BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /81 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5121 Saksbeh.: HDNO/HEIS Dato: Arna, gnr. 307, bnr. 9 m.fl. Arna Steinknuseverk. Forslag til detaljregulering. Offentlig ettersyn. Kort om planforslaget Asplan Viak AS (konsulent) fremmer på vegne av NCC Roads AS (Arna steinknuseverk) (forslagsstiller) planforslag for et område i Ytre-Arna bydel på Gaupås. Planområdet omfatter areal avsatt til råstoffutvinning, landbruk-, natur- og friluftsområder, og bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. I forhold til kommunedelplanen for Ytre Arna omfatter planområdet areal avsatt til råstoffutvinning og landbruk-, natur-, og friluftsområder. I Ytre Arna driver NCC Roads AS et pukkverk hvor all knusing/lagring og opplasting på lastebiler foregår under jord. Anlegget tar imot rene steinmasser og asfaltflak til knusing. Asfalt blir etter granulering skipet ut og resirkulert i asfaltverk på Vestlandet. Bakgrunnen for planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Gjennom planforslaget søkes det om å legge til rette for en langsiktig drift for steinknuseverket. Planområdet inkluderer følgende (se figur under): Eksisterende dagbrudd (jf. nr. 1) med buffersoner rundt, fjellanlegg under bakken (jf. nr. 2), tunnel for massetransport (jf. nr. 3), utskipingskai (jf. nr. 4) og sykkeltrasè (jf. nr. 5), samt adkomstvei til uttaksområdet (informasjon hentet fra planprogram). Side 1 av 20

2 Kotenivået for uttak foreslås senket fra kote + 140, som det åpnes for i gjeldende plan, til kote +95. Ny utskipingskai foreslås plassert i et areal avsatt til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) langs Sørfjorden, mellom Breistein og Ytre Arna. Bruken av Kolakaien vil opphøre når ny utskipingskai er etablert. Areal hvor driften skal pågå er regulert i to vertikalnivå, ett under bakken og ett over. De underjordiske fjellhallene vil ligge under areal som foreslås regulert til naturformål (LNA) og idrettsanlegg (BIA) på bakkenivå. Tunnelene ved fjellhallene vil strekke seg fra feltet for råstoffutvinning (BRU1) ned til ny utskipingskai (BN1). Dagens adkomst til anlegget fra E16 og fra Gaupåsvegen til Ytre Arna/Gaupås vil opprettholdes. Gjennom planforslaget foreslås det mindre tiltak for å forbedre krysset ved E16. Dette gjelder blant annet oppmerking av fylkesveg, merking av snuplass for buss, og oppgradering av krysningspunkt for fotgjengere langs fylkesvegen (blant annet økt bredde på fortau i landingsområdet på nordsiden ved snuplass for buss) (jf. rapport om trafikk og adkomst). Driftskonsesjon En regulering av Steinknuseverket gir ikke alene tillatelse til drift og uttak av masser. Mineraluttak er regulert av konsesjon etter mineralloven, planavklaring etter plan- og bygningsloven, og bestemmelser i eller vedtak etter forurensningsloven. For å starte et masseuttak, er det en forutsetning at driver har utvinningsrett for området. Det er Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) som behandler denne typen saker. En godkjent reguleringsplan vil forenkle konsesjonsbehandlingen etter mineralloven. Gjennom utarbeidelse av reguleringsplan søker en etter å ivareta forhold etter plan- og bygningsloven, samt sikre eventuelle skjerpede krav som fremgår av forurensningsforskriften, f.eks. om driftstid. En driftsplan etter mineralloven regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse. Driftskonsesjonen etter mineralloven erstatter ikke nødvendige tillatelser etter annet lovverk (som f.eks. plan- og bygningsloven). ( Innkomne merknader og uttalelser i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid Forholdet til nystartet reguleringsplan for E16 mellom Vågsbotn og Indre Arna Nærheten til gyteområde og oppdrettsvirksomhet. Varsel om marinarkeologiske undersøkelser i berørte sjøområder v/ny utskipingskai, samt mulig kulturminneundersøkelser i landområdene innenfor planområdet. Nærmere beskrivelse av dagens drift må omtales. Søknadsplikt om driftskonsesjon. Ønske om samlokalisering av utskipingskai for Skogeigarlaget og Steinknuseverket. Foreslåtte trasé for gang- og sykkelveg bør endres til å følge den gamle ferdselsveien mellom Ytre Arna og Breistein. Befaring av området og eiendom for tilstandsrapport før arbeid starter. Trafikksikringstiltak mellom Gaupåsvegen fra Ytre Arna sentrum og inn på E16. Unngå inngrep og endringer i grunnvannstrømninger i Liatjønna. Planen må gi en god beskrivelse av tiltakene og at konsekvensene for allmenne interesser i vannressursloven må vurderes. Eventuelle fareområder må innarbeides i planen, som hensynssoner med bestemmelser. Det skal utarbeides kulturminnegrunnlag for planområdet. Omdisponering av LNF-områder skal prinsipielt avklares gjennom en rullering av KPA. De samfunnsmessige fordelene for omdisponering av LNF må begrunnes med en overvekt av samfunnsmessige fordeler. Et nytt kaianlegg kan medføre Side 2 av 20

3 samfunnsmessige fordeler i forhold til mindre belastning fra tungtrafikk, og forbedring av nærmiljøkvaliteter i Ytre Arna. Landskapsvirkninger av et kaianlegg må utredes nøye og være et sentralt tema i det videre planarbeidet. Innspill som konkret omhandlet planprogrammet er ikke oppsummert her. De er oppsummert i fagetatens fagnotat til planprogrammet. Forslagsstiller har kommentert alle innkomne merknader og uttalelser i merknadsskjemaet til oppstart (vedlegg E). Planprogram og alternativvurdering Det er stilt krav til planprogram med konsekvensutredning da planforslaget kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I forhold til forskrift om konsekvensutredning faller planforslaget inn under 2, bokstav f og vedlegg 1, tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse.». Gjennom planforslaget legges det til rette for å ta ut et volum som overstiger 2 millioner m 3 masse samlet sett over tid. Planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig som det ble meldt oppstart for planarbeid. Planprogrammet ble stadfestet med endringer av byrådet Det ble utarbeidet to forslag alternative tiltak for utvidelse av steinknuseverket i tillegg til dagens (0-alternativ): Alternativ 1 med 60 års perspektiv og alternativ 2 med 30 års perspektiv. Årlig uttak/produksjon er justert opp i forhold til hva som ble oppgitt i planprogrammet for alternativ 1 og 2. I planprogrammet ble dagens årlige uttak/produksjon videreført til alternativ 1 og 2. Det legges nå til grunn årlig uttak på inntil t/år, derav ca tonn transporteres ut på båt for begge alternativene. Bakgrunnen for dette er ifølge forslagsstiller at kapasiteten øker med ny kai og summen omfatter både uttaksmasser og behandling av masser som tas imot fra store prosjekt i bydelen. Høyden i de nye hallene er også redusert i forhold til hva som ble oppgitt i planprogrammet, fra ca. 50 til 25 meter. Denne høyden er mest tilpasset produksjonsformen/metoden. Endelig høyde vil bli vurdert som del av driftsplanen. Tabell som sammenligner de ulike alternativene er hentet fra konsekvensutredningen (vedlegg D). Side 3 av 20

