SAGENE SEIL - TIDLIGERE HURUM FABRIKKER, TOFTE

Transkript

1 SAGENE SEIL - TIDLIGERE HURUM FABRIKKER, TOFTE Tiltaksplan forurenset grunn TILTAKSPLAN Oppdragsgiver: Anthon B. Nilsen Eiendom AS Rapportnummer:

2 Rapportnavn: Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: Sagene Seil - Tidligere Hurum fabrikker, Tofte Tiltaksplan forurenset grunn Oppdragsgiver: Anthon B. Nilsen Eiendom AS Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Magne Ridderholt Rapportdato: Prosjektleder: Eli Smette Laastad Saksbehandler: Eli Smette Laastad Kvalitetssikring: Kristina Skoog Referanse til rapporten: Golder Associates AS, 2016 Sagene Seil - Tidligere Hurum fabrikker, Tofte Tiltaksplan forurenset grunn Rapportnummer: Ev. spørsmål om rapporten kan rettes til: Navn: Eli Smette Laastad, prosjektleder, Golder Associates AS Telefon: E-post: eli.smette.laastad@golder.no Rapport nr i

3 SAMMENDRAG Anthon B. Nilsen Eiendom AS planlegger å utvikle eiendommene til tidligere Hurum fabrikker (gnr./bnr. 35/13, 35/332 og 35/336) på Tofte, i Hurum kommune, til boliger og ulike typer næring. Det har vært påvist forurensning i flere gjennomførte miljøtekniske grunnundersøkelser, slik at planlagte gravearbeider utløser krav om tiltaksplan. Golder Associates (Golder) har fått i oppdrag å utarbeide tiltaksplan for forurenset grunn iht. forurensningsforskriftens kapittel 2. Gjennomførte undersøkelser er basert på historisk gjennomgang av virksomheten på eiendommen. Det er totalt gjennomført miljøtekniske undersøkelser i 68 sjakter, og det er tatt ut 111 prøver, som alle er kartlagt vha. XRF. Av disse er det utført kjemisk analyse av 82 jordprøver. Det er nedsatt 12 grunnvannsbrønner, og det er tatt ut jordprøver i forbindelse med nedsettingen av alle brønnene. Det er totalt tatt 34 grunnvannsprøver. På store deler av eiendommen er det påvist forurensningskonsentrasjoner i jordmassene tilsvarende tilstandsklasse 2-5, iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009). Det mest forurensede området ligger midt på eiendommen, og her er det hovedsakelig påvist høye konsentrasjoner av olje. Den vestre delen av eiendommen er i ulik grad forurenset med metaller (kobber, bly og sink) og olje, mens den nordre og nordøstre delen har konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 1-2. Ellers på området er det påvist lettere forurensning. Det er påvist både flyktige og tyngre oljeforbindelser i høye konsentrasjoner (tilstandsklasse 5), og det mistenkes at det finnes fri fase olje på deler av området. Prøver av grunnvannet har hovedsakelig påvist de samme parameterne som i grunnen, hvilket tyder på at forurensningen i grunnvannet kommer fra den påviste forurensningen i grunnen, og at det ikke foreligger andre kilder. Det er påvist konsentrasjoner av kobber og PAH-forbindelser tilsvarende tilstandsklasse I-V iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (TA-2229/2007), og i noen brønner er det også påvist høye konsentrasjoner av olje (spesielt i én brønn der det er påvist en oljekonsentrasjon >PNEC*10). Det er gjennomført stedsspesifikk helsebasert og spredningsbasert risikovurdering for delområder med planlagt forskjellig arealbruk. Risikovurderingene har resultert i stedsspesifikke akseptkriterier. Det er i deler av området påvist konsentrasjoner som overskrider beregnede stedsspesifikke akseptkriterier. Massene som overskrider gjeldende akseptkriterier må graves ut og leveres godkjent deponi. Øvrige masser kan gjenbrukes på området. Masseberegninger viser at forurensede masser tilsvarende tilstandsklasse 5, som må leveres på godkjent deponi, utgjør i størrelsesorden m 3. Masser tilsvarende tilstandsklasse 3-4, som kan gjenbrukes på eiendommen, utgjør i størrelsesorden m 3. Føringer for håndtering av forurenset masse er oppsummert i kap De planlagte tiltakene i forurenset grunn vil fjerne de mest forurensede massene og dermed redusere spredningsfaren til et akseptabelt nivå. Det anses ikke å være fare for spredning av forurensning under tiltaksarbeidene når denne tiltaksplanen følges. Videre fremdrift: 1) Denne tiltaksplanen skal sendes til Hurum kommune, Plan- og bygningsetaten, som må godkjenne tiltaksplanen før oppstart av tiltaket. 2) Noen delområder må undersøkes mer detaljert i forkant av tiltakene. 3) Det legges opp til trinnvis gjennomføring av tiltakene, koordinert med utbyggingen av de enkelte delområdene. 4) Ev. langvarig mellomlagring (> 1 år) av forurensede masser må omsøkes til Hurum kommune. 5) Før oppstart av tiltaket skal miljøteknisk konsulent kontaktes, for oppstartsmøte og avklaring av oppfølging under gravearbeidene. Rapport nr ii

4 6) Når tiltaket er avsluttet skal det utarbeides en sluttrapport. Denne skal inneholde dokumentasjon på utførte arbeider, analyseresultater fra prøvetaking og dokumentasjon på levering av forurensede masser til godkjent deponi. 7) Sluttrapporten skal sendes inn til Hurum kommune, Plan- og bygningsetaten, for godkjenning. Informasjon om forurensningssituasjonen på lokaliteten må, i forkant av innsending av sluttrapporten, oppdateres i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Rapport nr iii

5 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING BAKGRUNNSINFORMASJON Områdebeskrivelse Grunnforhold GENERELT OM TILSTANDSKLASSER OG AKSEPTKRITERIER Tilstandsklasser for forurenset grunn Akseptkriterier TIDLIGERE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAK OG POTENSIELLE KILDER TIL FORURENSNING Tidligere miljøtekniske grunnundersøkelser Gjennomførte tiltak i forurenset grunn Potensielle forurensningskilder PLANLAGT UTVIKLING FORURENSNINGSSITUASJON OG KONSEKVENSER FOR PLANLAGT UTVIKLING RISIKOVURDERING Helsebaserte akseptkriterier Boligområder Boligområdet «Kystby I» Boligområder «Kystby II», «Fjellby» og «Casa Blanca» Sentrumsområder, kontor og forretning (næring) Næring med bebyggelse (innendørsatmosfære) Næring uten bebyggelse Spredningsbaserte akseptkriterier Spredning via grunnvann til resipient Spredning via gass (diffusjon inn i bygninger) DISKUSJON AV FORURENSNINGSTILSTAND, RISIKOVURDERING OG BEHOV FOR TILTAK TILTAK FOR Å HINDRE SPREDNING OG EKSPONERING AV FORURENSING Utgravde masser Oppgraving og sortering Toppjord (0-1 m) Dypereliggende jord (> 1 m) Rapport nr iv

6 9.1.2 Graving i sjøfront Mellomlagring og transport Vann Gass og støv Utendørsklima Innendørsklima Arbeidsmiljø Beredskap DISPONERING AV FORURENSEDE MASSER KONTROLL OG OVERVÅKING UNDER OG ETTER TERRENGINNGREP DOKUMENTASJON FOR BRUK AV GODKJENTE FORETAK SLUTTRAPPORT REFERANSER Tabeller Tabell 1 Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser (med fargekoder) for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand (TA-2553/2009) /15/ Tabell 2 Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) /16/ Tabell 3 Eksponeringsveier og -tider brukt i risikovurderingene Tabell 4 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruken i boligområdet Kystby I) Tabell 5 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruken i boligområdet «Kystby II», «Fjellby» og «Casa Blanca» Tabell 6 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruk «næring» med bebyggelse Tabell 7 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruk «næring» uten bebyggelse Tabell 8 «Fyllingsområdet». Beregnede konsentrasjoner (maksimale og gjennomsnittlige) i resipient (µg/l), samt verdier i resipient basert på høyeste påviste verdier i grunnvannet og modellens fortynningsfaktor. Konsentrasjonene som overskrider «God tilstand», iht. Miljødirektoratets grenseverdier for «Klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /21/, er vist med rød skrift Tabell 10. «Fabrikkområdet». Beregnede konsentrasjoner (maksimale og gjennomsnittlige) i resipient (µg/l), samt verdier i resipient basert på høyeste påviste verdier i grunnvannet og modellens fortynningsfaktor. Konsentrasjonene som overskrider «God tilstand», iht. Miljødirektoratets grenseverdier for «Klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /21/, er vist med rød skrift Tabell 11 Stedsspesifikke akseptkriterier for planlagt arealbruk Rapport nr v

7 Figurer Figur 1 Oversiktskart over tidligere Hurum fabrikker på Tofte. Sirkel 1 markerer fyllingsområdet, sirkel 2 markerer fabrikkområdet og sirkel 3 markerer grøntområdet ( 2 Figur 2 Flyfoto over tidligere Hurum fabrikker på Tofte. Sirkel 1 markerer fyllingsområdet, sirkel 2 markerer fabrikkområdet og sirkel 3 markerer grøntområdet ( 3 Figur 3 Arealbrukskategori boligområder /15/ Figur 4 Arealbrukskategori sentrumsområder, kontor og forretning /15/ Figur 5 Kart over prøvepunktene vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Punktene viser masser i toppjorden (0-1 m) /15/ Figur 6 Kart over prøvepunktene vist med høyeste påviste tilstandsklasse (iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Punktene viser masser i dypereliggende jord (> 1 m) /15/ Figur 7 Kart over grunnvannsbrønnene vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sjøvann /16/ Figur 8 Områdene hvor det er behov for terrengheving (til kote + 3) er vist i farger (gult, blått, rødt og grønt) Figur 9 Planlagt utvikling. Navn på delområder er vist for senere henvisninger i rapporten Figur 10 Tilstandsklassifisering av massene i toppjorden (0-1 m), vist med den høyeste påviste tilstandsklassen i hvert prøvepunkt. Området er delt inn i 15 delområder, og ønsket arealbruk er synliggjort. Kartet viser også områdene der det er behov for terrengheving Figur 11 Tilstandsklassifisering av massene i dypereliggende jord (> 1 m), der det er behov for tiltak. Klassifiseringene er basert på den høyeste påviste tilstandsklassen i hvert prøvepunkt. Eiendommen er delt inn i 15 delområder, og ønsket arealbruk er synliggjort. Kartet viser også områdene der det er behov for terrengheving Vedlegg 1 REGULERINGSPLAN, TOFTE STRAND, TABELLER OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNNUNDERSØKELSER ( ) 3 TABELLER OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNNVANNSPRØVER ( ) 4 KART OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNNVANNSPRØVER ( ) 5 KART OVER KULVERTTRASÉEN OG PLASSERING AV OPPGRAVD OLJETANK 6 KART OVER FASENE FOR UTBYGGINGEN 7 INNGANGSPARAMETERE OG FULLSTENDIGE RESULTATER FRA RISIKOVURDERINGENE 8 KART OVER FORURENSNINGSSITUASJONEN, AREALBRUK OG BEHOV FOR TERRENGHEVING Rapport nr vi

8 1.0 INNLEDNING Virksomheten ved tidligere Hurum fabrikker på Tofte i Hurum kommune er avviklet, og tomten er omregulert. Det er ved tidligere undersøkelser påvist forurensning på eiendommen /1/-/9/, og Golder Associates AS (Golder) er engasjert av Anthon B. Nilsen Eiendom AS for å utarbeide en tiltaksplan for forurenset grunn iht. forurensningsforskriftens kapittel 2, for anleggsarbeidene knyttet til den planlagte utviklingen av området /10/. Når normverdiene i vedlegg 1 til kapittel 2 i forurensingsforskriften er overskredet, skal det utarbeides en tiltaksplan /10/. Målsettingen med tiltaksplanen er å sikre at forurensede masser blir håndtert på en forskriftsmessig måte, og at helse- og miljøfarlige situasjoner for mennesker og/eller miljø unngås. Tiltaksplanen skal sendes til kommunen, og skal inneholde følgende punkter: redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. 2-4, redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter 2-5 bokstav a, vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terreng-inngrepet, jf. 2-5 bokstav b, redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres, redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf Denne rapporten beskriver håndteringen av forurensningssituasjonen på eiendommen. Det vises til Golders stabilitets- og setningsvurderingsrapport for beskrivelse av geotekniske forutsetninger /11/. 2.0 BAKGRUNNSINFORMASJON Hurum fabrikker ble anlagt i 1905 som en cellulosefabrikk, og mot slutten av 1950-tallet ble det også anskaffet to papirmaskiner og det ble produsert ulike typer papir. Celluloseproduksjonen ble avviklet i 1978, og da papirproduksjonen ble nedlagt i 2008 var Hurum fabrikker en av de norske treforedlingsbedriftene som hadde holdt det gående lengst. Eiendommene (gnr./bnr. 35/13 og, 35/332, 35/336) er omregulert i foreliggende kommunale reguleringsplan fra 2012, fra industri til bolig/fritidsbolig og næring, vist i vedlegg 1 /12/. Eiendommene (gnr./bnr. 35/332 og 35/336), hvor det i dag står et forbrenningsanlegg, er ikke eid av Anthon B. Nilsen Eiendom AS. Det foreligger også en reguleringsplan for sjøområdet utenfor den tidligere fabrikken fra Området er regulert til etablering av en småbåthavn, avskjermet av en steinfyllingsmolo, og en badestrand direkte tilknyttet eiendommen i vest /13/. 2.1 Områdebeskrivelse Eiendommene ligger på Tofte i Hurum kommune, på sydspissen av Hurumlandet. Arealet utgjør ca m 2, og består av ca m 2 med produksjons-, lager- og kontorbygninger, ca m 2 avfallsfyllingsområde, samt ca m 2 grøntområde. Eiendommene er vist på kart i Figur 1 og på flyfoto i Figur 2. Områdets øvre (nordre) arealer ligger på kote , mens terrenget faller mot sør ned i sjøen. Hele den sørlige delen av området, og deler av vest- og østsiden grenser mot Oslofjorden, med en sjølinje på i underkant av 1 km. Rapport nr

9 Figur 1 Oversiktskart over tidligere Hurum fabrikker på Tofte. Sirkel 1 markerer fyllingsområdet, sirkel 2 markerer fabrikkområdet og sirkel 3 markerer grøntområdet ( Rapport nr

