Verket Moss: Overordnet tiltaksplan Forurenset grunn RAPPORT. Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS. Rapportnummer

Transkript

1 Verket Moss: Overordnet tiltaksplan Forurenset grunn RAPPORT Sendt til: RMS Eiendom c/o Höegh Eiendom AS Rapportnummer

2 Rapportnavn: Golder Associates AS prosjekt- og rapportnummer: Verket Moss : Overordnet tiltaksplan for forurenset grunn Oppdragsgiver: RMS Eiendom AS Referanse og kontaktperson hos oppdragsgiver: Jan Erik Kristiansen/André Sørling Rapportdato: Antall sider tekst: 26 Antall vedlegg: 5 Prosjektleder: Kajsa Onshuus Sign.: Saksbehandler: Kajsa Onshuus Sign.: Kvalitetssikring: Eli Smette Laastad Sign.: Referanse til rapporten: Golder Associates AS, 2015 Verket Moss : Overordnet tiltaksplan for forurenset grunn Rapportnummer: Spørsmål om rapporten kan rettes til: Navn: Kajsa Onshuus, prosjektleder Golder Associates AS Telefon: E-post: kajsa.onshuus@golder.no Rapport nr

3 SAMMENDRAG Virksomheten på tidligere Peterson Linerboard AS i Moss er avviklet, og tomten er omregulert. Det er i perioden utført flere undersøkelser og vurderinger knyttet til forurensning i grunnen på eiendommen og i sedimentene utenfor kaiene. Undersøkelsene har hovedsakelig avdekket oljerelatert forurensning på området, samt tungmetaller og PAH i noen punkter Resultatene fra prøvetaking i elv, sjø og sedimenter tilsier at det ikke foregår skadelig utlekking av oljekomponenter fra lokaliteten i dag. Ettersom det ikke er påvist spredning av forurensning og området har vært under omregulering, har det ikke vært behov for umiddelbare tiltak knyttet til forurensningen på land. Miljødirektoratet har i brev av pålagt RMS Eiendom å utarbeide en tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn på området, som tar høyde for ulike typer av framtidig arealbruk. Utviklingen på området er oppdelt i mange forskjellige delprosjekter/ byggetrinn, og utviklingen vil foregå over en lang tidsperiode (10-20 år). For å gjøre denne tiltaksplanen til et dokument som er effektivt og nyttig i den videre prosessen, er den utarbeidet på et overordnet nivå. Tiltaksplanen beskriver det generelle regelverket for bygging og graving på forurenset grunn (rapportens kap 1.1 og 3.1), hvilke delfelt som skal utvikles og hva som så langt er registrert av forurensning på hvert felt, samt føringer som vil være gjeldende for videre arbeider med forurenset grunn på det enkelte feltet (kap. 5), utfra aktuell arealbruk. I tillegg beskriver tiltaksplanen generelle tiltak for å hindre spredning og eksponering for forurensning under terrenginngrep og bygging (kap. 6). Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, samt utarbeides spesifikke tiltaksplaner for de fleste feltene/ byggetrinnene senere i prosessen. Rapport nr i

4 Innholdsregister 1.0 INNLEDNING Bakgrunn OMRÅDEBESKRIVELSE RESULTATER FRA TIDLIGERE UTFØRTE UNDERSØKELSER Generelt om tilstandsklasser og akseptkriterier Tidligere utførte undersøkelser Jordprøvetaking Vannprøvetaking Grunnvann Overvann Elvevann; Passive prøvetakere (SPMD) Sedimentprøvetaking PLANLAGT UTVIKLING FORURENSNINGSSITUASJON OG KONSEKVENSER FOR PLANLAGT UTVIKLING Felt Bk 1B Felt Bk 1B Felt Bk 1B Felt Bk 1A Felt Bk 2A Felt Bk 2B Felt Bk 2C Felt Bk 3A Felt Bk 3B Felt B 3C Felt B 4A Felt B 4B Felt B Rabben GENERELLE TILTAK FOR Å HINDRE SPREDNING OG EKSPONERING AV FORURENSING Rapport nr ii

5 6.1 Utgravde masser Oppgraving og sortering Mellomlagring og transport Vann Gass og støv Arbeidsmiljø Beredskap DISPONERING AV FORURENSEDE MASSER KONTROLL OG OVERVÅKING UNDER OG ETTER TERRENGINNGREP DOKUMENTASJON FOR BRUK AV GODKJENTE FORETAK SLUTTRAPPORT REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Detaljerte kart over analyseresultater fra jord (vist i Figur 6). Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Analyseresultater grunnvann Analyseresultater overvann Analyseresultater elve-sjøvann Analyseresultater sedimenter Rapport nr iii

