstrekkelig med plasser. Løsningene er ikke detaljprosjektert, men arkitekt og rådgivende ingeniør bygg har bekreftet at løsningene er gjennomførbare. 5

6 Det er nivåforskjeller internt i hver etasje som er vanskelige å utjevne. Dette gjør det nødvendig med en heis på hver side i bygget. Den planlagte heisen vil sammen med heisen som i disse dager blir oppført i bakgården, bedre tilgjengeligheten ved Sarpsborg scene betraktelig. Tilgang til scenen løses i dag med en motorisert løfteanordning fra gulvet i salen til scenegulvet. Denne heisen er ikke tilstrekkelig sikret mot at rullestolene faller utenfor plattformen. Det er vanskelig å gjøre tilfredsstillende sikringstiltak på den eksisterende løfteanordningen. Det finnes imidlertid en ny og fallsikker type kombinert løfteanordning og trapp i markedet som rådmannen anbefaler å anskaffe. For å gjøre bygget for øvrig tilgjengelig for publikum med nedsatt funksjonshemming må det i tillegg påregnes tiltak for utbedring av dørbredder, terskler, nivåforskjeller, skilting og merking. Utgiftsanslag: Rullestolplasser i den faste delen av amfiet: 6,5 millioner kr Rullestolplasser i den faste delen av amfiet og balkongløsning: 8 millioner kr Utbedring av dørbredder, terskler, nivåforskjeller, skilting og merking: 0,2 millioner kr Ny løfteanordning fra salen til scene: 0,5 millioner kr Sidebygg med lasteinngang, sidescene og lager samt snorloft (fase 2): 21 millioner kr Andre aktuelle tiltak ved Sarpsborg scene Bygningsmessige og tekniske utbedringer: Bygningen som Sarpsborg scene holder til i er opprinnelig fra 1933, men er ombygget utvendig og innvendig. I 2010 overtok Sarpsborg kommune bygget. Bygget har et totalt bruksareal på m2 fordelt på tre etasjer og en underetasje. I tillegg bygges det i disse tider et nytt heisbygg inne i bakgården i fire etasjer med grunnflate ca. 32 m2. Det er utarbeidet en tilstandsrapport av et eksternt konsulentfirma. Tilstandsrapporten omfatter kun ytterskallet av bygget, dvs. yttervegger og tak, og en vurdering av tekniske anlegg. Rapporten konkluderer med at store deler av byggets ytterskall og tekniske anlegg har overskredet teknisk levealder og må forutsettes skiftet innen kort tid. Vinduer: Vinduer består i hovedsak av eldre vinduer i trekarm som er i dårlig forfatning. Det er relativt nylig, på grunn av vanninntrenging, skiftet noen vinduer på østfasaden (mot Håkonsgate). Det er forutsatt utskifting av ca 250 m2 vinduer. Utgiftsanslag: 4 millioner kr Dører: Hovedinngangsdøren og sidedøren mot nord samt flere av inngangsdørene til underetasjen er nylig skiftet og forutsettes å oppfylle kravene til isolasjonsevne. De øvrige ytterdørene er eldre og vil ikke oppfylle kravene til isolasjonsevne. Det er forutsatt utskifting eller de-/remontering av ca. 50 m2 med dører. Utgiftsanslag: 0,7 millioner kr 6

7 Fasader: Utvendig kledning består til dels av den originale teglsteinsfasaden og dels av steniplater og stålplater som er montert senere. I underetasjen er det i hovedsak pussede og malte fasader. Det er enkelte steder registrert store kuldebroproblemer innvendig i bygget og fuktinntrenging. Det er også avskallinger og rustsprenging i de originale fasadene, og pussavskallinger på grunnmur. Dagens fasader oppfyller ikke kravene til tetthet og isolasjonsevne. Samtlige fasader må forutsettes etterisolert og fornyet. Type fasade er ikke bestemt, men det er forutsatt en blanding av platekledte og pussede fasader. Videre må baldakin over hovedinngangsdør samt trapp rehabiliteres. Det er forutsatt rehabilitering av ca m2 fasade. Det er kun fasaden mot Håkons gate det er nødvendig å rehabilitere samtidig med de arbeidene som skal gjøres innvendig i Rådmannen har av økonomiske grunner vurdert hvorvidt også de øvrige fasadene skal rehabiliteres i 2018, eller om dette skal utsettes. Anbefalingen er å rehabilitere alle fasadene nå. Det vil uansett være nødvendig å gjøre arbeidene i løpet av få år, og det er da ønskelig å få gjort alt ferdig samtidig. Rådmannen legger også vekt på at Sarpsborg scene skal framstå på en positiv måte i bybildet, med det ombygde SA-bygget og den oppgraderte St. Marie plass som nærmeste naboer. Utgiftsanslag resterende fasade mot Håkonsgate, som ikke omfattes av svalgang og sidebygg: 3 millioner kr Utgiftsanslag øvrige fasader: 9,0 millioner kr Tak: Nåværende taktekking, som består av papp og folie, nærmer seg sin forventede levetid og må forutsettes skiftet i løpet av de nærmeste årene, sammen med alle takhatter, beslag, renner og nedløp. Det er forutsatt rehabilitering av ca m2 tak Utgiftsanslag: 2,5 millioner kr Ventilasjonsanlegg: Bygget er generelt dårlig ventilert. Store deler av bygget er i dag uten ventilasjon grunnet defekte avtrekksvifter. Flere rom mangler i tillegg tilstrekkelig antall ventiler. Det er installert tre anlegg av eldre dato i bygget. To av disse benytter omluft. Dette er svært uheldig, og er ikke i henhold til arbeidstilsynet veiledning for inneklima. Omluft kan føre til at uønskede gasser, damper og lukter hoper seg opp inne i bygget. Ventilasjonsaggregatene i bygget har oversteget teknisk levetid. Det er forutsatt å erstatte gamle aggregater med et tidligere innkjøpt aggregat som koples til eksisterende kanalnett i bygget. Dette innebærer at arealer som i dag er i bruk blir ventilert. Utgiftsanslag: 3,0 millioner kr Varmeanlegg: Sarpsborg scene oppvarmes via fjernvarme. Bygget har vannbårent varmeanlegg for byggoppvarming med radiatorer, samt oppvarming av ventilasjonsluft. I noen rom er det supplert med elektriske panelovner med termostater på hver ovn. Ovnene har ikke sentral styring eller nattsenking. Byggets varmeanlegg klarer ikke å tilføre tilstrekkelig varme om vinteren. Grunnen til dette er dårlig kapasitet og utslitte/gjengrodde rør. I tillegg går en stor andel av effekten med til oppvarming av ventilasjonsluft fordi eksisterende hovedaggregater ikke har varmegjenvinner. Ved å erstatte gamle ventilasjonsaggregater med ett nytt som foreslått over, frigjøres kapasitet. Radiatorene i bygget er generelt gamle 7

