LAMBERTSETER FLERBRUKSHALL

Transkript

1 Oppdragsgiver Kultur- og idrettsbygg Oslo KF Rapporttype Historisk kartlegging og innledende miljøtekniske grunnundersøkelser Dato LAMBERTSETER FLERBRUKSHALL HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE

2 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Lambertseter flerbrukshall Dokumentnummer: M-rap-001 Filnavn: M-rap-001-rev Lambertseter flerbrukshall. Miljøteknisk undersøkelse KS_TTE_KAKN.docx Revisjon 001 Revidert til å inneholde informasjon fra historisk kartlegging - fase 1 samt miljøteknisk grunnundersøkelse - fase 2. Dato (Fase 1) (Fase 2) Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Kristin Frøsland og Katrin Knoth Tom Tellefsen Jan Rukke I forbindelse med etableringen av Lambertseter flerbrukshall på Lambertseter i Oslo kommune har Rambøll, på oppdrag fra Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, utført en historisk kartlegging (fase 1), og en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) på tiltaksområdet. Denne rapporten beskriver den historiske kartleggingen og funn i den miljøtekniske grunnundersøkelsen. Sammendrag Kultur- og idrettsbygg Oslo KF planlegger å bygge en flerbrukshall på eiendommen med gnr/bnr. 159/30 i Feltspatveien 29 på Lambertseter i Oslo kommune. Området benyttes i dag til idrettsanlegg hvor det har tidligere vært dyrket mark. Grunnflaten til flerbrukshallen utgjør 2500 m 2. I tilknytning til flerbrukshallen er det et område på rundt 1500m 2 hvor det skal anlegges parkering, veg og adkomst til hallen. Rambøll har fått i oppdrag å gjennomføre en historisk kartlegging (fase 1), samt en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2). Den historiske kartleggingen viste at det er grunn til å mistenke forurensning i grunnen på området, da det er fyllmasser som kan være påvirket av antropogen aktivitet. Videre fikk man kjennskap til at det foreligger nedgravde oljetanker i et boligfelt sør-vest for tiltaksområdet. Prøvetaking på den delen av tiltaksområdet som vil bli berørt av planlagte gravetiltak, ble utført den 15. og 16. mars Det ble tatt jordprøver fra til sammen 14 sjakter. Tjueni av total 38 jordprøver ble analysert for arsen, syv tungmetaller, PCB, PAH, BTEX og alifater (C5-C35). Løsmassene som ble prøvetatt på tiltaksområdet består av rene masser. Massene tilfredsstiller kravene til planlagt arealbruk «boligområde». Det er derfor ikke nødvendig å utarbeide tiltaksplan for tiltaksområdet ved Lambertseter idrettsanlegg. Vår leveranse Historisk Kartlegging (Fase 1) Miljøteknisk grunnundersøkelse (Fase 2) Rambøll Side 22

3 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE FORORD Rambøll har fått i oppdrag av Kultur- og idrettsbygg Oslo KF via Hille Melbye Arkitekter AS å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse ved Lambertseter idrettsanlegg på Lambertseter i Oslo kommune i forbindelse med etablering av en planlagt flerbrukshall. Representant for oppdragsgiver Kultur- og idrettsbygg Oslo KF er Simen Bakken. Oppdragsleder i Rambøll er Magnus Nilsen Haugland. Historisk kartlegging er utført av Kristin Frøsland, Rambøll. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen er utført av Kristin Frøsland, Magnus Brunvoll Kongsrud og Katrin Knoth, Rambøll. Utarbeidelse av foreliggende rapport er utført av Kristin Frøsland og Katrin Knoth, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning. Den historiske kartleggingen er utført som en skrivebordstudie med tilgjengelig informasjon fra kommunens arkiver og andre tilgjengelige databaser. Miljøtekniske grunnundersøkelser er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver, samt øvrige funn under den historiske kartleggingen. Dersom delområder på tiltaksområdet ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten, og det er eventuelt gitt anbefalinger om ytterlige undersøkelser. ANSVAR Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Rambøll Side 17

4 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 1- Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Prøvetaking, analyser og målinger Prøvetakingsplan prøvetaking Analyser Vurdering og tolkning av resultatene Normverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi Tolkning av analyseresultatene for jord Tilstandsklassevurdering 9 3. RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1- Historisk kartlegging av området Informasjon fra Oslo kommunes byggesaksarkiv og korrespondanse med Vann- og avløpsetaten Registrert forurensning i Grunnforurensningsdatabasen Geologi, løsmasser og terreng Grunnvann Spredningsveier og resipienter Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Prøvetaking, analyser og målinger Andre observasjoner Analyser Vurdering og tolking av resultatene Tolkning av resultatene Tilstandsklassevurdering Anbefalinger og konklusjon REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 Analyseresultater Rambøll Side 22

