Arna, Gnr. 307 Bnr.9 m. fl., Arna Steinknuseverk, Reguleringsplan Arealplan-ID g behandling

Transkript

1 Byrådssak /17 Arna, Gnr. 307 Bnr.9 m. fl., Arna Steinknuseverk, Reguleringsplan Arealplan-ID g behandling AMBR ESARK Hva saken gjelder: Asplan Viak AS fremmer på vegne av NCC Roads AS (Arna steinknuseverk) planforslag for et område i Ytre-Arna bydel på Gaupås. Området er i drift i dag og er avsatt til råstoffutvinning og LNF-formål (landbruk-, natur-, og friluftsformål) i kommuneplan 2010 og kommunedelplan for Ytre Arna og inngår også i reguleringsplan med formålene steinbrudd / skytebane mv. Ved dagens drift i Arna steinknuseverk foregår all knusing/lagring og opplasting på lastebiler under bakken. Anlegget tar også imot rene steinmasser og asfaltflak til knusing. Asfalt blir etter granulering skipet ut og gjenbrukt i asfaltverk på Vestlandet. Bakgrunnen for planarbeidet er å sikre fremtidig bruk av steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samtidig med at hensyn til miljø og samfunn blir ivaretatt. Et sentralt element i planforslaget er at dagens tungtransport til kai i Ytre Arna opphører og flyttes til en ny kai utenfor tettbebyggelsen, og der transporten av steinmasser skal skje via en tunnel uavhengig av lokale veger. Det foreslås tiltak i vegkrysset mellom E16 og Gaupåsvegen for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Figur 1. oversiktsbilde av planområdet (Kilde Asplan) Planforslaget omfatter konsekvensutredning, med grundige utredninger om aktuelle tema som berører natur og samfunn, herunder naturmangfold, fjordmiljø, friluftsinteresser, trafikk og forurensing. Forslag til planprogram ble fastsatt ved byrådssak 1267/14. Konsekvensutredningen belyste to alternativer utover null-alternativet med dagens drift. Det ene var 30 års drift av anlegget og det andre 60 års drift, der sistnevnte nå legges til grunn. Forskjellen i konsekvenser mellom 30 og 60 års drift er varigheten i antall år og redusert uttak i fjellhaller. 1

2 Tillatelse til utvidet drift av steinknuseverket vil i tillegg til vedtak av reguleringsplan, kreve ny konsesjon etter mineralloven (Direktoratet for Mineralforvaltning), og skal ellers følge bestemmelser eller vedtak gitt etter forurensningsloven Utvidelse av anlegget Ressursforekomsten i berggrunnen i planområdet i Ytre Arna er beskrevet av NGU som nasjonalt viktig, hovedsakelig som veg- og grøftemasse til bruk for stat, kommune og private entreprenører. Foreslåtte utvidelser i planområdet med et 60 års perspektiv for anlegget, gir rom for en årlig uttaksmasse inntil t/år, der ca tonn fraktes ut med båt. Dette tilsvarer den fordelingen mellom transportmåter man også har i dag på anlegget, men i volum utgjør det ca en 5-dobling av transport på sjø, fra i dag til tonn, mens transport på veg økes fra tonn til tonn. Det forventes også noe økt transport med bil og parkering for ansatte, fra 14 arbeidsplasser til ca 25 arbeidsplasser. Planforslaget legger ikke opp til en utvidelse av utstrekningen av dagens dagbrudd, men åpner for å senke kraterbunnen 45 meter fra dagens regulerte kote +140 meter ned til kote +95 meter, i tillegg åpner planforslaget for vesentlige utvidelser i form av underjordiske haller og tunneler. Tilkomst til utskipingskaien og fjellhallene vil skje fra dagbruddet. Hovednivået i de underjordiske fjellhallene planlegges lagt til kote +10 meter, fra dette nivået vil det gå tunneler ned til ny kai og til dypere fjellanlegg inntil 50 meter under havnivå. Hallene vil være 25 meter høye og 25 meter brede. Anlegget tar i tillegg imot rene steinmasser fra andre prosjekt i Bergensområdet, til mellomlagring, før de fraktes videre til deponering. Forslaget til reguleringsbestemmelser åpner for å fortsatt benytte området til bearbeiding av asfaltflak (granulering) samt mellomlagring av asfaltflak / granulert asfalt (returasfalt). Hovedfokuset i planforslaget er utvidelse for masseuttak og