Forslag til planprogram. Detaljregulering med konsekvensutredning for Høyneset, Follese. Gnr./bnr. 12/37 mfl., PlanId 496.

Transkript

1 Forslag til planprogram Detaljregulering med konsekvensutredning for Høyneset, Follese. Gnr./bnr. 12/37 mfl., PlanId 496 Askøy kommune Datert

2 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Nøkkelopplysninger Avgrensing av planområdet Planprosess Forskrift om konsekvensutredning Planprogram Planfremlegg med konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Framdrift Overordnede rammer og premisser for planarbeidet Statlige føringer og rammer Regionale føringer og rammer Lokale føringer og rammer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planarbeid Antatte hovedproblemstillinger Naturressurs Naturmangfold Nærmiljø og friluftsliv Kulturminner/miljø Trafikksikkerhet Landskap Forholdet til overordnede føringer/planer Forholdet til funksjonell strandsone byggegrense mot sjø Forurensing sjø og land Konsekvensutredning Arbeidsopplegg metode Alternativ som skal utredes Utredningsprogram Sammenstilling av utredningstemaene

3 1 Innledning Planprogrammet beskriver bakgrunnen for og innholdet i kommende reguleringsplan for Høyneset samt at det blir rede for hvilke temaer som skal utredes i konsekvensutredningen. 1.1 Bakgrunn Den gamle industritomten, der sildoljefabrikken stod, er i gjeldende reguleringsplan regulert til industriformål og er satt av til eksisterende boligområde i kommuneplanens arealdel. Eiendommen blir i dag ikke nyttet til industri, men er planert med en verdifull kailinje som gjør området egnet til utbyggingsformål og til en bruk som passer området bedre enn industri. Tomten er i tillegg vestvendt og solrik. Det er derfor et ønske om å nytte kaiareal langs sjø til boliger. Oppstartsmøte med Askøy kommune ble avholdt , der kommunen måtte melde tilbake om de ønsket oppstart av planarbeidet meldte kommunen at planarbeidet kunne startes opp med bakgrunn i opplysningene som forelå og under forutsetning av at forhold som sjøørettbekken, kulturminnemiljø og hensynsone grøntstruktur i KPA, som påpekt i epost , blir tilfredsstillende ivaretatt. I tillegg grenser planområdet til statlig sikret friluftsområde (Damskjærneset) og kaien ligger innenfor funksjonell strandsone. En vurdering av konsekvensutredningsforskriften ble sendt Askøy kommune der vurderingen var at området ikke utløste forhold/kriterier i KU-forskriften. Askøy kommune var ikke enige i vurderingen grunnet LNFområdet som planområdet berører og at dette området ikke er konsekvensutredet i overordnet plan samt forhold nevnt over. Kommunen mener derfor at planarbeidet må konsekvensutredes. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boliger på eiendom 12/37 m.fl. med tilhørende atkomst og infrastruktur. Målsetting for detaljreguleringen er å legge et rammeverk for utvikling av sjønære boliger med uteoppholdsarealer, parkering og kaiområdet til bruk for allmennheten. Kaiområdet i dag er i hovedsak ikke i bruk. Området mot nord er preget av boligbebyggelse i form av eneboliger med smal tilkomstveg gjennom Haugabøvegen. Planarbeidet må se på bedret vegtilkomst og mulig ny vegtilkomst for flere av boligene i området grunnet lav og smal standard på Haugabøvegen. 1.3 Nøkkelopplysninger Grunnkrins Gårdsnavn Gjeldende planstatus Området er i kommuneplanens arealdel satt av til eksisterende boligformål. Området er i gjeldende reguleringsplan regulert til industriformål. Tiltakshaver Jansen Eiendom AS Plankonsulent ABO Plan & Arkitektur AS Grunneiendommer Gnr. Bnr. S.nr Namn 12 37, 80, 113, 127 Jansen Eiendom AS , 128, 219 Jansen Eiendom AS Petter Lohne , 65 Bjalo AS Nina Jarlind 3