5 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Feltspatveien 29 ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune er det planlagt å bygge en ny flerbrukshall. Grunnflaten til flerbrukshallen vil få et areal på 2500m 2. I tiltaket skal det også etableres parkeringsplass på terreng, oppgradere eksisterende vei (opp mot Feltspatveien i øst) og lages et inngangsparti med mulighet for innkjøring. Hele tiltaksområdet har et areal på ca. 4150m 2. Figur 1 viser et oversiktsbilde av tiltaksområdet med omkringliggende områder. Tiltaksområdet ligger rett ved Lambertseter idrettspark. E6 ligger ca. 350 meter øst for tennisbanen (og ca. 200 meter øst for utsnittet i Figur 1). Figur 1. Flyfoto av tiltaksområdet (innenfor gul markeringslinje) med omkringliggende områder ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Norgeibilder.no Der det er planlagt bygging av ny flerbrukshall ligger det i dag en tennisbane. Ved byggingen av flerbrukshallen må det graves ut masser for å legge plate på mark, og det antas at gravedyp vil bli ca. 2 meter. Området for tiltaksgjennomføringen ligger på eiendommen med gnr/bnr. 159/30. I forbindelse med tiltaksarbeidene vil det bli gjennomført terrenginngrep. I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [1], skal det før oppstart av arbeidene avklares om det er mistanke om at terrenginngrepet vil berøre forurenset grunn. Der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, skal det gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. Rambøll Side 17

6 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 1.2 Målsetning Målet med en historisk kartlegging er å gi svar på om det foreligger mistanke om forurensning i tiltaksområdet. Undersøkelsen skal belyse om området kan anses som rent, eller om det bør utføres en miljøteknisk grunnundersøkelse i hele eller deler av tiltaksområdet. Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen redegjør i tillegg for alternative tiltak for håndtering av forurenset grunn, og konkluderer med hvilket tiltak som er best egnet for dette prosjektet. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller andre vannkilder. 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [2] og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter [3] som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering I dette oppdraget er fase 1 og 2 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. 2.1 Fase 1- Kartlegging av historikk Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området. Resultatene fra undersøkelsen vurderes og det konkluderes med om det er behov for en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse eller om undersøkelsen kan avsluttes. Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase [4], gjennomgang av informasjon i Oslo kommunes byggesaksarkiver, korrespondanse med ansatt i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, historiske kart og informasjon i NGU sine databaser om grunnforhold (kvartærgeologi og geologi) og grunnvannsbrønner er benyttet [5]. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommene, og informasjonen om opphav til, og mulig utbredelse av forurensningen. Rambøll Side 22

7 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Det er gjennomført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) på tiltaksområdet med bakgrunn i den historiske kartleggingen som er utført. Analyseresultatene fra undersøkelsen tolkes og vurderes mot fastsatte normverdier [6], foreslåtte normverdier [7] og tilstandsklasser for forurenset grunn [6]. Det konkluderes med om det er behov for en avgrensende undersøkelse, helse- og spredningsrisikovurdering og tiltak eller om undersøkelsen kan avsluttes Prøvetaking, analyser og målinger I dette kapittelet presenteres metodikken for utført prøvetaking, valg av analyseparametere og målinger utført i felt Prøvetakingsplan Det er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [6] utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. Miljødirektoratets veileder fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0-1m) relatert til forurensningsmønsteret på eiendommen og planlagt arealbruk. Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønster: 1. Diffus eller homogen forurensning. 2. Punktkilder med kjent lokalisering. 3. Punktkilder med ukjent lokalisering. Ved å følge Miljødirektoratets anbefalinger om prøvetetthet og plassering av prøvepunktene vil dette gi en 80 % sikkerhet for å påvise faktiske forurensningssituasjonen på det undersøkte området. Bestemmelse av forurensningsmønsteret vil være avhengig av hva som fremkommer i fase 1 kartleggingen. Ved diffus eller homogen forurensning anbefales en systematisk prøvetaking der prøvepunktene er jevnt fordelt over området. Ved punktkilder med kjent lokalisering anbefales en skjønnsbasert prøvetaking av området med lokalisert punktkilde og en systematisk prøvetaking utenfor dette området. Ved mistanke om punktkilder med ukjent lokalisering anbefales en systematisk prøvetaking kombinert med et skjønnsbasert tilsnitt for å kunne ta hensyn til en sannsynlig plassering av en kilde. Dette vil som oftest resultere i prøvetaking i to omganger. Ved å ta hensyn til forurensningsmønsteret på området vil man redusere usikkerheten for at det ikke avdekkes reell forurensning på området. Den planlagte arealbruken for eiendommen er «idrettspark» og denne omfattes i veilederen av arealbruken «boligområde». Området som skal utvikles har et areal på 4150 m 2, der arealet for flerbrukshallen utgjør 2500 m 2 og området der det skal anlegges parkering, veg og adkomst 1500 m 2. Med utgangspunkt i funnene fra fase 1 kartleggingen er det antatt at forurensningsmønsteret på området som skal undersøkes er diffus eller homogen forurensning. Dette gir et minimumskrav på 14 overflateprøver for området. I tillegg er det behov for å ta prøver av dypere masser for å kartlegge eventuell forurensning nedover i grunnen. Basert på planlagt gravedyp og informasjon framkommet i fase 1 kartleggingen er det vurdert at det er behov for prøvetaking ned til 2 m ved 10 av de 14 prøvetakingspunktene på tiltaksområdet. Antall prøvepunkt og jordprøver ut over veilederens krav er vurdert under feltarbeidet. Det ble lagt opp til å ta ut flere prøver enn antallet som innledningsvis måtte analyseres. Dette for å ha mulighet til å avgrense eventuell forurensning ytterligere dersom analyseresultatene fra første runde viste at det var behov for dette. Prøvetakingsplanen omfatter prøvetaking i 14 prøvepunkt (Figur 2). Rambøll Side 17