ikke mottak av ulike masser. Trafikk/uttaksvolum: All aktivitet skal være inkludert i tallene til trafikk og årlig uttak/produksjon, i egen rapport. Ny utskipingskai Planforslaget legger opp til en re-lokalisering av utskipingskaien, Kolakaien, til et LNF-område mellom Breistein og Ytre Arna. Det reguleres inn tilkomst fra steinbruddet til en ny kai ved etablering av tunnel under grunnen, der massetransporten mellom fjellanlegget og utskipingskaien skal skje. I saken vektlegges de samfunnsmessige fordelene ved utfasing av Kolakaien for lokalsamfunnet i Ytre Arna i form av bedre nærmiljøkvaliteter, blant annet mindre støy og støv som følge av mindre trafikkbelastning gjennom sentrum. Konsekvenser for miljøet rundt den nye utskipingskaien vurderes som moderate og mindre enn i dagens situasjon ved Kolakaien. Den foreslåtte nye kai-konstruksjonen er etter offentlig ettersyn redusert i utstrekning og det stilles krav til at fundamentering i hovedsak skal skje med stag/ pæler for å unngå utfylling som kan skade et sårbart naturmiljø i fjorden. Anleggsarbeid for driftstunnel og etablering av kai skal skje koordinert, det er bla knyttet rekkefølgekrav til ferdigstillelse av kai før det gis brukstillatelse for tilførselstunnel. Det er også et krav at Gaupåskysset skal utbedres for myke trafikanter, før igangsetting av tilførselstunnel. Det fremstår likevel som uavklart om utvidet virksomhet i dagbruddet under dagens tillatte kotenivå (+ kote 140) kan starte før tilførselstunnel og ny kai bygges, dette var ved offentlig ettersyn forespeilet realisert innen 3 år. Direktoratet for mineralforvaltning bekrefter ved en forespørsel at det er reguleringsplanen som er grunnlaget for å gi driftskonsesjon etter Mineralloven. Dette vil omfatte godkjenning en driftsplan og at 2

3 det vil føres tilsyn med driften. Dersom kommunen ønsker å ha en rolle i driftsfasen, f.eks tilsyn med vilkårene i reguleringsplan, må dette sikres i reguleringsbestemmelsene. Krysset mellom E16 og Gaupåsvegen Mulighet for utbedring av forholdene for myke trafikanter er tatt opp med Statens vegvesen, som uttaler at det ikke er ønskelig med økt belastning av større kjøretøy i krysset mellom E16 og Gaupåsvegen. Vegvesen krever likevel ikke utbedringer, ut fra at dagens kryss både har høyre- og venstresvingefelt og at det ikke vurderes som praktisk gjennomførbart med større tiltak i krysset på dagens E16-trase. Statens vegvesen slutter seg til de foreslåtte utbedringene av det utflytende kryssområdet, og at det stilles rekkefølgekrav til dette. Figur 2. Foto og oversiktsillustrasjon over kjøremønster ved avkjørselen til Arna steinknuseverk. (AsplanViak ) Statens vegvesen ber forøvrig om at det innarbeides rekkefølgekrav som sikrer godkjenning av byggeplan og gjennomføringsavtale mellom vegvesenet og tiltakshaver for tiltak som berører riks- og fylkesveganlegg. Gang- og sykkelveg mellom Breistein og Ytre Arna Etter innspill fra Bergen kommune har forslagsstiller regulert inn en gang- og sykkelvegforbindelse (GS) mellom Breistein og Ytre Arna. Bakgrunnen for dette var ønske om å gi en turmulighet og styrke forbindelsen samt mellom disse stedene, bla tilkomst til Leikvang Idrettsanlegg. Behovet er også synliggjort gjennom områdesatsningen for Ytre Arna. Gang- og sykkelvegen ligger innenfor LNF-område og funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel Bergen kommune og Statens vegvesen har vært involvert i reguleringen av gang- og sykkelvegen, med utgangspunkt i at det kunne søkes om midler fra Bergensprogrammet til gjennomføring av ferdig regulerte g/s-veger. Ulike traseer er vurdert i prosessen, den viste traséen ble valgt som det beste alternativet selv om de vanlige standardkrav etter vegnormalene N-100 er noe fraveket. Vegen vil gå på en gammel skogvegtrase fra Ytre-Arna i ca 500 meter, før den går over i en ca 1 km kjørbar gang- og sykkelveg på eksisterende lokalveg på Breisteinsiden. Lokalvegen