4 Det er utarbeidet en konsekvensutredning (KU) etter føringene gitt i planprogrammet. Konsekvensutredningen ligger på kapittel 7 i forslagsstillers planbeskrivelse. Forslagsstiller har i sin konklusjon til konsekvensutredningen valgt å utarbeide et planforslag med utgangspunkt i alternativ 1. Forslagsstiller begrunner dette med at det er liten forskjell i virkning og konsekvens mellom alternativ 1 og 2, den vesentlige forskjellen er tidsperspektivet. Alternativ 1 gir lengre driftsperspektiv og dette forsvarer investering i ny kai med ny adkomsttunnel. Med bakgrunn i konklusjonen fra de ulike delutredningene, skissert behov, og tilslutning fra Bergen kommune legges alternativ 1 til grunn for planforslaget. Fagetaten gav følgende tilbakemelding i sitt notat fra undervegsmøte : Ut fra de mottatte dokumentene og rapportene tilknyttet konsekvensutredningen som var ferdig utarbeidet i forkant av møtet støtter fagetaten seg til det valgte alternativet, alternativ 1, men med visse forbehold. Fagetaten gjør oppmerksom på at alle opplysninger (rapporter) ikke er mottatt, og at vårt syn kan endre seg ut fra hva konklusjonene blir i disse, samt hva som kan fremkomme i forbindelse med offentlig ettersyn. Selv om en går videre med alternativ 1 kan det likevel måtte gjøres endringer av dette alternativet gjennom den videre planprosessen. Dette vil være avhengig av ny informasjon som kan fremkomme, blant annet i forbindelse med ferdigstilling av alle utredningene og gjennom offentlig ettersyn. Endringer kan da komme i form av redusert utstrekning av regulering under bakkeplan. For utfyllende opplysninger om planområdet, planforslaget, konsekvenser av planforslaget samt oppsummering og kommentarer til uttalelser og merknader vises det til vedlegg. Side 4 av 20

5 Fagetatens kommentarer Fagetaten har ingen merknader til planprosessen så langt og vurderer det mottatte planmaterialet til å ha tilfredsstillende kvalitet for utleggelse til offentlig ettersyn. Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålet (råstoffutvinning) og hovedgrepet i planforslaget. Nedenfor følger fagetatens kommentarer til utvalgte tema som etaten mener krever ytterligere avklaring. Øvrige aktuelle tema anser fagetaten som tilfredsstillende løst og belyst. For opplysninger om disse tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg D). Hovedformål Foreslåtte formål råstoffutvinning er i tråd med de overordnede planene hva gjelder reguleringsformål på grunnen: Kommuneplanens arealdel 2010 og kommunedelplan for Ytre Arna I gjeldende reguleringsplan for steinknuseverket, Åsane/Arna, gnr. 104 Blindheim, gnr. 106 Gaupås, steinbrudd-skytebane, planid er området hvor dagbruddet ligger regulert til steinbrudd med isolasjonsbelte. Omrisset til kraterbunn er vist i gjeldende plankart, og kraterbunn er satt til kote +140 (dvs. nedre grense). Administrasjonsbygget er regulert til nåværende anleggsområde i gjeldende plan. Gjennom planforslaget legges det ikke opp til en utvidelse av dagens dagbrudd i utstrekning. Det legges opp til en ytterligere nedsenkning av kraterbunnen til dagbruddet til kote+95 og utvidelser under grunnen i form av underjordiske haller og tunneler. Arealet hvor tunneler og de underjordiske hallene skal ligge foreslås regulert til råstoffutvinning under grunnen (på vertikalnivå 1). På grunnen (vertikalnivå 2), over dette arealet, videreføres landbruk-, natur-, og friluftsformålet (LNF) fra de overordnede planene - arealet foreslås regulert til naturformål. Området for administrasjonsbygg er foreslått regulert til næringsbebyggelse (BN2). Areal hvor ny kai foreslås etablert er avsatt til LNF og vist med hensynssone landskap. Anlegget tar også imot rene steinmasser fra andre prosjekt i Bergensområdet, til mellomlagring, før de fraktes videre til deponering. Gjennom bestemmelsene åpnes det i tillegg opp for å benytte området til bearbeiding av asfaltflak (granulering), samt mellomlagring av asfaltflak / granulert asfalt (returasfalt) (jf. pkt ). Dette er noe som pågår innenfor steinknuseverket i dag. Knust asfalt blir i dag skipet ut til asfaltverk fra Kolakaien. I steinknuseverket produseres ikke asfalt i kaldblandeverk eller på noen annen måte. De tar imot asfaltflak til oppmaling (granulering) før råstoffet (asfaltgranulat) selges til ulike asfaltblandeverk på Vestlandet. I tillegg benyttes også produktet i mange veianlegg som forkilingslag før nyasfaltering. Det er direktiver fra EU og norsk lovverk som er eller kan gjøres gjeldende vedrørende håndtering (lagring, bearbeiding og gjenbruk) av returasfalt. Dette er blant annet avfallsforskriften, deponiforskriften og forurensningsloven. Fagetaten har ingen kommentarer til at mellomlagring fra andre uttaksprosjekt og asfaltgranulering videreføres på området. Hovedfokuset i planforslaget er utvidelse for masseuttak, og ikke mottak av ulike masser. All aktivitet er derimot inkludert i tallene til trafikk og årlig uttak/produksjon. Side 5 av 20