8 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE L14 L13 L11 L12 L10 L3 L2 L1 L6 L5 L4 L9 L8 L7 Figur 2: Prøvetakingsplan for tiltaksområdet ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Prøvetakingspunktene er markert med rød runding og er nummerert fra L1-L14. Norgeibilder.no Rambøll Side 22 Side 22

9 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE prøvetaking Feltarbeid med uttak av jordprøver ble utført ved hjelp av sjaktegraving den 15. og 16. mars Gravearbeidet ble utført av Alvim Entrprenør AS. Det ble tatt ut prøver av distinkte lagdelinger i jordprofilet der dette ble vurdert som hensiktsmessig. Der det ikke var et tydelig skille i jordprofilet ble det tatt ut én prøve for hver meter nedover. Planlagt gravedyp for byggeprosjektet ble opplyst fra byggherre til å være 2 meter på arealet der flerbrukshallen skal ligge. På arealer for parkering, veg og adkomst til hallen skal være, er planlagt gravedyp 1 meter. Prøvene ble tatt ut med en liten hagespade, minimum ti stikk for å få en representativ prøve. Prøvene ble oppbevart tørt, mørkt og kjølig i diffusjonstette Rilsan-poser i kjølebag frem til de ble levert til analyse hos akkreditert analyselaboratorium Analyser Analyseparameterne er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Prøvene analyseres derfor for følgende parametere: arsen (As), syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCB-kongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og alifater (C 5 -C 35 ). Analysene er utført av ALS Laboratory Group AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 [8] og tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [6]. For opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter i Vedlegg 2. Det ble tatt ut 37 prøver i 14 sjakter. I alt ble det analysert 29 prøver. Resterende prøver oppbevares videre i to måneder fra prøvetakingsdato dersom ikke annet avtales Vurdering og tolkning av resultatene I dette kapittelet presenteres grenseverdier og metodikken for vurdering og tolkning av resultatene Normverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 [8] fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hvilken konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse eller miljø, og de definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn. Videre har Miljødirektoratet i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" [6], definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden, se Tabell 1. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra meget god til svært dårlig. Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis av normverdiene og nedre grenseverdi for når stoffer og forbindelser regnes som farlig avfall. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk Tabell 1: Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [6]. Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styres av Normverdi Helsebasert akseptkriterie Helsebasert akseptkriterie Helsebasert akseptkriterie Nedre grense farlig avfall Ramboll

10 8 (27) HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAHforbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [7]. I Miljødirektoratets risikoberegningssverktøy [9], som benyttes til helse- og spredningsvurderinger, er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge for noen av PAH-forbindelsene grunnet høy usikkerhetsfaktor som følge av et mangelfullt datagrunnlag. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene. Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 [6] ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene [7] for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter [10] benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser (Tabell 2) og foreslåtte normverdier fra Aquateam [7] for resterende PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi. Tabell 2: Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambølls forslag til justering av foreslåtte normverdier. Stoff Foreslåtte normverdier (mg/kg) Justerte normverdier (mg/kg) Acenaftalen 0,8 ikke justert Acenaften 0,8 ikke justert Fenantren 0,8 ikke justert Antracen 0,8 ikke justert Benzo[a]antracen 0,03 0,1 Krysen 0,03 0,1 Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1 Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1 Indeno[1,2,3-cd]pyren 0,05 0,1 Dibenzo[a,h]antracen 0,05 0,1 Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert Tolkning av analyseresultatene for jord I henhold til Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset grunn (TA-1629/1999) [9], kapittel 2.5 Tolkning av resultatene, står det angitt at for vurdering av om normverdiene er overskredet, brukes ulike kriterier avhengig av antall tilgjengelige analyserte prøver. Normverdiene betraktes ikke som overskredet dersom: gjennomsnittet av tre analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdier overskrider normverdien med mer enn 50 %. Rambøll