4 Anja og Brian Bjarndisson Bente Nesbø Hellesøy Anita Bråtun, Dag Melvær Giil Siv Elisabeth og Arve Rong Helge T Bryhni, Lina E. Ljungfeldt Jan Erik Rindheim Steffen Ole Steffensen Inger Marie Østrem Svein Arne og Kjersti Selvik Ragnhild M Almklov , 1353 Askøy kommune Arne Martin Johnsen Heidi og Per Kristian Fredriksen Peder Andreassen 12 31/1715 Morten Hansen Hallstein og Solrun B Espeland Geir og Jorunn Systad Mona Unnvik Miranda Berg Geirr Unnvik Bergen og omland Friluftsråd , 334 Anzhelika og Magnar Henne , 687 Terje Andreassen Børge Olav Stølsli Andre og Michelle G Farstad Max Asbjørn Arnesen Hordaland fylkeskommune, Statens vegvesen region vest Ingrid C Stasi Skjold , 448 Kjell Arne Mayer Vigdis, Sven Atle, Kjell, Johnny Lygren Olaug K og Reidar Fjellhaug Endre Lerø Craig Munro Morton, Lotte Lerche Vaular Morten Hansen Gun Monica Mannelqvist Gunnar Nordvik Erik Jan R. Lock, Liv Ingeborg Søfteland Aslaug Gjertsen, Torvald Gunnarsen, Egil & Sønner Lerø, Bernt Nilsen, Jørgen Olsen, Peder Pedersen, Trygve Salomonsen, Erik Jan R. Lock, Liv Ingeborg Søfteland, Sigrun Myksvoll Pettersen, Øyvind Geir Pettersen Frode Hølleland, Jørn R Ekerhovd Knutsen Henning Karlsen Håkon Pedersen Randi T Gunnarsen Larsen Karen M. Pedersen, Håkon Pedersen Hovedformål med detaljplan 4 Fortetting av området med boliger og tilhørende infrastruktur

5 Planområdets størrelse Aktuelle problemstillinger Ca 46 daa Landskap, kulturmiljø/minner, landbruk, naturmangfold, grøntstruktur, trafikksikring, strandsone Kunngjering oppstart Offentleg ettersyn Informasjonsmøte Siste revisjonsdato 1.4 Avgrensing av planområdet Planavgrensningen var tema i oppstartsmøte , samt dialog i etterkant med Askøy kommune. Følgende planavgrensning er foreslått av Askøy kommune. 5 Figur 1 Planavgrensning ved varsel om oppstart av detaljreguleringen. ABO

6 2 Planprosess Reguleringsplan for Høyneset vil utarbeides som en privat detaljreguleringsplan, jf i plan og bygningsloven. Planarbeidet utløser 6 b) samt vedlegg 1 pkt. 25 i forskrift om konsekvensutredning og skal derfor konsekvensutredes, jf. pkt. 2.1 under. 2.1 Forskrift om konsekvensutredning Planarbeidet skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredning 6 b) som sier at reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak i vedlegg I, her pkt. 25, (nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan) alltid skal konsekvensutredes. Unntatt fra dette er reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Boligområdet vil trolig få adkomstveg gjennom et mindre LNF- område med hensynsone grøntstruktur og over en bekk med sjøørret. Siden vegen er en forutsetning for å få bygget ut området er den en del av plan for boligområde og vil derfor løse ut pkt. 25 i vedlegg I, nye bolig- og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. Inngrep i LNF-områder, bekk og strandsonen er ikke konsekvensutredet i overordnet plan. Boligområdet vil med etablering av boliger være nærmere strandlinjen enn 30 m og være et avvik fra 6-1 i kommuneplanens arealdel som sier at funksjonell strandsone utgjør byggegrense mot sjø for områder avsatt til arealformål bebyggelse og anlegg m.m. Byggegrensen skal være min. 30. meter fra sjø. I tillegg finnes det flere kulturminner innenfor området og området er del av et større kulturmiljø i Follesevågen. Forskrift om konsekvensutredning skisserer blant annet fremdrift og krav til prosess for detaljplaner med konsekvensutredning. Ett av kravene er at det i forbindelse med varsling om og kunngjøring av oppstart av planarbeidet skal utarbeides et planprogram. 2.2 Planprogram Fra plan- og bygningsloven 4.1: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.» Formålet med planprogrammet er å klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Et annet formål er å informere relevante myndigheter, organisasjoner og berørte parter, og få innspill til gjennomføringen av reguleringsplan og KU. Planprogrammet skal styrke tidlig medvirkning og avklare viktige problemstillinger på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. 2.3 Planfremlegg med konsekvensutredning Fra plan- og bygningsloven 4.2: «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» «for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. ( 4-2)» 6