6 Forslag til tiltak Utvidelse Ressursforekomsten i berggrunnen i planområdet i Ytre Arna er beskrevet av NGU som nasjonalt viktig, hovedsakelig som veg- og grøftemasse til stat, kommune og private entreprenører. Foreslåtte utvidelser i planområdet gir et 60 års perspektiv for anlegget. Det gir rom for en årlig uttaksmasse inntil t/år, derav ca tonn som fraktes ut på båt (se figur på s. 3). Fagetaten er positiv til at det legges opp til uttak under grunnen, fremfor en større utvidelse i bredden på dagbruddet. Det vil derimot være viktig å sikre en god håndtering av finstoff fra uttaket, og sørge for tiltak for å minimere påvirkningen på avrenningen til Gaupåsvassdraget. Det er laget en skjematisk skisse som viser etablering av fjellhaller og tunneler under grunnen. Det er åpnet for en uttaksdybde ned til 50 meter under havnivå. Forslagsstiller har redegjort for at fjellanleggets fremtidige hovednivå vil ligge på kote +10 moh. og at det fra dette nivået vil det bli laget tunneler ned til ny kai samt ned til dypere fjellanlegg. Uttaksdybden på -50 er ifølge forslagsstiller valgt kun for å sikre fremtidige reserver innenfor planområdet sett i forhold til økende kostnader med økning av uttaksdybde. Hallene vil få en høyde på 25 meter, en bredde på 25 meter, og minste avstand mellom hallene vil være 25 meter. Det er tenkt etablert en tilkomst fra dagbruddet til fjellhallene. Påslaget til tunnelen og tilkomsten vil ikke endres i større grad etter hvert som dybden på dagbruddet øker. Foreslåtte utvidelser medfører inngrep under grunnen på andre eiendommer. Fagetaten er informert om at det pågår en dialog om nødvendige privatrettslige avtaler med grunneiere som sikrer foreslåtte utvidelser under grunnen. Det forutsettes at de privatrettslige avtalene er inngått for å gjennomføre tiltakene (utvidelsene) som foreslås i reguleringsplanen. Hvis man ikke kommer til enighet kan det medføre endringer i planforslaget som medfører en ny høring. Ny utskipingskai I forbindelse med dagens drift blir utskipingskaien Kolakaien i Ytre Arna benyttet. Denne er vurdert til å være lite hensiktsmessig av forslagsstiller, blant annet grunne dårlig tilkomst, tett bebyggelse rundt og ulemper knyttet til støy og støv. Gjennom planforslaget legger forslagsstiller opp til en re-lokalisering av utskipingskaien til et LNF-område mellom Breistein og Ytre Arna. Tilkomst til ny kai vil skje gjennom etablering av tunnel under grunnen, for massetransport mellom fjellanlegget og utskipingskaien. Se figurene under og skisse for alternativ 1 på side 4 i dette notatet. Side 6 av 20

7 Utsnitt fra illustrasjonsplan som viser ny utskipingskai (grå flate) og tunnelene (grønne piler). Ny kai foreslås med en bredde på henholdsvis 35 meter på det bredeste og en lengde (dybde) på maks 31 meter. Det legges til rette for at båter med en lengde på 90 meter kan legge til kai. Høyde overkant kai er satt til ca. 4 moh. med hensyn til havnivåstigning (jf. s. 50 i planbeskrivelsen). Forslagsstiller har valgt en relativt liten kaikonstruksjon, og det legges til rette for lossing og lessing av båter via transportbånd fra underjordisk fjellanlegg. Det legges ikke opp til lagring på kai, eller annen virksomhet enn massehåndtering (via transportbånd) i forbindelse med lessing / lossing av båter (jf. punkt i bestemmelsene). I uttalelser innkommet i forbindelse med varsel om oppstart ble det skjerpede strandsonevernet, i tillegg til omdisponering av et område avsatt til landbruk-, natur-, og friluftsområde (LNF) i overordnet plan særlig pekt på. Etablering av kai i dette området ble vurdert til å stride mot forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen, da eksisterende landskapskvaliteter sannsynligvis vil bli forringet. Det ble videre pekt på at gjennomføring av Side 7 av 20

8 tiltak som strider mot byggeforbudet i LNF-områder og i funksjonell strandsone må tydelig kunne begrunnes med en overvekt av samfunnsmessige fordeler. Foreslåtte kaiområde ligger innenfor funksjonell strandsone og hensynssone landskap i kommuneplanens arealdel (KPA 2010). Gjennom KPA 2010 åpnes det for nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag innenfor 100-metersbeltet (den funksjonelle strandsonen) langs sjøen med sikte på landbruk, fiske, fangst og ferdsel til sjøs. Det forutsettes blant annet at det skal tas særlige hensyn til allmenne interesser. Områder innenfor den funksjonelle strandsonen står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Områder vist med hensynssone landskap er vurdert til å være et inngrepsfritt område. Det er områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep (INON). Områdene er vist med en buffersone på 1 km. Det er et mål å bevare disse områdene fri for tyngre tekniske inngrep for fremtiden. Ny kai er foreslått lokalisert til et område ved Breisteinskjæret der det allerede finnes bebyggelse/mindre kaianlegg i dag (se figur under (hentet fra forslagsstillers planbeskrivelse)). Forslagsstiller fremhever de viktige samfunnsmessige fordelene for lokalsamfunnet Ytre Arna i form av bedre nærmiljøkvaliteter som følge av mindre trafikkbelastning igjennom sentrum (utfasing av Kolakai). I konsekvensutredningen er tiltakene langs fjorden (ny kai og GS-veg) vurdert samlet sett å ha liten negativ konsekvens for landskapsbilde jamfør temautredning landskapsbilde. Videre peker forslagsstiller på at ny kai er lokalisert til område ved Breisteinskjæret der det allerede finnes bebyggelse / mindre kaianlegg i dag. For å unngå lysforurensing fra kai har forslagsstiller lagt inn føringer på at det skal utarbeides belysningsplan for ny kai i forbindelse med rammesøknad. Planen skal vise hvordan anlegget lyssettes i normalsituasjon og når det pågår arbeid (Lossing / lasting). Side 8 av 20