11 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE gjennomsnittet av fire til ti analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdier overskrider normverdien med mer enn 100 %. gjennomsnittet av mer enn ti analyser ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. 90-percentilen betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn det doble av normverdien. Rambøll benytter disse kriteriene kun etter en grundig faglig vurdering av det undersøkte området og massene som er prøvetatt. Kriteriet benyttes for hvert enkelt stoff for å vurdere om normverdiene eller de (justerte) foreslåtte normverdiene er overskredet. Dersom et stoff ikke er påvist over deteksjonsgrensen for analysemetoden er halve deteksjonsgrensen benyttet for utregning. Dersom summen av enkeltforbindelser, eksempelvis Σ16 PAH, ikke er påvist (n.d.) benyttes den additive deteksjonsgrensen. Følgende formel benyttes for utregning av den additive deteksjonsgrensen: ( ) der a, b og c representerer de ulike enkeltforbindelsenes deteksjonsgrenser. Tolkningskriteriene benyttes bare dersom forurensningssituasjonen på området hovedsakelig betegnes som meget god, men med noen få resultater i tilstandsklasse 2. Kriteriene benyttes også bare på masser med samme type egenskaper, for eksempel tolkes fyllmasser for seg og stedegne masser for seg Tilstandsklassevurdering Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene [6], foreslåtte normverdier [7], justerte foreslåtte normverdier (Tabell 2) og grenseverdiene for tilstandsklassene i veileder TA-2553/2009 [6]. Dersom resultatene viser at normverdiene eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Det utføres også en spesifikk vurdering av helse- og spredningsrisiko dersom normverdiene for stoffer uten utarbeidet tilstandsklasse eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene er overskredet. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 [6] er krav for ulike tilstandsklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: 1. Boligområder (inkludert barnehage, skole og lekeplass) 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger 3. Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området «boligområder». I henhold til veilederen [6] tillates dermed tilstandsklasse 2 eller lavere i toppjord (>1 m) og tilstandsklasse 3 eller lavere i dypereliggende jord. I dypereliggende jord kan tilstandsklasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Ramboll

12 10 (27) HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1- Historisk kartlegging av området Tiltaksområdet var tidligere en del av et større jordbruksområde på Lambertseter (se flyfoto fra 1937 i Figur 3). I øst grenser tiltaksområdet til en fotball-/idrettsbane og i nord til en mindre bilvei som er en forlengelse av Feltspatveien i øst. Det ligger en fotballbane nordvest for tiltaksområdet, samt en barnehage rett nord. I syd grenser tennisbanene til et klubbhus, samt et en garasje/lager som benyttes av Bymiljøetatens driftsavdeling og det lokale idrettslaget. Figur 3. Flyfoto over tennisbanen i tiltaksområdet (markert med gul sirkel) ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Foto fra 1937 (øverst) og 2015 (nederst). finn.no Rambøll

13 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 3.2 Informasjon fra Oslo kommunes byggesaksarkiv og korrespondanse med Vann- og avløpsetaten Oslo kommunes byggesaksarkiver ble gjennomgått for informasjon om eiendommen for tiltaksområdet (gnr/bnr.159/30) samt tilgrensende eiendommer (159/161, 159/1 og 159/125). Det ble funnet en søknad fra 1993 om å gjenoppbygge 1. etasje i Lambertseterveien 43 etter brann på området. Bygget skal ha vært idrettsgarderobe ca. 250 meter nordvest for tiltaksområdet. Brannen skal ha vært i Bygget ble oppført som garasje-/lagerbygg i Kjelleren brant ikke. En miljøsaneringsbeskrivelse av paviljong ved Lambertseter barneskole i Langbølgen 22 lå i arkivene. Denne var datert 2008, og beskriver en sanering av en mindre paviljong på området. Her ble det oppdaget litt EE-avfall, samt ftalater i takfolien. Paviljongen lå ca. 150 meter sørvest for tennisbanen på tiltaksområdet. Under korrespondanse med Vann- og avløpsetaten for Oslo kommune ble det mottatt informasjon om nedgravde oljetanker på eiendommene med gnr/bnr.159/126 og 159/161 [11]. Opplysningene om oljeinstallasjoner i nærområdet er presentert i Tabell 3. Tankene med kjent installasjons år ble installert på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Seks av syv tanker er nedgravde ståltanker med fyringsolje. For seks av syv tanker er tilstanden ukjent. Fem av tankene ligger ved et skoleområde under 100 meter sørvest for tiltaksområdet. Tabell 3. Oversikt over oljetanker registrert hos Vann- og avløpsetaten i Oslo på eiendommer ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune [11]. Gnr/bnr Adresse Tilstand Installert (år) Volum og innhold 159/125 Antennevn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 159/161 Glimmervn.42 Godkjent Endret m 3. Ståltank i eget rom. Fyringsolje? 159/161 Glimmervn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 159/161 Glimmervn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 159/161 Glimmervn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 159/161 Glimmervn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 159/161 Glimmervn m 3 nedgravd ståltank. Fyringsolje. 3.3 Registrert forurensning i Grunnforurensningsdatabasen Det har ikke blitt registrert noen form for forurensing i Miljødirektoratet sin Grunnforurensningsdatabase på tiltaksområdet eller i nærområdet. Den nærmeste registrerte lokaliteten er ved Lambertseter senter ca. 400 meter nordvest for tiltaksområdet. Registrert forurensningsgrad (tilstandsklasse 2) er her «lite/ikke forurenset». Lengre nord, ca. 1 km fra tiltaksområdet, er det registrert en lokalitet med forurensningsgrad «akseptabel med dagens arealbruk» (tilstandsklasse 3). En lokalitet med samme forurensningsgrad er også registrert 1 km sør for tiltaksområdet. De forskjellige lokalitetene er presentert i Figur 4. Ramboll