8 støpejernsradiatorer, og flere bærer preg av slitasje. Mange av disse inkludert rørsystem er utdatert/ i dårlig stand, og bør derfor skiftes. Flere av reguleringsventilene er defekte, og gjør regulering av varme i bygget vanskelig. Utgiftsanslag: 2,0 millioner kr Sanitæranlegg: Sanitæranlegget er generelt godt vedlikeholdt, men bærer preg av normal slitasje. Sanitærutstyr og anlegg er fra forskjellige årstall, og er derfor i forskjellige tilstander. Det må påregnes diverse utskiftinger av sanitærutstyr. Utgiftsanslag: 0,7 millioner kr Utbedringer Elektro: Hovedfordelingen var oppgradert i Installasjonen for øvrig er fra flere tidsepoker og deler av anlegget har nådd teknisk levealder. Bygget er forsynt med spenning 230V IT fra ekstern transformator, det er ikke ledig kapasitet på inntaket. Lysarmaturene er generelt over 30 år og overskredet teknisk levealder. Bygget skal utvides med heis og ventilasjonsaggregater foreslås skiftet. Dette er utstyr som i dag leveres for 400V. Ved enkelte arrangement har de som skal opptre utstyr som er beregnet for 400V og noe av dette utstyret har relativt høyt samtidig effektuttak. Sikringsmateriellet i de fleste underfordelinger består av utdaterte skrusikringer og har nådd anbefalt teknisk levealder. Forbrukerkurser mangler jordfeilbryter. Lysarmaturene er i hovedsak av eldre årgang og har et høyt energiforbruk i forhold til lysutbytte. Det er installasjoner for svakstrømsanlegg som sannsynligvis ikke er i bruk, disse er dårlig merket og flere sterkstrømsfordelinger er avsluttet uten tildekking. Det anbefales å etablere et eget inntak for 400V for teknisk utstyr. Fordelingene bør ombygges med automatelementer overspenningsvern og jordfeilbrytere Kursopplegget må gjennomgås, slitte brytere og stikkontakter bør skiftes. Lysarmaturene bør utskiftes i løpet av de neste 5 år. Det bør ryddes opp i gammelt kabelopplegg. Kabler som ikke er i bruk må fjernes og øvrig installasjon merkes. Utgiftsanslag: 3,0 millioner kr Utbedringer Galleri og kjøkken Galleri St. Marie, som er lokalisert i den tidligere konferansesalen, er tilholdssted for Sarpsborg kunstforening, og et lokale som er hyppig i bruk til kurs- og møteformål. Sarpsborg scene ønsker å utvikle lokalet videre som galleri, for å kunne tilby et profesjonelt kunst-tilbud i sentrum. Rommet vil samtidig kunne egne seg som kafé i forbindelse med forestillinger, siden baren og tilberedningskjøkkenet ligger i umiddelbar nærhet. Erfaringene fra de siste årenes drift, er imidlertid at rommet per i dag er lite egnet til både galleri- og kafédrift. Det skyldes at veggene vekselvis er av betong og gips, noe som gir store sår i overflatene etter visning. I tillegg har rommet dårlig belysning. Det er derfor behov for å gjøre investeringer på disse områdene. Det er også behov for å oppgradere tilberedningskjøkkenet til å tilfredsstille Mattilsynets krav til tilberedning av mat. Å tilby enkle retter i forbindelse med forestillinger på huset vil øke scenens inntektspotensial og gi publikum en mer helhetlig opplevelse ved besøk på huset. Tiltaket krever at strømtilførsel blir utbedret. Utgiftsanslag: 0,8 millioner kroner (fordelt på galleri 0,5 mill. kr og kjøkken 0,3 mill. kr) Utvidelse av sceneåpning bredde og høyde: 8

9 Det er to forhold som gjør at det er ønskelig å utvide sceneåpningen i teatersalen i både bredde og høyde. Primært er det for å fullføre arbeidene med å forbedre akustikken i rommet. Den smale og lave sceneåpningen er ifølge akustikkrapporten som Østfold Musikkråd leverte i 2013 til hinder for utøvelse av akustisk musikk i salen. Dette understrekes også av akustiker Lars Strand som ble benyttet som konsulent i forkant av de akustiske tiltakene som ble utført på nyåret i Det er i dag også begrenset sikt for de som har plasser langt bak i salen. For å forbedre dette bør sceneåpningen utvides i høyden. Som en følge av dette erstattes skråhimling i sal med høyere himling med ny belysning. Når disse arbeidene utføres må det påregnes at salen og amfiet må stenges i 5-6 måneder. Det er derfor rådmannens vurdering at disse arbeidene må gjøres samtidig for å begrense de driftsmessige ulempene. Rådmannen foreslår ikke midler til utvidelse av sceneåpningen i kommende fireårsperiode. Utgiftsanslag: 11,0 millioner kr Orkestergrav Det finnes i dag ingen orkestergraver i hele Østfold med et format som er stort nok til å kunne benytte ved store oppsetninger. For å kunne sette opp opera, alle former for musikkteater og musikaler, er dette en fasilitet som gir mange flere muligheter enn dagens løsning. Sarpsborg scene anses per i dag å være den eneste scenen i regionen der det er realistisk å få bygget en orkestergrav. Bygget vil da kunne tilby en del av fasilitetene som regionen ikke fikk da planene om en fylkeskulturscene i Fredrikstad ikke ble vedtatt av Stortinget. Sarpsborg scene har med sine fasiliteter, beliggenhet og gode kommunikasjoner til hele fylket og Osloregionen, en stor mulighet til å etablere en egenart og en profil for kulturhuset i Østfold. Dette kan åpne for muligheter for nasjonalt og internasjonalt samarbeid både for kulturhuset og for arrangør- og produksjonsmiljøer i Sarpsborg og fylket for øvrig. Kulturutøvere, kulturprodusenter og arrangører i hele regionen vil kunne settes i stand til å utvikle sin virksomhet gjennom bedre fasiliteter, og Sarpsborg scene kan legge til rette for en større spredning gjennom året og mer mangfold i repertoaret. En orkestergrav på Sarpsborg scene vil således være en betydelig berikelse for det regionale kulturlivet, og vil gi kulturscenen en unik posisjon blant fylkets kulturhus. Opera Østfold har ingen scener å sette opp innendørs oppsetninger nå. Ved å være den eneste scenen i regionen med slike fasiliteter, vil det øke attraktiviteten for Sarpsborg scene. Det vil kunne bli den eneste scenen som setter opp slike oppsetninger. Østfold fylkeskommune har vært pådriver for å se nærmere på muligheten for å bygge en orkestergrav på Sarpsborg scene. Fylkestinget vedtok 16. februar 2017 nye retningslinjer for tilskudd til kulturanlegg. Her kommer det fram at det kan søkes om tilskudd til tiltak av «særlig regional betydning», selv om kommunen tidligere har mottatt tilskudd fra samme ordning. Sarpsborg scene mottok i 2016 tilsagn om 10 millioner kroner i støtte som regionalt kulturhus, som er en del av finansieringen av fase 2-utbyggingen. En orkestergrav vil defineres som et tiltak av «særlig regional betydning» da dette ikke er et tilbud noen andre kulturhus i Østfold gir i dag. En utvidelse av sceneåpningen vil også være en nødvendig konsekvens av å bygge en orkestergrav, og det er derfor mulig å søke om tilskudd til dette som en del av orkestergravprosjektet. Retningslinjene sier at ordningen vil kunne dekke inntil 1/3 av prosjektets totale utgift. Rådmannen mener imidlertid det må forutsettes en høyere grad av finansiering fra fylkeskommunen dersom orkestergraven skal bygges. 9

10 Foreløpige utredninger viser at tiltaket vil være mulig å få til rent byggteknisk. En foreløpig utgiftsvurdering viser at tiltaket kan koste millioner kroner. Arbeidene må eventuelt utføres samtidig som utvidelse av sceneåpningen i bredde og høyde. Det er imidlertid usikkert om orkestergrav er å anbefale kulturfaglig og eiendomsmessig. For å avklare dette, og få et mer nøyaktig utgiftsbilde, er det nødvendig å gjennomføre et forprosjekt. Rådmannen anser det som urealistisk å bygge en orkestergrav uten at dette i hovedsak finansieres gjennom bidrag fra fylkeskommunen og eventuelle andre offentlige aktører. Det er således en forutsetning fra rådmannen at fylkeskommunen følger opp sitt engasjement også økonomisk, både i prosjekteringsfasen og i en eventuell gjennomføringsfase. Rådmannen anbefaler at kommunen tar sikte på å avklare hvorvidt fylkeskommunen er villig til å påta seg hoveddelen av utgiftene knyttet til et forprosjekt for orkestergrav. Dersom fylkeskommunen er positiv til dette vil rådmannen komme tilbake med en egen sak til utvalg for kultur og oppvekst samt formannskapet om å igangsette et forprosjekt. Dersom det ikke foreligger noen slik avklaring i løpet av 2018 mener rådmannen at det må planlegges for en videre utvikling av Sarpsborg scene uten orkestergrav. Rådmannen foreslår ikke å sette av kommunale midler til orkestergrav. Oppsummering tiltak, utgifter og fremdrift Der er tidligere bevilget og avsatt 21 mill.kr. til fase 2 fordelt slik: ,0 10,0 10,0 I tillegg er det udisponert 1,5 mill. kr. av en tidligere bevilgning på 2 mill. kr. til universell utforming av Sarpsborg scene. Det innebærer at det er disponibelt totalt 22,5 mill. kr. til universell utforming og fase 2. Forslag til ny avsetning og bevilgning: Tiltak Utgifter (mill. kr) 2017/ Senere 2018 Rullestolplasser i den faste delen av amfiet og 6,0 2,0 balkongløsning Sidebygg med lasteinngang, vareheis, lagerplass og 16,0 5,0 sidescene samt snorloft (fase 2) Ny løfteanordning fra salen til scene 0,5 Utbedring av dørbredder, terskler, nivåforskjeller, 0,2 skilting og merking Fasader Håkonsgate 3,0 Øvrige fasader 9,0 Utskifting dører 0,7 Utskifting vinduer 4,0 Rehabilitering tak 2,5 Ventilasjon 3,0 Utbedringer elektro 1,0 2,0 Utbedringer kjøkken 0,3 Utbedringer Galleri 0,5 Utvidelse sceneåpning i bredde og høyde 11 Utbedringer varmeanlegg 2,0 Utbedringer sanitæranlegg 0,8 SUM 46,7 7,0 15,8 10