7 Planfremlegget skal blant annet inneholde en planbeskrivelse som skal belyse dagens situasjon og planlagt situasjon. Vedtatt planprogram skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslaget, og ved utlegging av planen til offentlig ettersyn skal det gjøres rede for konsekvensene av planfremlegget. Planbeskrivelsen vil bli utarbeidet i henhold til krav fra Askøy kommune. 2.4 Planprosess og medvirkning Følgende planprosess skal gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanen: 1. Oppstartsmøte med Askøy kommune 2. Utarbeiding av utkast til planprogram 3. Varsel om oppstart av planarbeid offentlig ettersyn av forslag til planprogram 4. Undervegsmøte med Askøy kommune etter oppstartsfasen før videre arbeid 5. Godkjenning av planprogram 6. Utarbeiding av utkast til reguleringsplan med konsekvensutredning 7. Undervegsmøte med Askøy kommune 8. Ferdigstilling av reguleringsplan med konsekvensutredning 9. Oversending av fullstendig planforslag til Askøy kommune gangs behandling og offentlig ettersyn av planforslag 11. Gjennomgang av merknader offentlig ettersyn evt. endringer planforslag 12. Innsending av planforslag for godkjenning 13. Kommunal behandling/vedtak av reguleringsplan med KU 2.5 Framdrift FASE ORGAN FRAMDRIFT Utarbeidelse av planprogram ABO November/Desember 2017 Offentleg ettersyn av planprogram og varsel om Utvalg for teknikk Feb./Mars 2018 oppstart og miljø (UTM) Informasjonsmøte naboer 1. Mars 2018 Innstilling til vedtak av planprogram Utvalg for teknikk Mars 2018 og miljø (UTM) Vedtak av planprogram Kommunestyret April 2018 Utarbeiding av planforslag med konsekvensutredning ABO Mars/April/Mai/Juni gongs handsaming av planforslag Utval for teknikk Juni/August 2018 og miljø (UTM) Offentleg ettersyn av planforslag September/Oktober 2018 Handsaming av merknader/revisjon planforslag Oktober/November gongs handsaming av planforslag Utvalg for teknikk November 2018 og miljø (UTM) Godkjenning av reguleringsplan Kommunestyret Desember

8 8 3. Overordnede rammer og premisser for planarbeidet 3.1 Statlige føringer og rammer Det er forventet at det i planleggingen skal legges vekt på prioriterte tema som klima og energi, region og kommunal utvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og næringsutvikling, natur-kulturmiljø og landskap, helse-livskvalitet og oppvekstmiljø. De retningslinjene som er omtalt under er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging (2014) Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling/redusere transportbehovet. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige og kompakte byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og sikkerhet. Det skal også legges til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet. Rikspolitiske retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016). Anbefaler støygrenser ved etablering av nye boliger og annen boligbygging med støyfølsom bruk. Gul sone er vurderingssone der ny boligbygging kan etableres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I rød sone bør man unngå boligbygging med støyfølsom bruksformål. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (2009) Det er viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging for å dempe klimautfordringene verden står over for. Dette må gjøres både på lokalt og regionalt nivå og tas stilling til i planer som blir berørt av temaet. Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø (2011) Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Formålet med retningslinjen er at alle etter loven skal ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og legge til rette for gode boligmiljø og gode oppvekst og levekår. Konkrete kvalitets- og funksjonskrav blir stilt til arealene, som blir sett av til barn og unge. Det skal i nærmiljøet være areal der barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Ved omdisponering av areal som i planar er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal òg skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn nytter som lekeareal. Folkehelseperspektivet, jf. pbl Alle planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet, jf. plan- og bygningsloven 3-1. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven stiller krav til kunnskapsgrunnlaget ved vurdering av planens konsekvenser for naturmangfoldet, jf. 8. Her heter det at offentlige avgjørelser så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt

9 virkningen av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 3.2 Regionale føringer og rammer Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, Fylkesdelplan for Hordaland Fylkesdelplan: Deltaking for alle- universell utforming Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Regional plan for folkehelse flere gode levekår for alle, Regional kulturplan for Hordaland, (2014) Regional plan for klima og energi, Lokale føringer og rammer Kommuneplanens arealdel Området er i kommuneplanens arealdel i hovedsak satt av til nåværende boligbebyggelse, en mindre del til framtidig boligbebyggelse og et mindre område er LNFR-areal. Deler av området ligger innenfor hensynssone grønnstruktur (H540_4) og gul støysone (langs Follesevegen). Del av området langs sjø er i temakart vedlagt kommuneplanens arealdel innenfor funksjonell strandsone med byggegrense min. 30 m fra sjø, jf. 6-1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, se pkt. 4.8 under. 9 Figur 1 Utsnitt som viser arealbruk for området i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel peker ut fem satsningsområder: den helsefremmende, levende, grønn, unge og skapende øyen. All kommunal planleggings skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel og bidra til å nå målsettingene for de ulike satsingsområdene. Samfunnsdelen inneholder også arealstrategier som skal vise

10 sammenhengen mellom samfunnsutvikling og arealbruk. I arealstrategiene for boligutbygging/planlegging ligger blant annet at: - utbygging skal tilpasses kapasitet på sosial og teknisk infrastruktur med bruk av rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler, - at Askøy kommune skal ha en senterstruktur med kommunesenter, lokalsenter og nærsenter. Utbyggingsmønsteret skal styrke senterstrukturen. - lokalsentrene skal styrkes og fortettes - legges til rette for variert boligsammensetning - sikres gode møteplasser ved planlegging og utbygging - offentlige og private tjenester skal primært lokaliseres i senterområder eller som videreutvikling av eksisterende områder avsatt til tjenesteyting. - universell utforming skal ivaretas i planlegging og utbygging. - legges til rette for effektiv arealutnyttelse der konsentrert bebyggelse, sambruk/fellesløsninger, fortetting, og transformering skal vektlegges - klimavennlig transportmønster - tas hensyn til klimaendringer i planlegging og utbygging - bærekraftig bruk av strandsonen - natur og friluftsområder skal sikres og tilgjengelighet og tilkomst prioriteres - blå og grønne strukturer som binder sammen boligområder, skoler, barnehager, strandsone og friluftsområder skal sikres - sikres sammenhengende og trygge skole- og fritidsveger Andre relevante kommunale føringer VVA-norm Vegnorm for Hordaland, vedtatt Hovedplan for avløp Energi og klimaplan Skolebruksplan, Trafikksikringsplan, Kommunedelplan for helse og levekår, planprogram vedtatt Gjeldende reguleringsplaner Innenfor området er det tre gjeldende reguleringsplaner, med PlanId 16 Follese, 21 Ekrene Follese og 243 Damskjærshaugen. Disse regulerer planområdet til ulike formål og i hovedsak boligformål, industri og landbruksområde. Deler av planområdet mot nord er ikke regulert. I gjeldende reguleringsplan for Follese (PlanID 16, godkjent 1967) er bnr. 37 regulert til industri. I tillegg til reguleringsplan for Follese blir del av PlanID 1247_21, Ekrene / Follese (bolig og landbruksområde) og del av PlanID 1247_243 Damskjærshaugen (bolig) berørt, se figur under. 10

11 Figur 2 Oversikt over eksisterende reguleringsplaner innenfor planområdet. Kartinnsyn Askøy 3.5 Tilgrensende planarbeid Flere planer er i igangsatt nordøst for planområdet. Disse planene er: - Endring av plan 250- Nipa Follese, gnr./bnr. 12/389 mfl. - Ny fylkesveg Slettebrekka- Hetlevik, gnr./bnr. 12/221 mfl. og 13/125 mfl. PlanID

