Tilstandskartlegging av g.nr/b.nr/s.nr 2077/136/3 i Grålumveien 125, Sarpsborg

Transkript

1 MESTA AS Tilstandskartlegging av g.nr/b.nr/s.nr 2077/136/3 i Grålumveien 125, Sarpsborg 1

2 Sammendrag Planområdet, Tubus, har tidligere vært brukt til produksjon av trerør og ble etablert i Driften er avviklet, og Pöyry har hatt i oppgave å undersøke om eiendommen er forurenset og i hvilken grad. Den nordlige delen av tomten ble masseutskiftet på 2000-tallet i forbindelse med etablering av barnehage. Feltarbeid og prøvetaking i tiltaksområdet ble foretatt i to omganger, og Da ble det tatt ut blandprøver i ulike dybdenivå i 11 prøvepunkter, hvorav i prøvepunkt 5 ble det tatt ut jordprøver i to dybdenivå. Prøvepunkt 6, 7, 8 og 10 har ikke forhøyede verdier i forhold til normverdiene og klassifiseres i tilstandsklasse 1. Prøvepunkt 9 klassifiseres i tilstandsklasse 2. Prøvepunkt 1, 2, 3, 4, 5 og 11 har forhøyede verdier i forhold til normverdiene for arsen, bly, sink, PAH, benzo(a)pyren og oljeforbindelsene C og C Resultater viser at området overskrider øvre grenseverdi for tilstandsklasse 5 for PAH og benzo(a)pyren i prøvepunkt TUB3 og TUB5, og dermed regnes som farlig avfall. I prøvepunkt 5 ble det også funnet oljeforbindelser i tilstandsklasse 5 (svært dårlig). Området rundt murbygningen, Tubus, er forurenset i forhold til ønsket arealbruk, som er boligområder. På deler av området er også massene så forurenset at de er å anse som farlig avfall i henhold til kapittel 11 i Avfallsforskriften. Det er også mistanke om at forurensningen kan komme fra kreosot. Resterende deler av tiltaksområdet, foruten prøvepunkt 11 anses som uforurenset i henhold til arealbruk. Ved utbygging eller gravearbeider i tiltaksområdet må det gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser for å kartlegge og avgrense forurensningen bedre, og at det utarbeides en tiltaksplan/massedisponeringsplan med forslag til avbøtende tiltak for anleggsfasen. 2

3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Innledning Grunnundersøkelse Mål Fase 1 innledende studie Feltarbeid Prøvetaking Analysemetode Plassering av prøvepunkter Beskrivelse av massene Normverdier og tilstandsklasser Resultater Vurdering Referanser Vedlegg A Analyserapport fra prøvetaking Vedlegg B Analyserapport fra prøvetaking

4 1. Innledning har utført en tilstandskartlegging på eiendommen gnr/bnr. og deler av tomt 2073/6, hele tomt 2073/6 og 2077/136 i Grålumveien 125 i Sarpsborg kommune for å undersøke om eiendommen er forurenset etter tidligere industriell drift. Tubus ble etablert i 1927 og har produsert trerør. Tiltaksområdet er i overkant av 12 mål og skråner bratt fra øst fra kote +48 (der området er relativt flatt under bygningen) mot vest til kote +36. Området består foruten den massive mursteinsbygningen med grunnflate 1284 m 2 av busker og kratt, samt tomt 2073/6 er et flatt gressområde (trolig tidligere en del av et jorde). Det er svært grunt til fjell og flere steder ser man tydelig fjell i dagen. Den nordlige delen av tomten ble masseutskiftet på 2000-tallet i forbindelse med etablering av barnehage. Den sørlige delen av tomten består i dag av skog og kratt. Området rundt bygningen bærer preg av restmateriale fra trerørsproduksjon, som sagflis, jernringer, kappede trerør, plastavfall og oljesøl. I henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 2, skal det alltid gjøres vurderinger knyttet til forurensninger ved planlagte terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn /1/. Pöyrys oppgave har vært å vurdere om eiendommen er forurenset og i hvilken grad, og om det er nødvendig med ytterligere kartlegging eller om det kan utarbeides en tiltaksplan på bakgrunn av utført prøvetaking. Ansvarlig for oppdraget har vært miljørådgiver og geotekniker Marianne Brænden, assistert av geolog Ingjerd Høy Ulsaker. Mesta AS ved Øyvind Berg har vært vår oppdragsansvarlig. 2. Grunnundersøkelse 2.1 Mål Hovedmålet for undersøkelsen var ved hjelp av kjemiske undersøkelser av utvalgte jordprøver fra eiendommen, å dokumentere løsmassenes forurensningstilstand. 2.2 Fase 1 innledende studie Eiendommen er ikke registrert i Miljødirektoratet sin database for forurenset grunn (miljostatus.no) eller registrert som forurenset i seeiendom.no. Eiendommen har tidligere vært en industritomt som gir mistanke om forurensning i området. 4