10 Figur 2 Flyfoto over tidligere Hurum fabrikker på Tofte. Sirkel 1 markerer fyllingsområdet, sirkel 2 markerer fabrikkområdet og sirkel 3 markerer grøntområdet ( 2.2 Grunnforhold I følge NGUs nasjonale kartdatabase /14/ består berggrunnen i området av forgneiset kvarts-feltspatporfyr (Røykengranitten) i sør (avfallsfyllings- og industriområdet), mens den nordre delen av området består av porfyrisk, grovkornet granitt (Drammensgranitt). De geotekniske forholdene på landområdet varierer mye. Grøntområdet mot nord hvor terrengnivået stiger mot RV281 består av fast grunn med synlig fjell i dagen. I den flatere sørlige delen av området består generelt de øverste ca. 5 m av fyllmasser av sand, grus og stein, med forekomst av blokk. Under fyllmassene (ned til ca m dyp) består jorden av naturlig avsatt sand/silt. I de vestre delene av området forekommer det en siltig leire fra ca m dyp. Leirmektigheten øker fra ca. 2-3 m leire i områdets sentrale deler til ca m i vest. Dybden til fjell varierer mellom ca m, der de største dybdene ble påtruffet i områdets vestre deler. Grunnvannsnivået varierer fra ca. 1,5-3 m under terreng. Rapport nr

11 3.0 GENERELT OM TILSTANDSKLASSER OG AKSEPTKRITERIER 3.1 Tilstandsklasser for forurenset grunn I henhold til Miljødirektoratets veileder «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009) /15/ skal analyseresultater fra miljøtekniske grunnundersøkelser sammenstilles mot helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, gjengitt i Tabell 1. Veilederen deler forurenset grunn inn i fem forskjellige tilstandsklasser, avhengig av påvist konsentrasjon av utvalgte miljøgifter. Inndelingen gir et uttrykk for hva myndighetene regner som god eller dårlig miljøtilstand, og bygger på en generell risikovurdering av human helse. Øvre grense i klasse 1 ( meget god ) tilsvarer normverdien for ren jord, mens øvre grense i klasse 5 ( svært dårlig ) tilsvarer grensen for farlig avfall. Tabell 1 Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser (med fargekoder) for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand (TA-2553/2009) /15/. Miljødirektoratet har også utarbeidet «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA- 2229/2007), vist i Tabell 2 /16/. Systemet deler sjøvann og forurenset sediment inn i 5 forskjellige tilstandsklasser, avhengig av påvist konsentrasjon av utvalgte miljøgifter. Systemet er basert på effekter, og klassegrensene representerer en forventet økende grad av økologiske effekter på organismer i sjøvann eller sediment. Øvre grense i klasse I («bakgrunn») tilsvarer øvre grense for hva som er anslått som referansenivåer for upåvirket tilstand av de enkelte miljøgiftene, mens konsentrasjoner av miljøgifter i klasse V («svært dårlig») vil kunne gi omfattende akutt-toksiske effekter. Øvre grense for klasse II er i hovedsak i samsvar med Vannrammedirektivets miljøkvalitetsstandarder, og kriteriene for beregning av «Predicted No Effect Concentration» (PNEC) for henholdsvis sjøvann og sedimenter. Tabell 2 Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) /16/. Miljødirektoratets «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA-2229/2007) er også benyttet til klassifisere grunnvannsprøvene. Sammenligningen er gjort fordi grunnvannet drenerer ut i fjorden. Det finnes ikke tilstandsklasser for oljekomponenter, PCB-forbindelser eller BTEX i vann, men konsentrasjonene er da sammenlignet mot PNEC-verdier (predicted no effect concentration) /17/. Rapport nr

12 3.2 Akseptkriterier Miljødirektoratets veileder gir føringer for hvor høye konsentrasjoner av miljøgifter som er helsemessig akseptabelt knyttet til forskjellige typer arealbruk. Miljødirektoratet skiller på dypereliggende masser (mer enn 1 m overdekning) og toppjord (mindre enn 1 m overdekning). Miljødirektoratet har også utarbeidet akseptkriterier for tillatte konsentrasjoner av forurenset grunn for ulike typer arealbruk basert på tilstandsklassene /15/. Masser som overskrider disse kriteriene vil normalt måtte graves opp og fjernes. Eiendommene er omregulert til boligområder, fritidsboliger og næring. Fritidsbebyggelse er en kategori som ikke er plassert i noen tilstandsklasse, men hvor det i hvert enkelt tilfelle må vurderes hva som er riktig plassering. I dag vet man at mange bruker fritidsboligene sine i utstrakt omfang, og området på Tofte har relativt sentral beliggenhet, som gjør at dette sannsynligvis også vil gjelde her. De foreløpige utviklingsplanene legger også opp til etableringen av uteoppholdsanlegg, f. eks. lekeplasser, gårdsplasser, og grøntstruktur. Disse reguleringsformålene, sammen med boligbebyggelse, inngår i arealbruken «boligområder». På bakgrunn av dette er det vurdert at den fremtidige arealbruken som hhv. «boligområde» og «sentrumsområde, kontor og forretning» er styrende for tiltaksbehovet, jf. Figur 3 og Figur 4. Figur 3 Arealbrukskategori boligområder /15/. Rapport nr

13 Figur 4 Arealbrukskategori sentrumsområder, kontor og forretning /15/. 4.0 TIDLIGERE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAK OG POTENSIELLE KILDER TIL FORURENSNING 4.1 Tidligere miljøtekniske grunnundersøkelser Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utført flere undersøkelser på eiendommen tidligere, både på land og i sjø. Det ble i 1999 utført en innledende undersøkelse med jordprøvetaking i seks sjakter, hvor det i tillegg ble tatt ut fire sigevannsprøver i bunn av gravegropa /1/. Det ble påvist bly, kobber og sink i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 3, og vannprøvene viste høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter. Andre del av undersøkelsen ble gjort i 2000, hvor den første undersøkelsen ble fulgt opp med en utvidet risikovurdering /2/. Det ble utført ni sonderinger til fjell og installert fem grunnvannsbrønner, med opptak av jordprøver. Vannprøvene viste forhøyede nivåer av olje, uten at konsentrasjonene oversteg PNEC. Det ble også påvist sink i tilstandsklasse V i én brønn. Kilden til oljeforurensningen ble påvist å være ved den gamle murerboden, noe som kunne stemme med den historiske informasjonen knyttet til driften. Risikovurderingen viste risiko for human helse i kildeområdet. I 2007 utførte NGI supplerende grunnundersøkelser på fabrikkområdet /3/. Det ble også installert nye grunnvannsbrønner, og det ble tatt vannprøver fra disse og fra brønnene installert i Analyseresultatene fra jordprøvene påviste konsentrasjoner av tyngre oljekomponenter og enkelte tungmetaller tilsvarende tilstandsklasse 3 og 4. Grunnvannsprøvene påviste kobberkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V i én brønn, og tilsvarende tilstandsklasse IV i fem brønner. Det ble også påvist konsentrasjoner av nikkel, sink, krom og arsen tilsvarende tilstandsklasse III og IV. Det ble generelt påvist lave verdier av PAH og BTEX, tilsvarende de samme nivåene som i Det ble utført en ny risikovurdering med gamle og nye analyseresultater fra jordprøvene, og for spredning til resipient var det kun sink som oversteg tilstandsklasse II (god tilstand). Det ble også utført miljøtekniske grunnundersøkelser på området rett vest for fabrikkområdet i 2007 /4/. Dette området har blitt utfylt og var Rapport nr

14 tidligere opplagsplass for tømmer. Jordprøvene som ble tatt ut og analysert fra dette området viste nivåer av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 2-5. Spesielt grop 29 pekte seg ut med bly- og sinkkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5. Det ble i 2009 gjort en vurdering av utlekking fra området av NGI etter pålegg fra SFT (nå Miljødirektoratet). Som en del av dette ble det også foretatt en kartlegging av ledningsnettet og en ny vurdering av tidligere undersøkelser. Det ble konkludert med at det var fare for utlekking til sjø fra eiendommen /5/. NGI skrev i 2009 også en rapport med en sammenstilling av konklusjonene i alle miljøtekniske rapporter som omhandlet Hurum fabrikker skrevet mellom 1999 og 2009 /6/. I 2009 ga Klif (nå Miljødirektoratet) pålegg om å gjennomføre tiltak for å stanse avrenning til sjø fra fabrikkområdet. Dermed ble det utarbeidet en tiltaksplan som beskrev anbefalte tiltak og videre oppfølging /7/. Tiltaksgjennomføringen er nærmere beskrevet i kap Golder gjennomførte i 2015 miljø- og geotekniske grunnundersøkelser på land og i sjø utenfor fabrikken /9/, /18/. Dette ble gjennomført med tanke på videre planlegging av utviklingen av eiendommen i forhold til forurensningssituasjonen, og ev. geotekniske utfordringer på eiendommen og i strandsonen utenfor. Miljørapporten fra 2015 gir også en oppdatert oversikt over eksisterende grunnlagsdata sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Golder utførte jordprøvetaking i totalt 55 sjakter, fordelt på tre delområder; fyllingsområdet, fabrikkområdet og grøntområdet. Inndelingen er basert på tidligere og planlagt arealbruk. Analyseresultatene bekreftet de tidligere undersøkelsene, og påviser at eiendommene er forurenset av miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 2-5. Forurensningen består hovedsakelig av olje, bly, kobber og PAH-forbindelser. Forurensningen er i noen områder påvist ned til 3-4 m dybde. Det er påvist miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 5 (bly og olje) både på fyllingsområdet og fabrikkområdet. De høyeste konsentrasjonene av olje er påvist i to områder på fabrikkområdet, begge nedstrøms murerboden (det tidligere terpentinhuset), som sannsynligvis er kilden til forurensningen av de lettere og tyngre oljeforbindelsene. Løsmassene på eiendommene består hovedsakelig av ca. 2,5-3 m fyllmasser før innsig av vann og sjøbunn av marin leire og silt. Sjaktene rundt det sørligste punktet (304) besto av fyllmasser med mye avfall. Løsmassemektigheten øst på området var liten og det var ca. 1 m til fjell. Sjaktene nordvest på området besto av fyllmasser over sand. Golder prøvetok også grunnvannsbrønnene i 2015, og analyseresultatene påviste at grunnvannet på eiendommene hovedsakelig er forurenset i tilsvarende grad som tidligere undersøkelser har vist. Tungmetallkonsentrasjonene er derimot noe lavere i 2015 (unntatt i brønn 29), mens konsentrasjonen av flere PAH-forbindelser er påvist generelt høyere i 2015 (unntatt i brønn 24 og 27). Det er generelt påvist høye konsentrasjoner av kobber i grunnvannet, tilsvarende tilstandsklasse IV /16/. I én brønn (brønn 15 på fabrikkområdet) er det også påvist svært høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser (tilsvarende tilstandsklasse V) og olje (tilsvarende PNEC*10). Vannet i brønn 15 var også svart på farge, og det luktet olje/løsemidler (for feltlogg henvises det til miljøteknisk rapport /9/). Det er ikke detektert PCB over rapporteringsgrensen til laboratoriet i noen av grunnvannsprøvene. De påviste konsentrasjonene av kobber og olje i grunnvannet stemmer med analyseresultatene fra det som er påvist i jordprøvene, mens de høye PAH-konsentrasjonene i grunnvannet i brønn 15 ikke gjenfinnes i de omkringliggende jordprøvene, der den høyeste påviste konsentrasjon av PAH i nærliggende prøver tilsvarer tilstandsklasse 3. Resultatene fra alle de tidligere gjennomførte grunnundersøkelsene er tilstandsklassifisert iht. Miljødirektoratets «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn» (TA-2553/2009), og sammenstilt i tabeller i vedlegg 2. Høyeste påviste tilstandsklasse for hvert prøvepunkt er vist på kart i Figur 5 (0-1 m) og Figur 6 (> 1 m). Resultatene fra de tidligere grunnvannsundersøkelsene er tilstandsklassifisert iht. Miljødirektoratets «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment» (TA-2229/2007), eller sammenlignet mot PNEC-verdier. Resultatene for de tidligere grunnvannsprøvene er sammenstilt i tabeller i vedlegg 3, og på kart i Figur 7 (vedlegg 4). Rapport nr

15 Figur 5 Kart over prøvepunktene vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Punktene viser masser i toppjorden (0-1 m) /15/. Rapport nr

16 Figur 6 Kart over prøvepunktene vist med høyeste påviste tilstandsklasse (iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Punktene viser masser i dypereliggende jord (> 1 m) /15/. Rapport nr

17 Figur 7 Kart over grunnvannsbrønnene vist med høyeste påviste tilstandsklasse iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sjøvann /16/. Rapport nr