14 12 (27) HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Figur 4. Oversikt over registrerte forurensningslokaliteter i nærheten av tiltaksområdet (merket med rød sirkel) ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Figurene har blitt forstørret for lettere å kunne se forurensningsgraden. Miljostatus 3.4 Geologi, løsmasser og terreng Tiltaksområdet er lokalisert på Lambertseter som ligger på en høyde i Oslo øst. Ifølge flyfoto var området tidligere dyrket mark (se Figur 3). Det foreligger en liten helning fra vest ned mot tiltaksområdet, samt fra et område øst for idrettsparken ned mot tiltaksområdet. Ifølge kvartærgeologiske kartverk hos NGU [5] består løsmassene på tiltaksområdet hovedsakelig av antropogene fyllmasser (se Figur 5). Fyllmassene er av ukjent opprinnelse. Litt øst for tiltaksområdet er det et felt med tynt humus-/torvdekke før det lenger øst ligger løsmasser av tynn hav-/strandavsetning. Fyllmasser kan bestå av leire, jord, sand, stein, samt bygningsmateriale fra rivning av bygg. Permeabiliteten vil være avhengig av hva fyllmassene består av, og hvordan de er pakket. Under utlegging. Permeabiliteten for humus- og torvdekke kan være høy, med mindre laget er tett sammenpresset. Rambøll

15 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Figur 5. Kart over løsmassegeologien i tiltaksområdet ved Lambertseter idrettspark på Lambertseter i Oslo kommune. NGU Sammensetningen av berggrunn varierer i tiltaksområdet (se Figur 6). Arealet der det er planlagt å bygge flerbrukshall ligger over tonalittisk til granittisk gneis, mens den lille veien opp mot Feltspatveien ligger over et felt med granat-biotittgneis. [12] Det ble ikke funnet noen mistanke om at tiltaksområdet ligger på alunskifer [4]. Granat-biotittgneis, biotittmuskovittgneis, stedvis amphibolitt og kalksilikatlinser, stedvis migmatittisk Tonalittisk til granittisk gneis, grå, middels- til grovkornet Figur 6. Kart over berggrunnsgeologien i tiltaksområdet ved Lambertseter idrettspark på Lambertseter i Oslo kommune. NGU Ramboll

16 14 (27) HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 3.5 Grunnvann Det er registrert flere grunnvannsbrønner på vestsiden av tiltaksområdet. Plasseringen av disse er presentert i Figur 7. Dybde til fjell registrert i de enkelte brønnene ligger mellom 0,4m og 4,5m dybde. Alle brønnene i området er i fjell, og ser ut til å være energibrønner for enkelthusholdninger eller større anlegg. Figur 7. Oversikt over grunnvannsbrønner og dybden til fjell registrert rundt tiltaksområdet ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Tennisbanen ved tiltaksområdet er markert med rød sirkel. NGU Det antas at det ikke er mye grunnvann i området, gitt den demografiske utviklingen de siste 50 årene og den sterke urbaniseringen. Fyllmassene kan være permeable (avhengig av hva de består av), og det er sannsynlig at det ligger tettere havavsetninger under. Da løsmassene kan være permeable kan det foreligge grunnvann temporært på området ved mye nedbør, men det antas at det ikke står grunnvann permanent i tiltaksområdet. 3.6 Spredningsveier og resipienter De nærmeste resipientene er Ljanselva ca. 1,3 km sør for tiltaksområdet, samt Østensjøvannet 1,3 km nordøst for tiltaksområdet, på østsiden av E6. Ljanselva har en forgreining som starter ca. 550 meter sør for tiltaksområdet, og dette blir da nærmeste resipient. Det ses på som lite sannsynlig at eventuell forurensning fra tiltaksområdet kan påvirke Ljanselva og Østensjøvannet. Det kan ikke utelukkes at grunnvann kan være en potensiell resipient for mottak av forurensning via infiltrasjon fra nedbør. Aktuelle spredningsveier på tiltaksområdet kan være via det lokale avløpsnettet, og eventuelt andre ledningstraseer i grunnen. Det har ikke vært mulig å få tak i et kart som viser ledningsnettet for tiltaksområdet i forbindelse med denne undersøkelsen. Rambøll

