NOTAT. Nysetlie-Venehovda SA Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål 1. SAMMENDRAG 2. BAKGRUNN. Oppdragsgiver: Oppdrag:

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nysetlie-Venehovda SA Del: Tema beiteressurser Dato: Skrevet av: Oddmund Wold Arkiv: Kvalitetskontr: Eirik Øen Oppdrag nr: SAMMENDRAG Dette notatet gir en vurdering av beiteressursene i forbindelse med områderegulering og planer om etablering av nye hyttefelt i Nysetlie- området i Ål kommune, Buskerud. De planlagte hyttefeltene (ca 500daa) er i dag vurdert som godt beite både for sau og storfe. Planområdet (1300daa) inneholder ca 20% myr, som kan beites av storfe, men vanligvis ikke sau. Det totale planområdet er derfor vurdert som godt beite for storfe, men som mindre godt til godt for sau. Områdene har i dag ikke høyt nok beitetrykk til å opprettholde tilstrekkelig grasandel i beitemarka, og beitet er derfor ikke optimalt. Arealbeslag av hyttefeltene (500daa) utgjør i overkant av 3% av Leveldåsen beiteområde (16000daa). Sannsynligvis kan sau evt. også storfe beite en del i de etablerte hyttefeltene, slik at reduksjon i beitekapasitet på grunn av tiltaket er vurdert til å være mindre enn 3% for Leveldåsen beiteområde. 2. BAKGRUNN I forbindelse med områderegulering og planer om etablering av nye hyttefelt i Nysetlie- området i Ål kommune, Buskerud, er det igangsatt utredninger for ulike tema. Dette notatet gir en vurdering av beiteressursene i byggeområdene F3-1 og F3-2 i Nysetlie, med vekt på områdene som er vurdert som best egnet for hytter (jf. Asplan Viak 2011b). Figur 1. Planområdet, byggeområder. Asplan Viak AS Side 1

2 3. METODE OG DATAGRUNNLAG Det er tidligere foretatt en registrering av naturmangfold i området (Asplan Viak 2011), og under feltarbeidet ved denne registreringen ble det gjort generelle notater om vegetasjonstyper i området etter et system for detaljert vegetasjonsbeskrivelse (målestokk > 1:20000, Fremstad 1997). Enhetene i dette systemet er innarbeidet som underenheter i et system for overordnet vegetasjonskartlegging (Rekdal & Larsson 2005) i mindre målestokk (1: ) I tillegg ble området dokumentert med foto. Asplan viak (2011b) har også foretatt en landskapsvurdering med kartfesting av de områdene som er best egnet for hytter. Figur 2. Arealer egnet for fritidsbebyggelse. (Etter Asplan Viak 2011b). Som støtte i vurderingene vil en rapport fra Det norske jord- og myrselskap: Undersøkelse av dyrkingsmulighetene Leveldåsen og Nysetlia, 1977 bli benyttet. Kartet fra denne rapporten er digitalisert av Asplan Viak i 2011(se vedlegg 1). 4. VEGETASJONENS BEITEVERDI Rekdal (2001, 2008) tar for seg vegetasjonstyper og beiteverdi i fjellet. Ulike vegetasjonstyper har ulik beiteverdi avhengig av hvilke arter som inngår og dominansforhold. Vegetasjonstyper med mye grasarter har jevnt over godt til svært godt beite, mens typer med mye lyng er dårligere. Blåbærdominans kan gi godt beite, mens for eksempel mye krekling, tyttebær eller røsslyng gir dårligere beite. Rike typer kan få redusert beiteverdi med stort innslag av for eksempel tyrihjelm. Gjengroing av einer vil også redusere beiteverdien. Asplan Viak AS Side 2

3 Tabell 1. Vegetasjonstypenes relative beiteverdi i fjellet. Beiteverdien for sau er merket gult, skraverte felt er beiteverdi for storfe der den avviker fra sau (Etter Rekdal 2001). Beiteverdien vil også avhenge av hvilke beitedyr som er aktuelle. Lavrike typer er gjerne godt beite for reinsdyr, men er dårlig beite for storfe. I Nysetlie vil beiteverdi for sau og storfe bli vurdert. Det er gjerne en forutsetning for å opprettholde en høy beiteverdi i en vegetasjonstype at typen beites regelmessig, og med et tilstrekkelig beitetrykk, noe som vil favorisere grasarter som er beitetålende og gir godt svært godt beite. Et grovt anslag for vegetasjonstypenes relative beiteverdi i fjellet er vist i tab VEGETASJONSBESKRIVELSE Planområdet utgjør ca 1300daa, hvorav ca daa av arealet er vurdert som egnet for hytteutbygging. Resterende areal er myr, berg i dagen, arealer med helling mer enn 1:4, områder med ugunstige solforhold osv. (Asplan Viak 2011b). Vegetasjonsbeskrivelsen nedenfor er basert på vegetasjonsbeskrivelsen fra naturtypekartleggingen (Asplan Viak 2011a) men er noe omarbeidet. Asplan Viak AS Side 3