11 Forslaget medfører totale utgifter på 53,7 mill. kr. i 2017, 2018 og Det er derfor behov for å øke bevilgningene med 31,2 mill. kr. Øvrige tiltak, som beløper seg til totalt 15,8 mill. kr, forutsettes gjennomført etter handlingsplanperioden som strekker seg til Detaljprosjektering av tiltakene starter umiddelbart. Byggearbeidene vil trolig kunne starte våren Ferdigstillelse forventes våren Øvrig utvikling av Sarpsborg scene Det er en rekke videre utviklingsmuligheter for bygget. Blant annet er det store udisponerte arealer som det per nå ikke er avgjort hva skal brukes til. Lokalene anses å kunne ha flere bruksområder, som kontorer for kommunale virksomheter og utlånsarealer for det frivillige kultur- og organisasjonslivet. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i handlingsplan for avsatt 21 mill. kr. til fase 2, som er planlagt gjennomført i 2019 og I tillegg er det foreløpig ikke disponert 1,5 mill. kr av tidligere bevilgning på 2,0 mill. kr. til universell utforming av Sarpsborg scene. Investeringsutgifter ved skissert løsning vil medføre en total utgift på 53,7 mill. kr i 2017, 2018 og Usikkerheten er anslått til +/- 25 %. Den økte investeringsutgiften på 31,2 mill. kr. vil medføre økte årlige kapitalutgifter fra investeringen på 1,5 mill. kr. Rådmannen anbefaler at skisserte tiltak innarbeides i kommunens budsjett og handlingsplan for Det er i handlingsplanen ikke rom for nye lånefinansierte investeringer ut fra målet om at gjelden i økonomiplanperioden ikke skal øke. Investeringen vil derfor medføre en mer restriktiv prioritering av andre investeringsønsker, eller en økt andel egenfinansiering fra driftsbudsjettet og/eller økt bruk av eksisterende fond. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Oppgraderingene vil styrke Sarpsborg scene som møteplass og bedre mulighetene for fine kulturopplevelser i Sarpsborg, noe som er et godt folkehelsetiltak. Bedre løsninger for universell utforming medvirker til at flest mulig kan ta del i disse kulturopplevelsene. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Tiltak for utvikling av Sarpsborg scene som beskrevet i saksframlegget gjennomføres i henhold til tabell innenfor en økonomisk ramme på 53,7 mill. kr. 2. Økt investeringsutgift på 31,2 mill. kr. samt finansiering innarbeides i budsjett og handlingsplan ,5 mill. kr bevilget til universell utforming i fase 1 for 2017 omdisponeres til fase Sarpsborg kommune går i dialog med Østfold fylkeskommune om et forprosjekt for orkestergrav. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst samt formannskapet når forslag til kommunalt bidrag og medvirkning til forprosjektet foreligger. 11

12 Behandling i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Saksbehandler Lars Henning Olsen, Arild Karlsen (AP), Stein-Erik Westlie (FRP), Gunnar Buvik (Norges handikapforbund), Line Bunes Olsen (AP), Olav Kirkebø (Hørselshemmedes landsforbund), rådmannens representant Tommy Kruse Leder Arild Karlsen fremmet følgende forslag til uttalelse fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 1. Tiltak for utvikling av Sarpsborg scene som beskrevet i saksframlegget gjennomføres i henhold til tabell innenfor en økonomisk ramme på 53,7 mill. kr. 2. Økt investeringsutgift på 31,2 mill. kr. samt finansiering innarbeides i budsjett og handlingsplan ,5 mill. kr bevilget til universell utforming i fase 1 for 2017 omdisponeres til fase Sarpsborg kommune går i dialog med Østfold fylkeskommune om et forprosjekt for orkestergrav. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst samt formannskapet når forslag til kommunalt bidrag og medvirkning til forprosjektet foreligger. 4. Det anbefales at orkestergrav og sceneåpning fremskyndes og gjøres i samme fase. Votering Uttalelsen fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1. Tiltak for utvikling av Sarpsborg scene som beskrevet i saksframlegget gjennomføres i henhold til tabell innenfor en økonomisk ramme på 53,7 mill. kr. 2. Økt investeringsutgift på 31,2 mill. kr. samt finansiering innarbeides i budsjett og handlingsplan ,5 mill. kr bevilget til universell utforming i fase 1 for 2017 omdisponeres til fase Sarpsborg kommune går i dialog med Østfold fylkeskommune om et forprosjekt for orkestergrav. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst samt formannskapet når forslag til kommunalt bidrag og medvirkning til forprosjektet foreligger. 4. Det anbefales at orkestergrav og sceneåpning fremskyndes og gjøres i samme fase. Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 12

13 85/17 Evaluering av retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. 233 Saksbehandler Guro Elise Berg Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Tore Stensrud Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid utkast gjeldende fra Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid, vedtatt bystyresak 78/13 i møte Retningslinjer for IMDI-midler gjeldende fra Saksutskrift, Evaluering av retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid 5. Høringsinnspill Sarpsborg Musikkråd 6. Høringsinnspill Sarpsborg idrettsråd 7. Høringsinnspill Sarpsborg kulturråd Sammendrag: Nåværende retningslinjer for kulturarbeid har fungert i to år, og skal nå evalueres. Evalueringen har sett på retningslinjene som omhandler følgende tilskuddsordninger: Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Tilskudd til kunst-og kulturtiltak Tilskudd til mennesker med bistandsbehov Tilskudd til Frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling (IMDi-midler) Tilskudd til rusforebyggende tiltak Tilskudd til festivaler Tilskudd til ungdomstiltak/rask Svar Rådmannen anbefaler følgende: Tilskudd til festivaler avvikles, men det vil være mulig å søke om tilsvarende støtte gjennom tilskudd for kunst og kulturtiltak. Tilskudd for kunst- og kulturtiltak endres med søknadsfrister to ganger i året, og tildelingene behandles politisk. Det opprettes to nye ordninger; tilskudd til grendehus og tilskudd til mindre tiltak. Sistnevnte etter direkte ønske fra paraplyorganisasjonene selv. 13

14 Under generelle bestemmelser for tilskuddsordningene er formålet spisset og det settes tydeligere krav til søkerne. Det legges opp til en praksis med kun elektroniske søknadsskjemaer og elektronisk rapporteringssystem. Forslag til nye retningslinjer er utarbeidet i dialog med paraplyorganisasjonene, og utkastet ble sendt på høring med frist Rådmannen foreslår at de nye retningslinjene trer i kraft fra Utredning: Bakgrunn Retningslinjene for tilskudd til kulturarbeid har fungert i to år og skal evalueres. I denne perioden har midlene blitt fordelt administrativt.som følge av endringer i delegeringsreglementet skal utvalg for kultur og oppvekst nå vedta tildelingene, med unntak for enkelte mindre tilskuddsordninger. I delegasjonsreglement for Sarpsborg kommune, gjeldende fra , ble det i punkt 12. reglement for utvalg kultur og oppvekst blant annet vedtatt følgende: «Utvalget vedtar, innenfor rammer fastsatt i kommunens årsbudsjett, tildeling av driftstilskudd (medlemstilskudd og aktivitetstilskudd) til frivillige organisasjoner og tilskudd til kulturaktiviteter for mennesker med bistandsbehov samt eventuelt tilskudd til festivaler». Etter at retningslinjene ble vedtatt har enhet kultur fått overført ansvaret for tilskuddsordningen til rusforebyggende tiltak og tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling (IMDI-midler). For sistnevnte gjelder egne statlige retningslinjer. Hva gjelder tilskuddsordningen til rusforebyggende tiltak er denne nå innarbeidet i tilskuddsordningen «Driftstilskudd til frivillige organisasjoner». Under denne ordningen kan lag og foreninger søke om støtte til aktiviteter med fokus på rusforebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Ca kr årlig i inntekter fra salgs- og skjenkegebyrer ved alkoholomsetning overføres enhet kultur og forvaltes som en del av tilskuddspotten til kulturarbeid. Disse skal kanaliseres til rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Prosess Forslag til nye retningslinjer er blitt utarbeidet i dialog med paraplyorganisasjonene. Det er gjennomført to innspillsmøter. Forslaget ble sendt på høring til organisasjonene med frist Høringsinnspill ligger vedlagt saken. Generelle bestemmelser Det har vært et ønske å spisse formålet med ordningenedette med hensikt å gi et større handlingsrom for å prioritere områder hvor det ønskes utvikling og vekst innenfor kulturarbeid i Sarpsborg. Formålet foreslås beskrevet slik: Formålet med tilskuddsordningene er å stimulere engasjement, mangfold og kvalitet i kulturlivet i hele kommunen. Tilskuddene skal stimulere til vekst og utvikling innen kunst, kultur, musikk, idrett og friluftsliv. Felles for alle ordninger er at barn og unge prioriteres, og at de er ment å styrke satsningsområdene som vedtatt i kommunedelplan kultur. Det vil for hvert år kunngjøres hvilke satsningsområder som prioriteres innenfor søkeråret. Under generelle bestemmelser ønsker Sarpsborg idrettsråd at det skal tydelig fremkomme hvordan den totale rammen på de ulike ordningene skal fordeles. De foreslår en prosentvis 14