18 4.2 Gjennomførte tiltak i forurenset grunn Utførte tiltak for å stanse utlekking til sjø, med lokalisering av nytt kulvertutløp til sjø, slamsuging av overvannskummer, rørstrekk og delvis slamsuging i kulverten inne på fabrikkområdet er beskrevne i sluttrapport fra 2011 /8/. Det ble valgt en midlertidig løsning for å stanse avrenning til sjø, da dagens avløpssystem skulle skiftes ut i forbindelse med utbyggingen. Forurensede masser som har blitt presset ut i grunnen langs det gamle utløpet fra kulverten, ligger fortsatt igjen i grunnen. Det ble påvist konsentrasjoner av olje tilsvarende tilstandsklasse 5. Sluttrapporten beskriver at de forurensede massene, med påvist innhold av olje i tilstandsklasse 5, må håndteres ved utviklingen av området. Ett år etter tiltaket viste analyser av slam i kummen i enden av kulverten (kum 86) konsentrasjoner av blant annet bly, sink og olje tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5. Dette viser at den nye kummen med sandfang fanger opp det forurensede slammet som kommer i kulverten før det når sjøen. Det viser også at det fortsatt spres forurensede partikler i kulverten, og at det er behov for slamsuging, og utskifting av det eksisterende avløpssystemet ved utvikling av området. Kart over kulverttraséen er vedlagt i vedlegg 5. En nedgravd oljetank ble gravd opp og fjernet vest for el-verkstedet (bygg 112) under tiltaksgjennomføringen i Tanken var hel, men det ble observert noe olje i grunnen under tanken når denne ble fjernet. Dette skyldes trolig overfylling. De forurensede massene ble ikke gravd opp, da det var akseptabelt å la disse ligge til oppstart av utbyggingen. Plassering av oljetanken er vist på kart i vedlegg 5. I forbindelse med sluttrapporteringen i 2011 ble det også tatt vannprøver i flere av kummene på området. Det ble påvist kobber- og sinkkonsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V. Det er også påvist olje i alle kummene, med ett unntak. Beregninger av mengde utslipp til sjø viste at det var kun utslipp av olje som var tilnærmet lik grenseverdien (fra forslag til veileder for undersøkelser av forurenset grunn, risikovurdering og tilstandsklasser, SFT 2008). Etter tiltaket har nå kummen som sto for hovedbidraget av oljeforurensningen fått dykket utløp, som vil begrense utslippet av olje til sjø, samt at rørsystem og kummer innenfor er tømt for slam. Det ble konkludert med at forurensningen hovedsakelig var knyttet til det partikulære materialet i overvannsnettet, og ved å hindre dette i å nå sjøen ville ønsket effekt av tiltaket oppnås. 4.3 Potensielle forurensningskilder I Miljødirektoratets database over eiendommer med grunnforurensning er det ikke registrert lokaliteter med mistanke om eller påvist grunnforurensning innen en radius på 2 km /19/. 5.0 PLANLAGT UTVIKLING I foreliggende reguleringsplan er eiendommene omregulert til bolig/fritidsbolig og næring. Reguleringsplanen vedlagt i vedlegg 1 viser at områdene der det i dag er fyllingsområde og grøntområde er omregulert til å inkludere bolig/fritidsbolig/hotell og friluftsområde land og sjø. Områdene der fabrikkområdet ligger er omregulert til å inkludere forretning/kontor/industri/bolig og friluftsområde land og sjø (se vedlegg 1 for detaljregulering). Det er et ønske fra Anthon B. Nilsen Eiendom AS at arealet som er regulert til boliger/fritidsboliger økes i forhold til gjeldende regulering. Denne prosessen foregår parallelt med utarbeidelsen av denne tiltaksplanen, og videre vurderinger i rapporten forutsetter derfor at disse endringene godkjennes, og at deler av området omreguleres til boligformål. Det planlegges 400 boliger (både permanente boliger og fritidsboliger), i 1-3 etasjer. Parkering vil enten være i tilknytning til boligene, eller som separate parkeringssoner. Det er også planlagt næring i form av maritim næring; båtopplag, showrom og verksted, og kulturnæring med hotell/turisthytte, servering og utstillingsvirksomheter. Hele området vil preges av større eller mindre torv/park/grøntarealer. Skisse i Figur 9 viser ønskede planer for utviklingen av eiendommene. Kart over fasene for utbyggingen er vist i vedlegg 6. I 2015 ble det utført en flom- og vannlinjeberegning for planområde Sageneelva, som er tilgrensende til det aktuelle området /20/. I beregningene ble det benyttet kotehøyden +2,45 for stormflo, med en sikkerhetsmargin Rapport nr

19 på pluss 30 cm. Basert på denne rapporten er det behov for å ta høyde for ev. fremtidige flomsoner, ved å heve terrenget fra dagens kote på ca. +2 til kote +3 for store deler av området. Arealer som skal heves fremkommer av kart i Figur 8. Figur 8 Områdene hvor det er behov for terrengheving (til kote + 3) er vist i farger (gult, blått, rødt og grønt). Rapport nr

20 Figur 9 Planlagt utvikling. Navn på delområder er vist for senere henvisninger i rapporten. Rapport nr

21 6.0 FORURENSNINGSSITUASJON OG KONSEKVENSER FOR PLANLAGT UTVIKLING Det er påvist forurensning på eiendommene som vil ha betydning for videre utvikling av området. Det henvises til kap. 3.2 for Miljødirektoratets akseptkriterier for forurensning i løsmasser for ulike typer arealbruk. Som nevnt i kap. 5.0 er det et ønske fra Anthon B. Nilsen Eiendom AS at arealet til boliger/fritidsboliger økes i forhold til gjeldende regulering. Prosessen med omregulering foregår parallelt med utarbeidelsen av denne tiltaksplanen, og videre vurderinger i rapporten er basert på at disse endringene godkjennes, og at deler av eiendommen omreguleres til boligformål. Forurensningen som er påvist på området tilsvarer tilstandsklasse 2-5 for forurenset grunn. Hovedsakelig er det påvist masser med god tilstand (tilstandsklasse 2) til moderat tilstand (tilstandsklasse 3). I noen områder er det påvist forurensning tilsvarende dårlig og svært dårlig tilstand (hhv. tilstandsklasse 4 og 5). Det er også flere prøver der det ikke er påvist forurensning over normverdi (tilstandsklasse 1). Forurensningssituasjonen innebærer at på større deler av området vil det ikke være behov for, eller i mindre grad være behov for, tiltak knyttet til forurensning, avhengig av om arealbruken faller inn under arealbruken bolig eller næring. På de områdene der det er påvist forurensning tilsvarende dårlig tilstand (tilstandsklasse 4) vil det være behov for tiltak dersom konsentrasjonene er påvist i toppjorden (0-1 m). Masser i tilstandsklasse 4 kan aksepteres i dypereliggende jord dersom en risikovurdering viser at det er forsvarlig. Dette gjelder for både arealbruken bolig og næring. Risikovurderingen omtales i kap I de områdene der det er påvist svært dårlig tilstand (tilstandsklasse 5) vil det, i de områdene der det skal etableres boliger, være krav om at de forurensede massene graves opp og fjernes. Det er ikke tillatt med masser tilsvarende tilstandsklasse 5 i boligområder. I områder der det skal utvikles næringsvirksomhet, vil risikovurderingen vise om det er akseptabelt å la masser tilsvarende tilstandsklasse 5 bli liggende i dypereliggende jord. I tilfeller der massene overstiger de stedsspesifikke akseptkriteriene er det behov for å utføre tiltak. Aktuelle tiltak kan være fjerning eller tildekking av de forurensede massene. Ettersom terrenget på store deler av området skal heves (med 0,5-2,5 m) på bakgrunn av flomsoneberegningene, vil tilstandsklassekravet være oppfylt i øvre meter på deler av det aktuelle utbyggingsområdet. Videre er det gjort risikovurderinger for å beregne hvorvidt tilstandsklasse 4 og 5 kan ligge igjen i grunnen dypere enn 1 m. 7.0 RISIKOVURDERING 7.1 Helsebaserte akseptkriterier Miljødirektoratets beregningsmodell for risikovurdering av forurenset grunn (SFT 99/01 rev. 2013) er benyttet for å beregne helsebaserte, stedsspesifikke akseptkriterier ut fra arealbruk, eksponeringsveier og -tider som vil være aktuelle for den planlagte utviklingen av eiendommene. Iht. planene er akseptkriterier for følgende arealbrukskategorier beregnet: «Boligområder» (inkluderer permanente boliger og fritidsboliger, park og grøntstruktur, samt parkeringsplasser i tilknytning til boligene) «Sentrumsområder, kontor og forretning» (inkluderer næringsformål og torg, heretter kalt næring) Miljødirektoratets beregningsmodell forutsetter eksponering for forurensning via standard definerte eksponeringsveier: via munn, hud, støv, gass, konsum av forurenset grunnvann (drikkevann), grønnsaker eller fisk som kan ha tatt opp forurensning. Det vil ikke være aktuelt å benytte grunnvannet som drikkevann for området, og dyrking av grønnsaker er også vurdert som uaktuelt, pga. overflatemassene er uegnede for dyrking, og ved ev. oppfylling av arealene er eksponering via grønnsaker irrelevant. Rapport nr

22 De benyttede eksponeringstidene for arealbruk «boligområder» har ikke skilt mellom områder regulert til permanente boliger og områder regulert til fritidsboliger. Det er kun brukt den mest konservative tilnærmingen, og lagt til grunn eksponeringstider for permanente boliger. Dette sikrer at alle boligområdene vil tilfredsstille akseptkriteriene for permanente boliger, og vil kunne brukes som dette. For arealbruken «næring» er det gjort to risikovurderinger. Én for de områdene der det står/vil bygges bygg, og én for området som planlegges som torg, dvs. uten bygg. Dette skyldes at noen av forurensningsparameterne som er påvist er svært utslagsgivende for innendørsatmosfære, og dette er ikke relevant for et torg. Eksponeringsveier og -tider som ble brukt som inputparametere i risikovurderingene er vist i Tabell 3. Tabell 3 Eksponeringsveier og -tider brukt i risikovurderingene. Arealbruk Eksponeringsvei Eksponeringstid Boliger Sentrumsområder, kontor og forretning Sentrumsområder, kontor og forretning uten innendørsatmosfære Oppholdstid innendørs (barn og voksne) Inntak av "lokal" fisk Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Inntak av "lokal" fisk Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Inntak av "lokal" fisk 365 dager/år, 24 timer/dag 10 % av totalt fiskeinntak 20 dager/år, 8 timer/ dag 220 dager/ år, 8 timer/ dag 10 % av totalt fiskeinntak 0 (ingen bygg) 0 (ingen bygg) 10 % av totalt fiskeinntak Undersøkelsene som er gjennomført har påvist at det er ulike typer masser på området. Dette sees spesielt på analyse av totalt organisk innhold (TOC, som varierer fra ca. 1 % til ca. 4 %). Området som er betegnet som «fyllingsområdet», i vest, består av utfylte masser, i form av rivningsmasser og avfall, og har de høyeste påviste TOC-konsentrasjonene. «Fabrikkområdet» er naturlig grunn, og har et lavere TOC-innhold. Basert på dette, er det utført en risikovurdering for hver av arealbruksformålene innenfor hvert av de to områdetypene. Ettersom hovedkilden til påvist forurensning og spredningsområdet ligger innenfor både arealbruken «boligområder» og «næring» (med og uten bygg) er det utført følgende risikovurderinger; «Fyllingsområdet» - arealbruk «boligområder» (inkluderer «Kystby I») «Fabrikkområdet» - arealbruk «boligområder» (inkluderer «Kystby II», «Fjellby», «Casa Blanca» og boligområdet mellom «Fjellby» og «Tegltorget»). - arealbruk «næring» med bygg (inkluderer den maritime næringen og «Tegltorget» der det er/skal bygges bygninger). - arealbruk «næring» uten bygg (inkluderer utendørsanlegg ved «Tegltorget»). Risikovurderingene er utført basert på konsentrasjonene påvist ved prøvetakingen i For flere inngangsparametere og fullstendige resultater fra risikovurderingene vises det til vedlegg Boligområder Miljødirektoratet skiller mellom toppjord (mindre enn 1 m overdekning) og dypereliggende masser (mer enn 1 m overdekning). Iht. Figur 3 skal toppjorden i boligområder tilsvare tilstandsklasse 2 eller lavere. Ettersom det er påvist forurensning i toppjorden som overskrider akseptkriteriet er det behov for å fjerne eller tildekke de forurensede massene tilsvarende tilstandsklasse 3 eller høyere i toppjorden. Rapport nr

23 Boligområdet «Kystby I» Den utførte stedsspesifikke risikovurderingen viser at de beregnede akseptkriteriene for boligområdet «Kystby I» tilsvarer tilstandsklasse 3 for kvikksølv og benzen. For alle de andre parameterne er de beregnede akseptkriteriene over tilstandsklasse 4, og akseptkriteriene er derfor justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 4, da masser i tilstandsklasse 5 ikke kan aksepteres (jf. Figur 3). De stedsspesifikke akseptkriteriene for dypereliggende masser i boligområdet «Kystby I» er vist i Tabell 4. Tabellen viser både de beregnede og de anvendte akseptkriteriene (vist i fet skrift på grå bakgrunn). De påviste forurensningsverdiene som overstiger akseptkriteriene er vist med rød skrift. Tabell 4 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruken i boligområdet Kystby I). Parameter Høyeste påviste verdi Boligområdet "Kystby I" Anvendte akseptkriterier Beregnede akseptkriterier Arsen * Bly * Kadmium 13 30* 391 Kvikksølv 1,5 2,8 2,8 Kobber * Sink * Krom * Nikkel * PCB 7 0,068 5* 7,0 PAH 16 13,7 150* 659 Benzo(a)pyren 1,3 15* 66 Alifater C8-C10 i.p. 50* AlifaterC10-C12 i.p. 300* Alifater C12-C * Benzen 0,045 0,04 0,04 * konsentrasjonene er justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 4, da beregningene gir konsentrasjoner som overskrider disse Boligområder «Kystby II», «Fjellby» og «Casa Blanca» Den utførte stedsspesifikke risikovurderingen viser at de beregnede akseptkriteriene for dypereliggende masser i boligområdet «Kystby II, «Fjellby» og «Casa Blanca» tilsvarer tilstandsklasse 3for flyktige alifater (C8- C10), tilstandsklasse 3 for flyktige alifater (C10-C12) og kvikksølv, og tilstandsklasse 4 for PCB7. For alle de andre parameterne er de beregnede akseptkriteriene over tilstandsklasse 4, og akseptkriteriene er derfor justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 4, da masser i tilstandsklasse 5 ikke kan aksepteres (jf. Figur 3). De stedsspesifikke akseptkriteriene for dypereliggende masser i boligområdet «Kystby II, «Fjellby» og «Casa Blanca» er vist i Tabell 5. Tabellen viser både de beregnede og de anvendte akseptkriteriene (vist i fet skrift på grå bakgrunn). De påviste forurensningsverdiene som overstiger akseptkriteriene er vist med rød skrift. Rapport nr

24 Tabell 5 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruken i boligområdet «Kystby II», «Fjellby» og «Casa Blanca». Parameter Høyeste påviste verdi Anvendte akseptkriterier Boliger nord og sør Beregnede akseptkriterier Arsen * Bly * Kadmium 5,3 30* 452 Kvikksølv 1,8 2,8 2,8 Kobber * Sink * Krom * Nikkel * PCB 7 0,0306 1,9 1,9 PAH 16 23,7 150* 167 Benzo(a)pyren 1,1 15* 17 Alifater C8-C AlifaterC10-C Alifater C12-C * * konsentrasjonene er justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 4, da beregningene gir konsentrasjoner som overskrider disse Sentrumsområder, kontor og forretning (næring) Toppjorden (0-1 m) i næringsområder skal iht. Figur 4 tilsvare tilstandsklasse 3 eller lavere. Ettersom det er påvist forurensning som overskrider dette akseptkriteriet er det behov for å fjerne eller tildekke de forurensede massene i toppjorden som tilsvarer tilstandsklasse 4 eller høyere. Akseptkriteriene for et område vil variere avhengig av om det er bebyggelse der eller ikke. Dersom det er bebyggelse der vil innendørsatmosfære være den styrende eksponeringsveien, og spesielt der det er påvist flyktige forbindelser vil denne eksponeringsveien gi lave grenseverdier for human helse. Det anbefales derfor, på bakgrunn av dette, at det utføres en stedsspesifikk risikovurdering for å beregne stedsspesifikke akseptkriterier dersom gass i bygg ikke er en relevant eksponeringsvei. Det er i risikovurderingene under derfor skilt mellom næringsområde med bygninger (innendørsatmosfære) og næringsområde uten bygninger (der innendørsatmosfære ikke er relevant) Næring med bebyggelse (innendørsatmosfære) Denne risikovurderingen inkluderer den maritime næringen, og den delen av «Tegltorget» der det er/skal etableres bygninger. Den stedsspesifikke risikovurderingen viser at akseptkriteriene for dypereliggende masser i næringsområdet med bebyggelse tilsvarer tilstandsklasse 4 for PCB7, og alifater C8-C10, og tilstandsklasse 5 for kadmium, kvikksølv, PAH16, benzo(a)pyren og alifater C10-C12. For de andre parameterne er de beregnede akseptkriteriene over tilstandsklasse 5, og akseptkriteriene er derfor justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 5, da nivåer som overskrider tilstandsklasse 5 ikke kan aksepteres (jf. Figur 4). Rapport nr