5 2.3 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i to omganger, totalt 11 prøvepunkter. Den første grunnundersøkelsen ble gjennomført den i samarbeid med Nordre Høland maskinstasjon ved bruk av en 16 tonns gravemaskin. Da ble løsmassene i nærheten av Tubusbygningen prøvetatt. Den andre grunnundersøkelsen ble gjennomført den med fem prøvetakninger, spredt over resterende tiltaksområde. Prøvetakingen ble utført med håndholdt bor, da flere av stedene var vanskelig å komme til med gravemaskin. Det praktiske feltarbeidet med graving, beskrivelse av massene, prøvetakning og levering av jordprøver til ble gjennomført og avsluttet samme dag. 2.4 Prøvetaking I det første feltarbeidet ble det ble tatt ut blandprøver i ulike dybdenivå i seks prøvepunkter (markert på figur 1). I prøvepunkt 5 ble det tatt ut jordprøver i to dybdenivå. Totalt ble syv jordprøver sendt til analyse. I det andre feltarbeidet ble det tatt ut blandprøver i ulike dybdenivå i fem prøvepunkter (markert på figur 2) og fem jordprøver ble sendt til analyse. Beskrivelse av massene og prøvetakningsdybde kan sees i tabell 1. Utvalgt materiale (ca. 500 gram) i ulike dybdenivå ble overført til inerte Rilsan-poser med forsegling. Prøvene ble lagret nedkjølt for transport til Eurofins AS samme dag. Laboratoriet er akkreditert for denne type analyser etter NS EN ISO/IEC Analysemetode Jordprøvene har blitt analysert for de vanligste og mest prioriterte miljøgiftene for å dokumentere forurensningsgraden på eiendommen. Relevante stoffer, grupper av stoffer og andre parametere som ble valgt inkluderer: 8 metaller: As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni, Zn. 7 PCB-forbindelser og sum PCB-7 16 PAH-forbindelser og sum PAH-16, bl.a. naftalen, benzo(a)pyren Mineralolje som 5 alifatiske og aromatiske TPH fraksjoner (C6-C35) Lavtkokende aromater BTEX komponenter, som benzen, toluen, xylen, styren, m.fl. 5

6 2.6 Plassering av prøvepunkter Plassering av de seks prøvepunktene framgår av figur 1, og de fem prøvetakningene fra i figur 2. Antallet prøver ble ansett for å gi tilfredsstillende dekningsgrad i den innledende fasen. Figur 1. Prøvetakingsplan med seks prøvepunkter, utført

7 Figur 2. Prøvetakingsplan med fem prøvepunkter, utført

8 2.7 Beskrivelse av massene Beskrivelse av jordmassene, prøvedyp og et utvalg av bilder er presentert i tabell 1. Tabell 1. Beskrivelse av jordprofilet i prøvetakningspunktene. Prøve Prøvedyp Sluttdyp Massetype Kommentar Bilde TUB 1 0 0,7 m Myrområde med busk og kratt. Øverst 0,4 m fuktig matjord. 0,7 m (fjell) Jomfruelig grusig leire (lys grå) fra 0,4 m. Fjell påtruffet ved 0,7 m. TUB 2 0 0,2 m 0,2 m (pukk) Tynt lag matjord øverste 5 cm. Subbus/grus, pukk. Prøvepunkt gravd med håndspade, da gravemaskin ikke kom til. TUB 3 0 0,2 m 0,5 m (fjell) Matjord iblandet grusig sand ned til fjell. Mye avfall (metall, plast, trevirke) rundt. Prøvepunkt gravd med håndspade, da gravemaskin ikke kom til. TUB 4 0 1,0 m Uberørte masser. Øverste 10 cm består av matjord, derav jomfruelig lys sand til 0,5 m. Fra 0,5 m 1,2 m jomfrulig siltig leire. 1,2 m (fjell) 8