starter i dag der det nye kaiområdet foreslås etablert. Ved oppstart av planarbeidet ble det uttalt at opparbeidelse av gang- og sykkelvegen kunne vurderes som et tiltak gjennom Bergensprogrammet, det ble dermed ikke forespeilet som et rekkefølgekrav til NCC Roads AS i tilknytning til utvidelse av steinknuseverket. Bergensprogrammet prioriterer imidlertid først og fremst g/s-veger som bidrar til økt transportsykling og reduksjon av persontransport med bil. I dette perspektivet er det usikkert hvorvidt forbindelsen mellom Breistein og Ytre Arna vil bli prioritert blant mange. Sett i sammenheng med den pågående områdesatsingen i Ytre Arna vil imidlertid denne forbindelsen være viktig, både for å binde sammen de to stedene, og å gi alle tilgang til en lett tilgjengelig turveg langs fjorden, som også kan bli et bindeledd i en sykkelforbindelse fra Breistein til Arna stasjon. (ca 8 km). 3

4 I forbindelse med offentlig ettersyn kommenterte Bymiljøetaten at det bør stilles et rekkefølgekrav på gang- og sykkelvegen, og at opparbeiding av gang- og sykkelveien må kunne regnes som et avbøtende tiltak som følge av etablering av kai i strandsonen i LNF-område. Naturmangfold, landskap, friluftsliv Konsekvensutredningen viser at tiltakene langs fjorden (ny kai og gang- og sykkelveg) vurderes samlet sett å gi liten negativ konsekvens for landskapsbildet, jf. temautredning landskapsbilde. Det skal utarbeides en landskapsplan med beskrivelse av tiltak for det nye kaiområdet, og at dette sikres i bestemmelsene. I reguleringsbestemmelsene til planforslaget foreslås det krav om reetablering av terreng og vegetasjon etter inngrep. I fagrapport for naturmangfold (Rådgivende Biologer AS, rapport ) vurderes at en utfasing av Kolakaien vil være positivt for gyteområde for torsk og rekefelt 2 av 3 pga. redusert skipstrafikk sør for planområdet. Det er tatt inn en bestemmelse som sikrer at det ikke skal utføres anleggsarbeid i sjø i perioden torsken gyter (februar-april), jf. bestemmelsene Det ble utarbeidet en tilleggsrapport for naturmangfold for gang- og sykkelvegen etter offentlig ettersyn, vedlegg X. Denne har noe sprikende formuleringer med hensyn til konsekvenser for naturtyper og artsrikdommen i området. Det oppsummeres likevel med at konsekvensene er vurdert å ha liten til ingen negative konsekvenser. Anbefaling om fjerning av svartelistede plantearter i anleggsfase for samferdselsanleggene er innarbeidet i bestemmelsene. Planområdet omfatter områder som er viktige for friluftsliv. Liafjellet og Liatjørna har i en barnetråkkundersøkelse utført av Bergen kommune i 2010 pekt seg ut som et område barn og unge liker å oppholde seg i. Liatjørna er f.eks. registrert som område for bading om sommeren og skøyting om vinteren. I forhold til de registrerte verdiene og bruken av området til friluftsliv, særlig rundt Liatjørna, er det viktig at dagbruddet ikke utvides mot øst. Eksisterende stiforbindelse og grønn buffer må her ivaretas og opplevelsesverdiene må ikke forringes. I Grønn etats kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Bergen kommune, på høring i 2016, er området Fjellstølen Erviknipa registrert som et svært viktig friluftsområde (klasse A). Korridoren mellom Breistein og Ytre Arna, hvor ny gang- og sykkelveg planlegges, er i samme kartlegging klassifisert som et viktig friluftsområde (klasse B). Det skal etableres sikringsgjerde rundt dagbruddet som vil gjøre det sikrere å ferdes i nærheten av anlegget, og støyvirkningene vil på sikt bli mindre når kraterbunnen/driftsflaten senkes i terrenget. I følge utarbeidet fagrapport for friluftsliv og nærmiljø (Asplan Viak AS 2016), er det primært i anleggsperioden planlagte tiltak vil medføre negative konsekvenser for bruken og opplevelsen av planområdet og tilgrensende områder. Det er særlig områdene knyttet til ny kai dette gjelder. Planbestemmelser / rekkefølgekrav I planbestemmelsene ved offentlig