25 De stedsspesifikke akseptkriteriene for dypereliggende masser for arealbruk «næring» med bebyggelse er vist i Tabell 6. Tabellen viser både de beregnede og de anvendte akseptkriteriene (vist i fet skrift på grå bakgrunn). De påviste forurensningsverdiene som overstiger akseptkriteriene er vist med rød skrift. Tabell 6 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruk «næring» med bebyggelse. Parameter Høyeste påviste verdi Næring inkl. innendørsatmosfære Anvendte akseptkriterier Beregnede akseptkriterier Arsen * Bly * Kadmium 5, Kvikksølv 1, Kobber * Sink * Krom * Nikkel * PCB 7 0,0306 1,9 1,9 PAH 16 23, Benzo(a)pyren 1, Alifater C8-C AlifaterC10-C Alifater C12-C * * konsentrasjonene er justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 5, da beregningene gir konsentrasjoner som overskrider disse Næring uten bebyggelse Som nevnt tidligere i kap vil næringsområder uten bebyggelse (ingen innendørsatmosfære) ha andre akseptkriterier enn der det er oppført bygg. Dette skyldes at det ikke vil være noen oppholdstid innendørs, altså utgår gass som eksponeringsvei. Denne risikovurderingen gjelder dermed kun den delen av «Tegltorget» der det ikke vil etableres bygninger. Akseptkriteriene for toppjorden (0-1 m) vil være de samme som for alle næringsområder, og skal iht. Figur 4 tilsvare tilstandsklasse 3 eller lavere. Den utførte stedsspesifikke risikovurderingen viser at akseptkriteriene for dypereliggende masse i næringsområdet uten bebyggelse (deler av «Tegltorget») tilsvarer tilstandsklasse 4 for PCB7, og tilstandsklasse 5 for kadmium, PAH16, benzo(a)pyren. For de andre parameterne er de beregnede akseptkriteriene over tilstandsklasse 5, og akseptkriteriene er derfor justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 5, da nivåer som overskrider tilstandsklasse 5 ikke kan aksepteres (jf. Figur 4). De stedsspesifikke akseptkriteriene for dypereliggende masser for arealbruk «næring» uten bebyggelse er vist i Tabell 7. Tabellen viser både de beregnede og de anvendte akseptkriteriene (vist i fet skrift på grå bakgrunn). Ingen av de påviste forurensningsverdiene overstiger akseptkriteriene. Rapport nr

26 Tabell 7 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier (mg/kg) for dypereliggende masser (> 1 m) for arealbruk «næring» uten bebyggelse. Parameter Høyeste påviste verdi Næring ekskl. innendørsatmosfære Anvendte akseptkriterier Beregnede akseptkriterier Arsen * Bly * Kadmium 5, Kvikksølv 1, * Kobber * Sink * Krom * Nikkel * PCB 7 0,0306 1,9 1,9 PAH 16 23, Benzo(a)pyren 1, Alifater C8-C * AlifaterC10-C * Alifater C12-C * * konsentrasjonene er justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 5, da beregningene gir konsentrasjoner som overskrider disse. 7.2 Spredningsbaserte akseptkriterier Generelt vil fare for spredning av forurensning fra jord til miljøet rundt være knyttet til spredning via grunnvann, under anleggsarbeider eller ved diffusjon av gass inn i bygninger på området. Andre potensielle spredningsveier kan være via planter og mikroorganismer eller ras og erosjon. Spredning av forurensning knyttet til anleggsarbeider kan foregå ved graving og uforsvarlig håndtering av oppgravde masser i forbindelse med mellomlagring, transport og disponering. Slik spredning unngås ved at det utarbeides tiltaksplaner for alle arbeider som omfatter graving i forurenset grunn Spredning via grunnvann til resipient For å vurdere om utlekking av forurensning kan være skadelig for det akvatiske miljøet i sjøen utenfor eiendommene, kan man ta utgangspunkt i både de påviste konsentrasjonene i jorda, og konsentrasjonene påvist i grunnvannet. For å vurdere om konsentrasjonene i jorda kan føre til skadelig utlekking i sjøen, benyttes Miljødirektoratets beregningsverktøy og de målte konsentrasjonene i jorda til å beregne utlekking til resipienten. I Vannforskriften er det i 4 satt følgende miljømål for overflatevann: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand». Miljødirektoratets «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /21/, er benyttet for sammenligning av de beregnede verdiene. Årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard er satt for å beskytte mot negative effekter etter langtids (kronisk) eksponering. Det foreligger ikke miljøkvalitetsstandarder for oljeforbindelser, og oljekonsentrasjonene er derfor sammenlignet med PNEC verdier. Det er gjort en beregning for utlekking fra «fyllingsområdet» og en for «fabrikkområdet», vist i hhv. Tabell 8 og Tabell 9. Tabellene viser de beregnede verdiene i resipienten basert på maksimal og gjennomsnittlig påvist Rapport nr

27 forurensningskonsentrasjon i jordprøvene. Tabellen viser også verdier i resipient forutsatt høyeste påviste verdi i grunnvannet og modellens fortynningsfaktor. Konsentrasjonene som overskrider «God tilstand», iht. Miljødirektoratets grenseverdier for «Klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /21/, er vist med rød skrift. De beregnede verdiene i resipienten er alle under grenseverdiene for god tilstand, både for utlekking fra «fyllingsområdet» og «fabrikkområdet», dersom man tar utgangspunkt i de gjennomsnittlige (mest representative) konsentrasjonene påvist i jorda. Dersom man tar utgangspunkt i maksimalt påviste konsentrasjoner i jorda, er alle de beregnede verdiene i resipienten også under grenseverdien for god tilstand, med unntak av kobber- og sinkverdiene som vil kunne lekke ut fra «fyllingsområdet». Dersom man tar utgangspunkt i de høyest påviste konsentrasjonene i grunnvannet, og modellens beregnede fortynning, viser beregningene at alle verdiene i resipienten vil være langt under grenseverdiene for god tilstand. Dette skyldes hovedsakelig at det er en meget stor fortynning i resipienten, ettersom dette er Oslofjorden. Tabell 8 «Fyllingsområdet». Beregnede konsentrasjoner (maksimale og gjennomsnittlige) i resipient (µg/l), samt verdier i resipient basert på høyeste påviste verdier i grunnvannet og modellens fortynningsfaktor. Konsentrasjonene som overskrider «God tilstand», iht. Miljødirektoratets grenseverdier for «Klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /21/, er vist med rød skrift. Parameter Høyeste målte konsentrasjon i grunnvannet Verdi i resipient forutsatt fortynning* Beregnet verdi i resipient** Maks Middel Grenseverdi for god tilstand (EQSverdi) Arsen <0,5 0,0004 0,2 0,03 0,6 Bly <0,5 0,0004 0,3 0,1 1,3 Kadmium <0,05 0,0004 0,04 0,01 0,2 Kvikksølv <0,02 0, ,001 0,0002 0,047 Kobber 2,11 0,0033 5,2 0,3 2,6 Sink <4 0,0031 6,1 0,7 3,4 Krom <0,9 0,001 0,01 0,005 3,4 Nikkel 0,856 0,001 0,2 0,05 8,6 PCB i.p. - 0, , ,002*** Benzo(a)pyren <0,010 0, , , ,00017 Alifater (C12-C35) i.p. - 0, , *** * basert på beregnet fortynningsfaktor i modellen; 641 ** basert på modellens maksimale / gjennomsnittlige jordkonsentrasjon *** PNEC Rapport nr

28 Tabell 9 «Fabrikkområdet». Beregnede konsentrasjoner (maksimale og gjennomsnittlige) i resipient (µg/l), samt verdier i resipient basert på høyeste påviste verdier i grunnvannet og modellens fortynningsfaktor. Parameter Verdi i Grenseverdi Høyeste målte resipient Beregnet verdi i resipient** for god konsentrasjon i forutsatt tilstand (EQSverdi) grunnvannet fortynning* Maks Middel Arsen 2,77 0,004 0,1 0,02 0,6 Bly 1,32 0,002 0,5 0,04 1,3 Kadmium <0,05 0, ,02 0,003 0,2 Kvikksølv 0,043 0,0001 0,001 0,0001 0,047 Kobber 7,61 0,01 2,1 0,1 2,6 Sink 32,3 0,05 1,5 0,3 3,4 Krom 1,7 0,002 0,04 0,005 3,4 Nikkel 4,62 0,007 0,2 0,04 8,6 PCB i.p. - 0, , ,002*** Antracen 1,59 0,002 0,0005 0,0001 0,1 Pyren 4,4 0,006 0,001 0,0002 0,023 Benzo(a)pyren 0,018 0, ,0001 0, ,00017 Benso(ghi)perylen 0,024 0, ,0001 0, ,00082 Alifater (C8-C10) 166 0,2 1,0 0,4 40*** Alifater (C10-C12) 514 0,7 0,3 0,2 1000*** Alifater (C12-C35) ,7 0,0001 0, *** * basert på beregnet fortynningsfaktor i modellen; 705 ** basert på modellens maksimale / gjennomsnittlige jordkonsentrasjon *** PNEC Spredning via gass (diffusjon inn i bygninger) Risikovurderingsmodellen beregner konsentrasjonene i innendørsluft basert på konsentrasjonene av de flyktige parameterne i jordprøvene. Konsentrasjonene er sammenlignet med administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære, der grenseverdien angir maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen i en periode på åtte timer /22/. På fyllingsområdet er det kun påvist flyktige forbindelser i form av benzen i én prøve i På fabrikkområdet er påvist høye konsentrasjoner av flyktige oljeforbindelser (alifater > C8-C10 og C10-C12). På bakgrunn av dette er diffusjon av gass vurdert som en spredningsvei for human risiko. Konsentrasjonen av benzen i innendørsluft, basert på denne ene verdien, er beregnet til 0, mg/l. Konsentrasjonen er godt under Arbeidstilsynets grenseverdi for benzen på 0,003 mg/l. Selv om Arbeidstilsynets grenseverdier er basert på åtte timer pr. dag, er den beregnede konsentrasjonen for benzen så langt under grenseverdien, at dette vil være akseptabelt også for arealbruk «boliger». I det aktuelle området der de flyktige forbindelsene er påvist, er det aktuelt å se på risikoen for forhøyde konsentrasjoner i innendørsluft for arealbruken boliger og næring (med bebyggelse). For de påviste flyktige alifatene C8-C10 og C10-C12 er konsentrasjonen i innendørsluft beregnet til hhv. 0,1 mg/l og 0,04 mg/l, beregnet ut fra maksimale konsentrasjoner i jordprøvene. Basert på gjennomsnittlige konsentrasjoner i jordprøvene er konsentrasjonene beregnet til hhv. 0,04 mg/l og 0,02 mg/l. Det finnes ingen grenseverdier for alifater C8-C10 og C10-C12 i innendørsluft, men til sammenligning vises det til Arbeidstilsynets grenseverdier Rapport nr

29 for oljedamp. Denne sammenligningen viser at den beregnede konsentrasjonen i innendørsluft av de letteste alifatene >C8-C10 (0,1 mg/l) overskrider Arbeidstilsynets grenseverdi for oljedamp på 0,05 mg/l. 8.0 DISKUSJON AV FORURENSNINGSTILSTAND, RISIKOVURDERING OG BEHOV FOR TILTAK For relativt store arealer er det behov for å gjøre tiltak knyttet til påvist forurensning i grunnen. Området er regulert til ulike arealbruk, og avhengig av arealbruken viser de stedsspesifikke akseptkriteriene om det er behov for tiltak eller ikke. Masser fra en del av området kan være uakseptable for arealbruken på stedet de ligger, mens de er akseptable på en annen del av området (pga. mindre sensitiv arealbruk). Dette åpner for, og støtter mulighetene for, omdisponering av massene og gjenbruk internt på tiltaksområdet. De utførte risikovurderingene for dypereliggende masser viser at akseptkriteriene for planlagt arealbruk er overskredet i noen delområder. Det er derfor behov for å fjerne de forurensede massene som overskrider akseptkriteriene, og dekke over masser som ikke kan aksepteres i topplaget, men som kan aksepteres i dypere lag. Dette gjelder deler av områdene med planlagt arealbruk boliger («Kystby I»), i tillegg til ev. området kalt «Tegltorget». Risikovurderingsmodellen til Miljødirektoratet tar ikke høyde for ev. fri fase oljeforurensning som kan befinne seg i jordmasser. Ettersom det ved murerboden og nedstrøms denne, er påvist svarte jordmasser, med tyktflytende seigt innhold, mistenkes det at massene kan inneholde fri fase olje. Dette avgjøres når man starter å grave i massene. Dersom det påvises oljeforurensning i form av fri fase, klassifiseres dette som farlig avfall (overskrider tilstandsklasse 5), og det er ikke tillatt å la dette ligge igjen etter gravearbeider. Tiltaket som ble gjennomført i 2011 for å stanse avrenning til sjø var en midlertidig løsning, ettersom dagens avløpssystem skal skiftes ut i forbindelse med planlagt utbygging. De forurensede massene som ligger igjen i grunnen etter tiltaket ved kulvertutløpet (påvist olje i tilstandsklasse 5), overskrider akseptkriteriene for boligområder, og må fjernes. Kart over kulverttraséen er vist i vedlegg 8. De forurensede massene som ligger igjen i grunnen der den nedgravd oljetanken ble gravd opp, må prøvetas og håndteres iht. akseptkriteriene for aktuell arealbruk. Området hvor tanken var nedgravd er vist på kart i vedlegg 9. Tabell 10 viser en oppsummering av gjeldende stedsspesifikke akseptkriterier for human helse, basert på Miljødirektoratets veileder og utførte risikovurderinger, samt kommentarer i forhold til påvist forurensning. Spredningsvurderingene viser at det ikke er fare for skadelig utlekking til sjø slik massene ligger i dag, unntatt for kobber og sink som overskrider grenseverdiene (basert på maksimal konsentrasjon i jordmassene). Massene i prøvepunktet hvor de høyeste kobber- og sinkkonsentrasjonene er påvist, overskrider akseptkriteriene for planlagt arealbruk, og vil bli fjernet. Når kilden til de høye konsentrasjonene er fjernet vil det ikke lenger være spredningsfare. Oljekonsentrasjonen som ble påvist i brønn 15, som ligger nedstrøms kildeområdet til oljeforurensningen (murerboden), er svært høy. Dette skyldes mest sannsynlig at brønnen er satt ned i svært oljeforurensede masser, som kommer fra kildeområdet, eller i massene som har lekket ut fra kulverten (som ligger rett i nærheten). Det vil bli iverksatt tiltak ved denne brønnen ved utgraving av forurensede masser. Fremtidig prøvetaking i brønnen vil kunne verifisere at tiltaket har hatt effekt og at forurensningen er fjernet. Det er hovedsakelig påvist høye konsentrasjoner av flyktige oljeforbindelser sentralt på området (regulert til boliger og torg, mellom «Kystby II» og «Fjellby»). Risikovurderingene indikerer at diffusjon av disse flyktige oljeforbindelsene inn i bygninger kan være et problem, på de delene av området der det er/skal etableres bygg. De beregnede konsentrasjonene for flyktige oljeforbindelser i inneluft er sammenlignet med Arbeidstilsynets grenseverdier, da det ikke finnes grenseverdier for boliger. For boliger vil dette nødvendigvis være strengere. For å verifisere konsentrasjonene må det utføres målinger av oljedamp i inneluft i nærliggende bygninger. Kartene i Figur 10 og Figur 11 (samt i vedlegg 10) viser tilstandsklassifiseringen av massene i hhv. toppjorden (0-1 m) og dypereliggende jord (> 1 m). Klassifiseringene er basert på den høyeste påviste tilstandsklassen i hvert prøvepunkt. På kartene er området delt inn i 15 delområder, og ønsket arealbruk er synliggjort. Kartet Rapport nr