17 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE En eventuell spredning av forurensning i løsmassene kan skje via avrenning og infiltrasjon av overflatevann og regnvann som tilføres området. Dette er avhengig av type løsmasser, samt tykkelse og permeabilitet på jordprofilen, type forurensning, og dennes løslighet og spredningsevne. De innfylte løsmassene på tiltaksområdet består av masser med ukjent opprinnelse og sammensetning. 3.7 Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen (fase 2) ble utført av Magnus Brunvoll Kongsrud, Kristine Frøsland og Katrin Knoth, Rambøll den 15. og 16. mars Gravearbeidet ble utført av Alvim Entreprenør AS Prøvetaking, analyser og målinger Det ble tatt ut 37 prøver i 14 sjakter. I alt ble 29 av de 37 jordprøvene analysert for basispakkejord. En oversikt over prøver som er tatt ut med beskrivelse av jordprofilet er presentert i Tabell 4. Bilder av utvalgte prøvesjakter er presentert i Figur 8 og Figur 9. Tabell 4: Oversikt over prøver som er tatt ut ved grunnundersøkelsen som ble utført av Rambøll den 15. og 16. mars 2016 på tiltaksområdet ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene L1 0-0,05 Asfalt L1-1 0,05-0,5 Brun sand L1-2 0,5-1 Grå kompakt tørrskorpeleire L Grå kompakt tørrskorpeleire L Asfalt L2-1 0,07-0,3 Sand, grus, mye vanninnsig fra smeltet snø L2-2 0,3-1 Kompakt tørrskorpeleire L ,7 Grå kompakt tørrskorpeleire L2-4 1,7-1,9 Blå leire, tørr, kompakt L3 0-0,10 Asfalt L3-1 0,1-0,5 Grus, sand L3-2 0,5-1,9 Gråbrun tørrskorpeleire L3-3 1,9-2,1 Blå leire, tørr, kompakt L4 L ,5 Subbus, grus, sand L4-2 0,5-1,3 Brungrå tørrskorpeleire, litt mørkere L4-3 1,3-2,4 Mørk blågrå leire, tett, litt mer plastisk L5 L ,5 Subbus, grus, sand, silt, hardt L5-2 0,5-1,4 Tørrskorpeleire, litt mørkere L5-3 1,4-2,1 Blåleire, mer plastisk L6 L ,55 Subbus, malt asfalt, grus, stein, sand L6-2 0,55-1,2 Brungrå leire, tørr L6-3 1,2-2 Blå leire, Fe 2+ -utfellinger L7 0-0,1 Lag med knust asfalt over grus, subbus L7-1 0,1-0,5 Subbus, grus, sand, silt; noe knust asfalt ved 0,2m L7-2 0,5-2,2 Grå kompakt tørrskorpeleire L8 0-0,1 Asfalt (delvis knust) L8-1 0,1-0,4 Subbus, grus L8-2 0,4-2,1 Grå tørrskorpeleire L9 L ,5 Subbus, grus, silt, sand Ramboll

18 16 (27) HISTORSIK KARTLEGGING OG MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene L9-2 0,5-2,1 Gråbrun tørrskorpeleire, mye vanninnsig fra snøsmelting L10 L Kompakt innfyllt leire, brun, røtter og noen teglsteinbiter L Kompakt innfyllt leire, brun L11 L11-1 0,1-1 Brun sandig leire og lys kompakt leire, noen teglsteinbiter L ,3 Lys kompakt leire L12 0-0,05 Asfalt L12-1 0,05-0,3 Grus, sand, pukk L12-2 0,3-1 Kompakt sandig leire, brun L ,1 Kompakt sandig leire, brun L13 L13-1A 0-0,03 Grus under asfalt L13-1B 0-1 Lys tørrskorpeleire, kompakt, under plen L13-2 0,3-1 Lys tørrskorpeleire, kompakt, under asfalt L ,4 Lys tørrskorpeleire, kompakt L14 L Sandig leire, noen røtter L Lysebrun sandig leire Figur 8: Bildene viser sjakt L6 (venstre) og L3 (høyre) på tiltaksområdet ved Lamberseter idrettsanlegg. Rambøll

19 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Andre observasjoner Det ble delvis observert mye vanninnsig i sjaktene på grunnen av snøsmelting, og noen prøver fra lag under vannstand i sjakta inneholdt derfor mye vann. Figur 9: Sjaktene ble raskt fylt med vann på grunn av snøsmelting. Her vises sjakt L9 som illusterer dette Analyser Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i fem av de 29 analyserte jordprøvene. Det er påvist bly i forhøyet konsentrasjon innenfor tilstandsklasse 2 i prøve L8-1 (78 mg/kg), og sink i tilstandsklasse 2 i fire prøver (L2-3, L13-1B, L13-2, L14-1). Analyseresultatene er presentert i Tabell 5. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 2. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser [6]. For stoffer som ikke har fastsatt tilstandsklasse eller kun foreslått normverdi/justert normverdi er overskridelser av normverdi vist som uthevet lilla skrift i tabellen. Ramboll