4 Skogbildet er dominert av fjellbjørk med spredt innslag av gran og enkelte furutrær (fig. 3), mest i tilknytning til myrene i området. Ut fra bergrunnsforholdene, sammen med den sørvendte eksponeringen og helling i terrenget, kan man forvente fattige og middels rike skogtyper på opplendt mark, med enkelte partier med rikere vegetasjon i tilknytning til sig og hellinger i terrenget. Figur 3.Flybilde over planområdet og omkringliggende arealer. Bildeutsnittet er omtrent som i fig. 1. (kilde: Skogen veksler mellom fattigere lyngdominert vegetasjon og rikere partier med skogrørkvein eller høgstaude-dominert vegetasjon, men planområdet ligger nær flere setergrender, og langvarig beite har satt sterkt preg på vegetasjonen. I de fattigere lyngdominerte skogtypene har vi relativt stort innslag av einer og finnskjegg i de mest beitepåvirkede områdene, mens de rikere dragene stort sett er dominert av beitetålende arter som tyrihjelm og sølvbunke. Lokalt kan disse dragene være relativt artsrike, med bl.a. skogstorknebb, vendelrot, sumphaukeskjegg, fjellstjerneblom, engrapp og engsyre. I noen av de rikeste dragene ble det registrert myskegras. I fuktige drag, og på overgangen mot myr inngår lappvier og sølvvier vanlig. Innslag av arter som krypsoleie, firkantperikum og kvitkløver viser beitepåvirkningen. Størstedelen av skogarealene kan karakteriseres som fattige-middels næringsrike av bærlyng-, blåbær- eller småbregnetype. Blåbær- og småbregnetyper er vanligst i området. Småbregnebjørke-skogen har gjerne innslag av fugletelg og gaukesyre som de viktigste, i tillegg til lyngartene. Figur 4. Området preges av beite. Regelmessig beite er viktig for å opprettholde beiteverdien. (Foto: O. Wold ). Asplan Viak AS Side 4

5 Nysetlie-Venehovda SA Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål Figur 6. Fattig beitepåvirket fjellbjørkeskog dominert av einer og finnskjegg. I einerkrattene inngår en del blåbær og småbregner, i hovedsak fugletelg. Finnskjegg er et dårlig beitegras, og sammen med einer er det med på å redusere beiteverdien i vegetasjonstypene. (Foto: O. Wold ). Figur 7. Noe beitepåvirket bærlyngskog med tyttebær, blåbær, blokkebær og einer som viktige arter i skogbunnen. Slik vegetasjon har vanligvis mindre godt beite. Jf. tab. 1. (Foto: O. Wold ). Asplan Viak AS Side 5

6 Bærlyngtyper (4a lav- og lyngrik bjørkeskog, tab. 1) har vanligvis dårlig beiteverdi, mens er blåbærtype er normalt godt beite. En del einer og finnskjegg i området kan trekke beiteverdien noe ned for disse typene. De rikeste dragene kan klassifiseres som 4c engbjørkeskog (tab. 1), og har godt svært godt beite. I Nysetlie-området er beitet redusert de senere årene, og rike skogtyper som tidligere kunne være svært godt beite, er nå gjengrodd med tyrihjelm og andre arter som ikke gir optimale beiteforhold. Figur 8. Potensielt svært godt beite i Nysetlie, gjengrodd med tyrihjelm på grunn av redusert beiteintensitet. (Foto: O. Wold ). Myr utgjør et betydelig areal i planområdet. Myrene i området er i hovedsak fattige til intermediære jordvannsmyrer (minerogene). De minste myrdragene har relativt større kontakt mot fastmark, og blir gjerne noe rikere enn de større myrene. Flate partier i myrene kan ha lyngdominerte tuer og mindre arealer med kun regnvannspåvirkning (ombrogen). Her inngår bl.a. dvergbjørk, krekling og molte i tillegg til andre lyngarter. På grunn av beite og slått av myrarealene er likevel slike tuepartier ikke av så stor arealmessig betydning. Sentralt i delområde F3-1 (fig. 2 og 4) har vi et større myrdrag på daa med relativt flat struktur, noe som tyder på langvarig slått og beite. Beite har pågått inntil nylig, siden gjerdestaur, gjerdenetting osv. fortsatt finnes i området. Betydningen av slåtte- og beiteressursene i området understrekes av at det flere steder ble registrert merkesteiner i selve myrområdet. Asplan Viak AS Side 6