9 Gjennom konsekvensutredningen er tiltakets virkninger for næringsinteresser i sjø både i forbindelse med etableringsfase og driftsfase blitt vurdert. Det blir pekt på at virkninger for næringsinteresser er sammenfallende (minus oppdrettsanlegg) med virkninger på naturtyper i saltvann (omtalt i rapport Konsekvensutredninger for naturmangfold). Ulik båttrafikk i Sørfjorden, fiskeoppdrett «Litletveitholane» på andre siden av fjorden, fiskebestand torsk (gyteområde), rekefelt og fiskeplasser med passive redskaper for lange er pekt ut som de viktigste næringsinteressene i sjø i dette området (jf. planbeskrivelsen). En flytting av utskipingskai fra Kolakaien vurderes som positivt for gyteområde for torsk og rekefelt da det vil medføre redusert skipstrafikk sør for planområdet. Skipsanløp til planområdet vil ikke påvirke oppdrettsanlegget (ca. 1,42 km unna) og ikke farleden (minimum 543 meter unna) pga. avstand og store manøvreringsareal. Det er lagt inn føringer for når tiltak i sjø ikke kan gjennomføres. Det skal gjennomføres utenfor torskens gyteperiode (pkt i bestemmelsene). Fiskeplasser med passive redskaper for lange vil påvirkes negativt av kaietablering ved sprenging, det blir derimot videre pekt på at lange-forekomsten ikke er registrert med viktig verdi (naturtype). Det er ikke foreslått tiltak for å redusere den negative påvirkningen på fiskeplass med passive redskaper i bestemmelsene. Fagetaten ser de ulempene som forslagsstiller påpeker med Kolakaien, og vurderer det som positivt at denne typen drift opphører som følge av etablering av ny kai. Ny kai er foreslått innenfor LNF-område, på et areal hvor det er etablert bebyggelse. Fagetaten ser derimot også at påvirkningen på det inngrepsfrie området på land er av en annen karakter enn det som er etablert per i dag. Samtidig vil skipstrafikken medføre økt aktivitet i området i forhold til dagens situasjon. Det er positivt at kaien er redusert, og at det er knyttet bestemmelser til reetablering av terreng, og at eventuelle avdekningsmasser skal mellomlagres på stedet og benyttes som topplag innenfor områder som skal revegeteres (pkt ). Det anbefales tatt inn et punkt under «Utfyllende dokumentasjon» i bestemmelsene hvor det stilles krav til utarbeiding av en landskapsplan med beskrivelse av tiltak for kaiområdet. Landskapsplanen må også omfatte omkringliggende areal hvor det vil skje inngrep. Fagetaten har ellers ingen spesielle kommentarer til foreslåtte plassering for ny kai og imøteser rette myndigheters tilbakemeldinger gjennom offentlig ettersyn. Det vises blant annet til utredningene «Landskapsbilde», «Naturmangfold», «Næringsinteresser i sjø», «Marinarkeologiske undersøkelser» som er noen av temaene som er vurdert i forhold til ny kai gjennom konsekvensutredningen. Gang- og sykkelvei mellom Breistein og Ytre Arna. Etter innspill fra Bergen kommune har forslagsstiller regulert inn en gang- og sykkelvegforbindelse mellom Breistein og Ytre Arna. Bakgrunnen for dette er å styrke forbindelsen mellom områdene. Gang- og sykkelvegen vil ligge innenfor LNF-område og funksjonell strandsone. En etablering av gs-veg innenfor området vurderes som et positivt tiltak som kan bidra til en raskere tilkomst for folk mellom de ulike bydelene med sykkel fremfor bil. Forslagsstiller har regulert gs-vegen i tråd med innspill fra Bergen kommune og Statens vegvesen. GS-vegen reguleres med en 3,5 meters bredde inkludert skuldre. Maksimalt stigningsforhold på ny veg er 1:12. GS-vegen følger i hovedsak dagens tursti. Stigning på eksisterende veg ved Breistein opprettholdes. Minimumsbredden på Breisteinsvegen er 3 meter + skulder, og der vegen er bredere i dag er dagens bredde opprettholdt. Utvidelse av Breisteinsvegen er i hovedsak lagt mot fjorden. Eksisterende veg reguleres til offentlig gang- Side 9 av 20

10 og sykkelveg, med mulighet for å kjøre til boligeiendommene. Det er ikke stilt rekkefølgekrav til forslagsstiller (NCC Roads AS) for opparbeidelse av gang- og sykkelvegen. I bestemmelsene er det gitt følgende føringer før en kan anlegge gang- og sykkelvegen: 12.3 Bestemmelsesområde # 4 til 8, vilkår for bruk av arealer eller bygninger I bestemmelsesområde # 4 til 8 tillates eventuelle rassikringstiltak i forbindelse med bygging av GS- veg. Fagetaten savner ytterligere føringer i bestemmelsene under punktet «Utfyllende dokumentasjon». Dette gjelder blant annet en utarbeidelse av en skredfarevurdering med sikringstiltak og vann- og avløpsrammeplan for GS-vegen. Administrasjonsområdet, felt BN2 Arealet avsatt til næringsbebyggelse (BN2) ligger ved E16 og er inngangspartiet til steinknuseverket. Per i dag er det et kontor- og administrasjonsbygg, parkering og en vaktbod som er tilknyttet vekten (ut- og inntransport av masser) på området. Dagens kontor- og administrasjonsbygg er på én etasje, med en grunnflate på ca. 130 m². Vaktboden har en grunnflate på ca. 25 m². Administrasjonsområdet BN2 (blomwebviewer.com 2016). For hele felt BN2 er det oppgitt en utnyttelsesgrad på 15 % -BRA og en maks byggehøyde på k+86. Terrenghøyden ved eksisterende administrasjonsbygg er ca. kote +77,0 moh. Det vil si at det åpnes for et nytt kontor- og administrasjonsbygg på inntil 3 etasjer. Byggegrensen er satt til 11,6 meter fra E16, det vil si en videreføring av dagens kontor- og administrasjonsbygg sin avstand. Utbyggingspotensialet inkludert overflateparkering er oppgitt til ca. 948 m² BRA, beregnet ut fra en arealstørrelse på BN2 på 6320 m². Det foreligger ikke planer om et nytt bygg per dags dato (jf. planbeskrivelse side 70). Utsnitt fra illustrasjonsplan av felt BN2 og nytt administrasjonsbygg. Side 10 av 20

11 Parkeringskravet for nytt administrasjonsbygget på 450 m² BRA vil være 7 p-plasser, ut fra kategorien «kontor» i KPA 2010 sin parkeringstabell. Dette tallet inkluderer behovet for gjesteparkering. Utvidelsen av steinknuseverket vil samtidig kunne øke antall ansatte fra 20 til 25. Arbeidsplassene vil være fordelt mellom administrasjonsbygg, fjellhaller og bruddområde. Samlet sett for hele anlegget er det behov for flere parkeringsplasser enn de som utløses med et administrasjonsbygg. Det er i dag 15 parkeringsplasser ved dagens administrasjonsbygg. Ansatte i fjellhaller/brudd vil kunne parkere inne i haller/brudd (ca. 10 stk. p-plasser). Parkeringsplass ved administrasjonsbygget, samt parkering i haller og brudd vil betjene hele anlegget. I forslag til bestemmelser er det åpnet for maks 15 p-plasser innenfor felt BN2 (pkt ). Fagetaten har ingen kommentarer til forslag til nytt administrasjonsbygg og parkeringsløsning for anlegget. Anleggsperiodens virkning på landskapsbilde, nærmiljø og friluftsområde Planområdet berører Liafjellet som er et mye brukt turområde. Turområdet har oppmerket stisystem som forbinder boligområdet vest i Ytre Arna med naturområdene omkring Liatjørna og «eggen» nordover til utsiktspunktet Erviknipa. I en barnetråkkregistrering gjort av Bergen kommune i 2010 peker Liafjellet og Liatjørna seg ut som områder barn og unge liker å oppholde seg i. Liatjørna er registrert som område for bading om sommeren og skøyting om vinteren. I nordøst berører planområdet stien mellom Sørfjordvegen i Ytre Arna og Breisteinsvegen. Forslag til ny gang- og sykkelvegen mellom Ytre Arna og Breistein følger i hovedsak dagens tursti her. Side 11 av 20