12 Figur 3 Utsnitt som viser igangsatte reguleringsplaner i området. Kartinnsyn Askøy. 12

13 4 Antatte hovedproblemstillinger Utfordringer og problemstillinger som er vurdert som sentrale for planarbeidet blir gjort rede for her. Ut fra foreløpige registeringer er følgende tema aktuelle for konsekvensutredning: Naturressurs: landbruksområde, LNF-område Naturmangfold: sjøørretbekk, arter med nasjonal forvaltningsinteresse m.m. Nærmiljø og friluftsliv: hensynssone grøntstruktur, statlig sikret friluftsområde Kulturminner/miljø: Follesevågen, Trafikksikkerhet Landskap Forholdet til overordnede føringer/planer Forholdet til strandsone/bygging i funksjonell strandsone Forurensning- sjø og land 4.1 Naturressurs Naturressurser er ressurser fra skog, jord og andre utmarksarealer, fiskebestand i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Naturressursene innenfor området er knyttet til landbruk, da del av gnr./bnr. 12/65, 903 og del av 80 i gjeldende reguleringsplan for Ekrene Follese, PlanID 21, er regulert til landbruksområde. Utover dette er det ikke registrert fulldyrket jord, innmarksbeite eller overflatedyrket jord innenfor eller i umiddelbar nærhet til området. 13 Figur 4 Utsnitt som viser regulert landbruksområde i gjeldende plan Ekrene Follese. Kartinnsyn Askøy

14 Konsekvensene av tiltakene for regulert landbruksområde må utredes i planarbeidet. 4.2 Naturmangfold Naturmangfold er i naturmangfoldsloven (Nml.) definert som biologisk mangfold, landskapsmangfold og geologisk mangfold som ikke er et resultat av menneskelig påvirkning. Planområdet inneholder viktige natur og artsinteresser. Området inneholder ikke registrerte vernede områder, men innenfor området ligger Damskjersbekken, et vassdrag med sjøørret. Askøy kommune har få slike bekker og kommunen anser bekken som svært viktig. Registreringer i Vann-nett viser at Damskjersbekken er fastsatt med moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. En evt. ny tilkomstvei i nordvest vil måtte krysse denne bekken. Tiltakets konsekvenser for Damskjersbekken må utredes i planarbeidet og evt. avbøtende tiltak for å forhindre vesentlige negative virkninger må vurderes. Innenfor planområdet er det registrert taksvale og bergirisk, som nær truede arter i norsk rødliste. I tillegg er det registrert fire arter med stor forvaltningsinteresse som ikke er i rødlisten: Svartbak, Gråtrost, Gråsisik og Polaririsk. Konsekvenser av tiltakene for fugleartene må utredes og vurderes jf i naturmangfoldsloven. 14 Figur 5 Utsnitt som viser registrering og lokalisering av arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturbasen Området er ellers ikke registrert med andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller utvalgte naturtyper. Under viser arealressurser innenfor området. Store deler er bebygd areal og ellers lauvskog. Boniteten er registrert som impediment, altså mark som ikke egner seg til jord- og eller skogproduksjon.

15 Figur 6 Utsnitt som viser oversikt over skogbonitet innenfor planområdet. AREALIS 4.3 Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv blir definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. I kommuneplanens arealdel er deler av planområdet satt med hensynssone for grønnstruktur, jf. figur under. Formålet med hensynssonen er å sikre forbindelse mellom friluftsområdet i Follesemarka og til sjø. Ny tilkomstvei vil evt. berøre dette området og konsekvensene av tiltakene må vurderes i forhold til hensynssonen. 15

16 Figur 7 Utsnitt temakart grøntstruktur kommuneplanens arealdel. Området grenser til statlig sikret friluftsområde (Damskjærneset) og konsekvensene av tiltakene for friluftsområdet må utredes i det videre arbeidet. 16 Figur 8 Liten del av planområdet lengst vest ligger innenfor statlig sikret friluftsområde Damskjersneset. AREALIS.

17 4.4 Kulturminner/miljø En stor del av planområdet inngår i et større A-område avsatt i kulturminneplan (KDP), som særlig er knyttet til kulturmiljøet i Follesevågen. Den gamle kaien innenfor området inngår også i dette A-området. I tillegg går det et gammelt veifar mellom Strusshamn og Hetlevik gjennom området som anses som viktig å ta vare på. Figur 9 Temakart med oversikt over området satt av med A-verdi i kulturminneplanen. Askøy kommune 17

18 Figur 10 Oversikt over bygninger fra før 1900 og fredete kulturminner i området. Miljøstatus I videre arbeid må nødvendig dokumentasjon innenfor planområdet og annet kulturmiljø i området gjennomføres, og konsekvenser av tiltakene i forhold til kulturminner/miljø må utredes. 4.5 Trafikksikkerhet Vegsystemene i området er pr. i dag uten tilbud til gående og syklende og området har ikke sikker skoleveg. Jf. kommuneplanens bestemmelser er det knyttet rekkefølgekrav ved utbygging av nye boligområder, jf. pkt. 3-6 Krav til gang- sykkelvegnett til nærmeste skole. I områder avsatt til arealformål framtidig boligbebyggelse kan det ikke gis tillatelse til tiltak før gang- og sykkelvegnett til nærmeste skole er etablert. Vurdering av konsekvenser med økt trafikk, trafikksikker skoleveg og interne gang/sykkelforbindelser må utredes i det videre planarbeidet. 4.6 Landskap Området ligger på grensen mellom landskapsregion kystbygdene på Vestlandet og ytre fjordbygder på Vestlandet, men området med kai mot sjø vurderes til å ligge innenfor kystbygdene på Vestlandet. Området er registrert som landskap som er vanlig forekommende og middels verdi under landskapstypen åslandskap og skogsåser. Siden området ligger nært sjø og med sjøområde som er relativt åpent utenfor vil ny utbygging være særlig eksponert mot sjø. Konsekvensene av tiltakene for landskap og omgivelser i strandsonen, med vekt på fjern- og nærvirkning utredes i planarbeidet. 18

19 Figur 11 kartutsnitt som viser landskapsregioner i området. Landskapstyper innland, Aurland naturverkstad. 19 Figur 12 Oversikt over bygninger fra før 1900 og fredete kulturminner i området. Miljøstatus

20 4.7 Forholdet til overordnede føringer/planer Liten del av området mot nord er i kommuneplanens arealdel satt av til LNFR- område og evt. ny tilkomstveg gjennom dette området vil være i strid med overordnet plan. Figur 13 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel som viser LNFR-området i nordre del innenfor planavgrensningen. Konsekvensene av tiltakene for LNFR-området avsatt i gjeldende kommuneplans arealdel både innenfor planområdet og i en større sammenheng må utredes i planarbeidet. Konsekvensutredningen skal også kort oppsummere forholdet til nasjonale mål og retningslinjer, andre planer som fylkesplaner, kommuneplaner, evt. verneplaner m.v. i området. Det skal gjøres rede for i hvilken grad tiltakene er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, mål og retningslinjer. 4.8 Forholdet til funksjonell strandsone byggegrense mot sjø 6-1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel viser til at funksjonell strandsone utgjør byggegrense mot sjø for områder avsatt til arealformål bebyggelse og anlegg med tilhørende underformål, og områder avsatt til LNF, spredt fritidsbebyggelse. Deler av planområdet ligger innenfor funksjonell strandsone der byggegrensen er satt til minimum 30 m fra sjø, se kart under. Utgangspunktet er at det ikke er tillatt med bygging innenfor funksjonell strandsone, minimum 30 m fra land. Temakart som viser funksjonell strandsone vedlagt kommuneplanens arealdel skal være retningsgivende ved behandling av arealsaker og sonen skal i størst mulig grad være urørt. Eiendom 12/37 m.fl., som er planlagt med nye boliger og liten del av planområdet i nordlige del ligger innenfor funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel. Konsekvensene av tiltakene må utredes i forhold til det byggeforbudet er ment å ivareta. 20

21 Figur 14 Utsnitt temakart som viser funksjonell strandsone satt i kommuneplanens arealdel. 4.9 Forurensing sjø og land Området har tidligere vært industriområde med produksjon av fiskeolje. Det er i planarbeidet behov for å vurdere/undersøke om det er forurenset grunn eller sjøområde etter produksjonen for å fastslå om det er behov for å foreta en særlig utredning i det videre arbeidet. 5 Konsekvensutredning 5.1 Arbeidsopplegg metode For å kunne analysere fordeler og ulemper av et tiltak er det nødvendig å vite hvilke konsekvenser tiltaket gir. En forutsetning for konsekvensutredninger er at en kan klarlegge sammenhenger mellom årsak og virkning. Gjennom kunnskap om disse sammenhengene kan konsekvensene av et tiltak eller en plan utledes. For hvert tema skal det vurderes mulige avbøtende tiltak eller føringer for å redusere de negative konsekvensene. 21

22 For enkelte utredningstemaer er det hensiktsmessig at konsekvensutredningen skiller mellom konsekvens for tiltaksområdet og konsekvens for influensområde. Tiltaksområdet utgjør alle områder som blir påvirket direkte ved gjennomføring av de planlagte tiltakene. Influensområdet omfatter areal og områder rundt tiltaksområdet i en større sammenheng, der tiltaket kan tenkes å påvirke verdiene som utredes. Konsekvensutredningen vil gå parallelt med planarbeidet. Konsekvensutredningen vil bli innarbeidet som en del av planbeskrivelsen. Aktuelle tema for utredning er beskrevet i kapitel ovenfor; Antatte hovedproblemstillinger. Andre aktuelle tema som det skal vurderes konsekvens av vil bli beskrevet i planbeskrivelsen, eksempelvis folkehelse, barn og unge, støyforhold, skredfare, landskapstilpasning, vann og avløp og evt. forurensning bli vurdert som del av planarbeidet. Det skal også utarbeides egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av konsekvenser: - Verdi: Vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er i forhold til det konkrete utredningstemaet. - Omfang: Vurdering av hvordan og i hvilken grad et område blir påvirket av planframlegget. - Konsekvens: Samlede fordeler og ulemper tiltakene vil føre til i forhold til verdi og omfang. Med bakgrunn i foreløpige registreringer er følgende fagtema vurdert til å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn: Naturressurs: LNFR-område i kommuneplanens arealdel, landbruksområde i gjeldende plan Naturmangfold: sjøørretbekk, arter med nasjonal forvaltningsinteresse m.m. Nærmiljø og friluftsliv: hensynssone grøntstruktur, statlig sikret friluftsområde Kulturminner/miljø: Follesevågen, eldre veifar, SEFRAK-bygninger Trafikksikkerhet Landskap Forholdet til overordnede føringer/planer Forholdet til strandsone/bygging i funksjonell strandsone Forurensing- sjø og land For hvert tema skal det vurderes mulige avbøtende tiltak eller føringer for å redusere negative konsekvenser tiltakene fører til. 5.2 Alternativ som skal utredes Konsekvensene av et tiltak kommer frem ved å vurdere forventet konsekvens etter gjennomføring av tiltaket mot forventet konsekvens uten tiltaket, en referansesituasjon (0-alternativ). Planarbeidet legger i tillegg til 0- alternativet opp til to alternativvurderinger der vegtilkomst og evt. boligutnytting utgjør forskjellen. Konsekvensen av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet alternativ (referansesituasjon): framtidig utvikling for området innenfor planavgrensningen med utgangspunkt i dagens situasjon og vedtatte planer innenfor området. 2. Alternativ 1: utbygging av eiendom 12/37 m.fl. med ny tilkomst 3. Alternativ 2: utbygging av eiendom 12/37 med tilkomst via eksisterende veg, Haugabøvegen 5.3 Utredningsprogram Følgende temaer skal utredes videre: 22