6 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Virksomheten på tidligere Peterson Linerboard AS i Moss er avviklet, og tomten er omregulert. Det er i perioden utført flere undersøkelser og vurderinger knyttet til forurensning i grunnen på eiendommen og i sedimentene utenfor kaiene /1-9/. Undersøkelsene har hovedsakelig avdekket oljerelatert forurensning på området, samt tungmetaller og PAH i noen områder. Resultatene fra prøvetaking i elv, sjø og sedimenter tilsier at det ikke foregår skadelig utlekking av foruresning fra lokaliteten i dag. Ettersom det ikke er påvist spredning av forurensning og området har vært under omregulering, har det ikke vært behov for umiddelbare tiltak knyttet til oljeforurensning på land. Miljødirektoratet har i brev av pålagt RMS Eiendom å utarbeide en tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn på området, som tar høyde for ulike typer av framtidig arealbruk. Golder Associates AS har fått i oppdrag av RMS Eiendom å utarbeide tiltaksplanen. Utarbeidelse av tiltaksplaner i forbindelse med bygging og graving på forurenset grunn er i tillegg hjemlet i Forurensningsforskriftens kap 2 /10/. Det skal foreligge godkjent tiltaksplan før bygge- og gravearbeider starter. Normalt utarbeides tiltaksplanen ved søknad om igangsettingstillatelse (IG). En tiltaksplan skal inneholde/redegjøre for følgende punkter: redegjørelse for de undersøkelser av forurensning i grunnen som er foretatt, jf. 2-4, redegjørelse for eventuelle akseptkriterier fastsatt etter 2-5 bokstav a, vurdering av risiko for forurensningsspredning under arbeidet som følge av terreng-inngrepet, jf. 2-5 bokstav b, redegjørelse for hvilke tiltak som skal gjennomføres for å oppfylle kravene i 2-5, samt tidsplan for gjennomføring, redegjørelse for hvordan forurenset masse skal disponeres, redegjørelse for hva som vil bli iverksatt av kontroll og overvåking under og etter terrenginngrepet, dersom det er behov for dette, dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf Utviklingen på området er oppdelt i mange forskjellige delprosjekter/byggetrinn, og utviklingen vil foregå over en lang tidsperiode (10-20 år). Det er kun ett av områdene som detaljreguleres nå, og prosjekteringen har ikke startet ennå. Flere av temaene som normalt inngår i en tiltaksplan kan ikke beskrives før tiltaket er detaljprosjektert. For å gjøre denne tiltaksplanen til et dokument som er effektivt og nyttig i den videre prosessen, så er den utarbeidet på et overordnet nivå. Planen beskriver de delfelt som skal utvikles, registrert forurensning og skisserer føringer som vil være gjeldende for videre arbeider med forurenset grunn på feltet. I tillegg beskriver tiltaksplanen generelle tiltak for å hindre spredning og eksponering for forurensning under terrenginngrep og bygging. Det vil måtte utarbeides tilleggsdokumentasjon for hvert enkelt byggetrinn senere i prosessen. 2.0 OMRÅDEBESKRIVELSE Eiendommen ligger nord for Moss sentrum, på østsiden av Mossesundet, nord for utløpet av Mosseelva. Arealet er på ca m 2, hvorav området kalt «fabrikkområdet» (gnr/bnr: 3/1224) utgjør ca m 2, og området kalt «tømmerlageret» (gnr/bnr: 3/2588) utgjør ca m 2. Eiendommen er vist på kart i Figur 1 og på flyfoto i Figur 2. Eiendommens østre arealer ligger på ca. kote 20, mens terrenget faller mot vest og syd ned til ca. kote 2. I den vestre delen går Østfoldbanen tvers gjennom eiendommen. Berggrunnen i området utgjøres iht. berggrunnskart fra NGU av granittisk gneis /11/. Løsmassene i området består generelt av et fyllmasselag på ca. 2-3 m mektighet, over sandig silt og marin leire. I de lavereliggende Rapport nr

7 delene av området er det mye flis og bark innblandet i fyllmassene. Grunnvannsnivået varierer fra ca. 1-2,5 m under terreng. På fabrikkområdet har det foregått industriell aktivitet knyttet til trelast/sagbruk og jernverk i flere hundre år. Det har vært papir- og celluloseproduksjon på tomta siden sent på 1800-tallet og fram til Ca m 2 av fabrikkområdet er bebygget. Tømmerlageret har kun vært benyttet til lagring av tømmer som ble transportert inn med jernbane. Tømmeret ble losset fra tømmervognene og lagret på området frem til bruk i produksjonen. 2 1 Figur 1: Oversiktskart over tidligere Peterson Linerboard AS i Moss. Sirkel arkerer fabrikkområdet og sirkel 2 markerer tømmerlageret ( Rapport nr

8 2 1 Figur 2: Flyfoto over tidligere Peterson Linerboard AS i Moss. Sirkel arkerer fabrikkområdet og sirkel 2 markerer tømmerlageret ( Rapport nr

9 3.0 RESULTATER FRA TIDLIGERE UTFØRTE UNDERSØKELSER 3.1 Generelt om tilstandsklasser og akseptkriterier I henhold til Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553/2009) skal analyseresultater fra grunnundersøkelser sammenstilles mot helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /12/, gjengitt i Tabell 1. Veilederen deler forurenset grunn inn i 5 forskjellige tilstandsklasser, avhengig av påvist konsentrasjon av utvalgte miljøgifter. Inndelingen gir et uttrykk for hva myndighetene regner som god eller dårlig miljøtilstand, og bygger på en generell risikovurdering av human helse. Øvre grense i klasse 1 ( meget god ) tilsvarer normverdien for ren jord, mens øvre grense i klasse 5 ( svært dårlig ) tilsvarer grensen for farlig avfall. Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser (med fargekoder) for forurenset grunn og beskrivelse av tilstand (TA-2553/2009) /12/. Miljødirektoratet har også utarbeidet tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sedimenter (TA-2229/2007) /13/. Disse er oppbygd på samme måte som for forurenset grunn, men basert på risiko for økologiske effekter. I tillegg har Miljødirektoratet utarbeidet føringer for hva som kan aksepteres av forurensning i gjenliggende masser etter terrenginngrep, for ulike typer arealbruk /12/. Masser som overskrider disse kriteriene vil normalt måtte graves opp og fjernes. Den aktuelle eiendommen er regulert til boliger, tjenesteyting, undervisning, idrett, kontor, forretning, bevertning, kultur, hotell, lager og industri. Det betyr at det vil være svært forskjellige føringer for hva som kan aksepteres av forurensning på forskjellige deler av eiendommen, jf. Figur 3-5. Rapport nr

10 Figur 3: Arealbruk boligområder Figur 4 Arealbruk sentrumsområder, kontor og forretning Rapport nr

11 Figur 5 Arealbruk industri og trafikkareal 3.2 Tidligere utførte undersøkelser Følgende rapporter og notater fra tidligere undersøkelser ligger til grunn for vurderingene i denne rapporten: Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter utenfor kai. Norges Geoteknisk Institutt. Rapport datert Contaminated Land at the Moss industrial site Peterson Linerboard. Statkraft Grøner. Rapport datert Mossesundet. Miljøgifter i sedimenter. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering. Rambøll. Rapport datert Miljøtekniske undersøkelser og kostnader ved tiltak. Golder AS. Rapport , datert Miljøtekniske grunnundersøkelser. Spredningsvurdering og oppsummering. Golder AS. Rapport , datert Resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, våren Golder AS. Notat 1, datert Miljøteknisk grunnundersøkelse, tidligere tømmerlager. Golder AS. Rapport , datert Prøvetaking og kartlegging av miljøgifter i sedimenter utenfor Peterson, Moss. Golder AS. Rapport , datert Oppsummering av resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, høsten Golder AS. Notat 2, datert Rapport nr