30 over tilstanden i toppjorden viser tilstandsklassene for hvert delområde uavhengig av behov for tiltak. I kartet over tilstanden i de dypereliggende massene er kun delområdene hvor det er behov for tiltak/behovet må verifiseres ved utgraving (i tilstøtende boligområde), som er vist med skravur. Beskrivelse av håndteringen av massene i hvert delområde følger i kap Masseberegninger viser at forurensede masser tilsvarende tilstandsklasse 5, som må leveres til godkjent deponi, utgjør i størrelsesorden m 3. Masser tilsvarende tilstandsklasse 3-4, som kan gjenbrukes på eiendommen, utgjør i størrelsesorden m 3. Rapport nr

31 Tabell 10 Stedsspesifikke akseptkriterier for planlagt arealbruk. Dybde Akseptkriterier Kommentar påvist forurensning 0 1 m Tilstandsklasse 2 eller lavere > 1 m Tilstandsklasse 4, med følgende unntak der stedsspesifikke akseptkriterier gjelder: Kvikksølv: 2,8 mg/kg Benzen: 0,04 mg/kg Boliger "Kystby I" Påvist tilstandsklasse 1 5. Behov for tiltak. Masser tilsvarende tilstandsklasse 5 må fjernes. Masser tilsvarende tilstandsklasse 3 eller 4 må fjernes eller tildekkes med 1 m rene masser. Akseptkriteriene er overskredet for bly, alifater C12 C35 og benzen. Behov for tiltak. Masser som overskrider akseptkriteriet må fjernes. Boliger "Kystby II", "Fjellby" og "Casa Blanca" Påvist tilstandsklasse 1 4. Behov for tiltak. Masser 0 1 m Tilstandsklasse 2 eller lavere tilsvarende tilstandsklasse 3 eller 4 må fjernes eller tildekkes med 1 m rene masser. > 1 m Tilstandsklasse 4, med følgende unntak der stedsspesifikke akseptkriterier gjelder: Kvikksølv: 2,8 mg/kg PCB: 1,9 mg/kg Alifater C8 C10: 10 mg/kg Alifater C10 C12: 66 mg/kg 0 1 m Tilstandsklasse 3 eller lavere > 1 m Tilstandsklasse 5, med følgende unntak der stedsspesifikke akseptkriterier gjelder: Kadmium: 452 mg/kg Kvikksølv: 14 mg/kg PCB: 1,9 mg/kg PAH: 276 mg/kg Benzo(a)pyren: 28 mg/kg Alifater C8 C10: 47 mg/kg Alifater C10 C12: 327 mg/kg 0 1 m Tilstandsklasse 3 eller lavere > 1 m Tilstandsklasse 5, med følgende unntak der stedsspesifikke akseptkriterier gjelder: Kadmium: 452 mg/kg PCB: 1,9 mg/kg PAH: 329 mg/kg Benzo(a)pyren: 33 mg/kg Akseptkriteriene er overskredet for bly og alifater C8 C10 og C10 C12. Behov for tiltak. Masser som overskrider akseptkriteriet må fjernes. Næring med bebyggelse Påvist tilstandsklasse 1 4. Behov for tiltak. Masser tilsvarende tilstandsklasse 4 må fjernes eller tildekkes med 1 m rene masser. Akseptkriteriene er overskredet for alifater C8 C10 og C10 C12. Behov for tiltak. Masser som overskrider akseptkriteriet må fjernes. Næring uten bebyggelse Påvist tilstandsklasse 1 4. Behov for tiltak. Masser tilsvarende tilstandsklasse 4 må fjernes eller tildekkes med 1 m rene masser. Ingen overskridelse av akseptkriteriene påvist. Massene må likevel undersøkes for mistanke om fri fase olje i grunnen, og ev. fri fase må fjernes. Rapport nr

32 Figur 10 Tilstandsklassifisering av massene i toppjorden (0-1 m), vist med den høyeste påviste tilstandsklassen i hvert prøvepunkt. Området er inndelt i 15 delområder, og ønsket arealbruk er synliggjort. Kartet viser også områdene der det er behov for terrengheving. Rapport nr

33 SAGENE SEIL - TILTAKSPLAN FORURENSET GRUNN Figur 11 Tilstandsklassifisering av massene i dypereliggende jord (> 1 m), der det er behov for tiltak. Klassifiseringene er basert på den høyeste påviste tilstandsklassen i hvert prøvepunkt. Området er inndelt i 15 delområder, og ønsket arealbruk er synliggjort. Kartet viser også områdene der det er behov for terrengheving. Rapport nr

34 9.0 TILTAK FOR Å HINDRE SPREDNING OG EKSPONERING AV FORURENSING Samtidig som det er behov for fjerning av forurensede masser, er det også krav til terrengheving på deler av området i forkant av utviklingen. Områdene hvor det er behov for heving av terrenget er også vist på kartene i Figur 10 og Figur 11. Behovet for terrengheving skyldes tilpasninger til klima og fremtidig havnivåstigning. Behovet for terrengheving fremmer tildekking av forurenset masse som tiltaksløsning, ettersom det uansett er nødvendig med tilføring av masser for å oppnå forsvarlig kotehøyde, i forkant av ny boligoppføring. Dette vil spesielt være aktuelt for boligområdet vest og sør på området. Intern gjenbruk og tildekking som tiltaksløsning vil medføre at en mindre andel forurenset masse vil måtte skiftes ut. I det etterfølgende beskrives håndteringen av forurensningen for delområdene vist på kartene i Figur 10 og Figur Utgravde masser Normalt er følgende spredningsveier for forurensning relevante ved et terrenginngrep: via uforsvarlig håndtering av oppgravde masser (i forbindelse med mellomlagring, transport og disponering), vann (grunnvann og overflatevann) og luft (gass og støv). Forurensningen kan i teorien utgjøre en risiko for helse og miljø, men risikoen anses som å være svært liten dersom retningslinjene i denne tiltaksplanen følges (jf. Kap. 8.0 og Oppgraving og sortering Generelt skal all graving foregå forsiktig og lagvis, i tilfellet det påtreffes lag med masser med annen karakter, som ev. kan være forurenset. Masser som skiller seg ut mht. avfallsinnhold, lukt eller farge skal holdes separat for prøvetaking. Tildekningslag/bærelag, øvrig fyllmasse, avfallsfraksjoner og naturlig grunn holdes separat. Naturlig grunn (leire), og fjell og ev. stein i massene (> 20 mm) som ikke er synlig tilgriset, betraktes som rene, og kan disponeres fritt. Asfalt og avfall sorteres ut og kan leveres som egne fraksjoner direkte til godkjent mottak hvis praktisk mulig Toppjord (0-1 m) Delområde 2, 6 og 13 Massene tilsvarer tilstandsklasse 1, rene masser, og kan aksepteres i toppjord. Massene kan disponeres fritt. Delområde 5 og 10 Massene tilsvarer tilstandsklasse 2, og kan aksepteres i toppjord. Massene kan gjenbrukes fritt på området, men dersom massene kjøres ut av området må de leveres godkjent deponi. Delområde 1, 8, 11 og 14 Massene tilsvarer tilstandsklasse 3, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene kan gjenbrukes dypere enn 1 m på området. Masser som kjøres ut av området skal leveres godkjent deponi. I områdene 8 og 11 er det behov for å øke terrenget med ca. 0,5 m. Det anbefales derfor at tiltaket her består i å grave bort øvre 0,5 m av det forurensede topplaget, for deretter å fylle på med 1 m rene masser. Dette vil redusere masseutskiftningskostnadene, ettersom kostnadene er større ved å levere forurensede masser til deponi enn ved å kjøpe rene masser. Massene som graves bort kan mellomlagres på området for gjenbruk i andre delområder med tilsvarende, eller høyere, forurensningsnivå. Delområde 3a, 3b, 3c og 3d Massene i delområdene 3a, 3b og 3c er kun karakterisert ved et fåtall prøver, og det er påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2, unntatt i delområde 3b, der det kun foreligger én prøve tilsvarende tilstandsklasse 1. Ettersom arealbruken for områdene er «boliger», og det er påvist forurensning i toppjorden, må det tas Rapport nr

35 oppfølgende prøver for å verifisere at massene tilsvarer tilstandsklasse 1 eller 2, og dermed tilfredsstiller akseptkriteriene for «boligområder». Delområde 4 Delområdet er inndelt i tre mindre områder; 4a, 4b og 4c, samt samlearealet kalt 4. 4a: Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene er tilknyttet spredningsrisiko, ettersom de inneholder høye konsentrasjoner av kobber og sink. Massene må derfor lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. 4b: Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene kan gjenbrukes dypere enn 1 m på området innenfor arealbruken «næring», i områder der det allerede foreligger masser i tilstandsklasse 5, men det anbefales å laste massene rett på bil for transport til godkjent deponi. 4c: Massen tilsvarer tilstandsklasse 4, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene kan bli liggende dersom de tildekkes med 1 rene masser. Massene som kjøres ut av området skal leveres godkjent deponi. 4: Består av resten av området eksklusive 4a, 4b og 4c. Massene i området består av tilsvarende type masser, men det foreligger ingen analyser. Massene må enten håndteres i samsvar med føringene beskrevet over for 4a, 4b og 4c; altså kan de ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger», eller så må det tas supplerende prøver som kan påvise forurensningstilstanden og at massene ev. kan bli liggende. Delområde 7 Massene tilsvarer tilstandsklasse 4, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene kan gjenbrukes dypere enn 1 m på området, men ettersom det er påvist høye oljekonsentrasjoner, spesielt i massene dypere enn 1 m, som kan innebære en spredningsrisiko, anbefales det å laste massene rett på bil for transport til godkjent deponi. Delområde 9a og 9b Områdene karakteriseres av den høyest påviste forurensningen på området, og inkluderer både kildeområdet ved murerboden og den største delen av spredningsområdet. Det er hovedsakelig oljeforbindelser, både flyktige og tyngre oljer som er påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5. Størstedelen av forurensningen er påvist dypere enn 1 m. Dette betyr at selv om massene i topplaget ikke utløser behov for tiltak, medfører massene i dypereliggende lag behov for oppgraving og tiltaksgjennomføring. 9a: Massene tilsvarer tilstandsklasse 3 og 4, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «boliger». Massene kan gjenbrukes dypere enn 1 m på området, men ettersom det er påvist høye oljekonsentrasjoner, spesielt i massene dypere enn 1 m, som kan innebære en spredningsrisiko, anbefales det at massene fra dette området lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. 9b: Store deler av området besår av bygninger, og det er derfor begrenset med prøver. Prøvene som foreligger viser at massene i topplaget tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser) eller tilstandsklasse 2, med ett unntak. Unntaket er prøven rett nedstrøms hovedkilden til oljeforurensningen (murerboden), der det er påvist tilstandsklasse 5 (markert med prøvenr. 7 på kartet i Figur 5 og Figur 10. Dette punktet ligger innenfor boligområdet «Fjellby», og konsentrasjonen i massene kan ikke aksepteres ved denne arealbruken. Det er også her den oppgravde oljetanken, som ble fjernet i 2010, lå, og det vil sannsynligvis være behov for å fjerne oljeforurensede masser herfra. Massene må lastes direkte på bil for transport til godkjent deponi. Den resterende delen av delområdet 9b er regulert til «næring» kalt «Tegltorget». Tiltaksbehovet her avhenger av om området skal være bebygget, eller kun bestå av et åpent torg. I dette området må det graves forsiktig, og det må forventes å påtreffe oljeforurensede masser. Massene i øvre meter som ikke er synlig forurenset kan graves forsiktig av, og legges til side for mellomlagring og gjenbruk (jf. kap.9.1.3). 9c: Massene langs den tidligere kulverttraséen er påvist forurenset tilsvarende tilstandsklasse 5, som er uakseptabelt ved arealbruk «boligområde». Massene i dette området må lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. NB. Dersom det i delområde 9a, 9b og 9c påtreffes fri fase olje, skal dette håndteres som farlig avfall. Dette Rapport nr