23 TEMA MULIGE VIRKNINGER KJENT KUNNSKAP UTREDNINGSBEHOV Naturressurs: Kart og flyfoto. landbruksområde Del av området lengst vest er i gjeldende reguleringsplan for Ekrene regulert til landbruksområde. Registrering i ulike databaser. Konsekvensene av tiltakene for regulert landbruksområde må utredes i planarbeidet. Naturmangfold Nærmiljø og friluftsliv Innenfor området er det registrert vassdrag med sjøørett, og bekken er ansett som svært viktig. Innenfor planområdet er det registrert taksvale og bergirisk, som nær truede arter i norsk rødliste. I kommuneplanens arealdel er deler av planområdet satt med hensynssone for grønnstruktur. Registrering i ulike databaser og rapporter. Registrering i ulike databaser. Tiltakets konsekvenser for Damskjærsbekken må utredes i planarbeidet og evt. avbøtende tiltak for å forhindre vesentlige negative virkninger må vurderes. Evt. ny kartlegging av naturmangfold og konsekvenser av tiltakene for fugleartene må utredes og vurderes jf i naturmangfoldsloven. Ny tilkomstvei vil evt. berøre dette området og konsekvensene av tiltakene må vurderes i forhold til hensynssonen. Området grenser til statlig sikret friluftsområde (Damskjærneset) Konsekvensene av tiltakene for friluftsområdet må utredes i det videre arbeidet. Kulturminner og kulturmiljø En stor del av planområdet inngår i et større A område avsatt i kulturminneplan (KDP) som særlig er knyttet til kulturmiljøet i Follesevågen. Kulturminnedokumentasjon av kulturmiljø og kulturminner. Registrering i ulike databaser. Konsekvenser av tiltakene i forhold til kulturminner/miljø må utredes. Et gammelt veifar mellom Strusshamn og Hetlevik går gjennom området. Flere SEFRAK bygninger er registrert i området. Trafikksikkerhet Vegsystemene i Askøypakken. Konsekvensene av økt 23

24 Landskap området er pr. i dag uten tilbud til gående og syklende og området har ikke sikker skoleveg. Planarbeidet vil utløse økt trafikk. Jf. KPA: i områder avsatt til arealformål framtidig boligbebyggelse kan det ikke gis tillatelse til tiltak før gang og sykkelvegnett til nærmeste skole er etablert. Siden området ligger nært sjø og med sjøområde som er relativt åpent utenfor vil ny utbygging være særlig eksponert mot sjø. Gjeldende planer og igangsatte planer i området. Registrering i ulike databaser. 3D illustrasjoner nærfjernvirkning Eksposisjonskart/GIS trafikk og trafikksikker skoleveg og interne gang/sykkelforbindelser må utredes i det videre planarbeidet. Konsekvensene av tiltakene for landskap og omgivelser i strandsonen, med vekt på fjern og nærvirkning utredes i planarbeidet. Forholdet til overordnede føringer/planer Området er registrert som landskap som er vanlig forekommende og middels verdi under landskapstypen åslandskap og skogsåser Liten del av området mot nord er i kommuneplanens arealdel satt av til LNFR område. Gjeldende planer og føringer. Utredning i kommuneplanens arealdel Statlige og regionale føringer Konsekvensene av tiltakene for LNFRområdet avsatt i gjeldende kommuneplans arealdel både innenfor planområdet og i en større sammenheng må utredes i planarbeidet. Forholdet til strandsone/bygging i funksjonell strandsone Deler av planområdet ligger innenfor funksjonell strandsone der byggegrensen er Tidligere vurderinger/vurdering av funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel. Kort oppsummere forholdet til nasjonale mål, føringer og retningslinjer, regionale planer og føringer samt kommuneplaner, evt. verneplaner m.v. i området. Konsekvensene av tiltakene må utredes i forhold til det byggeforbudet er ment å 24

25 satt til minimum 30 m fra sjø ivareta. Forurensning sjø og land Grunnforhold på land og i sjø kan være forurenset som følge av tidligere produksjon av fiskeolje. Informasjon om tidligere produksjon av fiskeolje. Andre registreringer. I planarbeidet er det behov for å vurdere/undersøke om det er forurenset grunn eller sjøområde etter produksjonen for å fastslå om det er behov for å foreta en særlig utredning i det videre arbeidet. 5.4 Sammenstilling av utredningstemaene Konsekvensene som er utredet skal oppsummeres i en kortfattet sammenstilling og gi en samlet vurdering av konsekvensene. Avbøtende tiltak for å få tilfredsstillende forhold eller bedre de negative konsekvensene skal også utredes nærmere. 25