15 fordeling hvorav 60% skal gå til driftstilskudd til frivillige organisasjoner, 20% til tilskudd til kunst- og kulturtiltak og 20% til de resterende ordningene. Rådmannen ønsker ikke et regelverk som binder opp fordeling av den totale rammen. Under formålet for retningslinjene legges det opp til å kunngjøre satsningsområder som skal prioriteres innenfor søkeråret. Dette vil være med på å påvirke fordelingen. Utvalget for kultur og oppvekst vil ha mulighet til å omfordele ved behandling av søknadene. Sarpsborg idrettsråd foreslår også en nedgang i tilskudd for kunst- og kulturtiltak, da de ønsker fokus på frivillige organisasjoner. Sarpsborg Musikkråd på sin side skriver følgende i sitt høringsinnspill: «Støtteordningen for kunst- og kulturtiltak er viktig for å stimulere til tiltak som gir kulturlivet mangfold og et løft vi ellers ikke ville fått. Det gjør det mulig å satse på noe nytt uten å gjenta kommersielle aktiviteter.» Rådmannen viser til formålet med tilskuddsordningene og anbefaler et handlingsrom til å prioritere ut fra de utvalgte satsningsområder innenfor hvert enkelt søkerår. Retningslinjene beskriver også hvem tilskuddsordningene ikke gjelder for, herundertrossamfunn og livssynsamfunn. Kommunen gir hvert år et betydelig tilskudd til kirken og andre trossamfunn gjennom en annen tilskuddsordning. I 2017 er beløper dette seg til ca. 27 millioner kroner, inkludert tilskudd til drift av gravforvaltning og kirkegårder. Skulle trossamfunn også ha rett til å få midler fra potten til kulturarbeid i kommunen, som totalt er på ca. 4,7 mill. kr., ville støtten til andre lag og foreninger bli redusert tilsvarende. Disse organisasjonene har ikke en annen lignende tilskuddsordning som kirken og andre trossamfunn. Ved tildeling av tilskudd i 2015 og 2016 har trossamfunn fått tilskudd gjennom ordningen med driftstilskudd til frivillige organisasjoner, selv om dette ikke har vært i samsvar med retningslinjene. Dette er innskjerpet i 2017 Innskjerpingen har medført noen reaksjoner fra berørte. Rådmannen mener likevel det er riktig å opprettholde kravet om at denne type tilskudd skal være forbeholdt frivillige organisasjoner som er demokratisk oppbygd med åpne muligheter for medlemskap. Krav til søkerne De nye retningslinjene stiller strengere krav til søkerne, både hva gjelder registrering i Brønnøysundregisteret og utfylling av søknadene. Det sendes hvert år en god del mangelfulle søknader, og administrasjonen har ikke ressurser til å følge opp hver enkelt søknad som ikke tilfredsstiller kravene for utfylling. Både Sarpsborg idrettsråd og Sarpsborg musikkråd har reagert på disse kravene. Rådmannen ser allikevel at det ligger et stort potensiale i å stille krav og forventninger til søkerne for å få en så hensiktsmessig søkerprosess som mulig, og vil derfor anbefale å opprettholde krav til søkerne som foreslått. Rådmannen påpeker samtidig hvor viktig det er at administrasjonen etterstreber god kommunikasjon med lag og foreninger i forkant og under søkeprosessen for å unngå at søknader ikke blir vurdert på grunn av mangler. Det legges også inn et krav om rapportering om bruk av tilskuddet tre måneder etter gjennomføring. 15

16 Søknadsbehandling Alle søknader skal fra sendes elektronisk. Det skal også opprettes et elektronisk rapporteringssystem. Dette fordrer en grundig gjennomgang av søknadsskjemaene slik de foreligger i dag, og god informasjon ut til lag og foreninger. Paraplyorganisasjoner innen kulturområdet gis anledning til å uttale seg om søknader og bidra med informasjon og vurderinger i forbindelse med saksbehandlingen. Søknadene behandles politisk eller administrativt i henhold til gjeldende delegasjonsreglement. Tilskuddsordninger Rådmannen foreslår å avvikle tilskuddsordningen for festivaler. Det har ikke kommet søkere til denne ordningen i løpet av de to årene gjeldende retningslinjer har vært praktisert. Festivaler kan allikevel få støtte til sine arrangementer gjennom tilskudd for kunst- og kulturtiltak. Tilskuddsordningen for kunst- og kulturtiltak endres fra løpende søknadsfrist til søknadsfrist to ganger pr. år. For 1.halvår vil det være søknadsfrist 15.okt. For 2.halvår vil det være 15.mars. Dette sammenfaller med fristene til tilskuddsordningen i Østfold fylkeskommune «Støtte til kulturproduksjoner». Søknadene behandles politisk. Det opprettes en tilskuddsordning for grendehus. Dette med hensikt å skille drift av grendehus ut fra driftstilskudd for lag og foreninger hvor de tidligere har fått støtte. Formålet med ordningen er å støtte lokale forsamlingshus som er åpne for all lovlig virksomhet. Det opprettes også en tilskuddsordning for mindre tiltak. Dette for å svare på behovet signalisert fra paraplyorganisasjonene om å støtte mindre tiltak og initiativ fra lag og foreninger som faller utenom det årlige driftstilskuddet. Tilskudd kan gis til leder- og instruktøropplæring, kurs, mindre tidsavgrensede arrangementer og reise- og turnestøtte. Disse søknadene behandles løpende av administrasjonen. Det gjøres ingen endringer for tilskuddsordningene for mennesker med bistandsbehov og tilskudd til ungdomstiltak/raskt svar. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Saken har betydning for disponering av avsatt ramme i årsbudsjettene. Den økonomiske rammen for de tilskuddsordningene som omfattes av forslag til nye retningslinjer er ca 4,7 mill kr. Statlige ordninger som IMDI-midler er ikke inkludert i dette tallet. Miljø: Ingen Folkehelse: Tilskuddene går til økt fysisk aktivitet og kulturaktiviteter. Flere av tilskuddsordningene har som mål å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Rådmannens anbefaling: Forslag til retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid vedtas. Behandlingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 16

17 86/17 Nye retningslinjer for kulturpriser og utmerkelser til mesterskapsvinnere Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. 076 Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Grethe Lise Lunde Ingerø (AP) Medsaksbehandlere: Guro E. Berg Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Nye retningslinjer for kulturpriser og utmerkelser til mesterskapsvinnere 2. Oppstartsnotat revidering av retningslinjer for mesterskapsvinnere og kulturprisen, utvalg for kultur og oppvekst sak 19/17 i møte Sammendrag: Kommunens kulturpris og gavepremier til mesterskapsvinnere har de to siste gangene blitt delt ut på «Sarpsborggallaen». Synspunkter i etterkant av årets utdeling, førte til at statutter og retningslinjer for ordningene er tatt opp til ny vurdering. Sarpsborg Musikkråd, Sarpsborg kulturråd og Sarpsborg idrettsråd har gitt innspill både i møter og skriftlig. Ved behandlingen av oppstartsnotatet ga også utvalg for kultur og oppvekst føringer som har ligget til grunn ved utarbeidelsen av forslagene. Det legges nå fram forslag til: - Videreføring av kulturprisen, men med nye statutter. - Opprettelse av et nytt kulturstipend for unge som tar utdanning eller etablerer seg innenfor kulturområdet. - Opprettelse av ny frivillighetspris. - Videreføring av markeringen av mesterskapsvinnere med nye retningslinjer. Utredning: Oppstartsnotat revidering av retningslinjene for mesterskapsvinnere og kulturprisen ble behandlet i utvalg for kultur og oppvekst den sak 19/17. Det ble fattet følgende vedtak: Kommunens priser sees i sammenheng med øvrige priser som deles ut på Sarpsborggallaen. Kulturlivet vektlegges minst like tungt som idretten. 17