7 Figur 9. Stort myrkompleks sentralt i delområde F3-1. Merk den jevne strukturen i myra, noe som skyldes langvarig beite og slått. Gjerdestaur vitner om at myra tidligere har vært beitemark for storfe. (Foto: O. Wold ). Arter som dominerer i myrene i området er oftest flaskestarr, duskull, torvull og trådstarr. I mindre, rikere myrdrag kan skogrørkvein dominere, gjerne sammen med vierarter som lappvier, sølvvier og grønnvier. De vanligste artene som forekommer på intermediære (middels rike) myrer i dette området, og som skiller de fra fattigere typer er vanlig myrklegg og sveltull. Ellers er de noe krevende artene myrsaulauk og småsivaks registrert. Rikmyr er registrert kun på et areal lengst syd i planområdet, på vestsiden av veien mot Venehovda. Dette er en bakkemyr på ca 5daa med stort innslag av slåttestarr. Arter som indikerer rikmyr er gulstarr og svartopp, ellers forekommer en rekke arter arter som er typiske for fattig og intermediær myr. Øvre deler av denne myra er nå i ferd med å gro igjen med vier (lapp-, sølv- og grønnvier) og bjørkekratt, noe som viser at myrflata tidligere har blitt holdt åpen ved slått/beite. Disse myrene tilsvarer stort sett 9c grasmyr i tab. 1, og utgjør + mindre godt beite for sau, men kan være + godt beite for storfe (se tab. 1). 6. BEITEVERDI FOR SAU OG STORFE I PLANOMRÅDET Planområdet utgjør ca 1300 daa, hvorav ca 250 daa er kartlagt som myr. Av de resterende ca 1000 daa fastmark kan opptil halvparten, daa bli utbygd ved etablering av planlagte hyttefelt. Resterende areal er vurdert som mindre aktuelt for hyttetomter osv. på grunn av beliggenhet i terrenget, stor helning, solforhold osv. men har verdi som beite. 6.1 Hyttefeltene Areal vurdert som godt egnet for fritidsboliger (fig. 2) ligger gjerne på opplendt mark uten alt for stor helning, og er dominert av 4b blåbærbjørkeskog, med noe innslag av både fattigere og rikere typer, som hhv. 4a lav- og lyngrik bjørkeskog og 4c engbjørkeskog (jf. tab. 1). Fordi de rikere typene har noe redusert beiteverdi pga. gjengroing med store stauder og urter, er disse arealene ikke vurdert til å være helt optimale, men antas å ha godt meget godt beite. Stort lokalt innslag av spesielt einer, men også arter som krekling og finnskjegg i fattigere typer reduserer beiteverdien noe i disse typene i forhold til optimal utvikling mht. beite. Ut fra kartlegging av dyrkningsklasser (vedlegg 1) ser det også ut til at arealer vurdert som egnet til hytteutbygging i hovedsak ligger i arealer med fattige middels rike områder. Det er stor forskjell mellom de enkelte feltene som er vurdert for fritidsbebyggelse, enkelte ligger i sin helhet i områder som ikke er vurdert som dyrkningsjord, mens andre omfatter arealer av flere dyrkningsklasser. I gjennomsnitt er beiteverdien for de aktuelle arealene for fritidsbebyggelse vurdert til å være godt beite for både sau og storfe. Asplan Viak AS Side 7

8 Nysetlie-Venehovda SA Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål 6.2 Øvrig fastmark De øvrige arealene av fastmark har lokalt større helning, omfatter rikere partier i tilknytning til myrer osv, og vurderes til å ha litt bedre beiteforhold enn arealene for hyttefeltene, spesielt for storfe, siden storfe vil utnytte fuktigere arealer enn sau (Rekdal 2001, 2008). Beiteverdien for øvrig fastmark vurderes til å være godt beite for sau, mens beiteverdien for storfe vurderes å være godt meget godt beite. Figur 10. Hellende terreng gir gjerne litt rikere forhold og bedre beite enn flatere partier pga. bedre tilgang til næringsstoffer gjennom jordvannet, og evt. lokalt gunstig eksposisjon mot syd eller sydvest i Nysetlie. (Foto: O. Wold ). 6.3 Myrarealene Myrarealene vurderes til å være godt beite for storfe, mindre godt for sau. 6.4 Total vurdering av planområdet Rekdal (2001) har satt opp en tabell for en helhetlig vurdering av beiteverdi i områder med lokalt varierende beiteverdi (tab. 2). Ved en helhetlig vurdering av planområdet ut fra tabell 2 vurderes området totalt å ha mindre godt godt beite for sau pga. ca 20% innslag av myr, mens for storfe som kan utnytte myrarealene og øvrige fuktige og rike arealer bedre, vil planområdet som helhet være godt beite. Asplan Viak AS Side 8