36 innebærer at det skal lastes rett på bil, i tett kontainer, for transport til godkjent deponi. Fri fase olje i massene er ikke akseptabelt for noen arealbruk. Delområde 12 og 12a Delområdet 12 og 12a består i hovedsak av tidligere produksjons- og lagerhaller, og lite åpent areal. Området er kun karakterisert ved én prøve, som tilsvarer tilstandsklasse 4, i delområdet kalt 12a. 12a: Massene tilsvarer tilstandsklasse 4, og kan ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «næring». Massene kan gjenbrukes dypere enn 1 m på området, men ettersom det er påvist høye oljekonsentrasjoner, og det er lite løsmasser (kun 0,5 m til fjell), anbefales det at massene lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. 12: De resterende massene på området består sannsynligvis av tilsvarende typer masser som i 12a. Massene må enten håndteres i samsvar med føringene for massene i 12a; altså kan de ikke aksepteres i toppjord ved arealbruk «næring», eller så må det tas supplerende prøver som kan påvise forurensningstilstanden og at massene ev. kan bli liggende. Delområde 15 Området består i dag av et forbrenningsanlegg, som ikke tilhører Anthon B. Nilsen Eiendom. Eiendommen følges opp separat, og vil bli undersøkt mht. forurensning ved et senere tidspunkt Dypereliggende jord (> 1 m) Delområde 4a Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i dypereliggende jord ved arealbruk «boliger». Massene er tilknyttet spredningsrisiko, ettersom de inneholder høye konsentrasjoner av kobber og sink. Massene må derfor lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. Delområde 7 Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i dypereliggende jord ved arealbruk «boliger». Massene er tilknyttet spredningsrisiko, ettersom de inneholder høye oljekonsentrasjoner, og massene må derfor lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. Delområde 9a, 9b og 9c 9a: Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i dypereliggende jord ved arealbruk «boliger». Massene inneholder høye konsentrasjoner av oljeforurensning påvist ned til 4 m. Det må forventes å påtreffe fri fase olje. Massene må derfor lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. 9b og 9c: Massene tilsvarer tilstandsklasse 5, og kan ikke aksepteres i dypereliggende jord ved arealbruk «boliger». Dette gjelder området lengst nord i delområdet 9b, ved prøvepunktene 350 og 352, samt i delområdet 9c. I disse områdene er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 5 ned til 3 m. Disse massene, innenfor arealbruken «boliger», må lastes rett på bil for transport til godkjent deponi. Størstedelen av delområdet 9b er regulert til «næring», og forurensningen kan aksepteres under forutsetning av at området utvikles til et utendørstorg uten bygninger. Dersom noen av bygningene (noen verneverdige) blir stående, eller det skal bygges nye bygg, kan ikke forurensningen aksepteres. Dette skyldes flyktige forbindelser som vil kunne diffundere inn i bygningene, og som kan føre til overskridelser av Arbeidstilsynets grenseverdier for innendørsluft (jf. kap.9.3.2). NB! Dersom det i delområde 9a, 9b og 9c påtreffes fri fase olje, skal dette håndteres som farlig avfall. Dette innebærer at det skal lastes rett på bil, i tett kontainer, for transport til godkjent deponi. Dette er ikke akseptabelt for noen arealbruk Graving i sjøfront Det skal tilstrebes å fjerne mest mulig forurenset masse før den siste barrieren ut mot sjøen fjernes. Ved graving i sjøkanten i områdene der det er påvist masser i tilstandsklasse 5 (delområde 7 og 9c), skal det benyttes siltgardin for å hindre spredning av forurensning. Det kan også bli behov for oljelense (jf. kap. 9.5). Rapport nr

37 9.1.3 Mellomlagring og transport Ev. mellomlagring av avfallsfraksjoner og forurenset fyllmasse skal foregå slik at det ikke foregår spredning av forurensning til omgivelser eller underliggende grunn. Massene kan mellomlagres på egnede arealer med tett dekke på området (asfalterte/utlagt duk). Ved langvarig lagring og risiko for store nedbørsmengder skal massene dekkes til. Ved mellomlagring av våte masser skal det etableres en sand/barkvoll rundt massene for å fange opp ev. avrenning. I delområdene 9a, 9b og 9c er det påvist forurensning ned til 3-4 m, og etter oppgraving av forurenset masse vil det være et masseunderskudd her. Det anbefales at toppjord (0-0,5 m) fra delområde 8 (fase 1, «Kystby I») og delområde 11 (fase 2, «Kystby II») mellomlagres for gjenbruk på delområde 9a og 9c («boligområde») og 9b («Tegltorget»). Ev. mellomlagrede masser fra andre delområder vil også kunne benyttes i de dypereliggende massene i disse delområdene, så lenge de oppfyller akseptkriteriene. Topplaget vil måtte tilfredsstille tilstandsklasse 2 («boligområder») eller tilstandsklasse 3 («næring»). Det anbefales at det etableres et mellomlager på den delen av området som bygges ut som fase 3 («Fjellby»). Området der forbrenningsanlegget står, er relativt flatt og har asfalterte flater. Området vest for forbrenningsanlegget er åpent og relativt flatt, men her må det ev. lages tett dekke i form av duk eller asfaltering, da denne delen består av grus og gress. Masser fra forskjellige delområder må mellomlagres i separate hauger. Det er viktig at haugene merkes tydelig med området de kommer fra. Det skal til enhver tid være kontroll på hvor alle massene kommer fra. Dersom masser fra forskjellige lag (dybde) skiller seg vesentlig fra hverandre, deles haugene opp i mindre enheter iht. karakteren/forurensningsgraden på massene. Plasseringen/merkingen av rankene dokumenteres på kart. Det vil ikke være behov for spesielle tiltak knyttet til intern transport. Ved ekstern transport av forurenset masse skal det benyttes biler med tette kasser. Med mindre avfallsmassene inneholder mye lette fraksjoner som kan blåse av, er det ikke nødvendig med presenning/tildekking under transport. Fyllingsgraden på bilene bør være moderat, slik at forurenset masse ikke faller av under transporten. Det skal også etableres egnede rutiner for å forhindre spredning av forurenset masse fra ev. tilgrisede bildekk til offentlig vei. Tilgriset utstyr skal rengjøres før det fjernes fra området og benyttes andre steder. 9.2 Vann Det antas at hoveddelen av gravingen i utgangspunktet vil foregå tørt, men dersom det blir vann i gravegrop så kan vann som pumpes opp fra byggegrop reinfiltreres lokalt oppstrøms lokaliteten (i tilsvarende forurenset masse), eller ledes via klaringstank/oljeutskiller/sandfilter eller lignende før det slippes på kommunalt spillvannsnett etter avtale med kommunen. Vann fra byggegrop skal ikke pumpes direkte til overvannssystem eller sjø uten forutgående kontroll og godkjenning. Våte oppgravde masser legges til avrenning slik at overskuddsvann renner tilbake i gropen. På delområdene 7, 9a, 9b og 9c vil det bli behov for å grave under grunnvannsnivå, og for å lense vann. Det må derfor foreligge beredskap for å håndtere forurenset vann. I delområdene der det mistenkes fri fase olje (9a, 9b og 9c) er det behov for beredskap med oljeutskiller, da vannet herfra ikke skal reinfiltreres. Ved arbeider som foregår nær sjøen skal oljelenser være i beredskap for å hindre spredning av olje til sjøen. 9.3 Gass og støv Utendørsklima Dersom gass og støv blir et problem, vil dette først og fremst berøre de som jobber i prosjektet. Det er påvist høye konsentrasjoner av flyktige oljeforbindelser, og dersom det i forbindelse med graving oppstår sjenerende lukt bør bruk av maske med gassfilter vurderes. Massene er ikke vurdert å ha et stort potensiale for gassutvikling, men under gravearbeider i de mest forurensede områdene (9a, 9b og 9c) bør det likevel vurderes å benytte flergassmåler. Lukt er svært individuelt, og selv om målbare verdier skulle være under Rapport nr

38 arbeidsnorm, påvirkes folk forskjellig, og noen kan reagere med blant annet hodepine og kvalme selv ved relativt lave verdier. Det er derfor uansett viktig at gassmasker er tilgjengelig som verneutstyr. Det forutsettes at entreprenør benytter personlig verneutstyr, og ved behov filtermaske. Sannsynligvis er massene noe fuktige i det de graves opp, og det er dermed ikke noen fare for spredning av støv. Ev. støvflukt kan dempes med lett vanning av massene Innendørsklima Det er i delområdene 9a, 9b og 9c påvist flyktige oljeforbindelser som vil kunne være et problem for fremtidig innendørsklima. Tilstanden under eksisterende bygninger er ikke kjent, men man vil få bedre kjennskap til forurensningssituasjonen underveis i utgravingene rundt byggene. Det vil være vanskelig å komme til ev. forurensning under byggene, og tiltak må vurderes nærmere. Det kan ev. være behov for gassmålinger i de aktuelle bygningene som ev. skal bli stående. Dersom det er forurensning under byggene, kan ev. tiltak for bedring av inneklima være utluftning under gulv (hevet 1. etasje), membran som gassperre e.l. 9.4 Arbeidsmiljø De påviste forurensningskonsentrasjonene i noen områder er høye. Man bør så langt som mulig unngå hudkontakt med forurenset jord/vann, og for å unngå eksponering, anbefales det bruk av normalt verneutstyr, heldekkende klær og hansker. Ved hudkontakt med massene bør huden vaskes. Verneutstyret bør også inkludere filter-/gassmaske. Ellers anbefales normal personlig hygiene, med vask av hender og andre utsatte områder før spising/røyking, og etter arbeidsdagens slutt, samt skifte/ vaske klær ofte slik at man ikke drar med seg forurenset jord inn i bil osv. Alt personell som involveres med håndtering av forurenset masse skal være kjent med dette kapittelet (kap. 9.0) i tiltaksplanen, helsefarene til de aktuelle stoffene og retningslinjer for HMS. 9.5 Beredskap Dersom det i forbindelse med gravearbeidene påtreffes ukjent forurensning eller masser som i betydelig grad skiller seg fra øvrige masser (mht. lukt, farge, osv.) skal gravearbeidene stoppes og miljøteknisk konsulent kontaktes. Det vil være nødvendig med oljeutskiller i beredskap ved graving i de mest oljeforurensede områdene. For å unngå spredning av oljeforurensning skal behovet for bruk av oljelenser vurderes. Behovet vurderes på bakgrunn av visuelle observasjoner nedstrøms områdene der det graves i sterkt oljeforurenset masse (delområde 7, 9a, 9b og 9c) DISPONERING AV FORURENSEDE MASSER Alle forurensede masser som graves ut og fjernes fra området må leveres godkjent deponi. Masser tilsvarende tilstandsklasse 3-5 kan bli liggende i (eller omdisponeres i) dypere jordlag (> 1 m), under gitte betingelser (ref. føringer i Tabell 10). Masser som er forurenset tilsvarende tilstandsklasse 2 kan bli liggende, eller omdisponeres fritt på eiendommene. Masser som tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser) kan disponeres fritt. Alle forurensede overskuddsmasser (tilstandsklasse 2-5) som fjernes fra området må leveres godkjent mottak. Naturlig grunn (leire), fjell og ev. stein i massene med diameter > 20 mm, som ikke lukter eller er synlig forurenset/tilgriset, betraktes som rene, og kan disponeres fritt. Asfalt og avfall sorteres ut og kan leveres direkte til godkjent mottak som egne fraksjoner. Rapport nr

39 11.0 KONTROLL OG OVERVÅKING UNDER OG ETTER TERRENGINNGREP Det må utføres miljøkontroll av arbeidene i løpet av anleggsperioden. Det skal holdes et oppstartsmøte med entreprenør og miljøteknisk konsulent for hvert byggetrinn, der tiltaksplanen og ev. tilleggsnotater gjennomgås, slik at tiltaksplanen er godt kjent av de som skal gjennomføre gravearbeidene. Etter riving av aktuelle eksisterende bygninger skal gjenværende masser under bygget prøvetas for å sikre at gjeldende akseptkriterier overholdes. Prøveomfang og analyseparametere avtales for hvert tilfelle. På arealer der det fjernes forurenset masse som ikke tilfredsstiller akseptkriteriene skal det tas sluttprøver for å dokumentere at gjenværende masse tilfredsstiller akseptkriteriene. Det skal tas prøver i gravevegger og bunn etter at massene er utgravd. På arealer der øverste 0,5 m av toppjorden fjernes (delområde 8 og 11), før tildekking med 1 m rene masser, er det ikke behov for sluttkontroll. For fyllmasser som ønskes gjenbrukt på eiendommene skal det tas representative blandprøver fra mellomlagrede ranker for å avklare at de tilfredsstiller akseptkriteriene for ny lokalisering. Det skal tas min. én prøve pr. 500 m 3 masse som ønskes gjenbrukt. Prøvene tas ut som min. 10 delprøver som blandes til en samleprøve. Prøvene analyseres for tungmetaller, PAH og olje. Delområdene som er lite undersøkt (3a, 3b og 3c) må undersøkes for å verifisere at massene tilfredsstiller akseptkriteriene for aktuell arealbruk, og for å kunne skille ut masser som kan håndteres som rene masser (fri disponering). Deler av delområde 4 og 12 må undersøkes nærmere for å verifisere at massene tilfredsstiller akseptkriteriene for aktuell arealbruk, ellers må massene behandles som tilsvarende forurenset som resten av de respektive delområdene. Prøvetakingen kan gjennomføres i forkant av eller under gravearbeidene. Prøveomfang og analyseparametere avtales nærmere for hvert delområde. Ev. vann fra byggegrop må prøvetas for å avgjøre avhending. Det anbefales å ta grunnvannsprøver i brønn 15, dvs. brønnen nedstrøms delområdene som er sterkest forurenset, etter gjennomført tiltak. Dette for å verifisere at konsentrasjonene i grunnvannet også har forbedret seg med masseutskiftningene rundt. Det er store arealer der forurensningssituasjonen er ukjent (delområdene 3a, 3b og 3c). Avhengig av hva som oppdages ved prøvetaking eller utgraving i disse områdene, så vil det kunne bli behov for ytterligere overvåkning eller kontroll etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Dette vil bli avklart når tiltaket er ferdigstilt DOKUMENTASJON FOR BRUK AV GODKJENTE FORETAK Arbeidene skal utføres av entreprenør med relevant erfaring for denne typen oppdrag. Miljøkontroll, inkl. jordprøvetaking skal utføres av miljøteknisk konsulent med relevant kompetanse og erfaring med kontroll av opprydning i forurenset grunn SLUTTRAPPORT Alle arbeider knyttet til forurenset grunn skal rapporteres i en sluttrapport etter at arbeidene er avsluttet (jf. 2-9 i forurensningsforskriften). Rapporten skal: inneholde en beskrivelse av tiltak og utført arbeid, dokumentere at oppgravde masser er behandlet i samsvar med tiltaksplanen dokumentere at gjenværende masser tilfredsstiller gitte tilstandsklasser/akseptkriterier inneholde en beskrivelse av hvilke masser som er levert til godkjent mottak og dokumentere leverte mengder (vektsedler, oversikt fra deponi e.l.) Sluttrapporten skal sendes Hurum kommune, som forurensningsmyndighet, for godkjenning. Rapport nr