12 3.3 Jordprøvetaking Totalt er det tatt 84 jordprøver på eiendommen. Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /12/, og vist i Tabell 2, Tabell 3 og Tabell 4. På fabrikkområdet er det generelt påvist lave verdier av tungmetaller, PCB7 og PAH16 i massene (tilstandsklasse 1 og 2). I noen enkeltpunkter foreligger bly, kobber, sink og PAH16 i tilstandsklasse 3 og 4. Oljerelaterte forbindelser foreligger også hovedsakelig i tilstandsklasse 1 og 2, men i fire områder er det påvist tilstandsklasse 4 og 5. Påvist forurensning foreligger både i de øvre (0 ) og i de dypereliggende massene (hovedsakelig 1 2 m). På tømmerlageret i nord er det generelt påvist moderat forurensning i de prøvetatte massene. Det er lite tungmetallforurensning, med unntak av ett punkt der det påvises bly i tiltstandsklasse 5. PAH16, benso(a)pyren og PCB7 er påvist i tilstandsklasse 2 eller 3 (PCB kun i få punkter). Oljerelaterte forbindelser foreligger hovedsakelig i tilstandsklasse 1 og 2, men i to punkter er det påvist tilstandsklasse 4 og 5. Påvist forurensning foreligger både i de øvre (0 ) og i de dypereliggende lagene (1 3,5 m). En oppsummering av resultatene for alle prøvepunktene med prøvetakingsdybde foreligger i Figur 6. En detaljert visning av delområdene er vist i vedlegg 1. Rapport nr

13 Tabell 2: Analyseresultater fra Statkraft Grøners jordprøvetaking i 2001 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /12/. Alle resultater i mg/kg. Analyseresultater Jord M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 M10 M11 M12 M13 M14 M15 M16 M18 Analyse/Element Enhet (200cm) ( cm) (0-150 cm) (100cm) (150 cm) (200 cm) (0-100/ cm) ( cm) ( cm) (0-100/ 200 cm) ( cm) (250/400 cm) ( cm) ( cm) (0-100/ 200 cm) (100 cm) (0-100cm) ( cm) (0-50 cm) (0-100 cm) ( cm) (0-200 cm) (0-150 cm) Tørrstoff % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Alifater > C8-C10 Alifater > C10-C12 Alifater > C12-C35 Bensen mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 3.8 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 3.6 i.p i.p. i.p. i.p i.p i.p i.p i.p i.p. i.p i.p i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 7.7 i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. 20 i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

14 Tabell 3: Analyseresultater fra Golders jordprøvetaking på fabrikkområdet i 2011 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /12/. Alle resultater i mg/kg. Analyseresultater jord P1 P2 P3 P4 P5 P6 P7 P8 P9 P10 P11 P12 P13 P14 P15 P16 P17 Analyse/Element 0-2 m 2-3 m 0-0,9 m m 2-3 m m m m 1-2 m m m 1-2 m 2-3 m 1-2 m 5-6 m 1-2 m 3-4 m m m m m Tørrstoff Arsen Bly Kadmium 0.18 < < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < < 0.1 < Kobber Krom Kvikksølv < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Nikkel Sink Acenaften < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Acenaftylen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Antracen < < < < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Dibenso(ah)antracen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Fenantren < < < < < < Fluoranten < < < < < < Fluoren < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Indeno(123cd)pyren < < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Krysen < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < < < Naftalen < < < 0.01 < 0.01 < < < < Pyren < < < < < < Benso(a)antracen < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(b)fluoranten < < < < 0.01 < 0.01 < < < < Benso(k)fluoranten < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(a)pyren < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 Benso(ghi)perylen < < < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < < < < < 0.01 PAH i.p i.p i.p i.p i.p PCB 28 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 52 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 101 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 118 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 138 < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 153 < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB 180 < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < < PCB7 i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p i.p i.p i.p i.p. Alifater C5-C6 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C6-C8 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C8-C10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Alifater > C10-C12 < 2 < 2 < 2 < < 2 < 2 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2 < < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 8 < 2 Alifater > C12-C16 22 < 3 < < < 3 < 3 < 3 63 < < < 3 57 < 3 Alifater > C16-C < < < < < 10 Alifater > C12-C < < < < < < 13 Bensen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Etylbensen < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Toluen < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 Xylener < 0.1 < 0.1 < < < 0.1 < 0.1 < < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < < 0.1 Sum BTEX i.p. i.p. i.p i.p i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. Rapport nr

15 Tabell 4: Analyseresultater fra Golders jordprøvetaking på tømmerlagret i 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /12/. Alle resultater i mg/kg. Analysresultater Jord T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 T8 T9 T10 T11 T12 T13 T14 T15 T16 T17 T18 T19 Analyse/Element 0-1m 1-3m 0-1m 1-3m 0-1m 0-1m 0-1m 1-3,5m 0-1m 0-1m 1-4m 0-1,5m 0-1m 0-1m 0-1m 1,3-2,5m 1-1,3 0-1,5m 1,5-3m 0-1m 1-4m 0-1,5m 0-1,3m 0-1,5m 0-1m 0-1m 1-3m 0-1m 1-2m Tørstoff TOC Arsen < < 0.5 < Bly Kadmium < 0.1 < 0.1 < Kobber Krom Kvikksølv < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Nikkel Sink Acenaften < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < Acenaftylen < < < < < 0.01 < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Antracen < < < < Dibenso(ah)antracen < < < < 0.01 < < < Fenantren < < < < Fluoranten Fluoren < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < Indeno(123cd)pyren Krysen < Naftalen < < < < 0.01 < < < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < < Pyren Benso(a)antracen < Benso(b)fluoranten Benso(k)fluoranten Benso(a)pyren Benso(ghi)perylen PAH Sum PAH carcinogene PCB 28 < < < < < < < < < < < PCB 52 < < < < < < < < < PCB < < < < < < PCB 118 < < < < < < < < PCB < < < < < PCB < < < < < PCB < < < < < < < PCB i.p i.p. i.p. i.p. i.p. Alifater C5-C6 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C6-C8 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 < 7 Alifater > C8-C10 < < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 < 10 Alifater > C10-C12 6 < 2 2 < 2 < 2 < 2 < 2 6 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Alifater > C12-C < 3 < 3 < < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 < 3 5 < 3 6 Alifater > C16-C < Alifater > C12-C Bensen < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Etylbensen < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Toluen < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 < 0.3 Xylener < < < < < < < < < < < Sum BTEX i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