12 Natur- og friluftsrapportene (vedlegg J, K og L) som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen av planforslaget viser at det er primært i anleggsperioden at foreslåtte tiltak vil medføre negative virkninger for bruken og opplevelsen av planområdet og av steinknuseverkets omkringliggende områder. I anleggsfasen vil hogstflater, terrenginngrep, midlertidig lagrede masser og anleggsarbeid dominere landskapsbildet (nærvirkningen). Det gjelder spesielt i området der det skal etableres ny kai siden anleggsarbeidets fotavtrykk er størst her. For turgåere mellom Ytre Arna og Breistein langs Sørfjorden vil anleggsarbeidet med ny utskipingskai kunne virke skjemmende visuelt og i forhold til støy. Grunnet tett vegetasjon anslår rapporten at anleggsarbeidet ikke vil merkes visuelt for turgåere på åssiden ovenfor ny kai/ gang- og sykkelveg. Anleggsstøy vil dog kunne oppleves som sjenerende også her. Det er stilt rekkefølgekrav til at kaiområdet skal være ferdigstilt innen tre år etter at reguleringsplanen er vedtatt for å begrense anleggsperioden i tid og som et avbøtende tiltak for nærmiljøet og for landskapsopplevelsen. Når ny kai og gang- og sykkelveg er ferdigstilt vil det i størst grad påvirke nærvirkningen på landskapsbildet i tidlig fase før terrenget er revegetert. Anleggstrafikk knyttet til opparbeiding av ny gang- og sykkelveg vil måtte komme via lokalvegsystemet i Ytre Arna eller Breisteinsvegen. Anleggstrafikken vil kunne påvirke landskapsopplevelsen for dem som ferdes langs det lokale vegnettet. Eksisterende sti mellom Ytre Arna og Breisteinsvegen vil ikke kunne benyttes som tursti mens ny GS-veg anlegges. Forslagsstiller oppgir at det vil være mulig for turgåere å benytte en sti ovenfor, fra vinterakivitetsområdet i Breisteinslia til Bresteinsvegen, mens anleggsarbeidet pågår. Når det gjelder etablering av ny kai vil dette i liten grad medføre konflikt på lokalvegene fordi trafikken i all hovedsak vil skje via ny tunnelforbindelse til steinknuseverket. Når anleggsperioden er over og ny kai og gang- og sykkelveg er etablert vil det først og fremst ha positive virkninger på nærmiljøet i følge fagrapportene. Foreslått gang- og sykkelveg vil gjøre forbindelsen mellom Ytre Arna og Breivik bedre og mer tilgjengelig. Det vil bli etablert sikringsgjerde rundt dagbruddet slik at turstiene som grenser til anlegget vil bli sikrere å fredes på og det vil bli reduksjon i støynivå fra dagbruddet som resultat av ytterligere senkning av driftsflaten i terrenget. Det henvises til rapportene som omhandler landskapsbilde (vedlegg K) og friluftsliv og nærmiljø (vedlegg L) utarbeidet av Asplan Viak for ytterligere informasjon om disse forholdene. Fagetatens totale vurdering er at tiltakets påvirkning på landskapsbildet, nærmiljø og friluftsområde er akseptable. Inngrepene knyttet til steinknuseverkets drift skjer hovedsakelig innenfor eksisterende dagbrudd og under grunnen. Det største inngrepet er knyttet til etablering av ny kai som er foreslått i LNF-områder og innenfor funksjonell strandsone. Dette er problematisert ytterligere i eget kapittel om kaien. Når det gjelder anleggelse av ny gangog sykkelveg er dette tatt med i planforslaget etter kommunens ønske. En omgjørelse fra sti til sykkelvennlige flater vil endre bruken og opplevelsen av turvegen, men vil samtidig sikre en bedre og mer tilgjengelig forbindelse mellom Breistein og Ytre Arna. Trafikkforhold Arna steinknuseverk har adkomst fra FV238 Gaupåsvegen med avkjørsel fra E16. Primært foregår transport av stein fra og til knuseverket via E16, mens en mindre andel av trafikken går til/fra Kolakaien i Ytre Arna som har adkomst via Gaupåsvegen. Ved dagens situasjon er det årlige masseuttaket fra Arna steinknuseverk beregnet til å være på inntil tonn. Trafikkrapporten som følger planforslaget (vedlegg P) beregner at dette gir en trafikkmengde på ca. 100 lastebiler inn og 100 lastebiler ut pr. dag (totalt 200). Volumene som fraktes til/fra Kolakaien er på rundt tonn og tilsvarer 8 % av det årlige massetransportvolumet. Når Side 12 av 20