20 22 (28) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Tabell 5: Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier [6], foreslåtte normverdier [7], justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [6]. prøvene er fra sjaktene som ble prøvetatt av Rambøll ved grunnundersøkelsen den 15. og 16. mars ved Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Prøve L1-1 L1-2 L2-1 L2-2 L2-3 L3-1 L3-2 L4-1 L4-2 L4-3 L5-2 L5-3 L6-1 L6-2 L6-3 Stoff Prøvetatt dato Dybde (m) Benevning/ normverdi mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg (mg/kg) Arsen 8 <0.5 <0.5 <0.5 3 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 2 <0.5 <0.5 4 <0.5 <0.5 <0.5 Bly Kadmium 1,5 <0.05 <0.05 0,06 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 Kvikksølv 1 <0.01 0,03 0,03 0,02 0,02 <0.01 0,01 0,01 0,03 0,02 0,02 0,02 <0.01 0,02 0,02 Kobber Sink Krom (III) Nikkel Σ7 PCB 0,01 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Σ16 PAH 2 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Naftalen 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Pyren 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[k]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]pyren 0,1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* 0,1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzen 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen 0,3 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Etylbenzen 0,2 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Xylen 0,2 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Alifater > C5-C8 7 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater > C8-C10 10 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater >C10-C12 50 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Alifater >C12-C n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Under normverdi <0,010 (under deteksjonsgrense) Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 5 Over normverdi * Foreslått normverdi Tilstandsklasse 3 Farlig avfall Ikke påvist (n.d.) **Justert foreslått normverdi Rambøll

21 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Tabell 5 forts. Prøve L7-1 L7-2 L8-1 L8-2 L9-1 L9-2 L10-1 L11-1 L12-1 L12-2 L13-1A L13-1B L13-2 L14-1 Stoff Prøvetatt dato Dybde (m) Benevning/ normverdi mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg (mg/kg) Arsen 8 0,7 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 <0.5 Bly Kadmium 1,5 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 Kvikksølv 1 <0.01 0,18 <0.01 0,03 <0.01 0,02 0,02 0,03 0,04 0,02 0,06 0,03 0,02 0,02 Kobber Sink Krom (III) Nikkel Σ7 PCB 0,01 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Σ16 PAH 2 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 0,024 n.d. 0,054 n.d. n.d. n.d. Naftalen 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen* 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren 0,8 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,016 <0.010 <0.010 <0.010 Pyren 1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,012 < ,015 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,012 < ,012 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,011 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[k]fluoranten* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[a]pyren 0,1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1 ** <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* 0,1 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzen 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen 0,3 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Etylbenzen 0,2 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Xylen 0,2 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Alifater > C5-C8 7 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater > C8-C10 10 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater >C10-C12 50 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Alifater >C12-C n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Under normverdi <0,010 (under deteksjonsgrense) Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 5 Over normverdi * Foreslått normverdi Tilstandsklasse 3 Farlig avfall Ikke påvist (n.d.) **Justert foreslått normverdi Ramboll