ettersyn var det stilt rekkefølgekrav om at kaiområdet skulle være ferdigstilt innen 3 år etter at reguleringsplanen var vedtatt. Videre var det innarbeidet at g/s-vegen skulle ferdigstilles innen 1 år, antatt etter ferdigstilling av kai. Disse forutsetningene er nå tatt ut ved 2. gangs behandling, fordi fagetaten har vurdert at konkret fastsetting av tidsramme for gjennomføring kan være vanskelig å håndheve. Fagetatens oppsummering: Fagetaten slutter seg til hovedformålet råstoffutvinning og det planfaglige grepet i planforslaget. Planforslaget vurderes som tilfredsstillende og anbefales vedtatt. 4

5 Byrådets vurdering Byrådet viser til at planforslaget i hovedsak er i samsvar med kommuneplanen, og ser positivt på tilrettelegging for videre drift. Byrådet slutter seg til hovedpunktene i fagetatens vurdering og anbefaling. Utførte utredninger i planforslag er vurdert som dekkende av fagetaten og høringsparter. Utredningene viser at foreslått utvidelse av steinknuseverket ikke vil medføre vesentlige ulemper for miljø og området rundt steinknuseverket. Kompenserende tiltak i natur- og friluftsområder De konkrete tiltakene som i liten grad vil være synlige for omgivelsene, er at dagbruddet kan bli inntil 45 m dypere enn kraterbunn-nivået som er tillatt i gjeldene plan, og som dagens virksomhet er i ferd med å nå ned til. Planforslaget sikrer den samme grønne buffersone og sikringsgjerde rundt dagbruddet som i gjeldende reguleringsplan. Det er viktig at barn og unge som bruker det vesle Liavannet til bading og rekreasjon fortsatt opplever dette som trygt, og at den naturlige vegetasjon-skjermen opprettholdes for å gi visuell avstand til steinbruddet. Hvorvidt et dypere krater vil kunne oppleves som mer farefullt enn i dag omtales ikke, men dagbruddets ytre avgrensing og grønn buffer er allerede etablert og endres ikke med et dypere dagbrudd. Friluftsinteresser berøres med at et sentral friluftsområde vil få nærhet til et etter hvert dypere dagbrudd med skrenter som krever sikkerhetsgjerde og krav til buffersone. Byrådet ser positivt på at tungtransport med stein til den lokale Kolakaien i Ytre Arna skal opphøre og flyttes til en ny kai utenfor tettbygd strøk. Konsekvensene av flytting av kaien til en urørt strandsone er utredet med hensyn til naturmangfold i sjø og på land, herunder konsekvenser for gytefelt for torsk i fjorden og for selve landskapsinngrepet. Justert utforming av kai-konstruksjonen og krav om utarbeidelse av landskapsplan for revegetering er på en god måte innarbeidet som avbøtende tiltak. Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak Tidspunkt for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak i Gaupås-krysset, opphør av tungtransporten ned til Ytre Arna sentrum og opparbeiding av gang- og sykkelveg langs fjorden, er ikke fastsatt i tid slik det var ved offentlig ettersyn. Byrådet er bekymret for at allmennheten og høringsinstanser ble forespeilet en gjennomføringsplan som ikke viser seg å stå seg. Det fremgår dermed ikke tydelig i planforslaget hvor lenge dagens drift med tungtransport til Kolakaien kan/vil opprettholdes pågå. Trafikksikring i området ved Gaupåskrysset er i de siste reviderte planbestemmelsene knyttet til etablering av ny kai og tilførselstunnelen til denne. Oppgradering av krysset er derimot knyttet til igangsettingstillatelse for kai og tilførselstunnel. Det fremgår ikke av saksdokumentene på hvilket tidspunkt Steinknuseverket har behov for / må opparbeide den nye transporttunnelen og tilhørende kaianlegg for å kunne fortsette driften av virksomheten. Byrådet finner at selv om det å fastsette gjennomføring av ulike tiltak innenfor et gitt tidsrom kan være vanskelig å håndtere gjennom byggesaksbehandling, er det likevel ønskelig å sikre vilkår og rekkefølge for avbøtende tiltak. Byrådet anbefaler derfor at det Det bør derfor stilles krav til gjennomføring av avbøtende trafikksikringstiltak før det gis igangsettingstillatelse for nye tiltak i steinbruddet. Avvikling av Kolakaien, gjennomføring av ny kai og tilførselstunnel, bør koordineres opp mot tidspunktet der det gis en ny driftskonsesjon og man starter nye uttak i dagbruddet som går dypere ned enn dagens regulerte kotenivå +140 meter. Det er viktig at planlagt endring av kjøremønsteret for transporten og trafikksikring ved Gaupåskrysset skjer raskt. I forslag til rekkefølgebestemmelse pkt er vilkår for igangsetting av nye tiltak presisert. 5