13 båter ligger til kai genereres mye trafikk over en kortere periode. Ved båtanløp er det inntil 25 lastebilturer til og fra Kolakaien pr. time over en femtimersperiode. Det er i snitt 30 båtanløp i løpet av et år hvor det genereres tilsvarende trafikk som beskrevet til og fra Kolakaien. Steinknuseverkets tilknytning til og bruk av Kolakaien er vurdert til å være ugunstig blant annet grunne dårlig tilkomst, boligbebyggelse tett på kaien og ulemper knyttet til støy og støv. Kjøremønster ved avkjørselen til Arna Steinknuseverk. Kilde: Asplan Viak AS. Planforslaget tilrettelegger for etablering av ny kai som er tilknyttet steinknuseverket drift direkte med tunnel. Ved etablering av ny kai vil tungtrafikken til og fra Kolakaien i Ytre Arna opphøre. Ved etablering av ny kai legges det opp til at en større del av transportbehovet skal dekkes med båt. Ved realisering av planforslaget oppgir forslagsstiller at en ser for seg å ta i mot ca. 75 skip pr. år mot 30 skip pr. år ved dagens situasjon. Full utbygging av planforslaget medfører en økning i antall tonn stein som transporteres til og fra steinknuseverket via veg med tonn (fra til ). I trafikkrapporten er det beregnet at dette vil gi et økt antall tunge kjøretøy pr. dag på 60 biler, hvilket vil si en total transportmengde inn og ut av steinknuseverket på 260 lastebiler pr. dag når anlegget er fullt utbygget. Dersom en også inkluderer den daglige personbiltransporten til og fra steinknuseverket vil trafikkvolumene på veg øke med ca. 80 bilturer daglig sett i forhold til dagens situasjon. Det er vanskelig å gjøre nøyaktige beregninger av fremtidig trafikk til og fra steinknuseverket da driften er oppdragsbasert. Mengde trafikk og fordelingen av transport på vei og på sjø vil derfor avhenge av hvor de ulike oppdragene er lokalisert og størrelsen på de respektive prosjektene. Det henvises til trafikkrapportens kapittel 3 for forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av transportbehov. Krysset mellom E16 og Gaupåsvegen (se figur over) er utflytende og vanskelig å lese. Trafikkrapporten omtaler flere forslag til tiltak for utbedring av forholdene ved krysset fra E16 og ved avkjørselen til steinknuseverket. Fagetaten har mottatt en forhåndsuttalelse fra Trafikketaten og Statens vegvesen hvor det stilles krav til at forslagsstiller følger opp og gjennomfører de foreslåtte tiltakene. Forslagsstiller har tatt dette til følge, og det er tiltakene er tatt inn i bestemmelsene som krav til tiltak utenfor planområdet. Krysset mellom E16 og Gaupåsvegen er ikke lysregulert, og av- og påkjøring kan derfor være utfordrende når det er stor trafikk på europavegen. Det er fartsgrense på 70 km/t forbi avkjørselen. Det er ikke vurdert større utbedringer av krysset i vedlagte trafikkrapport. Det må avklares med Statens Vegvesen om det er behov for ytterligere tiltak i avkjørsel til E16 for å forbedre trafikkavviklingen her. Side 13 av 20

14 Støy I arbeidet med konsekvensutredningen er det utarbeidet en rapport om støy og støv (vedlegg M). Støy er i rapporten beregnet ut fra Nordisk beregningsmetode som har en usikkerhet på rundt +/- 2-3 db. Den daglige driften i anlegget skaper støy. Dette gjelder både aktiviteten innenfor dagbruddet og transporten av masser. Flere av støykildene er mobile og følgelig forflytter de seg i det aktuelle området der det er utført beregninger. Det henvises til støyrapportens kapittel 4 for informasjon om hva som er lagt til grunn for beregningene. Avstanden mellom støyende aktiviteter i dagbruddet og nærmeste støyfølsom bebyggelse er over 500 meter. I støyrapporten står det at eksisterende støyfølsom bebyggelse rundt dagbruddet ligger utenfor beregnede støysoner med god margin. Med foreslåtte utvidelse av anlegget vil dette medføre en forlenget levetid for støy. Gitt samme produksjonsvolum som i dag vil en forlenget levetid ikke medføre økt støy, men støy over flere år. Med en ytterligere senkning av bunnen til dagbruddet sammenlignet med dagens situasjon vil omkringliggende terreng gi en ytterligere skjermvirkning og medføre reduksjon i avgitt støynivå fra prosessene her. Støy fra trafikken på E16 utgjør en betydelig støykilde i området. Forslagsstiller vurderer trafikken som genereres til/fra Arna steinknuseverk isolert sett til å utgjøre et begrenset støybidrag til omgivelsene. I tillegg forventes det ca. tilsvarende trafikkvolum til/fra Arna steinknuseverk som i dag i en fremtidig situasjon. Det er derfor ikke foreslått avbøtende tiltak for å redusere støy som genereres av trafikk på adkomstvegen. Med dagens bruk av Kolakaien som utskipingskai er det i støyrapporten beregnet at bebyggelsen nærmest Kolakaien ligger innenfor gul støysone ved lasting. På en dag med lasting foregår dette over en periode på ca. 4 timer der ca. 15 lastebiler per time tipper masser i tippsjakten. Det er ca. 4 båtanløp per uke i sesongen mars oktober. Ved en re-lokalisering av dagens utskipingskai vil nabobebyggelsen langs Fv. 238 og Kolakaien ikke lenger være utsatt for eventuell støvflukt tilknyttet lastebiltrafikken og lastingen. Bebyggelsen vil i tillegg ikke lenger bli utsatt for støy tilknyttet lastingen på Kolakaien. Støy beregnet i tilknytning til ny utskipingskai viser at nærliggende bebyggelse ikke vil bli berørt. Det er i tillegg tatt inn et punkt i bestemmelsene som åpner for ny vurdering og tiltak om støy og/eller støv oppleves som belastende for eier av fritidseiendommen som grenser til området for ny utskipingskai. Finstoff Ved sprengning av fjell og knusing av steinmasser vil det bli dannet store mengder 0- fraksjoner og finsand (finstoff). I rapport om forurensning og avrenning, og i forslagsstillers planbeskrivelse er dette temaet nærmere vurdert og omtalt. Produksjon og mengde finstoff er særlig viktig med tanke på avrenning ut i resipient (sjø/vann). Forslagsstiller planlegger å utnytte finstoffet som produseres i ulike typer produkter og tiltak, jf. planbeskrivelsen s. 65. Fagetaten avventer tilbakemelding fra rette uttalemyndighet på foreslåtte tiltak, og om vurderingene som er gjort er tilstrekkelige. Side 14 av 20

15 Vassdrag Planområdet ligger innenfor nedbørsfeltet til Gaupåsvassdraget. Den økologiske statusen iht. EUs vanndirektiv er rundt planområdet vurdert til å være moderat. Denne informasjonen er hentet fra faktaark om Gaupåsvassdraget fra Det er viktig å sikre at anlegget ikke forurenser vassdragene slik at kravet etter vannforskriften om god kjemisk og økologisk tilstand kan tilfredsstilles. Under arbeidet med rapporten om foruresning og avrenning ble det foretatt flere prøvetakinger. I forbindelse med prøvetakinger ved prøvested PR3 viste analyseresultatene flere oljeforbindelser (alifater) og tjærestoffer (PAH) i den verste tilstandsklassen. Det ble umiddelbart etter dette etablert grøfter langs veiene i den nordlige ende av steinbruddet og sedimentasjonsbassenger for å få ned disse verdiene og for å forbedre kvaliteten på overvannet. I de 3 siste prøvetakingsrundene på PR3 ble det ikke påvist innhold av oljeforbindelser eller tjærestoffer, med unntak av en enkeltmåling av pyren i tilstandsklasse 5 i 3.prøvetakingsrunde. Sammenlignet med Drikkevannsforskriften er imidlertid verdiene relativ lave, omtrent innenfor grenseverdi for tiltak for drikkevann, for de analyserte parametere, med unntak av nikkel som ligger noe over i alle prøvetakingsrundene. Det vises til kapittel 8 i rapport om forurensning og avrenning hvor sikringstiltak av overflatevannkilder og resipienter omtales. Fagetaten gjentar ikke disse tiltakene i detalj i vårt fagnotat. Rapporten er omtalt i bestemmelsene under «Utfyllende planer og dokumentasjon», hvor det står at den skal legges til grunn ved videre prosjektering og drift (pkt. 2.5). Det er også lagt inn føringer for tiltaksplan for forurensning «Dersom det gjennomføres tiltak i områder med forurensning skal det utarbeides miljøkartlegging og tiltaksplan i hht. gjeldende krav» (pkt. 2.2), og det skal «etableres sedimenteringsbasseng parallelt med utbyggingen av tilførselstunneler for å sikre at avrenning fra uttaksområdet renses før det slippes ut i fjorden» (pkt , se også pkt og pkt ). Det er satt av en sikkerhetssone på minimum 30 meter fra overkant terreng til overkant tunnel/gruve for blant annet å forebygge at Liatjørna dreneres ut. Det er også lagt inn et punkt om spesiell aktsomhet mht. fare for drenering av tjørn. Dersom det ved utsprengning viser seg at fjellet er for porøst og tjørnet påvirkes må situasjonen avklares med NVE (jf. pkt ). Forslagsstiller planlegger å benytte overskuddsvann fra Liatjørna til støvdemping. Det er ikke lagt opp til en senkning av vannstanden, og i tørre perioder vil det bli kjøpt vann fra Bergen kommune. Fagetaten stiller spørsmål ved om det i bestemmelsene skal tas inn et punkt som omhandler at «det ikke er tillatt med fri tapping og svært variabel vannstand på Liatjørna. Ev. senkning av vannstand skal avklares med NVE.». I rapporten om grunnvann og drikkevannskilder (vedlegg O) vurderes planforslagets virkning på private grunnvannsbrønner, samt vurdering av dreneringsforhold for Liatjørna. Se rapport for detaljer om tema. Det bemerkes i rapporten at det kan være fare for at utvidelsen av fjellanlegget kan føre til at overflateavrenningen/nedbørfeltet i dagens brudd endres, ved at avrenningen vil gå via nytt fjellanlegg og ut i fjorden i nord. I rapporten vurderes det foreløpig at utvidelsen av pukkverket ikke vil ha så store virkninger på vassdraget i planområdet at det er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven. Det er foretatt en vurdering av hvilke brønner som kan bli berørt av planlagte utvidelse. Grunnvannsbrønnene ved Hetlebakkstemma, og de nord for planlagt ny kai, i Matvika, er vurdert til å ligge så langt unna sprengningsområdene at de ikke vil bli påvirket av drift av utsprengningene, og drift av steinknuseverket. Side 15 av 20

16 For brønn ved skytebanen i Høljamyra er det en viss fare for at denne etter hvert kan bli påvirket både mhp. vannkapasitet og vannkvalitet. Samtidig kan to brønner ved sjøen, på Liaskjæret, bli påvirket av det nye fjellanleggets utløpstunnel ved den nye utskipingskaien. Den ene brønnen eies av forslagsstiller (NCC) og er ikke lenger i bruk. Se rapport for ytterligere informasjon. Det bemerkes videre i rapporten at den relative beliggenheten og eventuelle tiltak mot forringelse av brønnene må vurderes nærmere i prosjekterings- og konsesjonssøknadsfasen. Det blir antatt at det er mest hensiktsmessig å erstatte den ene brønnen som er i bruk i Matvika, med ny brønn, eller andre løsninger for vannforsyning. Det er ikke kjent at brønnene i området i dag påvirkes av sprengningene eller uttak fra dagbrudd eller fjellhaller. Måling av vannivå og vannkvalitet i brønnene kan være aktuelt for å dokumentere status og eventuelle endringer (s. 17 i vedlegg O). Fagetaten anbefaler at dette tas inn i bestemmelsene til planforslaget. Det er lagt inn ulike føringer i forslag til bestemmelser for overvannshåndtering og rensing av avrenning fra uttaksområde (jf. blant annet punktene 3.1.2, og 3.1.4). Samtidig er det lagt innføringer på at vannkvaliteten på utløpsbekken skal overvåkes med årlige vannprøver som følges opp gjennom driftsplanen, for å sikre god vannkvalitet i utslippsvannet til nedstrøms bekk (pkt ). Fagetaten ønsker en tilbakemelding fra NVE på de forhold som omhandler planforslagets påvirkning på vassdrag og grunnvann. Etaten ber NVE vurdere om forholdene er tilstrekkelig belyst, og om foreslåtte tiltak er konsesjonspliktig i forhold til vannressursloven. Naturmangfold Rådgivende Biologer AS har utarbeidet en hovedrapport for naturmangfold datert 4. september 2015 (vedlegg J). Rapporten ble komplementert med et notat datert 7. mars 2016 der området avsatt til gang- og sykkelveg også er utredet nærmere (vedlegg X). Utredningene har vurdert det nye tiltaket i forhold til belastningene på økosystemene og naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet. Rapporten tar utgangspunkt i at planforslaget tilrettelegger for utfylling/deponering av overskuddsmasser i sjø i forbindelse med etablering av ny kai, og det vises til at utfyllingsområdet vil bli fullstendig endret da området i dag består av et naturlig habitat. Utfylling vil også påvirke strømforholdene lokalt i tiltaksområdet. Rapporten konkluderer med at naturtyper i saltvann vil bli mest berørt av foreslått tiltak. Plankonsulent kommenterer derimot i planbeskrivelsen at planforslaget ikke tilrettelegger for utfylling i sjø, men at kaien vil bli etablert med festepunkt på land og punktfundament (pæler) i sjø. Videre beskrives det at da rapporten ble skrevet var metode for etablering av ny kai ikke fastlagt. Biologene la Side 16 av 20