40 Informasjon om tiltaket og gjenværende forurensningstilstand på eiendommene skal oppdateres i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Rapport nr

41 REFERANSER /1/ NGI, Fase 1 Miljøundersøkelse av forurenset grunn. Referansenummer , datert /2/ NGI, Fase 2 Miljøundersøkelse av forurenset grunn. Referansenummer , datert /3/ NGI, Supplerende undersøkelse av forurensning i grunnen på fabrikkområdet. Referansenummer , datert /4/ NGI, Miljøteknisk grunnundersøkelse, området vest for fabrikken. Referansenummer , datert /5/ NGI, Supplerende miljøteknisk undersøkelse. Rapportnummer R, datert /6/ NGI, Sammendrag av miljøtekniske rapporter på land og sjø ved Hurum fabrikker. Rapportnummer TN, datert /7/ NGI, Tiltaksplan for å stanse avrenning fra industriområdet til sjø. Referansenummer R, datert /8/ NGI, Sluttrapport Tiltak for å stanse avrenning fra industriområdet til sjø. Referansenummer R, datert /9/ Golder Associates AS, Tidligere Hurum fabrikker, Tofte. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering av forurenset grunn. Rapportnummer , datert /10/ Forurensningsforskriftens kap. 2; Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ( /11/ Golder Associates, Sagene Seil, stabilitets- og setningsvurderinger, datert /12/ Hurum kommune, Reguleringsplan Tofte Strand, /13/ Hurum kommune, Reguleringsplan småbåthavn Tofte Strand /14/ NGU, Nasjonal berggrunnsdatabase ( /15/ Miljødirektoratet, Veileder: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. /16/ Miljødirektoratet, Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, (TA2229/2007). /17/ Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn, rapportnummer Datert /18/ Golder, Geoteknisk rapport Tofte Strand. Rapportnr.: , datert /19/ Miljødirektoratets database for forurenset grunn; /20/ Sweco, Flom- og vannlinjeberegning i planområde Sageneelva, Hurum kommune. Rapportnr.: /21/ Miljødirektoratet, «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M-608/2016) /22/ Arbeidstilsynet, Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Rapport nr

42 VEDLEGG 1 REGULERINGSPLAN, TOFTE STRAND, 2012 Rapport nr

43

44 VEDLEGG 2 TABELLER OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNN- UNDERSØKELSER ( ) Rapport nr

45 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 2015, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

46 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 2015, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

47 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 2015, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

48 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 2015, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

49 Analyseresultater (mg/kg) fra prøver tatt i overvannskummer og kulvert ved tidligere Hurum fabrikker i 2010, og prøve tatt i kulverten i 2009, sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

50 Analyseresultater (mg/kg) fra prøve tatt av masser rundt kulverten ved tidligere Hurum fabrikker i 2010, og prøve av slam fra kum 81 tatt i 2009, sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

51 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 2015, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

52 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker (fabrikkområdet) i 2007, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

53 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker (fyllingsområdet) i 2007, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

54 Analyseresultater fra jordprøvetaking ved tidligere Hurum fabrikker i 1999 og 2000, sammenstilt mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /15/. Rapport nr

55 VEDLEGG 3 TABELLER OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNNVANNSPRØVER ( ) Rapport nr

56 Analyseresultater (µg/l) fra grunnvannsprøvetaking i 2015, sammenlignet mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (TA-2229/2007). Verdier i fet skrift overskrider PNEC. Rapport nr

57 Analyseresultater (µg/l) fra grunnvannsprøvetaking i 2008 og 2009, sammenlignet mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (TA-2229/2007). Rapport nr

58 Analyseresultater (µg/l) fra grunnvannsprøvetaking i 1999, sammenlignet mot Miljødirektoratets tilstandsklasser for kystvann (TA-2229/2007). Verdier i fet skrift overskrider PNEC. Rapport nr

59 VEDLEGG 4 KART OVER RESULTATER FRA GJENNOMFØRTE GRUNNVANNS- PRØVER ( ) Rapport nr

60 B28 B25 $^ ^$ B27 $^ B9 $^ B22 B10 $^ $^ Tegnforklaring Tilstandsklasser TA-2229/2007 B26 B29 $^ B15 B18 B24 $ NGI 2008 ^$^ ^ ^ ^ ^ $^ B21 ^ ± Golder meter SIGN Ilebergveien 3, 3011 Drammen, NORGE Tel: [ Fax: [+47] $ 2 $ 4 $ 5 $ Ikke analysert Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS Sagene Seil RKM GODKJENNING Figur PROSJEKTNUMMER Anton B. Nilsen Eiendom AS PROSJEKT $ Rev. DATO INNHOLD DOKUMENT Oversikt Grunnvannsprøver ARK A4 1:1,300

61 VEDLEGG 5 KART OVER KULVERTTRASÉEN OG PLASSERING AV OPPGRAVD OLJETANK Rapport nr

62 Murerbod Oppgravd oljetank Kulvertutløp Oversiktskart over Hurum fabrikker. Plassering av kulverttraséen (i blått), overvannssystemet med kummer (i rødt), murerbod og oppgravd oljetank er vist. Rapport nr

63 VEDLEGG 6 KART OVER PLANLAGTE FASER FOR UTBYGGINGEN AV SAGENE SEIL Rapport nr

64 Rapport nr SAGENE SEIL - TILTAKSPLAN FORURENSET GRUNN

65 Rapport nr SAGENE SEIL - TILTAKSPLAN FORURENSET GRUNN

66 Rapport nr SAGENE SEIL - TILTAKSPLAN FORURENSET GRUNN

67 VEDLEGG 7 INNGANGSPARAMETERE OG RESULTATER FRA RISIKOVURDERINGENE Rapport nr

68 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger vest - Ark:Stedsspesifikk Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient Standard verdi Anvendt Enhet verdi UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL dager/år timer/dag dager/år timer/dag Parametre Symbol Standard verdi Anvendt verdi Enhet Jordspesifikke data Vanninnhold i jord θ w 0,2 0,2 l vann/l jord Luftinnhold i jord θ a 0,2 0,2 l luft/l jord Jordas tetthet ρ s 1,7 1,7 kg/l jord Begrunnelse (Gule celler må fylles) Dekkes til med minimum 1 m 100 % 0 % UAKTUELL Kommunalt drikkevann, lokaliteten ligger rett ved sjøen 30 % 0 % UAKTUELL Dekkes til med minimum 1 m 100 % 10 % Begrenset inntak av fisk fra området, tilsvarer 0,1 kg/uke Begrunnelse (Gule celler må fylles) Fraksjon organisk karbon i jord f oc 1 % 4,0 % Gjennomsnitt av målt TOC Jorda porøsitet ε 40 % 40 % Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Innvendig volum av huset V hus m 3 Areal under huset A m 2 Dekkes til med minimum 1 m Dekkes til med minimum 1 m Dekkes til med minimum 1 m Dekkes til med minimum 1 m Dekkes til med minimum 1 m Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Side 1 av 3

69 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger vest - Ark:Stedsspesifikk Utskiftingshastighet for luft i huset l d -1 Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m 3 /d Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,35 0,35 m Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 0,7 m 2 /d Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0, ,00001 m/s k 315,36 315,36 m/år Avstand til brønn X 0 0 m Lengden av det forurensende området i L gw m Målt fra kart (konservativt: halve lengden av eiendommen) gunnvannsstrømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,141 år/m Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P mm/år Nedbørsnormal Infiltrasjonshastigheten I 0,1 0,1 m/år Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,03 0,03 m/m Tykkelsen av akviferen d a 5 3 m Gjennomsnittlig løsmassetykkelse Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5 3 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år Antatt vannføring Bredden av det forurensende området vinkelrett på retningen av grunnvannsstrømmen L SW 7, m Målt fra kart (konservativt: ca. bredden av eiendommen) Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q di 347, ,064 m 3 /år Beregnet (k i d mix L SW ) Side 2 av 3

70 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger vest - Ark:Vurdering Målt jordkonsentrasjon Antall Max Middel prøver C s, max C s, middel Normverdi jord (mg/ kg) TRINN 1 C s, max overskrider normverdi Helserisiko C he aktuell arealbruk (mg/kg) Beregnet kons. fra max jordkons. Resipiendørslufsaker Innen- Grønn- Fisk C sw, max C ia, max C g, max C f, max (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) C s, max overskrider Grunnvann C gw, TRINN 2 Beregnet kons. fra middel jordkons. Grunnvanendørslufsaker Resipi- Innen- Grønn- Fisk C gw, mid C sw, mid C ia, mid C g, mid C f,mid (mg/l) (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) Stoff (mg/kg) (mg/kg) C he max Arsen , % 12500, % 1E-01 2E E-02 1E-02 2E-02 3E E-03 2E-03 Bly , % 21852,54-96 % 2E-01 3E E-02 1E-01 4E-02 6E E-03 2E-02 Kadmium ,5164 1,5 767 % 390, % 3E-02 4E E-02 9E-03 3E-03 5E E-03 1E-03 Kvikksølv 24 1,5 0, % 2, % 7E-04 1E-06 5E-07 7E-05 2E-04 1E-04 2E-07 1E-07 1E-05 4E-05 Kobber , % % 3E+00 5E E+00 1E+00 2E-01 3E E-02 5E-02 Sink , % ,2-99 % 4E+00 6E E+00 6E+00 4E-01 7E E-01 7E-01 Krom (III) , % % 8E-03 1E E-04 3E-03 3E-03 5E E-04 9E-04 Nikkel , % 62465,2-100 % 1E-01 2E E-02 2E-02 3E-02 5E E-02 5E-03 PCB CAS ,068 0,068 0, % 6, % 7E-07 1E-09 7E-13 7E-04 5E-05 7E-07 1E-09 7E-13 7E-04 5E-05 PAH totalt 26 13,7 2, % 659, % 1E-04 2E-07 6E-09 4E-01 5E-03 2E-05 4E-08 1E-09 9E-02 1E-03 Benso(a)pyren 25 1,3 0, , % 65, % 1E-05 2E-08 1E-12 4E-02 5E-04 2E-06 4E-09 2E-13 9E-03 1E-04 Bensen 1 0,045 0,045 0, % 0, % 3E-03 5E-06 1E-06 3E-02 5E-05 3E-03 5E-06 1E-06 3E-02 5E-05 Alifater C5-C6-7 24,94428 Alifater > C6-C ,3878 Alifater > C8-C ,57618 Sum alifater > C5-C10-3, Alifater >C10-C ,5181 Alifater >C12-C , % ,8-98 % 5E-05 8E-08 1E-05 5E+01 2E+01 3E-06 5E-09 8E-07 3E+00 1E Side 3 av 3

71 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger nord_sør - Ark:Stedsspesifikk Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient Standard verdi Anvendt Enhet verdi UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL dager/år timer/dag dager/år timer/dag Parametre Symbol Standard verdi Anvendt verdi Enhet Jordspesifikke data Vanninnhold i jord θ w 0,2 0,2 l vann/l jord Luftinnhold i jord θ a 0,2 0,2 l luft/l jord Jordas tetthet ρ s 1,7 1,7 kg/l jord Begrunnelse (Gule celler må fylles) Dypereliggende lag 100 % 0 % UAKTUELL Kommunalt drikkevann, lokaliteten ligger rett ved sjøen 30 % 0 % UAKTUELL Dekkes til med minimum 1 m 100 % 10 % Begrenset inntak av fisk fra området, tilsvarer 0,1 kg/uke Begrunnelse (Gule celler må fylles) Fraksjon organisk karbon i jord f oc 1 % 0,9 % Gjennomsnitt av målt TOC Jorda porøsitet ε 40 % 40 % Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Innvendig volum av huset V hus m 3 Areal under huset A m 2 Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Side 1 av 3

72 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger nord_sør - Ark:Stedsspesifikk Utskiftingshastighet for luft i huset l d -1 Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m 3 /d Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,35 0,35 m Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 0,7 m 2 /d Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0, ,00001 m/s k 315,36 315,36 m/år Avstand til brønn X 0 0 m Lengden av det forurensende området i L gw m Målt fra kart gunnvannsstrømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,141 år/m Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P mm/år Nedbørsnormal Infiltrasjonshastigheten I 0,1 0,1 m/år Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,03 0,03 m/m Tykkelsen av akviferen d a 5 3 m Gjennomsnittlig løsmassetykkelse Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5 3 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år Antatt vannføring Bredden av det forurensende området vinkelrett på retningen av grunnvannsstrømmen L SW 7, m Målt fra kart Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q di 347, ,24 m 3 /år Beregnet (k i d mix L SW ) Side 2 av 3

73 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_boliger nord_sør - Ark:Vurdering Målt jordkonsentrasjon Antall Max Middel prøver C s, max C s, middel Normverdi jord (mg/ kg) TRINN 1 C s, max overskrider normverdi Helserisiko C he aktuell arealbruk (mg/kg) Beregnet kons. fra max jordkons. Resipiendørslufsaker Innen- Grønn- Fisk C sw, max C ia, max C g, max C f, max (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) C s, max overskrider Grunnvann C gw, TRINN 2 Beregnet kons. fra middel jordkons. Grunnvanendørslufsaker Resipi- Innen- Grønn- Fisk C gw, mid C sw, mid C ia, mid C g, mid C f,mid (mg/l) (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) Stoff (mg/kg) (mg/kg) C he max Arsen , % 14465, % 7E-02 1E E-03 5E-03 1E-02 2E E-03 1E-03 Bly , % 25287,94-93 % 3E-01 5E E-02 1E-01 3E-02 4E E-03 1E-02 Kadmium 29 5,3 0, ,5 253 % 452, % 1E-02 2E E-02 3E-03 2E-03 3E E-03 5E-04 Kvikksølv 34 1,8 0, % 2, % 8E-04 1E-06 6E-07 8E-05 2E-04 8E-05 1E-07 7E-08 9E-06 2E-05 Kobber , % % 1E+00 2E E-01 4E-01 7E-02 1E E-02 2E-02 Sink , % ,5-100 % 1E+00 1E E+00 1E+00 2E-01 3E E-01 3E-01 Krom (III) , % % 3E-02 4E E-03 7E-03 3E-03 5E E-04 9E-04 Nikkel , % 72285, % 2E-01 2E E-02 2E-02 3E-02 4E E-02 4E-03 PCB CAS ,0306 0,0306 0, % 1, % 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 PAH totalt 35 23,7 3, % 167, % 8E-04 1E-06 5E-08 3E+00 3E-02 1E-04 2E-07 6E-09 4E-01 5E-03 Antracen 29 0,32 0, ,8-60 % 16162, % 4E-04 5E-07 9E-10 7E-02 7E-04 9E-05 1E-07 2E-10 2E-02 2E-04 Pyrene 32 2,5 0, % 10546, % 8E-04 1E-06 2E-10 5E-01 2E-02 2E-04 2E-07 3E-11 1E-01 3E-03 Benso(a)pyren 30 1,1 0,2684 0, % 16, % 4E-05 5E-08 4E-12 1E-01 1E-03 9E-06 1E-08 9E-13 3E-02 4E-04 Benzo(g,h,i)perylen 30 5,5 0, , % ,9-100 % 5E-05 6E-08 5E-13 2E-01 3E-03 3E-06 4E-09 3E-14 1E-02 2E-04 Alifater C5-C6-7 8, Alifater > C6-C8-7 27,15494 Alifater > C8-C , % % 7E-01 1E-03 1E-01 3E+02 7E+00 3E-01 4E-04 4E-02 1E+02 3E+00 Sum alifater > C5-C10-0,97435 Alifater >C10-C % 66, % 2E-01 3E-04 4E-02 5E+02 2E+01 1E-01 2E-04 2E-02 2E+02 9E+00 Alifater >C12-C , % ,7-99 % 4E-05 6E-08 1E-05 4E+01 1E+01 5E-06 7E-09 1E-06 5E+00 1E Side 3 av 3