9 Tabell 2. Vegetasjonstypefordeling i områder av ulik beiteverdi (Etter Rekdal 2001). 7. BEITEKAPASITET Beitekapasitet er avhengig av mange faktorer, og gir et grovt og teoretisk mål på optimalt antall beitedyr i et område ut fra beitekvalitet. Rekdal (2001) gir noen definisjoner: Tveitnes (1949, sitert etter Rekdal 2001) har beregnet optimalt antall beitedyr for fjellbeite av ulike kvaliteter på Vestlandet (tab. 3). Tabell 3. Beitekapasitet for dyr på utmarksbeite med et forbehov på 1 f.e. (se definisjon ovenfor) for sau og 5 f.e. for storfe pr. dag (Omarbeidet etter Tveitnes 1949, etter Rekdal 2001). Asplan Viak AS Side 9

10 Beitekapasitet for hyttefeltene, ca 500daa, og for hele planområdet, ca 1300daa er beregnet i tabell 4 ut fra verdier i tabell 3 og vurderinger av beiteverdi fra kap. 6. Tabell 4. Beregnet beitekapasitet for hyttefeltene og for hele planområdet Beitedyr Sau Storfe Område Beitekvalitet Antall dyr Beitekvalitet Antall dyr Hyttefelt, Godt beite Godt beite 6-8 ca 500daa Planområde, ca 1300daa Mindre godt godt beite Godt beite Forutsatt at hyttefeltene gir et arealbeslag på ca 500daa og at hyttefeltene er utilgjengelige for beitedyr, så vil tiltaket i teorien beslaglegge beiteareal egna for sau gjennom beitesesongen, eller 6 8 storfe. Leveldåsen beiteområde er en felles hamnestrekning på totalt ca daa, og strekker seg fra Heståne i sør, Fjellstølmyrane i vest, Vardehovda/Hyttehovda i nord og til Løkenstjødn i øst. Omtrent halvparten av området ligger under bjørkeskoggrensa. Forutsatt et arealbeslag, dvs. reduksjon i beiteareal, på 500daa så utgjør disse hyttefeltene litt over 3% av det totale beiteområdet. Områdene over bjørkeskogsgrensa består av mye lågalpin rishei og noe myr. Beitekvaliteten i deler av områdene over bjørkeskogsgrensa er sannsynligvis noe lavere enn i hyttefeltene, som i sin helhet ligger i bjørkeskogsbeltet. Forutsatt at hyttefeltene (500daa) er utilgjengelige for beitedyr, så vil dermed reduksjon i beitekapasitet i prosent bli noe større enn arealbeslaget tilsier. Sau kan tilpasse seg økt aktivitet i beiteområdene, og beiter gjerne i hyttefelt. For eksempel i de relativt tette og store hytteområdene på Sjusjøen (Ringsaker, Hedm.) og Nordseter nær Lillehammer er det betydelig sauebeite. Sau benytter disse arealene i stor grad, spesielt i perioder i beitesesongen hvor det er liten aktivitet i områdene, for eksempel på hverdager utenom ferieperiodene. Det vil si at de beregnede verdiene er maksimal reduksjon i beitekapasitet i hytteområdene, og en antydning om i overkant av 3% reduksjon i beitekapasitet i Leveldåsen beiteområde er antagelig noe høyt anslått. Det er grunn til å anta at reduksjon i beitekapasitet er en del lavere, men det er ikke grunnlag for å gjøre konkrete beregninger på denne prosentandelen uten at det er foretatt kartlegging av det øvrige arealet i Leveldåsen beiteområde. Asplan Viak AS Side 10

11 8. LITTERATUR: Asplan viak 2011a.. Konsekvensvurdering naturmiljø. Asplan Viak Notat 9s. Asplan Viak 2011b. Nysetlie områderegulering. Landskapsvurdering. Asplan Viak Notat 14s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Rekdal, Y Husdyrbeite i fjellet. Vegetasjonstypar og beiteverdi. NIJOS-rapport 7/01. 49s. Rekdal, Y Vegetasjon og beite i Gammeldalen. Rapport frå vegetasjonskartlegging i Tynset kommune. Oppdragsrapport frå Skog og landskap 04/08. 61s. Rekdal, Y Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite. Skog og landskap. 10s. Rekdal, Y., & Larsson, J. Y Veiledning I vegetasjonskartlegging M1: s. Tveitnes, A Norske fjellbeite. Bind II. Det Kgl. Selsk.for Norges Vel. Oslo.167 s. Vedlegg1. Dyrkningsklasser Asplan Viak AS Side 11

12 Nysetlie-Venehovda Asplan Viak AS SA Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål Side 12