18 Prisene til mesterskapsvinnerne vurderes, omfanget begrenses, statuttene spisses og trofeet forenkles. I tillegg til «Sarpsborg kommunes kulturpris», som en ren kulturpris, etableres det en «frivillighetspris». Begge prisene blir stipendordninger. Nye retningslinjer får et tydeligere språk og en klarere målsetting, i tråd med vedtatte planer. Kommunens overordnede visjon tydeliggjøres i retningslinjene. Ut fra innspillene som kom ved behandlingen av oppstartsnotatet og kontaktene med musikk-, kultur- og idrettsråd, foreslås det: - Å videreføre en kommunal kulturpris, men med nye statutter. - At det opprettes et kulturstipend for allmennkultur-området for unge i utdannings- og etableringsfasen. - Å opprette en frivillighetspris. - Å videreføre markeringen av mesterskapsvinnere, men med nye retningslinjer, rutiner og gjenstand. De to siste årene har også disse prisene blitt delt ut på fellesarrangementet «Sarpsborggallaen»: - Idrettsrådet: årets idrettstalent og en egen hederspris. - Musikkrådet:«Allegroprisen». - Sarpsborg Arbeiderblad: «Årets Sarping» som kåres av avisens lesere. Kulturprisen ble sist endret av bystyret i møte (sak 29/11), da «Olavsprisen» og kulturprisen ble slått sammen. Statuttene er nå gjort mer generelle for å sørge for at ingen områder av kulturlivet utelukkes. Ved å opprette en frivillighetspris, vil man også kunne gi heder til de som gjør stor innsats innenfor frivillighetsområdet. Kulturstipendet skal gå til unge i en utdannings-/ etableringsfase. Dette ut fra kommunens visjon «Der barn og unge lykkes». Vektleggingen av unge ligger også i at kulturstipendet er foreslått å ha en høyere pengesum enn «prisene». I og med at idretten har sitt eget stipend til idrettstalenter, er ikke idretten inkludert i forslaget. Sak om retningslinjer for mesterskapsvinnere ble behandlet av plan- og økonomiutvalget (sak 39/13). Etter siste års «Sarpsborggalla» var det flere som ga uttrykk for ønske om justeringer i retningslinjer og rutiner. Intensjonen er den samme; å gi heder til personer som i konkurranser har gjort fremragende prestasjoner og samtidig «satt Sarpsborg på kartet». Ved å trekke inn paraplyorganisasjonene kvalitetssikres behandlingen av innmeldingene og risikoen for at ikke alle blir husket på, reduseres. Summene på priser og stipend er satt ut fra utgiftsnivå de to siste årene. Disse kunne selvsagt vært høyere, men det krever endringer i de økonomiske forutsetningene. Medvirkning/ innhenting av uttalelser: Ut over den medvirkning som er beskrevet i oppstartsnotatet var det den 21. juni drøftingsmøte mellom paraplyorganisasjonene, saksordfører og administrasjon, hvor et råutkast til nye retningslinjer for priser, stipend og utmerkelser til mesterskapsvinnere ble presentert. 18

19 Ut fra drøftingene på møtet ble det foretatt enkelte justeringer i forslagene til retningslinjer. Dette forslaget ble deretter sendt på høring til paraplyorganisasjonene med frist 15. august. Sarpsborg musikkråd, Sarpsborg kulturråd og Sarpsborg idrettsråd har levert skriftlige uttalelser. Sarpsborg musikkråd tar opp følgende: - I statuttene for kulturprisen punkt 3 annet avsnitt står det blant annet: «Prisen kan normalt ikke gis til offentlige institusjoner eller organisasjoner som finansierer sitt arbeid med offentlige midler». Musikkrådet framhever at frivillighet i stor grad er avhengig av dugnad, men at innkjøp ofte er finansiert ved offentlige tilskudd. Forbeholdet er ikke ment å utelukke frivillighet, men institusjoner og andre som har «et samfunnsoppdrag». Basert på innspillet er det foretatt justeringer i formuleringen i retningslinjene. - I forslaget til kulturstipend var det opprinnelig tatt med bestemmelser om rapportering på bruken av midlene. Etter ulike innspill, blant annet fra musikkrådet, er dette kravet fjernet. - Oppfordrer til utøvelse av skjønn når det gjelder aldersgrensen for mesterskapsvinnere. Sarpsborg kulturråd tar opp følgende: - Punkt 2 og 3 i retningslinjene for mesterskapsvinnere «andre spesielle tilfeller kan vurderes». Kulturrådet ønsker at det skal romme generelt prisvinnere både nasjonalt og internasjonalt innenfor kulturområdet. Det er nettopp derfor punktet er med. Ved store begivenheter som sarpinger er en del av, vil det kanskje bli lagt opp til særskilte markeringer fra kommunens side. I noen sammenhenger kan ordningen for mesterskapsvinnere være egnet å benytte. Sarpsborg idrettsråd tar opp følgende: - I høringsutkastet var ikke Idrettsrådet en del av juryen for kulturprisen. Idrettsrådet ønsker å delta på linje med Kulturrådet og idrettsrådet. Her er kulturpris, kulturstipend og frivillighetspris sett i sammenheng. Ut fra sistnevnte og formuleringen i vedtaket som ble gjort ved behandlingen av oppstartsnotatet: «Kulturlivet vektlegges minst like tungt som idretten», er idrettsrådet foreslått inn i juryen for kulturprisen. - Når det gjelder kulturstipend mener idrettsrådet at kulturrådet og musikkrådet bør utgjøre flertallet i en jury. Dette er ikke hensyntatt i forslaget. - Idrettsrådet forslår at retningslinjer for «gavepremier» til mesterskapsvinnere, endres til «utmerkelse til». Dette er imøtekommet. - Internasjonale veteranmesterskap bør omfattes av ordningen for mesterskapsvinnere er hensyntatt. Dette er imøtekommet. - Passus for tildeling av prisene endres fra «Sarpsborggallaen» til ett årlig fastsatt arrangement. Dette er imøtekommet. I utvalg for kultur og oppvekst den ble det orientert om forslagene til priser og stipend. Det framkom i drøftingene at tildelingene bør «henge høyt», og at de ikke må deles ut om ikke kvaliteten på kandidater er god nok. I forslaget heter det i alle statuttenes pkt. 1 for priser og stipend: Sarpsborg kommune kan hvert år dele ut.». I tillegg heter det i retningslinjene: «Juryen fatter vedtak om årets -pris/ stipend. Det vil derfor være opp til den enkelte jury å beslutte om alle priser/ stipend skal deles ut. Foreliggende utkast til nye retningslinjer for kulturpris, kulturstipend, frivillighetspris og mesterskapsvinnere legges fram til behandling. Nye retningslinjer erstatter vedtak i følgende saker: - Sak 29/11 i bystyrets møte : Sarpsborg kommunes nye kulturpris sammenslåing av Olavsprisen og Kulturprisen. 19

20 - Sak 39/13 i plan- og økonomiutvalgets møte den Gavepremier til norgesmestre endring og utvidelse av ordningen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i 2017 budsjettert med kr på post for kulturpris og mesterskapsvinnere, men påløpte utgift er på kr I 2016 beløp utgiftene til kulturprisen og mesterskapsvinnere seg til kr Store deler av utgiften gjelder plakettene til mesterskapsvinnere. Det tas sikte på å redusere denne utgiften ved en enklere utmerkelse. Selv om antallet priser øker er intensjonen at utgiftsnivået ikke skal bli høyere enn det inneværende års regnskap viser,. Dette er likevel en økning på ca kroner og en dobling i forhold til budsjettert beløp i Hvis beløpene skal være høyere eller det for eksempel deles ut flere kulturstipender samme år, må posten styrkes ytterligere.. Miljø: Ingen Folkehelse: Engasjement og deltakelse i kultur- og idrettsliv har betydning for fellesskapet, trivsel og helse. Rådmannens anbefaling: Nye retningslinjer for kulturpriser og utmerkelser til mesterskapsvinnere vedtas. Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 20