6 Framtidig trafikksikring I forbindelse med offentlig ettersyn kom det innspill fra flere hold om økt behov for trafikksikring av myke trafikanter i krysset Orfallet/Gaupåsvegen. Dette reflekterte at Skolebehovsplanen nylig var behandlet (juni-16), der bystyret hadde besluttet at Haugland skole skulle avvikles, og elevene overføres til Ytre Arna skole. Det ble fremmet forslag om at denne private reguleringsplanen skulle ivareta trafikksikring i form av en undergang, som følge av endring av skolestruktur. Innspillene har vært forelagt Statens vegvesen som på sin side vurderer etablering av krysningsfri undergang som utfordrende med tanke på forholdene på stedet, og krav til stigning og universell utforming. Det økte behovet for trygg kryssing av vegen er heller ikke en konsekvens av steinknuseverkets aktivitet, og således på siden av det denne aktøren kan pålegges å ivareta. Planavgrensningen i denne saken er satt ut fra forslagstillers eiendomsgrenser i området, og er ikke egnet til å innpasse løsning for nye planoppgaver av denne type. Byrådet er kjent med at det har vært fremmet konkret forslag om å forlenge fortauet som inngår i planen og føre det via en undergang under adkomsten til Steinknuseverket. Et planarbeid for et tiltak av den type som her etterspørres, forutsetter at det både er tilgjengelig areal «på plankartet» for å planlegge en løsning, og at det er romslig nok plass til å ivareta aktuelle plantema. Som eksempel nevnes at det ut fra kartmaterialet kan reises spørsmål om det vil være forbundet med rasfare å føre gang-sykkelveg langs/under en tilstøtende fjellvegg. Dette indikerer umiddelbart at flere faginstanser må involveres, bl.a geologisk kompetanse. Reguleringsplan vil og gi hjemmel for grunnerverv. Byrådet anbefaler derfor at ytterligere trafikksikringstiltak, ut over det som denne planen omhandler, skal vurderes gjennom en egen reguleringsplan. Det forslag til løsning som her er referert, skal vurderes i arbeidet. Byrådet anbefaler at dette forankres i bystyret, jf innstillingspunkt 2. Turveg må etableres forbi kaianlegget Planen åpner opp for mulig 60 års drift av steinknuseverket, med inngrep i en urørt strandsone som påfører omgivelsene støy i laste-/losseperiodene. Planbestemmelsene foreslås romslige når det gjelder å fastsette tidspunkt for tillatt lasting og lossing. Virksomheten innebærer dermed nye ulemper for beboerne i området, for friluftsliv og folkehelse. Dagens natursti langs fjorden og fritidseiendommer/ boligeiendommer blir tilført ny støy og et nytt kaianlegg. Eksisterende drift opprettholdes med mulighet for noe økning av tungtransporten fra virksomheten, tiltakene for myke trafikanter ved hovedvegkrysset er ellers begrensede. Selv om ulempene i for sentrumsbeboerne i Ytre Arna blir redusert som følge av etablering av ny kai, bør det ved etablering av et nytt kaianlegg kunne kreves at det gis noe tilbake til omgivelsene som berøres. Byrådet finner at opparbeiding av turvegen fra Sørfjordvegen til kjørevegen på Breisteinssiden på ca 500 meter, er et rimelig kompenserende tiltak. Det ikke er sannsynlig at turvegen vil bli prioritert via Bergensprogrammet innen overskuelig fremtid. En opparbeidet ny turveg vil med mindre unntak ha gode stigningsforhold og vil gi nye turmuligheter for alle grupper av befolkningen, som ikke kan benytte seg av turstiene i det bratte terrenget i lia ovenfor. I tilknytning til turvegen