74 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring med bygg - Ark:Stedsspesifikk Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient Standard verdi Anvendt Enhet verdi UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL dager/år 24 8 timer/dag dager/år 24 8 timer/dag Parametre Symbol Standard verdi Anvendt verdi Enhet Jordspesifikke data Vanninnhold i jord θ w 0,2 0,2 l vann/l jord Luftinnhold i jord θ a 0,2 0,2 l luft/l jord Jordas tetthet ρ s 1,7 1,7 kg/l jord Begrunnelse (Gule celler må fylles) Dypereliggende lag 100 % 0 % UAKTUELL Kommunalt drikkevann, lokaliteten ligger rett ved sjøen 30 % 0 % UAKTUELL Dekkes til med minimum 1 m 100 % 10 % Begrenset inntak av fisk fra området, tilsvarer 0,1 kg/uke Begrunnelse (Gule celler må fylles) Fraksjon organisk karbon i jord f oc 1 % 0,9 % Gjennomsnitt av målt TOC Jorda porøsitet ε 40 % 40 % Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Innvendig volum av huset V hus m 3 Areal under huset A m 2 Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Begrenset oppholdstid for barn i næringsbygg Antall arbeidsdager/-timer pr. år Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Side 1 av 3

75 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring med bygg - Ark:Stedsspesifikk Utskiftingshastighet for luft i huset l d -1 Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m 3 /d Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,35 0,35 m Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 0,7 m 2 /d Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0, ,00001 m/s k 315,36 315,36 m/år Avstand til brønn X 0 0 m Lengden av det forurensende området i L gw m Målt fra kart gunnvannsstrømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,141 år/m Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P mm/år Nedbørsnormal Infiltrasjonshastigheten I 0,1 0,1 m/år Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,03 0,03 m/m Tykkelsen av akviferen d a 5 3 m Gjennomsnittlig løsmassetykkelse Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5 3 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år Antatt vannføring Bredden av det forurensende området vinkelrett på retningen av grunnvannsstrømmen L SW 7, m Målt fra kart Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q di 347, ,24 m 3 /år Beregnet (k i d mix L SW ) Side 2 av 3

76 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring med bygg - Ark:Vurdering Målt jordkonsentrasjon Antall Max Middel prøver C s, max C s, middel Normverdi jord (mg/ kg) TRINN 1 C s, max overskrider normverdi Helserisiko C he aktuell arealbruk (mg/kg) Beregnet kons. fra max jordkons. Resipiendørslufsaker Innen- Grønn- Fisk C sw, max C ia, max C g, max C f, max (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) C s, max overskrider Grunnvann C gw, TRINN 2 Beregnet kons. fra middel jordkons. Grunnvanendørslufsaker Resipi- Innen- Grønn- Fisk C gw, mid C sw, mid C ia, mid C g, mid C f,mid (mg/l) (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) Stoff (mg/kg) (mg/kg) C he max Arsen , % 14465, % 7E-02 1E E-03 5E-03 1E-02 2E E-03 1E-03 Bly , % 25287,94-93 % 3E-01 5E E-02 1E-01 3E-02 4E E-03 1E-02 Kadmium 29 5,3 0, ,5 253 % 452, % 1E-02 2E E-02 3E-03 2E-03 3E E-03 5E-04 Kvikksølv 34 1,8 0, % 13, % 8E-04 1E-06 6E-07 8E-05 2E-04 8E-05 1E-07 7E-08 9E-06 2E-05 Kobber , % % 1E+00 2E E-01 4E-01 7E-02 1E E-02 2E-02 Sink , % ,5-100 % 1E+00 1E E+00 1E+00 2E-01 3E E-01 3E-01 Krom (III) , % % 3E-02 4E E-03 7E-03 3E-03 5E E-04 9E-04 Nikkel , % 72285, % 2E-01 2E E-02 2E-02 3E-02 4E E-02 4E-03 PCB CAS ,0306 0,0306 0, % 1, % 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 PAH totalt 35 23,7 3, % 275, % 8E-04 1E-06 5E-08 3E+00 3E-02 1E-04 2E-07 6E-09 4E-01 5E-03 Antracen 29 0,32 0, ,8-60 % 33281, % 4E-04 5E-07 9E-10 7E-02 7E-04 9E-05 1E-07 2E-10 2E-02 2E-04 Pyrene 32 2,5 0, % 10663, % 8E-04 1E-06 2E-10 5E-01 2E-02 2E-04 2E-07 3E-11 1E-01 3E-03 Benso(a)pyren 30 1,1 0,2684 0, % 27, % 4E-05 5E-08 4E-12 1E-01 1E-03 9E-06 1E-08 9E-13 3E-02 4E-04 Benzo(g,h,i)perylen 30 5,5 0, , % ,7-100 % 5E-05 6E-08 5E-13 2E-01 3E-03 3E-06 4E-09 3E-14 1E-02 2E-04 Alifater C5-C6-7 43,42246 Alifater > C6-C ,1485 Alifater > C8-C , % 47, % 7E-01 1E-03 1E-01 3E+02 7E+00 3E-01 4E-04 4E-02 1E+02 3E+00 Sum alifater > C5-C10-4, Alifater >C10-C % 327, % 2E-01 3E-04 4E-02 5E+02 2E+01 1E-01 2E-04 2E-02 2E+02 9E+00 Alifater >C12-C , % ,7-100 % 4E-05 6E-08 1E-05 4E+01 1E+01 5E-06 7E-09 1E-06 5E+00 1E Side 3 av 3

77 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring uten bygg - Ark:Stedsspesifikk Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) Oppholdstid utendørs (barn) Oppholdstid utendørs (voksne) Oppholdstid innendørs (barn) Oppholdstid innendørs (voksne) Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient Standard verdi Anvendt Enhet verdi UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL UAKTUELL 24 0 Parametre Symbol Standard verdi Anvendt verdi Enhet Jordspesifikke data Vanninnhold i jord θ w 0,2 0,2 l vann/l jord Luftinnhold i jord θ a 0,2 0,2 l luft/l jord Jordas tetthet ρ s 1,7 1,7 kg/l jord Begrunnelse (Gule celler må fylles) Dypereliggende lag 100 % 0 % UAKTUELL Kommunalt drikkevann, lokaliteten ligger rett ved sjøen 30 % 0 % UAKTUELL Dekkes til med minimum 1 m 100 % 10 % Begrenset inntak av fisk fra området, tilsvarer 0,1 kg/uke Begrunnelse (Gule celler må fylles) Fraksjon organisk karbon i jord f oc 1 % 0,9 % Gjennomsnitt av målt TOC Jorda porøsitet ε 40 % 40 % Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Innvendig volum av huset V hus m 3 Areal under huset A m 2 Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Dypereliggende lag Ingen bygg på området (utendørstorg) Ingen bygg på området (utendørstorg) Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Side 1 av 3

78 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring uten bygg - Ark:Stedsspesifikk Utskiftingshastighet for luft i huset l d -1 Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m 3 /d Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,35 0,35 m Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 0,7 m 2 /d Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0, ,00001 m/s k 315,36 315,36 m/år Avstand til brønn X 0 0 m Lengden av det forurensende området i L gw m Målt fra kart gunnvannsstrømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,141 år/m Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P mm/år Nedbørsnormal Infiltrasjonshastigheten I 0,1 0,1 m/år Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,03 0,03 m/m Tykkelsen av akviferen d a 5 3 m Gjennomsnittlig løsmassetykkelse Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5 3 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år Antatt vannføring Bredden av det forurensende området vinkelrett på retningen av grunnvannsstrømmen L SW 7, m Målt fra kart Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q di 347, ,24 m 3 /år Beregnet (k i d mix L SW ) Side 2 av 3

79 Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers Fil: Beregningsverkty 9901 rev _Sagene Seil_næring uten bygg - Ark:Vurdering Målt jordkonsentrasjon Antall Max Middel prøver C s, max C s, middel Normverdi jord (mg/ kg) TRINN 1 C s, max overskrider normverdi Helserisiko C he aktuell arealbruk (mg/kg) Beregnet kons. fra max jordkons. Resipiendørslufsaker Innen- Grønn- Fisk C sw, max C ia, max C g, max C f, max (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) C s, max overskrider Grunnvann C gw, TRINN 2 Beregnet kons. fra middel jordkons. Grunnvanendørslufsaker Resipi- Innen- Grønn- Fisk C gw, mid C sw, mid C ia, mid C g, mid C f,mid (mg/l) (mg/l) (mg/l) (mg/kg) (mg/l) Stoff (mg/kg) (mg/kg) C he max Arsen , % 14465, % 7E-02 1E E-03 5E-03 1E-02 2E E-03 1E-03 Bly , % 25287,94-93 % 3E-01 5E E-02 1E-01 3E-02 4E E-03 1E-02 Kadmium 29 5,3 0, ,5 253 % 452, % 1E-02 2E E-02 3E-03 2E-03 3E E-03 5E-04 Kvikksølv 34 1,8 0, % 1806, % 8E-04 1E-06 6E-07 8E-05 2E-04 8E-05 1E-07 7E-08 9E-06 2E-05 Kobber , % % 1E+00 2E E-01 4E-01 7E-02 1E E-02 2E-02 Sink , % ,5-100 % 1E+00 1E E+00 1E+00 2E-01 3E E-01 3E-01 Krom (III) , % % 3E-02 4E E-03 7E-03 3E-03 5E E-04 9E-04 Nikkel , % 72285, % 2E-01 2E E-02 2E-02 3E-02 4E E-02 4E-03 PCB CAS ,0306 0,0306 0, % 1, % 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 1E-06 2E-09 1E-12 1E-03 9E-05 PAH totalt 35 23,7 3, % 329, % 8E-04 1E-06 5E-08 3E+00 3E-02 1E-04 2E-07 6E-09 4E-01 5E-03 Antracen 29 0,32 0, ,8-60 % 38490, % 4E-04 5E-07 9E-10 7E-02 7E-04 9E-05 1E-07 2E-10 2E-02 2E-04 Pyrene 32 2,5 0, % 10679, % 8E-04 1E-06 2E-10 5E-01 2E-02 2E-04 2E-07 3E-11 1E-01 3E-03 Benso(a)pyren 30 1,1 0,2684 0, % 32, % 4E-05 5E-08 4E-12 1E-01 1E-03 9E-06 1E-08 9E-13 3E-02 4E-04 Benzo(g,h,i)perylen 30 5,5 0, , % ,9-100 % 5E-05 6E-08 5E-13 2E-01 3E-03 3E-06 4E-09 3E-14 1E-02 2E-04 Alifater C5-C Alifater > C6-C Alifater > C8-C , % 28839,71-97 % 7E-01 1E-03 1E-01 3E+02 7E+00 3E-01 4E-04 4E-02 1E+02 3E+00 Sum alifater > C5-C ,88 Alifater >C10-C % 28381,49-91 % 2E-01 3E-04 4E-02 5E+02 2E+01 1E-01 2E-04 2E-02 2E+02 9E+00 Alifater >C12-C , % ,7-100 % 4E-05 6E-08 1E-05 4E+01 1E+01 5E-06 7E-09 1E-06 5E+00 1E Side 3 av 3

80 VEDLEGG 8 KART OVER FORURENSNINGSSITUASJONEN PÅ EIENDOMMEN, SAMT AREALBRUK OG BEHOV FOR TERRENGHEVING Rapport nr

81 Tilstandsklasser (TA-2553/2009) " ) 1 " ) 2 " ) 3 " ) 4 " ) 5 " D ) NGI " ) Ikke analysert Ì ) Tilst.kl. 5 - se tekst Tilst.kl. 1 TORG FRILUFTSOMRÅDE - LAND VEI Følges opp separat Tilst.kl. 3 NÆRING BOLIGFORMÅL Må undersøkes nærmere Tilst.kl. 2 Prøvepunkter Utbygging Tilst.kl. 5 Områdeinndeling 0-1 m UTFYLLING Tilst.kl. 4 3c G a 3b 354 S G G a 4b c S G S Kum G S2-1 G Sagene Seil - Tiltaksplan Forurenset grunn KimF b 9a G S a G c ± 338 A3 1: m Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS

82 Tilstandsklasser (TA-2553/2009) " ) 1 " ) 2 " ) 3 " ) 4 " ) 5 " D ) NGI " ) Ikke analysert Ì ) Utbygging Tilst.kl. 5 Områdeinndeling >1 m Tilst.kl. 5 - se tekst NÆRING TORG BOLIGFORMÅL FRILUFTSOMRÅDE - LAND VEI UTFYLLING Prøvepunkter G27 S S G G S5-2 4a S G Sagene Seil - Tiltaksplan Forurenset grunn KimF S1-2 S2-1 G25 G G Kum G b 9a ± 338 9c A3 1: m Kartverket, Geovekst, Kommuner, Corine og OSM - Geodata AS

83 Vi tilbyr tjenester innenfor følgende områder: Geoteknikk og ingeniørgeologi Instrumentering og overvåkning Forurensningsvurderinger Konsekvensutredninger Miljøkartlegging Miljørådgiving BREEAM HMS Tlf: