1 Bakgrunn 2. 2 Revisjon 2. 4 Beskrivelse av planlagt bebyggelse i Flotmyrområdet 5. 8 Vurdering av foreliggende miljøundersøkelse og tiltaksplan 13

Transkript

1 HAUGESUND KOMMUNE FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK OG TILTAKSALTERNATIVER ADRESSE COWI AS Haugåsstubben Stavanger TLF WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Revisjon 2 3 Lokalitetsbeskrivelse Flotmyrområdet 2 4 Beskrivelse av planlagt bebyggelse i Flotmyrområdet 5 5 Dokumenterte grunnforhold 7 6 Dokumentert forurensning av jordmasser 8 7 Foreliggende tiltaksplan 13 8 Vurdering av foreliggende miljøundersøkelse og tiltaksplan 13 9 Anbefalinger Fremgangsmåte for håndtering av forurenset grunn på Flotmyrområdet Kategorisering av gravemasser Referanser 19 OPPDRAGSNR /A DOKUMENTNR. NOT-001 VERSJON 1-1 UTGIVELSESDATO REVISJONSDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Agnes Haker og Silje Nag Ulla Arve Misund Magnar Sætre

2 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 2/19 1 Bakgrunn Etter forespørsel fra Haugesund kommune har COWI AS utarbeidet en vurdering av foreliggende miljøteknisk informasjon om forurensning i grunnen i Flotmyrområdet, Haugesund. Det er planer om å omregulere og utbygge planområdet på Flotmyr til bolig, næring og offentlige funksjoner. Det er utarbeidet en utomhusplan og designhåndbok for prosjektet som illustrerer hvordan Flotmyr skal inngå som en del av sentrumsområdet /9/. Haugesund kommune har igangsatt arbeidet med områderegulering på bakgrunn av denne. Prosjektet vil medføre inngrep i stedlige jordmasser. I henhold til Kapittel 2 i Forurensningsforskriften om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider /1/ stilles det krav til undersøkelser og tiltak ved terrenginngrep i forurenset grunn. En del av planområdet på Flotmyr ble tidligere benyttet som kommunal fyllplass i perioden Det har også vært verkstedsvirksomhet i området. I dag blir Flotmyrområdet fortsatt benyttet til bl.a. rutebilstasjon, parkeringsplasser og grusbane for fotball. Under tidligere kartlegginger av fundamenteringsforholdene i området (Noteby AS i 1997 /2/ og sivilingeniør Albert Ølnes AS i 2006 /3/) ble det avdekket mulige forurensede masser og rester etter avfallsfyllingen. I 2007 gjennomførte SMI AS en miljøteknisk grunnundersøkelse av Flotmyrområdet /4/. Det ble gravd 20 sjakter og 40 jordprøver ble sendt til analyse. Basert på resultatene har SMI utarbeidet en tiltaksplan for grunnarbeidet og fjerning av løsmasser i området. Det er i dette notatet gitt en oppsummering av foreliggende data og en vurdering av om dette er tilstrekkelig grunnlag for vurdering av behov for miljøtiltak under gravearbeider på Flotmyr. 2 Revisjon Det er utført en revisjon av dette notatet 16. desember Årsaken til revisjonen var å gi en mer presis vurdering på bakgrunn av at det er utarbeidet en utomhusplan for området. Endringer som følge av revisjonen er gitt i tabell 1. Tabell 1 Beskrivelse revisjon 1 Kapittel Tidl. kapittelinndeling Beskrivelse av endringer 1 1 Mindre endringer i tekst grunnet kjente arealplaner 2 Nytt kapittel Nytt kapittel som beskriver revisjonen 3 2 Mindre endringer i tekst grunnet kjente arealplaner 4 Nytt kapittel Nytt kapittel med beskrivelse av utbyggingsprosjektet 8 6 Mindre endringer i tekst grunnet kjente arealplaner 9 7 Omformulert for å tilpasses kjente arealplaner 3 Lokalitetsbeskrivelse Flotmyrområdet Flotmyr ligger direkte vest for sentrumsområdet i Haugesund. Planområdet for Flotmyr ligger mellom Karmsundgata og Leirangergata i hhv vest og øst, ca. 500 m øst for Smeasundet. Området avgrenses av Skånevikgata i nord og Djupaskarvegen i sør. Området er vist på kart i figur 1 og omfatter et areal på ca. 66 da.

3 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 3/19 På kartet er det også vist omtrentlig beliggenhet av sjakter fra grunnundersøkelsen i 2006 (Ølnes /3/) og prøvesjaktene som ble gravd i forbindelse med miljøundersøkelsen i 2007 (SMI /4/). I 1997 ble det utført 8 totalsonderingsboringer på grusbanen i det sørlige området. Ut fra observasjoner av grunnen i sjaktene og foreliggende informasjon fra Ølnes, har SMI skissert en sannsynlig utbredelse av fyllplassen. Det er usikkert om fyllplassen også strakte seg lenger sør og vest utenfor planområdet. Avfallsfyllingen ble benyttet over en 7-års periode i tidsrommet for både husholdningsavfall og næringsavfall. Rundt ble Flotmyr omgjort til stasjonsområde for ny rutebilstasjon og linjegodsvirksomhet. I tillegg var det tidligere diverse lager på området som ble benyttet til bl.a. dokagger og dyr. I dag er det følgende virksomheter på Flotmyrområdet: Nettbuss med verksted og vaskehalldrift (inklusiv 2 nedgravde dieseltanker, oljeutskiller og sandfangkum), rutebilstasjon med busstrafikk og administrasjonsbygg, drosjestasjon, et tørrlager for møbler ("det gule marked"), diverse parkeringsplasser og 2 grusbaner til utendørs idrettsaktivitet. Eventuell forurensning av området er mest sannsynlig tilført fra historiske kilder. Det antas at dagens virksomheter i liten grad forurenser grunnen. Det har vært en oljelekkasje ved Nettbuss, men her er det ryddet opp og rapportert til Miljødirektoratet (Mdir).

4 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 4/19 Dagens rutebilstasjon Figur 1 Oversikt over planområdet Flotmyr og tidligere undersøkte punkt.

5 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 5/19 4 Beskrivelse av planlagt bebyggelse i Flotmyrområdet Planer for prosjektet per oktober 2013, er beskrevet i detalj i prosjektets utomhusplan og designhåndbok /9/. Det planlegges en forholdsvis kompakt bebyggelse av boliger og næringslokaler, satt sammen av mindre volumer. Mellom boligblokkene skal det etableres grønne gårdsrom og to uterom for barnehager. Det skal også etableres fire byrom, hvorav tre av disse (Flotmyrsplassen, Regnvannsplassen og Klatreskogen) skal være tilrettelagt for opphold og rekreasjon og ett (Bussterminalen) er et mer urbant byrom. Et utsnitt av helhetsplanen i designhåndboken er gitt i figur 2. Figur 2 Helhetsplan fra designhåndboken for Flotmyrprosjektet /9/ Totalt skal ca. 65 % av området bebygges (ca. 43 da). Figur 3 skisserer plassering av antatt avfallsfylling i forhold til ulik planlagt bebyggelse fra designhåndboken. Hele arealet av den kartlagte delen av fyllingen sammenfaller med bebyggelsen. I nordlige del av antatt avfallsfylling, ved Flotmyrplassen, består bebyggelsen stort sett av bygg knyttet til næring og offentlig tilgjengelige funksjoner. Den nordlige delen sammenfaller også med Flotmyrplassen som sannsynligvis kan karakteriseres som et parkområde.

6 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 6/19 N Figur 3 Skissert plassering av antatt avfallsfylling i forhold til planlagte bygninger Figur 4 skisserer plassering av antatt avfallsfylling i forhold til planlagt parkeringskjeller fra designhåndboken. Grunnarealet til parkeringskjellerene er totalt ca. 25 da (38 % av Flotmyrområdets grunnflate). Antatt avfallsfylling overlapper med store deler av parkeringssone 1 og 2. For parkeringssone 1 er det to alternative plasseringer, hvorav alternativ 1 er det alternativet som har minst overlapp med antatt avfallsfylling. Rutebilstasjonen skal iht designhåndboken flyttes nordover til området markert med parkeringssone 3. Dagens plassering av rutebilstasjonen er vist i figur 1.

7 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 7/19 Figur 4 Skissert plassering av antatt avfallsfylling i forhold til planlagt parkeringskjeller 5 Dokumenterte grunnforhold Opprinnelig var området et kupert myrområde med generelt høy grunnvannstand. Grunnfjellet i området består av grønnskifer (omdannet vulkansk bergart) med lokale forekomster av kleberstein (talk og kloritt). Gjennom årene har området blitt fylt ut og planert (bl.a. med avfall). Store deler av området er nå dekket med asfalt, men på enkelte steder er det grøntarealer. Figur 5 viser en skisse av grunnforholdene i Flotmyrområdet (fra nordvest til sørøst). SMI har utarbeidet tverrsnittet på grunnlag av foreliggende informasjon fra deres egen miljøundersøkelse i 2007 og data fra den geotekniske undersøkelsen i 2006 /3/. Grunnfjellet er meget kupert. Dybde til fjell varierer fra ca. 0,3 m (ved sjakt 5) til ca. 6,25 m ved sjakt 13 (Noteby har registrert en maks. dybde på 8 m). Grunnvannsspeilet ligger rundt 2 m under overflaten. I følge Ølnes /3/ er det generelle bildet av grunnforholdene regnet fra terrengnivå: Ca. 0,5 0,8 m topplag av sand, grus og stein (antatt tilkjørte fyllmasser) Ca. 0,3 1,5 m nedbrutt avfall (i området sør for rutebilstasjonsbygget)

8 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 8/19 Ca. 0,5 3,0 m myr- og torvmasser Ca. 1,2 2,3 m silt/leire Grunnfjell i dybde ca. 0,3 6,0 m Figur 5 Skisse av dybdetverrsnittet av grunnforholdene fra sjakt 20 i nordvest til sjakt 9 i sørøst (fra SMI rapporten /4/). Søppelfyllingens mektighet er størst ved sjakt 13 ved paviljongen på rutebilstasjonen (ca. 2,8 m) og ved sjakt 2 ved grusbanen (ca. 2 m). Avfallet er godt nedbrutt og for det meste er det kun rester etter inert materiale som er synlig i grunnen (bl.a. metall, glass- og potteskår). Avfallsmektigheten synes å være størst i områdene med størst dybde til fjell. I sjakt 16, 19 og 20 (fra rutebilstasjonen og nordover) er det funnet en del inerte rivningsmasser (bl.a. betong og glass). De geotekniske grunnundersøkelsene har vist at søppelfyllingen er lagt direkte på torv- og gytjemasser uten forutgående masseutskiftningen. Da myrmassene har lav bæreevne og er meget kompressible kan byggegrunnen karakteriseres som svak. Utbyggingen vil derfor sannsynligvis kreve pelefundamentering eller masseutskiftning. For sistnevnte er det essensielt å ha kontroll på forurensningsgrad av jordmassene som må fjernes. 6 Dokumentert forurensning av jordmasser Flotmyr er ikke dokumentert som en lokalitet med grunnforurensning i Klifs database. Det er kun kjennskap til miljøundersøkelsen som er utført av SMI AS i 2007 /4/. SMI har beskrevet grunnforholdene i 20 sjakter. I hver sjakt ble det tatt 1 til 3 jordprøver fra forskjellige dybder. Totalt ble det sendt inn 40 jordprøver og 5 grunnvannsprøver til analyse ved Eurofins laboratoriet. For en detaljert beskrivelse av sjaktene og analyseresultatene vises det til SMI rapporten /4/. Herunder følger kun en kort oppsummering.

9 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 9/19 SMI har gjort en trinn 1 risikovurdering av forurensningsforholdene der analyseresultater er sammenlignet med normverdier for mest følsom arealbruk iht. Klifs veileder TA-1629/1999 /5/. Det er ikke gjennomført en utvidet risikovurdering (trinn 2) som tar utgangspunkt i aktuell arealbruk og tilhørende eksponeringsveier av forurensning til mennesker og økosystemet. SMI konkluderte generelt med at konsentrasjoner av miljøgifter var høyest i de sjaktene der det ble observert avfall. Det ble funnet overskridelser av normverdiene i 1 eller flere sjakter for alle tungmetallene, PAH-forbindelsene fluoranten, pyren, benzo(a)pyren og fluoren, samt oljeforbindelser (fraksjon C 12 C 35 ). PCB og BTEX ble kun funnet over normverdi i 1-2 sjakt. Det var bare i sjakt 12 at det ikke ble funnet noen overskridelser av normverdiene. Grunnvannsprøvene ble tatt i sjakt 1, 2, 3, 10 og 12. Det ble funnet forhøyde verdier av bly, kobber og sink i 1 eller flere sjakt. SMI har imidlertid ikke sammenlignet verdiene med kjente akseptkriterier for vann. Grunnvannsverdier blir vanligvis sammenlignet med drikkevannsgrensene (Vannforskriften /6/). Verdiene kan også sammenlignes med den økologiske grenseverdi for ferskvann (LBRL-verdien) som er grense mellom tilstandsklasse 3 og 4 for vann /7/, men dette er mest relevant der grunnvannet strømmer ut i overflatevann. Sammenligningen er vist i tabell 2. Blykonsentrasjonen i grunnvannet i sjakt 10 er 280 µg/l og overskrider i meget stor grad den økologiske grenseverdien (for overflatevann). Alle målte kobberkonsentrasjoner overskrider LBRL-verdien, men det er en spesiell høy overskridelse i sjakt 12. Sinkkonsentrasjoner i grunnvann i sjakt 1, 2 og 10 overskrider LBRL-verdien. Det er en tydelig sammenheng mellom de forhøyde bly- og sinkverdier i grunnvannet og konsentrasjoner av disse stoffene i grunnen ved samtlige sjakter. For kobberkonsentrasjoner er sammenhengen mindre tydelig. Tabell 2 Vannanalyser sammenlignet med drikkevannsgrense og LBRL-verdien ("lowest biological risk level"). Alle verdier er i µg/l. "i.p." står for ikke påvist. Overskridelser av LBRL-verdien er farget rødt. * For bly benyttes 7,2 µg/l. En oppsummering av resultatene for jordprøvene er vist i tabell 2. Med hensyn til en vurdering av forurensningen mot framtidig arealbruk er prøvene delt inn i 2 kategorier: toppjord (< 1 m dyp) og dypere jordmasser (> 1 m dyp). Resultatene er farget etter

10 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 10/19 helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (iht. veileder TA-2553/2009 /8/, se tabell 3). Den høyeste påviste tilstandsklasse er vist og hvilke stoffer som ble funnet i den tilstandsklasse. SMI har som regel ikke tatt blandprøver over et intervall, men en prøve på en spesifikk dybde. De fleste prøvene som er klassifisert under toppjord er tatt på 1 m dybde. I mange sjakter er det ikke tatt prøver i toppjorden ("I.P." i tabellen). I sjakt 4, 5, 8 og 20 ble det ikke tatt prøver i dypere jordmasser fordi det var fjell på < 1,5 m dybde. I tabell 2 er også oppsummert i hvilke sjakter det er observert nedbrutt avfall og/eller rivningsmasse, dybde til fjell og observasjon av grunnvann. Som regel ble grunnvann kun observert helt nederst i sjakten, direkte over fast fjell. Den høyeste tilstandsklassen som ble funnet i sjaktene i toppjorden og i dypereliggende jordmasser er vist på ortofoto i figur 6 og figur 7. Som vist i tabell 3 er de høyeste konsentrasjonene funnet i sjakter der det ble observert avfall. Imidlertid har ikke SMI alltid tatt prøver av selve avfallssjiktet eller direkte under dette sjiktet. Miljøskadelige stoffer som er påvist i tilstandsklasse 3 eller høyere er bly, kobber og sink samt Sum PAH 16 (inklusiv benzo(a)pyren). I enkelte tilfeller er også arsen, kvikksølv og totale hydrokarboner C 12 -C 35 påvist i tilstandsklasse 3. Høyeste grad av forurensning er funnet i sjakt 10 der bly ble påvist i tilstandsklasse 5. Det er i denne sjakten også funnet høy konsentrasjon av bly i grunnvannet. Tabell 3 En oppsummering av forurensning i grunnen påvist av SMI i Høyeste tilstandsklasse er angitt som påvist i toppjord og i dypereliggende jordmasser. "I.P." står for ingen prøver. Tabell 4 Helsebaserte tilstandsklasser for grunn iht. veileder TA-2553/2009 /8/.

11 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 11/19 Figur 6 Oversiktskart på ortofoto over de høyeste tilstandsklasser påvist i toppjorden (< 1 m dyp) i SMI grunnundersøkelsen i 2007 /4/.

12 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 12/19 Figur 7 Oversiktskart på ortofoto over de høyeste tilstandsklasser påvist i dypere jordmasser (> 1 m dyp) i SMI grunnundersøkelsen i 2007 /4/.

13 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 13/19 7 Foreliggende tiltaksplan SMI har på grunnlag av miljøundersøkelsen utarbeidet en tiltaksplan for "delområde 1" og "delområde 2" i den sørlige delen av Flotmyr området. Disse delområdene var basert på tidligere reguleringsplaner for Flotmyrområdet. SMI vurderte at det var behov for total masseutskiftning til grunnfjell i dette område fordi nåværende grunnforhold er ustabile ift. utbygging. Delområdene ble delt inn i flere mindre delområder og SMI har utarbeidet en tilsynelatende grundig beregning av volum masser i hvert delområde og delt denne inn i forskjellige sjikt (pukk/grus, nedbrutt avfall, myr/torv, silt/leire, osv.). De estimerte et totalt volum på m³ med løsmasser i det sørlige området. SMI har i sin tiltaksplan delt opp massene som skal fjernes i rene masser, forurensede jordmasser og asfaltmasser. De har også skilt lett forurensede masser fra forurensede masser, uten at det er tydelig hvordan de definerer disse begrepene. Grunnlaget for deres tiltaksplan er at massene skal fjernes og at grad av forurensning kontrolleres med flere analyser av oppgravde masser. Det blir foreslått at "lett forurensede masser" kan gjenbrukes som planeringsmasser innen området dersom de overdekkes med 0,5 m dokumentert rene masser. 8 Vurdering av foreliggende miljøundersøkelse og tiltaksplan Utbygging av Flotmyrområdet vil medføre både endringer i arealbruk/reguleringsplaner og terrenginngrep. Når det foreligger mistanke om forurensning av grunnen skal det i henhold til Kap. 2 i Forurensningsforskriften gjennomføres en kartlegging av miljøtilstanden i grunnen. Kartleggingen skal gi tilstrekkelig grunnlag for utarbeidelse av en tiltaksplan. I henhold til 2-5 plikter tiltakshaver å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at: 1 grunnen ikke lenger er forurenset eller at fastsatte akseptkriterier for eiendommen ikke overskrides. 2 anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, ikke medfører forurensningsspredning eller fare for skade på helse eller miljø. 3 forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. I tilfellet for Flotmyr er Haugesund kommune både plan- og forurensningsmyndighet i saken, samt fremtidig byggherre/tiltakshaver. Selv om en annen tiltakshaver overtar utbyggingen har Haugesund kommune ansvaret for forurensningen relatert til avfallsfyllingen. SMI har i 2007 utarbeidet en grundig rapport som beskriver miljøundersøkelsen og tiltaksplan for Flotmyrområdet /4/. Imidlertid er følgende saker vurdert som utilstrekkelig utført eller belyst for å kunne utarbeide en tilfredsstillende tiltaksplan for Flotmyr: Arealbruk: i 2007 forelå det andre reguleringsplaner for Flotmyr enn nåværende planer. Tiltaksplanen må tilpasses nytt arealbruk. Akseptkriterier: tiltaksplanen skal bl.a. baseres på miljømål og akseptkriterier for tiltaksområdet. Disse tar utgangspunkt i framtidig planlagt arealbruk. Dersom en ønsker å vurdere risiko for spredning og avgassing fra dypereliggende jord må det utarbeides

14 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 14/19 stedsspesifikke akseptkriterier. Disse blir funnet gjennom en stedsspesifikk risikovurdering (trinn 2) utarbeidet iht. veileder TA-1629/1999 /5/. SMI har definert noen generelle miljømål for lokaliteten men ikke knyttet disse til stedsspesifikke akseptkriterier som ivaretar disse miljømål. Risikovurdering: SMI har tatt utgangspunkt i at det skal være en fullstendig masseutskiftning under terrenginngrep. De har derfor kun gjennomført en forenklet (trinn 1) risikovurdering der det blir vurdert om massene er under eller over normverdiene (rene masser eller forurensede masser). Imidlertid er det ikke kjent om det er ønskelig å ha en fullstendig masseutskiftning i området (dette er også avhengig av den geotekniske vurderingen for byggegrunnen, og eventuelt om det skal peles). Likeså er det mulig at selv ved masseutskiftning at det er ønskelig å gjenbruke en del rene og lettere forurensede masser som fyllmasser på området. Det er derfor essensielt å gjennomføre en utvidet (trinn 2) risikovurdering der det blir vurdert om massene utgjør en risiko mht. human helse og spredning til økosystemet. Trinn 2 risikovurderingen blir utført med utgangspunkt i framtidig arealbruk og vil føre til stedsspesifikke akseptkriterier for konsentrasjoner av miljøskadelige stoffer i grunnen ved Flotmyr. Prøvetakingsmetodikk: miljøkartleggingen utført av SMI er ikke i tråd med gjeldende regelverk. Flotmyrområdet omfatter et areal på ca. 65 da. Antall prøvepunkt som anbefales er avhengig av framtidig arealbruk og forventet omfang av forurensning /8/. Der framtidig arealbruk er boligområde og det kan forekomme diffus eller homogen forurensning anbefales det i veilederen /8/ å ta blandprøver fra minimum 81 prøvepunkt i et areal på 65 da (SMI har tatt prøver i 20 prøvepunkt). Dette er sannsynligvis ikke nødvendig for Flotmyr da ikke hele området er påvist forurenset. Men det foreligger forholdsvis lite informasjon om de områdene som sannsynligvis er forurenset. I tillegg har det vært lite systematikk i SMI sin prøvetaking. Prøvene er tatt på ulike dybder og fra ulike sjikt. Ofte er det ikke tatt prøver av selve avfallssjiktet. Hvis jordmassene i utgangspunktet skal bli liggende er det som regel hensiktsmessig å ta en blandprøve av toppjorden (den øverste meteren) og en eller flere blandprøver av relevante sjikt i dypere jordmasser. Hvis masser skal fjernes eller eventuelt tilbakefylles, er det viktig å få en grundig karakterisering av forurensningsgraden av hvert sjikt (f.eks. grusmasser, nedbrutt avfall, myrmasser, silt/leire, osv.). Masseberegninger: Basert på foreliggende kunnskap om dybde til fjell og grunnforhold, anses SMI sin masseberegning for delområde 1 og 2 som ok. Det er imidlertid ikke beregnet volum av løsmasser for den nordlige delen av Flotmyrområdet. Tiltaksplan: SMI baserer tiltaksplanen på at massene er ustabile og at total masseutskiftning til grunnfjell er nødvendig. De har ikke definert hva de mener med "lett forurensede masser" og "forurensede masser". For øvrig, og med hensyn til sikkerhet for mennesker og redusering av spredning til miljøet under tiltaket, er tiltaksplanen iht. krav /1/. Det som er tydelig utfra miljøundersøkelsen i 2007 er at forurensningen kan knyttes til avfallsfyllingen. Størst grad av forurensning (de høyeste konsentrasjonene) er generelt funnet der mektighet av avfallsfyllingen er størst. Dette er som regel også der dybde til fjell er størst. Det er ikke påvist konsentrasjoner av miljøgifter som tilsvarer farlig avfall (høyere enn tilstandsklasse 5). Imidlertid kan det ikke utelukkes at slike konsentrasjoner forekommer da

15 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 15/19 det ofte ikke er tatt prøver av selve avfallssjiktet, men av massene over eller nedenfor dette sjiktet. Hoveddelen av planlagt arealbruk ved Flotmyr er boligbebyggelse, barnehage, uteoppholdsanlegg og park. I henhold til veileder for Tilstandsklasser for forurenset grunn /8/, gjelder krav til boligområder ved denne arealbruken. Krav til arealbruk boligområder er at miljøtilstand i toppjorden (< 1 m) skal være tilstandsklasse 2 eller lavere. I dypereliggende jordmasser (> 1 m) skal miljøtilstanden i utgangspunktet overholde krav til tilstandsklasse 3 eller lavere. Eventuelt kan tilstandsklasse 4 aksepteres i dypereliggende jordmasser, hvis det ved risikovurdering mht. spredning og avgassing kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Deler av planlagt arealbruk ved Flotmyr kan også klassifiseres som sentrumsformål, forretninger og offentlig og privat tjenesteyting (som ikke er barnehage og skole). I henhold til veileder for Tilstandsklasser for forurenset grunn /8/, gjelder krav til sentrumsområder, kontor og forretning ved denne arealbruken. Krav til denne arealbruken er at miljøtilstand i toppjorden (< 1 m) og dypereliggende jord (> 1 m) skal overholde krav til tilstandsklasse 3 eller lavere. Eventuelt kan masser i tilstandsklasse 4 og 5 aksepteres i dypereliggende jordmasser, hvis det ved risikovurdering mht. spredning og avgassing kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Som vist i tabell 3. figur 6 og figur 7 er det i sjakt 1, 2, og 4 påvist overskridelser av tilstandsklasse 2. I mange andre sjakter er det ikke tatt prøver av toppjorden. I dypereliggende jordmasser er det i sjakt 1, 2, 10 og 18 påvist konsentrasjoner av en eller flere stoff som overskrider tilstandsklasse 3. Miljøkartleggingen utført av SMI har altså påvist at området sør for "det gule marked" (sjakt 1, 2, 4 og 10) og ved busstasjonen (sjakt 18) ikke er egnet for boligområde uten tiltak i form av masseutskiftning. Det kan på grunnlag av foreliggende data ikke sies med sikkerhet at resten av Flotmyrområdet er egnet for boligområde uten videre tiltak. Grunnvannsprøvene viser at grunnvannet på enkelte steder er forurenset mht. bly, kobber og/eller sink. Spesielt grunnvannsprøven fra sjakt 10 har en meget høy blykonsentrasjon på 280 µg/l. Det kan tenkes at forurensningen av grunnvannet er knyttet til forurensning i jordmassene og dermed til områder med avfall. Grunnvannet i sjakt 12 viser imidlertid at det forekommer spredning av forurensning fra områder med avfall til områder uten avfall. For å forhindre spredning av miljøskadelige stoffer til grunnvannet må kilden til forurensningen fjernes. Det er store kostnader forbundet med levering av forurensede masser til godkjent mottak. Det bør derfor nærmere vurderes hvorvidt det er behov for masseutskiftning, enten på grunn av geotekniske årsaker eller for å fjerne forurensede jordmasser. Avfallsfyllingen er i stor grad nedbrutt og det er ikke funnet store fraksjoner av synlig avfall. Det er ikke påvist spesiell lukt i avfallssjiktet (deponigass), men det er kjent lukt av H₂S i tilknytning til dypereliggende myrmasser. På grunnlag av dårlig bæreevne og myrlukt kan det være ønskelig å fjerne myrmassene fra Flotmyrområdet. I så fall er det viktig å finne ut om utgravde masser er rene (under normverdier), forurensede (over normverdier) eller tilsvarende farlig avfall (over tilstandsklasse 5).

16 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 16/19 9 Anbefalinger 9.1 Fremgangsmåte for håndtering av forurenset grunn på Flotmyrområdet Ut i fra foreliggende planer om bebyggelse (designhåndboken) er det sannsynlig at tiltaket vil medføre en omfattende masseutskifting i store deler av området. Det kan imidlertid også være områder hvor terrenginngrepene er begrenset eller at det er ønskelig å gjenbruke gravemasser (for eksempel ved opparbeiding av byrom og gårdsrom). Følgende trinnvise fremgangsmåte før gjennomføring av tiltak anbefales: 1) Klassifisere området i tiltakskategorier Det anbefales å grafisk klassifisere området i følgende tiltakskategorier: Ingen terrenginngrep (oppfylling anses som et terrenginngrep) Terrenginngrep som avsluttes før naturlig leire/fjell Terrenginngrep til fjell Omdisponering/gjenbruk av forurensede gravemasser Det anbefales i tillegg å lage en enkel grafisk oversikt over Områder med planlagt arealbruk bolig Områder med planlagt arealbruk sentrumsområder, kontor og forretning Områder som overlapper antatt avfallsfylling Områder med mistanke om forurensning fra andre kilder (eks. tidl. bussterminal og områder utenfor antatt fylling hvor det er påvist forurensning) Dette vil danne grunnlag for utarbeidelse av prøveprogram og vurdering av tiltak. 2) Utarbeide prøvetakingsprogram for systematisk prøvetaking Krav til prøvetakingstetthet og metodikk avhenger av om massene skal kjøres ut av tiltaksområdet, om det er gjenværende masser, eller om masser skal gjenbrukes. Det er også ulike krav til prøvetakingstetthet av masser som skal gjenbrukes/ikke berøres ved arealbruk bolig og arealbruk sentrumsområder, kontor og forretning. Antall prøver i vertikalprofilet avhenger også av om massene skal bli liggende eller kjøres ut av tiltaksområdet. På bakgrunn av klassifiseringen av området kan det utarbeides et prøvetakingsprogram. Ved utarbeidelse av prøvetakingsprogrammet anbefales det å dele området i et rutenett, hvor hver rute kan beskrives av ett prøvepunkt. Dette vil gjøre utgraving og sortering i ulike massekategorier enklere. Analyseparametere avgjøres på bakgrunn av tidligere undersøkelser. 3) Utføre supplerende prøvetaking i henhold til prøvetakingsprogram Det anbefales å utføre den systematiske prøvetakingen før igangsetting av tiltaket for å unngå ventetid under utgraving og for å bedre kunne planlegge massehåndtering (blant annet kontakte deponi) og økonomien i prosjektet. En utgraving underveis i tiltaket er også mulig, men vil være mindre oversiktlig, kreve mer oppfølging og medføre lavere fremdrift pga venting på analyseresultater. Noe prøvetaking underveis i tiltaket må imidlertid alltid påregnes.

17 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 17/19 4) Vurdere behov for og ev. utføre risikovurdering med hensyn på helse og spredning Dette er kun aktuelt dersom det er påvist forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 og det er ønskelig å la massene bli liggende eller gjenbruke dem. 5) Utarbeide ny tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn Tiltaksplanen som ble utarbeidet i 2007 kan ikke brukes, da forutsetningene for tiltaksplanen er endret (det forelå andre reguleringsplaner i 2007 enn i dag). Tiltaksplanen er heller ikke i henhold til dagens veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, da denne ble utarbeidet i Tiltaksplanen anses også som foreldet iht forurensningsforskriften kapittel : Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. Da forutsetningene er betydelig annerledes i dag enn i 2007, da tiltaksplanen ble utarbeidet, anbefales det å utarbeide ny tiltaksplan fremfor å revidere den foreliggende. Tiltaksplanen skal beskrive hvordan tiltaket skal gjennomføres for å sikre forsvarlig håndtering av forurensede masser og vann. 9.2 Kategorisering av gravemasser Utkjøring av forurensede masser til deponi utgjør en stor kostnad ved store volum. Det er derfor viktig å skille rene og forurensede gravemasser. Flere mottak differensierer også prisen på masser med ulik forurensningsgrad og avfallskategorier (jord, betong, tegl, blandet avfall). Det er også viktig å opplyse om hvilke masser som er forurenset før 1999 ved levering til mottak for å unngå deponiavgift ved innhold av organisk karbon over 5 %. Gravemasser fra utgravingen kan deles inn i følgende kategorier: Rene masser: Alle jordmasser som ikke overskrider normverdiene, samt stein > 50 mm som ikke er synlig forurenset. Disse massene kan disponeres fritt både i og utenfor tiltaksområdet. Forurensede masser: Alle jordmasser som inneholder en eller flere forurensningsparametere i tilstandsklasse 2 til 5, og synlig forurensede steinmasser. Masser forurenset tilsvarende tilstandsklasse 2 kan gjenbrukes i toppjord (0-1m) i områder med arealbruk bolig, masser forurenset tilsvarende tilstandsklasse 2 og 3 kan gjenbrukes i toppjord i områder med arealbruk sentrumsområder, kontor og forretning og i dypereliggende jord (> 1 m) i hele området. Masser forurenset tilsvarende tilstandsklasse 4 kan gjenbrukes i dypereliggende jord i områder med arealbruk bolig og masser i tilstandsklasse 4 og 5 i dypereliggende jord i områder med arealbruk sentrumsområder, kontor og forretning forutsatt at en risikovurdering kan vise at det er forsvarlig. Ved utkjøring av tiltaksområdet må alle forurensede masser leveres til godkjent deponi. Dersom enkelte masser er forurenset etter 1999 må disse skilles fra de som er forurenset før 1999 mhp. deponiavgift. Det kan også søkes Fylkesmannen om å bruke masser i tilstandsklasse 2 som dekkmasser på deponier. Annet avfall: byggeavfall, søppel og skrot. Må separeres fra jordmassene der dette er mulig og leveres til gjenvinning eller annet godkjent mottak. Der det finnes betong med

18 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 18/19 murpuss/malingsbelegg må det kontrolleres om betongen er forurenset med PCB og tungmetaller. Farlig avfall: Alle jordmasser som overskrider tilstandsklasse 5. Disse massene må mellomlagres i tett kontainer og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Asfalt: Skal leveres til asfaltverk for gjenvinning.

19 FLOTMYR - VURDERING AV GRUNNLAG FOR MILJØTILTAK 19/19 10 Referanser /1/ Forurensningsforskriften kapittel 2: Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. FOR nr /2/ Noteby AS, 1997: Flotmyr, grunnundersøkelser, grunnforhold. Rapport /3/ Sivilingeniør Albert Ølnes AS, 2006: Haugesund stadion, Flotmyr. Grunnforhold, geoteknisk vurdering. /4/ SMI AS v/mari Sunde, 2007: Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for Flotmyr i Haugesund. SMI rapport datert 17. august /5/ KLIF, 1999: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. TA-1629/1999, s /6/ Vannforskriften: Forskrift om rammer for vannforvaltningen. FOR nr /7/ Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01:2009. /8/ KLIF, 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009, s. 27. /9/ STWWT Architects, Utomhusplan og designhåndbok for Flotmyr Utarbeidet i samarbeid med Haugesund kommune.