21 87/17 Mulighetsstudie utvidelse av dagens bibliotek Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Henrik Høst Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Saksordførersak. Saksordfører: Therese Thorbjørnsen Medsaksbehandlere: Anette Kure (Team bibliotek), Eivor Bjørnarsdotter Bø (Enhet plan og samfunnsutvikling), Bård Andersen (Enhet økonomi) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Mulighetsstudien. Sammendrag: En tverrfaglig gruppe har sett på utvidelsesmulighetene til dagens bibliotek. Dette ble forankret i oppstartnotat til utvalg for oppvekst og kultur Det er foretatt sonderinger med øvrige eiere i kvartalet. Frikirken ønsker å bli værende i sin bygningsmasse. Betongbygg AS, som eier Glenghuset, er villig til å selge Glenghuset mot at de får opsjon på å kjøpe parkeringsplassen i kvartal 304, diagonalt over bussholdeplassen. Opsjonsavtaler for Glenghuset og parkeringsplassen i kvartal 304 er utarbeidet og vil bli lagt frem for politisk behandling i formannskap og bystyret. Mulighetsstudien, som ligger vedlagt, viser at en utvidelse av dagens bibliotek kan oppfylle bibliotekets arealbehov. Gjennom analyser og volumstudier konkluderes det med at eiendommene har potensial for å kunne bebygges med et tilstrekkelig stort areal. Volumstudiene viser et spenn på mellom 3500 og 5000 kvadratmeter. Utredning: Med grunnlag i et oppstartsnotat til utvalg for oppvekst og kultur er det arbeidet med å se på en mulig utvidelse av dagens bibliotek. Underveismelding ble lagt frem i samme utvalg den Det er i dag 4 eiendommer i kvartalet: Biblioteket, Glenghuset, Frikirken og parkeringsplassen nord for biblioteket. Sarpsborg kommune eier i dag biblioteket og 21

22 parkeringsplassen inntil. De to andre tomtene er i privat eie. Oppstartsnotatet ba om at det avklares med øvrige eiere i kvartalet deres intensjoner og tanker med eiendommene. Frikirken var klare på at de ønsket å bli værende i sitt bygg. Deres videre planer omfatter dagens bygningsmasse. Betongbygg AS, som eier Glenghuset, har signalisert at de kunne se for seg et salg til Sarpsborg kommune mot at de fikk mulighet til å erverve parkeringsplasstomten i kvartal 304 diagonalt over bussholdeplassen. Signalene fra Betongbygg AS var såpass positive at gruppa valgte å ta med Glenghuset i mulighetsstudien parallelt med at opsjonsavtaler ble utarbeidet. Opsjonsavtalene vil legges frem som egen sak i formannskapet og bystyret Velger kommunen å inngå opsjonsavtalene vil man sikre seg Glenghuset og sikre utbygning uavhengig av utbyggingsløsning og tidspunkt. For å se på utvidelsesmulighetene til dagens bibliotek ble det satt sammen en tverrfaglig gruppe. Gruppen har bestått av representanter fra enhet eiendom, enhet plan og samfunnsutvikling og enhet kultur samt to representanter fra fylkeskonservatoren. BAS arkitekter har bistått i arbeidet med mulighetsstudien. Arbeidet som gruppen har gjort er vedlagt i egen rapport og den viser at tilbygg til dagens bibliotek kan oppfylle bibliotekets arealbehov innenfor tomtene i kvartalet. Det har vært viktig å ha med representanter fra fylkeskonservatoren for å ivareta verneinteressene knyttet til biblioteket og Glenghuset. Dette for å sørge for at byggenes kvaliteter blir ivaretatt, samt for å se på forholdet til omkringliggende bygg. Fra fylkeskonservatorens side har det vært påpekt at det har vært en god prosess. Bygningen er oppført som bibliotek, der den funksjonalistiske byggemåten er nøye tilpasset funksjonen med romoppbygning, vindusplassering og interiør. Fylkeskonservatoren mener det er særs viktig at funksjonen opprettholdes, og at man finner en løsning med et tilbygg samtidig som man ivaretar opplevelsen av det opprinnelige bygget, både i målestokk og form. Fylkeskonservatoren mener det er viktig at de involveres også i den videre prosessen. Arbeidet som er utført er en mulighetsstudie og en forventning om hva man vil kunne få til ved en senere regulering. Avvik vil kunne oppstå i forbindelse med senere prosesser. Målet med mulighetsstudien var å se på eiendommenes potensial for å kunne romme et framtidig bibliotek og eventuelt sette et regelsett for framtidig skisseprosjekt for nytt bibliotek. Gjennom analyser og volumstudier konkluderes det med at eiendommene har potensial for å kunne bebygges med et tilstrekkelig stort areal. Volumstudiene viser et spenn på mellom 3500 og 5000 kvadratmeter. Mulighetsstudien anbefaler at det legges størst vekt på utnyttelse av hjørnetomten mot Sandesundveien/Korsgata. Denne ligger mot nord/øst og på et trafikkert hjørne. Det ligger ganske store bygningsmasser i nord, øst og vest og en åpen park mot nord/øst. Det er ønskelig at bebyggelsen på denne eiendommen trekkes noe tilbake i de nederste etasjene og at den oppover i høyden volummessig spiller sammen med Festiviteten. Det anbefales at gesims på nytt bygg spiller sammen med gesims på Festiviteten, men at nytt bygg kan trappes opp mot Korsgata og Frikirken. For å synliggjøre det eksisterende biblioteket skal hjørnene på eksisterende bibliotek være synlig og eksisterende overlysfunksjon skal bevares. Sarpsborg har tradisjon for å framheve hjørnene i sentrumskvartalene med brutte eller buede hjørner. En framheving av hjørnet ses som positivt også for nytt bygg, men det bør ikke nødvendigvis gjøres på tradisjonell måte. 22

23 Glenghuset har en lukket form som det er vanskeligere å bygge høyt inntil. På denne tomten (T2) er det også en solrik hage mot en rolig boliggate. Det konkluderes med at T2 tåler en mye lavere utnyttelse enn T1 og at dette derfor bør anses som et tillegg til T1 og eventuelt for å koble biblioteket fysisk sammen med Glenghuset. Hagefunksjonen kan bevares ved å trekke nytt bygg tilbake og bevare et hageareal mellom vei og bygg eller legge bygg ut mot vei, noe tilbaketrukket fra eksisterende biblioteks hjørne og etablere et atrium i ny bebyggelse. En eventuell kobling mot Glenghuset for sambruk må gjøres funksjonell slik at man kan gå innendørs mellom bygningene. Det er også ønsket at man skal se mer på utnyttelse av arealet mellom Glenghuset og Frikirken som ligger nordvendt og i dag ikke blir brukt. Rådmannen understreker at vurderingene som er gjort i mulighetsstudien ikke vil være bindende for den videre planleggingen av prosjektet, og heller ikke for en forestående regulerings- og byggesaksprosess. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i kommunens investeringsbudsjett for perioden avsatt 3 mill. kr til forprosjekt nytt bibliotek, fordelt på 2 mill. kr. i 2018 og 1 mill. kr. i I regnskapsavslutningen for 2016 ble det avsatt 35 mill. kr av disposisjonsfondet til fremtidig investering i nytt bibliotek. Det er i kommunens driftsbudsjett for årene planlagt en ytterligere avsetning på totalt 11,8 mill. kr til nytt bibliotek. Kostnader til oppføring av nytt bibliotek er ikke vurdert i saken. Miljø: Biblioteket vil bli liggende i sentrum med kort vei til torget, bussholdeplassen og mange av byens skoler. Den sentrale beliggenheten gjør at man kan benytte kollektiv transport til biblioteket. Folkehelse: Et moderne bibliotek i sentrum vil bli en møteplass som forventes å ha positiv effekt på folkehelsen. Det relativt flate området fra bussholdeplassen, torget og til biblioteket gjør at det er relativt enkelt for mennesker med nedsatt funksjonsevne å forflytte seg. Rådmannens anbefaling: Det startes et forprosjekt på utvikling av dagens bibliotek. Framdrift for forprosjektet avklares i handlingsplan Behandling og innstilling fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 23