16 Figur 6: Oppsummering av resultater fra jordprøvetaking i 2001, 2011 og 2013, vist med prøvedybde og tilstandsklassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn /12/. Søylene viser høyeste påviste tilstandsklasse i hvert punkt, der øverste del av søylene angir konsentrasjonen i overflateprøvene. Rapport nr

17 3.4 Vannprøvetaking Grunnvann I forbindelse med undersøkelsene i 2011 ble det installert og prøvetatt tre grunnvannsbrønner på den søndre delen av fabrikkområdet. Det er også tatt grunnvannsprøver fra to av brønnene våren og høsten 2013 (den siste brønnen ble ikke funnet). Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007) /13/, og vist i vedlegg 2. I grunnvannsprøvene tatt høsten 2013 ble alle tungmetaller, med unntak av kobber, arsen og nikkel, påvist i tilstandsklasse II eller lavere. Kobber forelå fortsatt i tilstandsklasse IV og V i hhv. brønn GW15 og GW13. Arsenverdien i brønn GW15 var høyere enn tidligere, og lå i tilstandsklasse IV. Oljekonsentrasjonene i brønn GW15 lå betydelig lavere sammenlignet med våren 2013 (106 µg/l mot tidligere 5370 µg/l). For detaljer vedrørende grunnvannsprøvetakingen vises det til grunnlagsrapportene Overvann Prøvetaking av overvannsnettet ble utført i tre runder i På bakgrunn av tilgjengelig ledningsnett og tidligere påvist grunnforurensning, ble det tatt prøver av overvannet i to kummer syd på fabrikkområdet (K1 og K3), en prøve av overvannet ved utløp i Mosseelva (E3) og en prøve oppstrøms eiendommen (E1). Analyseresultatene er sammenstilt og klassifisert etter Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann (TA 2229/2007) /13/, og vist i vedlegg 3. I kum K1 ble det påvist kobber og sink i tilstandsklasse V og bly i tilstandsklasse IV i første prøvetakingsrunde. Disse verdiene var betydelig lavere ved andre runde, og ved tredje runde var det kun kobber som ble påvist i tilstandsklasse IV, mens øvrige tungmetaller var i tilstandsklasse I eller II. I kum K3 ble det påvist kobber i tilstandsklasse IV, og sink i tilstandsklasse III, mens øvrige tungmetaller var i tilstandsklasse I eller II. Ved utløpet E3 ble det påvist høye kobber- og sinkverdier ved begge prøvetakinger, men også oppstrøms eiendommen var konsentrasjonen av kobber i elvevannet i tilstandsklasse IV. Det ble påvist lave verdier av PAH (under rapporteringsgrensene til laboratoriet) og olje (under PNEC) i alle prøvene, og det ble ikke påvist PCB eller BTEX i noen av prøvene. For detaljer vedrørende overvannsprøvetakingen vises til grunnlagsrapportene Elvevann; Passive prøvetakere (SPMD) Høsten 2012 ble satt ut 9 passive prøvetakere langs Mosseelven i syd (E1-E5) og kystlinjen i vest (S1-S4). Analyseresultatene (gjennomsnittlig innhold per liter vann) er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for fjord- og kystfarvann (TA 2229/2007) /13/, og vist i vedlegg 4. Selv om flere av prøvetakerne var plassert i ferskvann (Mosseelven), er kriteriene for sjøvann benyttet, siden elven renner ut i sjøen maksimalt 400 m nedstrøms. Det ble registrert gjennomgående høye verdier av kobber og sink i alle prøver (tilstandsklasse IV), og til dels også kadmium og nikkel (tilstandsklasse III). Øvrige tungmetaller lå i hovedsak i tilstandsklasse I og II. PAH-verdiene var gjennomgående lave (tilstandsklasse I og II) både i elven og i sjøen. For PCB7 lå verdiene betydelig lavere enn grenseverdiene for mulig skadelig effekt (PNEC) for vannlevende organismer. For alifater klarte ikke laboratoriet å beregne gjennomsnittskonsentrasjonen for de tyngre oljefraksjonene, men de lettere fraksjonene lå langt under grenseverdiene for PNEC. TBT-verdiene lå under rapporteringsgrensen til laboratoriet, og innenfor grenseverdiene for tilstandsklasse II for alle prøvene. Rapport nr

18 3.5 Sedimentprøvetaking I 1997 gjennomførte NGI undersøkelser av sedimentene utenfor kaiområdet /1/. Det ble tatt kjerneprøver fra fem punkter i sedimentene. I 2010 gjennomførte Rambøll prøvetaking av bunnsedimenter i Mossesundet på oppdrag fra Moss kommune /3/, og en av prøvene (MS-10) er tatt som en samleprøve fra sedimentene rett utenfor kaiområdet til Peterson Linerboard AS. I 2013 utførte Golder prøvetaking av sedimentene utenfor eiendommen /8/. Det ble tatt blandprøver fra fem stasjoner. Analyseresultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for miljøgifter i sedimenter (TA-2229/2007) /13/ og vist i vedlegg 5. Undersøkelsene har generelt påvist kobber, bly, PAH, PCB og TBT i forhøyede konsentrasjoner (tilstandsklasse III-V) i sedimentene. Ved utløpet av Mosseelva ble det også påvist kvikksølv (tilstandsklasse V). Det påvises olje i alle stasjonene fra siste prøvetaking, men Miljødirektoratets har ikke utarbeidet tilstandsklasser for å klassifisere olje i sedimenter. Rapport nr

19 4.0 PLANLAGT UTVIKLING Området er delt opp i 10 delområder hvor område 1B detaljreguleres i områdeplanen. Områdene har en fleksibel bruk mot sentrum, med regulering til boliger, tjenesteyting, undervisning, idrett, kontor, forretning, bevertning, kultur, hotell, lager og industri. Områdene i nord er regulert kun til bolig (med barnehage). Se Figur 7. Bk 5 Bk 4A Bk 4B Bk 3A Bk 3B Bk 3C Bk 2A Bk 2B Bk 2C Rabben Bk 1A Bk 1B01 Bk 1B02 Bk 1B03 Figur 7: Planlagt arealbruk: Grønt omriss: Kun boliger, Gult omriss: Bolig og næring, Oransje omriss: Kun næring, Rødt omriss: Bolig, næring og industri. Rabben skal utvikles til «by-park». Rapport nr

20 5.0 FORURENSNINGSSITUASJON OG KONSEKVENSER FOR PLANLAGT UTVIKLING 5.1 Felt Bk 1B01 På Bk 1B01 kan det tillates oppført boligbebyggelse og bebyggelse for kontor, forretning, bevertning, kultur og hotell. Byggehøyde skal være 3-8 etasjer. Bebyggelse nærmest Mosseelva skal ha maksimalt 5 etasjer. Utnyttelsen er maksimalt m 2 BRA for hele feltet samlet. Inntil 20 % av utnyttelsesgraden kan benyttes til kontor, forretning, bevertning, kultur som legges i høy første etasje ut mot offentlige gater og byrom. Det foreligger ikke konkrete planer for hva som skal plasseres hvor. I dette området foreligger så langt 4 prøver; M11, M12, P10 og P11. Prøvetatte masser er hovedsakelig rene, men det foreligger sink i tilstandsklasse 3 i øvre meter i P10. Tilstandsklasse 2 er i tråd med gjeldende føringer for aktuell arealbruk, mens tilstandsklasse 3 kun kan aksepteres for næringsarealene. Siden utbyggingen ikke er detaljprosjektert ennå kan ikke eventuelle konflikter med planlagt arealbruk beskrives. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i begrenset grad på feltet. 5.2 Felt Bk 1B02 På Bk 1B02 kan det tillates oppført kontor, forretning, bevertning, bolig, kultur og hotell. Bebyggelsen skal ha maksimalt 8 etasjer. Utnyttelsen er maksimalt m 2 BRA. Det foreligger ikke konkrete planer for hva som skal plasseres hvor. I dette området foreligger så langt 1 prøve; P12. Forurensningstilstanden tilsvarer tilstandsklasse 4 (oljekomponenter). fra 1-2 m. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i både bolig- og næringsområder under gitte betingelser, men dette må vurderes i en stedsspesifikk risikovurdering. Siden utbyggingen ikke er detaljprosjektert ennå kan ikke eventuelle konflikter med planlagt arealbruk beskrives. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i begrenset grad på feltet. 5.3 Felt Bk 1B03 På Bk 1B03 kan det tillates kontor, forretning, bevertning, kultur og undervisning. Området omfatter en eksisterende bygning hvor fasadene skal bevares mens interiøret bygges om for å tilpasses ny bruk. Påbygging av en etasje kan tillates. Utnyttelsen er maksimalt m 2 BRA. Det foreligger ikke konkrete planer for hva bygningen skal brukes til. I dette området foreligger så langt 4 prøver; M2, M3, M18, og P13. Massene er hovedsakelig rene, med unntak av P13 hvor det er registrert oljekomponenter i tilstandsklasse 3. Tilstandsklasse 3 kan aksepteres i næringsområder. Avhengig av omfanget av gravearbeider på feltet, vil det eventuelt utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon senere i utviklingsprosessen. 5.4 Felt Bk 1A På Bk 1A kan det tillates oppført bebyggelse for næring, bolig, kontor, tjenesteyting, undervisning, bevertning, kultur, forretning og hotell etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 280 % med maksimal byggehøyde 6 etasjer, og maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i bebyggelsesstruktur og byggehøyder. I dette området foreligger så langt 5 prøver; P7, P8, M13, M14 og M15. M14 og M15 ligger i randsonen mot Felt Bk 2A i nord. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 3-5 i forskjellige nivåer i massene. Den kraftigste forurensningen utgjøres av bensen og oljekomponenter. Tilstandsklasse 3-4 kan aksepteres i både bolig- og næringsområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan kun aksepteres i næringsområder under gitte Rapport nr

21 betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. 5.5 Felt Bk 2A På Bk 2A kan det tillates oppført bebyggelse for næring, bolig, kontor, tjenesteyting, undervisning, hotell, bevertning, forretning, lager, kultur og idrett etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 235 % med maksimal byggehøyde 7 etasjer, og maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i bebyggelsesstruktur og byggehøyder. I dette området ligger i dag et større lagerlokale, og derfor foreligger så langt kun de to prøvene i randsonen mot felt Bk 1A; M14 og M15. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 4-5 i forskjellige nivåer i massene. Den kraftigste forurensningen utgjøres av bensen og oljekomponenter. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i både bolig- og næringsområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan kun aksepteres i næringsområder under gitte betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. 5.6 Felt Bk 2B På Bk 2B kan det tillates oppført bebyggelse for næring, bolig, kontor, tjenesteyting, undervisning, hotell, bevertning, forretning og kultur etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 310 % med maksimal byggehøyde 13 etasjer, og maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i bebyggelsesstruktur og byggehøyder I dette området ligger i dag store produksjonslokaler. Det foreligger så langt 6 prøver på feltet; M4, M5, M6, M7, M8, og P17. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 1-2 sentralt på feltet, mens det er registrert tilstandsklasse 3 og 5 i hhv. to og ett punkt i den vestre delen. Den kraftigste forurensningen utgjøres av bensen og oljekomponenter. Tilstandsklasse 3 kan aksepteres i både boligog næringsområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan kun aksepteres i næringsområder under gitte betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. 5.7 Felt Bk 2C På Bk 2C kan det tillates oppført bebyggelse for kontor, kultur, tjenesteyting, bolig, bevertning etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Ny bebyggelse skal ivareta miljøet og bebyggelsen i Verksgata (arbeiderboligene og Konventionsgården). Byggegrensene skal sikre tilpasning til bebyggelsen i Verksgata. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 200 % med maksimal byggehøyde 4-6 etasjer, og. maks 9600 m 2 BRA. I dette området er det i dag store produksjonslokaler, og det foreligger så langt kun 1 prøve; P14. Forurensningstilstanden tilsvarer tilstandsklasse 2, noe som er akseptabelt for all planlagt arealbruk her. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon for å avklare ev. konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Rapport nr