17 derfor til grunn at ny kai skulle etableres på utfylte masser fordi denne løsningen gir størst konsekvenser for naturmangfold. Til 2. gangs behandling må rapporten oppdateres i tråd med de faktiske forhold i planforslaget. Det bør videre tas inn en reguleringsbestemmelse som sikrer at kaien faktisk etableres på pæler og ikke på en fylling. Det er registrert gyteområde for torsk i influensområdet. Feltet strekker seg over store deler av Sørfjorden og er vurdert som regionalt viktig av Havforskningsinstituttet. Bestanden av kysttorsk på Vestlandet har de siste årene vært sterkt redusert, og forvaltningen har satt i verk tiltak for å bevare kysttorsken. Dette medfører at Fiskeridirektoratets regionkontor har en «føre var» holdning i forhold til tiltak som kan representere en trussel mot fiskens gytesuksess. I rapporten anbefales det at tiltak i sjø bør utføres utenom torskens gyteperiode (februar-april). Forslagsstiller har fulgt opp dette i forslag til reguleringsbestemmelser (pkt 3.1.5). For viltområder og artsforekomster er planforslaget vurdert til å ha liten negativ virkning. Ny gang- og sykkelsti vil krysse en tidligere registrert trekkvei for hjort og det er registrert en sandsvalekoloni i det eksisterende dagbruddet i Liafjellet. Hverken hjortetrekkveien eller sandsvalekolonien vil bli særlig berørt av fremtidig virksomhet sammenlignet med dagens drift. Når det gjelder artsforekomster så er faunaen og floraen i planområdet dominert av vanlige arter. Fremmedartene bulkemispel, platanlønn og parkslirekne er dog registrert langs planlagt gang- og sykkelveg. Ved flytting av masser anbefales det iverksatt særskilte tiltak for å hindre spredning av disse fremmedartene. Det er tatt med en reguleringsbestemmelse som sier at det ved flytting av masser innenfor områder avsatt til bebyggelse- og anlegg, områder avsatt til samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur, samt bestemmelsesområder skal iverksettes tiltak for å hindre spredning av fremmede arter. Det er gjort sedimentundersøkelser på to ulike stasjoner innenfor arealet satt av til ny kai. Det ble funnet konsentrasjon av tungmetallene PCB og TBT på en av stasjonene som overskrider de fastlagte grenseverdiene for ubetydelig risiko. I rapporten er det anbefalt å kartlegge større deler av tiltaksområdet for å undersøke om det eventuelt kan være større områder med forurenset sediment. Forslagsstiller har ikke fulgt opp dette. Det begrunnes med at ettersom kaien skal etableres på søyler og ikke på fylling vil oppvirvling av sedimenter være mindre relevant. Kulturminner/krigsminner Det er registrert flere krigsminner innenfor planområdet, og like utenfor. Det er spor etter bl.a. to skyttergraver, to utsprengte nedsenkninger med noe oppmuring og en steinsetting. Fagetaten anbefaler at krigsminnene innenfor planområdet avmerkes med hensynssone i plankart, og de utenfor planområdet markeres med illustrerende linjer (vedlegg R). Planfremstilling Nødvendige opprettinger av planmateriell må påregnes i forbindelse med 2.gangs behandlingen av planforslaget. Fagetaten har ikke hatt en gjennomgang av forslag til bestemmelser før utleggelsen til offentlig ettersyn. Side 17 av 20

18 Konklusjon Fagetaten slutter seg i utgangspunktet til hovedformålet (råstoffutvinning) og hovedgrepet i planforslaget. Vi har foreløpig noen mindre merknader til planforslaget. Hovedsakelig gjelder dette følgende forhold: Avklare behov for ytterligere tiltak i avkjørsel til E16 for å forbedre trafikkavviklingen. I bestemmelsene: o Krav til utarbeiding av en landskapsplan med beskrivelse av tiltak for kaiområdet. Landskapsplanen må også omfatte omkringliggende areal hvor det vil skje inngrep. o Krav til utarbeidelse av skredfarevurdering med sikringstiltak og vann- og avløpsrammeplan for GS-vegen. o Krav til måling av vannivå og vannkvalitet i brønner for å dokumentere status og eventuelle endringer. o Føringer på at kai skal etableres på pæler og ikke på fylling. Oppdatere rapport om biologisk mangfold (vedlegg J) i tråd med de faktiske forhold i planforslaget (metode for etablering av kai). Avmerke krigsminnene innenfor planområdet med hensynssone i plankart, og de utenfor planområdet markeres med illustrerende linjer i plankartet. Dette er foreløpige vurderinger. Fagetaten har i dette notatet påpekt behov for innspill på flere tema i planforslaget som kan medføre ytterligere merknader etter offentlig ettersyn. Fagetatens endelige anbefaling vil fremkomme i etatens fagnotat til 2.gangs behandling. Side 18 av 20

19 Vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 12-11, og i henhold til delegert myndighet, legges følgende forslag til detaljregulering ut til offentlig ettersyn: Arna, Gnr. 307, bnr. 9 m.fl., Arna steinknuseverk, forslag til detaljregulering vist på plankart vertikalnivå 1 og plankart vertikalnivå 2 sist datert Tilhørende bestemmelser datert/revidert ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Ulf Sæterdal seksjonsleder Side 19 av 20

20 Vedlegg: A. Plankart vertikalnivå 1 datert , dok. 83 fil 1 B. Plankart vertikalnivå 2 datert , dok. 83 fil 2 C. Reguleringsbestemmelser, datert , dok. 83 fil 28 D. Forslagsstillers planbeskrivelse utgave 2, datert , dok. 83 fil 4 E. Merknadskommentarer og oppsummering av endringer, datert/revidert , dok. 83 fil 5 F. Merknadskart, datert , dok. 83 fil 6 G. Illustrasjonsplan - tegn LB002, datert , dok. 83 fil 7 H. Snitt A, B og C, datert , dok. 83 fil 8 I. Skisse utskipingskai, datert , dok. 83 fil 9 J. Naturmangfold, datert , dok. 83 fil 10 K. Landskapsbilde, utgave 2, , dok. 83 fil 11 L. Friluftsliv og nærmiljø, utgave 2, , dok. 83 fil 12 M. Forurensning; støy, støv, utgave 2, , dok. 83 fil 13 N. Rapport Forurensning; avrenning utgave 2, , dok. 83 fil 14 O. Grunnvann og drikkevannskilder, utgave 1, , dok. 83 fil 15 P. Trafikk og adkomst, utgave 3, datert , dok. 83 fil 16 Q. Sikkerhet og istandsetting ROS, utgave 1, , dok. 83 fil 17 R. Kulturhistoriske registreringar, rapport , dok. 83 fil 18 S. Marinarkeologiske registreringer, datert , dok. 83 fil 19 T. VA-rammeplan, datert , dok. 83 fil 20 U. Planprogram fastsatt, , dok. 83 fil 21 V. GS- veg, referat datert , dok. 83 fil 22 W. GS- vegtegninger, rev O-02 datert , dok. 83 filer X. Biologisk mangfold langs gang- og sykkelvegen, datert , dok. 83 fil 26 Y. Avtale mellom NCC og eier av gnr170/bnr 36, datert , dok. 83 fil 27 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 20 av 20