9 Prøve Prøvedyp Sluttdyp Massetype Kommentar Bilde TUB ,3 m Helt svart organisk materiale/jord. Svært sterk kreosotlukt. TUB 5-2 0,3 1,2 m 1,5 m (leire) Tydelig skille mellom svarte masser og jomfruelig sandig leire (lys brun), som starter fra 0,3 m dybde. Grunnvann påtruffet på dybde 0,6 m. TUB 6 0 1,0 m Øverste 40 cm består av matjord. Deretter jomfruelig fast leire (lys grå). 1,0 m (leire) TUB 7 0 0,5 m 30 cm matjord, 20 cm lys siltig sand. Pukk/grus. Fjell ikke 0,5 m (grus) TUB 8 0 0,5 m Øverste 20 cm består av matjord. 20 cm lys brun sand, 10 cm sandig leire. Fjell på 0,5 m. 0,5 m (fjell) TUB 9 0 0,5 m Øverste 40 cm består av matjord, 10 cm lysere sandig matjord. Fjell på 0,5 m. 0,5 m (fjell) 9

10 Prøve Prøvedyp Sluttdyp Massetype Kommentar Bilde TUB ,3 m 5 cm matjord, lys grusig sand. 0,3 m (fjell) TUB ,0 m Øverste 10 cm sandig matjord, 20 cm rødlig sand. Deretter lys sand ned til 1 m. Fjell ikke 1,0 m (sand) 3. Normverdier og tilstandsklasser Ifølge Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn kan forurenset grunn inndeles i ulike tilstandsklasser etter dimensjonerende miljøgifter /2/. Tilstandsklasser brukes for å gi føringer hvor høy forurensing som kan tillates innenfor en bestemt arealbruk. Tilstandsklassene er kun bygget på en risikovurdering av menneskelig helse. Tabell 2 viser fargekodene til de forskjellige tilstandsklassene. Tabell 2. Helsebaserte tilstandsklasser (TKL) og jordkvaliteter. Tilstandsklasse Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Over grenseverdi for svært dårlig Øvre grense styres av Normverdier Helsebasert akseptkriterier Helsebasert akseptkriterier Helsebasert akseptkriterier Nivå som anses å være farlig avfall Farlig avfall Planlagt arealbruk skal være boliger, og tabell 3 viser hvilke tilstandsklasser i ulike dyp som aksepteres i forhold til arealbruken boligområder. 10

11 Tabell 3. Sammenheng mellom arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp. Det bemerkes at dette ikke er en tiltaksplan og at grunnundersøkelsen har blitt utført for å gi indikasjon om den industrielle driften kan ha laget noen forurensning og forurensningsgrad. 4. Resultater Tabell 4 viser en sammenstilling av prøveresultatene fra prøvetakingen som ble utført Tabell 5 viser prøveresultatene fra prøvetakingen Fullstendige analyserapporter er vist i vedlegg A. Overskridelser av normverdier og tilstandsklassifisering etter TA 2553/2009 er markert med fargekoding fra veilederen for de stoffer/forbindelser det er utarbeidet tilstandsklasse for /2/. Nivåer over høyeste grenseverdi i tilstandsklasse 5 er markert med lilla og karakteriseres som farlig avfall. Tabell 4. Analyseresultater sammenlignet med normverdi og grensetilstand mot tilstandsklasse (mg/kg), Prøvetakningsdato: Prøve As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn PAH-16 Benzo(a )-pyren PCB Benzen * Alifater C8-C10* Alifater C10- C12* TUB1 2,3 30 0, ,036 6, ,6 nd <0,01 <3,0 <5,0 30 TUB2 0, , ,8 0,007 4, ,6 0,59 nd <0,01 <3,0 <8,2 110 TUB , , nd <0,01 <3, TUB4 3,4 23 0,18 9,9 16 0,036 9,3 63 9,2 0,55 nd <0,01 <3,0 <5,0 18 Alifater C12-C35 TUB5-1 4,1 62 1,4 11 9,5 0,103 5, nd <0,01 <3, TUB5-2 3,4 8,8 0,092 6,9 20 0, nd <0,01 <3,

12 TUB6 2,6 7,6 0,064 4,6 16 0,021 9,8 32 0,57 0,045 nd <0,01 <3,0 <5,0 nd Norm , ,1 0,01 0,01 <10 <50 <100 TKL ,5 0,1 0, TKL , TKL , TKL *flyktige stoffer Tabell 5. Analyseresultater sammenlignet med normverdi og grensetilstand mot tilstandsklasse (mg/kg), Prøvetakningsdato: Følgende grunnforurensning ble funnet i de ulike prøvepunktene på eiendommen: TUB1: Tilstandsklasse 3 for PAH-16 og benzo(a)-pyren. Tilstandsklasse 2 for sink. Akseptabelt i dypereliggende jord <1 m. 12