24 88/17 Opsjonsavtaler på Glenghuset og parkering ved bussterminal Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Henrik Høst Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen (Enhet økonomi), Anne Karine Frigaard (Team forvaltning og utvikling). Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå opsjonsavtaler med Betongbygg AS som gir kommunen rett til å kjøpe Glenghuset og Betongbygg rett til å kjøpe parkeringsplassen i kvartal 304. Vedlegg: 1. Opsjonsavtale for kjøp av Glenghuset 2. Opsjonsavtale på kjøp av parkeringsplass, kvartal Kjøpekontrakt Glenghuset 4. Kjøpekontrakt parkering Korsgata Sammendrag: I forbindelse med mulighetsstudie på utvidelse av dagens bibliotek, oppstartsnotat til utvalg for kultur og oppvekst, var et av oppdragene å avklare med øvrige eiere i bibliotekskvartalet deres intensjoner med sine eiendommer. Frikirken har uttrykt klart at de vil bli værende i sine lokaler. Betongbygg AS, som eier Glenghuset, uttrykte at de kunne selge eller gi opsjon på Glenghuset, mot at de fikk opsjon på parkeringsplassen (1/947) i kvartal 304 diagonalt over bussterminalen. Det var ikke aktuelt for dem å avhende Glenghuset til Sarpsborg kommune uten å få opsjon på parkeringstomten. For å sikre fremtidige mulige utvidelser av Sarpsborg bibliotek har det blitt utformet opsjonsavtaler på Glenghuset og parkeringsplassen. Dersom opsjonsavtalene realiseres vil Sarpsborg kommune eie tre av fire tomter i bibliotekkvartalet. Utredning: Det har vært foretatt en mulighetsstudie på utvidelse av dagens bibliotek. Oppstartsnotat ble fremlagt i utvalg for kultur og velferd den og sluttbehandling av saken legges frem i utvalg for kultur og oppvekst, formannskapet og bystyret parallelt med denne saken. I forbindelse med mulighetsstudie på utvidelse av dagens bibliotek var det ønskelig å avklare med øvrige eiere i bibliotekkvartalet deres videre hensikter med eiendommene. 24

25 I dialogen med Frikirken kom det klart frem at de har videre planer for eget bruk i dagens bygningsmasse. Betongbygg AS, som eier Glenghuset, signaliserte at de kunne avgi Glenghuset mot at de fikk opsjon på parkeringsplassen (1/947) i kvartal 304, diagonalt over bussterminalen. For Betongbygg AS var det ikke aktuelt å selge Glenghuset til kommunen eller inngå opsjon på Glenghuset uten å få en tilsvarende opsjon på nevnte parkeringsplass. For å få til en sikkerhet på at en utvidelse av dagens bibliotek lot seg gjennomføre ble det derfor utarbeidet to opsjonsavtaler som her legges frem for politisk behandling. Betongbygg AS får opsjon på parkeringstomten (1/947) i kvartal 304 diagonalt over bussterminalen, mens Sarpsborg kommune får opsjon på Glenghuset (1/780). Inngåelse av opsjonene sikrer at eventuelle fremtidige utvidelser av biblioteket lar seg realisere. Sarpsborg kommune vil etter en eventuell utøvelse av opsjon eie tre av fire tomter i bibliotekskvartalet. For å sikre at man får med de verdier, muligheter og begrensninger som ligger i tomtene er det i opsjonene sagt at tiltredelse av opsjonene ikke vil kunne foretas før ny sentrumsplan er endelig vedtatt. Det vil deretter bli foretatt takster av tomtene og overdragelser vil skje til markedsverdi. Kvartal 304 rommer i dag 37 allment tilgjengelige parkeringsplasser, mens det er 21 slike plasser ved biblioteket. Hvis begge disse områdene bebygges uten at det anlegges nye parkeringsplasser, bortfaller 58 kommunale parkeringsplasser i Sarpsborg sentrum. Det må gjøres en vurdering av i hvilken grad disse plassene skal erstattes, og i så fall hvor. Kvartal 304 er i dag avsatt til parkering i sentrumsplanen. Det er tatt inn et punkt i opsjonsavtalen om at dersom eiendommen i ny kommunedelplan sentrum blir avsatt til blant annet offentlig parkering, har kommunen rett til å få tilbakeført et parkeringsareal på inntil 768 kvadratmeter på ett plan på eiendommen. Et annet alternativ kan være helt eller delvis å erstatte plassene i et nytt kommunalt parkeringshus lengre øst i sentrum. Opsjonene varer frem til i år 2 etter at ny sentrumsplan blir endelig vedtatt. Utvalg for eiendom og næring vedtok i sak 2/15 retningslinjer for salg av kommunal eiendom. Hovedregelen i disse retningslinjene er at kommunal eiendom skal selges til høystbydende etter offentlig kunngjøring (budrunde). I Plattform for eiendomsforvaltning for Sarpsborg kommune (sak 5/17) er det også vedtatt som et hovedmål og eiendomsstrategi at kommunen skal opptre på markedsmessige betingelser der annet ikke er politisk vedtatt eller lovpålagt. Retningslinjene for salg åpner imidlertid for at det kan skje direkte salg til en aktør dersom dette «av økonomiske, samfunnsmessige, sosiale eller andre grunner vurderes som mer hensiktsmessig». Kommunen har rollen som planmyndighet, men er i tillegg en relativt stor grunneier. Kommunens grunneierrolle skal benyttes til gjennomføring av politisk vedtatte planer. Rådmannen mener i denne saken at det er strategisk riktig å inngå opsjonsavtalene. Dette sikrer at kommunen har mulighet til å sikre seg tre av fire eiendommer i bibliotekskvartalet. Dette sikrer mulige fremtidige utvidelser av dagens bibliotek. Fylkeskonservatoren har deltatt i mulighetsstudien på mulig utvidelse av Sarpsborg bibliotek. Dette har vært viktig for å sikre verneinteressene til biblioteket og Glenghuset. Dette for å sørge for at byggenes kvaliteter blir ivaretatt, samt for å se på forholdet til omkringliggende bygg. Biblioteket er tegnet som bibliotek, der den funksjonalistiske byggemåten er nøye tilpasset funksjonen med romoppbygning, vindusplassering og interiør. Fylkeskonservatoren mener det er særs viktig at funksjonen bibliotek opprettholdes i dagens bibliotekbygning. 25

26 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Partene får opsjon på hver sin tomt, og det er derfor ikke avtalt noen opsjonspremie. Tomtene selges til takst etter føringer gitt i ny sentrumsplan. Opsjonene kan innløses uavhengig av hverandre. Velger en av partene på et senere tidspunkt ikke å benytte seg av sin opsjon, kan allikevel den andre parten velge å benytte seg av sin. Det er i kommunens investeringsbudsjett for perioden avsatt 3 mill. kr til forprosjekt nytt bibliotek. I regnskapsavslutningen for 2016 ble det avsatt 35 mill. kr av disposisjonsfondet til fremtidig investering i nytt bibliotek. Det er i kommunens driftsbudsjett for årene planlagt en ytterligere avsetning på totalt 11,8 mill. kr til nytt bibliotek. Miljø: Opsjonsavtalen sikrer mulighet for å utvide dagens bibliotek som ligger sentralt i byen, med kort vei til bussholdeplassen og torget. Dette er positivt i et miljøperspektiv. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 26

27 89/17 Forslag til nytt rutetilbud i Nedre Glomma Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. UA-rapport 91/2017 «utredning av kollektivtilbudet i Nedre Glomma» legges til grunn for videre planlegging av nytt kollektivtilbud i Nedre Glomma. 2. Nytt rutetilbud med omlegging til 10 stamlinjer vedtas. Endringer i stamlinjene justeres i tråd med rådmannens anbefaling. Sammensetningen av stamlinjene og justeringer av traséene gjøres av Østfold fylkeskommune. 3. Stamlinjene suppleres med sekundærlinjer og bestillingstilbud/flexx. Østfold fylkeskommune skal vurdere et supplerende tilbud i følgende områder: Sykehuset Kalnes Brevik/Tunejordet Bede/Navestad Opstad Stasjonsbyen Høysand Kvastebyen Kurland Opsund Oredalen/Veum Torsnes Onsøy Kråkerøy øst Skjærviken 4. Østfold fylkeskommune har hovedansvar for å markedsføre, implementere, justere og tilpasse nytt og fremtidig kollektivtilbud i Nedre Glomma. Samarbeidspartene i Bypakka deltar aktivt i videre arbeid med å tilrettelegge for, og markedsføre nytt tilbud. 5. Østfold fylkeskommune gjennomfører en evaluering av nytt tilbud etter to års drift. Vedlegg: 1 UA-Rapport 91/2017 Utredning av kollektivtilbudet i Nedre Glomma 2 Innspill til UA-rapport 91/

28 Sammendrag: Saken fremmes for å innføre et nytt rutetilbud i Nedre Glomma før bompengeringen åpner i Fredrikstad våren/sommeren Nytt tilbud er basert på prinsipper om et rutehierarki. Strekningene med størst potensiale skal betjenes av stamlinjer. Områder med mindre potensiale dekkes av sekundærtilbud eller bestillingsruter. Traséene for stamlinjene er utredet og foreslås konkret plassert, mens det for sekundær og bestillingstilbud pekes på områder som skal vurderes nærmere. Saken innebærer ikke endringer av de økonomiske rammene for busstilbudet i Nedre Glomma, men tilbudet skal differensieres mer. Rapporten «utredning av kollektivtilbudet i Nedre Glomma» (UA-rapport 91/2017), omtaler også andre tiltak for å forbedre kollektivtilbudet i Nedre Glomma. Dette inngår ikke i saken. Utredning: Bakgrunn for saken I Nasjonal transportplan foreslår transportetatene blant annet satsing på samordnet areal- og transportplanlegging og kollektivtransport for å nå nullvekstmålet i byområdene. Nullvekstmålet vil si at all vekst i transportbehovet skal skje uten at privatbilbruken øker. Transportveksten skal i stedet tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Prognoser i den regionale transportmodellen (RTM) viser at om man ikke styrer utviklingen vil antall bilførerreiser øke, og dermed stå for den største delen av veksten i transportutviklingen. Forutsatt at gange og sykkel minst opprettholder dagens markedsandeler og at antallet personreiser vokser som prognostisert, må antall kollektivreiser i Nedre Glomma øke med 115 prosent fra 2014 og frem til 2030 for å nå nullvekstmålet. Dette krever en kombinasjon av tiltak der blant annet bedre kollektivtilbud, samordnet arealutvikling og bilbegrensning inngår. Dagens kollektivtilbud konkurrerer dårlig med bil. Tilbudet har generelt lav frekvens, med unntak av Glommaringen. Mange ruter har varierende traseer, noe som gir stor flatedekning, men også unødvendig lange reisetider for mange. Skiftende traseer gir dessuten et uoversiktlig tilbud det kan være vanskelig å sette seg inn i. For å kunne nå målet om nullvekst i biltrafikken, har samarbeidspartene i Bypakke Nedre Glomma sett behovet for en gjennomgang av dagens kollektivtilbud for å etablere et mer effektivt og kundetilpasset tilbud. I løpet av våren 2017 har Urbanet Analyse og Asplan viak, i samarbeid med oppdragsgiver og samarbeidspartnere, gjennomgått tilbudet og gitt sine anbefalinger i vedlagte rapport. Oppdraget omfatter også utredning av kollektivtilbudet i resten av Østfold. Ekspressruter og langruter inngår derfor ikke som del av denne saken. Etablering av stamlinjer for kollektivtrafikken og definering av knutepunkt vil gi et enklere og mer kundetilpasset tilbud, og det er samtidig viktig for å komme i betraktning for en byvekstavtale i Nedre Glomma. Arbeidet med byutredning for Nedre Glomma er i gang. Byutredningen skal belyse hvilke tiltak som er nødvendige for å nå nullvekstmålet og at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gange. Det er utarbeidet et mandat for arbeidet som er forankret i styringsgruppen for Nasjonal transportplan og styringsgruppen for Bypakken i Nedre Glomma. Mandatet er forelagt Samferdselsdepartementet, og er vedtatt av Vegdirektoratet. I vedtatt mandat heter det følgene under punkt 4: «Et stamnett for kollektivtrafikken med knutepunkter skal defineres, dersom dette ikke allerede er gjort.» Utredningen av kollektivtilbudet i Nedre Glomma omfatter et forslag til nytt kollektivtilbud i Nedre Glomma som også tar hensyn til at det vil gjennomføres andre tiltak i byområdet som kan påvirke bruken av kollektivtilbudet. Denne saken behandler forslag til nytt rutetilbud, og går ikke inn på de andre tiltakene i rapporten. Nedre Glomma er i denne sammenheng avgrenset til bykommunene Sarpsborg og Fredrikstad. I rapporten er det tatt hensyn til vedtatte planer blant annet for 28

29 infrastrukturprosjekter og innføring av bompenger i Fredrikstad og Sarpsborg. Det foregår også en dialog med Jernbanedirektoratet for å se på mulighetene for felles billettering av buss og tog i Nedre Glomma (og Halden). Det er et mål at nytt rutetilbud skal være på plass i Nedre Glomma før bompengeringen i Fredrikstad åpner, anslagsvis våren/sommeren Saken fremmes for å få tilslutning til hovedlinjene i forslag til nytt kollektivtilbud, men samtidig slik at Østfold fylkeskommune har et handlingsrom til å jobbe videre med nødvendige justeringer av stamlinjene og etablering av sekundærlinjer og bestillingstilbud. Saksframlegget er felles for samarbeidspartene i Bypakke Nedre Glomma. Utvikling av tilbudet Utviklingen av tilbudet bygger på prinsipper for hvordan man skal utvikle et markedsrettet tilbud gjennom bygging av et rutehierarki. Prinsippene for arbeidet med utviklingen av tilbudet gjennom et rutehierarki ble forankret i Bypakkens styringsgruppe den 26. januar, i bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg, samt i Samferdselskomiteen Østfold fylkeskommune i februar Rutehierarkiet bygges på grunnlag av markedspotensialet. Det er verken mulig eller effektivt å levere det samme rutetilbudet til alle deler av Nedre Glomma. Rutetilbudet må differensieres. I områder med mange kollektivreiser per innbygger og mange bosatte vil man etablere et fast, høyfrekvente tilbud stamlinjer. Gode byttepunkter vil lette overgang mellom ruter, og øker tilgjengeligheten til «alle steder» i regionen. Sekundærruter etableres med større flatedekning, og kobles mot stamrutene. Stamlinjenettet og sekundærtilbudet kan suppleres med mer flatedekkende ruter i områder der markedet er lite og behovene mer varierende, enten som bestillingsruter/flexx eller med utvidede skoleruter. Konsulentenes forslag til nytt rutenett Grunnlaget for konsulentens forslag til nytt rutetilbud er blant annet bred analyse av markedsgrunnlaget gjennom kartlegging av reisestrømmer, arealbruk, besøkspunkter mv. I tillegg har det vært en medvirkningsprosess hvor befolkningen, politikere og andre interessenter har kunnet komme med innspill og synspunkter undervegs i prosessen. Det har vært et mål at et nytt tilbud skal bli enklere, raskere, og gå oftere. Utfordringen har vært å markedsrette og differensiere kollektivtilbudet bedre, med høyere frekvens og mer direkte ruter i områder med det største reisepotensialet. Mange av reisemålpunktene er spredt rundt i regionen, som betyr at det er få reiserelasjoner som peker seg ut og som kan forsvare et høystandard kollektivtilbud. 29

30 Konsulentene foreslår blant annet følgende: Alle stamruter får fullt driftsdøgn Lørdags- og søndagstilbudet tilpasses og settes i utgangspunktet likt tilbudet i lavtrafikk på hverdager. Dette for å gjøre det så enkelt som mulig. Første avgang i helgene starter noe senere enn på hverdager Ingen varianter av rutene; fast trase og fast frekvens Alle ruter går til eller via sentrum av enten Sarpsborg eller Fredrikstad 10 nye stamlinjer I mer spredtbygde områder dekker sekundærruter samt region- og ekspressbusser behovene Supplering med flatedekkende ruter i områder der markedet er lite og behovene mer varierende, enten som bestillingsruter/flexx eller med utvidede skoleruter Fjerning av skoleruter i Nedre Glomma som betjener videregående skoler De 10 nye stamlinjene som konsulentene foreslår er som følger: Produksjonen av det nye rutetilbudet (10 stamlinjer og tre sekundærruter) er av konsulentene beregnet til omtrent 3,5 millioner rutekm, det vil si en nedgang i utkjørte kilometer på omtrent 30 prosent fra dagens tilbud. Det nye kollektivtilbudet er utformet slik at tilbudsforbedringene blir størst der hvor det bor flest og det foretas flest reiser. I rushtiden får 78 prosent av befolkningen et bedre kollektivtilbud uansett hvilket reisemål de har. Konsulenten foreslår nedleggelse av noen holdeplasser for å bedre bussens fremføringshastighet. Hvis det blir for tett mellom holdeplassene, økes reisetiden og tilbudet oppleves som mindre attraktivt. Samtidig må innbyggernes tilgjengelighet til tilbudet ivaretas, og det tas ikke endelig stilling til nedleggelse av holdeplasser i denne saken. 30