er det midtvegs et område med et fint terrengplatå som f.eks kunne tilrettelegges som hyggelig utsiktspunkt og rasteplass. Byrådet ønsker derfor at det stilles krav om at den manglende lenken i planen mellom dagens lokalveg fra Breisteinssiden, til Sørfjordvegen i Ytre Arna, skal opparbeides som et kompenserende tiltak i forbindelse med etablering av ny utskipingskai. Ut fra terrengforholdene synes det ikke å medføre behov for vesentlige terrenginngrep for å etablere denne turvegen, utover nødvendig utfylling av masser til veifundamentet. Etablering av turvegforbindelse innarbeides som et nytt rekkefølgekrav under punkt 3.1.2, og sikrer gjennomføring samtidig med tillatelse til bruk av ny kai. 6

7 Driftsperioder /støy Byrådet stiller spørsmål ved om støyutredningen belyser godt nok situasjonen ved den nye utskipingskaien, men har ikke noe å bemerke til håndtering av støy i dagbruddet. Støyutredningen viser beregnende støysoner ved lasting ved ny kai jf. fig 3-4 nedenfor og i støyrapport fig 5-8. Støykartet angir 55 db som nedre grense for gul sone. Hvis det skal lastes lørdager er nedre grense i gjeldende støyforskrift, 50 db. Denne sonen fremkommer ikke på støyfiguren. Figuren synliggjør ikke noe støy fra tunnelmunning til lastepunkt i båt. Det må stilles spørsmål ved dette samtidig med at planen foreslår vide grenser for hvilke tidsrom kaien kan benyttes, både hverdager og lørdager foreslås drift mellom kl I støyrapporten er det ikke angitt hvordan lasteprosessen på ny kai skal foregå, skal det være med en tippsjakt eller andre metoder. For å få til en effektiv og sikker lasteprosess må transporten skje via et lastesystem på kaiområdet. I en e-post fra Etat for helseverntjenester 29/3-17, stiller man seg skeptisk til aktivitet på kaien til kl 23 på lørdager. Lyd bærer svært godt over åpent vann og både bebyggelse nordøst og sørøst for kaien vil avhengig av lastemetodikken, kunne høre dette godt, det samme gjelder for de som bor på andre siden av fjorden. Kveld og lørdager er i sommerhalvåret tid for utendørs rekreasjon, støy i disse tidsperiodene utløser ofte klager. Det er sendt inn en kopi av avtale med nærmeste nabo på gnr 170/ 36 om at det fortrinnsvis kun skal være virksomhet på kaien på formiddag ukedager. Dette er en privatrettslig avtale som ikke er innarbeidet i planbestemmelsene. Dagens drift ved Steinknuseverket skal ha godkjenning for å drifte dagbruddet og i undergrunnen i periodene: «innenfor tidsrommet kl mandag torsdag, kl fredag og kl 8-14 lørdag. Det foregår normalt ikke produksjon i bruddet på lørdager, primært lasting.» Byrådet kan med bakgrunn i ovennevnte ikke slutte seg til de foreslåtte planbestemmelser som åpner for transportaktivitet, lasting og lossing på kaien, mandag lørdag til kl Planbestemmelsene må derfor innskjerpes, men dagens driftsperioder kan i videreføres i samsvar med støyforskriftens bestemmelser for hverdager og lørdag. I hht til forskriften vil støyforskriften gjelde for all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. I planbestemmelsene skal følgende driftsperioder innarbeides: Mandag torsdag kl , fredag kl og lørdag kl 8-14, jf. forslag til byrådets innstilling pkt B. om bestemmelse 5.3 og

8 Figur 3 Situasjonen ved Kolakaien Figur 4 Området der ny kai skal etableres Returasfalt / Rene masser Bestemmelse foreslås justert slik at anlegget skal kunne motta returasfalt for bearbeiding og utskiping. Videre skal masser som mottas for lagring være dokumentert rene masser. Jf innstillingens pkt B. Byrådets oppsummering Byrådet slutter seg til forslaget til reguleringsplan for utvidelse og forlenget drift av Arna Steinknuseverk, for uttak og mottak av steinressurser. Fortsatt drift av Steinknuseverket forutsetter at bedriften har egnede transportmuligheter, og at virksomheten kan fortsette uten å belaste nærmiljøet i vesentlig grad. Ved å etablere en ny kai kan tungtransporten på det lokale vegnettet i Ytre Arna sentrum opphøre. Utvidet drift og etablering av ny kai må sikre nødvendige kompenserende tiltak for omgivelsene. Byrådet slutter seg til planforslaget, men anbefaler at planbestemmelsene skjerpes på enkelte punkt, se innstillingen. Begrunnelse for framleggelse for bystyret: I henhold til plan og bygningslovens (2008) 3-3, 2.ledd, ligger det til bystyret selv å vedta reguleringsplan, jfr Komite for miljø og byutvikling skal avgi innstilling i saken. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven av vedtas følgende: A. Arna, Gnr. 307, bnr. 9 m.fl., Arna steinknuseverk, Reguleringsplan arealplan-id vist på plankart sist datert B. Tilhørende bestemmelser datert , med følgende endringer/tillegg: 2.7. Tekniske planer for fortau, gang- og sykkelveg Tillegg: «Byggeplan og gjennomføringsavtale for tiltak som berører riks- og fylkesveganlegg skal godkjennes av Statens vegvesen». 3.1 Rekkefølgekrav knyttet til steinsknuseverk med tilhørende anlegg 3.1.1, endret: «Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak i dagbruddet under kote +140 meter, og for ny tilførselstunnel i felt BRU1 og kai i felt BN1, skal følgende tiltak være utført: - Opparbeidelse av tiltakene i krysset mellom Fv 238 og avkjørsel til Arna steinknuseverk slik: - Oppmerking av fylkesveg slik at linjeføring fremstår klarere. - Oppmerking av snuplass for lokale bussruter ( 512-skilt). - Opparbeiding av regulert fortau langs fv Siktrydding skal være gjennomført. 8

9 Tillegg, nytt punkt: «Gang- og sykkelveg o_sgs2, skal være etablert fra Sørfjordvegen frem til eksisterende kjøreveg til område BN1, gnr 170 bnr 75.» 5.1 Råstoffutvinning felles for vertikalnivå1 ( Under grunnen) / BTU1 og 2 (på grunnen) /BRU Endret: «Området for råstoffutvinning skal nyttes til pukkverksdrift med uttak av stein for knusing, sikting, sortering og lagring av ferdige produkter, samt mottak, bearbeiding, lagring og salg av dokumentert rene masser. I tillegg kan området benyttes til bearbeiding (granulering) av asfaltflak (returasfalt), samt mellomlagring av asfaltflak / granulert asfalt». 5.3 Råstoffutvinning vertikalnivå 2 ( på grunnen) BRU Endret: «Følgende tidsbegrensninger for drift i dagbrudd skal normalt være: Mandag torsdag kl , Fredag kl , Lørdag kl Sprenging, mandag fredag mellom kl kl Mottak av asfaltmasser skal skje innenfor samme tidsrom.» 5.4 Næringsbebyggelse, BN1 og BN Endret: «Båtanløp, lasting og lossing av steinmasser og gravemasser skal normalt skje mellom Mandag torsdag , Fredag kl , Lørdag kl » 2. Det skal utarbeides en egen trafikkutredning og reguleringsplan for trafikksikring av lokalvegene som går via Gaupåskrysset. 3. De vedtatte endringer tas inn i bestemmelser før bystyrets vedtak kunngjøres. Dato: 30. mars 2017 *** Ikke slett denne linje elektronisk godkjenning flettes inn *** Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: A. Plankart vertikalnivå 1 datert B. Plankart vertikalnivå 2 datert C. Forslag til reguleringsbestemmelser, datert D. Forslagsstillers planbeskrivelse utgave, datert E. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert/revidert F. Merknadskart, datert G. Illustrasjonsplan - tegning LB002 H. Snitt A, B og C, datert I. Skisse utskipingskai, datert J. Naturmangfold, datert

10 K. Landskapsbilde, utgave 2, L. Friluftsliv og nærmiljø, utgave 2, M. Forurensning; støy, støv, utgave 2, N. Rapport Forurensning; avrenning utgave 2, O. Grunnvann og drikkevannskilder, utgave 1, P. Trafikk og adkomst, utgave 3, datert Q. Sikkerhet og istandsetting ROS, utgave 1, R. Kulturhistoriske registreringar, rapport S. Marinarkeologiske registreringer, datert T. VA-rammeplan, datert U. Planprogram fastsatt V. GS- veg, referat datert W. GS- vegtegninger, rev O-02 datert X. Biologisk mangfold langs gang- og sykkelvegen, datert Y. Avtale mellom NCC og eier av gnr170/bnr 36, datert Z. Skredfarevurdering utg. 1, datert Æ. Fagnotat til offentlig ettersyn, datert