13 TUB2: Tilstandsklasse 3 for benzo(a)-pyren. Tilstandsklasse 2 for sink og olje (C12-C35). Akseptabelt i dypereliggende jord <1 m. TUB3: Tilstandsklasse 5 for PAH-16 og >TKL5 for benzo(a)-pyren. Tilstandsklasse 4 for bly og sink. Tilstandsklasse 2 for arsen og olje (C12-C35). Ikke akseptable verdier i henhold til arealbruk. NB: Farlig avfall. TUB4: Tilstandsklasse 3 for PAH-16 og benzo(a)-pyren. Akseptabelt i dypereliggende jord <1 m. TUB5: Tilstandsklasse >5 for PAH-16 og benzo(a)-pyren. Tilstandsklasse 5 for olje (C10-C12) og (C12-C35) for 5-1 (TKL4 for TUB5-2). Tilstandsklasse 2 for bly og sink i TUB5-1. Ikke akseptable verdier i henhold til arealbruk. NB: Farlig avfall. TUB6: Uforurenset. TUB 7: Uforurenset. TUB 8: Uforurenset. TUB9: Tilstandsklasse 2 for sink. Lettere forurenset, akseptabelt innenfor arealbruken boligområder TUB 10: Uforurenset. TUB11: Tilstandsklasse 3 for benzo(a)pyren. Tilstandsklasse 2 for PAH-16. Akseptabelt i dypereliggende jord <1 m. 13

14 Figur 3. Tilstandskartlegging i henhold til høyeste forurensningsgrad rundt Tubus. TUB3 og TUB5 har høyere verdier enn tilstandsklasse 5 (rødt). 14

15 Ut i fra resultatene i tabell 4 og tidligere industrivirksomhet er det mistanke om at noe av forurensningen kan være kreosot. Kreosot er en tjære som har vært brukt til impregnering av tre siden slutten av 1800-tallet. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og kan ved hudkontakt gi sterke allergiske reaksjoner. Kreosot er en blanding av flere hundre ulike kjemiske stoffer og har høyt innhold av polyaromatiske hydrokarboner (PAH). For å få sjekket om det faktisk er kreosotforbindelser i jord kan det utføres tilleggsanalyser f.eks. av 1-Metylnaftalen, 2- Metylnaftalen, Carbazol og Dibenzofuran. 5. Vurdering En stor del av tiltaksområdet anses å være uforurenset basert på prøvetaking og i henhold til arealbruken boligområder. Prøvetakingen gir likevel en klar indikasjon at den industrielle driften har ført til forurensning i nærheten av Tubus-fabrikken, og deler av området er massene så forurenset at de kategoriseres som farlig avfall i henhold til kapittel 11 i Avfallsforskriften. Massene må da før grave- og byggearbeider igangsettes deklareres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Deponiet må være klassifisert i kategori 1 i henhold til Avfallsforskriften 9-5. Da løsmassene er tydelig forurenset er det behov for ytterligere prøvetaking før eventuelle graveog byggearbeider igangsettes. Når forurensningsgrad er nærmere kartlagt og det har blitt utarbeidet en tiltaksplan, skal forurensede masser fjernes og leveres til godkjent mottak fremfor omdisponering på eiendommen. Dette vil gi på lang sikt ha positive konsekvenser og gi en verdiøkning på eiendommen. Ved opprydding og at kun løsmasser i tilstandsklasse 2 eller lavere i toppjord og tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord blir liggende vil i tillegg til å gi eiendommen økt verdi også føre til at det ikke ilegges restriksjoner i henhold til arealbruk ved utbygging. Det vil være størst fare for spredning under gravearbeider. Graving i massene utsetter større områder og nye fyllmasser for eksponering for nedbør og potensiell utvasking. Nødvendige tiltak må iverksettes for å redusere faren for forurensning under utgraving og eventuell mellomlagring. Ved graving i forurenset grunn skal entreprenøren ha tilgjengelig utstyr/beredskapsmateriell på stedet for å hindre forurensningsspredning. Dette omfatter for eksempel tette containere og oljeabsorberende materialer. 15

16 6. Referanser /1/ Forurensningsforskriften, 2009: /2/ Hansen, H.J. og Danielsberg, A. 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport Statens forurensingstilsyn Veileder TA 2553/2009, 28 sider. 16

17 Vedlegg A Analyserapport fra prøvetaking Vedlegg B Analyserapport fra prøvetaking Se eget dokument. 17