22 22 (28) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Vurdering og tolking av resultatene I dette kapittelet vurderes analyseresultatene opp mot gjeldende grenseverdier, og tolkes med metodene beskrevet i metodekapittelet Tolkning av resultatene Kun prøver som har samme type sammensetning i jordprofilen er tatt med i tolkningen. Overskridelse av normverdi for bly ble påvist i et topplag av subbus og grus. Derfor er 10 prøver med lignende matrix tatt med i den videre tolkningen av analyseresulatene og tilstandsklasse. Dette gjelder prøve L1-1, L2-1, L3-1, L4-1, L6-1, L7-1, L8-1, L9-1, L12-1 og L13-1A. Følgende tolkningskriterium er benyttet: gjennomsnittet av fire til ti analyser ligger under normverdien, og ingen enkeltverdier overskrider normverdien med mer enn 100 %. Resultatet fra vurderingen er vist i Tabell 6. Tabell 6: Vurdering av om normverdien er overskredet i henhold til det benyttede kriteriet beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-1629/1999 kapittel 2.5 [9]. Beregningskriteriet er brukt for prøve L1-1, L2-1, L3-1, L4-1, L6-1, L7-1, L8-1, L9-1, L12-1 og L13-1A. Prøvene er tatt av Rambøll under grunnundersøkelsene den 15 og 16 mars 2016 på Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Stoff Antall prøver Normverdi (mg/kg) Gjennomsnitt av alle analyser (mg/kg) Maksimumsverdi (mg/kg) Er kriteriet oppfylt? (ja/nei) Bly Ja Resultatet viser at normverdien for bly ikke er å anse som overskredet, og at tiltaksområdet ikke er å anse som forurenset av bly. På samme måte er det gjennomført en beregning for å avgjøre om normverdi innenfor området må betraktes som overskredet med hensyn på sink. Forurensningen er påvist i leirmasser (tørrskorpeleire og sandig leire). Derfor er 19 prøver med lignende matrix tatt med i den videre tolkningen. Prøvene det gjelder er L1-1, L2-2, L2-3, L3-2, L4-2, L4-3, L5-2, L5-3, L6-2, L6-3, L7-2, L8-2, L9-2, L10-1, L11-1, L12-2, L13-1B, L13-2 og L14-1. Følgende tolkningskriterium er benyttet: gjennomsnittet av mer enn ti analyser ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. 90-percentilen betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn det doble av normverdien. Tabell 7: Vurdering av om normverdien er overskredet i henhold til det benyttede kriteriet beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-1629/1999 kapittel 2.5 [9]. Beregningskriteriet er brukt for prøve L1-1, L2-2, L2-3, L3-2, L4-2, L4-3, L5-2, L5-3, L6-2, L6-3, L7-2, L8-2, L9-2, L10-1, L11-1, L12-2, L13-1B, L13-2 og L14-1. prøvene er tatt av Rambøll under grunnundersøkelsene den 15 og 16 mars 2016 på Lambertseter idrettspark i Oslo kommune. Stoff Antall prøver Normverdi (mg/kg) Gjennomsnitt av alle analyser (mg/kg) 90- percentilen Er kriteriet oppfylt? (ja/nei) Sink , Ja Rambøll

23 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Resultatet viser at normverdien for sink ikke er å anse som overskredet, og at området ikke er å anse som forurenset med hensyn på disse stoffene, gitt brukskategorien Tilstandsklassevurdering Løsmassene som ble prøvetatt på tiltaksområdet ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen består av rene masser. Tolkningen og vurderingen av resultatene som er utført i de foregående kapitlene ligger til grunn for tilstandsklassevurderingen nedenfor. En samlet vurdering av resultatene viser at forurensningstilstanden til massene på området er «meget god». 3.8 Anbefalinger og konklusjon De prøvetatte massene på tiltaksområdet tilfredsstiller krav til planlagt arealbruk «boligområde». Det er derfor ikke behov for å gjennomføre tiltak for å fjerne uakseptabel forurensing fra området. Dersom løsmassene som inneholder forhøyede konsentrasjoner av bly og sink ikke kan omdisponeres internt på tiltaksområdet, må det ved utkjøring tas prøver av massene iht Oslo kommune som viser at de er rene, eller levere dem til godkjent deponi. Utarbeidelse av tiltaksplan er ikke nødvendig for området ved Lambertseter flerbrukshall i Oslo kommune. Ramboll

24 22 (28) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 4. REFERANSER 1. Miljøverndepartementet, Forskrift om begrensing av forurensing (forurensingsforskriften), in FOR , Lovdata. 2. SFT. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Desember [cited TA- 2553/2009; 27]. 3. Standard Norge, Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in kvalitet Prøvetaking. 2006, Standard Norge. 4. Miljødirektoratet, Grunnforurensningsdatabasen. 5. NGU, Norges geologiske undersøkelse, kart og data. 2012, 6. Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/ p Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR NGI, Risikovurdering av forurenset grunn Canadian Council of Ministers of the Environmental, Canadian Soil Quality Guidelines for the Protection of Environmental and Human Health Frøsland, K.W.M.H., Korrespondanse-epost angående oljetankopplysninger på eiendom 159/30 og 159/ NGU, Berggrunnskart over Norge. 1984, NGU: Trondheim. Rambøll

25 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 Analyseresultater Ramboll

26 22 (28) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [6]. Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg. Stoff Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen < Bly < Kadmium <1,5 1, Kvikksølv < Kobber < Sink Krom (III) < Krom (VI) < Nikkel < PCB total <0,01 0,01 0,5 0, PAH totalt < Benzo[a]pyren <0,1 0,1 0,5 0, Bensen <0,01 0,01 0,015 0,015 0,04 0,04 0,05 0, Alifater > C8-C10 < Alifater >C10-C12 < Alifater >C12-C35 < Foreslåtte tilstandsklasser for PAH-forbindelser uten fastsatt tilstandsklasse i veileder TA- 2553/2009. Rambøll

27 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Vedlegg 2 Analyseresultater Ramboll

28 Side 1 (32) Mottatt dato Rambøll Norge AS Utstedt Kristin Frøsland Prosjekt Lambertseter flerbrukshall Bestnr Hoffsveien Oslo Norge Analyse av faststoff Deres prøvenavn L1-1 N Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) <0.5 mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 12 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group AS