22 5.8 Felt Bk 3A VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR På Bk 3A kan det tillates oppført bebyggelse kontor, tjenesteyting, undervisning, bevertning, forretning, bolig og lager, etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Området skal ha variasjon i bebyggelsesstruktur og byggehøyder. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 280 % med maksimal byggehøyde 7 etasjer, og. maks m 2 BRA. Det foreligger så langt 6 prøver på feltet; M16, P4, P5, P6, T1 og T2. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 1-5. Den kraftigste forurensningen utgjøres av oljekomponenter og sink. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i både bolig- og næringsområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan kun aksepteres i næringsområder under gitte betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. 5.9 Felt Bk 3B På Bk 3B kan det tillates oppført bebyggelse for industri, lager, kontor, tjenesteyting, kultur, undervisning og bolig etter nærmere avklaring i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 350 % med maksimal byggehøyde 10 etasjer, og. maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i bebyggelsesstruktur og byggehøyder. I dette området ligger i dag store lager/produksjonslokaler. Det foreligger så langt 4 prøver på feltet; M9, M10, P15, og P16. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 1-4. Den kraftigste forurensningen utgjøres av oljekomponenter (registrert i topplaget). Tilstandsklasse 2 kan aksepteres i bolig- nærings- og industriområder, mens tilstandsklasse 3-4 kan aksepteres under gitte betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det kan ikke utelukkes at det må masseutskiftes i topplaget på dette feltet Felt B 3C På B 3C kan det tillates boliger som skal tilpasses verneverdiene i Verksgata etter nærmere avklaring av boligkonsept i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 85 % med maksimal byggehøyde 3 etasjer, og maks m 2 BRA. Dette området ligger i østre ytterkant av området og det foreligger ingen prøver på feltet. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon for å avklare eventuelle konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen Felt B 4A På B 4A kan det tillates oppført boliger etter nærmere avklaring av boligkonsept i detaljreguleringsplan. Det kan også være aktuelt med utfylling i sjø i samsvar med formålsgrense. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 140 % med maksimal byggehøyde 8 etasjer, og. maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i byggehøyder. Det foreligger så langt 8 prøver på feltet; T3-T10. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 1-5. Den kraftigste forurensningen utgjøres av oljekomponenter og bly (registrert fra 1-2 m dybde). Tilstandsklasse 3 og 4 kan aksepteres i boligområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan ikke aksepteres. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det må sannsynligvis masseutskiftes punktvis i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. Sedimentprøven tatt utenfor dette området viser at det foreligger forurensning tilsvarende tilstandsklasse II og IV i sedimentene (kun to PAH-komponenter som overskrider tilstandsklasse II). En utfylling kan medføre uønsket oppvirvling Rapport nr

23 av eksisterende forurensning, og arbeidene må utføres slik at oppvirvling unngås i størst mulig grad. Det kan bli behov for spredningsreduserende tiltak (f. eks siltgardin) eller turbiditetsovervåking i forbindelse med arbeidene. På sikt vil en utfylling bidra til å bedre miljøtilstanden i området, da forurensning vil dekkes til, immobiliseres, og gjøres utilgjengelig for videre spredning og opptak i næringskjeden Felt B 4B På B 4B kan det tillates oppført boliger etter nærmere avklaring av boligkonsept i detaljreguleringsplan. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 150 % med maksimal byggehøyde 8 etasjer, og. maks m 2 BRA. Området skal ha variasjon i byggehøyder. Dette området ligger i nordøstre ytterkant av området og det foreligger ingen prøver på feltet. Det er ikke mistanke om forurensning her, men det må ev. påregnes noe kompletterende prøvetaking, og eventuelt utarbeides tilleggsdokumentasjon for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen Felt B 5 På 5B kan det tillates oppført boliger etter nærmere avklaring av boligkonsept i detaljreguleringsplan. Det kan også være aktuelt med utfylling i sjø i samsvar med formålsgrense. Tillatt maksimal utnyttelse %-BRA er 70 % med maksimal byggehøyde 4 etasjer, og. maks m 2 BRA. Det foreligger så langt 12 prøver på feltet; T11-T19, samt P1-P3. Forurensningstilstanden varierer fra tilstandsklasse 1-5. På den sentrale delen av feltet er massene stort sett rene. Den kraftigste forurensningen er registrert i den søndre delen og utgjøres av bly (registrert fra ca. 1-2 m dybde). Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i boligområder under gitte betingelser. Tilstandsklasse 5 kan ikke aksepteres. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det kan være et alternativ å omplassere masser på området iht. foreliggende føringer, men det må sannsynligvis masseutskiftes punktvis i både topplag og dypereliggende lag på dette feltet. Sedimentprøven tatt utenfor dette området viser at det foreligger forurensning tilsvarende tilstandsklasse III og IV i sedimentene (hovedsakelig kobber, TBT og PAH-komponenter). En utfylling kan medføre uønsket oppvirvling av eksisterende forurensning, og arbeidene må utføres slik at oppvirvling unngås i størst mulig grad. Det kan bli behov for spredningsreduserende tiltak (f. eks siltgardin) eller turbiditetsovervåking i forbindelse med arbeidene. På sikt vil en utfylling bidra til å bedre miljøtilstanden i området, da forurensning vil dekkes til, immobiliseres, og gjøres utilgjengelig for for videre spredning og opptak i næringskjeden Rabben Rabben kan i henhold til områdereguleringsplanen benyttes både til bypark/friområde, og kvartalslekeplass og uteoppholdsarealer for bebyggelsen på Verket. I første byggetrinn skal en del av området gjøres tilgjengelig som grøntområde for byen, med enkel tilrettelegging. Det foreligger så langt kun 1 prøve; P9. Forurensningstilstanden tilsvarer tilstandsklasse 5. Grøntstrukturer/parker/uteoppholdsanlegg sorterer normalt inn under arealbrukskriterier for bolig. Det betyr at tilstandsklasse 5 ikke kan aksepteres på disse arealene. Tilstandsklasse 3-4 kan aksepteres under gitte betingelser. Det vil måtte utføres kompletterende prøvetaking, og utarbeides tilleggsdokumentasjon (stedsspesifikke risikovurderinger) for å avklare konflikter med planlagt arealbruk senere i utviklingsprosessen. Det må sannsynligvis masseutskiftes punktvis i topplaget på dette feltet. Rapport nr

24 6.0 GENERELLE TILTAK FOR Å HINDRE SPREDNING OG EKSPONERING AV FORURENSING Tiltaksplanen må oppdateres med nye undersøkelser, og konkretisering av tiltak, for hvert enkelt felt i forbindelse med søknad om IG for utbygging. Foreliggende tiltaksplan beskriver generelle tiltak som er vanlige for å hindre spredning og eksponering av forurensning ved terrenginngrep. 6.1 Utgravde masser Normalt er følgende spredningsveier for forurensning relevante ved et terrenginngrep: via uforsvarlig håndtering/ disponering av utgravde masser, vann (grunnvann og overflatevann) og luft (gass og støv). Forurensningen kan i teorien utgjøre en risiko for helse og miljø, men risikoen anses som å være svært liten dersom retningslinjene i dette kapittelet følges Oppgraving og sortering Generelt skal all graving foregå forsiktig og lagvis. Antatt ren masse (sten, grov, ensartet grus, pukk, leire, uten synlig forurensning) skal holdes separert fra antatt forurenset masse. Masser som skiller seg ut mht. avfallsinnhold, lukt eller farge skal holdes separat for prøvetaking Mellomlagring og transport Antatt forurenset masse skal mellomlagres på egnet plass, med tett dekke og kontrollert avrenning. Masser med antatt forurensningsgrad i tilstandsklasse 3 eller høyere skal dekkes til ved mellomlagring. Masser fra forskjellige delområder mellomlagres i separate hauger, som merkes med nummer fra området de stammer fra. Det skal til enhver tid være kontroll på hvor alle massene kommer fra. Det vil ikke være behov for spesielle tiltak knyttet til intern transport. Ved ekstern transport av forurenset masse skal det benyttes biler med tette kasser. Det er ikke nødvendig med presenning/tildekking under transport, men fyllingsgraden på bilene bør være moderat, slik at forurenset masse ikke faller av under transporten. Tilgriset utstyr bør rengjøres før det fjernes fra området og benyttes andre steder. 6.2 Vann Det antas at det på deler av tomta vil bli behov for å grave under grunnvann eller lense vann fra byggegrop. Det må derfor foreligge beredskap for å håndtere forurenset vann. Det kan være behov for prøvetaking av vannet for å avgjøre hvordan det skal avhendes. Vann som pumpes opp fra byggegrop kan reinfiltreres lokalt oppstrøms lokaliteten (i tilsvarende forurenset masse), eller ledes via klaringstank/oljeutskiller/sandfilter eller lignende før det slippes på kommunalt spillvannsnett etter avtale med kommunen. Vann fra byggegrop skal ikke pumpes direkte til overvannssystem eller sjø. Våte oppgravde masser legges til avrenning slik at overskuddsvann renner tilbake i gropen. 6.3 Gass og støv Sannsynligvis er massene noe fuktige i det de graves opp, men dersom massene er tørre kan det være en viss fare for spredning av støv. Ev. støvflukt kan dempes med lett vanning av massene. Dersom det i forbindelse med graving oppstår sjenerende lukt bør bruk av maske med gassfilter vurderes. 6.4 Arbeidsmiljø De påviste forurensningskonsentrasjonene ligger generelt lavere enn helsemessige kriterier /15/ for hudkontakt, innåndning av støv og innånding av gass for de fleste parametere. Man bør allikevel så langt som mulig unngå hudkontakt med forurenset jord/vann. Hvis man skal ta i forurenset jord/vann, bør man bruke hansker av typen nitril eller neopren. Man bør ha normal hygiene med håndvask, samt skifte/ vaske klær ofte slik at man ikke drar med seg forurenset jord inn i bil etc. Rapport nr

25 Alt personell som involveres med håndtering av forurenset masse skal være kjent med dette kapittelet i tiltaksplanen og retningslinjer for HMS. 6.5 Beredskap Dersom det i forbindelse med gravearbeidene påtreffes ukjent forurensning eller masser som i betydelig grad skiller seg fra øvrige masser (mht. lukt, farge, etc.) skal gravearbeidene stoppes og miljøteknisk konsulent kontaktes. 7.0 DISPONERING AV FORURENSEDE MASSER Generelt gjelder: All forurenset masse (dvs. tilstandsklasse 2 eller høyere), som fjernes fra området, skal transporteres til godkjent mottak for forurensede masser. Masser som overskrider nivåer gitt i generelle føringer eller stedsspesifikke akseptkriterier, skal graves opp og leveres godkjent mottak. Masser som skal gjenbrukes på tiltaksområdet må tilfredsstille generelle føringer og stedsspesifikke akseptkriterier Utgravde masser hvor det ikke påvises forurensning (tilstandsklasse 1) kan disponeres fritt. Masser med diameter >20 mm, samt leire, som ikke lukter/er synlig forurenset/tilgriset, anses som rene masser. Asfalt og avfall leveres som egne fraksjoner. 8.0 KONTROLL OG OVERVÅKING UNDER OG ETTER TERRENGINNGREP For hvert delfelt skal det holdes oppstartsmøte med utførende entreprenør og miljøteknisk konsulent der tiltaksplanen gjennomgås, slik at tiltaksplanen er godt kjent av de som skal gjennomføre gravearbeidene. Kontroll og overvåking under og etter terrenginngrep må avklares for hvert delfelt i forbindelse med konkretisering av tiltaksplanen. Prøvetakings- og kontrollrutiner (prøvehyppighet og analysekrav) skal spesifiseres. Behov for overvåkning eller kontroll etter at anleggsarbeidene er avsluttet, blir avklart når tiltaket er ferdigstilt. 9.0 DOKUMENTASJON FOR BRUK AV GODKJENTE FORETAK Arbeidene skal utføres av entreprenør med sentral godkjenning og relevant erfaring for denne typen oppdrag. Miljøkontroll, inkl. jordprøvetaking skal utføres av miljøteknisk konsulent med relevant kompetanse og erfaring fra kontroll av opprydning av forurenset grunn SLUTTRAPPORT Det skal utarbeides en sluttrapport etter at hvert deltiltak er avsluttet (jf. 2-9 i forurensningsforskriften). Sluttrapporten skal sendes relevant forurensningsmyndighet for godkjenning. Rapporten skal: inneholde en beskrivelse av tiltak og utført arbeid, dokumentere at oppgravde masser er behandlet i samsvar med tiltaksplanen dokumentere at gjenværende masser tilfredsstiller gitte tilstandsklasser/akseptkriterier inneholde en beskrivelse av hvilke masser som er levert til godkjent mottak og dokumentere leverte mengder (vektsedler, oversikt fra deponi e.l.) Rapport nr

26 11.0 REFERANSER VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR /1/ Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter utenfor kai. Norges Geoteknisk Institutt. Rapport datert /2/ Contaminated Land at the Moss industrial site Peterson Linerboard. Statkraft Grøner. Rapport datert /3/ Mossesundet. Miljøgifter i sedimenter. Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering. Rambøll. Rapport datert /4/ Miljøtekniske undersøkelser og kostnader ved tiltak. Golder AS. Rapport , datert /5/ Miljøtekniske grunnundersøkelser. Spredningsvurdering og oppsummering. Golder AS. Rapport , datert /6/ Resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, våren Golder AS. Notat 1, datert /7/ Miljøteknisk grunnundersøkelse, tidligere tømmerlager. Golder AS. Rapport , datert /8/ Prøvetaking og kartlegging av miljøgifter i sedimenter utenfor Peterson, Moss. Golder AS. Rapport , datert /9/ Oppsummering av resultater fra vannprøvetaking på Peterson-tomta, høsten Golder AS. Notat 2, datert /10/ Forurensningsforskriftens kap 2; Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider ( /11/ NGU; Nasjonal løsmassedatabase ( /12/ Miljødirektoratet (2009): Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009. /13/ Miljødirektoratet (2007): Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, TA-2229/2007. /14/ Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til normverdier for forurenset grunn. Aquateam 2007; rap /15/ Miljødirektoratet 1999: Veileder for Risikovurdering av forurenset grunn, 99:01 Rapport nr

27 VEDLEGG 1: Detaljerte kart over analyseresultater fra jord VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR Rapport nr

28 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 T19 (2m tot) P1 2 m (3m tot) Klasse 5 Farlig avfall T18 2 m (3m tot) T17 P2 (1m tot) 0.9 m (0.9m tot) T m (1.5m tot) T m (1.3m tot) T m (1.5m tot) T13 3 m (4m tot) P3 (1m tot) T m 1.5 m (3m tot) T m 1.2 m (2.5m tot) 0 50 m

29 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert T m 1.2 m (2.5m tot) ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 T10 (1m tot) T9 (1m tot) Klasse 5 Farlig avfall T8 1.5 m (1.5m tot) T7 3 m (4m tot) T6 (1m tot) T5 2.5 m (3.5m tot) T4 (1m tot) T3 (1m tot) T2 2 m (3m tot) 0 50 m

30 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert Klasse 1 T2 2 m (3m tot) ± Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall P4 (3m tot) T1 2 m (3m tot) P6 (3m tot) P5 (3m tot) M9 1.5 m 2.5 m (4m tot) P16 2 m (4m tot) M16 2 m (2m tot) M m (1.5m tot) P15 2 m (4m tot) P17 2 m (4m tot) 0 50 m

31 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall M m (0.5m tot) M15 (2m tot) M13 3 m (4m tot) P9 P8 (2m tot) (2m tot) P7 (2m tot) M12 0. (1.1m tot) P11 (3m tot) P10 (2m tot) 0 50 m

32 RMS / Høeg Eiendom Miljødirektoratets tilstandsklasser Ikke analysert ± Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Farlig avfall M m (1.5m tot) P15 2 m (4m tot) P17 2 m (4m tot) M6 2 m (2m tot) M4 0.5 m 0.5 m (2m tot) M5 2.5 m 0.5 m 0.5 m (3.5m tot) P12 3 m (5m tot) P13 M18 M3 1.5 m (1.5m tot) 1.5 m (3m tot) (1.5m tot) M7 0.5 m (1.5m tot) M8 2.5 m 1.5 m (4m tot) P14 (3m tot) M2 1.3 m 0.7 m (2m tot) M11 2 m (2m tot) M1 2 m 0. (2.1m tot) 0 50 m

33 VEDLEGG 2 VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR Analyseresultater fra grunnvannsprøvetaking i 2011 og 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007) /13/. Gråmarkerte verdier overskrider PNEC /14/. Analysresultater grunnvann GW8 GW13 GW15 Analyse/Element Enhet GW GW GW GW GW GW GW Arsen µg/l 1.98 < Bly µg/l < 0.2 < < 0.2 < 0.2 Kadmium µg/l < 0.05 < < Kobber µg/l < 1 < 1 Krom µg/l < < 0.5 Kvikksølv µg/l < 0.02 < < 0.02 < 0.02 Nikkel µg/l Sink µg/l < Naftalen µg/l < 0.03 < < Acenaftylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Acenaften µg/l < 0.01 < < 0.01 Fluoren µg/l < 0.01 < < 0.01 Fenantren µg/l < 0.02 < < 0.02 Antracen µg/l 0.1 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Fluoranten µg/l < < 0.01 < Pyren µg/l < < 0.01 < Benso(a)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Krysen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 Benso(b)fluoranten µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Benso(k)fluoranten µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Benso(a)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Indeno(123cd)pyren µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 Dibenso(ah)antracen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.01 Benso(ghi)perylen µg/l < 0.01 < 0.01 < 0.01 < < 0.01 < 0.01 PAH16 µg/l i.p. i.p PCB 28 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 52 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 101 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 118 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 138 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 153 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB 180 µg/l < 0.01 < 0.01 < < < 0.01 < < PCB7 µg/l i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. i.p. Alifater C5-C6 µg/l < 10 < 10 < 5 < 5 < 10 < 5 < 5 Alifater > C6-C8 µg/l < 10 < 10 < 5 < 5 < 10 < 5 < 5 Alifater > C8-C10 µg/l < 20 < < 5 < Alifater > C10-C12 µg/l < 20 < < Alifater > C12-C16 µg/l Alifater > C16-C35 µg/l Alifater > C12-C35 µg/l < Alifater C5-C35 µg/l 58.4 < Bensen µg/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Etylbensen µg/l < < 0.1 < < 0.1 < 0.1 Toluen µg/l < 0.5 < < 0.5 < 0.5 Xylener µg/l < 0.15 < < 0.15 < 0.15 Sum BTEX µg/l i.p. i.p i.p. i.p. Rapport nr

34 VEDLEGG 3 VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR Analyseresultater fra prøvetaking av overvann i 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment /13/. Rapport nr

35 VEDLEGG 4 VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR Analyseresultater fra prøvetaking med passive prøvetakere (SPMD og DGT) i 2012 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment Rapport nr

36 VEDLEGG 5 VERKET MOSS - OVERORDNET TILTAKSPLAN FOR Analyseresultater fra sedimentprøvetaking i 1997, 2010 og 2013 sammenlignet med Miljødirektoratets klassifisering av miljøgifter i vann og sediment Rapport nr

37 Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.